April 2017

More documents

Recommendations

Info

Ola og Kari i snøen Tekst: Kristian Tyse Nygård | Illustrasjon: Thea Gvalia Det var en gang, langt uti gokk blant fjell og daler og skog og skau, hvor det alltid snødde. Her bodde Ola og Kari i et lite hus. Ola og Kari elsket å sove, og de var nøye på at sengen og putene deres skulle være av ypperste kvalitet, slik at de alltid skulle sove helt himmelsk vidunderlig. Derfor sov de så tungt at de ikke hørte taket knirke og stønne under vekten av all snøen som hadde lagt seg oppå det lille huset deres. Og rett som det var knakk taket sammen, slik at all snøen rant inn og landet i sengen til Ola og Kari. Men paret sov tungt, og det tok en del tid før de våknet og så hva som hadde hendt. «Oida,» sa Kari og ristet vekk snø fra håret sitt. «Nei,» sa Ola og tørket vekk snø fra skjegget. «Det var jo synd.» «Du skulle kanskje ha satt opp en ekstra bærebjelke,» sa Kari, «for værmeldingen sa jo at det ville snø en del, og men kan man sikre huset sitt godt nok.» «Lett å være etterpåklok,» sa Ola. «Verktøyene ligger jo helt nede i kjelleren!» «Men du kunne ha reparert taket, ikke sant?» «Så klart,» sa Ola med stolthet i stemmen. «Jeg bygde dette huset med de verktøyene, de beste verktøyene som finnes! Men de ligger altså i kjelleren.» «Javel,» sa Kari, og de satt stille en stund og tenkte over saken mens snøen levet ned rundt dem. «Skal vi stikke ned til stuen og sove der»? sa Kari. «God idé!» sa Ola. Dermed tok Ola og Kari med seg putene, og gikk ned trappa til stuen. Sofaene var av ypperste kvalitet, og de sov derfor like himmelsk vidunderlig som i sengen sin. De sov så tungt at de ikke hørte taket knirke og stønne under vekten av all snøen inne på soverommet. Og rett som det var knakk taket sammen, og snøen rant nedi stuen. Det var bare flaks at ikke sengen landet oppå Ola og Kari! Igjen tok det en stund før Ola og Kari våknet skikkelig og så hva som hadde hendt. «Oida,» sa Kari og ristet vekk snøen fra puta. «Nei,» sa Ola og spyttet snø ut av munnen. «Det var jo synd.» «Du skulle kanskje ha satt opp en ekstra bærebjelke,» sa Kari, «for det skulle jo snø en del, og man kan aldri sikre huset sitt godt nok.» «Lett å være etterpåklok,» sa Ola. «Verktøyene ligger jo helt nede i kjelleren.» «Men du kunne ha satt opp en ekstra bærebjelke?» sa Kari. «Hva tar du meg for,» sa Ola og spratt til oppreist stilling, «så klart kunne jeg det! Jeg bygde jo dette huset her med de verktøyene, de beste verktøyene! Men de ligger altså i kjelleren.» «Javel,» sa Kari og reise seg opp, og de satt der en stund og tenkte over saken mens snøen lavet ned rundt dem. «Skal vi gå ned til kjelleren og sove videre der?» sa Kari. «God idé!» sa Ola. Dermed tok Ola og Kari med seg putene, og gikk ned trappa til kjelleren. De fant hver sin sovepose, som var av ypperste kvalitet, og de sov like himmelsk vidunderlig som i sofaene. De sov så tungt at de ikke hørte taket knirke og stønne under vekten av all snøen oppe i stuen. Og rett som var knakk taket sammen, og snøen rant ned til kjelleren. Det var bare flaks at hverken sengen eller sofaene landet oppå Ola og Kari! Igjen gikk det tregt for Ola og Kari å våkne og se hva som hadde hendt. «Oida,» sa Kari etter å ha gravd seg ut av snøen som en muldvarp. «Nei,» sa Ola og ristet vekk snøen fra hodet, «det var jo synd.» «Du skulle kanskje ha satt opp en ekstra bærebjelke,» sa Kari, «for det skulle tross alt snø en del, og man kan aldri sikre huset sitt godt nok.» «Lett å være etterpåklok,» sa Ola. «Verktøyene ligger jo helt nede i kjelleren.» «Men nå er vi jo i kjelleren!» sa Kari oppstemt. «Kan du reparere huset nå?» «Selvfølgelig,» sa Ola. «Jeg bygde jo dette huset med verktøyene mine, de beste verktøyene!» Dermed reiste Ola seg og ploget gjennom snøen og dyttet opp døren til verkstedet. Ola sto en stund i døråpningen uten å si noe. «Ola, er det noe?» 34 Novelle
«Nei, det er ingenting.» «Finner du verktøyene?» «Nei, altså, det er ingenting her. Helt tomt.» «Tomt?» sa Kari med forbauset mine, og fulgte etter i sporet Ola hadde brøytet fram i snøen for å undersøke verkstedet. «Ingen verktøy,» sa Ola, «ikke så mye som en skrutrekker.» «Men det var jo de beste verktøyene! Hvor har de blitt av?» «Jeg solgte dem.» «Solgte dem? Men hvorfor i alle dager gjorde du det?» «Vel, det kom en handelskar her en dag som solgte så gode senger, sofaer og soveposer. Huset var allerede er bygget, så jeg tenkte vi kunne unne oss luksusen å sove. Husk at vi den gang sov på gulvet, og det var jo ikke noe særlig. Så jeg bytta bort verktøyene, fikk senga igjen.» «Hva sa du?» «Jeg bytta bort verktøyene, fikk senga igjen.» «Å.» Ola og Kari sa ingenting en stund. Snøen fortsatte å lave ned rundt dem, og den satte seg fast i skjegget til Ola og håret til Kari. «Har du lyst til å legge deg å sove?» sa Kari. «God idé,» sa Ola. Og dermed la Kari seg i sengen mens Ola la seg på sofaen. Ola og Kari sov tungt og himmelsk vidunderlig mens snøen la seg over dem som et teppe. <strong>April</strong> <strong>2017</strong> unikum nr 4 35
Page 1: Studentavisen for Agder GRATIS | Ap
Page 4 and 5: Tekst: Matias Smørvik | Foto: Kevi
Page 6 and 7: TEKST: Sahar Azari Alwand, leder NT
Page 8 and 9: Håper på studentombud til studies
Page 10 and 11: Sådan bliver årets fadderuge Teks
Page 12 and 13: Tekst: Vigdis Dikkanen | Foto: Kevi
Page 14 and 15: 14 Psykisk helse
Page 16 and 17: Tekst: Christian Aarstad Tekst: Chr
Page 18 and 19: Eksamensperioden nærmer seg, og sa
Page 20 and 21: K ultur kalender Månedens ord av R
Page 22 and 23: ´ I will not follow someone’s fo
Page 24 and 25: Tekst: Vigdis Dikkanen Foto: Tobias
Page 26 and 27: Er reising en aktivitet som tilhør
Page 28 and 29: Slik spiser du miljøvennlig Foto:
Page 30 and 31: Russens ukultur til besvær Tekst o
Page 32 and 33: Du kan være med på å sette dagso

April 2017

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?