St. Franciskus Xaverius menighetsblad nr 2 2016

St. Franciskus 

MENIGHETSBLAD 

Nr. 2 • september – november 2016 

De tre barna, Lucia, Jacinta og Francesco Marto 

som jomfru Maria åpenbarte seg til i 1917 ved Fátima i Portugal. 

Nr. 2 – 2016 

1

OBS! OBS! 

Menigheten har 

fått nye telefonnumre! 

St. Franciskus 

Xaverius menighet 

Kirkebakken 19 

4836 Arendal 

www.katolsk.no/okb/Arendal 

www.menigheten.stfx.no 

Sogneadministrator: 

p. Grzegorz Gryz OFM 

Menighetsbladet: 

Redaktører: 

Jan-Erik Løken 

Beata Anna Matych 

p. Grzegorz Gryz OFM 

Bidrag til menighetsbladet: 

Epost: jel@stfx.no 

Layout og trykk: 

Synkron Media AS 

Kontortider 

fra september: 

Tirsdag: 14.00–16.00 

Onsdag: 10.00–12.00 

Torsdag: 14.00–16.00 

Fredag: 10.00–12.00 

14.00–16.00 

Menighetens kontor: 

Telefon 37 00 22 01 

Sogneadministrator p. Grzegorz Gryz OFM: 

Telefon (prestegården): 37 00 22 02, mobil 476 55 854 

Epost: grzegorz.gryz@katolsk.no 

Kapellan p. Hallvard Hole OFM: 

Mobil 407 50 153, epost: hallvard.hole@katolsk.no 

Diakon Lars Jul hansen: 

Epost: lars.jul.hansen@kalolsk.no 

Menighetssekretær Beata Matych: 

Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych og Ragnar Larsen 

Menighetsrådet 

p. Grzegorz Gryz, sogneadministrator 

p. Hallvard Hole, kapellan 

Lars Jul Hansen, diakon 

Michael Golding, leder 

Belinda B. Pedersen, medlem 

Bozena Lisiecka, medlem 

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda, medlem 

Roxana Smetan Løken, medlem 

Helga Lid Ball, varamedlem 

Andrzej Domachowski, varamedlem 

Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke 

Sakramentsandakt: Hver tirsdag i skoleåret i forbindelse 

med messe kl. 18.30 

Korsveiandakt: Hver fredag i fastetiden i forbindelse med 

messe kl. 18.30 

Rosenkransandakt: Alle hverdager i oktober i forbindelse 

med messe kl. 18.30 

Skriftemål: Hver fredag fra 17.45. I skoleåret også en halv 

time før søndagsmessene eller etter avtale 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

2 St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Kjære menighet 

Gjennom årets løp får vi mange anledninger til å 

starte litt på nytt. Å begynne på jobb og skole igjen 

etter sommerferien er en av disse anledningene. 

Hellige Frans av Assisi sa ofte til sine brødre: «La 

oss begynne på nytt, for til nå har vi ikke utrettet noe 

som helst». Vi trenger som oftest ikke å begynne 

helt på nytt og gjøre ting om igjen, heldigvis, men 

det Frans tenkte mest på var at det er viktig å 

gjenoppta det man gjør med en ny iver. 

Som kristne henter vi først og fremst inspirasjon og 

kraft fra vår tro og vårt forhold til Jesus. Hvis vi vil 

gå inn i våre hverdagslige oppgaver med en ny iver, 

så er det også her vi bør begynne. Hvordan er ditt 

forholdt til Jesus for øyeblikket? Er det distansert? 

Kanskje er han ikke lenger så viktig lenger som han 

en gang var? Kanskje glemmer du ham litt når du 

skal ta tak i alle oppgavene som ligger foran deg, og 

kanskje blir han bare en byrde for deg? 

Jesus er alfa og omega, han er begynnelsen og 

slutten. Derfor burde vi alltid begynne med ham, 

hver gang vi ønsker fornyelse eller nye krefter og 

inspirasjon. Men hvor godt kjenner du egentlig 

Jesus? De fleste av oss har en Bibel stående 

i en hylle et sted, men den blir sjelden lest i. Det 

er førsteprioritet hvis vi ønsker å bli bedre kjent 

med Jesus – å lese i evangeliene. Tid er en annen 

nøkkelfaktor. For å bli kjent med noen trenger man 

tid sammen. I hverdagen forsvinner ofte tiden fort, 

og før man får orientert seg så har det kanskje gått 

en uke, kanskje til og med en måned, siden sist man 

satt seg ned for å be morgenbønn eller aftenbønn. 

Hva tror du skjer med ditt forhold til Jesus da? 

Jesus inviterer oss daglig til å møte ham, bli bedre 

kjent med ham, og ikke minst vokse i ham. Å 

begynne på nytt med Jesus betyr å ta imot denne 

invitasjonen fra ham. I barmhjertighetens år, som 

fortsatt varer, er det avgjørende at vi blir bedre kjent 

med Jesus, for det er jo gjennom ham at Gud har 

åpenbart sin barmhjertighet for verden. 

Vi ønsker dere en velsignet høst. 

p. Gregor, p. Gustav, p. Hallvard 


3

1. kommunion 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

Søndag 22 mai var det igjen tid for 

en stor festdag i Arendal katolske 

menighet, St. Franciskus Xaverius. 

Denne gangen var det 1.kommunion som 

stod på programmet. Dette er feiringen av 

at barna går til nattverd eller kommunion 

som den katolske kirke kaller det, for aller 

første gang. I forkant har alle barna deltatt 

på katekese (lørdagsskole) en gang pr 

måned i rundt to år. Dagen feires som en 

virkelig stor festdag, omtrent som konfirmasjon 

og barnedåp. 

Wiktoria Piskorowska 

Jentene blir pyntet med hvite kjoler og 

guttene har hvite skjorter under de flotte 

dressene sine. 

Hvitfargen skal vise at barna er rene og 

klare for å motta dette viktige sakramentet 

for aller første gangen. Dagen i forveien 

har alle barna gått til skriftemål og 

mottatt skriftemålets sakrament. 

Foreldre og familie samlet 

til juleavslutning. 

I alt operer den katolske kirke med 7 sakramenter, 

mot to i lutherske kirker. 

Festdagen ble feiret i Arendals flotte katedral, 

Trefoldighetskirken som den katolske 

kirken er så heldige å få låne ved 

flere anledninger i løpet av hvert kirkeår. 

Dette setter St. Franciskus Xaverius menighet 

stor pris på og takker Trefoldighet 

menighet for det gode naboskapet og 

samarbeidet. 

I alt var det 26 jenter og gutter som deltok 

i Trefoldighetskirken, i tillegg var det 

en jente fra menigheten som mottok sin 

1.kommunion i familiens hjemland Mexico 

rundt juletider. 

I fremste rekke ser vi kapellan Hallvard Thomas Hole og Andrea Raumanni. 


Fra venstre Mathias Abraham og Fasil Naod 

Yhdego 

Glade jenter, fra venstre Alba Austad 

Asser,Rita Magalhaes Melo og Andrea 

Raumanni. 

Norbert Hoppe sitter klart med dåpslyset 

sitt. 

Jacub Boczkowski og Maksimilian Tomasz Trzcinski 

Maja Miodonska er fremst i prosesjonen. 

Den glade trioen bak årets 1.kommunikanter. Fra venstre kateket Ilona Pagowska, p. Gregor 

og p. Hallvard. 


Natalia Amiela Marglarczyk mottar sin 1.kommunion 

av p.Grzegorz Gryz. 

5

Følgende barn fikk sin 1.kommunion i Arendal: 

Abraham Abraham 

Mathias Abraham 

Alba Austad Asser 

Emila Kinga Barcis 

Jacub Boczkowski 

Andreas Dahlen 

Eva Sofie Hitrof 

Norbert Hoppe 

Karyll Althea Andaya Håvik 

David Lukongo Kanda-Kanda 

Kaia Marie Knudsen 

Maja Kolanko 

Inga Isabella Losiewicz 

Joseph Thang Sap Manghagei Mang 

Natalia Marglarczyk 

Rita Magalhaes Melo 

Maja Miodonska 

Benisse Ndlimana 

Wiktoria Piskorowska 

Melina Rannekleiv 

Andrea Raumanni 

Emilly Rorat 

Daria Barbara Siemaszko 

Maksimilian Tomasz Trzcinski 

Fasil Naod Yhdego 

Følgende barn fikk 1.kommunion i Mexico: 

Sofie Serna Grønlund 

Abraham Semene Abraham og p.Gregor 

Andrea Raumanni med familie 

Sofie Serna Grønlund som tok 1. kommunion 

i Mexico 

6 St. Franciskus Xaverius katolske menighet 

David Lukongo Fløistad Kanda-Kanda viser 

stolt frem diplomen han fikk fra p.Gregor. 

Rita Magalhaes Melo og p. Gregor. En av 

menighetens portugisiske medlemmer! 

Benisse Ndimana strålte som en solstråle

Eva Sofie Hitrof med familie 

Ingrid Fløistad 

Kanda-Kanda 

overrakte blomster 

til sognepresten 

og kateketen som 

en stor takk fra 

foreldrene. 

Rita Magalhaes Melo med familie. 

Det store gruppebilder er obligatorisk! 


7

Glimt 

fra påskefeiringen 


Når dette bladet kommer ut, så er det jo allerede lenge siden påsken og den stille uke, 

og snart er det jul og ikke minst påske igjen, slik går kirkeår for kirkeår. Men uansett, 

her er noen glimt fra Palemsøndag som ble feiret i et strålende vårvær og de andre 

messene i den stille uke og påsken! 

Fullsatte messer under påske 

Så vel Palmesøndag som Skjærtorsdag var det 

godt med mennesker i St. Franciskus Xaverius 

kirke. 

Langfredag preges av at kirken er tømt for all 

pynt, og det er en litt dyster stemning. Men liturgien 

er viktig for kirken. En tradisjon er at krusifikset 

som på forhånd har vært pakket inn i et fiolett 

tørkle blir gradvis avdekket mens det bæres frem 

i prosesjon. Siden kneler alle i menigheten foran 

krusifikset og kysser det. Innledningsvis legger 

også prestene seg ned på magen foran alteret for 

å vise sin respekt ovenfor Herren. 

Påskemat 

Totalt har flere hundre mennesker vært innom 

messene i den stille uke, og særlig var det mange 

til stede under velsignelsen av påskematen på påskeaften. 

Da hadde kirken to seremonier, på henholdsvis 

polsk og norsk. Særlig under den polske 

var kirken helt full. Flere måtte vente utenfor fordi 

det ikke var plass inne. Å velsigne påskematen er 

en tradisjon som særlig står sterkt i katolske land 

som Polen, Kroatia, Ungarn og Romania. 

Voksendåp under midnattsmessen 

Under påskenattsvigilien(midnattsmessen) som 

startet på tradisjonelt vis utenfor kirken kom det 

også svært mange. Utenfor kirken samlet de troende 

seg for å se det store påskelyset bli tent. Fra 

dette lyset ble de fremmøttes stearinlys tent og 

samlet gikk alle syngende inn i den totalt mørklagte 

kirken. Det er en gammel tradisjon å ha dåp 

under denne messen, men i Arendal er det langt 

fra hvert år dette skjer. I år var det to voksne som 

ble døpt og like etterpå konfirmert før de fikk gå 

til sin første nattverd sammen med resten av menigheten. 

Dette var en utrolig flott og ganske sjelden 

opplevelse å ta del i for dem som var til stede. 

De to nydøpte var Jacuba Skaug fra Tromøy og 

Hoang Minh Duc fra Grimstad, som i forbindelse 

med dåpen også tok til seg et kristent navn, Josef. 

De som ikke deltok under påskenattens messe, 

stilte opp for å feire påsken 1. påskedag da det 

var høymesser på både norsk og polsk, og igjen 

var det fult hus. 


PALMESØNDAG 

p. Hallvard Hole og ministrant Weronika 

Domachowska. 

Silvia Arredondo Johansen 

deltok på klokkespill. 

Et stort antall troende kom til den første høymessen på Palmesøndag. 

Fredrik Smetan Løken med 

plamegrener 

p. Hallvard Hole velsigner 

menighetens palmegrener 

utenfor kirken. 

Evangelieteksten på palmesøndag er lang, og ble lest av p. Hallvard Hole sammen med Pål Koren Pedersen til høyre og Per Stabell til venstre 


9

SKJÆRTORSDAG 

Karen Folgen var lektor. 

Silvia Arredondo Johansen 

deltok på klokkespill. 

Prosesjon inn i kirken 

Menigheten kysser krusifikset. 

p. Hallvard og p. Gregor. Prestene legger seg flate foran korset. 


PÅSKEAFTEN 

Folk strømmer til for å få påskematen velsignet. 

Fult med troende og påskemat i kirken. 

PÅSKENATT 

Fullsatt kirke. 

Menigheten med lys i hendene. 


Påskenatt – p. Hallvard og p. Gregor velsigner årets påskelys. I 

bakgrunnen ministrant Dominik Praljak. 

11

Øverst: Josef Hoang Minh Duc, p. Hallvard og Jacuba Skaug. Øverst til høyre: Jacuba Skaug døpes. 

Til høyre: Josef Hoang Minh Duc døpes av p. Hallvard. 

Lektor 1 Jan-Erik Løken 

Lektor 2 Torstein Kvale jr 

Lektor 3 Torill Raumanni Lektor 4 Helga Lid Ball p. Hallvard og p. Gregor med det nye påskelyset. 


ARTIG TV-PROGRAM MED 

P. ARNE FJELD! 

Tekst: Jan-Erik Løken 

Foto: NRK 

NRK-TVs etter hvert så store historiske arkiv med tv-programmer utvides hver måned 

med nye «gamle» programmer som fritt kan sees på pc, nettbrett, mm. 

p. Arne Fjeld op 

Størst interesse for oss i St. Franciskus Xaverius 

menighet er likevel det relativt korte innslaget 

med vår tidligere sogneprest, Arne Fjeld op som 

starter programmet med å gå på ski, mens man 

senere ser noen scener fra St. Domikus kirke i 

Neubergaten ved Marjorstuen i Oslo. 

Fra søndag 28.novemner 1976 finner vi programmet 

«Katolikker i Norge» som omhandler 

hvordan det er å være en katolsk minoritet i 

det da dominerende lutherske Norge. Det er 

et fint tidsvindu hvor man møte mange av den 

tids ledende katolikker i Norge som blant annet 

dominikanerprest Hallvard Rieber Mohn og 

tidligere kulturminister Lars Roar Langslet. 

I innslaget sier p. Arne følgende: 

Jeg vokste opp som sånn alminnelig norsk 

lutheraner og gikk på norsk skole og fikk 

religionsundervisning der. Da jeg var 18 var jeg 

soldat og der kom jeg inn i en sånn lavkirkelig norsk 

gruppe med gitarer og fri bønn og sånn, og der ble 

jeg da noen få måneder, men det var ikke riktig for 

meg, og for liksom å komme ut av det så mistet jeg 

troen helt på en måte. Så måtte jeg finne den igjen 

da, for jeg visste at jeg hadde en slags kristen tro, 

og det var da jeg begynte å orientere meg mot den 

katolske kirke. Da jeg var 21 ble jeg da opptatt i den 

katolske kirke, og har vært katolikk siden. 

p. Arne på ski 


Direktelinken til programmet er slik: 

https://tv.nrk.no/program/FOLA02008376/katolikker-i-norge# 

13

PÅSKEEGGJAKT FOR 

BARNEHAGEN OG 1. KLASSE 


Foto: Marianne Michalsen 

Onsdag før Palmesøndag var det barnehagens 

tur til å invitere 1.klassingene på St. Franciskus 

skole til Påskeegg-jakt. Barna fikk gå på en 

natursti på Tyholmen før de kom i barnehagen 

og letter etter det store påskeegget. De minste 

barna hadde sin egen natursti i barnehagen. Det 

var en fin dag der store og små samarbeidet 

på tvers av grupper. Påskeegget hadde gjemt 

seg godt i »regntøyet» oppe i en barnevogn, 

men barna klarte å finne det til slutt. Barna og 

voksne koste seg med grillpølser, godterier og 

kaldt godt vann. 

Eggene kunne være hvor som helst... 

Det er så gøy med eggjakt synes Julian fra 1.klasse. 


Natursti 

Var dette eggne de fant mon tro...

Sannelig dukket det 

opp en gul påsketippe i 

barnehagen også. 

Roxana var flott som 

påskehøne. 


Ciprian Smetan og Claudia Arredondo Johansen klargjør pølser og grill. 

15

p. Hallvard 

har skrevet bok! 


I løpet av sommerukene har det dukket 

opp en ny liten bok til salgs i kirken vår. 

Den bærer tittelen «Barmhjertigheten skal 

gjøre dere fri» og er skrevet av vår egen 

kapellan, p. Hallvard Thomas Hole. 

«Barmhjertighetens år er utvilsomt et svar på 

visse tegn i tiden. Vi ser hvordan den kristne tro i 

Europa har vært på vikende front gjennom flere 

tiår nå, samtidig som troen på Jesus aldri har vært 

mer levende i andre verdensdeler. I den globale 

tidsalder med stadig raskere skifter ser vi hvordan 

mennesker, samfunn og hele kulturer forandrer 

seg, også i det som gjelder troen. 

I Norge kan vi glede oss over en tusen år lang kristen 

historie og en kulturarv preget av kristne idealer og 

verdier. Dette er fakta som ikke kan fjernes, men 

som for alltid kommer til å forbli en del av historien 

vår. Det betyr ikke imidlertid at Norge kommer til 

å forbli et kristent land. Stadig flere forlater den 

kristne troen de mottok i dåpen. Sekulariseringen 

av samfunnet har kommet langt, til og med 

kristendommen som kulturarv blir neglisjert eller 

oppfattet som noe negativt. I mange europeiske 

land foregår det en kamp mot religiøse symboler i 

det offentlige liv.» 

Dette er bare et lite utdrag fra en spennende bok 

med mange gode tanker og viktige meninger som 

bør vekke oss alle til større erkjennelse av hvilke 

krefter som råder i vår egen tid. Forhåpentligvis 

blir boken lest godt av mange, i menigheten vår! 

Boken har et enkelt språk og bør derfor også 

være grei å lese for dem som ikke føler seg helt 

utlært i det norske språket! 

p. Halvard. Her fra messen 15.mai 2016. 

Skrivende pastorer og patere 

Det er for øvrig en fin tradisjon p. Hallvard nå 

har gått inn i. Prester i vår menighet har «alltid» 

være ganske skriveglade. Pastor Littlewood skrev 


mange gode prekener som mange 

ble trykket i aviser og tidsskrifter, 

og tidligere sogneprest Arne Fjeld 

er godt kjent for sin bok «Katolsk 

tro og kristenliv» som har vært rene 

pensumsboken i Norge for de mange 

som har ønsket å konvertere til den 

katolske kirke. På tross av dette, det 

er vel ingen av «våre» prester som 

har skrevet mer enn pastor dr. theol, 

Johannes van der Burg. 

Bøkene til van der Burg stod på til 

langt ut på 90–tallet til fri avhenting 

i et glassmonter i skolegården 

til St. Franciskus og der var der 

undertegnede fikk lese sine første 

katolske tanker. Bøkene eller 

kanskje bedre sagt, heftene til 

van der Burg kan på ingen måte 

beskrives som nøytrale eller upartiske. Her 

legges det ikke noen særlig økumeniske hensyn, 

men som en pinsevenn kanskje ville ha sagt, han 

er veldig klar i troen. De to kanskje mest kjente 

skriftene fra denne nederlandske pastoren er 

«Fremstilling av de forskjellige 

trossamfunns størrelse og elde», 

og «Kirken – grunnforskjellen 

mellom katolsk og protestantisk 

kristendom». Men andre 

artige titler er: Ekteskapet og 

ekteskapsmoralen» «Botens 

sakrament i det nye testamente 

og oldkirkens tradisjon – med en 

forklaring av den katolske lære 

om avlat», «Skal vi tale i tunger?» 

«Jomfru Marias plass i Guds 

frelsesplan – med en redegjørelse 

for læren om hennes opptagelse 

til himmelen» og sist, men ikke 

minst «Om arvesynden og den 

bibelske skapelsesberetning». De 

nevnte bøker kom ut i tidsrommet 

Pastor dr theol, Johannes van fra 1951 til 1978, alle på St. Olavs 

der Burg. 

forlag. De er dog bare noen få 

eksempler på titlene som ble skrevet av van der 

Burg. Jeg har ikke hele oversikten, men det er 

tale om flere titalls utgivelser som ble skrevet 

blant annet mens han var sogneprest i Arendal 

mellom 1.desember 1957 og 15.september 1973. 


Et utvalg av bøkene til van der Burg 

17

p. Nicolas 

FEIRET 25 ÅRS JUBILEUM SOM PREST! 


Den 29.mai var det en ganske sjelden begivenhet 

i vår menighet. Vi hadde slått sammen 3 

store feiringer til en stor fest. Det var både 

Kristilegemsfest, menighetens sommerfest og 

ikke minst feiringen av vår tidligere sogneprest 

Nikolas Grzegorz Goroyczkas 25 års jubileum som 

prest. Det var den 18.mai i 1991 at p. Nikolas ble 

viet til prest i den polske byen Wrocław (Breslau) 

og siden hans fransiskanske brødre i Norge 

bor i Arendal, ville han svært gjerne feire denne 

store dagen sammen med dem i St. Franciskus 

Xaverius kirke og sammen med alle gode venner i 

hans tidligere sognekirke. 

På takkekortene som de fremmøtte fikk utdelt 

etter messen skriver Nikolas: «Jeg takker Gud, 

familien, medbrødre, venner og alle jeg møtte på 

min vei. Velsigner dere alle og ber om forbønn» 

I messen holdt monsignore Thorbjørn Olsen en 

flott og innholdsrik tale til p. Nikolas som dere 

også kan lese her i bladet. I forbindelse med 

festen etterpå ble det holdt flere gode taler og 

utlevert blomster og gaver til p. Nikolas fra 

både menigheten, St. Franciskus barnehage og 

fra enkeltpersoner. Vår eminente pianistinne 

Margzata Jaworska fremføtre vakre toner fra 

Chopin på flygel, nens menighetens egen poet, 

Helga Lid Ball resiterte vakre ord til p. Nikolas. 

Dominikanerinner fra Lunden kloster og familie 

av p. Nikolas var blant hovedgjestene denne dagen 

sammen med monsignore Thorbjørn Olsen. 

Kjære pater Nikolas, 

kjære brødre og søstre i Kristus! 

1.Du ble presteviet 24. mai 1991 i Wrocław, altså 

for 25 år – eller et kvart århundre – siden. I et 

menneskeliv er det en forholdvis lang periode, 

men når det gjelder tjenesten som du den gang 

ble viet til, er det en kort periode. For tjenesten 

er mye eldre. Gjerne trekker vi linjene 2000 år 

tilbake, til Jesus Kristus. Men det holder ikke; vi 

må ytterligere et par tusen år tilbake i tiden om vi 

skal holde oss til de bibelske tekster. For i første 

lesning hørte vi om «Melkisedek, Salems konge» 

og «prest for Den Høyeste Gud.» (1 Mos 14,18) 

Selv om du ble presteviet i 1991, var du trådt 

inn i novisiat hos fransiskanerne alt i 1984. Det 

året har jeg et forhold til, fordi jeg sommeren 

1984 – som forholdsvis ung luthersk prest – for 


Edel Kjersmeier med gode ord og blomster 

til p. Nikolas 

Menighetssekretær Beata Matych hilset 

p. Nikolas med varme og gode ord. 

Roxana Smetan Løken overakte gaver på 

vegne av St. Franciskus barnehage. 

første gang besøkte Polen; besøket bestod i en 

10 dager lang biltur gjennom et Polen preget 

av militær unntakstilstand og rasjonering. For 

å kjøpe bensin holdt det ikke med zloty, i tillegg 

hadde jeg med meg en rekke rasjoneringskort, 

hvert på 20 liter. Aldri før eller siden har Polen 

hatt så bred plass i norske medier som gjennom 

1980–tallet. Jeg husker fremdeles godt at 

jeg som feltprest på Setermoen opplevde 

erklæringen av unntakstilstand 13. desember 

1981. Vanskelighetene i Polen var en blanding 

av en global konflikt mellom det kommunistiske 

øst med sentrum i Moskva og den frie Vesten, 

og en mellom folk og myndigheter i Polen. Midt i 

denne konflikt fremstod Den katolske kirke under 

ledelse av den hellige pave Johannes Paul II som 

en troverdig institusjon, og ut av konflikten vokste 

noe som egentlig ikke hadde noe med konflikten 

å gjøre, nemlig mange ordens- og prestekall. 

Monsignore Thorbjørn Olsen holdt tale for p. Nikolas. 


Situasjonen var ikke helt ulik den situasjon som 

lå bak Melkisedeks fremtreden på den bibelske 

arena. Ifølge Første Mosebok, kapittel 12, hadde 

Abraham fått løftet: «I deg skal alle slekter på 

jorden velsignes.» (12,3). Men utover dét, handler 

Abraham-historien utelukkende om interne 

forhold i en stor slekt eller stamme, bestående 

av nomader – inntil kapittel 14. Der blir Abraham 

for første gang blandet inn en «internasjonal» 

militærkonflikt om makt i det vi i dag kaller Midt- 

Østen. Stedsnavn som Sodoma og Gomorra, 

men også som Salem (dvs. Jerusalem), Dan og 

Damaskus dukker opp. (Jf. 14,11.14.15 og 17). 

Verden har i bunn og grunn ikke endret seg 

meget. Noen ville ha makt over andre; og det 

endte med at Abrahams brorsønn Lot havnet i 

fangenskap. (Jf. V. 12). Det er da Abraham trer inn 

på den «internasjonale scene» ved å ta et militært 

oppgjør med dem som hadde tatt Lot til fange. 

Deretter skjer det noe merkelig. Melkisedek 

kommer ut med brød og vin til Abraham, og 

Abraham gir ham tiende av alt. (Jf. V. 18 og 20). Det 

siste innebar at den «internasjonalt» seierrike 

Abraham anerkjenner Melkisedek – og gjennom 

ham Den Høyeste Gud – som sin «overordnede». 

Men Gud står ikke bare over Abraham, han er 

kilden til velsignelse for Abraham, og gjennom 

ham for «alle slekter på jorden». Velsignelsen 

uttrykkes ved brød og vin, tegnet på mat for 

kroppen og glede for sjelen. I salme 104 synger 

vi: «Slik lar du brødet går frem av jorden og vinen 

som gleder menneskets hjerte.» (Sal 104,14f). Av 

krig og storpolitikk fødes noe som egentlig ikke 

har noe med det å gjøre i det hele tatt, nemlig 

prestedømmet «på Melkisedeks vis». (110,4) 

19

Århundrene fulgte og konflikten på Abrahams 

tid ble historie. Men kongene i Jerusalem ble 

bærere av en prestelig status som etterfølgere 

av Melkisedek. De skulle i alt sitt virke lede 

menneskene på Guds veier og formidle 

velsignelse fra Gud til menneskene, i form av det 

de trengte til livets opphold, og det som gir livet 

glede. 

Det var inn i denne tjeneste Jesus på symbolsk vist 

trådte da han ifølge dagens Evangelium mettet 

fem tusen ved nordenden av Genesaretsjøen, i 

nærheten av Betsaida. De tolv apostlene hadde 

sagt til Jesus: «La nå folk dra av sted, så de kan 

gå bort i landsbyene og på gårdene her omkring, 

hvor de kan komme i hus og få seg noe mat. 

Stedet her er jo øde.» Men Jesus svarte: «Dere 

kan selv gi dem mat.» (Luk 9,12f). Så tok Jesus 

de fem brødene og to fiskene som man hadde, 

«og med blikket løftet opp mot himmelen fremsa 

han velsignelsen over dem, brøt brødet, og gav 

disiplene for at de skulle dele ut til folket». (V. 16). 

Jesus gjorde bokstavelig talt hva Melkisedek 

symbolsk hadde gjort. 

Kjære pater Nikolas, det var denne tjeneste du 

ble trukket til i kjølvannet av pavens besøk i 

Polen midt i en politisk turbulent tid. Kallet ble 

formidlet ved det intuitive bilde av den hellig 

Frans og kanskje (?) en litt tilfeldig kontakt med 

Oase-bevegelsen. Det ble næret i fellesskap med 

30 noviser og de etterfølgende formasjonsår i 

kloster. Du begynte å uføre tjenesten i Polen, men 

havnet etter bare ett år i Norge. Her har du i ulike 

kommunitetssammenhenger, menigheter og 

kloster fått være med på tjeneste: Å formidle den 

velsignelse fra Gud som kan gi hvert menneske 

livskraft og livsglede. 

Men det er noe mer å si om brødet og vinen som 

gir næring og glede. Det fikk vi høre gjennom 

apostelen Paulus’ formidling i dagen annen 

lesning: Over brødene sa Jesus i den natt da han 

ble forrådt: «Dette er mitt legeme, som er for dere 

… Dette beger er den nye pakt, sluttet i mitt blod.»(1 

Kor 11,24f). Brød og vin mer enn symboliserer og 

formidler liv og glede. Under eukaristifeiringen 

virker det slik ved å være Jesu eget legeme og 

blod. Brødet og vinen i Melkisedeks hender blir 

gjennom Jesu innstiftelse til et sakrament. 

I hebreerbrevet, kapittel 5–7, gjøres det et stort 

nummer av at Jesus er den store yppersteprest, 

ikke på Arons vis, men på Melkisedeks vis, altså 

på en mye høyere måte enn det som kjennetegnet 

tempeltjenesten i Jerusalem på Jesu tid. Det er i 

det perspektiv vi må se på brødet og vinene som 

fremsettes på alteret under eukaristifeiringen, og 

deretter deles ut til folket. 

I dag på festen for Kristi legeme og blod retter 

vi vår oppmerksomhet mot sakramentets ytre 

skikkelse – brød og vin –, i bevisstheten om at det 

er Kristus selv som der er til stede, midt iblant 

oss. Det er han som gjorde den store offertjeneste 

da han «ofret seg selv» på korset for vår skyld, og 

senere står for Guds trone i himmelen med dette 

offer i sine hender og sier, se i nåde til dette ditt 

folk, et folk som er helliget og velsignet «i mitt 

blod». 


p. Nikolas sammen med familien. 

Medlemmer fra den polske gruppen underholdt med flott musikk 

og sang.

Velsignelsen fra Melkisedek 

til Abraham, 

fra Jesus til det 

sultende folk i ødemarken, 

og fra Gud 

til hans Kirke gjennom 

2000 år får sitt 

tydeligste uttrykk i 

nattverdens brød og 

vin. Gud vil at vi skal 

leve i denne verden, 

og i den kommende. 

Han vil at livet skal 

fylles av sann glede, 

her og «på den andre side av floden». Og han vil 

at vi skal tjene ham, slik Abraham tjente Melkisedek. 

Eukaristien minner oss om alt dette. 

For at denne gamle bibelske tjeneste skal være 

levende iblant oss, trenger Gud tjenere som på 

det ytre plan kan gjøre Melkisedeks tjeneste 

nærværende iblant oss. Det er denne store 

oppgave som vi prester får lov til å tre inn i. Det er 

ikke en tjeneste uavhengig av menighetene våre, 

men en tjeneste midt i menighetene. Vi er ikke satt 

til å være eiere av eller herskere over menighetene 

(Jf. 1 Pet 5,3), men til å være formidlere til dem (Jf. 

2 Kor 5,19f ). Formidlingsoppgaven består ikke i å 

utføre et kontraktsfestet arbeid, men kort og godt 

i å gå inn i Melkisedeks rolle, slik Jesus gikk inn i 

den, og slik den er blitt utformet gjennom 2000 år 

med prestetjeneste i Den katolske kirke. 

Kjære pater Nikolas, da du trådte inn i 

fransiskanerordenen og gav bort alle klærne 

dine, var det ikke primært for å bli prest. Et 

ordenskall er ikke uten videre et prestekall. 

Men fransiskanerordenen har gitt Kirken mange 

prester, og du ble en av dem. Slik har ordenen 

bidratt til at Kirken har kunnet gjøre Melkisedeks 

tjeneste massivt nærværende i verden. Her 

har den også brukt deg. Det har i 25 år vært til 

velsignelse for deg, og det har vært til velsignelse 

for alle oss andre. 

Midt oppe i de turbulente militære og politiske 

forhold i Midt-Østen for 4000 år siden steg 


Minnekortene som p. Nikolas delte ut: 

Melkisedek frem med Guds blivende velsignelse 

gjennom brød og vin. Under tilsvarende 

omstendigheter for 2000 år siden gav Jesus 

Melkisedeks prestedømme et nytt innhold, til 

enda større velsignelse for menneskene. Og 

under urolighetene i Polen for 30 år siden ble 

nye skarer kalt til å gå inn i den samme tjeneste. 

Vi feirer i dag at du, pater Nikolas, har fått stå i 

denne tjeneste i 25 år. 

Men selv om vi prester slik har en sentral oppgave, 

er det mest sentrale dog ikke oss, men det som 

vi bidrar til og som alle står sammen om, nemlig 

å feire Herrens død og oppstandelse, til frelse for 

oss mennesker. Uansett hvor viktig presten er, 

trenges han bakover når vi feirer festen for Kristi 

legeme og blod. For det er Kristus, nærværende i 

Alterets høyhellige sakrament, som til sist er det 

store. 

I tillit til denne sannhet er det prestens oppløftning 

av hostien, «Guds Lam, … som tar bort verdens 

synder», blir besvart med ordene: 

Herre, jeg er ikke verdig at du går inn under mitt 

tak, men si bare et ord, så blir min sjel helbredet 

(Missale Romanum, Messens faste deler, nr. 132). 

Dette kan godt være vår alles bønn når vi i dag 

ser Herrens legeme bli løftet opp til velsignelse. 

Amen. 

Monsignore Thorbjørn Olsen 

21

DAGBOKEN 

SOM KOM 

TILBAKE! 


Faksimiler: Agderposten. 

En vårdag i april eller kanskje var det allerede 

mai, så kom Per Stabell til undertegnede med 

noen overaskende «gaver». Den viktigste var søster 

Vinfridas «dagbok» med diverse utklipp og 

historiske fakta fra St. Franciskus skole. Denne 

boken kjente jeg godt til da jeg selv fant den på 

skolen et av de første årene jeg begynte å arbeide 

der. Da Egil Børre Johnsen skulle skrive boken 

«Nonnene og deres menn» så fortalte jeg forfatteren 

om denne unike kilden, men da jeg skulle 

lete den frem, så var den sporløst borte. I flere år 

har jeg lett etter og lurt på hvor den ble av. Etter 

hvert regnet jeg med at den måtte ha gått tapt ved 

en inkurie. Men store under skjer, det viste seg 

at Stabell hadde tatt vare på boken, og heldigvis 

har den derfor kommet til rette og vi kan nå glede 

oss over utdrag fra denne i kommende utgaver 

av menighetsbladet. Denne gangen vil jeg gjerne 

få presentere et flott intervju med søster Vinfrida 

som forteller meget bra om St. Franciskus skole. 

Faktisk er det trolig det mest innholdsrike intervjuet 

jeg har kommet over med henne, og hun sier 

her veldig klart og godt hvorfor og hvordan vår katolske 

ble drevet på denne tiden. 

Slik ser boken ut! 

Dekorativ 

førsteside. 

Artikkelen er hentet fra Agderposten lørdag 8.mai 

1976 og er skrevet av Christian Boe Astrup mens 

bildene ble tatt av Erik Holand. 

På et av bildene sees også Edel Kjersmeier som 

på denne tiden var ansatt som lærer på St. Franciskus! 

Misjonsbefalingen er vår drivkraft! 

Målsetningen er klar, nemlig å oppfylle Misjonsbefalingen. 

Det er søster Vinfrida Lamboy ved St. 


Franciskus skole i Arendal som på denne måte 

formulerer den hensikt den katolske kirke har ved 

å opprettholde skolen. De 33 elevene som går barneskolen 

hos katolikkene på Øvre Tyholmen tilhører 

ikke alle det samme samfunn som skolens ledere. 

Man legger derfor opp til en kristendom på tvers 

av religiøse retninger. Dessuten underviser skolen i 

allmennfag opp til og med sjette klassen. 

Man regner med at det var i 1911 at Arendal fikk sin 

katolske skole (red bemerk det var i 1913). Samme 

år fikk menigheten sin første kirke. Skolen har naturligvis 

gjennomgått skiftende tider siden starten, 

men er i dag på vei oppover hva gjelder oppslutning 

om hva skolen angår. I tillegg til regulær undervisning 

har skolen i tretten år på rad hatt førskoleklasser. 

Her finner man gutter og piker i 6–7 års alderen 

som i løpet av året før første klasse får en elementær 

innføring i alfabetet og regning, samt lærer å 

omstille seg til å bli en del at et samfunn. Hvordan 

er oppslutningen om førskolen spør vi sr. Vinfrida. 

– Den er meget god. Neste års kurser er for lengst 

fulltegnet. Vi operer med tre klasser. Hver av disse 

tar 20 elever. Vi har fylt de tre klassene for neste år 

og har dessuten 18 elever på venteliste. – Den opprinnelige 

hensikt lå i det faktum at vi katolikker oppfattet 

oss som en minoritet i Norge. Vi ville beskytte 

våre barn og gi dem opplæring i vår religiøse livs- 

Faksimiler fra intervjuet i Agderposten. 


23

form. Imidlertid har dette minoritetspreget nesten 

forsvunnet, slik at vi i dag ikke opprettholder skolen 

som et «beskyttelsestiltak», men heller som et 

alternativ til den vanlige undervisningen. Vi bygger 

hele vår undervisning på en praktisk gudstro, der 

religionen blir en del av vår hverdag. Naturligvis følger 

vi det godkjente pensumsopplegg i de øvrige fag, 

men vi vil ikke miste det preg av praktisk kristendom 

som vi mener er typisk for skolen. – Hvordan klarer 

en katolsk skole å undervise ikke-katolske barn? – I 

alle fag unntatt religion er det naturligvis ingen forskjell. 

Og når det gjelder religionen, så er vi i den 

stilling at de fire første årene skoleårene kun tar opp 

allmenn kristendom. Skillet mellom katolisisme og 

eksempelvis protestantisme går jo først og fremst 

på sakramentene, og denne delen av kristendommen 

behandler vi ikke før barna er blitt store nok til 

selv å bidra med motforestillinger. 

– Har man noen form for bønn i skolen? – Vi ber en 

kort bønn i klassen hver dag, og dessuten prøver 

vi å utvikle et praktisk personlig bønneliv i religionstimene. 

– Førskolen er jo relativt stor hva elevtall angår. 

Derimot er barneskolen heller liten. 33 elever 

fordelt på 6 års trinn er jo ikke akkurat noen 

storskole. Hvordan går dette i praksis? 

– Vi lar de forskjellige klasser få undervisning 

sammen i en rekke fag. Vanligvis deltar 1. og 

2. klasse i samme undervisning. Det samme 

er tilfelle for femte og sjetteklassingene. Tredje 

og fjerdeklassingene veksler litt mellom de 

to gruppene. Ellers vil jeg bemerke at det moderne 

undervisningsopplegget betinger kontakt 

med elevene. Og da tenker jeg på kontakt på et 

personlig plan. Det sier seg selv at på en skole 

med fire lærere og 33 elever er denne kontakten 

fullt ut oppnåelig. – Jeg tror at det er viktig at 

hvert enkelt menneske får utvikle seg individuelt. 

Ensretting i pensum og personbehandling 

er kanskje effektivt, men det er ikke bestandig 

pedagogisk forsvarlig. I et samfunn som ofte og 

i mange situasjoner betyr kontaktløshet er det 

viktig å gjøre hva en kan for å opprettholde kontakten 

i utdanningsinstitusjonene. – Hvorfor kan 

dere ikke tilby ungdomsskoleutdanning? 

– Det er en teknisk umulighet akkurat nå, hvis vi 

skulle hatt ungdomsskole ville det betydd utbygging 

av vårt nåværende anlegg, og det har vi ikke 

økonomisk mulighet til. 

– Hvordan er den økonomiske situasjonen for privatskoler 

i Norge? 

– Jeg kan jo ikke uttale meg på andres vegne enn 

mine egne, men vi skal altså få 85 % statsstøtte. 

I realiteten har ikke støtten vært på mer enn 72 

% da mange av våre utgifter ikke er støtteberettiget. 

– Hvor mye betaler foreldrene i skolepenger? 

– For tiden er skolepengene i småskolen 50 kroner 

måneden. Imidlertid må vi heve avgiften til 

60 kroner fra høsten. På førskolen er priser 150 

kroner måneden. Men kan det bære seg økonomisk 

med så lave priser i småskolen? –Ja, ved 

hjelp av innsatsvillige foreldre og som blant annet 

arbeider mye på dugnad, har vi hittil maktet 

å holde prisene nede. Vi ser det som et mål i seg 

selv å holde lave priser, da vi ikke vil bli noen rikmannsskole. 

– Men hvordan skaffer dere resten 

av pengene som må til for å drive skolen? – Her 

får vi, som sagt, meget god hjelp av foreldrene. 

Vi holder basarer og utlodninger, blant annet 

skal vi ha en stor utlodning på Torvet i begynnelsen 

av neste uke. – Jeg vil gjerne få frem at uten 

foreldrenes hjelp hadde vi ikke hatt mulighet for 

å drive på de nåværende betingelser. – Fremtiden? 

– Det er vanskelig å spå. –Vi håper å kunne fortsette 

med vårt arbeid. Dette sa søster Vinfrida, 

leder av en av de får gjenværende privatskoler. 

En skole hvis hovedmål ikke er kunnskaper for 

kunnskapens skyld, men kunnskaper for å kunne 

leve et praktisk kristent liv, der menneskeligheten 

settes høyt. 


Rommet under kirken 


Rommet under kirken har hatt mange funksjoner. 

Det har fungert som både menighetsrom for kirkekaffe, 

undervisningsrom for katekese og skolen 

og vært klubbrom for ungdommen. 

Nå brukes det blant annet av Birgittaforeningen 

og den polske gruppen som opptrer med sang og 

musikk, samt katekesens juniorgruppe. 

Rommet er pusset opp og det har kommet «ny» 

sofa og et flott hvitt piano der som er gitt i gaver 

til menigheten. Nye skyvedører som skal skjule 

hyller med utstyr er også montert og gangen frem 

mot rommet har også fått litt opprydning. 

Takk til alle som har bidratt til dette! 

Et lyst og godt rom. 

Et flott hvitt piano. 

Bilder fra barnehagen pryder gangen. 


Nye skyvedører og sofa. 

25

PÅ STUDIETUR 

til Lisboa og 

Fátima 


Det er en tradisjon hvert annet år at personalet ved St. 

Franciskus skole drar på studietur utenlands. Så langt har 

byer som London, Roma, Barcelona, Firenze, og Krakow blitt 

besøkt og i år var turen lagt til Lisboa etter en avstemming 

der gode kandidater som St. Petersburg og Budapest måtte 

se seg utslått av den portugisiske hovedstaden. 

Riktig nok var det egentlig Porto som ble valgt, 

men da det viste seg at det ble vanskelig å komme 

dit med fly innenfor de begrensninger som skolen 

hadde satt, så ble det likevel Portugal, og da 

Lisboa som ble det endelig målet. Samme sted 

hadde dessuten personalet søsterskolen St. Paul 

i Bergen dratt er par i tidligere. Det viste seg å 

være et klokt valg. Her var det mye spennende å 

oppleve og selv om været ikke var på skolens side 

hele tiden, så ble det mange lærerike dager med 

både kursing og turistaktige opplevelser. Studieturen 

ble brukt til å offisielt avslutte «vurdering 

Det store klosteret i Alcobaca. 


for læring» som har vært skolens store 

satsingsprosjekt gjennom et par års 

tid. Selv om det var en avslutning, så 

vil skolen likevel fortsette med mange 

av ideene fra dette «kurset» i nye og 

fremtidige pedagogiske satsinger for 

personalet. Foruten opphold i Lisboa 

var det også avsatt tid til å besøke det 

gamle kongebyen Sintra og kystbyen 

Cascais ved Atlanderhavets bredd. Alt i 

alt mange gode og lærerike dager som 

også sammensveiser personalet på en 

utmerket måte, noe som kommer til 

gode for både kollegialt samarbeid og 

arbeid vis a vis elever og foreldre. 

Fra det store klosteret i Alcobaca 

Studiereise til Fátima 

De katolske ansatte ved skolen og pater 

Hallvard dro dessuten på en egen 

pilegrimstur til Fátima nord for Lisboa 

og var også innom det store klosteret og 

kirken i Alcobaça. Dette var utvilsomt et 

av de store høydepunktene, og kan 

anbefales til alle som måtte sitte med 

tanker om å besøke et viktig Maria-pilegrimsmål. 

Personalet ved skolen gleder seg allerede 

til neste reisemål selv om det ikke 

ennå er avgjort hvor det måtte bli. 

Klosteret i Alcobaca hører til UNESCOS 

verdensarv. 

p. Hallvard trivdes i rollen 

som den ensomme munk i 

Alcobacas kloster. 


27

Det ble mange gode måltider også, fra venstre Beata Matych, 

p. Hallvard og Marthe Hoven Lorentzen. 

Fra venstre Vigdis Johansen, Kari Haakerud og Jan-Erik Løken 

Fado-kvelden var virkelig flott. 

Det er sjeldent vi på St. Franciskus spiser lunsj og middag på slott, men i Lisboa ble det 

nesten en vane... 

Et opphold uten Fado i Lisboa er ikke et ekte opphold. 

Ved bordet ser du Lars Pedersen og Arlette 

Grøvan Vareberg. 

Det er veldig spesielt å være til stede under en messe med så mange deltakere! 


p. Hallvard holdt messe for personalet i en vakker kirke i Lisboa. 

Lisboa har mange vakre kirker å være stolte av. 

Suvenirer som ikke 

ble kjøpt, men i hvert 

fall tatt bilde av. 

Fargerike og artige 

var disse kristne 

motivene som ble 

observert i byen 

Cascais. 

Minneplate ved graven til Jacinta. 


29

Fakta om Fátima 

Tekst fra Wikipedia 

Vår Frue av Fátima er en tittel på jomfru Maria 

og en minnedag i den katolske kirkes kalender. 

Tittelen og minnedagen har sin opprinnelse i at 

jomfru Maria skal ha åpenbart seg gjentatte ganger 

for tre barn i byen Fátima i Portugal i året 

1917. Tittelen Vår Frue av Rosenkransen benyttes 

også iblant i forbindelse med hendelsen, fordi 

barna fortalte at åpenbaringen identifiserte seg 

som «Fruen av Rosenkransen». Hendelsen er 

velkjent på grunn av dens profetiske og eskatologiske 

elementer, da særlig med hensyn til andre 

verdenskrig og Russlands konvertering til kommunismen. 

Underet har blitt erklært troverdig av 

Vatikanet 

Det første mirakelet hendte på søndag 13. mai 

1917, da ti år gamle Lúcia Santos og hennes to 

yngre søskenbarn, Jacinta Marto og Francisco 

Marto, gjette sauer på et område kjent som Cova 

da Iria («Irenes hule») tre kilometer unna landsbyen 

Fátima, Portugal. I følge Santos åpenbarte 

det seg en kvinneskikkelse som «strålte klarere 

enn solen», svevende over bakken.[2] Skikkelsen 

fortalte at hun ville åpenbare seg på samme sted 

den trettende i hver måned, seks måneder på 

rad. I disse åpenbaringene oppfordret hun barna 

til å gjøre bot og å ofre for å frelse syndere. Barna 

fikk også beskjed om å be rosenkransbønnen 

hver dag, da denne bønnen skulle være nøkkelen 

til både personlig fred og verdensfred. Dette var 

et kraftfullt budskap på en tid da mange portugisiske 

menn deltok i kamper under den første 

verdenskrig.[2] Kvinnen fortalte også barna tre 

hemmeligheter, som senere skulle bli kjent som 

Fátimas tre hemmeligheter. 

Ryktene om åpenbaringene spredde seg raskt, 

og tusener av mennesker strømmet til Fátima. 

Herredsfogden Artur de Oliveira Santos, frimurer 

og kirkemotstander, mente hendelsene hadde 

en politisk nedbrytende effekt.[3]Den 13. august 

1917 hindret han barna i å dra til Cova da Iria, og 

kastet dem i fengsel. Personer som satt i fengselet 

på denne tiden kunne senere fortelle at barna 

først trøstet av de andre innsatte, men ledet dem 

senere i å be rosenkransbønnen. Herredsfogden 

avhørte barna og forsøkte å få dem til å røpe hemmelighetene. 

Han truet blant annet med å koke 

dem levende i olje, men barna sto imot, og ble 

løslatt den 15. august. Fire dager senere fortalte 

barna at de så jomfru Maria i Valinhos («de små 

daler»). 

Omtale av «Solunderet» i en kontemporær 

avisartikkel fra Ilustração Portuguesa 

Solunderet 

Allerede i juli 

1917, hadde barna 

hevdet at jomfru 

Maria ville 

fremføre et mirakel 

under hennes 

siste åpenbaring 

i oktober. Disse 

profetiene hadde 

blitt latterliggjort 

av de sekulære 

avisene i landet. 

Den 13. oktober 

samlet det seg 

en menneskemengde 

på omkring 

70000, inkludert nyhetsfolk og fotografer på 

området. Lúcia Santos ropte ut at folkemengden 

skulle se på solen. 

Enkelte kunne senere fortelle at de hadde sett 

solen rotere og skifte farge, andre mente å se at 

solen falt ned mot bakken, mens igjen andre så 

solen bevege seg i sikk-sakk på himmelen. Noen 

av de tilstedeværende kunne fortelle at de våte 

klærne deres plutselig hadde blitt tørre. Hendelsen 

varte i ti minutter. Fenomenet skal ha blitt observert 

også av mennesker flere kilometer unna. 

Den innflytelsesrike avisen O Século skrev to artikler 

om hendelsen: «I det overnaturliges rike: 

Åpenbaringene i Fátima» (13. oktober) og «Utrolige 

hendelser: Solunder ved høylys dag i Fátima» 

(15. oktober 1917) Andre aviser kunne også rapportere 

om solens uforklarlige bevegelser og farger. 

Til tross for disse rapportene var det enkelte 

øyenvitner som ikke så noe spesielt. 

I ettertid har fenomenet blitt forklart som optiske 

illusjoner, som følge av å ha stirret på solen 


i lengre tid. Professor Auguste Meessen ved det 

katolske universitetet i Leuven mener soldansen 

kan forklares som bilder dannet pånetthinnen 

på grunn av det sterke lyset, og at også fargeendringene 

har en tilsvarende forklaring. Beskrivelser 

av andre påståtte mirakler, f.eks i Heroldsbach 

i Tyskland (1949), sammenfaller med 

skildringene fra Fátima. 

Den katolske presten John De Marchi, som tilbragte 

sju år i Fátima for å forske på hendelsen, 

og samle øyenvitneskildringer, hevdet på sin side 

at antallet og sammensetningen av øyenvitnene, 

samt mangelen på en vitenskapelig forklaring 

utelukket muligheten 

for massesuggesjon eller 

en kollektiv hallusinasjon. 

Det fins likevel 

ingen kjente rapporter 

om uvanlige solfenomener 

lenger enn 64 

kilometer fra Cova da 

Iria. 

En bisol, i kombinasjon 

med andre optiske og 

Det regnet og sikten var dårlig, 

men vi fant frem til Fatima. 

meteorologiske faktorer har også blitt lansert 

som en mulig forklaring på fenomene. 

Beata og landsmannen Johannes Paul II 

foran den store kirken i Fatima. 

Det lille kapellet som er bygd ved åpenbaringsstedet i Fatima. 

Glassmaleri som viser scener med de tre 

barna som Maria viste seg for i Fatima. 


I Fatima, fra venstre Beata Anna Matych, 

p. Hallvard og Kate Dahlen. 

De riktig flokket seg rundt vår egen Hallvard, 

turistene i Fatima. 

31

Glimt fra 

Kristilegemsfest 


Her er noen glimt fra Corpus Christi eller Kristilegems 

og blodsfest som ble feiret den 29.mai. 

Solen var stort sett gjemt bak skyene denne dagen 

og temperaturen var heller middelmådig med tanke 

på de varme dagene vi hadde hatt forut for denne 

festdagen, men det ble likevel en flott festdag med 

både sommerfest og feiringen av 25 års jubileet til 

p. Nikolas. 

I år ble menighetens flotte baldakin funnet frem 

igjen, trolig for første gang siden p. Sigurds dager i 

menigheten. Dette var det mange som satt stor pris 

på og vi gleder oss allerede til neste gjensyn! 

Prosesjonen er her på vei fra 1. til 2. stasjon. 

sr. Maria Thomas Schniederberend op er priorinne på Lunden 

kloster og er her sammen med msgn Thorbjørn Olsen, p. Nikolas 

og p. Gregor Gryz med monstransen. 


p. Hallvard Hole kneler sammen med 

ministranter. 

Stort oppmøte.

Årets 1.kommunions jenter gikk foran prosesjonen som blomsterjenter. 

Msgn Thorbjørn Olsen ved 2. stasjon foran hovedinngangen til St. 

Franciskus ungdomsskole. 

Kirken var fullsatt denne festdagen! 

Det er ikke så ofte vi ser så mange ministranter på en gang, 

ikke prester heller. 


33

Til alle 

St. Birgitta-foreningens venner! 

Det blir høstlotteri i år også! 

Vi må få fullført lydanlegget i kirken. Det er allerede bestilt fra Polen, der kan de virkelig det med lydanlegg 

i kirker. Også i år har vi mange flotte gevinster. 20.–21. og 22. oktober skal vi sitte på Amfi Arendal 

(Arena) vis a vis Vinmonopolet for å selge lodd. Der blir jo alle gevinstene utstilt og vi håper at også 

mange fra menigheten vil komme der for å kjøpe lodd. Loddene koster kun kr 10 pr stk i år også! Dvs 

kr 500 for 50 lodd! 

OBS: Loddseddelen er giroen i midten av menighetsbladet. 

Trekningen vil foregå i uke 44. 

Vi må derfor ha loddene (betalingen via giro) 

senest på konto søndag 30. oktober. 

Har du ikke giroen, så bare betal dirkete til 

konto: 2800 23 89020. 

Vi håper på godt samarbeid! 

Har du spørsmål, ring 97 15 00 90 eller 

370 954 66 

På vegne av Birgittaforeningen, 

Karin Sissener Åse Ommundsen og Karin Sissener på bilde fra 2015. 

SOMMERFEST MED GRILLING 


Årets sommerfest ble litt mindre markert da hovedfokuset dette 

året var den store markeringen av prestejubileet til p. Nikolas, men 

tradisjonen tro ble det i hvert fall grilling, men denne gangen utenfor 

skolen og ikke nede i barnehagen som har vært tradisjonen de 

senere årene. 


GJEST I BARBU 

MENIGHETSBLAD 


Foto: Faksimile Barbu Menighetsblad/Barbu menighet. 

I sommerutgaven til Barbu menighetsblad kunne 

de som er så «heldige» å motta dette bladet 

i postkassen lese et hyggelig «leserbrev» fra p. 

Hallvard. Under vignetten «Gjest på prekestolen» 

slipper Barbu menighet til representanter 

for blant annet andre menigheter og denne 

gangen var det vår katolske kirke som slapp til. 

Dette synes vi selvsagt var flott! 

I innlegget forteller Hallvard om fredens by, Assisi 

i Italia. Hvis noen ønsker kopi av artikkelen 

er det bare å ta kontakt med undertegnede eller 

p. Hallvard. 

Bokomtale: 

«Lovet være Du Herre!» 

Gud er… heter det i dikten Lav Sol på side 13 i diktsamlingen 

«Lovet være du Herre». 

Gud er…Kjærlighet 

Gud er…Mennesket, Jesus, Marias sønn. 

Gud er…Mysteriet. 

Gud taler og alt som er springer frem! Godt er det! 

Gud lider og alt blir nytt! 

Tidene utfordrer oss til å nå lengere inn i mysteriet, 

for der å møte Gud, for der å møte på ny alt 

det skapte, for der å erkjenne det Gode, det Sanne 

og det Vakre. 

Har ikke vi nå fått nok av det brukbare og det bekvemme? 

Kan vi bli frie? 

I stillhetens bønn kan vi gjøre opprør. Vi «tror ikke 

mørket, selv om det larmer…» (side 39) 

Diktsamlingen til Helga kan hjelpe oss her. Diktene 

i deres beskjedne skjønnhet kan stille våre 

engstelige sjeler til ro, hjelpe oss å trosse mørket 


og åpne døren til stillhet 

og Mysteriet. 

I stillheten hører vi gjenklangen 

av Guds Skapende 

sang… kjenner 

enhet med alt, i Gud. 

Fra dette stedet kan vi handle. 

Bringe kjærligheten videre inn i verden, skritt for 

skritt med et utall av små og tilsynelatende ubetydelige 

kjærlighetshandlinger, hver dag. 

Dette er vårt opprør. Vi kan ikke lenger tåle banalitetens 

ondskap! Vi sulter etter Gud! 

Jeg anbefaler leserne sterkt: Les boken, les den 

sakte og grunn på setningene! Ta god tid. La ordene 

åpne vår sjel og peke retning for oss. 

Kom Hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter og 

tenn i dem din kjærlighets ild! Du sender ut din 

Ånd og alt blir omskapt, og du fornyer jordens 

åsyn! 

Michael Golding 

35

Rosenkransen! 

Tekst: Wikipedia. 

En rosenkrans er 

et perlekjede, som 

fungerer som bedekrans 

og tellekjede for 

rosenkransbønnen, også 

selv kalt rosenkransen. 

Rosenkransbønnen er en av de viktigste tradisjonelle 

romersk-katolske bønner, men bruken 

av bønnen har, i likhet med andre tradisjonelle 

praksiser, blitt mindre etter Andre Vatikankonsil. 

Den fikk dog et betydelig oppsving under pave 

Johannes Paul II, som utropte året mellom oktober 

2002 og oktober 2003 til Rosenkransens år, 

og som la til fem nye mysterier i det apostoliske 

brevet «Rosarium Virginis Mariae». 

Kransen består av fem ganger ti perler (hver 

gruppe kalles en dekade) og en perle mellom 

hver dekade i selve kransen samt 5 perler (1 + 3 

+ 1) som henger ned fra kransen. Strengen som 

henger ned er normalt festet i en medaljong, hvor 

det gjerne er bilde av jomfru Maria. Nederst henger 

et krusifiks. Mellomperlene og de to enkeltstående 

på strengen kalles gjerne «store perler», 

selv om de på mange kranser er av samme størrelse 

som resten. 

Rosekransen består av to deler, forskjellige, men 

allikevel uadskillelige – meditasjonen over mysteriene 

og resitasjonen av bønnene. Meditasjonen 

i rosenkransen kalles rosenkransens sjel, mens 

resitasjonen kalles kroppen. 

«I dagens fragmenterte verden, hjelper denne 

bønnen [rosenkransen] oss med å sette 

Kristus i sentrum, slik som Jomfruen gjorde. 

Hun som mediterte over alt som ble sagt 

om hennes Sønn og over det han selv sa og 

gjorde. Når vi resiterer rosenkransen, blir de 

viktige og meningsfulle øyeblikk i frelseshistorien 

gjenopplevd. Når rosenkransen blir 

bedt på autentisk vis, ikke mekanisk 

eller overfladisk, men 

fordypet, bærer den frukt i fred 

og forsoning. Jesu hellige navn 

fører med seg sin legende kraft 

når det blir påkalt med tro og 

kjærlighet i midten av hvert 

Hill deg Maria». 

Bønnen består av: 

• Korsets tegn 

• Ved krusifikset: Den apostoliske 

trosbekjennelse 

• Ved hver av de store perlene: Fader vår 

• Ved hver av de små perlene: Hill deg, Maria 

• Etter hver dekade, før Fader vår: Ære være 

I tillegg er det vanlig at man mediterer over mysterier 

knyttet til jomfru Marias og Jesu liv hentet 

fra Det nye testamente. Det finnes tre tradisjonelle 

sett á fem mysterier, og i tillegg «Lysets mysterier» 

som Johannes Paul II innførte. 

De første, tradisjonelle 15 mysteriene ble standardisert 

på basis av en lang tradisjon, av pave 

Pius V på 1500–tallet. Disse var delt inn følgende 

tre sett: De glederike mysterier, De lidelsesfulle 

mysterier og De herlighetsfulle 

mysterier. 

De forskjellige settene 

brukes på forskjellige 

dager. Tradisjonelt 

sett skulle 

de glederike mysteriene 

mediteres over 

på mandager og 

torsdager, De lidelsesfulle 

mysteriene 

på tirsdager og fredag, 

De Herlighetsfulle 

på onsdager, 


lørdager og søndager, men etter at Lysets mysterier 

trådde i kraft i 2002 mediteres disse over på 

torsdager, og på lørdager mediterer man over de 

glederike i stedet for De herlighetsfulle. 

Hvert mysterium har sine egne deler av evangeliene 

(se under), og hvert mysterium skal mediteres 

over én dekade (ti små perler). Opprinnelig 

var dette en tidsenhet, for at man skulle bruke 

lang nok tid på å meditere. I meditasjonen skal 

man reflektere over disse mysteriene og hvordan 

de kan veilede en gjennom livets gleder, fristelser 

og sorger. 

De glederike mysterier 

• Unnfangelsen (Lukas 1:26–28) 

• Besøket hos Elisabeth (Lukas 1:39:45) 

• Kristi fødsel (Lukas 2:1–20) 

• Presentasjonen i tempelet (Lukas 2:22–38) 

• Kristus gjenfinnes i tempelet (Lukas 2:41–52) 

De herlighetsfulle mysterier 

• Kristus står opp fra de døde (Matteus 28:1–10) 

• Kristus stiger opp til Himmelen 

(Lukas 24:44–53) 

• Kristus sender Den hellige ånd (Johannes 

14:15–21) 

• Marias opptagelse i Himmelen (se: Den 

Katolske Katiksme §966) 

• Marias kroning som Himmeldronningen 

(se: Den Katolske Katekisme §966 [1]) 

Lysets mysterier 

• Kristus døpes i Jordan 

• Kristus forvandler vann til vin 

• Kristus forkynner Guds rike 

• Jesu forklarelse på Tabor (Luk 9,35). Paven 

kaller dette mysteriet for mysteriet par 

excellance. 

• Innstiftelsen av nattverden 

De lidelsesfulle mysterier 

• Kristi dødsangst i Getsemane 

(Matteus 26:36–46) 

• Kristus blir hudstrøket (Markus 15:1–16) 

• Kristus blir tornekronet (27:27–31) 

• Kristus bærer korset (Markus 15:20–22) 

• Kristus blir korsfestet (Lukas 23:33–46) 


37

FESTEN FOR Frivillighet 

Tekst: Helga Lid Ball 

Foto: Roxana Smetan Løken 

St. Franciskus vil være en levende menighet 

som speiler tro, inkludering, omsorg 

og glede. 

Utallige små og store handlinger gjør noe med 

oss; skaper trivsel, læring, tro og opplevelse gjennom 

et helt år; er skyttelen og hendene i veven; 

vårt tros- og menighetsliv. 

Kveldens vert var sognepresten selv! 

Kirken vår ville vært en annen uten alle de frivillige, 

alle tankene, alle spørsmålene, alle stemmene 

og hendene som skaper: Vasker, stryker, 

pynter, spiller, leser, underviser. 

Men – hvem er de egentlig, de frivillige? 

Det spurte vi oss, og sammen med prestene, som 

var de eneste som visste, inviterte menighetsrådet 

alle frivillige til en fest der vi ble kjent. 

Lørdag 16. mai møttes vi. Med Marissas herlige 

mat, åpningsord og presentasjon av de frivillige, 

gikk teppet opp for «storfamilien» 

Leker lokket oss inn i bli-kjent-modus. 

Dyktige musikere underholdt! 

Et hittil usynlig kor vi trodde hørte englene og 

himmelen til, oppløftet røstene til alles forbauselse 

og fryd. De var naturligvis polakker alle 

sammen og hadde levd lydløst midt iblant oss 

inntil denne dagen. Det får de ikke lov til lenger! 

Festen fortsatte for noen inn i de små timer på 

sangens, vennskapets og samspillets vinger. 

Helga – en av de frivillige 

Helga Lid Ball og Randi Schmidt Grude og Tor Livar Grude i 

bakgrunnen. 


Beata Matych og p.Gregor. 

Gerda Elisabeth Siring (til venstre) og Vigdis Maria Salvesen. 

Ilona Pagowska, Ruth Hauge Bjørneseth og Hans van der Meijden. 

Karin Sissener og p. Gregor. 

God stemning var det hele kvelden. 

Unge og eldre i godt selskap. 

Som alltid var det 

gode kaker og 

variert mat. 


Marissa med deilig mat. 

39

Mat- og 

vinklubben starter opp igjen 

Tekst: Torstein Kvale jr. 

Foto: Jan-Erik Løken 

Det er noen år siden matog vinklubben var aktiv, men nå blir det månedlige møter 

fremover. Bildet er fra rumensk aften i 2008. 

God mat, gode viner og hyggelig selskap er hovedingrediensene i St. Franciskus 

menighets matog vinklubb, som starter opp igjen denne høsten etter flere år i dvale. 

St. Franciskus har i mange år hatt en matog vinklubb 

som har vært svært populær. Det er noen år 

siden klubben var aktiv, men nå blir det månedlige 

møter fremover i skolelokalene. Tidligere har det 

vært temakvelder, med for eksempel engelsk mat, 

polsk mat, filippinsk mat og så videre, og det skal 

klubben fortsette med. 

Møteplan for høsten 

Første klubbmøte blir holdt onsdag 7. september, og 

da skal vi ha norsk mat og utenlandske viner som vil 

matche maten. Deretter blir det møter onsdag 5. oktober, 

onsdag 2. november og onsdag 7. desember. 

Vi starter etter at kveldsmessen er over, altså rundt 

klokken 19, og hygger oss utover kvelden. 

Så setter du pris på god mat og godt drikke sammen 

med trivelige mennesker fra menigheten, er dette 

noe for deg. Mat- og vinklubben er for alle i menigheten 

som er over 18 år. Ønsker du å komme, kan du 

skrive deg på listen som henger på oppslagstavlen 

på kirkedøren. Alternativt kan du gjøre det ved å ringe 

eller sende melding til Grete Koren Pedersen på telefon 

993 24 173 eller til Ingrid Fløistad Kanda-Kanda 

på telefon 454 41 668. Påmeldingsfristen er én uke 

før møtet. Prisen er 150 kroner (med forbehold om 

at det kan bli endringer alt ettersom hva vi skal spise 

og drikke) per person og betales når du kommer. Det 

er viktig at de som vil komme, melder seg på innen 

fristen, slik at vi får beregnet nok mat og drikk. 

Og skulle du ønske å bidra med for eksempel mat 

til klubbmøtene, må du gjerne ta kontakt med en i 

klubben. 

Ikke bare vin 

Denne høsten kommer klubben også til å ha øl istedenfor 

vin på et av møtene. Visste du at katolske 

trappistmunker går for å være noen av verdens beste 

ølbryggere? I dag er det til sammen 11 klostre i Belgia, 

Nederland, Østerrike, Italia og USA som brygger 

autentisk trappistøl, og dette går for å være kremen 

av øl – og det skal vi smake på. I tillegg skal vi teste 

en rekke andre spennende øltyper fra inn- og utland, 

alt fra mørke, tunge og kraftige øl til friske, fruktige 

og litt syrlige øl som nesten kan minne om vin. Her er 

det sikkert mange som vil få en ny smaksopplevelse 

og et helt nytt syn på øl. Denne kvelden får vi besøk 

av Kjetil Petersen Jikiun, som er mannen som startet 

”ølrevolusjonen” i Norge. Han grunnla mikrobryggeriet 

Nøgne Ø i 2002, og nå driver han bryggeri og 

vingård på Kreta. 

Skal arrangere loppemarked 

Kirkeorgelet begynner å synge på siste vers, og matog 

vinklubben skal derfor holde et loppemarked i løpet 

av våren 2017, der inntektene skal gå til nytt kirkeorgel. 

Allerede nå begynner vi å samle inn lopper, 

og vaktmester Rune Ellefsen har vært behjelpelig og 

ordnet med lagerplass til oss. Har du lopper å bidra 

med, kan du ta kontakt med Grete Koren Pedersen 

på telefon 993 24 173. 

Mat- og vinklubben har ikke satt en dato for når loppemarkedet 

skal holdes, men det blir altså i løpet av 

våren 2017. Klubben håper at dette kan bli en hyggelig 

sosial begivenhet, der vi fyrer opp noen griller og 

hygger oss sammen. 


VALG TIL MENIGHETSRÅD 

Her følger resultater fra opptellingen av 

stemmer ved valg til nytt menighetsråd i St. 

Franciskus Xaverius menighet i Arendal. Valget 

ble gjennomført på 2 søndager 12. og 19. juni 

2016, før og etter samtlige messer. 

Møtedato: 19. juni 2016 

Møtested: Menighetskontor 

Følgende personer gjennomførte opptellingen av 

stemmer: 

Karen Folgen, Ragnar Larsen, p. Grzegorz Gryz. 

Resultat: 

Totalt avgitte stemmer: 396 

Gyldige stemmer: 387 

Ugyldige stemmer: 9 

Følgende personer ble valgt inn som faste 

representanter i menighetsrådet: 

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda 

Andrzej Domachowski 

Roxana Smetan Løken 

Torill Raumanni 

Følgende personer ble valgt inn som 

vararepresentanter av menighetsrådet: 

Felicidad J. Lamson 

Helga Lid Ball 

Bilder og informasjon om kandidatene ble hengt opp synlig for alle 

ved hovedinngangen til kirken. 

Det nye menighetsrådet konstitueres ved 

samling i september. 

p. Gregor kontrollerte alle stemmene nøye før de fikk komme i 

stemmeurna. 


p. Gregor og Jan-Erik Løken tok i mot stemmer i forbindelse med 

valgdagen 19.juni. 

41

Guds skaperverk, 

vårt ansvar i tro og levende liv 

«Lovet være du Herre, vår Søster Moder Jord som bærer oss» 

Tekst: Helga Lid Ball. Foto: Solveig Lid Ball 

Et arrangement med boklansering i regi av Arendal 

Bibliotek og Katolsk Forum lørdag 28. mai 2016. 

Bok: «Lovet være du Herre» 

Forfatter og tegner: Helga Lid Ball. 

Motivert av Pave Frans lærebrev «Laudato si» 

har det overordnete tema i Katolsk Forum høsten 

2015 og våren 2016 vært Guds skaperverk, vårt ansvar, 

rettferdighet og barmhjertighet. Undertegnedes 

bok med tittel, lånt fra Frans av Assisi: «Lovet 

være du Herre» føyer seg inn i rekken av foredrag, 

fremstillinger og tekster som fokuserer på omsorgen 

for vårt felles hjem jorda og spiritualiteten 

hos Frans av Assisi. 

Lanseringen som ble et program med lysbilder, 

levende musikk, opplesning og salgs-utstilling av 

bilder fra boka, samlet i overkant av 50 fornøyde 

publikummere! 

Det som bar programmet må kort sies å være 

hyldesten til livet, det skjønne, det sanne og det 

gode. Pianist Malgorzata Jaworskas uttrykksfulle, 

nydelige klaverspill, Tore Moi og Robert Balls 

betagende naturbilder og Pater Hallvard innledning, 

stemte oss til fordypelse, ettertanke og opplevelse. 

Musikk og bilder fylte rommene mellom forfatterens 

opplesning av noen korte tekster fra boka. 

Et eventuelt overskudd av boksalget går til den 

katolske hjelpeorganisasjonen CARITAS. 

Helga fremfører fra sin egen bok til et ineterresert publikum i Arendal bibliotek. 


Fra venstre: Malgorzata Jaworska, Helga Lid Ball, Robert Ball og Tore Moy. 

Helgas vakre tegninger var utstilt. 

Mange av Helgas gode venner og medlemmer fra menigheten 

var til stede. 

Menighetsrådsleder Michael Golding takker 

fotograf Tore Moy. 


p. Hallvard med gode ord til Helga. 

43

Roxana Smetan 

Løken i full action 

sammen med 

barna om bord i 

Noas ark. 

NOAS ARK 

HAR STRANDET I BARNEHAGEN 

Tekst Jan-Erik Løken 

Foto: Roxana Smetan Løken 

Noas ark har endelig strandet i St. Franciskus 

barnehage. I følge Bibelen skal Noas ark ha 

strandet på fjellet i Ararat på grensen mellom 

Armenia og Tyrkia, men nå har i hvert fall Øvre 

Tyholmen fått sin egen flotte ark. Allerede første 

barnehagedag etter sommerferien var barna 

i gang med å leke om bord i denne flotte båten 

som er laget på bestilling av Oveland Utemiljø AS 

i Froland. 

Rundt arken er det også lagt nytt gummidekke 

til erstatning for gressplenen som likevel hadde 

vansker med å gro når små barneføtter hadde behov 

for å løpe frem og tilbake. 

Viktor Pap og de andre barnehagebarna likte veldig godt den nye 

båten. 

– Vi er godt fornøyd med hvordan arken har 

blitt, sier Roxana Smetan Løken, styrer i 

barnehagen. Vi håper også at alle andre 

synes den er flott, og ta gjerne turen ned til 

barnehagen for å se på den når dere er 

innom kirken eller skolen, sier Roxana til 

Menighetsbladet. 


Viktor Pap smiler til fotografen. 

Alexander A. Ishak under dekk. 

Lena Sobaniec titter ut av en av 

gluggene. 

Fra venstre; Alexander A. Ishak, Lena Sobaniec og Sofie Andersen. 


45

VERDENSUNGDOMSDAGENE 

I KRAKOW 

Verdensungdomsdagene har vært en opplevelse vi sent vil glemme. Vi 

dro 9 stk fra Arendal, Tønsberg og Kristiansand. Vi var en liten gruppe, 

men det var det som gjorde det lett for oss å komme oss fram og 

tilbake til plasser. 

Turen var fylt av sene kvelder, lovprisningskvelder og pavebesøk. Og 

selvfølgelig nye bekjentskaper fra rundt om i verden! Vi har sett troen 

blomstre i mellom oss ungdommer, og gleden har vært stor. Selv om 

det har vært lange gåturer, lite søvn, og stekende varme så har vi alle 

vært fornøyde. Det er jo tross alt slik en pilegrimstur skal være. Vi har 

opplevd et fellesskap som vi ikke så ofte får se i Norge. Det er så mange 

tusen og millioner rundt om i hele verden, og på Verdensungdomsdagene 

fikk vi se mange av disse ungdommene. Neste gang er det 

Panama, og vi håper på at vi tar turen dit. Det har vært en opplevelse vi 

sent vil glemme. 

Monika Simonsen 



47

SMÅSAKER OG MINNER 

Ikke så mange vet det, men den lille 

garasjen som du ser rett ovenfor ungdomsskolen 

var en gang et rom hvor 

man plasserte pasienter som døde under 

opphold på hospitalet. Derav de spesielle 

vinduene med motiver du kan se fra 

utsiden. 

En dag i våres kom 

jeg over denne flotte 

fanen. Det viste 

seg at den hører 

til den filippinske 

gruppen vår! 

I forbindelse med lærerens 

sommeravslutning, 

så fikk skolen et flott 

besøk av menighetens 

egen country-stjerne, 

Laila Hansen som spilte 

opp til dans og moro i 

barnehagen hvor skolens 

ansatte hadde en flott 

sommeravslutning med 

cowboyer og indianere 

som tema! 

Et blinkskudd! 

Kanskje er det ikke slik det 

ser ut som, men p. Gregor 

likte seg godt på skytebanen 

da skolen hadde sin 

sommeravslutning med 

ulike stasjoner underveis. 

En riktig skarpskytter! 

Fra Annette Thygesen 

har vi fått dette bildet 

fra hennes minnebok fra 

den gang hun var elev 

på St. Franciskus skole. 

Minnet er skrevet av 

daværende lærer Edel 

Kjersmeier. 

Minner fra 1950–tallet 

da pastor Hogenes fikk 

besøk av sin søster fra 

Nederland i Arendal. Et 

annet bilde viser at han 

hentet henne på Kjevik 

hvor hun ankom med 

KLMs fly fra Amsterdam. 


Spesielle hendelser 

September 

Søndag 4. sept. – Ferming 

Høymesse i Trefoldighetskirken 

kl. 11.00 

Menighetens ukeplan 

Søndag 

Mandag 

Tirsdag 

Onsdag 

Torsdag 

Fredag 

Lørdag 

10:30 – 11:00: Skriftemål 

11:00: Høymesse 

13:00 – 13:30: Skriftemål 

13:30: – 14:30 Messe på polsk 

15:00: – 16:00 Messe på 

engelsk 2. søndag i måneden 

Prestenes fridag 

18:30 – 19:15: Messe og 

sakramentsandakt med 

vesper 

18:30 – 19:00: Messe 

18:30 – 19:00: Messe 

17:45 – 18:15: Skriftemål 

18:30 – 19:00: Messe 

11:00 – 11:45: Katekesemesse 

2. lørdag i måneden 

18:00 – 18:25: Maria-andakt 

18:30 – 19:15: Søndagsmesse 

Oktober 

I oktober ber vi rosenkransen 

etter messen tirsdag–fredag 

og kl. 18.00 på lørdager 

November 

Tirsdag 1. nov. 

– Allehelgensdag 

Høymesse kl. 18.30 

Onsdag 2. nov. – Allesjelersdag 

Messe for avdøde kl. 18.30 

Søndag 20. nov – Kristi kongefest 

Messer som på vanlige søndager 

Søndag 27. nov. – 1. søndag i advent 

Lørdagskatekesen 

Høsten 2016 

10. sept. 

15. okt. (Obs! 3. søndag i måneden) 

12. nov. 

10. des. 

Våren 2017 

14. jan. 

11. febr. 

11. mars 

8. apr. 

13. mai 

10. jun. 

Desember 

Lørdag 3.des. – Høytiden for hellige 

Franciskus Xaverius 


Torsdag 8. des. – Høytiden for Jomfru 

Marias uplettede unnfangelse 

Messe kl. 18.30 

Lørdag 24. des. – Julaften 


Midnattsmesse kl. 24.00 

Søndag 25. des.– Høytiden for 

Jesu Fødsel 


Messe på polsk kl. 13.30 


Konfirmantundervisning 2016–2017 

8. klasse 

15. sept. 

21. okt. 

17. nov. 

8. desember 

12. jan. 

9. febr. 

16. mars 

20. apr. 

11. mai 

1. juni 

9. klasse 

22. sept. 

28. okt. 

24. nov. 

15. des. 

19. jan. 

16. febr. 

23. mars 

27. apr. 

18. mai 

8. juni 

49

LEKTORLISTE 

Søn- og helligdager i kirkeåret år C. Fra 27. november år A 

Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011). 

4. september 23. søndag i det alminnelige kirkeår. 

Messeboken side 623 

Konfirmasjonsmesse (Ferming) i 

Trefoldighetskirken 







2. oktober 27. søndag i det alminnelige kirkeår. 










6. november 32. søndag i det alminnelige kirkeår. 


13. november 33. søndag i det alminnelige kirkeår. 


20. november Kristi kongefest (siste søndag i kirkeåret) 



Toril Raumanni 


Torstein Kvale jr. 

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda 

Karin Sissener 

Karen Folgen 

Per Stabell 

Vigdis Maria Salvesen 


Toril Raumanni 


27. november 1.søndag i advent. Messeboken side 82 Torstein Kvale jr. 

4. desember 2. søndag i advent. Messeboken side 91 Ingrid Fløistad Kanda-Kanda 

11. desember 3. søndag i advent. Messeboken side 100 Karin Sissener 

18. desember 4. søndag i advent. Messeboken side 108 Karen Folgen 

24. desember Juleaften (Familiemessen). 


24. desember Første julemesse – midnattsmessen. 


Per Stabell 

Vigdis Maria Salvesen 

25. desember 1.juledag. Messeboken side 127 Jan-Erik Løken 

1. januar Guds mor Maria. Messeboken side 141 Toril Raumanni 

8. januar Herrens dåp. Messeboken side 152 Helga Lid Ball 


Dåp 

28.02.2016 Oskar SKOWRON 

05.03.2016 Syena Hdremichael HAGOS 

27.03.2016 Jacoba SKAUG 

Duc Josef Minh HOANG 

02.04.2016 Martyna Marianna NOWAKOWSKA 

09.04.2016 Bianka SZARLEJ 

23.04.2016 Maksimilian MATULEWICZ 

22.05.2016 Bernice NDOLIMANA 

05.06.2016 Viktoria KUBAI 

Emil Marina ISRAIEL 

02.07.2016 Adele KRISCIUNAITE 

10.07.2016 Teodor LORENS-THOMMESEN 

16.07.2016 Olivia Vaugelade LOHRE 

24.07.2016 Mateos MELAHER 

R.I.P. 

21.02.2016: Krzysztof EICHSTADT 

født 16. mars 1979 i Polen 

LIVETS GANG 

1. kommunion 

Ny prest i fransiskanernes kommunitet 

p. Gustav Brzozowski 

Brzozowski, Gustav OFM, født 5. Mars 1976 i 

Działdowo i Polen. Han trådte inn i fransiskanerordenen 

i 2001 og ble presteviet 15. mai 2009. 

Kom til Norge 9. august 2016. 

22.05.2016: 

Abraham ABRAHAM 

Mathias ABRAHAM 

Alba Austad ASSER 

Emila Kinga BARCIS 

Jakub BOCZKOWSKI 

Andreas DAHLEN 

Eva Sofie HITROF 

Norbert HOPPE 

Karyll Althea Andaya HÅVIK 

David Lukongo KANDA-KANDA 

Kaia Marie KNUDSEN 

Maja KOLANKO 

Inga Isabella LOSIEWICZ 

Manghagei Joseph Thang Sap MANG 

Natalia MARGLARCZYK 

Rita MELO 

Maja MIODONSKA 

Benisse NDOLIMANA 

Wiktoria PISKOROWSKA 

Aurelia PODOBAS 

Melina RANNEKLEIV 

Andrea RAUMANNI 

Emilly RORAT 

Daria Barbara SIEMASZKO 

Maksimilian Tomasz TRZCINSKI 

Fasil Naod YHDEGO 

2009 – 2011 Kapellan i Wambierzyce, Polen. 

2011 – 2016 Kateket i Nysa, Polen. 

2016 – Arendal, Norge. 


51

Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal 

Bønnens apostolat 

Pavens bønneintensjoner 

for september 2016 

Generell intensjon: 

Enkeltmennesket i sentrum 

At enhver må bidra til det felles beste 

og til å bygge et samfunn som setter 

enkeltmennesket i sentrum. 

Misjonsintensjon: Evangeliseringsoppdrag 

At kristne må bli seg mer bevisst på sitt 

evangeliseringsoppdrag ved å ta del i 

sakramentene og reflektere over Skriften. 


for oktober 2016 

Generell intensjon: Journalister 

At journalister i sitt arbeid alltid må være 

motivert av respekt for sannheten og en 

sterk etisk drivkraft. 

Misjonsintensjon: Verdensmisjonsdagen 

At verdens misjonsdag i alle kristne 

fellesskap må fornye evangeliets glede og 

ansvaret for å forkynne det. 


for november 2016 

Generell intensjon: 

Land som mottar flyktninger 

At landene som tar inn et stort antall 

tvangsforflyttede mennesker og 

flyktninger, må oppleve at deres solidariske 

anstrengelser mottar støtte. 

Misjonsintensjon: 

Samarbeid mellom prester og legfolk 

At prester og legfolk må samarbeide til 

tjeneste for fellesskapet i menigheter uten 

å gi etter for fristelsen til å bli motløse. 


for desember 2016 

Generell intensjon: Slutt på barnesoldater 

At skandalen ved barnesoldater må 

avskaffes verden over. 

Misjonsintensjon: Europa 

At folkene i Europa må gjenoppdage 

evangeliets skjønnhet, godhet og sannhet, 

som gir livet glede og håp.

St. Franciskus Xaverius menighetsblad nr 2 2016

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?