April 2017

unikumnett

Studentavisen for Agder GRATIS | April 2017

12 studenter straffet for fusk

“Disse er trolig

bare toppen av

isberget

- Turid Høgetveit

Alternative leseplasser i Fadderperioden i Kunsten å reise i moderne undervisning i Bærekraftig mat i Novelle


Leder

Innhold

Har jeg rett til å se min medstudents ansikt? 4

Spørsmålet er absolutt betimelig, men

desto vanskeligere å gi et klokt og godt

svar på.

Problemstillingen kan nemlig raskt bli mer

aktuell enn det man tilsynelatende skulle

tro. Et samlet norsk pressekorps kastet seg

rundt med armer og bein da nyheten om at

Islamsk råd gikk til ansettelse av en niqabkledd

kvinne, ble kjent. Det er skrevet side

opp og side ned om plagget som de aller

fleste nordmenn, meg inkludert, aldri har

sett med egne øyne. Hva plagget representerer

og hvordan det passer inn i norsk kultur,

er spørsmål som samfunnsdebattanter

og twitter-konger har rotert på å rope høyest

om.

Kjernen i det omdiskuterte plagget er at

den skjuler hele personens kropp og ansikt.

På den måten skal menn unngå å la seg

friste, hvor enn absurd det høres ut. Utover

det, skjuler niqaben det som finnes av en

persons ansiktsutrykk. Den hemmer vår

evne til å kommunisere og bryter med det

vi i Norge anser som anstending folkeskikk.

Det sier jeg fordi vi i Norge både har kultur

og vane for å se hverandres ansikt når vi

møtes.

Der hvor de fleste muslimske kvinner

bruker det langt mindre provoserende

plagget hijab, har et fåtall totalitære

regimer, slik som IS og Taliban, gått et skritt

lenger med å gjemme “sine” kvinner bak

heldekkende plagg. Hva som motiverer

kvinner med opphold i Norge til å ta på seg

niqab, er vanskelig å si noe sikkert om. Press

fra husets mann, et ønske om å uttrykke seg

selv, vise opprør eller at man finner det behagelig

å kunne gjemme sitt utseende bak

et stykke tøy, er alle forklaringer som disse

kvinnene har gitt. Uansett årsak vil plagget

assosieres med et kvinnediskriminerende

syn man utelukkende ser i de mest ekstreme

miljøer.

En rekke toppolitikere har derfor tatt til

orde for et nasjonalt forbud mot bruk av

niqab på offentlige plasser, deriblant skoler

– slik som UiA. Regjeringen Solberg har gitt

det samme svaret som forgjengeren Stoltenberg:

Dette må universitetene og høyskolene

selv avgjøre. Der er jeg og statsministrene

helt på bølgelengde. For selv om

universitetsstyrene rundt om i Norge opplever

en slik beslutning som ubehagelig, er

det disse menneskene som har best forutsetning

for å ta en slik beslutningen. Like

viktig er det også å verne om utdanningsinstitusjonenes

uavhengighet til staten og

deres frihet til å ta imot de dem selv vil.

Den avgjørelsen tok det som da het Høgskolen

i Telemark, da en niqab-kledd kvinne

møtte til forelesning på lærerstudiet. Argumentet

for forbud var at god kommunikasjon

og dialog er helt nødvendig for et godt

læringsmiljø. Kvinnen endte opp med å

slutte på studiumet fordi hun ikke fikk gå

med niqab. Forbud mot heldekkende plagg

er også innført av andre utdanningsinstitusjoner,

men ikke på UiA.

Samtidig er forbud et paradoks. Et

paradoks at vi skal bevise vår frihet med

å forby. Et paradoks at det på et kulturelt

møtested for norske og internasjonale studenter

skal stå “ingen adgang” for en minioritet.

Et paradoks at et universitet, en av

våre ytterste forkjempere for ytringsfrihet,

skal innskrenke sine studenters ytringsfrihet.

Jeg sier verken ja eller nei til et forbud

mot heldekkende plagg på universitetet.

Men det å feie debatten under teppet tror

jeg ingen er tjent med. Å ha et avklart regelverk

vil dessuten være nødvendig å lene

seg på den dagen den første niqabkledde

person går inn hovedinngangen på campus.

Å ta en avgjørelse i retrospekt blir

raskt vanskeligere, tilfeldig og personlig

motivert.

Samtidig bør studenter i Kristiansand og

Grimstad spørre seg selv hvordan de ville

reagert om en niqab-kledd medstudent tok

plass i sin kollokvigruppe eller forelesning.

For denne prinsipielle diskusjonen tilhører

studentene i minst like stor grad.

6

7

8

10

12

13

16

17

18

20

Eksamensfusk

Arbeidsverv for studenter

Toppverv til UiA-studenter

Studentnytt

Slik blir fadderperioden

Fantastiske forelesere: Einar

Vest-Sahara-innlegg

Fremtidens undervisningsform

Studentpresten

Alternative leseplasser

Kulturkalender

21 Unikum digger Death by Unga Bunga

22 I Am K

24 Ekspert på sosiale medier

26 Kunsten å reise

27 Franz om nåtiden

28 Bærekraftig mat

29 Mindreårige asylsøkere

30 Russens ukultur

32 Søker kandidater til STA

33 Oppskrift: pizza

34 Novelle

Matias Smørvik

redaktor@unikumnett.no

911 45 962

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

TWITTER: twitter.com/unikumnett

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum

Publisert april 2017

Utgave nummer 4

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

Ansvarlig redaktør :

Matias Smørvik

Redaktører:

Ine Rossebø Knudsen, Nora Nussle Torvanger, Sofie

Søndergaard Klit

Grafisk ansvarlig:

Vera Baklanova

Forside:

Kevin Mulder Solberg

Journalister/Skribenter:

Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård, Matias

Smørvik, Roar Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson,

Emilie Rætta, Asbjørn Oddane Gundersen,

Henrietta Hawkins, Ine Rossebø Knudsen, Ole

Håvard Seland, Katrine Tveito, Miriam Ormøy

Ibsen, Mats Sauro Høimyr, Christian Aarstad, Sofie

Søndergaard Klit, Thea Gvalia, Vigdis Dikkane,

Mariel N. Sand Nwosu, Cicilie Lykke Gartland, Lene

Borgemyr, Per Helge Bratberg Leulier, Julie Lind

Omstad

GJESTESKRIBENTER:

Helene Vedal, Hans Jørgen Vennesland, Sahar

Azari Alwand

Fotografer:

Tobias Hole Aasgaarden, Kristian Tyse Nygård,

Kevin Mulder Solberg, Eialin Kvamsø

Illustratører:

Asbjørn Oddane Gundersen, Thea Gvalia

DESKEN:

Vera Baklanova, Matias Smørvik, Sofie Søndergaard

Klit

KORREKTUR:

Kristian Tyse Nygård, Odd Magne Vatne

DAGLIG LEDER:

Kjetil Nyjordet

Trykking:

Bjorvand & Co

Opplag:

1200

april 2017 unikum nr 4 3


Tekst: Matias Smørvik | Foto: Kevin Mulder Solberg

Straffes for uærlige metoder

UiAs klagenemnd behandlet 15 fuskesaker i fjor, hvor 12 studenter ble ilagt straff.

– Dette er trolig bare toppen av isberget, sier saksbehandler ved UiA.

Når studenter tas for å jukse på eksamen, er det vanligvis etter å ha

plagiert andres arbeid. Mangel på kildehenvisning eller regelrett

copy-paste på en hjemmeeksamen eller semesteroppgave kan straffes

med utestengelse på opptil ett år og annulering av eksamen. Noen

studenter blir også tatt i å ha med seg ulovlige hjelpemidler på skriftlig

eksamener. På UiA har alt fra mobiltelefoner og kalkulatorer til

jukselapper blitt konfiskert.

Men selv om konsekvensene er store, hindrer ikke det studenter fra å

prøve seg. Både i 2015 og 2014 ble mer enn 25 studenter ilagt straff for

eksamensjuks. I 2016 så vi altså en nedgang.

– Vi tar imot de klagene vi får. De kommer ofte fra faglærer eller sensor.

De siler gjerne litt på hva de sender videre. Det finnes rutiner som

vi mener skal følges, men de tolkes nok litt ulikt. Noen faglærere vil

se på obligatoriske innlevering som en form for opplæring og heller

be om at det leveres ny besvarelse med riktig kildehenvisning, sier

seniorrådgiver og saksbehandler i klagenemnda, Turid Høgetveit.

Forventer oppdaterte studenter

Det er klagenmenda som avgjør om studenten skal straffes og hvilken

straff det eventuelt blir. I klagenemnda sitter fem valgte personer, hvor

to av dem er studenter. Hvis juksingen har skjedd med forsett straffes

gjerne studenten med to semester utestengelse, mens hvis juksingen

er grovt uaktsom så er utestengelsen på ett semester. I tillegg kan

formildende omstendigheter føre til reduserte sanksjoner.

– Når det gjelder plagiering er det gjerne tatt noe hensyn til førsteårsstudenter.

Men på skriftlig eksamen er det så opplagt at det er bevisst

fusk. En ser også at det er litt forskjell på at noen som har henvist til

kilder, men ikke i tilstrekkelig grad og noen som regelrett har plagiert

hele besvarelsen. Det skal komme tydelig frem i teksten hva som er et

direkte sitat og hva som er eget arbeid, sier hun.

Hun forteller at det ofte er en krevende oppgave for klagenemnda å

avgjøre hva som er en tilsiktet handling og hva som er en grov uaktsom

handling. Studenter som får saken sin behandlet argumentere ofte med

at de ikke var klar over regelverket eller at retningslinjene før eksamen

har vært uklare.

Samtidig opplever Høgetveit at de fleste studenter er godt informerte

om regelverk og potensielle konsekvenser:

– Ja, jeg opplever at informasjonen er god. I alle emnerom i Fronter

er det lenke til nettside om kildehenvisng. Biblioteket har egne kurs

for nye studenter om kildebruk. Vi ber faglærer dokumentere at de

har gitt informasjon til studenter før obligatorisk innlevering. For meg

virker studenter godt opplyst og vi forventer at de holder seg oppdatert.

Det har vært noen problemstillinger når det gjelder internasjonale

studenter. Men all informasjon er tilgjengelig på engelsk og man har

også et eget punkt om dette på “orientation day”, sier Høgetveit.

Får påspandert advokathjelp

At 12 studenter blir straffet er i utgangspunktet ikke mye, når det går

12 000 studenter på universitetet, som avlegger rundt fem eksamener

i året. Likevel påpeker Høgetveit at de studentene som blir tatt, trolig

bare er toppen av isberget.

– Det er ikke alltid like lett å avdekke fusk. Ofte skjer det ved at en

sensor kjenner igjen besvarelsen fra en annen tekst hun har lest. Det

skal litt intuisjon til for å se om studenten har fusket, det kan være at

man merker et skifte i språkbruk, hvor det plutselig kommer et avsnitt

med høyt nivå.

– I tillegg hører vi at studenter snakker om dette. Fusk er vanskelig å

avdekke, rett og slett. Vi har ikke gode nok verktøy i dag, sier hun.

Det jobbes med å lande en avtale om plagiatverktøy som automatisk

sjekker alle besvarelser. I den grad universitetet har benyttet seg av

slike verktøy ser de at det avdekkes mer plagiat.

Studenter som får saken sin prøvd vil få mulighet til å legge frem sin

side av saken for klagenemnda skriftlig. De studentene som ønsker det

kan også bli representert av advokat, hvor universitetet tar regningen.

– Hvorfor legger dere så mye ressurser i å avdekke fusk?

– Vi ønsker at arbeidet som studenter legger ned skal være reelt. At

enkelte studenter skal kunne lure seg unna og få en god karakter, mens

andre må jobbe hardt for å oppnå samme karakter på eget arbeid er

sterkt urettferdig. Så jeg vil tro at studentene selv er interessert i at de

som fusker blir tatt for fusk.

Fire av de totalt fem medlemmene i klagenemnda må være enig for å

kunne sanksjonere en student med utestenging. Gjerne er det studentrepresentantene

selv som er strengest overfor sine medstudenter.

– En karakter skal dessuten være et uttrykk for studentens prestasjon.

Om du fusker deg til en karakter er det ikke din prestasjon som

karakteren representerer, sier Høgetveit.

Universitetsloven sier at ett års utestengelse er maks sanksjon, som

dermed ikke betyr kroken på døren for en videre akademisk karriere.

Mange studenter kommer derfor tilbake til universitetet etter å ha sone

ferdig sin straff.

– Det hender også at studenter fusker på nytt. Det er egentlig litt

uforståelig. Man skulle tro det ga en lærepenge å bli tatt, men det skjer

faktisk at studenter blir tatt igjen, sier Høgetveit.

4 Eksamensfusk


2016:

Antall fuskesaker:

Ingen sanksjoner:

Kun annulering:

Ett semester utestengelse:

To semester utestengelse:

15

3

1

5

6

april 2017 unikum nr 4 5


TEKST: Sahar Azari Alwand, leder NTL UNG

Arbeidsplassen får du senere, men:

Jobben har begynt

Heltidsstudenten er idealet vi strekker oss etter på universiteter

og høgskoler. Vi hører stadig at Norge skal satse på utdanning og

spesialkompetanse, men vi legger ikke til rette for at studenter skal

kunne bruke den tid og det fokus som kreves for å nå målene. Å være

student på heltid er for de fleste av oss en fjern drøm. Gjennomsnittlig

bruker vi 74 prosent av inntektene fra studiestøtten til boligutgifter.

Resten skal da betale for daglige forbruk, transport, regninger og

universitetsmateriell. Dette medfører at 70 prosent er avhengige av en

sekundær inntektskilde ved siden av studiene. Av disse er det 60 prosent

som har deltidsjobb i løpet av studieåret. Vi er derfor langt unna idealet

i dagens situasjon.

Daglig bruker studenter tiden sin til å tilegne seg kunnskap og ferdigheter

som skal få relevans for dem i et langsiktig yrkesperspektiv. Den

samfunnsmessige nytteverdien av studenter er dermed selvforklarende,

vi kan ikke utfylle vår rolle i et senere yrkesliv uten den kompetansen

vi nå tilegner oss. På grunn av dette burde studietiden regnes som en

del av et helhetlig arbeidsliv. Rettighetsvernet til studenter er derimot

mye svakere enn hos elever i grunn- og videregående skole så vel som

hos yrkesaktive. Det er på høy tid at arbeidsmiljøet til studentene får et

kraftig løft.

Ifølge universitets- og høgskoleloven gjelder arbeidsmiljøloven bare

for studenter dersom de har undervisning som medfører en risiko

for liv og helse, for eksempel på laboratorier eller verksted. Studenter

som jobber under risikable forhold blir oppfordret til å anskaffe en

privat yrkesskadeforsikring, noe universitetets ansatte får dekket

gjennom Statens pensjonskasse. En sentral del av arbeidsmiljøloven

går ut på trivsel på arbeidsplassen, og trivsel er i stor grad avhengig

av det psykososiale miljøet på jobb, derunder sosiale forhold til sine

arbeidskamerater. Mange av studentene som avslutter utdanningsløpet

uten å fullføre oppfører ensomhet som en hovedårsak.

Den siste tiden har vi sett et større fokus på den psykososiale helsen

til studentene, men fremdeles vet vi at mange studenter sliter med

for eksempel ensomhet. Heldigvis er det mange grupper tilknyttet

studentmiljøet som deler dette synet, særlig blant fagforeningene, som

nettopp er en del av dette studentmiljøet. Vi som studenter får de samme

fordelene av å organisere oss som andre i arbeid: vi skal ha trygghet på

jobb og trygghet i hverdagen. Ved å organisere seg mens man studerer

sørger man for å ha et sikkerhetsnett tidlig i arbeidslivet. Retten til et

godt arbeidsmiljø burde gjelde fra fadderuke til pensjon.

KOMMENTAR

6 arbeidsverv for studenter

Bygget til STA og studentmediene skal pusses opp


Flere UiA-studenter med toppverv i NSO

UiA vil i 2017 være sterkt representert i Norsk Studentorganisasjon (NSO).

Tekst:

mariel N. Sand Nwosu

Studentene fra UiA som stilte under landsmøte 24.-26. mars var Kai Steffen

Østensen, Helene Vedal, Christine Alveberg, Jonas Strisland og Ida Andersen.

Østensen og Vedal stilte til sentralstyret, Alveberg til kontrollkomiteen og

Strisland til arbeidsutvalget (AU). Disse var også innstilte fra valgkomiteen, og

samtlige ble votert inn. Vedal fikk ikke plassen i sentralstyret, men ble leder

av velferds- og likestillingskomiteen. Andersen ble varamedlem for fag- og forskningspolitisk

komité. Om valget under landsmøte er hun veldig glad for at så

mange fra UiA har fått verv.

Et stort ansvar

– Gøy at vi fikk inn mange UiA-studenter! Og at Jonas Strisland ble valgt til velferdsansvarlig

i arbeidsutvalget, sier Vedal.

Som leder av velferds- og likestillingskomiteen vil Vedal jobbe med flere

ulike saker.

– Jeg er ikke bare opptatt av psykisk helse, men også tilrettelegging og

likestilling. Også vil jeg samarbeide med de andre politiske komiteene i NSO

fordi velferd henger også sammen med det internasjonale og læringsmiljøet,

og har igjen påvirkning på hva som skjer i forelesningssalene, sier hun.

Østensen er ydmyk for tillitten gitt av landsmøte og er opptatt av at politikken

som ble diskutert forrige helg også blir fulgt opp i sentralstyret.

– Det er et stort ansvar å følge opp vedtakene som ble gjort av landsmøtet, og å

følge opp medlemslagene slik at de blir tatt godt vare på av NSO, sier Østensen.

Psykisk helse blir kampsak

Nå er lokal forankring med inkludering av medlemslagene vedtatt skriftlig i

handlingsplanen når det gjelder prosessen opp mot stortingsvalget. Østensen

mener landsmøtet hadde en annen oppfatning enn valgkomiteen av sammensetningen

av representanter i organisasjonen.

– Landsmøtet svarte på en helt annen måte med en forankring av

representasjon, også ble det vedtatt en handlingsplan som gjør at organisasjonen

skal sikre at medlemslagene blir tatt med i arbeidet som skal gjøres opp mot

stortingsvalget i høst.

I sentralstyret vil Østensen også jobbe konkret med å få i satt i gang arbeidet

med en resolusjonen om psykisk helse.

– Jeg vil følge opp resolusjonen rundt psykisk helse, som skal sitte i Helenes

komite. Jeg vil også jobbe bredt om psykisk helse og få gjort noe konkret. Vi har

spilt inn en sak fra UiA, og vi skal endelig få satt i gang finansieringssystemet.

Trekker seg fra universitetsstyret

I etterkant av landsmøtet har valgkomiteen blitt kritisert for en Oslo-sentrert

innstilling, spesielt innstillingen til AU. Den eneste fra komiteens innstilling

inn til AU med bakgrunn utenfra Oslo og Akershus var en av våre egne – Jonas

Strisland. Landsmøtet svarte dermed med å kaste flere kandidater fra Oslo og

erstattet de med kandidater fra andre utdanningsinstitusjoner.

Strisland var selv veldig rørt over landsmøtets beslutning om å velge han inn

i AU.

– Jeg er veldig ydmyk, beæret og takknemlig for at de har gitt meg den

tilliten. Og jeg tror at jeg kan leve opp til forventningene og at vi får i gjennom

de kravene vi ønsker når regjeringserklæringen kommer.

Hva har du tenkt til å jobbe med fremover?

– Jeg kommer til å jobbe med studentkravet opp mot regjeringserklæringen,

og få igangsatt prosessen med at studenthelsen skal bli en del av folkehelsen.

Strisland sitter også i universitetsstyret her på UiA. AU-vervet er en

100%-stilling noe som gjør at han må flytte til Oslo og dermed trekker seg fra

vervet i universitetsstyret. Vararepresentanten Kjetil Nyjordet kommer mest

sannsynlig til å erstatte ham.

Til kritikken mot valgkomiteen har Strisland dette å si:

– For det første vil jeg si at jeg har full tillit til valgkomiteens innstilling og

den prosessen de gjorde. De har hatt mye å jobbe med og mange av de som

var innstilte er dyktige og fine kandidater. Også er det naturlig at den man

stemmer på er de man har tilhørighet til. Nå er det opp til oss å vise at vi er

verdige den tilliten vi er gitt av landsmøtet. Jeg er valgt inn sammen med fem

andre fantastiske og dyktige representanter og gleder meg til å jobbe sammen

med de nå i starten av juli.

– Var det gøy på landsmøtet?

– Intens og utrolig gøy helg. Jeg tror ikke jeg var klar over hvor mye arbeid

det lå i å gjøre valgkamp. Nå er jeg utrolig klar og giret for å dra i gang arbeidet,

sier Strisland.

De er fra før av godt kjente ansikt i studentpolitikken. Fra venstre: Styreleder i STA, Kai Steffen Østensen. Nestleder i STA, Helene Vedal. Studentrepresentant i

universitetsstyret og SiA-styret, Christine Alveberg. Studentrepresentant i universitetsstyret og medlem i studentparlamentet, Jonas Strisland.

G-bygget får trolig ny etasje

april 2017 unikum nr 4 7


Håper på studentombud

til studiestart

Blant de med minst

publisert forskning

Ved starten av mars vedtok universitetsstyret hvilket mandat den

nyopprettede stillingen til studentombud skal ha.

Kort tid senere ble også stillingen utlyst. I det dette magasinet går

i trykk er det ikke lenger mulig å søke jobben.

Forslaget om å opprette stillingen kom opprinnelig fra STA som

har vært forkjemper for et slikt tilbud til studentene. UiA er den

siste i rekken av de norske universitetene til å danne et studentombud.

Siden vedtaket har styret fulgt nøye med på virksomheten og

utviklingen til studentombudene ved andre universiteter. De har

også vært i dialog med, og hentet inn mandatene fra Universitetene

i Oslo, Bergen og Stavanger for å best mulig kunne legge til

rette for det nye studentombudet.

Dersom studenter føler seg urettferdig behandlet av universitetets

administrasjon eller undervisere og ønsker å klage eller

ta opp saken med administrasjonen, vil ombudet fungere som et

uavhengig og upartisk mellommenneske mellom studenten og

universitetet selv. Ombudet vil i slike saker også kunne bistå som

rådgiver for studenten som føler seg fornærmet og gi hjelp i saker

angående studiesituasjonen som studenten ønsker å ta opp. Studentombudets

oppgave ved UiA vil være å sørge for at studentenes

rettigheter er ivaretatt, og at begge partier behandler sakene som

studenten presenterer for universitetet på en rettferdig og verdig

måte.

Ombudet er kort fortalt et ekstra sikkerhetsnett for å sørge for at

du får den behandlingen du som student ved UiA har krav på, når

studenten kontakter sitt studiested med et problem.

Av åtte universiteteter i Norge havner UiA på syvendeplass når det kommer til

publisert forskning.

Tallene er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Der er

UiA tildelt 649 publikasjonspoeng, noe som betyr at UiA står for mindre enn tre

prosent av den totale forskningen som er gjort i Norge. For UiA sin del er det en

nedgang på fem prosent fra 2015.

At UiA er blant de universitetene som leverer minst forskning har en naturlig

sammenheng med at det også er blant landets minste og yngste universitet. Om

en ser på forskningspoeng fordelt på antall vitenskapelig ansatte havner UiA

på en delt sjetteplass.

De universitetene som leverer best på forskning er også de største: Universitetet

i Oslo, NTNU og universitetet i Bergen får henholdsvis flest poeng, mens

Nord universitet får minst forskning publisert.

På UiA er det fakultetet for teknologi og realfag som leverer mest publisert

forskning. De står for 35 prosent av publikasjonspoengene til universitetet.

Videre på listen finner vi fakultet for humaniora og pedagogikk (22 prosent),

fakultet for sammfunsvitenskap (16 prosent), fakultet for helse- og idrettsvitenskap

(14 prosent), Handelshøyskolen (9 prosent) og fakultet for kunstfag (2

prosent).

Den private høyskolen NLA med avdeling blant annet på Gimlekollen har fått

101 publikasjonspoeng og Ansgar Teologiske Høgskole har fått 13 poeng.

Publiseringspoengene fra DBH benyttes i finansieringsmodellen for universiteter

og høgskoler. Den tar utgangspunkt i både aktivitet og nivå på

forskningen.

– Det er jo på mange måter en «trend» hos mange institusjoner,

så det tyder jo på at det kan være et behov. Ombudet skal være et

supplement til den veiledningen vi som offentlig ansatte er pliktig

å gi studenten, sier studiedirektør Greta Hilding.

Hun kan ikke si med sikkerhet når ombudet skal være tilgjengelig,

men håpet er at et nytt studentombud skal være til UiA-studentenes

disposisjon før høstsemesteret 2017.

I stillingsutlysningen er det nevnt som krav at søkeren må ha

utdanning på masternivå, helst innenfor jussfaget. Videre er det

ønskelig med kjennskap til universitet- og høyskolesektoren, samt

erfaring fra verv som tillitsvalgt.

Unikum retter

I forrige utgave av studentavisen Unikum publiserte vi en artikkel

om byggeplaner ved vrimlehallen på campus UiA i Kristiansand.

Der kom vi i skade for å skrive to opplysninger som ikke er

korrekte.

Datoen for ferdigstillelse av nye vrimle er i januar 2018, ikke i

august 2018. Vi skrev dessuten at det var uenighet om vinnerutkastet

i arbeidsgruppa. Det riktige er at det var uenighet i styringsgruppa,

mens innstillingen fra arbeidsgruppa var enstemmig.

Vi beklager.

8 Studentnytt


Lærerstudenter kan få 160.000,-

etter endt utdanning

Et nytt tiltak fra regjeringen kan bli en potensielle gullgruve for

studenter som begynner på lærerstudier fra høsten av. Om man

oppfyller alle krav kan man sitte igjen med 160 000 kroner etter

utdanningen.

Tekst: Matias Smørvik

og Mads S. Høimyr

Studentnytt

Ordningen fungerer som skrevet nedenfor, og gjelder de studentene som

begynner på lærerstudiet fra høsten av.

• 50.000 kroner om du fullfører lærerutdanning på normert tid.

• 55.000 kroner om du fullfører grunnskolelærerutdanning for elever

på 1-7 år, på normert tid.

• 50.000 kroner om du som ferdig utdannet lærer tar jobb i Nordland,

Troms eller Finmark etter utdanningen. Dette er uavhengig graden er

fullført på normert tid.

Ordningen har støtte blant både Krf og Venstre, i tillegg til regjeringspartiene.

Når studenten har gjennomført studiet, vil deler av studielånet bli

omgjort til stipend. Dersom man tilfredsstiller alle tre kravene kan en

nyutdannet lærer dermed få slettet halve studielånet sitt.

Pedagogstudentene, som er studentorganisasjonen til Utdanningsforbundet,

er forsiktig optimister til tiltakene.

– Vi tenker at det er god bruk av de midlene som er gitt. Det er et særlig

behov for å øke rekrutteringen for 1-7-utdanningene i Nord-Norge, så det

kan være hensiktsmessig med et slikt incentiv. Det gir grunn til å rose

tiltaket, sier leder for Pedagogstudentene, Silje Marie Bentzen til Unikum.

Hun er likevel klar på at tiltakene ikke kan stanse her, dersom de skal nå

målene om økt rekruttering til alle lærerutdanninger.

– Det er behov for en helhetlig nasjonal rekrutteringsstrategi som går

utover økonomiske incentiver. Det handler om snakke opp lærere, jobbe

med kompetanse- og omdømmebygging. Ikke minst handler det om ha

gode arbeidsvilkår for lærerne, og å få på plass veiledningsordning for

nyutdannede, noe som vi er svært opptatt av, sier Bentzen.

De uttaler likevel at de er noe skeptiske til tiltak som kun blir gitt til

studenter som fullfører på normert tid. Det betyr at studenter som må

ta et års permisjon på grunn av sykdom, graviditet eller familiekrise kan

ende opp med å gå glipp av 105 000 kroner.

– Vi er ikke positive til incentiver som vanskelig lar seg gjennomføre for

mange. Det er også viktig at vi har fokus på alle lærerutdanningene. PPUutdanningene

er de som rekrutterer flest til læreryrket, men ikke blir

prioritert. Det blir viktig fremover at vi ikke skaper noe A- og B-utdanning,

sier Bentzen.

Tiltaket ble kjent etter at regjeringen sendte ut en pressemelding torsdag.

Fra høsten innføres en ny, femårig lærerutdanning for alle som vil bli

lærere i barne- og ungdomsskolen. De økonomiske incentivene skal

kompensere for at man må ta lengre utdanning, samtidig som man håper

å øke rekrutteringen.

– Dette er en svært god ordning som på det meste vil dekke rundt

halvparten av studielånet til nyutdannede lærere. Dette bør gjøre det

enda mer attraktivt å utdanne seg til lærer i barneskolen og å ta jobb i

Nord-Norge, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

– Ved å ta masterutdanningen for lærere får du en solid og god utdanning,

samtidig som du får god startlønn. En lærer med master har i dag begynnerlønn

på 480 000 kroner. Det er omlag 60 000 kroner mer enn en lærer

med fireårig utdanning, sier Isaksen.

For å komme inn på lærerutdanning til høsten må du ha karakteren

fire i matematikk fra videregående skole. De tidligere kravene til tre i

matematikk og norsk har blitt pekt på som en av årsakene til at flere studieplasser

ikke blir fylt opp på ulike lærerutdanninger.

Innfører parkeringsavgift

ved studentboliger

SiA følger i fotsporene til universitetet, og kommer i nær

fremtid å kreve penger for studenter som parkerer utenfor

deres studentboliger.

– Etter at UiA innførte parkeringsavgift i Grimstad er våre gratis

parkeringsplasser blitt fulle av bileiere som ikke bor i studentboliger.

Derfor ønsker vi avgift. Vi må ta hensyn til våre beboere

og prioritere deres behov for parkering, sier Heming Bentsen,

leder for SiA-bolig til Unikum.

Det var i fjor at universitetsstyret innførte parkeringsavgift ved

campus Grimstad. Etter press fra studentene, ble det bestemt

at parkeringsavgift også skulle innføres i Kristiansand. I Kristiansand

er derimot ikke et betalingssystem på plass ennå.

Derfor kommer SiA også til å først innføre parkeringsavgiften

ved sine studentboliger i Grimstad. Deretter Kristiansand.

Akkurat når studenter må regne med å betale for å sette fra seg

bilen er ennå ikke bestemt, men det jobbes med saken, understreker

SiA.

Det legges opp til at de fleste parkeringsplassene blir reservert

for beboerne og prisen vil være rundt 10 kroner i døgnet. For en

beboer med bil, vil det bety en ekstrautgift på rundt 200 kroner

i måneden, da det vil være gratis parkering i helgene. Noen

få plasser blir reservert for besøkende og her vil prisen ligge

rundt 15 kroner i døgnet.

Innføring av parkeringsavgift er vedtatt av SiA-styret hvor et

flertall av styremedlemmer er studenter.

April 2017 unikum nr 4 9


Sådan bliver årets fadderuge

Tekst: Sofie Søndergaard Klit | Foto: Sondre Steen Holvik

Før dette års fadderperiode bliver alle faddere sendt på MOT-kursus. Universitetet har desuden sagt

nej til linjeforeninger som vil arrangere fadderordningen på egen hånd.

Mange af de nye studenter møder til studiestart i en helt ny by. Fadderordningen

og fadderne skal hjælpe de nye studenter med hurtigt at blive bedre kendt

med deres medstudenter, campus og studiebyen.

Universitetet i Agder har to fadderstyrer bestående af studenter, et i Kristiansand

og et i Grimstad, som er ansvarlige for at koordinere studiestart i samarbejde

med SiA, STA, UiA og kommunen. De vil sikre at når fadderugen går i gang, så

passer arrangementerne til alle, sådan at alle har et sted at gå. Fadderbørnene

skal ikke opleve at de må feste hver dag for at blive kendt med deres medstuderende.

Tidligere leder i fadderstyret 2017 Kamilla Josefine Rudberg fortæller

hvordan det hun husker bedst fra egen studiestart ikke var arrangementerne

men tværtimod hendes faddere. Der har været udskiftning i fadderstyret

i Kristiansand siden Rudberg udtalte sig til Unikum i forbindelse med denne

reportage, men det nye styre står fortsat bag udtalelserne.

– Mine faddere tog fantastisk godt imod mig og det skabte et rigtig godt grundlag

for mit studieliv. Jo bedre studentens sociale omgangskreds er, desto mindre er

risikoen for at studenten falder fra. Derfor skal du som fadder gerne have en

indre motivation til at give lidt af dig selv for at gøre det bedre for den nye flok

studenter som kommer, siger Rudberg.

Under UiAs studiestartundersøgelse gav studentene fadderordningen en

gennemsnitsscore på 5,5 på en skala fra 1-7 (hvor 7 er max. score).

– Fadderstyrernes mål er at kvalitetssikre hele fadderordningen. Den proces

begynder hos os selv, vi må på kurser og vi må vide hvilken slags policy vi står

for.

Fadderstyrerne i Kristiansand og Grimstad har samarbejdet om en ruspolicy,

noget som tidligere styrer også har haft, men som de nu ønsker at kommunikere

tydeligere ud til deres faddere. Én af ti studenter svarede i fjorårets studiestartundersøgelse

at de oplevede negativt drikkepres under fadderperioden.

For at studenterne skal kunne føle sig trygge i deres opgave som faddere, skal de

oplæres på et fadderkursus. Tidligere har fadderordningen haft MOT-faddere,

men nu skal alle faddere på kursus i MOT-værdierne.

– Fadderne skal vide hvilket ansvar de har. Det skal fortsat være morsomt at

være fadder, men studiestart er jo primært for de nye studenter og fadderne

skal først og fremmest være ansvarlige for deres fadderbarn. En fadder må

kunne være tilgængelig og kunne hjælpe til hvis der sker noget. De skal være

sidst til at gå og de må være klare nok til at følge et fadderbarn hjem fra byen

hvis det er nødvendigt, siger hun.

10 fadderuken


I år bliver fadderordningen koordineret centralt gennem de to fadderstyrer.

Denne ændring fra tidligere år vil betyde at UiA får bedre mulighed for at

kontrolstyre fadderperioden, især når det gælder al indgåelse af sponsoreringsaftaler

som fadderstyrerne vil varetage ansvaret for.

Dette medfører at det ikke bliver muligt for linjeforeningerne at arrangere

deres egne fadderordninger med egne sponsoreringsaftaler og egne t-shirts,

noget som eksempelvis Emporium og Mercurius har haft tradition for.

Studenter må i stedet tilmelde sig som faddere via et fælles skema og alle

faddere bliver underlagt fadderstyret. Alle faddere vil også få de samme

t-shirts sådan at de nye studenter tydeligt kan se hvem som er fadder.

Lina Gullsmedmoen Indrebø, leder af Mercurius, siger at det fælles tilmeldingsskema

for faddere ikke vil medføre store ændringer for linjeforeningen.

– Vi kommer fortsat til at have vores egen form for fadderperiode. Selv om

der i år skal være fælles fadderinddeling på universitetet, vil økonomistudenter

fortsat blive tildelt økonomifaddere. Tilbuddet bliver det samme som

i fjor. Vi har haft vores egne grejer i ti år og det gør at det er vanskeligt bare

at fjerne det uden videre, uddyber Indrebø.

Mercurius har haft tradition for at sælge sponsorplads på sine t-shirts. I år er

de blevet bedt om at gå med en fælles.

– Det er en ordning vi har været modstandere af, og som vi endnu ikke har

fået noget klart svar fra fadderstyret om. Vi får gerne indtægter fra sponsorer

som ønsker at profilere sig ud til økonomistudenter. Det er en ordning vi har

været stolte af og ønsker at holde fast i, siger hun.

I fjor prøvede Emporium for første gang at holde et eget fadderoplæg sammen

med Touristicus. Nu ser de med skepsis på at gå tilbage til den gamle ordning.

– Vi har været en del af den centrale ordning tidligere. Da fik vi kommentarer

fra studenter om at de ikke blev godt nok kendt med de som gik på samme

studium som dem. Det er der jeg er ræd for at de nye studenter blir svigtet på

nyt. Vi ved at det er sket tidligere og nu føler vi at vi ikke har fået noget valg,

siger leder i Emporium, Ole Kristian Larsen.

Fadderstyret vil gerne have alle foreninger med indover planlægningen

af studiestart og styret i Kristiansand har i år også arrangeret flere møder

med foreningerne for at åbne en dialog. Samtidig har styret et ønske om at

afholde en dag hvor linjeforeninger og studentaktiviteter kan vise sig frem

sammen for de nye studenter. Det er noget som er blevet gjort i Grimstad før,

men aldrig i Kristiansand.

– Linjeforeninger vil fortsat kunne arrangere egne events og vi i fadderstyret

er helt afhængige af at linjeforeninger og studentaktiviteter arrangerer

noget for de nye studenter. Det er vigtigt at der sker meget i de første uger

så fadderbørnene bliver tvunget lidt sammen og bliver kendt med hinanden

hurtigt, siger Rudberg.

Alle foreningerne har desuden haft mulighed for at søge fra en pulje med

studiestartsmidler på 100 000 kroner og det ville fadderstyret gerne gøre

dem opmærksomme på og hjælpe dem med. Et af kravene som må opfyldes

for at en ansøgning om studiestartsmidler til et arrangement skal blive

vurderet, er at arrangementet ikke har alkoholfokus. Det er studiestartstyret

som vurderer ansøgningerne, men det har samtidig været fadderstyrernes

hensigt at deres egne arrangementer skal være gode nok til at studenterne

ikke behøver alkohol for at kunne more sig.

Den 21. april lukker registreringen af faddere, hvilket er tidligere end de

forrige år. Derefter kan studenterne fokusere på eksamen.

– Indtil videre lægger vi godt an og vi har et mål om at få 400 faddere i år,

men der lægges mange ressourcer for at hverve faddere og vi arbejder hårdt

for at få hvervet nogen fra alle linjer. Nogle linjer er altid bedre repræsenteret

end andre, men der bør jo være faddere fra alle linjer. Vi vil blandt andet

gå ind i forelæsninger til studier som ikke er repræsenteret for at hverve fra

disse studier, siger hun.

Hun siger at de vil have at fadderbørnene skal kunne stille studiespecifikke

spørgsmål til deres faddere.

– Vores hjertesag er at studiestartperioden skal være for alle og vi håber at

fadderne forstår hvor utrolig vigtigt det arbejde de gør er, både for universitetet

og især for de nye studenter, afslutter hun.

april 2017 unikum nr 4 11


Tekst: Vigdis Dikkanen | Foto: Kevin Mulder Solberg

Der Batman og filosofi møtes

Å få økonomistudenter til å forelske seg i filosofifaget, er ikke bestandig den enkleste øvelsen. Men

ifølge hans studenter så har Einar Duenger Bøhn akkurat nok humor, tålmodighet og engasjement

til at man skulle ønske timene hans aldri tok slutt.

Student Erlend Braaten Lundvall, en av dem som har foreslått Duenger

Bøhn, hadde følgende å si om sin foreleser:

– Einar er en engasjerende foreleser fordi han har en evne til å presentere

vanskelige filosofiske problemstillinger på en lettfattelig og gøy måte. Han

er også tålmodig, og vet at det kan ta tid før alle i salen er med på ideen han

presenterer. I et fag som metafysikk er det veldig viktig fordi studentene må

forstå og bearbeide informasjon. Det er ikke nok å sitte og skrive ned alt som

blir sagt uten å virkelig tenke over problemstillingene.

Han kommer heller ikke unna de utallige Batman-referansene:

– Einar bruker Batman i alle eksempler. Han digger Batman, han har til og

med Batman-sko og han liker å fortelle om den italienske motorsykkelen

hans, som visstnok skal være blant verdens kuleste.

– Nevn tre historiske personer du ville hatt rundt middagsbordet:

– Sokrates. Han er jo den store humanisten, og er nesten litt som Jesus

for meg. Jeg ville òg hatt filosofen Nietzsche. Han og Sokrates er jo rake

motsetninger, så kan de krangle litt. Også ville jeg hatt med Virginia Woolf

for å få en spennende samtale med andre enn kun filosofer.

– Beskriv studentene dine med tre ord:

– Det er vanskelig, men jeg vil si de er utrolig hyggelige. De er òg nysgjerrige,

noe som er veldig artig. Jeg må jo gi litt kritikk også, og det er at studentene

kanskje er litt ufokuserte. De har jo mye å gjøre og flere ulike fag å holde

følge med, så de blir litt ufokuserte i faget. De kan mye og har utrolig god

kunnskap i flere fag.

– Hvilken opplevelse fra UiA husker du best?

– Jeg liker når jeg får tilbakemeldinger fra studentene. En episode husker jeg

godt, der jeg ba dem si en positiv og en negativ ting om kurset. Det positive

var godt engasjement fra min side. Det negative var at faget gjorde alle andre

fag kjedelige. Den likte jeg veldig godt. Et annet høydepunkt er da vi fikk

godkjent bachelor i filosofi, det er nok den største faglige oppnåelsen.

– Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser?

– Det minst radikale endringen må være frittstående skribent. Den mest radikale

endringen må bli kunstmaler.

– Hvilken bok leser du nå?

– Jeg holder på med flere bøker, men skjønnlitterært er det Isaac Asimovs

bok som ser på den etiske problemstillingen mellom mennesker og roboter.

Faglitterært er det om maskinlære og kunstig intelligens.

– Hva er din styrke som foreleser?

– Jeg tror generelt at jeg er folkelig. Jeg har et genuint engasjement i det jeg

driver med og kan vel nesten si jeg er regelrett nerdete engasjert. Fordelen er at

jeg skjønner hva jeg snakker om. Ofte er det vanskelig for studentene å forstå en

foreleser som ikke egentlig vet hva han snakker om. Uklar tale er uklar tanke.

EINAR DUENGER BØHN

Stilling:

Finnes:

Underviser i:

FANTASTISKE

OG HVOR DE ER Å FINNE

Professor

Filosofi, religion og historie. Handelshøyskolen

Filosofi, logikk og argumentasjonslære, spillteori

12 Linjeforeninger


Faksimile: Unikum mars 2017

Solidaritet eller økonomisk drift?

Tekst: Helene vedal, Nestleder, Studentorganisasjonen i Agder | Foto: UN photo / Evan Schneider, STA

Studentparlamentsmedlem Kim Richard Henden

Klem svarte i marsutgaven av Unikum på kritikken fra

magasinets egen redaktør, Matias Smørvik, hvor han

mener Studentparlamentet har sviktet de undertrykkede.

Smørvik pekte på behandlingen av samarbeidsavtalen

mellom norske studentdemokratier og studentbevegelsen

i Vest-Sahara, hvor parlamentet sa nei.

Henden Klems innlegg handler tilsynelatende om å nyansere

kritikken og vise Studentparlamentets side av saken. Men

man trenger ikke å lese langt før saken snus til å handle om

Studentorganisasjonen i Agders (STA) økonomi. I debatten

i studentparlamentet ble det løftet gode argumenter for og

imot det å signere en samarbeidsavtale mellom UESAIRO og

studentdemokratier i Norge. Ingen av disse økonomiske.

Gjennom hele debatten i Studentparlamentet har STA-styret

vært tydelige på at solidaritetsarbeid ikke skal gå på

bekostning av de studentsosiale midlene som fordeles til studentforeninger

tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder – det

gjelder også våre egne studentaktiviteter og linjeforeninger

tilknyttet UiA. Det er også riktig at STA søker midler fra det

samme fondet til den daglige driften av organisasjonen.

Selv om den daglige driften til STA tar en stor bit av den studentsosiale

kaka er ikke denne summen i realiteten større

enn ellers i student-Norge når vi sammenligner oss med

andre studentdemokratier på samme størrelse. Det er også

viktig å presisere skillet mellom midlene som søkes om fra

fondet til drift av organisasjonen, og det UiA tildeler som kompensasjon

for de frikjøpte vervene i STA-styret og lønn til organisasjonskonsulent.

Midlene fra UiA som ikke tildeles fra det studentsosiale fondet

går ikke til drift av organisasjonen. Det er direkte honoreringsmidler

til STA-styret og lønn til administrasjonen. Disse

pengene bestemmer UiA selv hva skal brukes til og Studentparlamentet

har ikke myndighet til omfordele bruken til

andre formål.

Driftsmidler går til å drifte blant annet Studentparlamentet,

de omlag 500 tillitsvalgte med kurs og arrangementer og

reiser, møter og kampanjer for å fremme UiA-studentenes

interesser. Det skal legges til at pengene man bruker i dette

arbeidet genererer store gevinster til studentene. Bare det

siste året har STA fått gjennomslag for at det skal ansettes studentombud

på UiA, at det skal innføres praksis i flere studier,

at det har kommet studentkort på buss og at grupperom,

Alibiet, Stiften og Bluebox pusses opp.

Så la oss gjøre det klart. Det å drive en organisasjon som skal

ivareta interessene til nesten 13 000 studenter koster penger.

STAs engasjement vokser hele tiden og vi tar mer plass i

regionen enn tidligere. Det gjør også at det kreves en studentorganisasjon

med tyngde og erfaring for at vi skal få de gjennomslagene

som gjør at din studiehverdag blir bedre!

Bygget til STA og studentmediene skal pusses opp

april 2017 unikum nr 4 13


14 Psykisk helse


mars 2017 unikum nr 3 15


Tekst: Christian Aarstad

Tekst: Christian C. Aarstad

Setter inn støtet for mer variert undervisning

Hva som er den ultimate undervisningsformen er det få som har svaret på, men flere krefter på universitetet

jobber nå for å peke ut en retning på hvordan fremtidens studenter skal lære.

Det siste året har den nasjonale diskusjonen tidvis vært både krass og heftig

når det kommer til hvordan studenter lærer best. Dagens undervisning i høyere

utdanning foregår mye gjennom forelesninger. Spørsmålet er om dette er den

beste undervisningsformen eller om det finnes andre og bedre metoder å lære

på.

– I den siste tiden, knyttet opp mot den siste kvalitetsmeldingen, så er det et

veldig fokusskifte i retning av å utvikle utdanningen og undervisningen. Det

er et veldig trøkk på at undervisningen må bli bedre. Vi har sett dette «world

wide» i fem-seks år hvor det har vært veldig fokus på dette, sier Gunnar Horn,

leder for PULS.

– Da jeg studerte på 1970-tallet så vi at her er det mye som kunne vært gjort

betydelig bedre, og vi følte oss ikke veldig mye sett. Lærerne holdt på med helt

andre ting enn å bry seg om studentene. Det har vært forskning og slik som har

vært drivkraften helt frem til kanskje for fem-ti år siden da ting gradvis begynte

å snu, fortsetter Horn.

Ønsker varierte læringsformer

PULS jobber for å forbedre undervisningskvaliteten og holder masse kurs for

folk som vil bli bedre og få nye idéer. Resultatene av alt arbeidet begynner nå å

vise seg også på Universitetet i Agder.

– Det nye rektoratet har vært veldig tydelige på å styrke kvaliteten på

undervisningen. Rektor Frank Reichert og viserektor for undervisning Astrid

Birgitte Eggen har tatt tak og laget en strategi som går på å øke kvaliteten på

undervisningen, forteller Horn.

STA-leder Kai Steffen Østensen mener ikke at selve forelesningen er et

problem, men at det er for lite variasjon. Østensen har selv studert i utlandet og

der lå ting mer til rette for interaksjon mellom studentene gjennom seminarer

og ulike former for presentasjoner.

Universitetet har nå laget et læringssenter hvor de kan diskutere både forskning

på feltet og hvor de kan utfordre hverandre til å bli bedre.

Gode tips fra kunnskapsministeren

– Hvis du går inn og ser på studiebarometeret, så ser du at den metoden man

bruker for å lære teori på som scorer høyest er forelesninger. Problemet er at

dette er den eneste måten studenter lærer på i dag. Vi i STA har sagt at vi ønsker

varierte læringsformer, hvilket betyr at vi må bruke seminarer i mye større grad

enn vi gjør i dag og i en mye bredere form slik at vi ikke bare har monologen,

men at læring faktisk er et samarbeid, sier Østensen.

Den sedvanlige monologen kjennetegnes ved at en vitenskapelig ansatt står

foran en forsamling og snakker. – Kunnskapsministeren sa noe viktig når han

var på besøk her. Han sa at vi må slutte å kalle de forelesere, men i stedet kalle

de undervisere. Når vi kaller de forelesere ligger det implisitt at da skal det være

en forelesning. Når vi kaller de undervisere driver de med alt, bare du lærer,

mener STA-lederen.

PULS har også sett til utlandet når de har studert ulike undervisningsformer,

både til USA, Europa og Asia. Selv om det er umulig å si hva som er den ultimate

læringsformen, mener Horn at man kan se ting som fungerer bedre enn andre.

– Det man kan se er at i den grad man gjør ting selv fremmer det læringsevnen.

Dette i motsetning til at en lærer står og forteller hva som er riktig. Alt dette må

henge sammen. Interaktivitet og kommunikasjon med læreren finnes det god

dokumentasjon på at er bra. Når ting har en tilknytning til ditt opplevde liv så

skjønner du det og lærer bedre enn når noe oppleves som abstrakt, sier Horn.

– Å si at forelesninger er dårlige eller at gruppearbeid er godt, blir feil, det

handler veldig mye om personlige møter der noen synes at læreren var helt

fantastisk, mens andre synes at læreren var helt forferdelig. Selv om situasjonen

var helt lik. Når du skaper relasjoner, at læreren klarer å bli et tydelig menneske,

bli sett av sine studenter, så har det en viktig effekt. Læreren må tørre å se på

studentene, tørre å snakke med dem og det gjør heller ingenting om de kan

navnene på studentene. Det er en tendens at forskere lever inne i sin lille boble

og at de ser ikke så veldig ut i forelesningssalen, fortsetter han.

– Vi lærer på ulik måte

Østensen er opptatt av at man også skal ha respekt for forelesere. Disse skal stå

foran mange mennesker og forelese, og noen liker det bedre enn andre. Klarer

man å skape trygge rammer er mye gjort, tror STA-lederen.

STA har i en lengre tid satt fokus på det pedagogiske. Det er likevel ikke slik

at det finnes én pedagogisk retning som passer for alle, her er det variasjon alt

etter hva man underviser i.

– Jeg tror vi er ganske lange fremme til å sette fokus på det. Så vet vi at når

det er 1200 ansatte, så er ikke alle vitenskapelige ansatt, men mange er det og

de skal gjennom samme type kurs. Dette tar tid. Så lærer vi på ulik måte og det

er kanskje ikke riktig at den ene type pedagogiske kurs gjelder for kunstfag også

skal gjelde for idrettsstudenter. Vi må finne balansen i dette, mener Østensen.

Den 24. april skal PULS sammen med studentorganisasjonen holde en stor

konferanse om læringsmiljø. PULS arbeider nå også mye med det nye LMS-læresystemet

som skal erstatte Fronter.

16 Fremtidens undervisning


Studentpresten

Alternative fakta

Jeg elsker alternative fakta! Som at den globale

oppvarmingen ikke er menneskeskapt og bare et resultat

av endret solaktivitet. Som at våre arrangementer og

tilbud trekker flest mennesker. Som at alle kan bli det de

vil og komme så langt som de ønsker. Som at mennesker

som går for seg selv ønsker å være alene og bli latt i

fred. Som at det er typisk norsk å være god.

Det fine med alternative fakta er at de bekrefter det jeg

liker å høre. De sier at tingenes tilstand er slik den skal

være og at jeg kan slappe av og nyte livet.

Opprinnelige fakta – om vi kan kalle dem det – er ofte

slitsomme. Det er utrolig mye negativitet i opprinnelige

fakta, ikke minst i dem som handler om miljø og

økobalanse. Jeg må droppe dieselbilen min og kjøre

sykkel i stedet. Og så må jeg avbestille flyreisen til

Thailand og heller ta toget til tante Reidun på Tynset.

Det blir litt av en sommer!

I blant skriver avisene at folk melder seg ut og at det

går nedover med kirken som jeg tilhører. Men det er

selvfølgelig bare pressens ønske om å skape storm i

et vannglass som ligger bak de nyhetene. Det er lett å

henge seg opp i noen tilfeldige tall, men alle vennene

mine er kjempefornøyde med den norske kirke - og det

er folk som vet hva de snakker om!

Så er det visse undersøkelser som sier at barn av

foreldre med lite utdanning og lav inntekt ofte kommer

dårligere ut i livet sammenlignet med barn av rike og

velutdannede. Hallo! Alle vet jo at i Norge kan folk ta

den utdanningen de vil. Ingen trenger å være fattige

hvis de gidder å jobbe! Vil du opp, så kommer du deg

opp, men vi kan jo ikke tvinge folk heller!

Flere undersøkelser viser at det er mange som er

ensomme, men undersøkelsene sier ikke noe om at de

sannsynligvis syns det er ganske greit. Er du vant til å gå

alene så er det ikke uten videre så enkelt å havne midt

i et lystig lag med festglade mennesker. Det er all grunn

til å anta at folk som går alene liker å holde avstand.

Ingen grunn til å trenge seg på.

Ikke minst er det veldig mye misforstått selvkritikk

blant oss nordmenn. Vi får dårlig samvittighet for både

det ene og det andre uansett hvor i verden det skjer.

Hva er det med oss? Snart på tide at vi slutter med det

tullet. Hele verden vet hvor gode vi er. Bare se på langrennsjentene!

Kort sagt: Flere alternative fakta vil gjøre oss lykkeligere

og mer harmoniske. Ville det være en ide om UiA startet

opp et bachelorstudium om «Kommunikasjon med

alternative fakta»? Ingen tvil om at det ville være et

studium med en lovende fremtid.

Hans Jørgen Wennesland

Studentprest

Foto: Eialin Kvamsø

mars 2017 unikum nr 3 17


Eksamensperioden nærmer seg, og samtlige lesesaler fylles sakte men sikkert opp av angst, kaffekopper

og svette lettkledde studentkropper. Finnes det ingen plasser igjen å studere? Joda.

Unikum har samlet en liste over sine favoritter når det kommer til alternative studieplasser.

Tekst og foto: Preben J. Bjørnestad og Roar F. Skotte

Alternative studieplasser på UiA

18 Lokal mat


1. I kjelleren hos Østsia

Liker du kaffe? Liker du øl? Liker du å ikke måtte tenke på å møte opp tidlig

for å sikre deg de beste plassene? Østsia åpner klokken 11 og det er sjeldent

fullt. Man kan koble av med biljard og brettspill dersom man vil ta en pause

i lesingen. Ulempene er at det til tider kan være berusede medstudenter som

kaprer biljardbordet, synger i kor med 80-tallsmusikken som konstant durer,

og aldri går. Dessuten må man vente en time fra åpningstid til de begynner å

servere øl. Det kan bli en hard time på en mandagsmorgen.

2. I heisen

Ønsker du å reise mens du nyter studentlivet, komme deg opp og frem i verden?

Hvorfor ikke flytte studiene til heisen? Der har man både speil og festlige

knapper å koble av med. Dessuten snakker ikke folk til deg dersom du sitter

i heisen. Iblant blir tankerekkene avbrutt av en vakker kvinnestemme som

sensuelt hvisker deg i øret ‘third floor’. Det eneste du må tåle er den konstante

trusselen om at drømmen skal briste, heiskablene ryke, og at du styrter ned i

døden. En liten pris å betale.

3. Gangbro mellom bygg A og D

Dette er et luftig alternativ for deg som setter pris på god utsikt uten å tenke

på vær. Av trafikk på denne gangbroen er det hovedsakelig de faste ansatte, og

de kan du jo stoppe og spørre om fagrelaterte spørsmål. Det er dog lite plass til

pulter og stoler, og langt til nærmeste kaffemaskin.

4. B4, A8 og D5

«Disse etasjene finnes ikke.», sier du. «Feil!», sier vi! Ingen andre enn

vaktmesteren og den overbetalte heismontøren vet om det lille området utenfor

motorrommet. Dette medfører visse problemer, blant annet at vaskehjelpen

ikke vet at etasjen eksisterer. Dessuten er det en skummel kant som det frister

å legge ting på. Men det anbefales ikke, for ting kan falle hele ti etasjer ned til

kjelleretasjene og eksplodere i tusen biter, slik som noens lovbok gjorde for litt

siden.

5. Veranda i A7

Her finner du både deilig utsikt og askebeger, alt en stresset student kan ønske

seg. Her kan man sole seg, slappe av og sitte i fred. Stol og bord er allerede satt

opp. Ulempen er at verandaen ikke egner seg så godt på dager hvor det regner,

blåser eller er kaldt.

6. Inne i statue ved hovedinngang

Dersom du er glad i oppmerksomhet og kunst er det god plass inne i statuen

utenfor hovedinngangen. Der kan du oppleve både tilrop fra forbipasserende og

komme i kontakt med potensielle arbeidsgivere. Alle som kommer innom UiA

må gjennom hovedinngangen, og da har du flotte networking-muligheter, tenk

det! Oppmerksomhet får man dessverre også fra måker.

7. Nødutgangstrappen utenfor Østsia

Fra denne plassen kan man delta i det positive samholdet det er å finne på

studenthuset uten å måtte delta i de kvasi-intelligente samtalene som føres. Man

kan holde øyekontakt lenge uten å måtte snakke med vedkommende av den

grunn. Det er fortsatt kort vei til kaffen og samtidig luftig. Man kan dog risikere

å bli stemplet som ‘rar’ og ‘usosial’. Men studietiden er laget for pugging og ikke

sosiale bånd, så du vinner på langsikt.

8. I en bunker bak J bygget

Dersom du ønsker å sitte i ro og mak med eksamensangsten din finner du

ikke noe mer egnet sted. Noen snille sjeler har også spritet opp fargene inne

i sementbunkeren, så nå kan du reflektere i festlige omgivelser. Mengden

flaggermus trekker dog litt ned på den helhetlige opplevelsen og har evnen til å

traumatisere. Pluss at det lukter gammel nazist og mugg der.

APRIL 2017 unikum nr 4 19


K

ultur

kalender

Månedens

ord av Roar

Inkurie

Distré er en karakteristikk unge voksne sjeldent

unnslipper. Det er ikke alltid så lett å huske alt

man skal gjøre mellom frivillige verv, betalt arbeid,

studier, Tinder, mobiltelefon og selvsagt den evig

fremadstormende ‘virkeligheten’ som venter like

utenfor universitetets dørstokk.

Dersom man har glemt viktige saker, kan det fort

komme både hatske tilrop og oppgitte blikk, men

i realiteten er det ikke så lett å holde styr på alt.

Frykt ikke, ordspalten har ordet for deg som stadig

glemmer å kjøpe brød, mister brillene på bussen og

generelt følger litt dårlig med:

Inkurie.

Det er ikke mer enn en liten forglemmelse. Ingen

tabber her i gården, ingen innfall av uoppmerksomhet

med negativ konnotasjon. Bare en liten

inkurie.

Så det faktum at dette innlegget kom én dag etter

deadline, er i seg selv ikke noe mer enn en inkurie.

april / mai

Kristiansand:

21/4: Marte Røyeng // Vaktbua

21/4: X-russefest // Østsia

21.-22/4: Criss Murc // Dis

22/4: Iggy70!

22/4: Folkemusikkpub og konsert med Glima // Håndverkeren

23/4: Tango/Milonga // Håndverkeren

26/4: Asbjørn Ribe // Vaktbua

28/4: Anne Marie Giørtz // Vaktbua

28/4: Death by Unga Bunga // Østsia

28/4: Andrea Niane og SHAN // Håndverkeren

3/5: I Was A King // Vaktbua

5/5: Dunderbeist // Østsia

5/5: Whitney Rose // Vaktbua

5/5: MC Jimmieee // Vaktbua

5/5: Dorothea – a tribute to DORO // Onkel Aksel

Quiz hver torsdag kl. 21 // Østsia

Grimstad:

19.-21./4: Russerevyen 2017 // Grimstad kulturhus

21/4: What the FUZZ! // Bluebox

21/4 Dansegalla // Vikhallen

28/4: GSI Open – rebusløp med sportslige aktiviteter og moro

// Bluebox

29/4: Fadderstyret presenterer: x-russefest // Bluebox

6/5: Electric Eye // Bluebox

7/5: Da Capo Show med Vidar Lønn Arnesen // Grimstad kulturhus

Quiz hver torsdag kl. 21 // Cafe Galleriet

20 kulturkalender


Unikum digger

Death by Unga Bunga

Tekst: Julie Lind Omstad | Foto: Ingrid Pop

Fredag 28. april spiller det norske bandet Death by Unga Bunga på Østsia. Bandet kommer opprinnelig

fra ”garasjerock-byen” Moss, og leverer en god miks av garasjerock, psykedelia og powerpop.

Energisk er et ord som fint beskriver musikkstilen til bandet, og etter en

nærmere prat med vokalisten, Sebastian Ulstad Olsen, er det ingen tvil om at du

burde sette et stort kryss i kalenderen for den kommende konserten.

Death by Unga Bunga ble stiftet i 2007 og den originale inspirasjonen for navnet

kom fra The Mummies, et band som mossegruppa også liker veldig godt. Noen

vil kanskje stusse over navnet hvis man kjenner til vitsen bak. Ulstad ler når han

forklarer at de opprinnelig ikke visste betydningen av ”death by unga bunga”

den gangen i 2007.

– Vi bestemte ikke navnet på grunn av vitsen for å si det sånn! Vi visste ikke

om den i begynnelsen faktisk. Den er jo i grunnen veldig grov, og ikke noe

særlig pen akkurat...

Det internasjonale bandet har nylig vært på en lang turné i USA og henter for

tiden også mye inspirasjon fra amerikanske artister og rockeband som blant

annet Mike Krol og Sheer Mag.

Merker dere forskjell på publikum I USA i forhold til Norge?

– Njaa, ikke så veldig, egentlig. Publikum er ganske likt i hele verden. I forhold til

Oslo så er de mye mer engasjerte da, men et unntak er Bergen – der er publikum

ganske crazy.

– Kan du huske en spesiell konsertopptreden som skiller seg ut?

– Vi hadde en konsert i Lisboa i 2013 som var spesielt kul – helt crazy faktisk.

Vi spilte på en kjempeliten klubb i gamlebyen og hadde ikke noen megaforhåpninger,

men det ble jo helt stappfullt, så folk måtte stå oppå scenen

sammen med oss mens vi spilte. Er ellers alltid gøy med ”stappa sjappe” og folk

som er litt fulle, og det skjer jo innimellom det.

Det er umulig å ikke bli nysgjerrig: Avslutningsvis spør jeg om bandet har en

favorittlåt de liker aller best å spille live.

– Ja, det har vi faktisk! Pleier å være en av de siste låtene i settet, sier han hemmelighetsfullt.

Vi kommer til å trikse litt og vi har en slags koreografi...mer kan

jeg ikke si.

Med andre ord er det bare å glede seg til Death by Unga Bunga inntar scenen på

Østsia fredag den 28. april.

april 2017 unikum nr 4 21


´ I will not follow someone’s footprints to the stars `

– Tell us shortly about I am K: who are you and what brought you

together?

– We met a few years ago when we started school here, in 2012. It’s kind of a

classic tale really, we were classmates and did a show together at the end of

the school year. We did mostly covers of a bunch of cool EDM and electronic

music, and thought it was really fun and challenging to make that kind of

music sound good with normal band instruments. So we started writing

together after the summer, and formed I am K, or Kelvin as the band was

called then.

– Describe your music.

– Our music is a hybrid of rock, pop and electronic music. We are inspired

by lots of different artists, and everyone in the band comes from different

musical backgrounds. We put a lot of effort in creating interesting

soundscapes, and we love to make stuff that sounds like it belongs in a

stadium or huge stages. We also like to take it from the super big massive

stuff, to the very intimate and down low, we just love the extremes really.

– Describe your lyrics. What are the songs mainly about?

– Our album is about how you hold your ground as an individual. Everyone

has felt the pressure of doing the easy thing and follow the rest, or the

pressure of fitting into the same mold as everyone else.

– How do you create a song?

– We write all our music together, but the process is split into different

stages. Usually one of us comes up with an idea and then we create a song

out of it. It takes a lot of time, because we all have different opinions about

what’s good or what isn’t. But that always pays off, and we end up with the

best of everything. It’s hard work though.

– Who writes all of your material?

– One of the guys will usually come with a concept or an idea for the song.

It can be just some chords, a hook or just an idea for the sound or feeling.

Then we all chip in with our ideas and thoughts, tear it to pieces and rebuild

it, like a super version. Then Oda does the lyrics and the melodies, she is

incredibly fast and will usually have it done by the time we figure out what

the chorus should sound like. And then we spend days hammering out the

details, that is where most of the work is, but it is also the most fun maybe.

22 Ariktekturperler


Born and raised at UiA the band is already heading towards the stars. They are

young, ambitious, and have big plans in mind. Will they make it big? We will see.

But for now they are ready to present their brand new single Stars that is already

playing on the radio stations, and a finished album that is coming out this fall.

Meet Oda, Daniel, Brynjar, Nicholas and Torstain. I am K.

Text: Vera Baklanova | Photo: Kevin Mulder Solberg

– Describe your day at the studio.

– We like to start early, maybe around eight in the morning. Maybe it got

something to do with the music being the first thing we think about and

work with. Then someone will typically sit in the control room with our

producer Christer Cederberg, and the rest will be working in another room.

We try to be as efficient as possible and keep the energy up, we get creative

when stuff is happening fast.

– What kind of tracks will we see in the new album?

– Awesome, amazing music. We feel like we were able to push everything

to the extreme, both with the ballads, pop songs and the more heavy rock

stuff. We were also very happy with the balance between the electronic

and the poprock parts.

– Tell us something unusual about the band.

– We started a cool little tradition on the last show of our first tour. It was

a gig in the middle of the day, so there was a pretty slim audience. The

challenge was basically to try to impress each other. Then we all took turns

voting on the band member who did the best live performance, both with

regards to playing and showman-(or woman)ship. We quickly decided to

keep it going, it is a really fun way to push ourselves and do as good as we

can.

– Coolest new find? Which bands/artists should we definitely

check out?

– Flume, Son Lux, Three trapped tigers, Niki and the Dove. Very cool stuff.

– Big plans for the future?

– Huge. Tremendous plans, maybe the best plan ever made in the history of

plans. It’s gonna be great. Our album is coming out this fall, but there will

be a bunch of concerts and a couple of single releases before then. World

domination by 2019 maybe?

mars 2017 unikum nr 3 23


Tekst: Vigdis Dikkanen

Foto: Tobias Hole Aasgaarden

Da drømmejobben hennes ikke fantes på finn.no, maste

hun seg til like gjerne til et Snapchat-oppdrag. Sosiale

medier skulle snart bli Birgitte Flagstads nye levbrød.


Knekte

sosiale medierkoden

24 Street art


Mange studenter satser på å komme ut i arbeidslivet etter endt

studium, men hva om det ikke finnes jobb til deg der ute? Hva

om de standard A4-jobbene ikke dekker det du utdanner deg til,

eller hva om det er for lite jobber? Det er viktig å tenke nytt og

utradisjonelt for å henge med i arbeidsmarkedet, som blir stadig

snevrere for førstegangssøkere. Birgitte Fagstad er en av dem som

tenker utradisjonelt i yrkesveien.

Jeg møter henne på en kafé. Med en smoothie, et smil og mobilen

i hånda kommer hun rett fra jobb i Oslo. Hun jobber som Social

Media Manager for Reinhartsen Media, og det er langt fra en

A4-jobb hun driver med.

- Det er en utrolig kreativ og spennende jobb, men langt i fra en

vanlig arbeidsdag fra 8-4, konstaterer hun. Hovedsakelig jobber

hun med markedsføring via sosiale medier for store bedrifter som

Carlings, Hennig Olsen og ulike festivaler. Det er mye fokus på

Facebook, Snapchat og Instagram.

- Jeg føler folk tenker at jobben bare er å poste noe på Snapchat og

at det ikke er så vanskelig, men det ligger veldig mye arbeid bak det.

Det er som en vanlig jobb, og mye må planlegges nøye, sier Fagstad.

Sosiale medier er ikke lenger forbeholdt de unge. Flere og flere

arbeidsplasser tar det i bruk, og brukermassen blir eldre og

eldre. Reinhartsen Media, som Fagstad jobber for, er en av de

fremste innen markedsføring på digitale medier. Med en variert

kundegruppe som Jernbaneverket, Matoma, Stratos, Carlings, Amfi

og Studentsamskipnaden i Agder mangles det ikke på erfaring og

kompetanse.

- Det er en utrolig spennende jobb der jeg må gå ut av komfortsonen

min for å levere, men det er jo det som er gøy. Det viktigste er å vise

at en er ivrig og virkelig vil ha jobben. Da har du gjort alt riktig.

– Press deg på

Fagstad har kapret en jobb flere bare kan drømme om i et

jobbmarked som er svært vanskelig å få innpass i. I Kristiansand

er det et stort arbeidsmarked, men flere studenter sliter ofte med å

anvende bachelorgraden i en jobb. Birgitte fikk jobben sin på et noe

utradisjonelt vis.

- Jeg har gått både markedsføring og medieproduksjon, og da jeg

skrev bachelor om sosiale medier trengte jeg et intervju med en

ekspert på emnet, forteller hun. Fagstad kontaktet Reinhartsen

Media og hadde en dialog med dem.

- Det var jo drømmejobben egentlig, så jeg skrev i en e-post at jeg var

interessert i å jobbe for dem. Men så hørte jeg ingenting fra dem.

Hun ler, og presiserer at det er en viktig faktor for å klare å få jobb.

- Press deg på! Vis at du er interessert! Jeg presset litt på og tok

kontakt på Facebook, det var jo viktig for meg å vise at jeg var

interessert. Noen uker senere tok de kontakt og ville ha henne til

Gøteborg for å styre den offisielle snapchatten til Carlings. Der

ble det kun gode tilbakemeldinger, noe som gjorde at de ga henne

jobben og sendte henne ut på turné.

Verdsetter pågangsmot og initiativ

- Det vil jeg virkelig si til alle som studerer: Vær frempå, send heller

en mail for mye enn en for lite. Ta kontakt med alle du kjenner, de

vet ikke at du vil ha jobben hvis du ikke sier noe.

Flere av jobbene ligger jo ikke ute på Finn, noe som begrenser

tilgangen for de fleste. Hun presiserer at det er flere andre kanaler

for å få jobb, man må bare tenke litt utenfor boksen. Nettverk har

òg mye å si for hvor man får en fot på innsiden. Særlig er nettsider

som LinkedIn.com og Kampanje.no steder som kan gi karrieren et

løft.

- Selv var jeg elendig til å bygge nettverk når jeg var student, men

folk er som regel utrolig interesserte i å prate med nye mennesker.

Folk vil jo bare få hjelp og gi hjelp. Oftest har pågangsmot og initiativ

mer å si enn karakterer og skolebakgrunn.

- De ser jo mest på det du har å tilby, hva du kan og hva du vil bidra

med, ikke hvilke karakterer du fikk i matte på videregående.

Jobbet for Matoma

Muligheten til å tenke innovativt er viktig, både for arbeidsmarkedet

og for Fagstad. Det har blitt en eksplosjon av bedrifter som velger

å nå ut til kundene sine via sosiale medier, og etterspørselen øker

stadig.

- Jeg tror at Instagram kommet til å ta over. Mye av verdien i

markedsføring ligger der, konstaterer Fagstad. Hun presiserer også

at video er det neste store.

- En ting jeg er sikker på er at Facebook kommer til å utkonkurrere

Youtube. Det gjelder nå å satse mer på video enn bilder. Ta Snapchat

for eksempel, det er større hyppighet av video der enn stillbilder.

God kompetanse med video, markedsføring og media er viktig.

mars 2018 unikum nr 3 25


Er reising en aktivitet som tilhører fordums tid? En

kunstform som har gått tapt?

Tekst: Per Helge Leulier

Foto: Tobias Hole Aasgaarden

Reising - en tapt kunst?

La oss skru klokken 250 år tilbake i tid. Eventyrernes tidsalder, da Afrika fortsatt

var et mørkt hjerte og Australias indre fortsatt var et tomrom på kartet. For en

flakkende eventyrersjel som traktet etter å oppdage var det da man skulle levd.

Med globalisering har alt blitt mer tilgjengelig og verden har på mange måter

blitt mindre. Det er ikke lenger noe igjen å oppdage.

Den økende turiststrømmen har gjort verden mer kommersiell. Dersom man

reiser til Alanya, Gran Canaria eller noen greske øyer er det ikke uvanlig at

servitørene på restaurantene forstår norsk. Man trenger heller ikke spasere

lenge langs strandpromenaden før man går forbi en restaurant hvor det henger

norskeflagg. Kan det bli verre? Jeg reiser ikke for å se McDonald’s-skilt eller

Cola-reklamer på hvert gatehjørne. Hadde jeg villet se det kunne jeg ha holdt

meg i Norge. Kommersialiseringen fører til at reising er mindre autentisk enn

den var før. Den kulturen man møter er en stilisert fasade av hva landet egentlig

kan tilby.

Selv blant den gruppen reisende man skulle tro var mest eventyrlystne,

backpackere, er det sterke tendenser til at den spenningssøkende delen av dem

dør ut til fordel for komfortable senger, varme dusjer og Wi-Fi. Backpackere er

ikke lenger backpackere, men flashpackere. Det hjelper heller ikke at flere land

og flere land nærmest skreddersyr opplegg for naiv europeisk ungdom. Hvis

man snakker med en flashpacker sitter klisjeene løst. Han reiser for å møte

nye mennesker, oppdage nye kulturer og komme seg bort fra hjemlandet. I

realiteten ender han opp med en gruppe landsmenn han reiser rundt med og

utforskingen av en ny kultur begrenses til å drikke seg dritings på lokalt øl.

Den ultimate formen å reise på er med bil. Hvis man velger denne reiseformen

er man ikke bundet opp mot et program som skal følges til punkt og prikke.

Man har frihet til å velge akkurat den veien man vil. Bussrutenes strenge

skjemaer henger ikke over deg som en mørk sky og man slipper det tynnvaskede

charterpreget man får med en forhåndsbestilt pakketur. En av reisingens «last

frontiers» er Mongol Rally. Et løp hvor man kjører fra London til Ulaanbaatar i

Mongolia i en liten drittbil. Hele premisset er at man kommer til å kjøre seg bort

og at bilen kommer til å bryte sammen. På veien møter man merkverdige folk,

spektakulært landskap og eksotiske kulturer. Det er her essensen av det å reise

ligger. Man aner ikke hva som venter en rundt neste sving. Hvis man sulter etter

å oppdage, oppleve det uvisse, vil man kjenne hva det å reise virkelig er.

Oppe i alt dette kan man imidlertid spørre seg: Spiller det noen rolle? Har det

noe å si at man ikke reiser «på ekte» lenger? Nå har mennesket snart vært på

det høyeste fjell og det dypeste hav på ett ben, på ski og bak-fram. Kanskje den

beste reisen er den langsomme, der du får tid til å fordøye inntrykk, nok til å se

en edderkopp spinne sitt nett og tålmodig vente på sitt bytte. Kanskje den ytre

reisen må ledsages av den indre, om du så befinner deg i lokalmiljøet eller på

motsatt side av kloden. En dag er den beste reisen en tur til Bhutan, en annen

dag en tur alene i skogen. Det vesentlige er at du etterpå eller i øyeblikket har

noen å dele opplevelsene med. Vi kan ikke eksistere alene uten kommunikasjon

med en nær relatert, da blir opplevelsen bare en opplevelse og ikke en eventyrlig

følelse.

26 Reising


Tekst: Franz Rose Bengtson

Jeg liker ikke

mennesker i nåtid

Har du noen gang sett det vakre ved en digital postkasse? Lagt

merke til det fingernemme handverket på en smarttelefon, følt deg

som ett med omgivelsene i en matbutikk, blitt rystet av storslagen

arkitektur på et nybygd kjøpesenter? Har du klappet i hendene av

en rykende god diskusjon i et kommentarfelt? Har du noen gang

følt stolthet av å være et moderne menneske?

Det har ikke jeg.

Jeg liker ikke nye apper, biler som lukeparkerer seg selv, giftige

burgere fra McDonalds, og mobilabonnementer som sparer på

ubrukt data. Reality-show med b-kjendiser, hollywood-skandaler,

bloggere og dopingdømte skigudinner interesserer meg ikke. Jeg

liker ikke politisk flisespikking, PR-kåte statsledere, kontroversielle

russesanger, virale videoklipp av babyer, faceswaps og rørende

frierier. Jeg misliker alt dette som karakteriserer det karakterløse

nåtidsmennesket og dets moderne samfunn. Ta meg tilbake, jo

lengre, dess bedre.

Et handskrevet brev, forseglet med påsmeltet rød voks er vakrere

enn digitale dokumenter forseglet med brukernavn og passord. Et

livlig marked med matvarer dyrket med kjærlighet, er på alle måter

finere enn masseprodusert plastembalasje med pulverinnhold.

Politisk holmgang ansikt mot ansikt i en fullstappet sal med

engasjerte publikummere, er ærligere enn hodeløse, vulgære

personangrep i sosiale medier. En gang var parlamentarisme en

politisk kampsak, ikke søndagsbutikker og hockeypulverforbud.

Utviklingen går riktignok fremover, men fremover mot kommersielt

dilldall, populisme, ferdigkuttet brød og sirkus, utryddelse av

regnskogen og vår egen verdighet. Gå fem år tilbake og det var

ikke noe Q fuckings 42-bygg i Kristiansand, for ti år siden slapp du

å se forføyde dritunger på hoverboard langs fortauet. For tjue år

siden kunne man få uventet besøk av venner og kjente på døra.

For femti år siden var det kjærlighet og fred som engasjerte unge

mennesker, ikke skytespill og sminkeblogger. For hundre år siden

arbeidet Amerikas president med fredsforhandlinger for å bygge

opp en verdensorden basert på moralske prinsipper, i dag har ikke

Amerikas president og moral noen ting med hverandre å gjøre. For

trehundre år siden dyrket nordmenn jorda, og kjente sin natur, i

dag sitter de late og hjernedøde i stua og dyrker kjendis-Farmen. Og

for tusen år siden var ikke menneskeheten en hurtigvoksende og

ustanselig naturkatastrofe.

For ting var bedre før. Alt var bedre før.

Ikke alt, sier dere? For en digital postkasse krever ikke papir

fra regnskogen, og er et mer miljøvennlig alternativ. Vel,

digitale postkasser krever datamaskiner, fabrikker og kolossale

oljeplattformer. Og verst av alt, digitale postkasser krever

miljøtrussel nummer én; moderne mennesker. Postkassene er

ikke annet enn en del av menneskers moderne livsstil, likesom

burgere fra McDonalds. Burgere som krever en hel regnskog av fôr

til innestengte kyr, som gasser ut metan i dimensjoner før de blir

slaktet. Vi kan finne miljøvennlige alternativer på hva som helst,

men det vil ikke hjelpe. Mennesker i naturtilstand er det eneste som

kan reversere plastikkinfiserte verdenshav og tæring på klodens

lunger. Men så langt tilbake er ikke menneskene villige til å gå.

Men hva med slavehandel, verdenskriger, korstog og svartedauden?

Det er vel fortidens ubarmhjertighet og brutale elendighet? Nei,

det er virkninger av menneskenes teknologi og utvikling. Og hva

med undertrykking av kvinner? Det var verre før! Kanskje i små

avsidesliggende hjørner av verden, som vårt eget land. Men da vi

er en verdensbefolkning på syv milliarder i eksponentiell vekst og

trangeste landene har de høyeste voldtektsratene, vi snakker byer

i India med over sekshundre RAPPORTERTE voldtekter i året. Er vi

da på vei inn i en tidsalder av respekt og likestilling. Jeg tviler.

Jeg liker ikke det moderne mennesket som art og jeg tviler på

fremtiden. Hvis du er uenig med meg, så beundrer jeg deg. Jeg

misunner fremtidstro og håp. Men personlig ville jeg heller levd på

syttitallet, tjuetallet, 1800-tallet, i middelalder eller steinalderen.

Det eneste som er og blir verre enn vår samtid, er vår framtid.

april 2017 unikum nr 4 27


Slik spiser du miljøvennlig

Foto: Mia Frogner/greenbonanza.com | Tekst: Lene Borgemyr

Det mest virkningsfulle du kan gjøre for miljøet i hverdagen, er å inkludere

mer mat fra planteriket i kosten og kutte ned på animalsk mat. Her følger en

liten innføring.

Mat er noe vi må ha flere ganger om dagen. Vil man gå

inn for en mer miljøvennlig livsstil er det dermed mye å

hente ved å endre matvaner, men hvorfor er animalsk

mat så ille for miljøet? Stikkordene er ressursbruk,

arealbruk og utslipp av drivhusgasser.

Kontrastene er store om man sammenligner dyrking

av poteter, ris og korn med storfekjøtt: Kjøttet trenger

i gjennomsnitt 160 ganger mer land, åtte ganger mer

vann og produserer elleve ganger så mye klimagasser,

ifølge forskning.no. Dette er hovedsakelig fordi det går

med så store mengder areal til å dyrke opp fôret dyret

trenger i tiden frem til det når slaktealder. Til storfekjøtt

går det med 4,5 kg kraftfôr til 4,5 kg ferdig kjøtt, ifølge

Fremtiden i våre hender. Gress og høy kommer i tillegg.

For å produsere 2-3 kjøttkaker har det gått svimlende

3000 liter vann. Om maten man spiser er kortreist eller

ikke har lite å si; utslippene knyttet til frakt er marginale

sammenlignet med utslippene knyttet til produksjonen

av kjøtt. Ifølge forskning.no står husdyrhold for

en femtedel av de totale drivhusgassutslippene på

verdensbasis. Sammenligner man gulost med potet har

gulosten et avtrykk på 9 kg CO2 per kilo, mot potetens 0,4

kg, mens smør ligger på hele 14 kg ifølge FIVH.

Dermed er hva vi spiser av stor betydning. Et plantebasert

kosthold baserer seg på poteter, pasta, bønner, ris, linser,

kikerter, frukt, bær, korn (havre, bygg, rug), grønnsaker,

nøtter og frø, og gir utallige variasjonsmuligheter.

Verdens største forening for ernæringsfysiologer,

Academy of Nutrition and Dietetics, har nylig publisert

sitt standpunkt, og konklusjonen er som før: Et riktig

sammensatt plantebasert kosthold er helsefremmende,

næringsmessig adekvat og velegnet i alle livets faser.

Blir du inspirert til å legge over til et 100% plantebasert

kosthold, altså uten kjøtt, fugl, fisk, meieriprodukter eller

egg, finnes det multivitaminer tilpasset dette kostholdet.

Disse inneholder vanligvis vitamin B2, B6, B12, D,

Folsyre, Jod og Selen. Noen ser også fordeler med å ta

tilskudd av jern. Animalsk mat er unødvendig for helsen

om man ser det fra et ernæringsmessig standpunkt.

Trenger du et lite dytt for å prøve ut nye matretter,

arrangerer norsk vegansamfunn «vegansk vår» hele

mai, et Facebook-event hvor man får tips og ideer til

plantebasert mat gjennom hele måneden. Lykke til!

28 God og dårlig musikk


Sommerfugl i det

iskalde vinterland

Når et barn rammes av flyktningkrisen, og må påta seg rollen som ansvarlig voksen, er det alvorlig.

I 2016 var det totalt 320 asylsøkere i Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner med

foreldreansvar, opplyser UDI. Hvordan kan norske myndigheter frasi seg forsørgeransvar til en

person under 18 år? Hvem er det egentlig som sørger for at barna får en varm velkomst i Norge?

Tekst: Nora Nussle Torvanger | Foto: Rebecca Jafari

I disse dager pågår en flyktningstrøm i Europa som verden ikke har sett

maken til. Strømmen er overveldende og massiv, noe som har resultert i en

rekke tiltak i håp om å dempe den enorme ”bølgen” mennesker som inntar

Europa – piggtradgjerder i Ungarn og strenge grensekontroller er eksempler

på slike barrierer som har blitt diskutert i internasjonale medier. UDI anslår

at 8250 asylsøkere blir å komme til Norge dette året, omtrent dobbelt så mange

asylsøkere sammenlignet med i fjor. Tross høye tall, er det lite sammenlignet

med 2015, da hele 31 145 flyktninger ankom Norge. Nå er situasjonen kritisk

i land som Eritrea, Syria, Afghanistan og Irak, og samtidig er Somalia rammet

av tørkekrise, noe som går ut over gårdsbruk, familien og deres barn. Den

siste tiden har det likevel ankommet stadig færre asylsøkere til Norge, noe

som ikke er overraskende når norske myndigheter stiller skyhøye krav til de

som ønsker oppholdstillatelse.

Vi skal bare noen hundre år tilbake i tid for å finne nordmenn som forsøkte

å finne lykken i et annet land. Jakten på noe nytt og bedre. Felles for alle

emigrantene var et genuint ønske om å skape et levedyktig liv på andre siden

av Atlanterhavet, i ”mulighetenes land”. Fra 1850-årene oppstod en massiv

emigreringsbølge fra Norge til USA, som skulle vare helt til 1920-tallet.

Fattigdommen i Norge steg, konkurransen mellom gårdene økte kontinuerlig,

og alt dette skjedde parallelt med skyhøy befolkningsvekst. Emigrering var

med andre ord eneste utvei for majoriteten som ønsket å overleve. Det

høres kjent ut, gjør det ikke? Familier på gårder i utkantstrøk i Somalia

får ikke avlet frem korn, og gårdsdyrene dør som følge av tørke. Omtrent

60 prosent av somaliere er avhengig av sine husdyr for å overleve. Dette er

virkeligheten, dette skjer nå, i dag. Tenk på det, en gang i tiden var vi som

familien på gården i Somalia. Det eneste vi ønsket for 200 år siden var å starte

på nytt et annet sted. Ønsket om et nytt liv står like sterkt, om ikke sterkere i

disse dager. Borgerkrig, fattigdom, elendighet og sult – dette er faktorene som

utløste flyktningkrisen.

Et høyt antall flyktninger har tatt den lange reisen hit. En av dem er 17 år

gamle Majid Khalili. Majid er en av mange som har kommet til Norge, og

har i likhet med andre flyktninger en traumatisk bakgrunn. Han kom hit

helt alene, og ble tvunget til å påta seg rollen som selvstendig og ansvarsfull,

selv om han i realiteten er mindreårig og regnes som et barn. Hva Majid

har fått til på halvannet år i Norge er mildt sagt utrolig. Han har lært seg

flytende norsk, fått seg gode venner, og gjør det veldig bra på skolen – han

hører på norsk musikk, og liker å henge med vennene sine på fritiden. Han

er akkurat som deg og meg. Majid er et strålende eksempel på en ung gutt

som har blitt godt integrert i det norske samfunnet. Norge er hans hjem,

og han føler en tilhørighet og identitet her – enn så lenge. Han hevder han

er 17 år. UDI er uenig med Majid. De hevder han er 20 år, og derfor har

han fått avslag på asylsøknaden sin. ”Jeg sitter fast i en slags hjelpeløshet”,

sier han i P3-dokumentaren ”Avslått”. Dessverre er Majid er en av mange

afghanske menn som må returnere til hjemlandet. I en undersøkelse gjort av

Aftenposten i fjor kom det frem at 99% av afghanske menn mellom 18 og 34

år fikk avslag på søknaden det siste året.

Det er flere grunner til at Majid ikke fikk godkjent asylsøknaden. For

To gutter på et mottak i Norge

profesjonelle saksbehandlere som jobber med en asylsøknad, krever arbeidsprosessen

ekstremt mye ressurser og tid. Likevel tyder mye på at

alderstesten til UDI i høy grad var avgjørende for avslaget til Majid. Metoden

UDI bruker for å anslå alder er røntgenfotografering av tennene og en

hånd, samt en svært omfattende intervjurunde. I april avsluttes røntgenfotograferingen

av tennene, fordi UiO av faglige og etiske grunner ikke vil

fortsette dette arbeidet for UDI. Fremgangsmåten i alderstesten har høstet

kritikk fra blant annet legeforeningen, og dessuten hevder barnelege Ellen

Annexstad at modningen i skjelett skjer tidligere hos samtlige folkeslag

sammenlignet med andre. I tillegg understreker hun at skjelettet hos

mennesker individuelt vokser i ulik takt.

Når det er barn som må lide på grunn av innvandringspolitikken i Norge,

er det inhumant og grusomt urettferdig. Det gjør meg bekymret. Jeg er

bekymret for at Norge har blitt til et samfunn som er omringet av en tykk

isvegg som ingen kommer gjennom. Majid var sterk og modig da han

forsøkte å kjempe seg gjennom isveggen, men lyktes dessverre ikke. En av

de som har god tiltro til innvandrerne som kommer til Norge er (kanskje

noe overraskende) Halvdan Sivertsen; ”og må drømmen du bær bli sann,

sommerfugl i vinterland”. Majid er sommerfuglen i vinterland. Jeg håper

han flyr videre og finner roen i et varmere land enn Norge.

April Februar 2017 2017 unikum nr 4 nr 2 29


Russens ukultur til besvær

Tekst og illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen

Mange ungdommer ser frem til russeåret, og mange voksne ser

tilbake på russetiden som et særskilt kapittel. De siste årene kan

det likevel virke som at russekulturen har tatt en brå vending.

Dagens russ virker å være preget av en ukultur i form av grove

sex-fikserte russebusslåter og innvielsesritualer. Dette kommer til

besvær for vårt samfunn.

For mange er russetiden ensbetydende med festglade ungdommer

i bukser med forskjellige farger. De deler ut russekort, kjører

russebusser og observeres ofte på byen mens de utfører ydmykende

stunt for russeknuter. Alt virker som en fullkommen feiring, helt

til de får en verdig avslutning i 17. mai-toget. Slik tenker man om

russen, eller slik det en gang var.

Det som får oss til å rynke på øyebrynene, er når man ser den

bråe vendingen i russetradisjonen mot en mer seksualisert og

stigmatiserende retning, oftest mannsdominert. Allerede leser vi

om hvor mange jenter som er blitt utsatt for voldtekt i forbindelse

med russefeiringen i eksempelvis Kongeparken. Men når man så

hører på russelåter som nærmest virker som skryt av voldtekt (av

mindreårige) og kvinnediskriminerende holdninger, da er det på

høy tid å spørre oss selv hvilken retning russen tar og hva som blir

det neste.

Forklaringene kan være flere: Svikt i famileoppdragelsen, kulturforvandling,

moraloppløsning eller reversering av evolusjonen.

Selv hevder noen at dette kan ha en sammenheng med mangel

på seksualundervisning, mangel på dialog med politiet, eller at

russen med overlegg tar på sikte å gjøre årets russetradisjon mer

spektakulær, i håp om at den skal overgå tidligere feiringer. Likevel

blir ikke resultatet at russekullet oppnår legendestatus, men tvert

imot – de blir sett ned på som om de har falt ned på det laveste

nivået ethvert menneske kan synke. Det blir ikke bedre når de neste

generasjonene føler seg tvunget til å leve opp til dette ryktet for å

gjøre deres russetid like spektakulær.

Man unnskylder gjerne bort denne atferden med begrunnelsen

”de er unge og vet ikke bedre ennå” eller ”de lærer gjennom sine

feil”. Men hva er det å lære av når russetidens ukultur etterlater

seg kvinnefiendtlige holdninger, overseksualiserte oppførsel,

stigmatiserende handlinger og russelåter komponert etter de mest

perverse fantasiene? Spesielt når tall fra Kripos viser at 13 av 14

voldtekter er festrelaterte.

At enkelte kan lage en russelåt med oppfordring til barneporno,

voldtekt og straffbare seksuelle handlinger er både forkastelig og

hårreisende. Det som er mest alarmerende er at så mange synes

at låtene er ok! Selv en av musikkskaperne bak slike russelåter

forsvarte tekstlinjen ”er du 13 er du med, når du suger så gå ned”

med at ”vi har fans helt ned til 13-års alderen”. Det er lite trolig at

folk så unge folk synes at slikt er fengende, men hvis det er tilfellet,

så er det nok en grunn til å fatte sykdomstegnet her.

Russefeiringen blir mer sosial og uformel hierarkisk; det gjelder nå

ha gjort så mange stunt som mulig, ha den mest feteste russebussen

eller å ha den mest fengende russelåten. Ingen vil heller feste

i samme båt i en felles feiring av russetiden, alle er bestemt på

å forhåpentligvis debutere seksuelt på tvers av sine moralske

overbevisninger, eller å tøye grensene litt på alkoholinntaket, selv

om det går på helsen løs.

De fleste som har opplevd russetiden kan være enige i at feiringen

gikk ut på å ha det festlig i en tid nær eksamen og skoleavslutning.

Man var da i samme situasjon. Hardtarbeidende elever som

belønner seg selv med en feiring før de endelig er ferdig med

videregående skolegang. Selvsagt introduseres man for nye

festmiljøer jo eldre man blir, men dersom man presses til å gjøre

bråe overganger uten å tenke over det, blir man nærmest en robot

uten følelser eller anger.

Dersom ungdommer ikke blir mer bevisste eller orienterte over

det de står overfor i russefeiringen, er det en grunn til å frykte at

mange vil grue seg til russetiden, heller enn å glede seg. Foreldre,

sykepleiere og politi må komme dem i forkjøpet og forebygge

tanker før de utarter seg til handlinger. Om det vi opplever nå bare

er en smakebit av en ukultur i utvikling, så kan man med skrekk og

gru undres over hvor dette skal ende. Enhver ungdom fortjener et

godt liv og feiring nedlagt arbeidet på skolen, så la oss slippe at de

påføres ytterligere belastninger som vil hjemsøke dem for resten

av livet.

30 Russ


april 2017 unikum nr 4 31


Du kan være med på

å sette dagsorden!

Våren er en deilig tid. Ikke bare blir det lysere ute, blomstene

dukker opp i veikanten og sola varmer, men det er også den

tiden på året hvor du kan stille deg til disposisjon for å bedre

UiA-studentenes hverdag.

Studentorganisasjonen i Agder (STA) har i mange år arbeidet

for å bedre hverdagen til studentene på UiA. Hadde det ikke

vært for at studenter har engasjert seg de siste årene hadde

ikke alle Metro-bussene gått innom Campus Kristiansand,

studentombud kunne vi sett langt etter, ingen hadde jobbet for

å få studentkort på buss og egenbetaling på studieturer ved

UiA hadde ikke blitt satt på dagsorden.

Som en del av STA-styret vil du få et bredere nettverk, både

internt på UiA og også eksternt både i regionen og i andre

studentdemokratier i hele Norge. Du vil ikke bare være

studentenes stemme inn mot Universitetet i Agder, men også

inn mot Kristiansand og Grimstad kommune og utviklingen av

disse byene som universitetsbyer.

Studentene trenger deg som brenner for å bedre

undervisningen, studentenes helsetilbud eller internasjonalisering.

Alle disse er viktige aspekter for at studenter skal trives

og få noe igjen for å være student ved Universitetet i Agder.

Ved å ta en aktiv del i å forme studiehverdagen, både faglig,

velferdsmessig og sosialt, vil du få erfaringer som svært få

andre kan skimte med som nyutdannede. Hos STA kan du få

erfaring med å lede en organisasjon som representerer over

12 000 studenter, eller med å arbeide innenfor et fagfelt du

brenner for og fremme viktigheten av spesifikke temaer.

Still til valg!

På Studentparlamentsmøte i mai skal det velges nye motiverte

studenter som ønsker å sette studentenes interesser på

dagsorden det neste året. Dette kan være deg!

Studentene trenger deg! Still til valg!

Det skal velges studenter til følgende verv:

Leder av STA

100 % frikjøpt verv

Nestleder av STA

100 % frikjøpt verv

Fagpolitisk ansvarlig i STA

40 % frikjøpt verv

Velferdpolitisk ansvarlig i STA

40 % frikjøpt verv

Tillitsvalgtansvarlig i STA

40 % frikjøpt verv

Skikkethetsnemda Honorert verv 2 faste

Læringsmiljøutvalget Honorert verv 3 faste og 3 vara

Studieutvalget Honorert verv 2 faste og 2 vara

STAs valgkomite Frivillig verv 1 leder og 1 medlem

Likestillings- og integreringsutvalget Frivillig verv 1 fast og 2 vara

Tekst: STA-styret

32 STA-Valg


Hvit og enkel pizza

Nå har hun gått helt av skaftet her. Brokkoli på pizza?! Overraskende nok så funker det. Jeg liker å se på brokkoli

som fattigmannsasparges, men hvis du føler deg litt storkar eller akkurat har fått stipend, så kan du alltids bruke

asparges, altså. Hvit pizza er raskt, enkelt og godt, og gir følelsen av helg på en helt vanlig tirsdag. Go for it!

Ingredienser

1 ferdig pizzabunn

Revet ost

½ beger crème fraîche

1 fedd hvitløk

Salt og pepper

½ løk

½ brokkoli

Noen skiver spekeskinke

Fremgangsmåte

1. Finhakk hvitløksfeddet og bland i creme fraichen sammen med salt og pepper.

2. Smør sausen utover pizzabunnen.

3. Ha over revet ost, løk og brokkoli.

4. Stek på 200 grader i cirka 15 min.

5. Ha på skivene med spekeskinke og nyt!

Tips! Pizza for én? Bruk Polarbrøds

tynnbrød som pizzabunn og du har

en perfekt enmannsporsjon.

Tekst og foto: Ine Rossebø Knudsen

mars 2017 unikum nr 3 33


Ola og Kari i snøen

Tekst: Kristian Tyse Nygård | Illustrasjon: Thea Gvalia

Det var en gang, langt uti gokk blant fjell og daler og skog og skau,

hvor det alltid snødde. Her bodde Ola og Kari i et lite hus. Ola og

Kari elsket å sove, og de var nøye på at sengen og putene deres

skulle være av ypperste kvalitet, slik at de alltid skulle sove helt

himmelsk vidunderlig. Derfor sov de så tungt at de ikke hørte taket

knirke og stønne under vekten av all snøen som hadde lagt seg oppå

det lille huset deres. Og rett som det var knakk taket sammen, slik

at all snøen rant inn og landet i sengen til Ola og Kari. Men paret sov

tungt, og det tok en del tid før de våknet og så hva som hadde hendt.

«Oida,» sa Kari og ristet vekk snø fra håret sitt.

«Nei,» sa Ola og tørket vekk snø fra skjegget. «Det var jo synd.»

«Du skulle kanskje ha satt opp en ekstra bærebjelke,» sa Kari, «for

værmeldingen sa jo at det ville snø en del, og men kan man sikre

huset sitt godt nok.»

«Lett å være etterpåklok,» sa Ola. «Verktøyene ligger jo helt nede i

kjelleren!»

«Men du kunne ha reparert taket, ikke sant?»

«Så klart,» sa Ola med stolthet i stemmen. «Jeg bygde dette huset

med de verktøyene, de beste verktøyene som finnes! Men de ligger

altså i kjelleren.»

«Javel,» sa Kari, og de satt stille en stund og tenkte over saken mens

snøen levet ned rundt dem.

«Skal vi stikke ned til stuen og sove der»? sa Kari.

«God idé!» sa Ola.

Dermed tok Ola og Kari med seg putene, og gikk ned trappa til stuen.

Sofaene var av ypperste kvalitet, og de sov derfor like himmelsk

vidunderlig som i sengen sin. De sov så tungt at de ikke hørte taket

knirke og stønne under vekten av all snøen inne på soverommet.

Og rett som det var knakk taket sammen, og snøen rant nedi stuen.

Det var bare flaks at ikke sengen landet oppå Ola og Kari! Igjen tok

det en stund før Ola og Kari våknet skikkelig og så hva som hadde

hendt.

«Oida,» sa Kari og ristet vekk snøen fra puta.

«Nei,» sa Ola og spyttet snø ut av munnen. «Det var jo synd.»

«Du skulle kanskje ha satt opp en ekstra bærebjelke,» sa Kari, «for

det skulle jo snø en del, og man kan aldri sikre huset sitt godt nok.»

«Lett å være etterpåklok,» sa Ola. «Verktøyene ligger jo helt nede i

kjelleren.»

«Men du kunne ha satt opp en ekstra bærebjelke?» sa Kari.

«Hva tar du meg for,» sa Ola og spratt til oppreist stilling, «så klart

kunne jeg det! Jeg bygde jo dette huset her med de verktøyene, de

beste verktøyene! Men de ligger altså i kjelleren.»

«Javel,» sa Kari og reise seg opp, og de satt der en stund og tenkte

over saken mens snøen lavet ned rundt dem.

«Skal vi gå ned til kjelleren og sove videre der?» sa Kari.

«God idé!» sa Ola.

Dermed tok Ola og Kari med seg putene, og gikk ned trappa til

kjelleren. De fant hver sin sovepose, som var av ypperste kvalitet,

og de sov like himmelsk vidunderlig som i sofaene. De sov så tungt

at de ikke hørte taket knirke og stønne under vekten av all snøen

oppe i stuen. Og rett som var knakk taket sammen, og snøen rant

ned til kjelleren. Det var bare flaks at hverken sengen eller sofaene

landet oppå Ola og Kari! Igjen gikk det tregt for Ola og Kari å våkne

og se hva som hadde hendt.

«Oida,» sa Kari etter å ha gravd seg ut av snøen som en muldvarp.

«Nei,» sa Ola og ristet vekk snøen fra hodet, «det var jo synd.»

«Du skulle kanskje ha satt opp en ekstra bærebjelke,» sa Kari, «for

det skulle tross alt snø en del, og man kan aldri sikre huset sitt godt

nok.»

«Lett å være etterpåklok,» sa Ola. «Verktøyene ligger jo helt nede i

kjelleren.»

«Men nå er vi jo i kjelleren!» sa Kari oppstemt. «Kan du reparere

huset nå?»

«Selvfølgelig,» sa Ola. «Jeg bygde jo dette huset med verktøyene

mine, de beste verktøyene!»

Dermed reiste Ola seg og ploget gjennom snøen og dyttet opp døren

til verkstedet. Ola sto en stund i døråpningen uten å si noe.

«Ola, er det noe?»

34 Novelle


«Nei, det er ingenting.»

«Finner du verktøyene?»

«Nei, altså, det er ingenting her. Helt tomt.»

«Tomt?» sa Kari med forbauset mine, og fulgte etter i sporet Ola

hadde brøytet fram i snøen for å undersøke verkstedet.

«Ingen verktøy,» sa Ola, «ikke så mye som en skrutrekker.»

«Men det var jo de beste verktøyene! Hvor har de blitt av?»

«Jeg solgte dem.»

«Solgte dem? Men hvorfor i alle dager gjorde du det?»

«Vel, det kom en handelskar her en dag som solgte så gode senger,

sofaer og soveposer. Huset var allerede er bygget, så jeg tenkte vi

kunne unne oss luksusen å sove. Husk at vi den gang sov på gulvet,

og det var jo ikke noe særlig. Så jeg bytta bort verktøyene, fikk senga

igjen.»

«Hva sa du?»

«Jeg bytta bort verktøyene, fikk senga igjen.»

«Å.»

Ola og Kari sa ingenting en stund. Snøen fortsatte å lave ned rundt

dem, og den satte seg fast i skjegget til Ola og håret til Kari.

«Har du lyst til å legge deg å sove?» sa Kari.

«God idé,» sa Ola.

Og dermed la Kari seg i sengen mens Ola la seg på sofaen. Ola og

Kari sov tungt og himmelsk vidunderlig mens snøen la seg over

dem som et teppe.

April 2017 unikum nr 4 35

More magazines by this user
Similar magazines