April 2017

Sommerfugl i det
iskalde vinterland
Når et barn rammes av flyktningkrisen, og må påta seg rollen som ansvarlig voksen, er det alvorlig.
I 2016 var det totalt 320 asylsøkere i Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner med
foreldreansvar, opplyser UDI. Hvordan kan norske myndigheter frasi seg forsørgeransvar til en
person under 18 år? Hvem er det egentlig som sørger for at barna får en varm velkomst i Norge?
Tekst: Nora Nussle Torvanger | Foto: Rebecca Jafari
I disse dager pågår en flyktningstrøm i Europa som verden ikke har sett
maken til. Strømmen er overveldende og massiv, noe som har resultert i en
rekke tiltak i håp om å dempe den enorme ”bølgen” mennesker som inntar
Europa – piggtradgjerder i Ungarn og strenge grensekontroller er eksempler
på slike barrierer som har blitt diskutert i internasjonale medier. UDI anslår
at 8250 asylsøkere blir å komme til Norge dette året, omtrent dobbelt så mange
asylsøkere sammenlignet med i fjor. Tross høye tall, er det lite sammenlignet
med 2015, da hele 31 145 flyktninger ankom Norge. Nå er situasjonen kritisk
i land som Eritrea, Syria, Afghanistan og Irak, og samtidig er Somalia rammet
av tørkekrise, noe som går ut over gårdsbruk, familien og deres barn. Den
siste tiden har det likevel ankommet stadig færre asylsøkere til Norge, noe
som ikke er overraskende når norske myndigheter stiller skyhøye krav til de
som ønsker oppholdstillatelse.
Vi skal bare noen hundre år tilbake i tid for å finne nordmenn som forsøkte
å finne lykken i et annet land. Jakten på noe nytt og bedre. Felles for alle
emigrantene var et genuint ønske om å skape et levedyktig liv på andre siden
av Atlanterhavet, i ”mulighetenes land”. Fra 1850-årene oppstod en massiv
emigreringsbølge fra Norge til USA, som skulle vare helt til 1920-tallet.
Fattigdommen i Norge steg, konkurransen mellom gårdene økte kontinuerlig,
og alt dette skjedde parallelt med skyhøy befolkningsvekst. Emigrering var
med andre ord eneste utvei for majoriteten som ønsket å overleve. Det
høres kjent ut, gjør det ikke? Familier på gårder i utkantstrøk i Somalia
får ikke avlet frem korn, og gårdsdyrene dør som følge av tørke. Omtrent
60 prosent av somaliere er avhengig av sine husdyr for å overleve. Dette er
virkeligheten, dette skjer nå, i dag. Tenk på det, en gang i tiden var vi som
familien på gården i Somalia. Det eneste vi ønsket for 200 år siden var å starte
på nytt et annet sted. Ønsket om et nytt liv står like sterkt, om ikke sterkere i
disse dager. Borgerkrig, fattigdom, elendighet og sult – dette er faktorene som
utløste flyktningkrisen.
Et høyt antall flyktninger har tatt den lange reisen hit. En av dem er 17 år
gamle Majid Khalili. Majid er en av mange som har kommet til Norge, og
har i likhet med andre flyktninger en traumatisk bakgrunn. Han kom hit
helt alene, og ble tvunget til å påta seg rollen som selvstendig og ansvarsfull,
selv om han i realiteten er mindreårig og regnes som et barn. Hva Majid
har fått til på halvannet år i Norge er mildt sagt utrolig. Han har lært seg
flytende norsk, fått seg gode venner, og gjør det veldig bra på skolen – han
hører på norsk musikk, og liker å henge med vennene sine på fritiden. Han
er akkurat som deg og meg. Majid er et strålende eksempel på en ung gutt
som har blitt godt integrert i det norske samfunnet. Norge er hans hjem,
og han føler en tilhørighet og identitet her – enn så lenge. Han hevder han
er 17 år. UDI er uenig med Majid. De hevder han er 20 år, og derfor har
han fått avslag på asylsøknaden sin. ”Jeg sitter fast i en slags hjelpeløshet”,
sier han i P3-dokumentaren ”Avslått”. Dessverre er Majid er en av mange
afghanske menn som må returnere til hjemlandet. I en undersøkelse gjort av
Aftenposten i fjor kom det frem at 99% av afghanske menn mellom 18 og 34
år fikk avslag på søknaden det siste året.
Det er flere grunner til at Majid ikke fikk godkjent asylsøknaden. For
To gutter på et mottak i Norge
profesjonelle saksbehandlere som jobber med en asylsøknad, krever arbeidsprosessen
ekstremt mye ressurser og tid. Likevel tyder mye på at
alderstesten til UDI i høy grad var avgjørende for avslaget til Majid. Metoden
UDI bruker for å anslå alder er røntgenfotografering av tennene og en
hånd, samt en svært omfattende intervjurunde. I april avsluttes røntgenfotograferingen
av tennene, fordi UiO av faglige og etiske grunner ikke vil
fortsette dette arbeidet for UDI. Fremgangsmåten i alderstesten har høstet
kritikk fra blant annet legeforeningen, og dessuten hevder barnelege Ellen
Annexstad at modningen i skjelett skjer tidligere hos samtlige folkeslag
sammenlignet med andre. I tillegg understreker hun at skjelettet hos
mennesker individuelt vokser i ulik takt.
Når det er barn som må lide på grunn av innvandringspolitikken i Norge,
er det inhumant og grusomt urettferdig. Det gjør meg bekymret. Jeg er
bekymret for at Norge har blitt til et samfunn som er omringet av en tykk
isvegg som ingen kommer gjennom. Majid var sterk og modig da han
forsøkte å kjempe seg gjennom isveggen, men lyktes dessverre ikke. En av
de som har god tiltro til innvandrerne som kommer til Norge er (kanskje
noe overraskende) Halvdan Sivertsen; ”og må drømmen du bær bli sann,
sommerfugl i vinterland”. Majid er sommerfuglen i vinterland. Jeg håper
han flyr videre og finner roen i et varmere land enn Norge.
April Februar 2017 2017 unikum nr 4 nr 2 29