St. Franciskus Xaverius menighetsblad nr 2 2016

Fakta om Fátima
Tekst fra Wikipedia
Vår Frue av Fátima er en tittel på jomfru Maria
og en minnedag i den katolske kirkes kalender.
Tittelen og minnedagen har sin opprinnelse i at
jomfru Maria skal ha åpenbart seg gjentatte ganger
for tre barn i byen Fátima i Portugal i året
1917. Tittelen Vår Frue av Rosenkransen benyttes
også iblant i forbindelse med hendelsen, fordi
barna fortalte at åpenbaringen identifiserte seg
som «Fruen av Rosenkransen». Hendelsen er
velkjent på grunn av dens profetiske og eskatologiske
elementer, da særlig med hensyn til andre
verdenskrig og Russlands konvertering til kommunismen.
Underet har blitt erklært troverdig av
Vatikanet
Det første mirakelet hendte på søndag 13. mai
1917, da ti år gamle Lúcia Santos og hennes to
yngre søskenbarn, Jacinta Marto og Francisco
Marto, gjette sauer på et område kjent som Cova
da Iria («Irenes hule») tre kilometer unna landsbyen
Fátima, Portugal. I følge Santos åpenbarte
det seg en kvinneskikkelse som «strålte klarere
enn solen», svevende over bakken.[2] Skikkelsen
fortalte at hun ville åpenbare seg på samme sted
den trettende i hver måned, seks måneder på
rad. I disse åpenbaringene oppfordret hun barna
til å gjøre bot og å ofre for å frelse syndere. Barna
fikk også beskjed om å be rosenkransbønnen
hver dag, da denne bønnen skulle være nøkkelen
til både personlig fred og verdensfred. Dette var
et kraftfullt budskap på en tid da mange portugisiske
menn deltok i kamper under den første
verdenskrig.[2] Kvinnen fortalte også barna tre
hemmeligheter, som senere skulle bli kjent som
Fátimas tre hemmeligheter.
Ryktene om åpenbaringene spredde seg raskt,
og tusener av mennesker strømmet til Fátima.
Herredsfogden Artur de Oliveira Santos, frimurer
og kirkemotstander, mente hendelsene hadde
en politisk nedbrytende effekt.[3]Den 13. august
1917 hindret han barna i å dra til Cova da Iria, og
kastet dem i fengsel. Personer som satt i fengselet
på denne tiden kunne senere fortelle at barna
først trøstet av de andre innsatte, men ledet dem
senere i å be rosenkransbønnen. Herredsfogden
avhørte barna og forsøkte å få dem til å røpe hemmelighetene.
Han truet blant annet med å koke
dem levende i olje, men barna sto imot, og ble
løslatt den 15. august. Fire dager senere fortalte
barna at de så jomfru Maria i Valinhos («de små
daler»).
Omtale av «Solunderet» i en kontemporær
avisartikkel fra Ilustração Portuguesa
Solunderet
Allerede i juli
1917, hadde barna
hevdet at jomfru
Maria ville
fremføre et mirakel
under hennes
siste åpenbaring
i oktober. Disse
profetiene hadde
blitt latterliggjort
av de sekulære
avisene i landet.
Den 13. oktober
samlet det seg
en menneskemengde
på omkring
70000, inkludert nyhetsfolk og fotografer på
området. Lúcia Santos ropte ut at folkemengden
skulle se på solen.
Enkelte kunne senere fortelle at de hadde sett
solen rotere og skifte farge, andre mente å se at
solen falt ned mot bakken, mens igjen andre så
solen bevege seg i sikk-sakk på himmelen. Noen
av de tilstedeværende kunne fortelle at de våte
klærne deres plutselig hadde blitt tørre. Hendelsen
varte i ti minutter. Fenomenet skal ha blitt observert
også av mennesker flere kilometer unna.
Den innflytelsesrike avisen O Século skrev to artikler
om hendelsen: «I det overnaturliges rike:
Åpenbaringene i Fátima» (13. oktober) og «Utrolige
hendelser: Solunder ved høylys dag i Fátima»
(15. oktober 1917) Andre aviser kunne også rapportere
om solens uforklarlige bevegelser og farger.
Til tross for disse rapportene var det enkelte
øyenvitner som ikke så noe spesielt.
I ettertid har fenomenet blitt forklart som optiske
illusjoner, som følge av å ha stirret på solen
30 St. Franciskus Xaverius katolske menighet