Last ned PDF - Norsk Flygelederforening

BESTO IKKE BRANNTEST:Søndag 3. juni var planlagtåpningsdag for nye Berlin BrandenburgAirport. Denne åpningen er iskrivende stund utsatt på ubestemttid fordi flyplassen ikke besto branntestenmelder reise.adressa.no.FØRSTE PULJE UNNAGJORT: Den 19. mai gjestet tre eksemplarer av Boeing747-400 Trondeim lufthavn Værnes. Formålet var passasjerbytte til cruiseskipetEmpress, som la til havn i Trondheim. Pullmantur Air fløy inn ca 1800passasjerer fra Spania, og tok med seg tilsvarende antall hjem, hjulpet av en IberiaAirbus 321. Cruiseskipet seiler mellom Trondheim og København, og vilgjennomføre tilsvarende passasjerbytte 3 ganger til i år, med to ukers mellomrom.FOTO: MONICA KYLLO & MALIN MUSTORPkontrollPÅ PLASS. Utsikt fra Vardfjell hvor RADARen er plassert.røvelser tilpasset vårt luftrom. Vi gikk alle itur og orden gjennom øvelsene i simulatorenmed instruktør og sensor fra BodøTWR/APP, og avsluttet med utsjekk. Nå er viradarflygeledere.Jeg ville løyet om jeg sa at vi over nattavar konverterte radarflygeledere, men natttil 13. januar 2011 var transisjonen et faktum.Vi hadde forsøkt å tilpasse det lokaleregelverket etter beste evne, prosedyrer ogarbeidsrutiner ble nøye gjennomgått og viskulle være klare til start. Det virker somtransisjonen var vellykket, men fremdeleshenger det igjen enkelte prosedyrer og instruksersom ikke er helt tilpasset den nyeradarvirkeligheten. Inn- og utflygingsprosedyrerer veldig godt tilpasset et prosedyremiljø,men spesielt effektive ellerhensiktsmessige i et radarmiljø er de ikke.Effekten av å kunne benytte seg av overvåkningsverktøyetkan man nok ikke vite såmye om ennå. Vi håper kundene våre opplevermindre omveier og forsinkelser nå, mentryggheten med at flygeleder overvåker ogflyger blir overvåket, kan nok ikke måles. Ihistorien ser man nok av eksempler på ulykkersom kunne vært unngått om lufttrafikktjenestenhadde hatt tilgang tilovervåkningsdata og hadde kunnet oppdagenår en flymaskin ikke var der denburde være. Antall transmisjoner, altså frekvenstidper flygning, er i alle fall redusertsom følge av at vi nå ikke lenger er avhengigeav rapporter for å fastslå posisjon.Langvarig prosess. Man kan vel si at innføringenav radar i Alta har vært en prosesssom har vart i flere tiår. Tankene om å bli radarenhetstartet allerede da de første radareneble satt i drift i Norge. Tidlig ble detTekst: JENS PETTER KÅVENALLE FOTO: AVINORgjort prosesser og analyser rundt behov ogønsker, samtidig som økonomien naturligvissatte sine begrensninger. Flygelederne bleutdannet til å benytte seg av radardata, ogen fremvisning har lenge eksistert i Alta,men dog ikke som et fullverdig adskillelsesverktøy.Vi måtte fornye våre APS-sertifikateri løpet av 2010, og fra begynnelsen av 2011kunne vi kalle oss radarflygeledere. Vi kan allikevelpå ingen måte si at prosessen er avsluttet,ikke før alle prosedyrer bærer ethelhetlig preg av radartjeneste. Muligens vildet ta enda lenger tid. Kanskje er vi ikke enren radarenhet før prosedyreflygelederne erskiftet ut og alle ideer om prosedyrekontroller glemt, som et vagt minne i luftfartshistorien.flygelederen 1 1237