Patetra #3 - 2017

LARS.publikasjoner

Patetra er LARS - Landsforeningen for Ryggmargsskadde sitt medlemsblad og utkommer 4 ganger årlig.

Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)


Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)

4 | Leder

5 | LARS lokallag og hovedstyre

7 | Patetra annonseinformasjon

8 | BPA gir deg frihet til å leve

11 | Får du ikke BPA?

13 | Medlemsmøte på hjelpemiddelsentralen

14 | Halo hopp (fallskjerm hopp)

16 | Camp Spinal H2O

18 | På tur med Camp Spinal

22 | Beinhelseseminar

24 | Fallprosjekt

27 | Tanum Strand

28 | «Dancing with a Friendly Gangster»

31 | Langrenn for alle

32 | Julebord LARS Hedmark-Oppland

34 | Rullestol på Mallorca

35 | Sjøen for Alle - sommeren 2017

36 | Deltaker i studieprosjekt

37 | Konferanse med show og julebord

38 | LARS Campene

40 | En reiseskildring fra Lord Nelson

44 | Samarbeidsmøte 2017

46 | NorSCIR

48 | Spinalseminar og julebord LARS Øst/Oslo

50 | Invitasjon: LARS vintercamp

51 | Servicehund

53 | LARS info

Forsidebilde | Kari Kjelskau [Camp Spinal H2O - 2017]


Vi har hatt en flott høst med mange

aktiviteter og mye spennende som

har skjedd bak i kulissene til LARS.

Vi i hovedstyret har gjennom høsten

jobbet frem en ny visjon og strategi

for LARS, som igjen er forankret i

NHF sin hovedstrategi.

Vi er nå inne i en ny fase, hvor LARS

utvikles til å bli en mer aktiv

organisasjon, hvor fellesskapet

bidrar til å skape aktivitet. Våre medlemmer skal

føle at våre tilbud vil gi økt livskvalitet. Vi liker å

være ambisiøse og resultatorienterte. Vi jobber

aktivt med å bli mer synlige både for våre

medlemmer og samarbeidspartnere og også for

samfunnet generelt.

I løpet av høsten har vi hatt mange gode

presentasjoner av LARS sin nye strategi. Det har

vært viktig for oss å ha møter med våre

samarbeidspartnere for å fortelle hvordan vi

ønsker å jobbe sammen i fremtiden. Vi ønsker å

få mer ut av avtalene vi har, samtidig som vi

ønsker å gi mer tilbake. Vi mener at våre

s a m a r b e i d s a v t a l e r v i l g i ø k t

nytteverdi for alle våre medlemmer.

2018 vil bli et veldig spennende år for

alle. Vi vil dette året gjennomføre de

målsetningene det nye hovedstyret

har satt seg. Vi skal arrangere «4 årlige

sesongaktiviteter». Vi skal ha

« Å r s m ø t e i L A R S » . V i s k a l h a

«Lokallagsledermøte». I alt seks

arrangement i regi av hovedstyret.

Dette er veldig viktige arrangement og vil føre til

at organisasjonen vil få et sterkere samhold. Økt

aktivitet, vil gi høyere engasjement og skape

synergier som gir høyere livskvalitet på sikt.

Nå som det er jul vil jeg at dere skal være snille

med hverandre og nyte juletiden til det fulle. Lad

batteriene fulle og vær klar til ny innsats. 2018 vil

være et spennende år for alle og enhver.

Med dette ønsker jeg dere alle en riktig god jul

og et godt nytt år!

Anders Nupen Hansen

4


LARS AGDER

Frank Martin Klungland

Østrestrandgate 59,4608 Kristiansand

Mob. 975 01 163

E-post: marklung@online.no

LARS FINNMARK

Kjell Magne Johansen

Storfjellveien 126, 9600 Hammerfest

Mob. 470 13 663

E-post: kjell-magne@fikas.no

LARS HEDMARK|OPPLAND

Anders Nupen Hansen

Konduktørveien 4, 2211 Kongsvinger

Mob. 976 43 232

E-post: anders@totalsport.no

LARS HORDALAND

Marius Lo heim

Helgesensgate. 4, 5003 Bergen

Tlf. 55 31 22 64

Epost: lo heim@gmail.com

LARS NORD VEST

Mariann Løvik

Trøaveien 13a, 6525 Frei

Mob. 993 20 013

E-post: mariann.lvik@yahoo.no

LARS OSLOFJORD VEST

Tom Henriksen

Aspelund 3, 3430 Spikkestad

Mob. 957 80 880

E-post: tomhenri@online.no

LARS ROGALAND

Geir Inge Sivertsen

Fjogstadv. 94, 4329 Sandnes

Tlf. 51 66 73 78 - Mob. 917 77 639

E-post: ginsive@online.no

LARS TROMS

Kontakt hovedstyret

LARS TRØNDELAG

Tommy Borg

Busk Bruns vei 20, 7760 Snåsa

Mob. 936 92 408

E-post: tborg@live.no

LARS ØST|OSLO

Marianne Graham Hjelmen

Elgtråkket 83, 1270 Oslo

Mob. 926 52 673

E-post: marianne@hjelmen.com

LEDER

Anders Nupen Hansen

Konduktørvegen 4, 2211 Kongsvinger

Mob. 976 43 232

E-post: anders@totalsport.no

NESTLEDER

Anne Beate Melheim

Møllendalsveien 61 B, 5009 Bergen

Mob. 995 88 685

E-post: annebeate_m@hotmail.com

ØKONOMIANSVARLIG

Christine Fossaa Utne

Thorvald Meyers gate 8, 0555 Oslo

Mob. 996 49 582

E-post: christine.f.utne@gmail.com

STYREMEDLEM

Shaqir Rexhaj

Tomtebråtan 9, 2760 Brandbu

Mob. 906 03 969

E-post: shaqirrexhaj@hotmail.com

STYREMEDLEM

Trine Hustad Olsen

Gammelveien 88, 9600 Hammerfest

Mob. 915 68 066

E-post: trinehustadolsen@gmail.com

STYREMEDLEM

Luis Francisco Gran

Klaus Torgårds vei 10 A, 0372 Oslo

Mob. 949 89 846

E-post: luis.gran@gmail.com

VARAMEDLEM

Lill Tove Witnæs Holmen

Gladbakkgutua 22, 2070 Råholt

Mob. 971 01 234

E-post: lilltove.holmen@gmail.com

VARAMEDLEM

Frøydis Olsen

Georg Frølichs vei 93, 1482 Nittedal

Mob. 900 15 415

E-post: folsen66@hotmail.com

Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)

5


6


Patetra er medlemsbladet til LARS (Landsforeningen for Ryggmargsskadde) i Norge og er et

tidskri for ryggmargsskadde og andre med interesse for feltet.

ANNONSERING I PATETRA 2018

Patetra trykkes i A4-format og utkommer med variabelt

sideantall (styres av innkommende mengde saker til

redaksjonen) 4 ganger årlig.

ANNONSEPRISER FOR 2018

Størrelse

Pris

2 helsider 20.000,-

1 helside 12.000,-

1/2 side 7.000,-

Innstikk * 30.000,-

* maks sideantall 20

Prisene er eks. mva. og prisene forutsetter at materiell leveres

ferdig og klart for trykking.

Har dere spesielle ønsker vedrørende annonsering?

I samarbeid med trykkeriet kan vi oppfylle de fleste ønsker

dere måtte ha. Det være seg alt fra innstikk (he et), løse

vedlegg (vi pakker da hvert blad i plast) med mere.

Patetra blir også lagt ut elektronisk (og kan lastes ned i PDFfo

r m a t ) på L A RS s i n e h j e m m e s i d e r w w w. l a rs . n o

Dette medfører at vi når ut til langt flere lesere enn kun til våre

medlemmer og andre interesserte.

Vennligst ta kontakt med redaksjonen for ytterligere

spørsmål; t-lunde@hotmail.com

REDAKTØR

Tori Lunde

Kråkeneslien 40, 5153 Bønes

Mob. 922 20 667

E-post: t-lunde@hotmail.com

REDAKSJONSMEDARBEIDER

Elisabet Berge

Lindebergåsen 5 C, 1071 Oslo

Mob. 916 68 323

E-post: elisabet@acwall.no

LAYOUT

Kenneth Cripplebilly Jørgensen

Bekkefaret 3, 3941 Porsgrunn

Mob. 905 35 789

E-post: kenneth@friformdesign.no

REDAKSJONENS ADRESSE

Landsforeningen for Ryggmargsskadde

Boks 9217 Grønland, 0134 Oslo

TRYKK

Gunnarshaug Trykkeri AS

Auglendsdalen 81, Postboks 3011, 4095 Stavanger

ABONNEMENT

Landsforeningen for Ryggmargsskadde

Boks 9217 Grønland, 0134 Oslo

KONTOR OG KONTAKTPERSON NHF SENTRALT

Ellen Trondsen

LARS/Norges Handikapforbund

Boks 9217 Grønland, 0134 Oslo

Tlf. 24 10 24 00 – 24 10 24 43

E-post: ellen.trondsen@nhf.no

DEADLINE FOR STOFF TIL REDAKSJONEN

Nr 1 | 1. mars (utgivelse medio mars)

Nr 2 | 1. juni (utgivelse medio juni)

Nr 3 | 1. september (utgivelse medio september)

Nr 4 | 1. desember (utgivelse medio desember)

FACEBOOK

LARS –

Landsforeningen for Ryggmargsskadde

HJEMMESIDE

www.lars.no

ISSN 1890-9027

7


BPA gir deg frihet til å leve | Tekst: Sofie Paulsen (BPA-rådgiver i Prima Assistanse) | Foto: Roberto Sandli

- Å være arbeidsleder er frigjørende, sier Lars Ivar

E i l e r å s . H a n e r é n a v m a n g e m e d

funksjonsnedsettelse her i landet som lever det livet

de ønsker å leve med assistanse fra brukerstyrte

personlige assistenter.

Hva er BPA?

B r u k e r s t y r t P e r s o n l i g A s s i s t a n s e e r e t

frigjøringsverktøy for personer som har et stort

assistansebehov over tid. Hensikten med BPA er at

mennesker med funksjonsutfordringer skal kunne

delta aktivt i samfunnet på lik linje med andre. BPA

skal gi mulighet til å eksempelvis jobbe, studere,

lage middag, vaske huset, ha fritidsaktiviteter, delta i

organisasjonsarbeid eller å bare kunne slappe av på

sofaen. Det er personen med assistansebehovet

som er arbeidsleder og som bestemmer hvem som

skal ansettes, hva assistentene skal gjøre, samt når

og hvor assistansen skal utføres. Arbeidsgiver for

assistentene kan være en privat BPA-leverandør,

arbeidsleder selv gjennom eget foretak, eller

kommunen. Arbeidsgiver har ansvar for opplæring

og oppfølging av arbeidslederen, og har det fulle

arbeidsgiveransvaret for assistentene. Dette

innebærer blant annet å påse på at assistentene får

lønn på konto til rett tid. Lars Ivar Eilerås (31) er

arbeidsleder og har hatt BPA i 9 år.

” J e g h a r h a t t B PA s i d e n j e g ko m h j e m fra

rehabilitering i 2008. Eller det var vel en mellomting av

BPA og boligvirksomhet i starten”, åpner Lars Ivar.

Han forteller at han visste ingenting om BPA før han

ble introdusert for det på Sunnaas. Først ble han

f o r e s p e i l e t e n d y s t e r f r e m t i d d e r

hjemmesykepleieren kunne komme og hjelpe han

med å stå opp klokken 09.00 og komme seg i seng

klokken 21.00 hver dag. Heldigvis kjempet flinke folk

for Lars Ivars rettigheter, og de fikk snakket med

kommunen slik Lars Ivar fikk innvilget BPA. Dette gjør

at han i dag kan leve et tilnærmet normalt liv, med

utdannelse, jobb, venner og familie.

”Den største forskjellen med BPA er i hvilken grad jeg

er nødt til å planlegge hverdagen. Når jeg har

assistent kan jeg planlegge mindre med tanke på at

jeg slipper å legge frem klær og dusjstol til neste dag.

Så når jeg har assistent, kan jeg dusje og få på meg de

klærne og skoene jeg ønsker, uten å tenke noe på

utfordringene det ville vært for meg selv. Det samme

gjelder hva jeg ønsker å spise til frokost og hvilke

8


BPA gir deg frihet til å leve | Tekst: Sofie Paulsen (BPA-rådgiver i Prima Assistanse) | Foto: Roberto Sandli

gjøremål jeg har for dagen. Jeg slipper å tenke på

hvordan været er ute, om jeg finner en egnet

parkeringsplass eller om jeg får med meg alle varene

ut i bilen. På denne måten sparer jeg kre er, som jeg

heller får brukt på familie, venner, skole, jobb og

trening”, smiler Eilerås.

Dette vil si at BPA-assistenter ikke nødvendigvis bare

kan brukes til ulike aktiviteter utenfor hjemmet, men

de kan for eksempel gjøre forskjellige oppgaver i

huset slik at en får mer energi til andre ting.

BPA er en rettighet

Alle kommuner er pålagt å ha BPA. På lik linje som de

er pliktige til å ha legevakt, helsestasjoner eller andre

helsetjenester. Dette fordi BPA først og fremst er

hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven. Som sagt

er alle kommuner pliktig å tilby tjenesten og kan ikke

si ”dette har vi ikke her i kommunen”. Derfor har alle

som har behov for personlig assistanse, rett til å få

vurdert om assistansebehovet kan organiseres som

BPA. Barn med assistansebehov kan også få tilbud

om BPA, og da er det o e foreldrene som ivaretar

arbeidslederansvaret. I de fleste kommuner blir du

først tildelt timer, og deretter velger du selv hvem

som skal være BPA-tilbyderen din. Det er opp til

kommunen om de tilbyr kommunal BPA, eller om

andre aktører står for organiseringen. For å søke om

BPA, sender du en skri lig søknad til helse- og

sosialetaten i din kommune.

Hva kan assistenter assistere med?

Visjonen til rettighetsfestingen og formålet til Helseog

omsorgstjenesteloven er at den enkelte skal

kunne leve så fritt og selvstendig som mulig for å

kunne nå målene i livet sitt. Ved å benytte brukerstyrt

personlig assistanse skal en kunne gjøre akkurat det

samme som en uten funksjonsnedsettelse. Dette

betyr at med opplæring fra arbeidsleder skal

assistentene kunne assistere med alt ifra å gi

medisiner til å assistere ved fritidsaktiviteter. Lars

Ivar forteller hva en assistent gjør på en vanlig dag på

jobb hos ham:

“Assistentene mine har noen faste oppgaver når de

kommer til meg på morgenen. Disse oppgavene er for

eksempel å gå ut med søppel, vaske kjøkkenbenken

og gulvene. De hjelper meg å tøye, sette frem

dusjstolen, hjelper meg på med klærne og smører

frokost. Andre oppgaver kan være å hjelpe meg inn og

ut med hagemøbler, plante blomster, vaske bilen,

være med på trening og reiser”.

Hensikten med BPA er som nevnt at personer med

e n fu n k s j o n s n e d s et te l s e s ka l ku n n e l e v e

selvstendige liv og nå målene sine. BPA skal legge til

rette for at hverdagen skal bli enklere. Men det er du

s o m a r b e i d s l e d e r s o m b e s te m m e r h v i l ke

arbeidsoppgaver assistentene skal ha. Det er også

arbeidsleder som har ansvaret for den daglige

dri en av sin BPA-ordning, altså ansvar for å sette

opp arbeidsplaner, ha medarbeidersamtaler og

sørge for at regler og rutiner blir fulgt. BPAleverandøren

er den som lærer opp arbeidslederen

til å kunne utføre sine ansvarsoppgaver på best

mulig måte. Det finnes mange ulike BPAleverandører

i Norge. Lars Ivar jobber i Prima

Assistanse, som også er samarbeidspartner med

LARS. Eilerås sier at det er ganske greit å være

arbeidsleder, men med noen utfordringer

innimellom.

”Det å være arbeidsleder kan være utfordrende,

samtidig som det er frigjørende. Det er deilig å kunne

9


BPA gir deg frihet til å leve | Tekst: Sofie Paulsen (BPA-rådgiver i Prima Assistanse) | Foto: Roberto Sandli

styre turnusen selv og hvem du har lyst til å ansette.

Det som er utfordrende, er at man er nødt til å forholde

seg til mennesker i situasjoner man helst kunne tenke

seg å være alene. Andre utfordringer kan være å holde

en profesjonell tone til assistentene og kunne spørre

om hjelp selv om man har fått et vennskapelig

forhold. Eller ta vanskelige samtaler når ting ikke

fungerer. Det å ta imot hjelp kan også bli en hvilepute

slik at man ikke øver nok og prøver seg frem for å

mestre dagligdagse gjøremål”.

- Hva er positivt med å ansette egne assistenter?

”Ved å kunne velge ut sine egne assistenter får du

deltagelse i eget liv. Du får ansatt noen du har et godt

inntrykk av og føler du kan få god kjemi med”.

Arbeidslederen lyser ut stillinger, har intervju med

potensielle kandidater og avgjør selv hvem som skal

ansettes. Gjennom hele denne prosessen kan Prima

Assistanse som leverandør gi støtte, være med på

intervju og hjelpe til med å kontakte referanser. Når

arbeidslederen så har pekt ut sin utvalgte, skriver

assistenten arbeidskontrakt med Prima. Assistenten

blir lagt inn i et digitalt system slik at arbeidsleder lett

kan sette opp arbeidsplaner, samt godkjenne

timelister.

Anbefaler å søke BPA

Intervjuet med Lars Ivar Eilerås begynner å gå mot

slutten, men det gjenstår et viktig spørsmål å stille.

- Vil du anbefale andre å søke om BPA?

”Jeg vil anbefale alle å vurdere å søke BPA. Vi skal ha

kroppen og sinnet i behold i mange år, og som

funksjonshemmet er det en ekstra belastning å skulle

få til å leve så nært normalt som mulig. Har du ikke

BPA i dag, så start med å vurdere hva som kunne lettet

hverdagen din, slik at belastningsskader kan bli

forebygget og du kan leve et aktivt liv så lenge som

mulig”.

Vil du vite mer om BPA? Trenger du hjelp til å skrive

søknad? Ta kontakt med oss i Prima Assistanse på

mail: post@primaassistanse.no Vi har 24 timers

svargaranti 365 dager i året.

Faktaboks

BPA er lovhjemlet i to lovverk:

1. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 6. b og § 3-8.

2. Lov om pasient- og brukerrettigheter § 2-1 d

Du vil kunne kreve BPA om:

Ÿ Du er under 67 år

Ÿ Du har et assistansebehov som strekker seg lengre enn 2 år frem i tid

Ÿ Du har behov for mer enn 25 eller 32 timer assistanse i uka

Ÿ Ved avslag på søknad som ligger mellom 25–32 timer, må kommunen dokumentere at det

er vesentlig dyrere med BPA enn andre tjenester

Ÿ Tjenesten vil være forsvarlig å organiseres som BPA

Ÿ Du har foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med funksjonsnedsettelse

Om ditt behov for assistanse er i mindre omfang enn 25 timer pr. uke, skal du få vurdert om

BPA er den mest hensiktsmessige måten å tildele assistanse på.

10


Får du ikke BPA? | Tekst: Eilin Reinaas, jurist og seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal | Foto: Patetra/Pixabay

Alle som ønsker å få helse- og omsorgstjenester

som brukerstyrt personlig assistanse, (BPA), kan

søke kommunen sin om det. Dersom kommunen

vurderer at du ikke har rett på det, eller den ønsker

å gi deg andre typer tjenester enn BPA, har du krav

på et skri lig vedtak om avslag på BPA. Dette skal

være begrunnet . Du kan klage på det til

Fylkesmannen i det fylket du bor i.

Klagen må sendes til kommunen, og i den må du

oppgi hva du klager på og hva du ønsker å oppnå.

Kommunen må så revurdere avgjørelsen sin, og

sende saken over til Fylkesmannen for endelig

behandling, dersom de ikke gir deg medhold i

klagen. Det er gratis å klage og Pasient- og

brukerombudet i fylket kan hjelpe til med å

formulere klagen.

Fylkesmannen har myndighet til å oppheve eller

omgjøre vedtaket, hvis de mener avgjørelsen er feil.

Det innebærer at du kan få rett til BPA, og/eller at du

får flere timer med BPA. I klagesaker der brukere har

fått medhold, har det vært avgjørende at bruker har

dokumentert et stort behov for bistand som ikke er

ren helsehjelp, og at dette best kan dekkes med BPA.

Det innebærer o e at bruker må sannsynliggjøre at

han/hun kan være arbeidsleder, for å oppnå

hensikten med brukerstyring. I enkelte tilfeller har

det også vært viktig å sannsynligg jøre at

arbeidsleder/bruker kan sikre et forsvarlig

arbeidsmiljø for assistentene. I begge disse tilfellene

er det kommunen som har bevisbyrden for sine

påstander, noe som o e forutsetter at brukeren har

hatt en form for assistanse fra kommunen tidligere.

Fylkesmannen gir også råd og veiledning til

kommuner og enkeltpersoner om BPA og om rett og

plikt til helse- og omsorgstjenester, både på telefon

og skri lig. I noen fylker har de også hatt, og/eller

deltatt, på kurs om temaet.

Se www.fylkesmannen.no og velg ditt fylke, for mer

i n f o o m k l a g e i n s t a n s e n . E l l e r s e p å

saksbehandlingsveilederen fra Helsedirektoratet IS-

2 4 4 2 , B P A - r u n d s k r i v e t I - 9 / 2 0 1 5 o g

opplæringshåndboken om BPA IS-2313

11


12


Medlemsmøte på hjelpemiddelsentralen i Hordaland | Tekst: Marius Lo heim | Foto: Marius Lo heim

Torsdag 16. november arrangerte LARS Hordaland

o g H o r d a l a n d R y g g m a r g s b r o k k - o g

hydrocephalusforeningen felles medlemsmøte på

hjelpemiddelsentralen i Hordaland.

Det var ca. 25 medlemmer og assistenter som deltok

på møtet. De fremmøtte fikk hjelp fra teknisk

avdeling til litt justeringer på rullestoler og annet,

pluss enkle reparasjoner. Noe alle som fikk hjelp var

glade for.

Programmet for møtet var; service på elektriske

rullestoler, brukerpass og ansvarfordeling av

hjelpemidler, og litt tanker om statsbudsjettet som

vil at kommunene skal overta ansvar for deler av

hjelpemidlene.

Boots Apotek Spelhaugen var til stede og snakket

om hvilke tjenester de kan tilby. De tilbyr blant annet

gratis hjemkjøring av bandagistutstyr på blå resept i

tillegg til apotekvarer. Og siden det nærmer seg jul

hadde Boots med flotte julegaveideer som flere

kjøpte med seg hjem.

Møtet ble avsluttet med pizza og brus som var

sponset av Boots Apotek Spelhaugen.

LARS Hordaland og Hordaland Ryggmargsbrokk- og

h y d r o c e p h a l u s f o r e n i n g e n t a k k e r b å d e

H j e l p e m i d d e l s e n t ra l e n o g B o o t s A p o t e k

Spelhaugen for en hyggelig kveld.

Avdelingsdirektør Geir Rune Folgerø gikk gjennom

temaene brukerpass og ansvarfordeling av

hjelpemidler, og tanker rundt det det kommende

statsbudsjettet. Tekniker Bjørn Erik gikk gjennom

temaet service på elektriske rullestoler. Her kom det

frem mye nyttig som man egentlig vet men glemmer

eller utsetter.

13


- Boom! Jeg fikk lov!

Jeg kunne ikke tro det. Etter å ha sendt en melding til Philip, eieren av Dropzone Danmark, for å

spørre om jeg kunne gjøre et HALO hopp – kunne jeg ikke tro hvor heldig jeg var, han sa ja.

( D r o p z o n e D a n m a r k e r e t p r o f e s j o n e l t

f a l l s k j e r m s e n t e r i D a n m a r k . H A LO e r e t

oksygensystem designet til bruk under ekstreme

aktiviteter, som gjør at en kan puste i høyder der

lu en er meget tynn og derfor ha mulighet til å

hoppe fra ekstreme høyder. Red.anm.)

I 2011 fikk jeg en ryggmargsskade etter en

skiulykke og ble lam fra brystet og ned. Jeg følte

virkelig at “nå har du gjort det store, nå er du

virkelig ferdig.” Det å skulle finne en vei tilbake til et

liv jeg syns var godt å leve var veldig tø . Det er ikke

mye en føler en kan mestre den første tiden etter å

ha fått en ryggmargsskade. Salsadansing var helt

klart uaktuelt. Jeg måtte lære alt på nytt, men jeg

kan gledelig rapportere at jeg nå kan gå på

toalettet selv, en liten fun fact for deg der.

Men så!

I januar 2013 så jeg filmen “Dream Lines 4” med

Jokke Sommer, Espen Fadnes og Ludo Woerth og

tenkte “Det er dette jeg har lyst å gjøre!” 4 måneder

senere startet jeg på et AFF kurs for å ta

fallskjermsertifikatet. Og fra det tidspunktet har

det vært en ubeskrivelig reise, en rehabilitering fylt

med adrenalin, spenning og glede. Nå kan jeg

bevege beina mine litt, jeg flyr med wingsuit og

basehopper av og til, og har til nå over 300 hopp.

Jeg vet ikke hvorfor jeg ble så mye bedre, men

denne sporten har helt klart hjulpet meg mye. Den

gamle meg som alltid hadde lyst å prøve ut nye

ting, var ikke forsvunnet likevel. Så når jeg så

Berzerker Boogie på DZDK (Et årlig arrangement

arrangert av Dropzone Danmark. Red.anm) måtte

jeg prøve det.

På veg ned ble min #danishbasejumper Bo Mogens

født, som ble en liten hit i Danmark. Jeg legger kun

ut bilder på Instagram når jeg er i et veldig godt

humør, så ja dere kan tenke dere at jeg var giret

denne dagen. (Bo Mogens er en parodi på

ekstremsportutøvere. Red.anm.)

Den store dagen

Så var dagen for hoppet kommet og den startet

med orientering av oksygensystemet. Det er det

samme systemet Fred Fugen og Vince Reffet brukte

over Mount Blanc, et genialt lite system. Og jeg må

innrømme jeg følte meg ganske kul når jeg tok det

på. Men så var tiden kommet for krabbe inn i flyet,

og ting ble plutselig litt mer seriøst.

På veien opp begynte jeg å kjenne på en prikkende

følelse i en tann. Mens presset falt ble prikkingen

sterkere og sterkere, og til slutt føltes det ut som

noen banket meg med en hammer. Jeg har aldri

måttet praktisere «mind over matter» sterkere enn

denne dagen, men når jeg flyttet meg nærmere

døra ga heldigvis smerten seg. Tanken på at jeg

kunne ha hypoksi slo meg, men når jeg klarte å

tenke på kald øl og high fives etter landing

bestemte jeg meg for at jeg var ok. (Hypoksi er en

a l v o r l i g t i l s t a n d s o m ko m m e r a v f o r l a v

oksygentilførsel. Red.anm.)

D e n e s t e 2 0 s e k u n d e n e v a r d e b e s t e

skydiving/fallskjerm-sekundene jeg noen gang

har opplevd, men så tok jeg en «barrel roll» og

brillene mine fløy av!!! Øyeblikkelig var det som å

se gjennom fryste briller eller noe, jeg prøvde å

holde meg rolig, myse med øynene og vente til vi

kom lavere. Endelig kunne jeg se igjen og vi, jeg og

Paul-Henry de Baére, hadde noen få sekunder

sammen før vi skilte lag og åpnet fallskjermene

våre. Turen ned ble hakket mer spennende enn hva

jeg hadde beregnet, men det er jo litt av grunnen til

at vi gjør noe sånt er det ikke? Jeg følte ting jeg ikke

hadde følt på 7 år denne dagen, og jeg elsket det!

Jeg er utrolig takknemlig til Dropzone Danmark og

dropzone-folkene som tok imot meg og lot meg

prøve det ukjente.

Jeg håper du vil like videoen fra hoppet og husk;

When life gives you lemons, break out the

tequila! Blue skies everyone!

fourteen

14 14


halohopp

Verdens høyeste hopp av en person med nedsatt funksjonsevne

Tekst: Carl Roland | Foto: Carl Roland

carlroland

Link til video

YouTube (clean version): https://youtu.be/KwW4cCX3fUw

YouTube (Carl’s edit): https://youtu.be/lQoK3fwveD8

fifthteen

15


Camp Spinal H2O | Tekst: Marianne Dybwad | Foto: Kari Kjelskau

Camp Spinal | H2O i Barcelona 3-9. september

deltok 16 deltakere med ryggmargsskade og 20

i n s t r u k t ø r e r , h v o r 8 i n s t r u k t ø r e r v a r

r y g g m a r g s s k a d e o g 1 2 i n s t r u k t ø r e r va r

helsearbeidere som fysioterapeuter, leger,

idrettspedagoger mm. med ansettelsesforhold fra

spinalenheter i Norge og i Europa.

For mange av deltakerne var dette den første reisen

etter skaden, og mange var engstelige for de

praktiske tingene. Hvordan kommer jeg meg til

flyplassen og sjekker inn med all bagasjen jeg

trenger, hvordan foregår sikkerhetskontrollen,

hvordan kommer jeg opp i setet mitt på flyet og

kommer mange til å se på meg? Samtidig som de var

usikre på utfordringer som hvordan hotellrommene

skulle være tilpasset rullestolbrukere, hvordan kle av

og på seg vått badetøy, hvordan reise kollektivt i en

fremmed by. Og mye, mye mer. Camp Spinal | H2O

var lagt opp slik at deltakerne skulle få øve seg på de

overnevnte utfordringene via organiserte aktiviteter

i trygge rammer i og ved vannet.

Og for en uke det ble!

Grenser ble flyttet og nye mål ble nådd hver eneste

dag. Deltakerne lærte fort at det essensielle for

r u l l e s t o l b r u k e r e e r r u l l e s t o l t e k n i k k ,

forflytningsteknikker og styrketrening. Med styrke og

teknikk kunne de forsere utfordringer som trapper,

dørterskler, fortauskanter, ombordstigning på fly og

reise med kollektivtransport.

De lærte at på tross av sine funksjonsnedsettelser

kunne de, med relativt enkle grep, fremdeles delta i

aktiviteter som seiling, dykking, padling mm.

For mange var dette livsendrende. De så at de, på

tross av sin skade, kunne delta i aktivitet sammen

med andre. Det å reise på ferie sammen med familie

eller venner uten helsepersonell eller personlig

assistent var nå en realitet.

I etterkant av Camp Spinal | H2O har vi fått mange

tilbakemeldinger. Her er en av disse:

Det jeg sitter igjen med etter Camp Spinal | H2O er

masse inspirasjon og gode minner, men kanskje

aller viktigst; fornyet tillit til egen kapasitet og

egne evner. Det å få pushet grenser sammen med

andre i samme situasjon er uvurderlig! Det er i

møtet med andre mer erfarne ryggmargsskadde

at jeg har hatt mine største «eureka-øyeblikk» i

tiden etter skaden. Jeg møtte mennesker med

mer alvorlige skader enn jeg har, men som...

16


Camp Spinal H2O | Tekst: Marianne Dybwad | Foto: Kari Kjelskau

til tross for det har mye høyere funksjonsnivå.

Dette har de oppnådd ved å aldri gi opp, trene

masse og kontinuerlig, samt hentet nyttige

verktøy gjennom aktiv rehabilitering og ved å

delta på arrangementer som Camp Spinal. Jeg

kan med hånda på hjertet si at denne uka har

gjort meg imponert, ydmyk og inspirert til å jobbe

enda hardere for å bli så sterk og selvstendig som

jeg kan.

Sigurd, 40 år.

Skadet seg i en sykkelulykke 2015 og brakk nakken.

Pappa til fem barn, yrkesaktiv og eier av egen

bedri med flere ansatte.

Påmelding til Camp Spinal | Vinter i uke 12 (19 - 23

m a r s ) l i g g e r a l l e r e d e u t e p å s t i e l s e n s

Facebooksider og det er først til mølla som gjelder.

S ø k n a d s f r i s t e r 2 0 j a n u a r 2 0 1 8 .

Camp Spinal | Sommer går av stabelen på

Olympiatoppen 22 - 28 juni 2018. og Camp Spinal |

H2O blir arrangert i august/september 2018.

Følg med på Sunnaassti elsens hjemmesider eller

Facebook for påmelding og informasjon. Vi håper å

se mange av dere på Camp Spinal i 2018.

I f o r s l a g t i l s t a t s b u d s j e t t e t 2 0 1 8 l i g g e r

Sunnaassti elsens Camp Spinal-prosjekter inne

med et forslag til tilskudd på kr 1 million. Dette gjør at

vi kan sikre store deler av tilbudet også i 2018 - men vi

trenger fortsatt mer støtte for å få fullfinansiert de tre

campene som er planlagt i 2018.

17


På tur med Camp Spinal H2O | Tekst: Kari Kjelskau | Foto: Kari Kjelskau

Å reise på ferie som rullende kan være en

utfordring, men med 13 rullende på tur viser det

seg å bli ekstra morsomt.

Sunnaassti elsen arrangerte i sommer Camp Spinal

H2O til Barcelona og jeg var en av de heldige som fikk

lov til å bli med på tur. Jeg må innrømme at jeg aldri

har vært på ferietur som rullende og jeg har

vannskrekk, så denne turen som tok for seg

vannsport, ville bli en «første gang» på mange

områder for meg. Men det er det Camp Spinal

handler om; å strekke grensene, å prøve nye ting og

få en mestringsfølelse slik at man kan leve så

normalt som mulig etter en skade.

Med så mange rullende pluss hjelpere, lege,

sykepleiere osv. var vi litt av en gjeng som skulle reise

fra Gardermoen. Sunnaassti elsen hadde advart

både Norwegian og Avinor om hvor mange vi var så

selve innsjekkingen var effektiv, selv om det var

mange trøtte folk så tidlig på morgenen. På

flyplassen i Barcelona ble vi plukket opp av

representanter fra Guttmann Institutt og fraktet til

hotellet, der vi møtte de spanske deltagerne og

hjelperne. Så vi var vel rundt 20 rullende og 10

hjelpere. En fantastisk blanding av erfarne,

nyskadede, fysioterapeuter, sykepleiere osv. Alle like

spente på hvordan denne uken kom til å bli.

Under denne uken i Barcelona var det et tettpakket

program med opplevelser og utfordringer. Dette var

definitivt ingen avslappende tur. En del av opplegget

på Campen er å komme seg rundt i byen og reise

med offentlig transport. Barcelona er veldig godt

tilrettelagt med fortauskanter som er enkle å forsere,

lange promenader og t-banen har egne felter for

rullestoler som er godt merket. Det var kun én dag vi

var uheldig med at heisen ikke fungerte, men da er

det fint å kunne ta trappetrening. Største problemet

med Barcelona er å finne toaletter, og med en

gruppe med 20 rullende må man jo selvsagt ikke på

toalettet samtidig. Så under våre sightseeinger turer

var det en evig jakt på tilgjengelige toaletter. Men

dette er en del av hverdagen også når man er på

vanlige turer, så det er greit å oppleve det i en stor

gruppe også.

Opplevelsene stod i kø gjennom hele uka med

vannsport i sentrum, i alt fra svømming, dykking,

seiling, padling, wakeboard, padleboard, vannpolo.

18


På tur med Camp Spinal H2O | Tekst: Kari Kjelskau | Foto: Kari Kjelskau

Når man vil prøve noe for første gang er det alltid en

fordel at arrangøren er forberedt og vet hva som skal

tilpasses og tilrettelegges. Det er fordelen med Camp

Spinal, at det står alltid noen ved siden av deg og

oppmuntrer eller har gode tips og råd. Enten det

dreier seg om fysioterapeut, lege eller likemann. Vi er

alle samlet rundt opplevelsene, noen tøffere enn

andre, men alle får en opplevelse for livet. Når vi ikke

prøvde ut aktiviteter i vannet, prøvde vi oss med

typiske turistopplevelser. Vi fikk se den fantastiske

Sagrada Familia kirken, akvariet, prøve blokart og

ballspill. Et besøk til Guttmann Intitutt som er

Spanias svar på Sunnaas Sykehus ble det også tid til.

Vi gjennomførte også et veldedighetsløp som

foregikk langs promenaden ved stranden, og det er

første gang jeg har vært med på noe som helst slags

løp. Mestringsfølelsen for meg under oppholdet har

vært unik. Det er veldig mange spørsmål som

kommer opp når man skal reise. Hva bør man ha

med? Kommer man seg frem overalt? Får man hjelp?

Dette har vært en fantastisk opplevelse, absolutt

ingen ferie, men en tur som gjør at jeg føler meg

tryggere på å reise på egenhånd eller sammen med

venner senere.

Med Camp Spinal H2O har Sunnaassti elsen tatt enda ett skritt videre i sekundær rehabilitering for å

hjelpe nyskadede med å leve livet videre.

camp spinal | vinter. aktivitetsleir for mennesker med ryggmargsskade

Tidspunkt: 19-23 mars 2018 | Sted: Hafjell | Diagnosegruppe: Ryggmargsskadde | Pris: Gratis

Sunnaas sykehus HF og Sunnaasstiftelsen arrangerer vinter aktivitetsleir for mennesker med ervervet ryggmargsskade på Hafjell.

Målet med uken er å gi deg inspirasjon og veiledning til å leve et aktivt liv til tross for din funksjonsnedsettelse.

Og, selvsagt, lære å kjøre ski under kyndig veiledning av sertiserte skiinstruktører.

Søknad til Camp Spinal|Vinter må gå via din fastlege og til Inntakskontoret på Sunnaas sykehus. For mer informasjon, kontakt

Marianne Holth Dybwad | Mobil 971 53 904 | marianne.dybwad@sunnaasstiftelsen.no eller se mer informasjon på

www.sunnaasstiftelsen.no

Søknadsfrist: 20.01.2018

CAMP SPINAL | where people learn to live again

ARTWORK | FRIFORMDESIGN.NO | 2017

19


Problemer med tarmen er som regel uunngåelig for den som

rammes av en ryggmargsskade. Noen ganger kan endret

kosthold og livsstil være nok til bedring, men mange strever i

årevis for å få tilbake kontrollen over tarmen. Men, det nnes

en løsning...

Vi vet at når tarmen ikke fungerer,

påvirker det livskvalitet, gir psykisk

stress og tar mye tid. Transanal

irrigasjon (TAI) er en metode som

mange ikke kjenner, til tross for at den

er enkel, sikker og godt utprøvd.

TAI er en vel etablert behandlingsmetode

som bidrar til å forebygge

forstoppelse og lekkasje, samt gi en

forutsigbar tarmfunksjon. Metoden

innebærer at man forenkler tømming

a v r e k t u m o g n e d r e d e l a v

tykktarmen ved å tilføre vann i

tarmen gjennom et rektalkateter.

Hvordan kan TAI hjelpe?

Ved regelmessig bruk bidrar metoden

til en god rutine som hjelper brukerne

å ta kontroll over tidspunkt og sted

for tarmtømming, noe som kan være

med å gi bedre selvtillit og verdighet.

Med Navina Systems kan brukere

med nedsa håndfunksjon lære å

irrigere seg selv. Den elektroniske

kontrollenheten krever mindre fysisk

kraft og har store og intuitive

knapper. De personlige innstillingene

som kontrollerer systemets hastighet

og volum er forhåndsinnstilt for å

sikre at behandlingen gjennomføres

sikkert og på samme måte hver gang,

uavhengig av dagsform og hvem som

utfører prosedyren

Kent Revedal, TAI-bruker

med ryggmargsskade

“Min spontane reaksjon var: Aldri i

livet - TAI er ikke noe for meg, jeg

kunne se for meg hvor trøblete det

ville bli,” skriver Kent Revedal på

bloggen sin, når han beskriver

hva han tenkte første gangen han

hørte om TAI.

“Men man kan endre

mening - og nå vet jeg at

d e t e r b r y e t v e r d t ” ,

fortse er han, “TAI kan

endre livet di også”.

Kent Revedal er ryggmargsskadet

e er en motorsykkelulykke

og forteller på bloggen vår

historien sin fra rehabilitering til

han igjen fikk kontroll over tarm

og tilværelse, og fremfor alt -

hvordan han finner motivasjon og

rutiner som gjør det mulig å leve

et aktivt liv.

Følg Kent på: blog.wellspect.com

20


21


Beinhelseseminar Sunnaas | Tekst: Elisabet Berge | Foto: Elisabet Berge

På bildet | Emil Kostovski og Fin Biering-Sørensen

Tematisk forskningsgruppe for ryggmargsskade

(RMS) ved Sunnaas sykehus HF arrangerte

beinhelseseminar onsdag 15. november.

Seminaret foregikk på engelsk og hadde både

norske og internasjonale foredragsholdere.

Seminaret omhandlet forekomst, konsekvenser,

behandling og forebygging av osteoporose hos

personer med ryggmargsskader. Seminaret var

åpent for alle og vi ble ønsket velkommen av Vegard

Strøm, leder for forskningsgruppa for RMS.

Postdoktor Emil Kostovski satte oss inn i

definisjoner og forkortelser, og han fortalte om

forekomst og konsekvenser av osteoporose og

brudd hos personer med ryggmargsskade.

Tre studier utført på Sunnaas sykehus er relatert til

osteoporose og brudd hos personer med RMS og

disse ble kort presentert:

Ÿ

Ÿ

Fall og fallskader etter RMS v/fysioterapeut, Ph.D.

Vivien Jørgensen.

D-vitaminstatus hos personer med RMS v/klinisk

ernæringsfysiolog Hanne-Bjørg Slettahjell.

Ÿ

Skjelettkomplikasjoner hos personer 20 år etter

traumatisk RMS v/postdoktor Emil Kostovski.

Forebygging og behandling

Man mister mye benmasse den første tiden etter en

ryggmargsskade, og diskusjonen gikk på hvorvidt

man skal gi forebyggende behandling på et tidlig

stadium eller vente til osteoporose er konstatert

senere i livet.

Professor Erik Fink Eriksen fra Endokrinologisk

poliklinikk ved Aker sykehus OUS / Universitetet i

Oslo, snakket om ulike typer medikamenter og de

erfaringer han har med å benytte infusjon istedenfor

tabletter ved forebygging og behandling av

osteoporose. Han anbefalte å starte forebyggende

b e h a n d l i n g m e d i n f u s j o n t i d l i g e t t e r

ryggmargsskade.

Overlege Thomas Glott ved Sunnaas sykehus HF sa

at de per i dag ikke benytter forebyggende

behandling i tidlig fase. Det gjøres heller ikke i

Danmark, ifølge professor Fin Biering-Sørensen som

kom på besøk fra Klinik for rygmarvsskader ved

Rigshospitalet i København. Professor Cathy Craven

22


Beinhelseseminar Sunnaas | Tekst: Elisabet Berge | Foto: Elisabet Berge

var med på videooverføring fra University of Toronto

i Canada. Hun orienterte om deres erfaringer med å

tilby forebyggende behandling innen 90 dager etter

at man har fått en komplett ryggmargsskade. Mange

av spørsmålene rundt dette temaet gikk på hva

langtidsvirkningen av forebyggende behandling

over mange år blir for den enkelte, vurdert opp mot

effekten. Hvor mange brudd kan man forhindre ved

å tilby forebyggende behandling for alle med

komplett RMS i tidlig fase?

Webinar

Følg denne koblingen for å se hele seminaret som

webinar på Internett:

http://bit.ly/2BEcdoN eller søk opp ”Bone health

in persons with spinal cord injury” på YouTube.

Ved spørsmål kan Emil Kostovski kontaktes på

e-post: Emil.Kostovski@sunnaas.no

På bildet | Erik Fink Eriksen

Ooh...snap!

Vi beklager hvis noen blir støtt av denne

lille humoristiske twist’en. Layout-sjefen

klarte ikke å dy seg når denne anledningen

bød seg. Vi håper han blir tilgitt for sin litt

«dårlige humor» i et alvorlig emne.

23


Å falle eller ikke falle - det er spørsmålet | Tekst: Vivien Jørgensen | Illustrasjoner: Marianne Dahl

Å falle eller ikke falle – det er spørsmålet.

Rapport fra studie om fall blant personer med

ryggmargsskade.

Når du har en ryggmargsskade med lammelser

og /eller redusert følelse, kan balansen være

d å r l i g e r e o g f a l l r i s i k o e n s t ø r r e e n n h o s

funksjonsfriske. Det fins mye forskning på fall hos

eldre personer, men risikoen for å falle vil

sannsynligvis være annerledes når du er yngre, mer

aktiv og har balansevansker på grunn av lammelser.

D e t fi n n e s l i t e k u n n s k a p o m f a l l b l a n t

ryggmargsskadde. Derfor gikk Rehab Station

Stockholm /Spinalis, Karolinska Institutet i Sverige

og Sunnaas sykehus i gang med fallstudien, Spinal

Cord Injury Prevention of Falls – SCIP Falls Study.

Studien undersøkte hvor vanlig det var med fall og

fallskader i et utvalg på 224 personer med

ryggmargsskade hvorav 106 i Norge. Deltakerne var

både gående og rullestolbrukere og ble fulgt i ett år

der de rapporterte antall fall og fallskader.

Vanlig med fall blant ryggmargsskadde

Resultatene viste at å falle var vanlig og skjedde

o ere hos deltakerne i studien enn hva som er

forventet hos funksjonsfriske. Flesteparten av dem

som kunne gå, falt minst 1 gang årlig og halvparten

flere enn 2 ganger årlig. Rullestolbrukere falt noe

mindre; 2/3 falt minst 1 gang årlig. Omtrent

halvparten av de registrerte fallene skjedde

innendørs, mens funksjonsfriske for det meste faller

utendørs.

Fall i seg selv er ikke nødvendigvis et problem, med

mindre det får uheldige konsekvenser som skade

eller redsel for å falle f.eks. fordi det er vanskelig å

komme seg opp igjen. Selv om risikoen for skade

ved fall er forholdsvis stor, var heldigvis et fåtall av

skadene i denne studien alvorlige. Fem prosent,

både blant gående og rullestolbrukere, opplevde

brudd eller andre alvorlige skader. Mange

rapporterte om blåmerker og skrubbsår. Det var en

tendens til at innendørs fall ga mer alvorlige skader

enn utendørs fall.

Vi har lett etter risikofaktorer med tanke på å kunne

forebygge fall og fallskader. Det har ikke vært lett

siden fall har mange og sammensatte årsaker. En

ting er imidlertid sikkert: Hvis du har falt flere ganger

dette året, så er det stor sjanse for at du kommer til å

falle flere ganger også neste år!

24


Å falle eller ikke falle - det er spørsmålet | Tekst: Vivien Jørgensen | Illustrasjoner: Marianne Dahl

Slik reduserer du fallrisikoen

Å redusere risikoen for fall, og ikke minst fallskader,

er et langsiktig mål for oss som har forsket på dette.

Vi jobber nå videre med hvordan vi best kan anvende

våre funn i praksis. I mellomtiden har vi noen tips til

hva du kan gjøre selv for å redusere dine sjanser for

fall og fallskade.

Ÿ Vurder alltid fallrisikoen der du er. Når du er

oppmerksom på risikoen for å falle, kan det i seg

selv bidra til å redusere antall fall. Mange fall i

denne studien skjedde innendørs, o e når

deltakerne minst ventet det fordi fallrisikoen ble

vurdert som liten eller ikke vurdert i det hele tatt.

Ÿ Fjern snuble- eller tippefeller som løse tepper og

terskler.

Ÿ Benytt hjelpemidler som gir balansestøtte som

f.eks. håndtak og gelender.

Ÿ Fått ny rullestol? Husk på at stolen kanskje ikke

er like stabil ved kjøring og forflytning som den

gamle. Prøv deg frem.

Ÿ Revurder fallrisikoen jevnlig, særlig om du er syk.

Midlertidig eller mer varig fysisk svekkelse øker

fallrisikoen og sjansen for at du skader deg. Flere

deltakere i studien fikk brudd etter fall der

svekket helse var hovedårsak. Husk å ta

konsekvensen av vurderingen når du er syk, f.eks.

med feber, hvis du har levd mange år med

ryggmargsskade og når du når du blir eldre.

Du skal kunne leve et så aktivt liv som du selv ønsker

og har mulighet for med din ryggmargsskade. Det

innebærer sannsynligvis også at du må leve med en

viss økt fallrisiko, i hvert fall hvis du tilhører de yngre

og mellomste årsklassene. Siden fallrisikoen er økt,

kan det være en idé å tenke over hvordan du best

beskytter kroppen din for å unngå skade ved fall.

Kanskje du kan lære noe av dem som kan kunsten å

falle, som sportsutøvere av ulike slag?

Vil du lese mer? Studiene finner du her:

Jørgensen V: Falls in Ambulatory Individuals with

Spinal Cord Injury. Incidence, Risk Factors and

Perceptions on Falls. Karolinska Insitutet , 2016.

https://openarchive.ki.se/xmlui/handle/10616/45247

Butler Forslund E: Falls in wheelchair users with

spinal cord injury. Incidence, risks and concerns.

Karolinska Institutet, 2017.

https://openarchive.ki.se/xmlui/handle/10616/45417

Av: Vivien Jørgensen | spesialfysioterapeut

Sunnaas sykehus | vivien.jørgensen@sunnaas.no

SCIP

F A L L S

S T U D Y

Mer om forskningsprosjektet «Fall hos personer

med traumatisk ryggmargsskade» finner du også

på sunnaas.no http://bit.ly/2BuSo0Y

Merk: webadressen (url) er kortet ned fordi original

url var veldig lang.

25


26


Tanum Strand | Tekst: Elisabet Berge | Foto: Tom Henriksen og Shaqir Rexhaj

En helg midt i september arrangerte LARS

Oslofjord Vest høstsamling på TanumStrand ved

Grebbestad i Sverige. Dette idylliske stedet ligger i

Fjällbacka skjærgård på vestkysten, midt mellom

Oslo og Göteborg. Invitasjonen gikk også til

medlemmer i LARS Hedmark/Oppland og LARS

Øst/Oslo, samt at det var annonsert i Patetra.

Vi var 15 rullestolbrukere og over 30 totalt med

ledsagere og familiemedlemmer. Høstværet glimret

heldigvis med sitt fravær og det ble rene sommeren

med deilig sol og varme denne helgen. Til og med de

fastboende snakket om at bedre vær enn dette

hadde de ikke hatt hele sommeren.

Høstsamlingen startet med lunsj i restauranten

l ø r d a g 1 6 . s e p t e m b e r o g f o r t s a t t e i

konferanserommet etterpå. Først på programmet

sto presentasjon av sommerens aktiviteter i LARS

Oslofjord Vest ved Tom Henriksen, Harald Mælingen

og Kent Harald Bråthen. De viste bilder og fortalte

om aktivitetsuka på Heia Merket Røde Kors på

Golsfjellet, laksefiske i Kjærra Fossepark i Lardal og

hopp fra Himmelfallet i Høyt og Lavt Aktivitetspark

Vestfold. Det hadde absolutt vært plass til flere

d e l t a k e r e p å d i s s e a r r a n g e m e n t e n e , s å

oppfordringen er å bli med neste gang det kommer

invitasjoner.

På ettermiddagen hadde vi en totimers tur med

båten M/S Donalda i den svenske skjærgården.

Br ygga lå like ved hotellet og det ble en

uforglemmelig opplevelse for alle som var med om

bord. Eierne av båten, Lisbeth og Thorsten, var et

hyggelig vertskap og de fortalte om stedene vi

passerte underveis på ruten. Stor takk til leder Tom

Henriksen som tydeligvis har god kontakt med

værgudene. Han og de andre i LARS Oslofjord Vest

kan gjerne få arrangere flere samlinger i disse

idylliske omgivelsene!

B å d e p å l ø r d a g e n o g s ø n d a g e n v a r d e t

presentasjoner og utstillinger fra sponsorer og

samarbeidspartnere. Med det fine været var det også

gode muligheter til å teste tekniske hjelpemidler

utendørs, noe mange benyttet anledningen til. Stor

takk til Per Christian Brunsvik fra Panthera Norge,

Tom Eng fra Hjelpemiddeleksperten, Heidi

Josephson fra HAV, Marianne Holst, Ida Martinsen og

Marlin Amundsen fra Boots, samt Siv Myrvang og

Tone Engelstad fra Wellspect HealthCare.

Det var mye nyttig produktinformasjon og mange

gode råd og tips, og alle bidro til at det ble en

fantastisk flott samling på TanumStrand.

27


Dancing With A Friendly Gangster | Tekst: Arne Olav Hope | Foto: Arne Olav Hope

Av og til skjer de mest utrolige ting i livet. Noe som du i dine villeste fantasier ikke skulle tro kunne skje.

Men så har vi det som heter så fint på engelsk: «chain of events». Denne historien begynner for ikke så alt for

lenge siden. De som fikk med seg artikkelen om Kambodsja i Patetra nr. 1 i 2017 kunne lese om en nyskadd

pasient vi besøkte på en rehabiliteringsenhet i Battambang. Denne pasienten var en ung mann på 26 år som

skadet seg i en trafikkulykke. Å være ryggmargsskadet i Kambodsja er en meget alvorlig tilstand. Dette

skjedde en gang på våren i 2016. Hans navn er Thona Kazuki.

En rekke omstendigheter begynte å skje under hans rehabiliteringsopphold i Battambang. Det ender med

at han blir innrullert i Fredskorpset sitt utvekslingsprogram hvor Sunnaas Sykehus er partner. Plutselig er

Thona på vei til Norge for å jobbe som brukerkonsulent ved Sunnaas. Thona hadde ikke glemt møtet med

meg i Kambodsja. Etter mange måneder med jobbing i Norge var det tid for ferie, og øverst på ønskelisten var

et besøk til Vestlandet og hjem til meg. Vi avtalte et opphold på 14 dager, og omstendighetene var slik at jeg

fant det mest praktisk å hente Thona med bil i Oslo. Han hadde vært og sett en del av Norge på Østlandet. Det

er derimot noe helt spesielt å kjøre over fjellet mot Vestlandet for en person som aldri har sett slike

dimensjoner en kan oppleve da, vannfall, fjell, fjorder og daler.

En god del av oppholdet var planlagt, men dagene går utrolig fort når en har det gøy. Første del av

oppholdet var en grundig introduksjon til vikinghistorien som egentlig kan sammenlignes litt med

Kambodsjas Røde Khmer, fant vi ut. Etter introen av Haugesundsregionen var det tid for båttur. På turen

skulle vi ha med oss en dame, nemlig Guro Konstanse Frønsdal. Hun er også ryggmargsskadet. Det ble

faktisk ikke plass til flere i båten enn oss tre, da en av oss insisterte på å ha med alle rullestolene. Altså en

skikkelig mestringstur med kun hjulbeinte ombord.

Etter kort tid på sjøen, fikk vi erfart utfordringer med forskjellen mellom mannlig og kvinnelig anatomi.

Damene har en litt annen greie med å gå på do som ryggmargsskadet enn oss menn. Problemet er at nå var vi

i båt, og ikke alle er like usjenerte som undertegnede. Dermed måtte vi planlegge landgang for damen. Vi

valgte oss en øy og satt av Guro der slik at hun fikk gjøre sine dameting. Gentlemen som vi er, returnerte vi

tilbake. Så var det tid for å prøve fiskelykken. Fiskelykken uteble, men det gjorde ikke tissetrangen. Nytt

besøk til øya som vi nå hadde døpt til Gurøya. Da vi hentet Guro denne gangen, ble vi sittende i båten en

stund for å nyte medbrakt. Det skulle vi ikke ha gjort. Flo og fjære og slikt, er ikke noe en tenker så mye på når

stemningen er på topp. Det resulterte i at båten sto plutselig bomfast på fjæresteinene når vi skulle forlate

øya. Det var tid for ekstrem-mestring. Thona ofret seg for oss andre to. Han satte rullestolen i sjøen, krøp ut

av båten og ned i den for å lette vekten for så å kunne skubbe båten av fjæresteinene. Respekt! Det ble

suksess! Livene var berget, og turen kunne fortsette.

28


Senere denne uken var det tid for et nytt høydepunkt. Vi ble invitert til skalldyr og parykkfest av Guro.

Ganske sjokkerende egentlig, at hun ikke hadde fått nok av oss gutta etter båtturen. Festen var jaggu

noe for seg selv, og varte til soloppgang. God mat, mye flytende, crazy parykker, kulokk og

k y l l i n g d a n s b l i r s j e l d e n t

kjedelig. En av oss mistet rullestolferdighetene sine

Under oppholdet hos

en kambodsjansk grill i

hatt til Kambodsja. Den

skal brukes. Fantastisk!

Thona har militær

hæren. Derfor lå det i

dette arrangementet, og

a n n e n s k y t e g l a d

meg fikk vi opplæring i kambodsjansk grilling. Jeg har

garasjen som ble kjøpt inn på en av turene jeg har

fikk vi en grundig innføring i hvordan den egentlig

bakgrunn som yrkesmilitær i den kambodsjanske

kortene at vi måtte ha en tur på skytebane. Guro ledet

leirdueskyting var det vi skulle teste ut. Tilfeldigvis traff vi på en

ryggmargsskadet, Leif Arild Fjellheim.

Varet var ikke på vår side noe særlig under store deler av oppholdet, og som kjent nytes Vestlandet best

ute. Dermed var det tid for å tenke kreativt. Flere alternativer ble diskutert, men gjesten var temmelig klar for

å velge noe i sjangeren «folk og fest». Vi fant ut at det rimeligste, nærmeste og mest liberale stedet måtte bli å

besøke Danmark. Vi valgte et annet vestland, nærmere bestemt Ålborg. På denne turen var det kun Thona og

undertegnede som dro. Med andre ord var det duket for en skikkelig guttetur.

Det er veldig berikende å reise med en person som ikke har opplevd ting som mange her i Norge tar som

en selvfølge. Båtturen med Fjordline mellom Langesund og Hirtshals var en slik opplevelse. Som det sies, så

er det deilig å være norsk i Danmark. Men, jeg tror temmelig sikkert at det er enda deiligere å være

kambodsjansk i Danmark. Her var det liv og røre. Mye folk, billig drikke og god mat. Enkelt å få kontakt med

de innfødte. Området i Ålborg hvor det er mest liv er «Jomfru Anes gate», selv om navnet på gaten på ingen

måte beskriver hva som foregår. Vi trodde at her er vi helt fri, men som et sjokk traff vi på lederen av LARS

Rogaland, Geir Inge Sivertsen. Når det gjelder disse LARS’erene er du ikke trygg noe sted.

Det blir mye oppmerksomhet når to halvtamme reiser sammen, og det var litt av poenget også. Så første

utfordring på turen var å finne et bra utested. Ålborg har til dels grei tilgjengelighet ute. Utestedene derimot

er dårlige greier. Vi så en annen dame i rullestol, og hun så noe dansk ut. Vi valgte å følge etter henne for å

satse på at hun må jo velge et utested med handikaptoalett. Der tok vi skammelig feil. Derimot var stedet

helt utrolig med en diskjockey som lot seg manipulere med drinker. Her ble vi hele kvelden til vi begge hadde

smakt litt på flisene i gulvet. Rullestoldansing helt på grensen, kan en vel kalle det.

Neste kveld var planen å ta det litt rolig.

og Khmer karaoke på rommet. Thona er en

Etasjen var temmelig klar over hvor de

vi på en luguber bule for å røyke litt

e n s k u m m e l g j e n g m e d m y e

ute for å feire at en av dem nettopp

av damene i gjengen med oss ut på

Thona hva han syntes var det

han helt klar på det: dancing

Det har vært fantastisk å få

på hvor dette vennskapet

på Sunnaas Sykehus, og det

snudd på hodet. Nå er han

Den planen ble raskt forkastet etter noen kalde danske

habil sanger, og satte sitt tydelige preg på hotellet.

eksotiske gjestene holdt til. Denne kvelden endte

shisha (vannpipe). Her endte vi opp ved bordet til

tatoveringer og muskler. Det viste seg at de var

hadde sluppet ut av fengsel. Vi prøvde å få noen

dansegulvet. Det klarte vi. Episk! Da jeg spurte

kjekkeste med turen vi hadde til Danmark, var

with a friendly gangster.

bli bedre kjent med Thona med spesiell tanke

oppstod. I skrivende stund er undertegnede

mest rørende personlig, er jo at nå er rollene

min brukerkonsulent og jeg hans pasient.

29


Vi har åpningskampanjer med svært gode priser på ere av våre produkter.

Se mer her: www.h-e.no/nettbutikk

30


Langrenn for alle | Tekst: Anders Nupen Hansen | Foto: Siv Myrvang

Den 24. og 25. november arrangerte LARS

Hedmark/Oppland ExtraExpress-prosjektet

«Langrenn for alle». Ti forhåpningsfulle deltakere

møtte opp for å få instruksjon av tidligere

landslagstrener Torbjørn Broks Pettersen og

Lillann Guldbrandsen.

Arrangementet startet fredag med felles middag og

fortsatte utover kvelden med praktisk informasjon

fra våre samarbeidspartnere, samt tilpasning av

piggekjelkene for de som ikke hadde egen kjelke. På

grunn av isete spor på Pellestova, ble arrangementet

flyttet til World Cup Stadion på Lillehammer.

Det var med stor forventning vi stilte opp på selveste

World Cup Stadion for å få instruksjoner fra en

g a m m e l l a n d s l a g s t r e n e r i s k i p i g g i n g .

Ferdighetsnivået i gruppen var svært forskjellig, alt

fra Birken-utøver til nybegynnere med høye skader.

Arrangementet hadde som mål for øye at «alle skal

med», det var derfor fantastisk artig å se at alle

mestret det å pigge. Deler av treningen bestod i det å

komme ut og inn av skisporet. Det ble også laget en

slalåmløype på flatt underlag, som ikke var sporsatt,

for å trene opp svingferdighet. Ikke alle mestret det å

komme ut av sporet, men slalåmløypen gikk som en

drøm for de fleste.

Vi hadde også med oss god hjelp fra våre

samarbeidspartnere både med tanke på praktisk

informasjon og tilrettelegging av utstyr, samt ute i

løypa for å bistå oss ved behov. Noen av

leverandørene var sporty nok til å teste ut

piggekjelken. Det ble kommentert at det var stor

forskjell fra å også benytte bena.

Viktigheten av å prøve langrennspigging i trygge

omgivelser med fagpersoner som vet hva de gjør,

kan for mange være en avgjørende faktor for at

opplevelsen og førsteinntrykket skal blir bra. Det

viste seg også at det var svært lærerikt for alle at det

var flere personer med lang erfaring innen

langrennspigging som deltok på arrangementet.

Alle var veldig opptatt av at dette skulle bli en god

opple velse for alle, hvilket det ble. Slike

arrangement som «Langrenn for alle» er en arena for

å prøve ut hjelpemiddelet, slik at man kan om man

liker det, bestille utstyr i etterkant.

Alt i alt hadde vi en fantastisk flott dag, med bare

p o s i t i v e o p p l e v e l s e r fo r a l l e s o m d e l to k .

Langrennspigging blir definitivt en aktivitet mange

vil fortsette med utover vinteren.

31


Julebord LARS Hedmark/Oppland | Tekst: Anders Nupen Hansen | Foto: Anders Nupen Hansen

Som seg hør og bør på tampen av året er det igjen duket for julebord i regi av LARS Hedmark/Oppland. Denne

gangen med rekordmange deltakere på arrangementet. I år hadde vi valgt å sjekke inn på Meeting Point

Hafjell Hotel & Resort. Totalt var vi 36 deltakere, da er våre trofaste samarbeidspartnere medregnet.

Denne gangen hadde vi valgt å kjøre dette arrangementet i kombinasjon med prosjektet vårt som heter

«Langrenn for alle». Det viste seg å være en suksess. Lørdagen ble delt opp med halv dag ute på ski før lunsj og

halv dag inne med presentasjon fra våre samarbeidspartnere, samt informasjon om hva LARS

Hedmark/Oppland har foretatt seg det siste året.

Det var julebordsbuffé som stod på menyen i år. Julemat setter alle i en spesielt god stemning og praten gikk

lystig rundt bordet. Etter middagen ble det samling ute i baren hvor det ble inntatt forfriskninger utover natten.

På søndag hadde vi valgt å gjøre en liten vri i år. Det ble et kort foredrag om planene LARS hovedstyre har for 2018.

Fire årlige årstidscamper ble presentert, og videre planer for LARS Hedmark/Oppland ble lagt frem. Vi ser frem til

et begivenhetsrikt år i lokal regi med 8 ExtraExpress arrangement som skal gjennomføres. Vi blir neppe

arbeidsledige i året som kommer.

God Jul og Godt Ny år.

32


33


Rullestol i Mallorca | Tekst: Torstein Aanekre | Foto: Torstein Aanekre

Her kommer vinter’n. Her kommer den kalde…

ehh, fine tida.

Joda, jeg kjører sitski og vinteraktivitet betyr action

og spenning. Fremkommelighet skaper også

spenning i hverdagen, på lu etur med bikkja og

ferske brøytekanter har jeg mer enn en gang sett ut

som en supermann før det kalde møtet med

snøhaugen.. Hva tenker du er verst? Sand eller snø?

I høst reiste vi til Mallorca. Strand har blitt en

skikkelig utfordring etter at jeg havnet i rullestol, og

s n ø e r « p i e c e o f c a k e » i f o r h o l d t i l

fremkommeligheten i sand! Synker ned og mister all

fremdri . Derfor har feriene mine o e endt opp ved

bassenget og hotellet, eller andre utflukter. Fint nok,

men vi bestemte oss denne gangen for å teste

strendene i Mallorca. Her ble jeg positivt overrasket!

Egne solsenger og parasoller reservert for personer

med funksjonsnedsettelse helt inntil en trebrygge,

noe som gjør at jeg kan være helt selvhjulpen, også

på en strand! Det betyr utrolig mye. Når jeg hadde

lyst til å bade kunne jeg benytte en egen rullestol

med store hjul, badevakten stilte opp og dro meg

helt ut i vannet. Her sto han og blomstret helt til jeg

ga signal om at jeg ville opp igjen. Det er jo helt

konge!

Allikevel, jeg lurer litt på hvorfor den trebrygga ikke

var bygd helt ut i vannet, så kunne jeg kjørt min egen

rullestol helt ned og bare hoppa uti. Nå kan det jo

h e n d e p e r s o n e r i r u l l e s t o l d e r n e d e e r

gæmliser/pensjonister fra Norge som trenger mer

hjelp enn meg i det daglige, men det var uansett en

god erfaring å oppleve at de har bra opplegg på gang

for tilrettelegging!

Jeg kan ikke unngå å nevne sykkelstiene på Mallorca

som går gjennom hele landet. Lange piggeturer eller

trilleturer er derfor meget fristende der nede. Jeg

reiser garantert tilbake, men unngår sand!

34


Sjøen for alle - sommeren 2017 | Tekst: Marianne Graham Hjelmen | Foto: Marianne Graham Hjelmen

Først, for dere som ikke har hørt om foreningen

Sjøen for alle, må vi fortelle hvem og hva dette er.

Sjøen for alle ble startet av noen ildsjeler i rullestol

som savnet muligheten for å komme seg enkelt på

båttur i indre Oslofjord. Båt (Arnøy) ble kjøpt inn og

bygd om. Den er finansiert av gaver og bidrag fra

sti elser, legater, humanitære organisasjoner,

bedri er og enkeltpersoner. Det er også lagt ned

masse frivillig innsats fra medlemmer og andre.

Båten har rampe så man enkelt kan rulle om bord og

det er laget et stort hc-toalett nede i båten som man

kommer til via en fin rullestolheis.

Det koster mye å ha en slik båt, så foreningen er alltid

på søken etter finansiell støtte.

Dette er et tilbud til alle som har en eller annen form

for funksjonshemming og man kan gjerne ha med

seg følge. Det er lagt opp til at en tur ikke skal koste

mye for hver enkelt, så i sommer var turene priset til

kr 50 pr. person uavhengig av lengde på turen. Man

må også melde seg inn i foreningen, noe som koster

kr 50 pr. år, ikke dyrt for å si det sånn.

I sommer var det flere turer hver uke så sant været

tillot det. Loggen viste nærmere 50 turer! Det

arrangeres ikke tur hvis været er dårlig, da båten er

beregnet på at man sitter på dekk under åpen

himmel. Mange klagde på en dårlig sommer på

Østlandet i år, men ikke vi som var på sjøen så fort

anledningen var der.

Indre Oslofjord byr på mange perler og vi seilte rundt

omkring og hadde utrolig flotte turer. Noen dager var

vi i land på Husbergøya hvor det er tilrettelagt med

rampe opp fra brygga, stor grill og toalettfasiliteter.

Det er lagt opp til at vi har med oss det vi ønsker å

spise og drikke underveis. Vi var o e ute på sjøen i 3-4

timer av gangen og da smaker det godt med litt mat

og drikke. De fleste turene var på dagtid, men noen

kvelder med solnedgang ble også brukt. M/S Arnøy

legger til ved Operaen.

Turene ble i sommer lagt ut på foreningen sin

nettside www.sjoen.com eller på siden deres på

Facebook som du finner ved å søke opp Sjøen for

alle. M/S Arnøy kan også leies i sin helhet etter avtale.

Dette er et supert tilbud som mange benytter seg av,

men det er alltid plass til flere. Foreningen ønsker at

dette tilbudet skal nå ut til alle som kan ha glede av å

komme på sjøen, så bli med neste sommer!

35


Deltaker i studieprosjekt | Tekst: Marlen Kroman | Grafikk: Patetra

Vi søker kvinner og menn mellom 25–60 år med en inkomplett traumatisk ryggmargsskade,

som har gangfunksjon og som har hatt sin skade i mellom 1–5 år. Studien er et

masterprosjekt i fysioterapi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hensikten med dette

masterprosjektet er å undersøke hvordan personer med en inkomplett

ryggmargsskade erfarer sin livssituasjon i årene etter skaden, med særlig fokus på

betydningen av aktivitet og bevegelse. Vi ønsker å få mer kunnskap om hva

erfaringer fra gjennomgått rehabilitering har å si for informantenes livssituasjon

etter hjemkomst. Deltakelse innebærer å si ja til et intervju på omtrent 1 times

varighet. Intervjuet vil bli gjennomført i Østlands-området. Studien er godkjent

av etisk komite.

Ønsker du å delta i studien eller har spørsmål angående deltakelse, ta kontakt

med:

Fysioterapeut og masterstudent

Marlene Kroman,

s309867@stud.hioa.no

Mobil: 40 45 42 88

Hovedveileder: Karen Synne Groven, Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Biveileder: Vivien Jørgensen, Fagansvarlig fysioterapeut ved Sunnaas sykehus HF

FOR FØRSTE GANG PÅ NORSK JORD - VM I PARABOB. FOR FØRSTE GANG I PARABOB VM - EN NORSK KVINNELIG UTØVER.

LILLEHAMMER

#Cathrine på vei ned

2018

IBSF WORLD

CHAMPIONSHIP

PARA BOBSLEIGH

10 -11 MARCH 2018

#Tom H som fisker

Photo: Viesturs Lacis

Come and watch the worlds best para athletes compete

against eachother in this fast and furious sliding sport.

TA TUREN TIL LILLEHAMMER I MARS OG STØTT DE NORSKE UTØVERNE OG «LARS’ERNE» GURO K FRØNSDAL OG KENNETH C JØRGENSEN.

36


Konferanse med show og julebord | Tekst: Else Marie Ripnes | Foto: Arve og Else Marie Ripnes

Første helgen i desember arrangerte LARS

Rogaland konferanse og julebord.

Det var til sammen 45 påmeldte deltakere til et

variert program både dag og kveld. Noen deltakere

som aldri hadde vært med før meldte seg på denne

gang, og det er vi veldig fornøyd med. Vår leder, Geir

Inge Sivertsen, åpnet konferansen og informerte om

styrets arbeid i året som er gått.

Anders Nupen Hansen, leder i LARS sentralt, fortalte

om mange spennende planer for kommende år, bla

annet treff i fire landsdeler spredt utover året.

Petter Sandaker, overlege på spinalenheten i

Bergen, holdt et foredrag om smerte og om sex og

samliv. NAV Bilsenter var til stede med to

representanter, og fortalte om søknadsprosessen og

forståelsen av regelverket rundt bilsøknader. Siste

fo re d ra g s h o l d e r va r Ra g n h i l d N i l s e n s o m

presenterte deler av sin masteroppgave, "du trenger

ikke to friske armer og bein for å være en god

forelder.»

Stort engasjement, og mange spørsmål til alle

foredragsholderne fra deltakerne.

Alle sponsorer var invitert, og våre trofaste

samarbeidspartnere fra Prima Assistanse,

Coloplast, Wellspect og Boots apotek Homecare var

som vanlig til stede og presenterte sine produkter.

Om kvelden var det show med Kristian Arntsen og

julebord. Mye god mat og drikke. Nina Langeland

styrte loddsalget og fikk inn ca. 6000 kroner til

inntekt for handikappede i Kambodsja.

Dette var en ny type arrangement hvor vi var

sammen med flere firma i et fellesarrangement på et

nytt hotell, Scandic Forus. Totalt var det 300

deltakere, med buffet.

Det var mange hjelpere fra hotellet som sammen

med sikkerhetsfolk hjalp oss med å bære maten. Vi

var virkelig imponert av hotellet. Det var ikke noe

problem å være mange rullestolbrukere på buffet.

Det er sjelden man opplever en slik ivaretakelse.

37


LARS Campene - 4-årlige aktivitetsarrangementer 2018 | Tekst: Christine Fossaa Utne | Foto: Handicus/Odd Arne Nordbø

LARS arrangerer jevnlig aktiviteter og turer for

ryggmargsskadde, og har utfra dette lagt opp en

strategi for det kommende året med 4 større

årstidscamper i regi av hovedstyret.

Dette skal være familiearrangement og vil vare fra

fredag til søndag. Det vil i 2018 bli holdt en Vinter

Camp, Vår Camp, Sommer Camp og Høst Camp. Her

vil man få prøvd ut ulike aktiviteter som er tilknyttet

denne årstiden, i tillegg til at det er en sosial

sammenkomst hvor pårørende og barn kan delta for

å utveksle erfaringer. Campene vil bli arrangert ulike

steder i Norge for å inkludere hele landet, og det vil

da være et samarbeid mellom hovedstyret til LARS

og de ulike lokallagene til LARS som er plassert disse

stedene. Særforbundene til de ulike aktivitetene

som prøves ut vil også bli kontaktet, så de forteller

om aktiviteten og gir opplæring til deltakerne. Vi vil

også ha med våre samarbeidspartnere på alle

arrangementene.

LARS Vinter Camp

D e n f ø r s t e c a m p e n s o m b l i r a v h o l d t e r

Vintercampen på Golsfjellet, 9. – 11. februar. Her vil

det være mulighet til å få prøvd ut ulike skiaktiviteter,

da både langrennspigging og sitski. Erfarne

skiutøvere vil komme med tips og råd ut ifra egen

erfaring. Det vil i tillegg være mulighet for å få prøvd

ut isbanekjøring og snøscooterkjøring. Her vil

nyskadde få se flere aktiviteter som fortsatt kan

utføres vintertid, samt at andre kan oppdage nye

aktiviteter de ikke har prøvd før. Det vil på alle

campene bli holdt ulike foredrag med hensyn på

trening, forskning, nyheter for ryggmargsskadde.

LARS Vår Camp

4. – 6. mai vil det bli avholdt Vårcamp i Stavanger. På

lørdagen vil det være et heldagsarrangement på

Fureneset Aktivitetssenter som er tilrettelagt for

funksjonshemmede. Man vil her kunne få prøvd ut

kajakkpadling og roing, samtidig som det vil bli

38


LARS Campene - 4-årlige aktivitetsarrangementer 2018 | Tekst: Christine Fossaa Utne | Foto: Handicus/Odd Arne Nordbø

arrangert hyggelig grilling på plassen. Årsaken til at

det skal avholdes i Stavanger er at Wings for Life årlig

arrangeres i Stavanger på søndagen denne helgen.

"Wings for Life World Run» er et løpsarrangement

som har funnet sted hvert år siden 2014 på den første

helgen i mai. Løpet arrangeres for å samle inn penger

til non-profit sti elsen Wings for Life. Non-profit

sti elsen Wings for Life ble grunnlagt i 2004 av

motocross-verdensmester Heinz Kinigadner og Red

Bull-gründeren Dietrich Mateschitz. Målet er å finne

en metode for å helbrede ryggmargsskader.

Sti elsen hjelper derfor forskning og studier om

r y g g m a rg o g r y g g m a rg s s ka d e r fi n a n s i e l t .

Deltageravgi en for løpet går i sin helhet til sti elsen.

Det som gjør Wings for Life World Run spesielt er at

deltagere ikke må springe en gitt distanse. En halv

time etter starten kjører en bil gjennom løypen.

Innhentede deltagere er eliminert til kun én forblir,

og det er da vinneren. En annen karakteristikk er at

løpet finner sted samtidig på 35 steder rundt jorden.

LARS Sommer Camp

Sommercampen vil bli holdt i Kristiansand, 10. – 12.

august. Her vil det bli arrangert sykling, leirdue- og

rifleskyting. I tillegg vil man kunne ta en topptur med

aktivitetshjelpemiddelet Terrengen. Man vil også

kunne få prøvd ut ulike typer fisking, som laksefiske,

innlandsfiske og havfiske. Vi har kontaktet firmaet

Handicus som vil tilrettelegge arrangementene for

oss.

LARS Høst Camp

Ulike hallaktiviteter vil bli arrangert på Høstcampen,

9. – 11. november. Det vil være aktiviteter som

rullestolbasket, rullestolrugby, rullestolhåndball og

rullestoltennis. Særforbundene til disse aktivitetene

vil som sagt bli kontaktet for å fortelle om aktiviteten.

Det er planlagt at denne campen vil holdes i

Trondheim.

39


En reiseskildring | Tekst: Erik Lillebye | Foto: Erik Lillebye

Hvilke begrensninger

tror du at du har.....?

Jubilee Sailing Trust har

endret liv siden 1978. I det

året ble det en registrert

veldedig sti else

g j e n n o m d e n

ekstraordinære

visjonen om en

d e d i k e r t g r u p p e

m e n n e s k e r s o m

jobber mot alle odds

for å gjøre drømmen

til virkelighet. Den

g a n g v a r

ideen om å

i n t e g r e r e

fysisk funksjonshemmede

med

funksjonsfriske

mennesker på

et Tall Ship et

u n i k t

konsept,

og

likevel er

JST fortsatt

d e n e n e s t e

organisasjonen

a v s i t t s l a g i

verden.

D e t e r i s e g s e l v

ganske tragisk, ved at

funksjonshemmede i

h e l e v e r d e n b l i r

ekskludert fra et verdig

l i v m o t s l i k e

opplevelser. Derimot

h a r v i j o s t i e l s e n

”Sjøen for alle” i Oslo

med sin båt Arnøy. Men

JST er unikt. Jeg har

selv seilt Katamaran på

Filippinene, men det er en båt vi selv

har bygd om.

På 1960- og 70-tallet vokste

mulighetene for utendørs

opplæring, inkludert offshoreseiling,

for de funksjonsfriske, eller

”fotgjengere” som jeg kaller det.

Men det var fortsatt en

negativ holdning til hva

fu n k s j o n s h e m m e d e

kunne og "skulle" gjøre. I

mellomtiden har mannen som

b l e J S T s g r u n n l e g g e r ,

Christopher Rudd, jobbet med

f u n k s j o n s h e m m e d e o g

spesielle barns behov, og

lærte dem å seile

joller. På den tiden

v a r m u l i g h e t e n f o r

funksjonshemmede å

seile i det hele tatt, selv i

skjermede farvann, et

stort fremskritt.

Men hans praktiske

e r f a r i n g m e d

mennesker med

blandede fysiske

evner overbeviste

ham om at det ikke

var grunn til at de ikke

s k u l l e f å s a m m e

m u l i g h e t e r s o m

f u n k s j o n s f r i s k e . H a n

trodde at hindringene for

seiling offshore var i stor

grad kunstig og kunne bli

overvunnet av gjennomtenkt

design og riktig utstyr. I tillegg

trodde han at dersom fysisk

funksjonshemmede skulle seile

sammen med funksjonsfriske

m e n n e s k e r s o m e n d e l a v

mannskapet, ville det bidra til å

b r y t e n e d f o r d o m m e n e o g

40


En reiseskildring | Tekst: Erik Lillebye | Foto: Erik Lillebye

misforståelsene mellom mennesker med ulike

forhold i livet. Det er ingen hemmelighet at seiling

med JST vil forandre oppfatninger om både dine

egne evner og de som er rundt deg, uansett fysisk

evne.

Jeg er en av sponsorene, og det skal jeg fortsette

med. Siden slike tilbud ikke ”vokser på trær”, må

de støttes opp om.

Fremdeles eksisterer de negative holdningene og

diskrimineringen, men der vi har muligheten og

tilbudet, så handler det om å høste av livets gleder.

“ Bare de som tar sjansen på å gå for langt, kan

finne ut hvor langt det er mulig å gå”.

Vi er mange som ”lever livet” og som gjerne vil ta

steget litt lenger... Det er ikke lenge siden du

hoppet tandem, seilte ZipLine, seilfly, eller kjørte

lovlig fort på Rudskogen. Hadde du forventet det

av deg selv? Eller har du noen grenser, tror du...

Noen av oss har også hatt gleden av båttur i

Oslofjorden med Arnøy, som er en del av sti elsen

Sjøen for alle.

JST dri er og eier 2 seilskuter, fullriggere (Tall

Ship). Replica fra Lord Nelson sin tid. Fullriggeren

Lord Nelson seiler i Europa. Tenacious seiler ved

Australia, men kommer hjem til Southampton

neste år.

B e g g e s k i p e n e e r 1 0 0 % t i l r e t t e l a g t f o r

rullestolbrukere til/fra alle dekk. Hvert skip har

plass til 6-8 rullestolbrukere. Du bor i skipslugar

med køyeseng, felles bad/WC. Du mønstrer på som

mannskap og får tildelt de oppgaver du mener du

kan mestre, ELLER de oppgaver du ikke visste du

kunne mestre..! Det er et fast mannskap på ca. 11.

Det kreves for å seile en fullrigger. Du blir en del av 4

team. Vi var ca. 38 stk. ombord på min seiltur i fjor.

Du bør være båt- og sjøvant. Med slike fullriggere

ønsker man å gå med fulle seil så mye som mulig.

Da jobber og bor du på skjeve. Reiser du alene bør

du være ”sprek” rullestolbruker, om du forstår,

eller ha med din respektive eller assistent.

Du får tildelt din ”Buddy”, din kompis ombord.

Han/hun som kan hjelpe deg med de oppgaver

som byr på utfordring. Du får tildelt vaktliste. Man

seiler natt/dag, da har man 4t vakter på dekk,

byssa, messa, til rors etc. etc. ”Happy hour”

offshore betyr VASK/RENHOLD... vaske dørken,

rellinger og byssa. Dette blir en av dine oppgaver.

Det er et meget sosialt liv ombord. Man er en

familie. Du treffer garantert nye venner. God mat

og drikke. Det er også bar og bibliotek ombord.

I november 2016 seilte jeg med Lord Nelson rundt

Kanariøyene. Mønstret på i Las Palmas. Vinden

brakte oss vestover mot Santa Cruz på Tenerife –

Rundt La Palma og sørover mot Valverde – La

Gomera – Lanzarote – og tilbake til Las Palmas.

Gran Canaria, Lanzarote og Tenerife er kjente

turiststeder. Men, en slik seilskutetur inkluderte

også andre idylliske havner på Kanariøyene med

tilrettelagte utflukter der vi gikk til havn.

Vulkanøya La Gomera med sin fantastiske havn,

var en opplevelse.

Seilturen varte 8/9 dager med fantastiske

opplevelser. Slitsomt, tø , lærerikt og gøy. Jeg har

seilt i mange år og elsker slike utfordringer.

Sitter igjen med masse opplevelser, inntrykk, nye

bekjentskap og kanskje en selvtilfredshet over at

du har vært med på noe som ikke var forventet av

deg.

Neste år skal jeg seile med Tenacious fra

Southampton i England, over den Engelske kanal

t i l Le H a v re i Fra n k r i ke , n o rd over l a n g s

franskekysten og tilbake til Southampton.

Om vi sees ombord, blir jeg ikke overrasket.

JUBILEE SAILING TRUST - Changing Lives

www.jst.org.uk

41


En reiseskildring | Tekst: Erik Lillebye | Foto: Erik Lillebye

42


43


Samarbeidsmøte 2017 | Tekst: Tori Lunde | Foto: Bård Gudim (Sunnaas sykehus) og Tori Lunde

SUNNAAS SYKEHUS

ST. OLAVS HOSPITAL

UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM

HELSE BERGEN

Haukeland universitetssjukehus

Hvert år samles de 3 Spinalenhetene (Sunnaas,

St.Olavs og Haukeland) i Norge til et 2 dagers

samarbeidsmøte. Dette går på rundgang og i år var

det Sunnaas sin tur til å ta imot gjengen. Og LARS er

selvfølgelig alltid representert ved leder. For oss som

jobber med ryggmargsskadde er miljøet lite, og det

føles derfor som å treffe «storfamilien» på disse

møtene. Samarbeidet er veldig godt og det gir en

trygghet at vi stort sett gir det samme tilbudet. Noen

forskjeller blir det med forskjellig beliggenhet og

organisering.

Første dagen fikk vi en oppdatering om hva som har

foregått på de 3 avdelingene det siste året. Vi delte

oss så opp i faggrupper. Og her blir alltid

diskusjonene gode, vi deler erfaringer og lærer av

hverandre. Denne delen kunne sikkert vart i 2 dager

alene, men vi måtte komme oss inn til byen og få i

oss en bedre middag.

På dag 2 fortsatte diskusjonene fra dagen før. Vi fikk

også et bra innlegg om håndkirurgi og hvordan

oppfølgingen blir utført nå. Her har vært en endring

de siste årene, og noen restriksjoner er blitt redusert

og dermed enklere å håndtere.

Vivien Jørgensen (spesialfysioterapeut Sunnaas

sykehus) fortalte oss om robotskjelletter på

Sunnaas. Her skjer det mye spennende.

Vegard Strøm (forskningsleder cand.scient., ph.d.

Sunnaas sykehus) fortalte om InSCI prosjektet. Alle

som har vært innlagt til primærrehabilitering for

traumatisk eller atraumatisk ryggmargsskade i

tidsrommet 2000-2016 skal ha fått et stort

spørreskjema i posten (bare personer over 18 år).

Formålet med dette prosjektet er å kartlegge

nåværende livssituasjon, med fokus på funksjon,

helsetilstand og livskvalitet, hos personer med

ryggmargsskade (RMS) i ulike land samt identifisere

problemområder hvor det kan settes inn tiltak for å

forbedre livssituasjonen hos pasientgruppen. Vi har

forståelse for at dette er et stort spørreskjema, men

det er viktig å ta seg tid å svare.

Marianne Dybwad (daglig leder Sunnaassti elsen)

fortalte om hva som skjer i Sunnaassti elsen, og

hvor stolt hun er av hva Camp Spinal har blitt til. Og vi

er alle glad for å kunne være en del av disse

campene.

44


Samarbeidsmøte 2017 | Tekst: Tori Lunde | Foto: Bård Gudim (Sunnaas sykehus) og Tori Lunde

Annette Halvorsen (overlege St. Olavs Hospital og

leder Norsk ryggmargsskaderegister) la fram tall fra

NorSCIR. Nå begynner vi virkelig å få ut god

informasjon. Dette er bra for å kvalitetssikre arbeidet

vi gjør. Det er også laget et prosjekt ut i fra NorSCIR

som har fokus på hvordan og når vi utfører ASIA test.

Det er nå laget en standard prosedyre for alle 3

Spinalenhetene som har gitt veldig gode resultater.

Vi setter pris på at så mange samtykker til å være

med i registeret. Dette er viktig for å sikre kvaliteten

av behandlingen for personer som har en RMS og de

som vil pådra seg en ryggmargsskade i fremtiden.

Vi diskuterte til slutt hva vi gjør i forhold til kontroll og

oppfølgingsopphold. Alle avdelingene har store

utfordringer i forhold til plasser, som har gjort at

lengden på og intervallene mellom oppholdene har

variert på de ulike Spinalenhetene. Denne

d i s ku s j o n e n m å v i ta o p p i g j e n på n e s te

samarbeidsmøte.

Så var tiden for igjen å måtte ta farvel med gjengen

og komme oss hjem til helgen. Men mange nye

bekjentskaper var skapt og mange nye videomøter

planlagt. Så alle var enig om at disse møtene er

nyttige og må prioriteres i en ellers travel hverdag.

Vi i Bergen inviterer til møte høsten 2018, og gleder

oss allerede.

På bildet: Girafhild Brukerkonsulent

45


NorSCIR | Tekst: Annette Halvorsen og Ann Louise Pettersen | Foto: kvalitetsregistre.no

Norsk ryggmargsskaderegister (NorSCIR) er en av 54

nasjonale medisinske kvalitetsregistre. 13.

november ble resultater fra alle 54 registre

o ff e n t l i g g j o r t . T i l s t e d e v a r H e l s e - o g

o m s o r g s m i n i s t e r B e n t H ø i e , s o m å p n e t

arrangementet. Helse- og omsorgsministeren

mener at åpenhet og bruk av data er et av de

viktigste virkemidlene for bedre kvalitet i

helsehjelpen og redusere uønsket variasjon.

Resultater fra Norsk ryggmargsskaderegister er

t i l g j e n g e l i g p å w w w . n o r s c i r . n o o g

www.kvalitetsregistre.no

Pa s i e n tg r u p p e n s o m o m fa t te s a v N o rs k

ryggmargsskaderegister

Det er tre spesialavdelinger for rehabilitering og

oppfølging av pasienter med ryggmargsskade i

Norge (besluttet av Sosial- og helsedepartementet i

1995). Disse er lokalisert ved: Sunnaas sykehus HF,

for pasienter i Helse Sør-Øst (RHF), Haukeland

universitetssykehus, for pasienter i Helse Vest (RHF)

og St. Olavs Hospital HF, for pasienter i Helse Midt og

Helse Nord (RHF).

Registeret inkluderer både traumatiske og ikketraumatiske

pasienter med en ryggmargsskade eller

Cauda equina skade som blir innlagt til primær

r e h a b i l i t e r i n g v e d e n a v d e t r e

ryggmargsskadeavdelingene i landet. I 2016 var det

t o t a l t 1 2 6 p e r s o n e r m e d e n n y e r v e r v e t

ryggmargsskade innlagt til rehabilitering ved en

ryggmargsskadeavdeling. Av disse 126 var det 115

som samtykket til registrering i NorSCIR.

Dekningsgrad på individnivå var dermed 91 % i 2016.

Bilde av helseminister Bent Høie tatt under åpningstalen for offentliggjøring

av resultater fra medisinske kvalitetsregistre (kilde: www.kvalitetsregistre.no)

Hvem får ryggmargsskade?

Resultater i NorSCIR for perioden 2011-2016 viser at

det er generell overvekt av menn som pådrar seg en

r y g g m a r g s s k a d e ( 7 0 % ) . E n t r a u m a t i s k

ryggmargsskade oppstår som følge av et ytre traume

som direkte eller indirekte skader ryggmargen. En

ikke-traumatisk skade på ryggmargen skyldes andre

forhold enn traume, for eksempel infeksjoner,

blodpropp, svulst eller blødning. Forekomsten av

traumatisk ryggmargsskade er høyere enn ikketraumatisk

ryggmargsskade (61/39 %).

I 2016 var gjennomsnittsalder for traumatiske

ryggmargsskadepasienter 47 år og for ikketraumatiske

pasienter 55 år. Blant menn er den

hyppigste årsaken til ryggmargsskade, traumatisk.

Årsaken til traumatiske ryggmargsskader hos menn

er: fall, idrett og transport. Blant kvinner er den

hyppigste årsak til ryggmargsskade ikke-traumatisk.

Skadeårsaken for en traumatisk ryggmargsskade

hos kvinner er o est fall.

Figur 1: Figuren viser andel pasienter (%) per aldersgruppe på

nasjonalt nivå for 2016 (N=115)

Figur 2: Figuren viser andel pasienter (%) per skadeårsak på

nasjonalt nivå i 2016 (N=115)

46


47


Spinalseminar og julebord LARS Øst/Oslo | Tekst: Elisabet Berge | Foto: Jørn Vikan og Elisabet Berge

Det var i år rekordmange påmeldt til LARS

Øst/Oslos Spinalseminar med julebord helgen

2.–3. desember, med over 90 deltakere totalt

inkludert gjester og samarbeidspartnere. Stedet

var også denne gangen Scandic hotell i Asker. Vi

ble ønsket velkommen av nestleder Thomas

Ulven.

S e k s j o n s o v e r l e g e M a r k Z ü c h n e r f r a

nevrokirurgisk avdeling OUS holdt foredrag om

syringomyeli, noe som er et væskefylt hulrom inne

i ryggmargen. Han fortalte også om noe av det

som skjer innen forskning på ryggmargsskader.

Dette gleder vi oss til å høre mer om ved en senere

anledning, for det er mye spennende på gang.

Yvonne Dolonen er det mange som kjenner som

brukerkonsulent på Sunnaas. I tillegg til at hun er

sosionom, har hun nå utdannet seg til sexolog.

Hennes tema var ”sex og sånt når du ikke er A4”.

Fra brukerutvalget på Sunnaas sykehus var LARSrepresentant

Knut Storflor til stede og snakket om

det arbeidet de gjør og hvilke oppgaver de har.

Våre samarbeidspartnere var godt representert

med sine blide medarbeidere og informative

utstillinger og presentasjoner. Vi takker også for

bidrag til lotteriet. De som stilte var Boots, Prima

Assistanse, Coloplast og Wellspect HealthCare.

Mange hadde også meldt seg på til vinsmakingen

på ettermiddagen, før vi avsluttet med julebord

med varme og kalde retter på bufféen og hyggelig

samvær rundt bordene utover kvelden.

48


Spinalseminar og julebord LARS Øst/Oslo | Tekst: Elisabet Berge | Foto: Jørn Vikan og Elisabet Berge

Knut Storflor

Mark Züchner

Thomas Ulven

Yvonne Dolonen

49


50


Servicehund | Tekst: Johanna Eike | Foto: Johanna Eike

Fra første januar 2018 blir servicehunder godkjent

som hjelpemiddel i Norge. Dette åpner for ca. 10 nye

hunder per år og jeg håper etterhvert å få mange nye

kollegaer. I dag er det ca. 30 servicehunder.

Hilser også fra matmor Johanna Eike.

Hilsen servicehund Aiko

Mer info om brukerhund her:

http://www.norskeservicehunder.no/

servicehundbrukerne/historie

Servicehund

Meningen og funksjonen til en servicehund er å

hjelpe noen med et handikap til å få større mulighet

for uavhengighet, gi mulighet til å mestre flere

funksjoner i dagliglivet samtidig som det gir en større

tilpasning til samfunnet generelt. En servicehund gir

også en sosial funksjon i det at den er en trygghet og

sikkerhet for bruker. Hunden driver bruker til mer

sosial aktivitet.

Hei

Jeg heter Aiko og er Johanna sin servicehund. Jeg er

bare 1,5 år ung og nettopp ferdig utdannet. Johanna

og jeg møttes for første gang for 4 uker siden på

samtreningskurs.

Jeg har da allerede en lang utdannelse bak meg. Jeg

er født hos blindeforbundet sin førerhundskole

Veiviseren på Vestby. Så kom jeg til fôrvert og tilbake

til skolen for å bli trent mot Johanna sine behov.

Jeg er Johanna sin 3. servicehund og hun er en

rutinert hundefører. Hun bruker rullestol.

Mine oppgaver er å samle opp ting som faller ned,

bære handleposer, hente inn ved, hjelpe i hagen,

åpne og lukke dører, ta ut klær ut av vaskemaskin og

mange ting til.

Jeg får lov å jobbe til jeg er ca. 10 år gammel. Nå

gleder jeg meg til mange år sammen med Johanna.

Vi bor i Gjøvik.

Hvem kan være aktuelle som brukere?

Ÿ Brukeren må ha tanker om hva hunden kan bidra

med.

Ÿ Må kunne bruke og ta vare på hunden på en god

måte.

Ÿ Må være positiv til og ha et realistisk bilde av

hundehold.

Ÿ Livssituasjonen må ligge til rette (bolig,

arbeid/skole, familie).

Ÿ Søkerens egnethet vurderes før tildeling.

Ÿ Bruker må ha en fysisk funksjonsnedsettelse eller

anfall.

Ÿ Bruker må ha fylt 18 år. Søker må være minst 16

år.

Ÿ Bruker må ha muligheten til å ta hovedansvaret

for hund, opprettholde trening, fôring, lu ing,

stell, osv.

NB! – Hundeskolen Veiviseren trener ikke eller

g o d k j e n n e r i k k e p r i va t e h u n d e r t i l å b l i

servicehunder. Kun hunder som kommer gjennom

vår skole og treningsprogram kan få offentlig

godkjenning og få tilgang til offentlige steder og

transport i Norge.

Kilde: http://www.veiviseren.org

51


10 smarte tips for å ta gode bilder med

mobilkamera til dine artikler i Patetra!

1 :: Hold "kameraet" stødig!

Bruk volumknappen istedetfor

å trykke på skjermen, det

minimerer bevegelse i bildet.

2 :: Tenk på komposisjon,

innramming og utsnitt!

Ta bilder fra flere vinkler.

3 :: Tenk på bakgrunnen!

En rotete bakgrunn kan

ødelegge helhetsinntrykket.

4 :: Hold optikken ren!

5 :: Rett opp horisonten!

6 :: Fotografer folk forfra!

7 :: Ta mange bilder!

8 :: Ikke bruk zoom!

Prøv også å unngå bruke blits

i størst mulig grad.

9 :: Bruk HDR-modus!

10 :: Fokusér!

Med et trykk kan du få mobilen til

å fokusere akkurat der du vil.

Informasjon til dere som sender inn artikler (tekst og bilder) til Patetra redaksjonen.

Send tekst og bilder separat (ikke inkluder dem i f.eks Word-dokumenter o.l.), bruk heller henvisninger

til hvor i teksten bildene ønskes plassert (kan ikke garantere de havner der) og ønsket bildetekst.

Send original bilder med høy oppløsning (kun 300 dpi eller mer blir brukt i artikkelen). Tekst sendes

inn som «rå-tekst». Fine og fancy oppsett er bortkastet tid - bruk heller tiden på å ta gode bilder :-)

PROSJEKT

Hjelpemidler og aktivitetsutstyr i Kambodsja.

Prosjektet er delvis finansiert av LARS/NHF lokallagsmidler/

fundraising og delvis med midler fra FK Norway. Artikler om

dette prosjektet og annet Kambodsja relatert stoff med

fokus på ryggmargsskade kommer i 2018-utgaver av Patetra.

Det er bare å begynne å glede seg, folkens!

Hilsen

Kambo Ken

52


info

- en mangfoldig og levende landsforening!

jakt for alle

Landsforeningen skal ivareta ryggmargsskaddes interesser, og spre informasjon om følger av

ryggmargsskade til alle. Foreningen skal dessuten arbeide for at ryggmargsskadde får et best

mulig behandlingstilbud og en best mulig livskvalitet. Arbeidet for å forebygge

ryggmargsskader skal også prioriteres.

LARS har fått ny nettside

- men adressen er den gode gamle: lars.no

Her ligger blant annet treningsbok og ABCer

gratis i pdf-format, og siden vil bli oppdatert

med hva som skjer og nyttig informasjon.

Facebook-gruppen til LARS heter

«LARS – Landsforeningen for

Ryggmargsskadde».

Dette er en åpen gruppe hvor man kan legge

ut info og få gode diskusjoner om temaer

angående det å ha en ryggmargsskade.

Du trenger ikke være medlem av LARS for å få tilgang til nettsiden og facebook-gruppen. Men ønsker du

å delta på arrangementer vil du o e få økonomisk støtte og vil du ha dette bladet i postkassen, eller

bare støtte et godt arbeid for ryggmargsskadde. Meld deg inn i LARS på lars.no under «Bli med!»

En hilsen fra Patetra-redaksjonen.

Vi må få takke for alle flotte tilbakemeldinger vi har fått. Og for en fantastisk gjeng det er i LARS.

Det har strømmet på med stoff til bladet, og dette håper vi skal fortsette. Husk når dere arrangerer noe,

så få noen til å ta ansvar for å ta bilder og noen til å skrive en reportasje til Patetra.

Når dere planlegger arrangementer, husk å lage invitasjon tidlig nok, slik at vi får det med i 1-2 Pateraer.

Send det til t-lunde@hotmail.com

Vi håper bladet skal være informativt, opplysende og gi inspirasjon.

Hilsen

Tori Lunde

Redaktør

Elisabet Berge

Redaksjonsmedarbeider

Kenneth Jørgensen

Layout

53


Mottaker:

“med Boots Apotek HomeCare

sparer jeg mye tid, som

jeg kan bruke på

mer bråkete ting.”

54

STØRST PÅ SYKEPLEIE-

OG APOTEKVARER

More magazines by this user
Similar magazines