HÃ¥ndbok for medisinske kvalitetsregistre - Helse Nord

More documents

Recommendations

Info

5.7 OpplæringDet må også utarbeides opplæringsmateriell ogreferansemateriell. I dette materiellet må detframgå hva som er hensikten med registeret,utvalg, gangen i registrering og gjennomgangav aktuelle analyser.5.8 Koordinering med NasjonaltHelseregisterprosjektHODs rapport «Gode helseregistre – bedrehelse. Strategi for modernisering ogsamordning av sentrale helseregistre ogmedisinske kvalitetsregistre 2010-2020»danner grunnlaget for etablering av Nasjonalthelseregisterprosjekt i 2011. Det legges heropp til et antall fellesregistre etablert med etbasisregister og tilhørende kvalitetsregistre, slikNasjonalt hjerte- og karregister og Kreftregistereter eksempler på. Etablering av nye, nasjonalekvalitetsregistre må sees i sammenheng meddenne strategien.5.9 FinansieringFinansieringsbehovet for medisinske kvalitetsregistrevil selvsagt variere mellom de ulikeregistrene, og også ut fra de ulike fasene iregisterutviklingen. Tabell 1 er en forslagsmessigskisse som gjelder nasjonale registre.Det vil være opp til det enkelte RHF å foreta envurdering av hvert register. Beløpene kanbrukes som veiledende også for registre utennasjonal status, men utvikling og drift må daavklares i det enkelte HF/RHF. Skisseninnebærer en øremerking av 0,5 – 2 mill prregister pr. år.Fase Oppgaver Behov Ca beløp FinansieringOppstartsfase(fase 1)Implementeringsfase(fase 2)Driftsfase(fase 3)Rådgivning ogkartleggingUtføres avnasjonaltervicemiljøog/ ellerRHFetsregionalestøttefunksjonerFaglig ledelse 0.5 - 1.5stilling(faglig leder,prosjektdarbeider)Utvikling av ITløsningogimplementeringFaglig ledelseog driftDriftsavtale (driftog vedlikeholdav databaseogapplikasjoner)Faglig ledelseog driftVarierer- Tilsv. 1-2stillinger(faglig leder,prosjektdarbeider)- Reiser/møter,styringsgruppeetc.- Tilsv. 1-2stillinger(faglig leder,prosjektdarbeider)- Reiser/møter,styringsgruppeetc.InnenforRHFenesfellesramme0,5- 1.5mill pr år1,0 - 1,5mill pr.årMax100 000pr. år1 – 2 millpr. årNasjonaltservicemiljøogRHFetsregionaleenhet forregistreRHF/HFNasjonaltserrvicemiljø(for ikkenasjonaleregistre:HF/RHF)RHF/HFRHF/HFRHF/HFAnalysebistandInnenforRHFenesfellesramme (31mill)NasjonaltserrvicemiljøogRHFetsregionaleenhet forregistreTabell 1 Skisse til finansiering av nasjonale kvalitetsregistre14 Håndbok for medisinske kvalitetsregistre
6. Valg av variablerFaglig design er uløselig knyttet til formåletmed registeret, fordi formålet avgjør hvilkeanalyser man ønsker å utføre. Rask tilbakemeldingtil brukerne med relevante analyser erogså avgjørende for at et register skal fungere.Hvilke variabler trengs for å svare påspørsmålene som stilles?6.1 Antall variablerEn styrke med et register er at man kan seutvikling og trender over tid. Denne mulighetenkan forsvinne hvis variablene endres ofte, datablir dessuten vanskelige å analysere. Ioppstartfasen kan det være hensiktsmessigå ha få, veldefinerte variabler, teste disse ogvenne brukerne til å benytte registeret. Det erenklere å legge til nye variabler enn å startemed for mange og få dårlig dekningsgrad.Ved måling av kvalitet må det være etablertkonsensus om noen få, valide kvalitetsmål. Detfinnes som regel flere sykdoms- ogbehandlingsspesifikke variabler å velge mellom,og disse bør diskuteres bredt – for eksempel ispesialitetsforening eller landsdekkende/regionsdekkende referansegruppe. Nårregisteret skal implementeres må det opplevesforståelig og fornuftig hvorfor man har valgtakkurat disse variablene. For fagfelt som ikkehar godt definerte kvalitetsmål, eller det eruenighet om kvalitetsmål, er det spesielt viktigå diskutere dette grundig. Man må også ha enkritisk vurdering av om registermetodikk er densom er best egnet til å få svar på de spørsmålman har.6.2.1 EksposisjonsvariablerDe variabler man håper vil kunne forklarevariasjonen i endepunktet. I et kvalitetsregisterskal hovedeksposisjonsvariabelen – «inngangsbilletten»– være veldefinert. Det vil være endiagnose med tilhørende behandling, enprosedyre eller et opphold ved en gitt enhet.For eksempel kan diagnosen hjerteinfarktkvalifisere til inklusjon i Norsk hjerteinfarktregister,eller det å gjennomgå ryggoperasjonkvalifisere for inklusjon i Nasjonalt kvalitetsregisterfor ryggkirurgi.6.2.2 EndepunktsvariablerEndepunkt (outcome) på en klinisk behandlingkan måles på flere måter. Relevante endepunktervelges i forhold til den aktuelle kliniskeproblemstilling. I et kvalitetsregister skalendepunktene være veldefinert, komme etterhovedeksposisjonsvariabelen i tid og være så«harde» som mulig. Det er viktig å tenke overhvilket tidspunkt endepunktvariabler skal målespå, og om de også skal kontrolleres senere påtidsaksen (for eksempel i form av ett - ellertoårskontroll). Endepunkt kan også være 30-dagers dødelighet eller, på lengre sikt,dødelighet i forhold til normalbefolkningen.En annen type eksposisjonsvariabler eranerkjente retningslinjer for klinisk praksis somer vist å være knyttet til et positivtbehandlingsresultat. Dette vil være nyttig hvisman ønsker å måle hvorvidt et foretak elleren avdeling leverer behandling etter vedtattekvalitetskrav.6.2 Definisjon av variablerTenk nøye igjennom hva registeret skal undersøkeeller påvise, og om variablene som velgesoverensstemmer med formålet.StrukturProsessResultat?Variablene bør være enkle å fylle ut, ognøyaktige definisjoner av hver variabel måvære tilgjengelig for brukerne. Dette gjelderogså hvis man benytter skalaer (for eksempelgod – bedre – best ), her må hver betegnelsevære klart definert.Fig 1: «Hvilken nytte har du hatt av operasjonen?»Svar avgitt tre måneder etter operasjon. Tall over søyleneangir antall operasjoner ved egen avdeling. Den hvite sirkelenviser andel pasienter som er blitt friske eller betydelig bedre etteroperasjon utført ved andre sykehus.Det er bedre å lage avgrensede, robusteregistreringsskjema med få og veldefinertevariabler enn omfattende, detaljerte skjema -«need to know», ikke «nice to know»!Håndbok for medisinske kvalitetsregistre15
Page 2 and 3: Innholdsfortegnelse1 Organisering a
Page 4 and 5: 1. Organisering av helseregisterfel
Page 6 and 7: 1.2.2 Nasjonalt servicemiljø for a
Page 8 and 9: 3. Hvordan måle kvalitet?3.1 Defin
Page 12 and 13: 5. Organisering5.1 Faglig ledelseHe
Page 16 and 17: 6.2.3 Case mix/justeringsvariablerV
Page 18 and 19: 7. Hva påvirker datakvalitet?Når
Page 20 and 21: • Det gis saklig grunnlag for den
Page 22 and 23: 9. IKT og valg av IT-løsningerFig
Page 24 and 25: fremleggingsplikt for et prosjekt s
Page 30 and 31: Hjemmel for innhenting av opplysnin
Page 32: Nasjonalt servicemiljø for medisin

HÃ¥ndbok for medisinske kvalitetsregistre - Helse Nord

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?