St. Franciskus menighetsblad nr 1, 2010

28 St. Fr a n c i s k u s
ilagt kirkestraffer, den annen var mer direkte knyttet
til innstiftelsen av nattverden. Den første messen er
senere falt bort, men var lenge inkorporert som et element
i den konsoliderte nattverdsmessen. Det er dette
(bortfalte) elementet som har gitt dagen dens norske
navn.
Kirker som regner nattverden som spesielt viktig feires
den først og fremst som festen for innstiftelsen av
nattverden. Nattverdsfeiringen får dermed en spesielt
framtredende plass i tekster og bønner. I liturgien er
det vanlig å ha med fotvask, til minne om at Jesus vasket
disiplenes føtter før måltidet.
Den liturgiske fargen for skjærtorsdag er rød i katolsk
og protestantisk liturgi, fiolett i luthersk og hvit
i ortodoks liturgi.
I den katolske kirke feires også normalt oljevigselsmessen
på skjærtorsdag. I denne messen, som ble utskilt
som en særskilt messe i 1955, velsigner biskopen
de hellige oljer som brukes i kirkelige handlinger i løpet
av det kommende år. Dette skjer i bispedømmets
domkirke, med bispedømmets prester tilstede. Ved
samme anledning fornyer presteskapet sine presteløfter.
I katolsk liturgi tjener også fotvasken til å feire Kristi
innsettelse av disiplene som apostler i hans prestedømme.
I noen land er man ikke bare nøye med å avgrense
antallet til dem som fotvaskes til tolv (det var
tolv disipler), men passer på at det er menn (slik de
katolske liturgiske bøker foreskriver). I noen katolske
kulturer utstyres de gjerne med bandolærer med hvert
sitt apostelnavn.
Dagen innleder påskens hellige triduum, til minne
om de tre siste dagene frem til Kristi oppstandelse.
Strengt tatt viser dette «triduum» til de tre dager Jesus
lå i graven, men ettersom skjærtorsdag da blir én dag
for tidlig, er det skjedd en betydningsforskyvning.
Langfredag;
På slutten av 300-tallet ble det i Jerusalem feiret en
lang gudstjeneste som begynte på kvelden skjærtorsdag.
Den inkluderte en vandring langs Via Dolorosa
som endte opp på Golgata. I Roma er langfredagsfeiringen
dokumentert fra 600-tallet. Feiringen besto da
av bibellesning og bønn, og de troende fikk nattverd
som var konsekrert dagen før (se nedenfor).
Langfredag ble tidlig en dag knyttet til bot og faste.
I katolsk og ortodoks tradisjon er det en abstinensdag,
hvilket betyr at de troende ikke skal spise kjøtt, og at
de bare skal spise maksimalt et fullt måltid og to små.
Unge, gamle og syke er unntatt fra regelen om mengden
mat som kan inntas, men ikke fra forbudet mot
kjøtt
I den katolske kirke er langfredag en aliturgisk dag,
det vil si en dag hvor man ikke feirer messe. Selv om
navnet antyder at det ikke er noen liturgi, stemmer ikke
det. Man konsekrerer dobbelt så mange nattverdsbrød
på skjærtorsdag, og oppbevarer disse i et repositorium
for utdeling i langfredagsliturgien. Liturgien består
av bibellesninger med lidelseshistorien, høytidelige
forbønner, hyllest av korset og utdeling av nattverden.
Langfredag er andre dag i påskens hellige triduum.
Den liturgiske fargen er fiolett. Tidligere brukte
man i den katolske kirke også svarte messeklær denne
dagen. I den lutherske kirke i Norge er det forskjellige
tradisjoner når det gjelder den liturgiske farge.
Majoriteten av prester og menigheter bruker fiolett,
slik som for fastetiden, palmesøndag og skjærtorsdag.
Det er dog noen som velger å bruke svart som liturgisk
farge på langfredag.
Påskeaften:
Påskeaften (latin Sabbatum Sanctum, «Hellige lørdag»)
er dagen før påskedag. Den har tradisjonelt blitt
markert på en stille måte, gjerne med faste og meditasjon.
På 300-tallet innførte man en tradisjon for at konvertitter
fremsa sin offentlige trosbekjennelse denne
dagen, før de ble tatt opp i kirken under påskevigilien.
Men på 500-tallet hadde påskefeiringen forskjøvet seg
slik at vigilien startet lørdag kveld, og man sluttet dermed
med denne skikken.
På 800-tallet var det vanlig at vigilien startet alle-
St. Franciskus Xaverius katolske menighet