April 2017

More documents

Recommendations

Info

Slik spiser du miljøvennlig Foto: Mia Frogner/greenbonanza.com | Tekst: Lene Borgemyr Det mest virkningsfulle du kan gjøre for miljøet i hverdagen, er å inkludere mer mat fra planteriket i kosten og kutte ned på animalsk mat. Her følger en liten innføring. Mat er noe vi må ha flere ganger om dagen. Vil man gå inn for en mer miljøvennlig livsstil er det dermed mye å hente ved å endre matvaner, men hvorfor er animalsk mat så ille for miljøet? Stikkordene er ressursbruk, arealbruk og utslipp av drivhusgasser. Kontrastene er store om man sammenligner dyrking av poteter, ris og korn med storfekjøtt: Kjøttet trenger i gjennomsnitt 160 ganger mer land, åtte ganger mer vann og produserer elleve ganger så mye klimagasser, ifølge forskning.no. Dette er hovedsakelig fordi det går med så store mengder areal til å dyrke opp fôret dyret trenger i tiden frem til det når slaktealder. Til storfekjøtt går det med 4,5 kg kraftfôr til 4,5 kg ferdig kjøtt, ifølge Fremtiden i våre hender. Gress og høy kommer i tillegg. For å produsere 2-3 kjøttkaker har det gått svimlende 3000 liter vann. Om maten man spiser er kortreist eller ikke har lite å si; utslippene knyttet til frakt er marginale sammenlignet med utslippene knyttet til produksjonen av kjøtt. Ifølge forskning.no står husdyrhold for en femtedel av de totale drivhusgassutslippene på verdensbasis. Sammenligner man gulost med potet har gulosten et avtrykk på 9 kg CO2 per kilo, mot potetens 0,4 kg, mens smør ligger på hele 14 kg ifølge FIVH. Dermed er hva vi spiser av stor betydning. Et plantebasert kosthold baserer seg på poteter, pasta, bønner, ris, linser, kikerter, frukt, bær, korn (havre, bygg, rug), grønnsaker, nøtter og frø, og gir utallige variasjonsmuligheter. Verdens største forening for ernæringsfysiologer, Academy of Nutrition and Dietetics, har nylig publisert sitt standpunkt, og konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt plantebasert kosthold er helsefremmende, næringsmessig adekvat og velegnet i alle livets faser. Blir du inspirert til å legge over til et 100% plantebasert kosthold, altså uten kjøtt, fugl, fisk, meieriprodukter eller egg, finnes det multivitaminer tilpasset dette kostholdet. Disse inneholder vanligvis vitamin B2, B6, B12, D, Folsyre, Jod og Selen. Noen ser også fordeler med å ta tilskudd av jern. Animalsk mat er unødvendig for helsen om man ser det fra et ernæringsmessig standpunkt. Trenger du et lite dytt for å prøve ut nye matretter, arrangerer norsk vegansamfunn «vegansk vår» hele mai, et Facebook-event hvor man får tips og ideer til plantebasert mat gjennom hele måneden. Lykke til! 28 God og dårlig musikk
Sommerfugl i det iskalde vinterland Når et barn rammes av flyktningkrisen, og må påta seg rollen som ansvarlig voksen, er det alvorlig. I 2016 var det totalt 320 asylsøkere i Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner med foreldreansvar, opplyser UDI. Hvordan kan norske myndigheter frasi seg forsørgeransvar til en person under 18 år? Hvem er det egentlig som sørger for at barna får en varm velkomst i Norge? Tekst: Nora Nussle Torvanger | Foto: Rebecca Jafari I disse dager pågår en flyktningstrøm i Europa som verden ikke har sett maken til. Strømmen er overveldende og massiv, noe som har resultert i en rekke tiltak i håp om å dempe den enorme ”bølgen” mennesker som inntar Europa – piggtradgjerder i Ungarn og strenge grensekontroller er eksempler på slike barrierer som har blitt diskutert i internasjonale medier. UDI anslår at 8250 asylsøkere blir å komme til Norge dette året, omtrent dobbelt så mange asylsøkere sammenlignet med i fjor. Tross høye tall, er det lite sammenlignet med 2015, da hele 31 145 flyktninger ankom Norge. Nå er situasjonen kritisk i land som Eritrea, Syria, Afghanistan og Irak, og samtidig er Somalia rammet av tørkekrise, noe som går ut over gårdsbruk, familien og deres barn. Den siste tiden har det likevel ankommet stadig færre asylsøkere til Norge, noe som ikke er overraskende når norske myndigheter stiller skyhøye krav til de som ønsker oppholdstillatelse. Vi skal bare noen hundre år tilbake i tid for å finne nordmenn som forsøkte å finne lykken i et annet land. Jakten på noe nytt og bedre. Felles for alle emigrantene var et genuint ønske om å skape et levedyktig liv på andre siden av Atlanterhavet, i ”mulighetenes land”. Fra 1850-årene oppstod en massiv emigreringsbølge fra Norge til USA, som skulle vare helt til 1920-tallet. Fattigdommen i Norge steg, konkurransen mellom gårdene økte kontinuerlig, og alt dette skjedde parallelt med skyhøy befolkningsvekst. Emigrering var med andre ord eneste utvei for majoriteten som ønsket å overleve. Det høres kjent ut, gjør det ikke? Familier på gårder i utkantstrøk i Somalia får ikke avlet frem korn, og gårdsdyrene dør som følge av tørke. Omtrent 60 prosent av somaliere er avhengig av sine husdyr for å overleve. Dette er virkeligheten, dette skjer nå, i dag. Tenk på det, en gang i tiden var vi som familien på gården i Somalia. Det eneste vi ønsket for 200 år siden var å starte på nytt et annet sted. Ønsket om et nytt liv står like sterkt, om ikke sterkere i disse dager. Borgerkrig, fattigdom, elendighet og sult – dette er faktorene som utløste flyktningkrisen. Et høyt antall flyktninger har tatt den lange reisen hit. En av dem er 17 år gamle Majid Khalili. Majid er en av mange som har kommet til Norge, og har i likhet med andre flyktninger en traumatisk bakgrunn. Han kom hit helt alene, og ble tvunget til å påta seg rollen som selvstendig og ansvarsfull, selv om han i realiteten er mindreårig og regnes som et barn. Hva Majid har fått til på halvannet år i Norge er mildt sagt utrolig. Han har lært seg flytende norsk, fått seg gode venner, og gjør det veldig bra på skolen – han hører på norsk musikk, og liker å henge med vennene sine på fritiden. Han er akkurat som deg og meg. Majid er et strålende eksempel på en ung gutt som har blitt godt integrert i det norske samfunnet. Norge er hans hjem, og han føler en tilhørighet og identitet her – enn så lenge. Han hevder han er 17 år. UDI er uenig med Majid. De hevder han er 20 år, og derfor har han fått avslag på asylsøknaden sin. ”Jeg sitter fast i en slags hjelpeløshet”, sier han i P3-dokumentaren ”Avslått”. Dessverre er Majid er en av mange afghanske menn som må returnere til hjemlandet. I en undersøkelse gjort av Aftenposten i fjor kom det frem at 99% av afghanske menn mellom 18 og 34 år fikk avslag på søknaden det siste året. Det er flere grunner til at Majid ikke fikk godkjent asylsøknaden. For To gutter på et mottak i Norge profesjonelle saksbehandlere som jobber med en asylsøknad, krever arbeidsprosessen ekstremt mye ressurser og tid. Likevel tyder mye på at alderstesten til UDI i høy grad var avgjørende for avslaget til Majid. Metoden UDI bruker for å anslå alder er røntgenfotografering av tennene og en hånd, samt en svært omfattende intervjurunde. I april avsluttes røntgenfotograferingen av tennene, fordi UiO av faglige og etiske grunner ikke vil fortsette dette arbeidet for UDI. Fremgangsmåten i alderstesten har høstet kritikk fra blant annet legeforeningen, og dessuten hevder barnelege Ellen Annexstad at modningen i skjelett skjer tidligere hos samtlige folkeslag sammenlignet med andre. I tillegg understreker hun at skjelettet hos mennesker individuelt vokser i ulik takt. Når det er barn som må lide på grunn av innvandringspolitikken i Norge, er det inhumant og grusomt urettferdig. Det gjør meg bekymret. Jeg er bekymret for at Norge har blitt til et samfunn som er omringet av en tykk isvegg som ingen kommer gjennom. Majid var sterk og modig da han forsøkte å kjempe seg gjennom isveggen, men lyktes dessverre ikke. En av de som har god tiltro til innvandrerne som kommer til Norge er (kanskje noe overraskende) Halvdan Sivertsen; ”og må drømmen du bær bli sann, sommerfugl i vinterland”. Majid er sommerfuglen i vinterland. Jeg håper han flyr videre og finner roen i et varmere land enn Norge. April Februar 2017 2017 unikum nr 4 nr 2 29
Page 1: Studentavisen for Agder GRATIS | Ap
Page 4 and 5: Tekst: Matias Smørvik | Foto: Kevi
Page 6 and 7: TEKST: Sahar Azari Alwand, leder NT
Page 8 and 9: Håper på studentombud til studies
Page 10 and 11: Sådan bliver årets fadderuge Teks
Page 12 and 13: Tekst: Vigdis Dikkanen | Foto: Kevi
Page 14 and 15: 14 Psykisk helse
Page 16 and 17: Tekst: Christian Aarstad Tekst: Chr
Page 18 and 19: Eksamensperioden nærmer seg, og sa
Page 20 and 21: K ultur kalender Månedens ord av R
Page 22 and 23: ´ I will not follow someone’s fo
Page 24 and 25: Tekst: Vigdis Dikkanen Foto: Tobias
Page 26 and 27: Er reising en aktivitet som tilhør
Page 30 and 31: Russens ukultur til besvær Tekst o
Page 32 and 33: Du kan være med på å sette dagso
Page 34 and 35: Ola og Kari i snøen Tekst: Kristia

April 2017

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?