St. Franciskus Xaverius menighetsblad nr 2 2016

form. Imidlertid har dette minoritetspreget nesten
forsvunnet, slik at vi i dag ikke opprettholder skolen
som et «beskyttelsestiltak», men heller som et
alternativ til den vanlige undervisningen. Vi bygger
hele vår undervisning på en praktisk gudstro, der
religionen blir en del av vår hverdag. Naturligvis følger
vi det godkjente pensumsopplegg i de øvrige fag,
men vi vil ikke miste det preg av praktisk kristendom
som vi mener er typisk for skolen. – Hvordan klarer
en katolsk skole å undervise ikke-katolske barn? – I
alle fag unntatt religion er det naturligvis ingen forskjell.
Og når det gjelder religionen, så er vi i den
stilling at de fire første årene skoleårene kun tar opp
allmenn kristendom. Skillet mellom katolisisme og
eksempelvis protestantisme går jo først og fremst
på sakramentene, og denne delen av kristendommen
behandler vi ikke før barna er blitt store nok til
selv å bidra med motforestillinger.
– Har man noen form for bønn i skolen? – Vi ber en
kort bønn i klassen hver dag, og dessuten prøver
vi å utvikle et praktisk personlig bønneliv i religionstimene.
– Førskolen er jo relativt stor hva elevtall angår.
Derimot er barneskolen heller liten. 33 elever
fordelt på 6 års trinn er jo ikke akkurat noen
storskole. Hvordan går dette i praksis?
– Vi lar de forskjellige klasser få undervisning
sammen i en rekke fag. Vanligvis deltar 1. og
2. klasse i samme undervisning. Det samme
er tilfelle for femte og sjetteklassingene. Tredje
og fjerdeklassingene veksler litt mellom de
to gruppene. Ellers vil jeg bemerke at det moderne
undervisningsopplegget betinger kontakt
med elevene. Og da tenker jeg på kontakt på et
personlig plan. Det sier seg selv at på en skole
med fire lærere og 33 elever er denne kontakten
fullt ut oppnåelig. – Jeg tror at det er viktig at
hvert enkelt menneske får utvikle seg individuelt.
Ensretting i pensum og personbehandling
er kanskje effektivt, men det er ikke bestandig
pedagogisk forsvarlig. I et samfunn som ofte og
i mange situasjoner betyr kontaktløshet er det
viktig å gjøre hva en kan for å opprettholde kontakten
i utdanningsinstitusjonene. – Hvorfor kan
dere ikke tilby ungdomsskoleutdanning?
– Det er en teknisk umulighet akkurat nå, hvis vi
skulle hatt ungdomsskole ville det betydd utbygging
av vårt nåværende anlegg, og det har vi ikke
økonomisk mulighet til.
– Hvordan er den økonomiske situasjonen for privatskoler
i Norge?
– Jeg kan jo ikke uttale meg på andres vegne enn
mine egne, men vi skal altså få 85 % statsstøtte.
I realiteten har ikke støtten vært på mer enn 72
% da mange av våre utgifter ikke er støtteberettiget.
– Hvor mye betaler foreldrene i skolepenger?
– For tiden er skolepengene i småskolen 50 kroner
måneden. Imidlertid må vi heve avgiften til
60 kroner fra høsten. På førskolen er priser 150
kroner måneden. Men kan det bære seg økonomisk
med så lave priser i småskolen? –Ja, ved
hjelp av innsatsvillige foreldre og som blant annet
arbeider mye på dugnad, har vi hittil maktet
å holde prisene nede. Vi ser det som et mål i seg
selv å holde lave priser, da vi ikke vil bli noen rikmannsskole.
– Men hvordan skaffer dere resten
av pengene som må til for å drive skolen? – Her
får vi, som sagt, meget god hjelp av foreldrene.
Vi holder basarer og utlodninger, blant annet
skal vi ha en stor utlodning på Torvet i begynnelsen
av neste uke. – Jeg vil gjerne få frem at uten
foreldrenes hjelp hadde vi ikke hatt mulighet for
å drive på de nåværende betingelser. – Fremtiden?
– Det er vanskelig å spå. –Vi håper å kunne fortsette
med vårt arbeid. Dette sa søster Vinfrida,
leder av en av de får gjenværende privatskoler.
En skole hvis hovedmål ikke er kunnskaper for
kunnskapens skyld, men kunnskaper for å kunne
leve et praktisk kristent liv, der menneskeligheten
settes høyt.
24 St. Franciskus Xaverius katolske menighet