Patetra #3 - 2017

Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)

Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF) 

4 | Leder 

5 | LARS lokallag og hovedstyre 

7 | Patetra annonseinformasjon 

8 | BPA gir deg frihet til å leve 

11 | Får du ikke BPA? 

13 | Medlemsmøte på hjelpemiddelsentralen 

14 | Halo hopp (fallskjerm hopp) 

16 | Camp Spinal H2O 

18 | På tur med Camp Spinal 

22 | Beinhelseseminar 

24 | Fallprosjekt 

27 | Tanum Strand 

28 | «Dancing with a Friendly Gangster» 

31 | Langrenn for alle 

32 | Julebord LARS Hedmark-Oppland 

34 | Rullestol på Mallorca 

35 | Sjøen for Alle - sommeren 2017 

36 | Deltaker i studieprosjekt 

37 | Konferanse med show og julebord 

38 | LARS Campene 

40 | En reiseskildring fra Lord Nelson 

44 | Samarbeidsmøte 2017 

46 | NorSCIR 

48 | Spinalseminar og julebord LARS Øst/Oslo 

50 | Invitasjon: LARS vintercamp 

51 | Servicehund 

53 | LARS info 

Forsidebilde | Kari Kjelskau [Camp Spinal H2O - 2017]

Vi har hatt en flott høst med mange 

aktiviteter og mye spennende som 

har skjedd bak i kulissene til LARS. 

Vi i hovedstyret har gjennom høsten 

jobbet frem en ny visjon og strategi 

for LARS, som igjen er forankret i 

NHF sin hovedstrategi. 

Vi er nå inne i en ny fase, hvor LARS 

utvikles til å bli en mer aktiv 

organisasjon, hvor fellesskapet 

bidrar til å skape aktivitet. Våre medlemmer skal 

føle at våre tilbud vil gi økt livskvalitet. Vi liker å 

være ambisiøse og resultatorienterte. Vi jobber 

aktivt med å bli mer synlige både for våre 

medlemmer og samarbeidspartnere og også for 

samfunnet generelt. 

I løpet av høsten har vi hatt mange gode 

presentasjoner av LARS sin nye strategi. Det har 

vært viktig for oss å ha møter med våre 

samarbeidspartnere for å fortelle hvordan vi 

ønsker å jobbe sammen i fremtiden. Vi ønsker å 

få mer ut av avtalene vi har, samtidig som vi 

ønsker å gi mer tilbake. Vi mener at våre 

s a m a r b e i d s a v t a l e r v i l g i ø k t 

nytteverdi for alle våre medlemmer. 

2018 vil bli et veldig spennende år for 

alle. Vi vil dette året gjennomføre de 

målsetningene det nye hovedstyret 

har satt seg. Vi skal arrangere «4 årlige 

sesongaktiviteter». Vi skal ha 

« Å r s m ø t e i L A R S » . V i s k a l h a 

«Lokallagsledermøte». I alt seks 

arrangement i regi av hovedstyret. 

Dette er veldig viktige arrangement og vil føre til 

at organisasjonen vil få et sterkere samhold. Økt 

aktivitet, vil gi høyere engasjement og skape 

synergier som gir høyere livskvalitet på sikt. 

Nå som det er jul vil jeg at dere skal være snille 

med hverandre og nyte juletiden til det fulle. Lad 

batteriene fulle og vær klar til ny innsats. 2018 vil 

være et spennende år for alle og enhver. 

Med dette ønsker jeg dere alle en riktig god jul 

og et godt nytt år! 

Anders Nupen Hansen 

4

LARS AGDER 

Frank Martin Klungland 

Østrestrandgate 59,4608 Kristiansand 

Mob. 975 01 163 

E-post: marklung@online.no 

LARS FINNMARK 

Kjell Magne Johansen 

Storfjellveien 126, 9600 Hammerfest 

Mob. 470 13 663 

E-post: kjell-magne@fikas.no 

LARS HEDMARK|OPPLAND 


Konduktørveien 4, 2211 Kongsvinger 

Mob. 976 43 232 

E-post: anders@totalsport.no 

LARS HORDALAND 

Marius Lo heim 

Helgesensgate. 4, 5003 Bergen 

Tlf. 55 31 22 64 

Epost: lo heim@gmail.com 

LARS NORD VEST 

Mariann Løvik 

Trøaveien 13a, 6525 Frei 

Mob. 993 20 013 

E-post: mariann.lvik@yahoo.no 

LARS OSLOFJORD VEST 

Tom Henriksen 

Aspelund 3, 3430 Spikkestad 

Mob. 957 80 880 

E-post: tomhenri@online.no 

LARS ROGALAND 

Geir Inge Sivertsen 

Fjogstadv. 94, 4329 Sandnes 

Tlf. 51 66 73 78 - Mob. 917 77 639 

E-post: ginsive@online.no 

LARS TROMS 

Kontakt hovedstyret 

LARS TRØNDELAG 

Tommy Borg 

Busk Bruns vei 20, 7760 Snåsa 

Mob. 936 92 408 

E-post: tborg@live.no 

LARS ØST|OSLO 

Marianne Graham Hjelmen 

Elgtråkket 83, 1270 Oslo 

Mob. 926 52 673 

E-post: marianne@hjelmen.com 

LEDER 


Konduktørvegen 4, 2211 Kongsvinger 

Mob. 976 43 232 

E-post: anders@totalsport.no 

NESTLEDER 

Anne Beate Melheim 

Møllendalsveien 61 B, 5009 Bergen 

Mob. 995 88 685 

E-post: annebeate_m@hotmail.com 

ØKONOMIANSVARLIG 

Christine Fossaa Utne 

Thorvald Meyers gate 8, 0555 Oslo 

Mob. 996 49 582 

E-post: christine.f.utne@gmail.com 

STYREMEDLEM 

Shaqir Rexhaj 

Tomtebråtan 9, 2760 Brandbu 

Mob. 906 03 969 

E-post: shaqirrexhaj@hotmail.com 

STYREMEDLEM 

Trine Hustad Olsen 

Gammelveien 88, 9600 Hammerfest 

Mob. 915 68 066 

E-post: trinehustadolsen@gmail.com 

STYREMEDLEM 

Luis Francisco Gran 

Klaus Torgårds vei 10 A, 0372 Oslo 

Mob. 949 89 846 

E-post: luis.gran@gmail.com 

VARAMEDLEM 

Lill Tove Witnæs Holmen 

Gladbakkgutua 22, 2070 Råholt 

Mob. 971 01 234 

E-post: lilltove.holmen@gmail.com 

VARAMEDLEM 

Frøydis Olsen 

Georg Frølichs vei 93, 1482 Nittedal 

Mob. 900 15 415 

E-post: folsen66@hotmail.com 

Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF) 

5

6

Patetra er medlemsbladet til LARS (Landsforeningen for Ryggmargsskadde) i Norge og er et 

tidskri for ryggmargsskadde og andre med interesse for feltet. 

ANNONSERING I PATETRA 2018 

Patetra trykkes i A4-format og utkommer med variabelt 

sideantall (styres av innkommende mengde saker til 

redaksjonen) 4 ganger årlig. 

ANNONSEPRISER FOR 2018 

Størrelse 

Pris 

2 helsider 20.000,- 

1 helside 12.000,- 

1/2 side 7.000,- 

Innstikk * 30.000,- 

* maks sideantall 20 

Prisene er eks. mva. og prisene forutsetter at materiell leveres 

ferdig og klart for trykking. 

Har dere spesielle ønsker vedrørende annonsering? 

I samarbeid med trykkeriet kan vi oppfylle de fleste ønsker 

dere måtte ha. Det være seg alt fra innstikk (he et), løse 

vedlegg (vi pakker da hvert blad i plast) med mere. 

Patetra blir også lagt ut elektronisk (og kan lastes ned i PDFfo 

r m a t ) på L A RS s i n e h j e m m e s i d e r w w w. l a rs . n o 

Dette medfører at vi når ut til langt flere lesere enn kun til våre 

medlemmer og andre interesserte. 

Vennligst ta kontakt med redaksjonen for ytterligere 

spørsmål; t-lunde@hotmail.com 

REDAKTØR 

Tori Lunde 

Kråkeneslien 40, 5153 Bønes 

Mob. 922 20 667 

E-post: t-lunde@hotmail.com 

REDAKSJONSMEDARBEIDER 

Elisabet Berge 

Lindebergåsen 5 C, 1071 Oslo 

Mob. 916 68 323 

E-post: elisabet@acwall.no 

LAYOUT 

Kenneth Cripplebilly Jørgensen 

Bekkefaret 3, 3941 Porsgrunn 

Mob. 905 35 789 

E-post: kenneth@friformdesign.no 

REDAKSJONENS ADRESSE 

Landsforeningen for Ryggmargsskadde 

Boks 9217 Grønland, 0134 Oslo 

TRYKK 

Gunnarshaug Trykkeri AS 

Auglendsdalen 81, Postboks 3011, 4095 Stavanger 

ABONNEMENT 



KONTOR OG KONTAKTPERSON NHF SENTRALT 

Ellen Trondsen 

LARS/Norges Handikapforbund 


Tlf. 24 10 24 00 – 24 10 24 43 

E-post: ellen.trondsen@nhf.no 

DEADLINE FOR STOFF TIL REDAKSJONEN 

Nr 1 | 1. mars (utgivelse medio mars) 

Nr 2 | 1. juni (utgivelse medio juni) 

Nr 3 | 1. september (utgivelse medio september) 

Nr 4 | 1. desember (utgivelse medio desember) 

FACEBOOK 

LARS – 


HJEMMESIDE 

www.lars.no 

ISSN 1890-9027 

7

BPA gir deg frihet til å leve | Tekst: Sofie Paulsen (BPA-rådgiver i Prima Assistanse) | Foto: Roberto Sandli 

- Å være arbeidsleder er frigjørende, sier Lars Ivar 

E i l e r å s . H a n e r é n a v m a n g e m e d 

funksjonsnedsettelse her i landet som lever det livet 

de ønsker å leve med assistanse fra brukerstyrte 

personlige assistenter. 

Hva er BPA? 

B r u k e r s t y r t P e r s o n l i g A s s i s t a n s e e r e t 

frigjøringsverktøy for personer som har et stort 

assistansebehov over tid. Hensikten med BPA er at 

mennesker med funksjonsutfordringer skal kunne 

delta aktivt i samfunnet på lik linje med andre. BPA 

skal gi mulighet til å eksempelvis jobbe, studere, 

lage middag, vaske huset, ha fritidsaktiviteter, delta i 

organisasjonsarbeid eller å bare kunne slappe av på 

sofaen. Det er personen med assistansebehovet 

som er arbeidsleder og som bestemmer hvem som 

skal ansettes, hva assistentene skal gjøre, samt når 

og hvor assistansen skal utføres. Arbeidsgiver for 

assistentene kan være en privat BPA-leverandør, 

arbeidsleder selv gjennom eget foretak, eller 

kommunen. Arbeidsgiver har ansvar for opplæring 

og oppfølging av arbeidslederen, og har det fulle 

arbeidsgiveransvaret for assistentene. Dette 

innebærer blant annet å påse på at assistentene får 

lønn på konto til rett tid. Lars Ivar Eilerås (31) er 

arbeidsleder og har hatt BPA i 9 år. 

” J e g h a r h a t t B PA s i d e n j e g ko m h j e m fra 

rehabilitering i 2008. Eller det var vel en mellomting av 

BPA og boligvirksomhet i starten”, åpner Lars Ivar. 

Han forteller at han visste ingenting om BPA før han 

ble introdusert for det på Sunnaas. Først ble han 

f o r e s p e i l e t e n d y s t e r f r e m t i d d e r 

hjemmesykepleieren kunne komme og hjelpe han 

med å stå opp klokken 09.00 og komme seg i seng 

klokken 21.00 hver dag. Heldigvis kjempet flinke folk 

for Lars Ivars rettigheter, og de fikk snakket med 

kommunen slik Lars Ivar fikk innvilget BPA. Dette gjør 

at han i dag kan leve et tilnærmet normalt liv, med 

utdannelse, jobb, venner og familie. 

”Den største forskjellen med BPA er i hvilken grad jeg 

er nødt til å planlegge hverdagen. Når jeg har 

assistent kan jeg planlegge mindre med tanke på at 

jeg slipper å legge frem klær og dusjstol til neste dag. 

Så når jeg har assistent, kan jeg dusje og få på meg de 

klærne og skoene jeg ønsker, uten å tenke noe på 

utfordringene det ville vært for meg selv. Det samme 

gjelder hva jeg ønsker å spise til frokost og hvilke 

8


gjøremål jeg har for dagen. Jeg slipper å tenke på 

hvordan været er ute, om jeg finner en egnet 

parkeringsplass eller om jeg får med meg alle varene 

ut i bilen. På denne måten sparer jeg kre er, som jeg 

heller får brukt på familie, venner, skole, jobb og 

trening”, smiler Eilerås. 

Dette vil si at BPA-assistenter ikke nødvendigvis bare 

kan brukes til ulike aktiviteter utenfor hjemmet, men 

de kan for eksempel gjøre forskjellige oppgaver i 

huset slik at en får mer energi til andre ting. 

BPA er en rettighet 

Alle kommuner er pålagt å ha BPA. På lik linje som de 

er pliktige til å ha legevakt, helsestasjoner eller andre 

helsetjenester. Dette fordi BPA først og fremst er 

hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven. Som sagt 

er alle kommuner pliktig å tilby tjenesten og kan ikke 

si ”dette har vi ikke her i kommunen”. Derfor har alle 

som har behov for personlig assistanse, rett til å få 

vurdert om assistansebehovet kan organiseres som 

BPA. Barn med assistansebehov kan også få tilbud 

om BPA, og da er det o e foreldrene som ivaretar 

arbeidslederansvaret. I de fleste kommuner blir du 

først tildelt timer, og deretter velger du selv hvem 

som skal være BPA-tilbyderen din. Det er opp til 

kommunen om de tilbyr kommunal BPA, eller om 

andre aktører står for organiseringen. For å søke om 

BPA, sender du en skri lig søknad til helseog 

sosialetaten i din kommune. 

Hva kan assistenter assistere med? 

Visjonen til rettighetsfestingen og formålet til Helseog 

omsorgstjenesteloven er at den enkelte skal 

kunne leve så fritt og selvstendig som mulig for å 

kunne nå målene i livet sitt. Ved å benytte brukerstyrt 

personlig assistanse skal en kunne gjøre akkurat det 

samme som en uten funksjonsnedsettelse. Dette 

betyr at med opplæring fra arbeidsleder skal 

assistentene kunne assistere med alt ifra å gi 

medisiner til å assistere ved fritidsaktiviteter. Lars 

Ivar forteller hva en assistent gjør på en vanlig dag på 

jobb hos ham: 

“Assistentene mine har noen faste oppgaver når de 

kommer til meg på morgenen. Disse oppgavene er for 

eksempel å gå ut med søppel, vaske kjøkkenbenken 

og gulvene. De hjelper meg å tøye, sette frem 

dusjstolen, hjelper meg på med klærne og smører 

frokost. Andre oppgaver kan være å hjelpe meg inn og 

ut med hagemøbler, plante blomster, vaske bilen, 

være med på trening og reiser”. 

Hensikten med BPA er som nevnt at personer med 

e n fu n k s j o n s n e d s et te l s e s ka l ku n n e l e v e 

selvstendige liv og nå målene sine. BPA skal legge til 

rette for at hverdagen skal bli enklere. Men det er du 

s o m a r b e i d s l e d e r s o m b e s te m m e r h v i l ke 

arbeidsoppgaver assistentene skal ha. Det er også 

arbeidsleder som har ansvaret for den daglige 

dri en av sin BPA-ordning, altså ansvar for å sette 

opp arbeidsplaner, ha medarbeidersamtaler og 

sørge for at regler og rutiner blir fulgt. BPAleverandøren 

er den som lærer opp arbeidslederen 

til å kunne utføre sine ansvarsoppgaver på best 

mulig måte. Det finnes mange ulike BPAleverandører 

i Norge. Lars Ivar jobber i Prima 

Assistanse, som også er samarbeidspartner med 

LARS. Eilerås sier at det er ganske greit å være 

arbeidsleder, men med noen utfordringer 

innimellom. 

”Det å være arbeidsleder kan være utfordrende, 

samtidig som det er frigjørende. Det er deilig å kunne 

9


styre turnusen selv og hvem du har lyst til å ansette. 

Det som er utfordrende, er at man er nødt til å forholde 

seg til mennesker i situasjoner man helst kunne tenke 

seg å være alene. Andre utfordringer kan være å holde 

en profesjonell tone til assistentene og kunne spørre 

om hjelp selv om man har fått et vennskapelig 

forhold. Eller ta vanskelige samtaler når ting ikke 

fungerer. Det å ta imot hjelp kan også bli en hvilepute 

slik at man ikke øver nok og prøver seg frem for å 

mestre dagligdagse gjøremål”. 

- Hva er positivt med å ansette egne assistenter? 

”Ved å kunne velge ut sine egne assistenter får du 

deltagelse i eget liv. Du får ansatt noen du har et godt 

inntrykk av og føler du kan få god kjemi med”. 

Arbeidslederen lyser ut stillinger, har intervju med 

potensielle kandidater og avgjør selv hvem som skal 

ansettes. Gjennom hele denne prosessen kan Prima 

Assistanse som leverandør gi støtte, være med på 

intervju og hjelpe til med å kontakte referanser. Når 

arbeidslederen så har pekt ut sin utvalgte, skriver 

assistenten arbeidskontrakt med Prima. Assistenten 

blir lagt inn i et digitalt system slik at arbeidsleder lett 

kan sette opp arbeidsplaner, samt godkjenne 

timelister. 

Anbefaler å søke BPA 

Intervjuet med Lars Ivar Eilerås begynner å gå mot 

slutten, men det gjenstår et viktig spørsmål å stille. 

- Vil du anbefale andre å søke om BPA? 

”Jeg vil anbefale alle å vurdere å søke BPA. Vi skal ha 

kroppen og sinnet i behold i mange år, og som 

funksjonshemmet er det en ekstra belastning å skulle 

få til å leve så nært normalt som mulig. Har du ikke 

BPA i dag, så start med å vurdere hva som kunne lettet 

hverdagen din, slik at belastningsskader kan bli 

forebygget og du kan leve et aktivt liv så lenge som 

mulig”. 

Vil du vite mer om BPA? Trenger du hjelp til å skrive 

søknad? Ta kontakt med oss i Prima Assistanse på 

mail: post@primaassistanse.no Vi har 24 timers 

svargaranti 365 dager i året. 

Faktaboks 

BPA er lovhjemlet i to lovverk: 

1. Lov om kommunale helseog omsorgstjenester § 3-2 6. b og § 3-8. 

2. Lov om pasient- og brukerrettigheter § 2-1 d 

Du vil kunne kreve BPA om: 

Ÿ Du er under 67 år 

Ÿ Du har et assistansebehov som strekker seg lengre enn 2 år frem i tid 

Ÿ Du har behov for mer enn 25 eller 32 timer assistanse i uka 

Ÿ Ved avslag på søknad som ligger mellom 25–32 timer, må kommunen dokumentere at det 

er vesentlig dyrere med BPA enn andre tjenester 

Ÿ Tjenesten vil være forsvarlig å organiseres som BPA 

Ÿ Du har foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med funksjonsnedsettelse 

Om ditt behov for assistanse er i mindre omfang enn 25 timer pr. uke, skal du få vurdert om 

BPA er den mest hensiktsmessige måten å tildele assistanse på. 

10

Får du ikke BPA? | Tekst: Eilin Reinaas, jurist og seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal | Foto: Patetra/Pixabay 

Alle som ønsker å få helseog omsorgstjenester 

som brukerstyrt personlig assistanse, (BPA), kan 

søke kommunen sin om det. Dersom kommunen 

vurderer at du ikke har rett på det, eller den ønsker 

å gi deg andre typer tjenester enn BPA, har du krav 

på et skri lig vedtak om avslag på BPA. Dette skal 

være begrunnet . Du kan klage på det til 

Fylkesmannen i det fylket du bor i. 

Klagen må sendes til kommunen, og i den må du 

oppgi hva du klager på og hva du ønsker å oppnå. 

Kommunen må så revurdere avgjørelsen sin, og 

sende saken over til Fylkesmannen for endelig 

behandling, dersom de ikke gir deg medhold i 

klagen. Det er gratis å klage og Pasient- og 

brukerombudet i fylket kan hjelpe til med å 

formulere klagen. 

Fylkesmannen har myndighet til å oppheve eller 

omgjøre vedtaket, hvis de mener avgjørelsen er feil. 

Det innebærer at du kan få rett til BPA, og/eller at du 

får flere timer med BPA. I klagesaker der brukere har 

fått medhold, har det vært avgjørende at bruker har 

dokumentert et stort behov for bistand som ikke er 

ren helsehjelp, og at dette best kan dekkes med BPA. 

Det innebærer o e at bruker må sannsynliggjøre at 

han/hun kan være arbeidsleder, for å oppnå 

hensikten med brukerstyring. I enkelte tilfeller har 

det også vært viktig å sannsynligg jøre at 

arbeidsleder/bruker kan sikre et forsvarlig 

arbeidsmiljø for assistentene. I begge disse tilfellene 

er det kommunen som har bevisbyrden for sine 

påstander, noe som o e forutsetter at brukeren har 

hatt en form for assistanse fra kommunen tidligere. 

Fylkesmannen gir også råd og veiledning til 

kommuner og enkeltpersoner om BPA og om rett og 

plikt til helseog omsorgstjenester, både på telefon 

og skri lig. I noen fylker har de også hatt, og/eller 

deltatt, på kurs om temaet. 

Se www.fylkesmannen.no og velg ditt fylke, for mer 

i n f o o m k l a g e i n s t a n s e n . E l l e r s e p å 

saksbehandlingsveilederen fra Helsedirektoratet IS- 

2 4 4 2 , B P A - r u n d s k r i v e t I - 9 / 2 0 1 5 o g 

opplæringshåndboken om BPA IS-2313 

11

12

Medlemsmøte på hjelpemiddelsentralen i Hordaland | Tekst: Marius Lo heim | Foto: Marius Lo heim 

Torsdag 16. november arrangerte LARS Hordaland 

o g H o r d a l a n d R y g g m a r g s b r o k k - o g 

hydrocephalusforeningen felles medlemsmøte på 

hjelpemiddelsentralen i Hordaland. 

Det var ca. 25 medlemmer og assistenter som deltok 

på møtet. De fremmøtte fikk hjelp fra teknisk 

avdeling til litt justeringer på rullestoler og annet, 

pluss enkle reparasjoner. Noe alle som fikk hjelp var 

glade for. 

Programmet for møtet var; service på elektriske 

rullestoler, brukerpass og ansvarfordeling av 

hjelpemidler, og litt tanker om statsbudsjettet som 

vil at kommunene skal overta ansvar for deler av 

hjelpemidlene. 

Boots Apotek Spelhaugen var til stede og snakket 

om hvilke tjenester de kan tilby. De tilbyr blant annet 

gratis hjemkjøring av bandagistutstyr på blå resept i 

tillegg til apotekvarer. Og siden det nærmer seg jul 

hadde Boots med flotte julegaveideer som flere 

kjøpte med seg hjem. 

Møtet ble avsluttet med pizza og brus som var 

sponset av Boots Apotek Spelhaugen. 

LARS Hordaland og Hordaland Ryggmargsbrokk- og 

h y d r o c e p h a l u s f o r e n i n g e n t a k k e r b å d e 

H j e l p e m i d d e l s e n t ra l e n o g B o o t s A p o t e k 

Spelhaugen for en hyggelig kveld. 

Avdelingsdirektør Geir Rune Folgerø gikk gjennom 

temaene brukerpass og ansvarfordeling av 

hjelpemidler, og tanker rundt det det kommende 

statsbudsjettet. Tekniker Bjørn Erik gikk gjennom 

temaet service på elektriske rullestoler. Her kom det 

frem mye nyttig som man egentlig vet men glemmer 

eller utsetter. 

13

- Boom! Jeg fikk lov! 

Jeg kunne ikke tro det. Etter å ha sendt en melding til Philip, eieren av Dropzone Danmark, for å 

spørre om jeg kunne gjøre et HALO hopp – kunne jeg ikke tro hvor heldig jeg var, han sa ja. 

( D r o p z o n e D a n m a r k e r e t p r o f e s j o n e l t 

f a l l s k j e r m s e n t e r i D a n m a r k . H A LO e r e t 

oksygensystem designet til bruk under ekstreme 

aktiviteter, som gjør at en kan puste i høyder der 

lu en er meget tynn og derfor ha mulighet til å 

hoppe fra ekstreme høyder. Red.anm.) 

I 2011 fikk jeg en ryggmargsskade etter en 

skiulykke og ble lam fra brystet og ned. Jeg følte 

virkelig at “nå har du gjort det store, nå er du 

virkelig ferdig.” Det å skulle finne en vei tilbake til et 

liv jeg syns var godt å leve var veldig tø . Det er ikke 

mye en føler en kan mestre den første tiden etter å 

ha fått en ryggmargsskade. Salsadansing var helt 

klart uaktuelt. Jeg måtte lære alt på nytt, men jeg 

kan gledelig rapportere at jeg nå kan gå på 

toalettet selv, en liten fun fact for deg der. 

Men så! 

I januar 2013 så jeg filmen “Dream Lines 4” med 

Jokke Sommer, Espen Fadnes og Ludo Woerth og 

tenkte “Det er dette jeg har lyst å gjøre!” 4 måneder 

senere startet jeg på et AFF kurs for å ta 

fallskjermsertifikatet. Og fra det tidspunktet har 

det vært en ubeskrivelig reise, en rehabilitering fylt 

med adrenalin, spenning og glede. Nå kan jeg 

bevege beina mine litt, jeg flyr med wingsuit og 

basehopper av og til, og har til nå over 300 hopp. 

Jeg vet ikke hvorfor jeg ble så mye bedre, men 

denne sporten har helt klart hjulpet meg mye. Den 

gamle meg som alltid hadde lyst å prøve ut nye 

ting, var ikke forsvunnet likevel. Så når jeg så 

Berzerker Boogie på DZDK (Et årlig arrangement 

arrangert av Dropzone Danmark. Red.anm) måtte 

jeg prøve det. 

På veg ned ble min #danishbasejumper Bo Mogens 

født, som ble en liten hit i Danmark. Jeg legger kun 

ut bilder på Instagram når jeg er i et veldig godt 

humør, så ja dere kan tenke dere at jeg var giret 

denne dagen. (Bo Mogens er en parodi på 

ekstremsportutøvere. Red.anm.) 

Den store dagen 

Så var dagen for hoppet kommet og den startet 

med orientering av oksygensystemet. Det er det 

samme systemet Fred Fugen og Vince Reffet brukte 

over Mount Blanc, et genialt lite system. Og jeg må 

innrømme jeg følte meg ganske kul når jeg tok det 

på. Men så var tiden kommet for krabbe inn i flyet, 

og ting ble plutselig litt mer seriøst. 

På veien opp begynte jeg å kjenne på en prikkende 

følelse i en tann. Mens presset falt ble prikkingen 

sterkere og sterkere, og til slutt føltes det ut som 

noen banket meg med en hammer. Jeg har aldri 

måttet praktisere «mind over matter» sterkere enn 

denne dagen, men når jeg flyttet meg nærmere 

døra ga heldigvis smerten seg. Tanken på at jeg 

kunne ha hypoksi slo meg, men når jeg klarte å 

tenke på kald øl og high fives etter landing 

bestemte jeg meg for at jeg var ok. (Hypoksi er en 

a l v o r l i g t i l s t a n d s o m ko m m e r a v f o r l a v 

oksygentilførsel. Red.anm.) 

D e n e s t e 2 0 s e k u n d e n e v a r d e b e s t e 

skydiving/fallskjerm-sekundene jeg noen gang 

har opplevd, men så tok jeg en «barrel roll» og 

brillene mine fløy av!!! Øyeblikkelig var det som å 

se gjennom fryste briller eller noe, jeg prøvde å 

holde meg rolig, myse med øynene og vente til vi 

kom lavere. Endelig kunne jeg se igjen og vi, jeg og 

Paul-Henry de Baére, hadde noen få sekunder 

sammen før vi skilte lag og åpnet fallskjermene 

våre. Turen ned ble hakket mer spennende enn hva 

jeg hadde beregnet, men det er jo litt av grunnen til 

at vi gjør noe sånt er det ikke? Jeg følte ting jeg ikke 

hadde følt på 7 år denne dagen, og jeg elsket det! 

Jeg er utrolig takknemlig til Dropzone Danmark og 

dropzone-folkene som tok imot meg og lot meg 

prøve det ukjente. 

Jeg håper du vil like videoen fra hoppet og husk; 

When life gives you lemons, break out the 

tequila! Blue skies everyone! 

fourteen 

14 14

halohopp 

Verdens høyeste hopp av en person med nedsatt funksjonsevne 

Tekst: Carl Roland | Foto: Carl Roland 

carlroland 

Link til video 

YouTube (clean version): https://youtu.be/KwW4cCX3fUw 

YouTube (Carl’s edit): https://youtu.be/lQoK3fwveD8 

fifthteen 

15

Camp Spinal H2O | Tekst: Marianne Dybwad | Foto: Kari Kjelskau 

Camp Spinal | H2O i Barcelona 3-9. september 

deltok 16 deltakere med ryggmargsskade og 20 

i n s t r u k t ø r e r , h v o r 8 i n s t r u k t ø r e r v a r 

r y g g m a r g s s k a d e o g 1 2 i n s t r u k t ø r e r va r 

helsearbeidere som fysioterapeuter, leger, 

idrettspedagoger mm. med ansettelsesforhold fra 

spinalenheter i Norge og i Europa. 

For mange av deltakerne var dette den første reisen 

etter skaden, og mange var engstelige for de 

praktiske tingene. Hvordan kommer jeg meg til 

flyplassen og sjekker inn med all bagasjen jeg 

trenger, hvordan foregår sikkerhetskontrollen, 

hvordan kommer jeg opp i setet mitt på flyet og 

kommer mange til å se på meg? Samtidig som de var 

usikre på utfordringer som hvordan hotellrommene 

skulle være tilpasset rullestolbrukere, hvordan kle av 

og på seg vått badetøy, hvordan reise kollektivt i en 

fremmed by. Og mye, mye mer. Camp Spinal | H2O 

var lagt opp slik at deltakerne skulle få øve seg på de 

overnevnte utfordringene via organiserte aktiviteter 

i trygge rammer i og ved vannet. 

Og for en uke det ble! 

Grenser ble flyttet og nye mål ble nådd hver eneste 

dag. Deltakerne lærte fort at det essensielle for 

r u l l e s t o l b r u k e r e e r r u l l e s t o l t e k n i k k , 

forflytningsteknikker og styrketrening. Med styrke og 

teknikk kunne de forsere utfordringer som trapper, 

dørterskler, fortauskanter, ombordstigning på fly og 

reise med kollektivtransport. 

De lærte at på tross av sine funksjonsnedsettelser 

kunne de, med relativt enkle grep, fremdeles delta i 

aktiviteter som seiling, dykking, padling mm. 

For mange var dette livsendrende. De så at de, på 

tross av sin skade, kunne delta i aktivitet sammen 

med andre. Det å reise på ferie sammen med familie 

eller venner uten helsepersonell eller personlig 

assistent var nå en realitet. 

I etterkant av Camp Spinal | H2O har vi fått mange 

tilbakemeldinger. Her er en av disse: 

Det jeg sitter igjen med etter Camp Spinal | H2O er 

masse inspirasjon og gode minner, men kanskje 

aller viktigst; fornyet tillit til egen kapasitet og 

egne evner. Det å få pushet grenser sammen med 

andre i samme situasjon er uvurderlig! Det er i 

møtet med andre mer erfarne ryggmargsskadde 

at jeg har hatt mine største «eureka-øyeblikk» i 

tiden etter skaden. Jeg møtte mennesker med 

mer alvorlige skader enn jeg har, men som... 

16

Camp Spinal H2O | Tekst: Marianne Dybwad | Foto: Kari Kjelskau 

til tross for det har mye høyere funksjonsnivå. 

Dette har de oppnådd ved å aldri gi opp, trene 

masse og kontinuerlig, samt hentet nyttige 

verktøy gjennom aktiv rehabilitering og ved å 

delta på arrangementer som Camp Spinal. Jeg 

kan med hånda på hjertet si at denne uka har 

gjort meg imponert, ydmyk og inspirert til å jobbe 

enda hardere for å bli så sterk og selvstendig som 

jeg kan. 

Sigurd, 40 år. 

Skadet seg i en sykkelulykke 2015 og brakk nakken. 

Pappa til fem barn, yrkesaktiv og eier av egen 

bedri med flere ansatte. 

Påmelding til Camp Spinal | Vinter i uke 12 (19 - 23 

m a r s ) l i g g e r a l l e r e d e u t e p å s t i e l s e n s 

Facebooksider og det er først til mølla som gjelder. 

S ø k n a d s f r i s t e r 2 0 j a n u a r 2 0 1 8 . 

Camp Spinal | Sommer går av stabelen på 

Olympiatoppen 22 - 28 juni 2018. og Camp Spinal | 

H2O blir arrangert i august/september 2018. 

Følg med på Sunnaassti elsens hjemmesider eller 

Facebook for påmelding og informasjon. Vi håper å 

se mange av dere på Camp Spinal i 2018. 

I f o r s l a g t i l s t a t s b u d s j e t t e t 2 0 1 8 l i g g e r 

Sunnaassti elsens Camp Spinal-prosjekter inne 

med et forslag til tilskudd på kr 1 million. Dette gjør at 

vi kan sikre store deler av tilbudet også i 2018 - men vi 

trenger fortsatt mer støtte for å få fullfinansiert de tre 

campene som er planlagt i 2018. 

17

På tur med Camp Spinal H2O | Tekst: Kari Kjelskau | Foto: Kari Kjelskau 

Å reise på ferie som rullende kan være en 

utfordring, men med 13 rullende på tur viser det 

seg å bli ekstra morsomt. 

Sunnaassti elsen arrangerte i sommer Camp Spinal 

H2O til Barcelona og jeg var en av de heldige som fikk 

lov til å bli med på tur. Jeg må innrømme at jeg aldri 

har vært på ferietur som rullende og jeg har 

vannskrekk, så denne turen som tok for seg 

vannsport, ville bli en «første gang» på mange 

områder for meg. Men det er det Camp Spinal 

handler om; å strekke grensene, å prøve nye ting og 

få en mestringsfølelse slik at man kan leve så 

normalt som mulig etter en skade. 

Med så mange rullende pluss hjelpere, lege, 

sykepleiere osv. var vi litt av en gjeng som skulle reise 

fra Gardermoen. Sunnaassti elsen hadde advart 

både Norwegian og Avinor om hvor mange vi var så 

selve innsjekkingen var effektiv, selv om det var 

mange trøtte folk så tidlig på morgenen. På 

flyplassen i Barcelona ble vi plukket opp av 

representanter fra Guttmann Institutt og fraktet til 

hotellet, der vi møtte de spanske deltagerne og 

hjelperne. Så vi var vel rundt 20 rullende og 10 

hjelpere. En fantastisk blanding av erfarne, 

nyskadede, fysioterapeuter, sykepleiere osv. Alle like 

spente på hvordan denne uken kom til å bli. 

Under denne uken i Barcelona var det et tettpakket 

program med opplevelser og utfordringer. Dette var 

definitivt ingen avslappende tur. En del av opplegget 

på Campen er å komme seg rundt i byen og reise 

med offentlig transport. Barcelona er veldig godt 

tilrettelagt med fortauskanter som er enkle å forsere, 

lange promenader og t-banen har egne felter for 

rullestoler som er godt merket. Det var kun én dag vi 

var uheldig med at heisen ikke fungerte, men da er 

det fint å kunne ta trappetrening. Største problemet 

med Barcelona er å finne toaletter, og med en 

gruppe med 20 rullende må man jo selvsagt ikke på 

toalettet samtidig. Så under våre sightseeinger turer 

var det en evig jakt på tilgjengelige toaletter. Men 

dette er en del av hverdagen også når man er på 

vanlige turer, så det er greit å oppleve det i en stor 

gruppe også. 

Opplevelsene stod i kø gjennom hele uka med 

vannsport i sentrum, i alt fra svømming, dykking, 

seiling, padling, wakeboard, padleboard, vannpolo. 

18

På tur med Camp Spinal H2O | Tekst: Kari Kjelskau | Foto: Kari Kjelskau 

Når man vil prøve noe for første gang er det alltid en 

fordel at arrangøren er forberedt og vet hva som skal 

tilpasses og tilrettelegges. Det er fordelen med Camp 

Spinal, at det står alltid noen ved siden av deg og 

oppmuntrer eller har gode tips og råd. Enten det 

dreier seg om fysioterapeut, lege eller likemann. Vi er 

alle samlet rundt opplevelsene, noen tøffere enn 

andre, men alle får en opplevelse for livet. Når vi ikke 

prøvde ut aktiviteter i vannet, prøvde vi oss med 

typiske turistopplevelser. Vi fikk se den fantastiske 

Sagrada Familia kirken, akvariet, prøve blokart og 

ballspill. Et besøk til Guttmann Intitutt som er 

Spanias svar på Sunnaas Sykehus ble det også tid til. 

Vi gjennomførte også et veldedighetsløp som 

foregikk langs promenaden ved stranden, og det er 

første gang jeg har vært med på noe som helst slags 

løp. Mestringsfølelsen for meg under oppholdet har 

vært unik. Det er veldig mange spørsmål som 

kommer opp når man skal reise. Hva bør man ha 

med? Kommer man seg frem overalt? Får man hjelp? 

Dette har vært en fantastisk opplevelse, absolutt 

ingen ferie, men en tur som gjør at jeg føler meg 

tryggere på å reise på egenhånd eller sammen med 

venner senere. 

Med Camp Spinal H2O har Sunnaassti elsen tatt enda ett skritt videre i sekundær rehabilitering for å 

hjelpe nyskadede med å leve livet videre. 

camp spinal | vinter. aktivitetsleir for mennesker med ryggmargsskade 

Tidspunkt: 19-23 mars 2018 | Sted: Hafjell | Diagnosegruppe: Ryggmargsskadde | Pris: Gratis 

Sunnaas sykehus HF og Sunnaasstiftelsen arrangerer vinter aktivitetsleir for mennesker med ervervet ryggmargsskade på Hafjell. 

Målet med uken er å gi deg inspirasjon og veiledning til å leve et aktivt liv til tross for din funksjonsnedsettelse. 

Og, selvsagt, lære å kjøre ski under kyndig veiledning av sertiserte skiinstruktører. 

Søknad til Camp Spinal|Vinter må gå via din fastlege og til Inntakskontoret på Sunnaas sykehus. For mer informasjon, kontakt 

Marianne Holth Dybwad | Mobil 971 53 904 | marianne.dybwad@sunnaasstiftelsen.no eller se mer informasjon på 

www.sunnaasstiftelsen.no 

Søknadsfrist: 20.01.2018 

CAMP SPINAL | where people learn to live again 

ARTWORK | FRIFORMDESIGN.NO | 2017 

19

Problemer med tarmen er som regel uunngåelig for den som 

rammes av en ryggmargsskade. Noen ganger kan endret 

kosthold og livsstil være nok til bedring, men mange strever i 

årevis for å få tilbake kontrollen over tarmen. Men, det nnes 

en løsning... 

Vi vet at når tarmen ikke fungerer, 

påvirker det livskvalitet, gir psykisk 

stress og tar mye tid. Transanal 

irrigasjon (TAI) er en metode som 

mange ikke kjenner, til tross for at den 

er enkel, sikker og godt utprøvd. 

TAI er en vel etablert behandlingsmetode 

som bidrar til å forebygge 

forstoppelse og lekkasje, samt gi en 

forutsigbar tarmfunksjon. Metoden 

innebærer at man forenkler tømming 

a v r e k t u m o g n e d r e d e l a v 

tykktarmen ved å tilføre vann i 

tarmen gjennom et rektalkateter. 

Hvordan kan TAI hjelpe? 

Ved regelmessig bruk bidrar metoden 

til en god rutine som hjelper brukerne 

å ta kontroll over tidspunkt og sted 

for tarmtømming, noe som kan være 

med å gi bedre selvtillit og verdighet. 

Med Navina Systems kan brukere 

med nedsa håndfunksjon lære å 

irrigere seg selv. Den elektroniske 

kontrollenheten krever mindre fysisk 

kraft og har store og intuitive 

knapper. De personlige innstillingene 

som kontrollerer systemets hastighet 

og volum er forhåndsinnstilt for å 

sikre at behandlingen gjennomføres 

sikkert og på samme måte hver gang, 

uavhengig av dagsform og hvem som 

utfører prosedyren 

Kent Revedal, TAI-bruker 

med ryggmargsskade 

“Min spontane reaksjon var: Aldri i 

livet - TAI er ikke noe for meg, jeg 

kunne se for meg hvor trøblete det 

ville bli,” skriver Kent Revedal på 

bloggen sin, når han beskriver 

hva han tenkte første gangen han 

hørte om TAI. 

“Men man kan endre 

mening - og nå vet jeg at 

d e t e r b r y e t v e r d t ” , 

fortse er han, “TAI kan 

endre livet di også”. 

Kent Revedal er ryggmargsskadet 

e er en motorsykkelulykke 

og forteller på bloggen vår 

historien sin fra rehabilitering til 

han igjen fikk kontroll over tarm 

og tilværelse, og fremfor alt - 

hvordan han finner motivasjon og 

rutiner som gjør det mulig å leve 

et aktivt liv. 

Følg Kent på: blog.wellspect.com 

20

21

Beinhelseseminar Sunnaas | Tekst: Elisabet Berge | Foto: Elisabet Berge 

På bildet | Emil Kostovski og Fin Biering-Sørensen 

Tematisk forskningsgruppe for ryggmargsskade 

(RMS) ved Sunnaas sykehus HF arrangerte 

beinhelseseminar onsdag 15. november. 

Seminaret foregikk på engelsk og hadde både 

norske og internasjonale foredragsholdere. 

Seminaret omhandlet forekomst, konsekvenser, 

behandling og forebygging av osteoporose hos 

personer med ryggmargsskader. Seminaret var 

åpent for alle og vi ble ønsket velkommen av Vegard 

Strøm, leder for forskningsgruppa for RMS. 

Postdoktor Emil Kostovski satte oss inn i 

definisjoner og forkortelser, og han fortalte om 

forekomst og konsekvenser av osteoporose og 

brudd hos personer med ryggmargsskade. 

Tre studier utført på Sunnaas sykehus er relatert til 

osteoporose og brudd hos personer med RMS og 

disse ble kort presentert: 

Ÿ 

Ÿ 

Fall og fallskader etter RMS v/fysioterapeut, Ph.D. 

Vivien Jørgensen. 

D-vitaminstatus hos personer med RMS v/klinisk 

ernæringsfysiolog Hanne-Bjørg Slettahjell. 

Ÿ 

Skjelettkomplikasjoner hos personer 20 år etter 

traumatisk RMS v/postdoktor Emil Kostovski. 

Forebygging og behandling 

Man mister mye benmasse den første tiden etter en 

ryggmargsskade, og diskusjonen gikk på hvorvidt 

man skal gi forebyggende behandling på et tidlig 

stadium eller vente til osteoporose er konstatert 

senere i livet. 

Professor Erik Fink Eriksen fra Endokrinologisk 

poliklinikk ved Aker sykehus OUS / Universitetet i 

Oslo, snakket om ulike typer medikamenter og de 

erfaringer han har med å benytte infusjon istedenfor 

tabletter ved forebygging og behandling av 

osteoporose. Han anbefalte å starte forebyggende 

b e h a n d l i n g m e d i n f u s j o n t i d l i g e t t e r 

ryggmargsskade. 

Overlege Thomas Glott ved Sunnaas sykehus HF sa 

at de per i dag ikke benytter forebyggende 

behandling i tidlig fase. Det gjøres heller ikke i 

Danmark, ifølge professor Fin Biering-Sørensen som 

kom på besøk fra Klinik for rygmarvsskader ved 

Rigshospitalet i København. Professor Cathy Craven 

22

Beinhelseseminar Sunnaas | Tekst: Elisabet Berge | Foto: Elisabet Berge 

var med på videooverføring fra University of Toronto 

i Canada. Hun orienterte om deres erfaringer med å 

tilby forebyggende behandling innen 90 dager etter 

at man har fått en komplett ryggmargsskade. Mange 

av spørsmålene rundt dette temaet gikk på hva 

langtidsvirkningen av forebyggende behandling 

over mange år blir for den enkelte, vurdert opp mot 

effekten. Hvor mange brudd kan man forhindre ved 

å tilby forebyggende behandling for alle med 

komplett RMS i tidlig fase? 

Webinar 

Følg denne koblingen for å se hele seminaret som 

webinar på Internett: 

http://bit.ly/2BEcdoN eller søk opp ”Bone health 

in persons with spinal cord injury” på YouTube. 

Ved spørsmål kan Emil Kostovski kontaktes på 

e-post: Emil.Kostovski@sunnaas.no 

På bildet | Erik Fink Eriksen 

Ooh...snap! 

Vi beklager hvis noen blir støtt av denne 

lille humoristiske twist’en. Layout-sjefen 

klarte ikke å dy seg når denne anledningen 

bød seg. Vi håper han blir tilgitt for sin litt 

«dårlige humor» i et alvorlig emne. 

23

Å falle eller ikke falle - det er spørsmålet | Tekst: Vivien Jørgensen | Illustrasjoner: Marianne Dahl 

Å falle eller ikke falle – det er spørsmålet. 

Rapport fra studie om fall blant personer med 

ryggmargsskade. 

Når du har en ryggmargsskade med lammelser 

og /eller redusert følelse, kan balansen være 

d å r l i g e r e o g f a l l r i s i k o e n s t ø r r e e n n h o s 

funksjonsfriske. Det fins mye forskning på fall hos 

eldre personer, men risikoen for å falle vil 

sannsynligvis være annerledes når du er yngre, mer 

aktiv og har balansevansker på grunn av lammelser. 

D e t fi n n e s l i t e k u n n s k a p o m f a l l b l a n t 

ryggmargsskadde. Derfor gikk Rehab Station 

Stockholm /Spinalis, Karolinska Institutet i Sverige 

og Sunnaas sykehus i gang med fallstudien, Spinal 

Cord Injury Prevention of Falls – SCIP Falls Study. 

Studien undersøkte hvor vanlig det var med fall og 

fallskader i et utvalg på 224 personer med 

ryggmargsskade hvorav 106 i Norge. Deltakerne var 

både gående og rullestolbrukere og ble fulgt i ett år 

der de rapporterte antall fall og fallskader. 

Vanlig med fall blant ryggmargsskadde 

Resultatene viste at å falle var vanlig og skjedde 

o ere hos deltakerne i studien enn hva som er 

forventet hos funksjonsfriske. Flesteparten av dem 

som kunne gå, falt minst 1 gang årlig og halvparten 

flere enn 2 ganger årlig. Rullestolbrukere falt noe 

mindre; 2/3 falt minst 1 gang årlig. Omtrent 

halvparten av de registrerte fallene skjedde 

innendørs, mens funksjonsfriske for det meste faller 

utendørs. 

Fall i seg selv er ikke nødvendigvis et problem, med 

mindre det får uheldige konsekvenser som skade 

eller redsel for å falle f.eks. fordi det er vanskelig å 

komme seg opp igjen. Selv om risikoen for skade 

ved fall er forholdsvis stor, var heldigvis et fåtall av 

skadene i denne studien alvorlige. Fem prosent, 

både blant gående og rullestolbrukere, opplevde 

brudd eller andre alvorlige skader. Mange 

rapporterte om blåmerker og skrubbsår. Det var en 

tendens til at innendørs fall ga mer alvorlige skader 

enn utendørs fall. 

Vi har lett etter risikofaktorer med tanke på å kunne 

forebygge fall og fallskader. Det har ikke vært lett 

siden fall har mange og sammensatte årsaker. En 

ting er imidlertid sikkert: Hvis du har falt flere ganger 

dette året, så er det stor sjanse for at du kommer til å 

falle flere ganger også neste år! 

24

Å falle eller ikke falle - det er spørsmålet | Tekst: Vivien Jørgensen | Illustrasjoner: Marianne Dahl 

Slik reduserer du fallrisikoen 

Å redusere risikoen for fall, og ikke minst fallskader, 

er et langsiktig mål for oss som har forsket på dette. 

Vi jobber nå videre med hvordan vi best kan anvende 

våre funn i praksis. I mellomtiden har vi noen tips til 

hva du kan gjøre selv for å redusere dine sjanser for 

fall og fallskade. 

Ÿ Vurder alltid fallrisikoen der du er. Når du er 

oppmerksom på risikoen for å falle, kan det i seg 

selv bidra til å redusere antall fall. Mange fall i 

denne studien skjedde innendørs, o e når 

deltakerne minst ventet det fordi fallrisikoen ble 

vurdert som liten eller ikke vurdert i det hele tatt. 

Ÿ Fjern snuble- eller tippefeller som løse tepper og 

terskler. 

Ÿ Benytt hjelpemidler som gir balansestøtte som 

f.eks. håndtak og gelender. 

Ÿ Fått ny rullestol? Husk på at stolen kanskje ikke 

er like stabil ved kjøring og forflytning som den 

gamle. Prøv deg frem. 

Ÿ Revurder fallrisikoen jevnlig, særlig om du er syk. 

Midlertidig eller mer varig fysisk svekkelse øker 

fallrisikoen og sjansen for at du skader deg. Flere 

deltakere i studien fikk brudd etter fall der 

svekket helse var hovedårsak. Husk å ta 

konsekvensen av vurderingen når du er syk, f.eks. 

med feber, hvis du har levd mange år med 

ryggmargsskade og når du når du blir eldre. 

Du skal kunne leve et så aktivt liv som du selv ønsker 

og har mulighet for med din ryggmargsskade. Det 

innebærer sannsynligvis også at du må leve med en 

viss økt fallrisiko, i hvert fall hvis du tilhører de yngre 

og mellomste årsklassene. Siden fallrisikoen er økt, 

kan det være en idé å tenke over hvordan du best 

beskytter kroppen din for å unngå skade ved fall. 

Kanskje du kan lære noe av dem som kan kunsten å 

falle, som sportsutøvere av ulike slag? 

Vil du lese mer? Studiene finner du her: 

Jørgensen V: Falls in Ambulatory Individuals with 

Spinal Cord Injury. Incidence, Risk Factors and 

Perceptions on Falls. Karolinska Insitutet , 2016. 

https://openarchive.ki.se/xmlui/handle/10616/45247 

Butler Forslund E: Falls in wheelchair users with 

spinal cord injury. Incidence, risks and concerns. 

Karolinska Institutet, 2017. 

https://openarchive.ki.se/xmlui/handle/10616/45417 

Av: Vivien Jørgensen | spesialfysioterapeut 

Sunnaas sykehus | vivien.jørgensen@sunnaas.no 

SCIP 

F A L L S 

S T U D Y 

Mer om forskningsprosjektet «Fall hos personer 

med traumatisk ryggmargsskade» finner du også 

på sunnaas.no http://bit.ly/2BuSo0Y 

Merk: webadressen (url) er kortet ned fordi original 

url var veldig lang. 

25

26

Tanum Strand | Tekst: Elisabet Berge | Foto: Tom Henriksen og Shaqir Rexhaj 

En helg midt i september arrangerte LARS 

Oslofjord Vest høstsamling på TanumStrand ved 

Grebbestad i Sverige. Dette idylliske stedet ligger i 

Fjällbacka skjærgård på vestkysten, midt mellom 

Oslo og Göteborg. Invitasjonen gikk også til 

medlemmer i LARS Hedmark/Oppland og LARS 

Øst/Oslo, samt at det var annonsert i Patetra. 

Vi var 15 rullestolbrukere og over 30 totalt med 

ledsagere og familiemedlemmer. Høstværet glimret 

heldigvis med sitt fravær og det ble rene sommeren 

med deilig sol og varme denne helgen. Til og med de 

fastboende snakket om at bedre vær enn dette 

hadde de ikke hatt hele sommeren. 

Høstsamlingen startet med lunsj i restauranten 

l ø r d a g 1 6 . s e p t e m b e r o g f o r t s a t t e i 

konferanserommet etterpå. Først på programmet 

sto presentasjon av sommerens aktiviteter i LARS 

Oslofjord Vest ved Tom Henriksen, Harald Mælingen 

og Kent Harald Bråthen. De viste bilder og fortalte 

om aktivitetsuka på Heia Merket Røde Kors på 

Golsfjellet, laksefiske i Kjærra Fossepark i Lardal og 

hopp fra Himmelfallet i Høyt og Lavt Aktivitetspark 

Vestfold. Det hadde absolutt vært plass til flere 

d e l t a k e r e p å d i s s e a r r a n g e m e n t e n e , s å 

oppfordringen er å bli med neste gang det kommer 

invitasjoner. 

På ettermiddagen hadde vi en totimers tur med 

båten M/S Donalda i den svenske skjærgården. 

Br ygga lå like ved hotellet og det ble en 

uforglemmelig opplevelse for alle som var med om 

bord. Eierne av båten, Lisbeth og Thorsten, var et 

hyggelig vertskap og de fortalte om stedene vi 

passerte underveis på ruten. Stor takk til leder Tom 

Henriksen som tydeligvis har god kontakt med 

værgudene. Han og de andre i LARS Oslofjord Vest 

kan gjerne få arrangere flere samlinger i disse 

idylliske omgivelsene! 

B å d e p å l ø r d a g e n o g s ø n d a g e n v a r d e t 

presentasjoner og utstillinger fra sponsorer og 

samarbeidspartnere. Med det fine været var det også 

gode muligheter til å teste tekniske hjelpemidler 

utendørs, noe mange benyttet anledningen til. Stor 

takk til Per Christian Brunsvik fra Panthera Norge, 

Tom Eng fra Hjelpemiddeleksperten, Heidi 

Josephson fra HAV, Marianne Holst, Ida Martinsen og 

Marlin Amundsen fra Boots, samt Siv Myrvang og 

Tone Engelstad fra Wellspect HealthCare. 

Det var mye nyttig produktinformasjon og mange 

gode råd og tips, og alle bidro til at det ble en 

fantastisk flott samling på TanumStrand. 

27

Dancing With A Friendly Gangster | Tekst: Arne Olav Hope | Foto: Arne Olav Hope 

Av og til skjer de mest utrolige ting i livet. Noe som du i dine villeste fantasier ikke skulle tro kunne skje. 

Men så har vi det som heter så fint på engelsk: «chain of events». Denne historien begynner for ikke så alt for 

lenge siden. De som fikk med seg artikkelen om Kambodsja i Patetra nr. 1 i 2017 kunne lese om en nyskadd 

pasient vi besøkte på en rehabiliteringsenhet i Battambang. Denne pasienten var en ung mann på 26 år som 

skadet seg i en trafikkulykke. Å være ryggmargsskadet i Kambodsja er en meget alvorlig tilstand. Dette 

skjedde en gang på våren i 2016. Hans navn er Thona Kazuki. 

En rekke omstendigheter begynte å skje under hans rehabiliteringsopphold i Battambang. Det ender med 

at han blir innrullert i Fredskorpset sitt utvekslingsprogram hvor Sunnaas Sykehus er partner. Plutselig er 

Thona på vei til Norge for å jobbe som brukerkonsulent ved Sunnaas. Thona hadde ikke glemt møtet med 

meg i Kambodsja. Etter mange måneder med jobbing i Norge var det tid for ferie, og øverst på ønskelisten var 

et besøk til Vestlandet og hjem til meg. Vi avtalte et opphold på 14 dager, og omstendighetene var slik at jeg 

fant det mest praktisk å hente Thona med bil i Oslo. Han hadde vært og sett en del av Norge på Østlandet. Det 

er derimot noe helt spesielt å kjøre over fjellet mot Vestlandet for en person som aldri har sett slike 

dimensjoner en kan oppleve da, vannfall, fjell, fjorder og daler. 

En god del av oppholdet var planlagt, men dagene går utrolig fort når en har det gøy. Første del av 

oppholdet var en grundig introduksjon til vikinghistorien som egentlig kan sammenlignes litt med 

Kambodsjas Røde Khmer, fant vi ut. Etter introen av Haugesundsregionen var det tid for båttur. På turen 

skulle vi ha med oss en dame, nemlig Guro Konstanse Frønsdal. Hun er også ryggmargsskadet. Det ble 

faktisk ikke plass til flere i båten enn oss tre, da en av oss insisterte på å ha med alle rullestolene. Altså en 

skikkelig mestringstur med kun hjulbeinte ombord. 

Etter kort tid på sjøen, fikk vi erfart utfordringer med forskjellen mellom mannlig og kvinnelig anatomi. 

Damene har en litt annen greie med å gå på do som ryggmargsskadet enn oss menn. Problemet er at nå var vi 

i båt, og ikke alle er like usjenerte som undertegnede. Dermed måtte vi planlegge landgang for damen. Vi 

valgte oss en øy og satt av Guro der slik at hun fikk gjøre sine dameting. Gentlemen som vi er, returnerte vi 

tilbake. Så var det tid for å prøve fiskelykken. Fiskelykken uteble, men det gjorde ikke tissetrangen. Nytt 

besøk til øya som vi nå hadde døpt til Gurøya. Da vi hentet Guro denne gangen, ble vi sittende i båten en 

stund for å nyte medbrakt. Det skulle vi ikke ha gjort. Flo og fjære og slikt, er ikke noe en tenker så mye på når 

stemningen er på topp. Det resulterte i at båten sto plutselig bomfast på fjæresteinene når vi skulle forlate 

øya. Det var tid for ekstrem-mestring. Thona ofret seg for oss andre to. Han satte rullestolen i sjøen, krøp ut 

av båten og ned i den for å lette vekten for så å kunne skubbe båten av fjæresteinene. Respekt! Det ble 

suksess! Livene var berget, og turen kunne fortsette. 

28

Senere denne uken var det tid for et nytt høydepunkt. Vi ble invitert til skalldyr og parykkfest av Guro. 

Ganske sjokkerende egentlig, at hun ikke hadde fått nok av oss gutta etter båtturen. Festen var jaggu 

noe for seg selv, og varte til soloppgang. God mat, mye flytende, crazy parykker, kulokk og 

k y l l i n g d a n s b l i r s j e l d e n t 

kjedelig. En av oss mistet rullestolferdighetene sine 

Under oppholdet hos 

en kambodsjansk grill i 

hatt til Kambodsja. Den 

skal brukes. Fantastisk! 

Thona har militær 

hæren. Derfor lå det i 

dette arrangementet, og 

a n n e n s k y t e g l a d 

meg fikk vi opplæring i kambodsjansk grilling. Jeg har 

garasjen som ble kjøpt inn på en av turene jeg har 

fikk vi en grundig innføring i hvordan den egentlig 

bakgrunn som yrkesmilitær i den kambodsjanske 

kortene at vi måtte ha en tur på skytebane. Guro ledet 

leirdueskyting var det vi skulle teste ut. Tilfeldigvis traff vi på en 

ryggmargsskadet, Leif Arild Fjellheim. 

Varet var ikke på vår side noe særlig under store deler av oppholdet, og som kjent nytes Vestlandet best 

ute. Dermed var det tid for å tenke kreativt. Flere alternativer ble diskutert, men gjesten var temmelig klar for 

å velge noe i sjangeren «folk og fest». Vi fant ut at det rimeligste, nærmeste og mest liberale stedet måtte bli å 

besøke Danmark. Vi valgte et annet vestland, nærmere bestemt Ålborg. På denne turen var det kun Thona og 

undertegnede som dro. Med andre ord var det duket for en skikkelig guttetur. 

Det er veldig berikende å reise med en person som ikke har opplevd ting som mange her i Norge tar som 

en selvfølge. Båtturen med Fjordline mellom Langesund og Hirtshals var en slik opplevelse. Som det sies, så 

er det deilig å være norsk i Danmark. Men, jeg tror temmelig sikkert at det er enda deiligere å være 

kambodsjansk i Danmark. Her var det liv og røre. Mye folk, billig drikke og god mat. Enkelt å få kontakt med 

de innfødte. Området i Ålborg hvor det er mest liv er «Jomfru Anes gate», selv om navnet på gaten på ingen 

måte beskriver hva som foregår. Vi trodde at her er vi helt fri, men som et sjokk traff vi på lederen av LARS 

Rogaland, Geir Inge Sivertsen. Når det gjelder disse LARS’erene er du ikke trygg noe sted. 

Det blir mye oppmerksomhet når to halvtamme reiser sammen, og det var litt av poenget også. Så første 

utfordring på turen var å finne et bra utested. Ålborg har til dels grei tilgjengelighet ute. Utestedene derimot 

er dårlige greier. Vi så en annen dame i rullestol, og hun så noe dansk ut. Vi valgte å følge etter henne for å 

satse på at hun må jo velge et utested med handikaptoalett. Der tok vi skammelig feil. Derimot var stedet 

helt utrolig med en diskjockey som lot seg manipulere med drinker. Her ble vi hele kvelden til vi begge hadde 

smakt litt på flisene i gulvet. Rullestoldansing helt på grensen, kan en vel kalle det. 

Neste kveld var planen å ta det litt rolig. 

og Khmer karaoke på rommet. Thona er en 

Etasjen var temmelig klar over hvor de 

vi på en luguber bule for å røyke litt 

e n s k u m m e l g j e n g m e d m y e 

ute for å feire at en av dem nettopp 

av damene i gjengen med oss ut på 

Thona hva han syntes var det 

han helt klar på det: dancing 

Det har vært fantastisk å få 

på hvor dette vennskapet 

på Sunnaas Sykehus, og det 

snudd på hodet. Nå er han 

Den planen ble raskt forkastet etter noen kalde danske 

habil sanger, og satte sitt tydelige preg på hotellet. 

eksotiske gjestene holdt til. Denne kvelden endte 

shisha (vannpipe). Her endte vi opp ved bordet til 

tatoveringer og muskler. Det viste seg at de var 

hadde sluppet ut av fengsel. Vi prøvde å få noen 

dansegulvet. Det klarte vi. Episk! Da jeg spurte 

kjekkeste med turen vi hadde til Danmark, var 

with a friendly gangster. 

bli bedre kjent med Thona med spesiell tanke 

oppstod. I skrivende stund er undertegnede 

mest rørende personlig, er jo at nå er rollene 

min brukerkonsulent og jeg hans pasient. 

29

Vi har åpningskampanjer med svært gode priser på ere av våre produkter. 

Se mer her: www.h-e.no/nettbutikk 

30

Langrenn for alle | Tekst: Anders Nupen Hansen | Foto: Siv Myrvang 

Den 24. og 25. november arrangerte LARS 

Hedmark/Oppland ExtraExpress-prosjektet 

«Langrenn for alle». Ti forhåpningsfulle deltakere 

møtte opp for å få instruksjon av tidligere 

landslagstrener Torbjørn Broks Pettersen og 

Lillann Guldbrandsen. 

Arrangementet startet fredag med felles middag og 

fortsatte utover kvelden med praktisk informasjon 

fra våre samarbeidspartnere, samt tilpasning av 

piggekjelkene for de som ikke hadde egen kjelke. På 

grunn av isete spor på Pellestova, ble arrangementet 

flyttet til World Cup Stadion på Lillehammer. 

Det var med stor forventning vi stilte opp på selveste 

World Cup Stadion for å få instruksjoner fra en 

g a m m e l l a n d s l a g s t r e n e r i s k i p i g g i n g . 

Ferdighetsnivået i gruppen var svært forskjellig, alt 

fra Birken-utøver til nybegynnere med høye skader. 

Arrangementet hadde som mål for øye at «alle skal 

med», det var derfor fantastisk artig å se at alle 

mestret det å pigge. Deler av treningen bestod i det å 

komme ut og inn av skisporet. Det ble også laget en 

slalåmløype på flatt underlag, som ikke var sporsatt, 

for å trene opp svingferdighet. Ikke alle mestret det å 

komme ut av sporet, men slalåmløypen gikk som en 

drøm for de fleste. 

Vi hadde også med oss god hjelp fra våre 

samarbeidspartnere både med tanke på praktisk 

informasjon og tilrettelegging av utstyr, samt ute i 

løypa for å bistå oss ved behov. Noen av 

leverandørene var sporty nok til å teste ut 

piggekjelken. Det ble kommentert at det var stor 

forskjell fra å også benytte bena. 

Viktigheten av å prøve langrennspigging i trygge 

omgivelser med fagpersoner som vet hva de gjør, 

kan for mange være en avgjørende faktor for at 

opplevelsen og førsteinntrykket skal blir bra. Det 

viste seg også at det var svært lærerikt for alle at det 

var flere personer med lang erfaring innen 

langrennspigging som deltok på arrangementet. 

Alle var veldig opptatt av at dette skulle bli en god 

opple velse for alle, hvilket det ble. Slike 

arrangement som «Langrenn for alle» er en arena for 

å prøve ut hjelpemiddelet, slik at man kan om man 

liker det, bestille utstyr i etterkant. 

Alt i alt hadde vi en fantastisk flott dag, med bare 

p o s i t i v e o p p l e v e l s e r fo r a l l e s o m d e l to k . 

Langrennspigging blir definitivt en aktivitet mange 

vil fortsette med utover vinteren. 

31

Julebord LARS Hedmark/Oppland | Tekst: Anders Nupen Hansen | Foto: Anders Nupen Hansen 

Som seg hør og bør på tampen av året er det igjen duket for julebord i regi av LARS Hedmark/Oppland. Denne 

gangen med rekordmange deltakere på arrangementet. I år hadde vi valgt å sjekke inn på Meeting Point 

Hafjell Hotel & Resort. Totalt var vi 36 deltakere, da er våre trofaste samarbeidspartnere medregnet. 

Denne gangen hadde vi valgt å kjøre dette arrangementet i kombinasjon med prosjektet vårt som heter 

«Langrenn for alle». Det viste seg å være en suksess. Lørdagen ble delt opp med halv dag ute på ski før lunsj og 

halv dag inne med presentasjon fra våre samarbeidspartnere, samt informasjon om hva LARS 

Hedmark/Oppland har foretatt seg det siste året. 

Det var julebordsbuffé som stod på menyen i år. Julemat setter alle i en spesielt god stemning og praten gikk 

lystig rundt bordet. Etter middagen ble det samling ute i baren hvor det ble inntatt forfriskninger utover natten. 

På søndag hadde vi valgt å gjøre en liten vri i år. Det ble et kort foredrag om planene LARS hovedstyre har for 2018. 

Fire årlige årstidscamper ble presentert, og videre planer for LARS Hedmark/Oppland ble lagt frem. Vi ser frem til 

et begivenhetsrikt år i lokal regi med 8 ExtraExpress arrangement som skal gjennomføres. Vi blir neppe 

arbeidsledige i året som kommer. 

God Jul og Godt Ny år. 

32

33

Rullestol i Mallorca | Tekst: Torstein Aanekre | Foto: Torstein Aanekre 

Her kommer vinter’n. Her kommer den kalde… 

ehh, fine tida. 

Joda, jeg kjører sitski og vinteraktivitet betyr action 

og spenning. Fremkommelighet skaper også 

spenning i hverdagen, på lu etur med bikkja og 

ferske brøytekanter har jeg mer enn en gang sett ut 

som en supermann før det kalde møtet med 

snøhaugen.. Hva tenker du er verst? Sand eller snø? 

I høst reiste vi til Mallorca. Strand har blitt en 

skikkelig utfordring etter at jeg havnet i rullestol, og 

s n ø e r « p i e c e o f c a k e » i f o r h o l d t i l 

fremkommeligheten i sand! Synker ned og mister all 

fremdri . Derfor har feriene mine o e endt opp ved 

bassenget og hotellet, eller andre utflukter. Fint nok, 

men vi bestemte oss denne gangen for å teste 

strendene i Mallorca. Her ble jeg positivt overrasket! 

Egne solsenger og parasoller reservert for personer 

med funksjonsnedsettelse helt inntil en trebrygge, 

noe som gjør at jeg kan være helt selvhjulpen, også 

på en strand! Det betyr utrolig mye. Når jeg hadde 

lyst til å bade kunne jeg benytte en egen rullestol 

med store hjul, badevakten stilte opp og dro meg 

helt ut i vannet. Her sto han og blomstret helt til jeg 

ga signal om at jeg ville opp igjen. Det er jo helt 

konge! 

Allikevel, jeg lurer litt på hvorfor den trebrygga ikke 

var bygd helt ut i vannet, så kunne jeg kjørt min egen 

rullestol helt ned og bare hoppa uti. Nå kan det jo 

h e n d e p e r s o n e r i r u l l e s t o l d e r n e d e e r 

gæmliser/pensjonister fra Norge som trenger mer 

hjelp enn meg i det daglige, men det var uansett en 

god erfaring å oppleve at de har bra opplegg på gang 

for tilrettelegging! 

Jeg kan ikke unngå å nevne sykkelstiene på Mallorca 

som går gjennom hele landet. Lange piggeturer eller 

trilleturer er derfor meget fristende der nede. Jeg 

reiser garantert tilbake, men unngår sand! 

34

Sjøen for alle - sommeren 2017 | Tekst: Marianne Graham Hjelmen | Foto: Marianne Graham Hjelmen 

Først, for dere som ikke har hørt om foreningen 

Sjøen for alle, må vi fortelle hvem og hva dette er. 

Sjøen for alle ble startet av noen ildsjeler i rullestol 

som savnet muligheten for å komme seg enkelt på 

båttur i indre Oslofjord. Båt (Arnøy) ble kjøpt inn og 

bygd om. Den er finansiert av gaver og bidrag fra 

sti elser, legater, humanitære organisasjoner, 

bedri er og enkeltpersoner. Det er også lagt ned 

masse frivillig innsats fra medlemmer og andre. 

Båten har rampe så man enkelt kan rulle om bord og 

det er laget et stort hc-toalett nede i båten som man 

kommer til via en fin rullestolheis. 

Det koster mye å ha en slik båt, så foreningen er alltid 

på søken etter finansiell støtte. 

Dette er et tilbud til alle som har en eller annen form 

for funksjonshemming og man kan gjerne ha med 

seg følge. Det er lagt opp til at en tur ikke skal koste 

mye for hver enkelt, så i sommer var turene priset til 

kr 50 pr. person uavhengig av lengde på turen. Man 

må også melde seg inn i foreningen, noe som koster 

kr 50 pr. år, ikke dyrt for å si det sånn. 

I sommer var det flere turer hver uke så sant været 

tillot det. Loggen viste nærmere 50 turer! Det 

arrangeres ikke tur hvis været er dårlig, da båten er 

beregnet på at man sitter på dekk under åpen 

himmel. Mange klagde på en dårlig sommer på 

Østlandet i år, men ikke vi som var på sjøen så fort 

anledningen var der. 

Indre Oslofjord byr på mange perler og vi seilte rundt 

omkring og hadde utrolig flotte turer. Noen dager var 

vi i land på Husbergøya hvor det er tilrettelagt med 

rampe opp fra brygga, stor grill og toalettfasiliteter. 

Det er lagt opp til at vi har med oss det vi ønsker å 

spise og drikke underveis. Vi var o e ute på sjøen i 3-4 

timer av gangen og da smaker det godt med litt mat 

og drikke. De fleste turene var på dagtid, men noen 

kvelder med solnedgang ble også brukt. M/S Arnøy 

legger til ved Operaen. 

Turene ble i sommer lagt ut på foreningen sin 

nettside www.sjoen.com eller på siden deres på 

Facebook som du finner ved å søke opp Sjøen for 

alle. M/S Arnøy kan også leies i sin helhet etter avtale. 

Dette er et supert tilbud som mange benytter seg av, 

men det er alltid plass til flere. Foreningen ønsker at 

dette tilbudet skal nå ut til alle som kan ha glede av å 

komme på sjøen, så bli med neste sommer! 

35

Deltaker i studieprosjekt | Tekst: Marlen Kroman | Grafikk: Patetra 

Vi søker kvinner og menn mellom 25–60 år med en inkomplett traumatisk ryggmargsskade, 

som har gangfunksjon og som har hatt sin skade i mellom 1–5 år. Studien er et 

masterprosjekt i fysioterapi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hensikten med dette 

masterprosjektet er å undersøke hvordan personer med en inkomplett 

ryggmargsskade erfarer sin livssituasjon i årene etter skaden, med særlig fokus på 

betydningen av aktivitet og bevegelse. Vi ønsker å få mer kunnskap om hva 

erfaringer fra gjennomgått rehabilitering har å si for informantenes livssituasjon 

etter hjemkomst. Deltakelse innebærer å si ja til et intervju på omtrent 1 times 

varighet. Intervjuet vil bli gjennomført i Østlands-området. Studien er godkjent 

av etisk komite. 

Ønsker du å delta i studien eller har spørsmål angående deltakelse, ta kontakt 

med: 

Fysioterapeut og masterstudent 

Marlene Kroman, 

s309867@stud.hioa.no 

Mobil: 40 45 42 88 

Hovedveileder: Karen Synne Groven, Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus 

Biveileder: Vivien Jørgensen, Fagansvarlig fysioterapeut ved Sunnaas sykehus HF 

FOR FØRSTE GANG PÅ NORSK JORD - VM I PARABOB. FOR FØRSTE GANG I PARABOB VM - EN NORSK KVINNELIG UTØVER. 

LILLEHAMMER 

#Cathrine på vei ned 

2018 

IBSF WORLD 

CHAMPIONSHIP 

PARA BOBSLEIGH 

10 -11 MARCH 2018 

#Tom H som fisker 

Photo: Viesturs Lacis 

Come and watch the worlds best para athletes compete 

against eachother in this fast and furious sliding sport. 

TA TUREN TIL LILLEHAMMER I MARS OG STØTT DE NORSKE UTØVERNE OG «LARS’ERNE» GURO K FRØNSDAL OG KENNETH C JØRGENSEN. 

36

Konferanse med show og julebord | Tekst: Else Marie Ripnes | Foto: Arve og Else Marie Ripnes 

Første helgen i desember arrangerte LARS 

Rogaland konferanse og julebord. 

Det var til sammen 45 påmeldte deltakere til et 

variert program både dag og kveld. Noen deltakere 

som aldri hadde vært med før meldte seg på denne 

gang, og det er vi veldig fornøyd med. Vår leder, Geir 

Inge Sivertsen, åpnet konferansen og informerte om 

styrets arbeid i året som er gått. 

Anders Nupen Hansen, leder i LARS sentralt, fortalte 

om mange spennende planer for kommende år, bla 

annet treff i fire landsdeler spredt utover året. 

Petter Sandaker, overlege på spinalenheten i 

Bergen, holdt et foredrag om smerte og om sex og 

samliv. NAV Bilsenter var til stede med to 

representanter, og fortalte om søknadsprosessen og 

forståelsen av regelverket rundt bilsøknader. Siste 

fo re d ra g s h o l d e r va r Ra g n h i l d N i l s e n s o m 

presenterte deler av sin masteroppgave, "du trenger 

ikke to friske armer og bein for å være en god 

forelder.» 

Stort engasjement, og mange spørsmål til alle 

foredragsholderne fra deltakerne. 

Alle sponsorer var invitert, og våre trofaste 

samarbeidspartnere fra Prima Assistanse, 

Coloplast, Wellspect og Boots apotek Homecare var 

som vanlig til stede og presenterte sine produkter. 

Om kvelden var det show med Kristian Arntsen og 

julebord. Mye god mat og drikke. Nina Langeland 

styrte loddsalget og fikk inn ca. 6000 kroner til 

inntekt for handikappede i Kambodsja. 

Dette var en ny type arrangement hvor vi var 

sammen med flere firma i et fellesarrangement på et 

nytt hotell, Scandic Forus. Totalt var det 300 

deltakere, med buffet. 

Det var mange hjelpere fra hotellet som sammen 

med sikkerhetsfolk hjalp oss med å bære maten. Vi 

var virkelig imponert av hotellet. Det var ikke noe 

problem å være mange rullestolbrukere på buffet. 

Det er sjelden man opplever en slik ivaretakelse. 

37

LARS Campene - 4-årlige aktivitetsarrangementer 2018 | Tekst: Christine Fossaa Utne | Foto: Handicus/Odd Arne Nordbø 

LARS arrangerer jevnlig aktiviteter og turer for 

ryggmargsskadde, og har utfra dette lagt opp en 

strategi for det kommende året med 4 større 

årstidscamper i regi av hovedstyret. 

Dette skal være familiearrangement og vil vare fra 

fredag til søndag. Det vil i 2018 bli holdt en Vinter 

Camp, Vår Camp, Sommer Camp og Høst Camp. Her 

vil man få prøvd ut ulike aktiviteter som er tilknyttet 

denne årstiden, i tillegg til at det er en sosial 

sammenkomst hvor pårørende og barn kan delta for 

å utveksle erfaringer. Campene vil bli arrangert ulike 

steder i Norge for å inkludere hele landet, og det vil 

da være et samarbeid mellom hovedstyret til LARS 

og de ulike lokallagene til LARS som er plassert disse 

stedene. Særforbundene til de ulike aktivitetene 

som prøves ut vil også bli kontaktet, så de forteller 

om aktiviteten og gir opplæring til deltakerne. Vi vil 

også ha med våre samarbeidspartnere på alle 

arrangementene. 

LARS Vinter Camp 

D e n f ø r s t e c a m p e n s o m b l i r a v h o l d t e r 

Vintercampen på Golsfjellet, 9. – 11. februar. Her vil 

det være mulighet til å få prøvd ut ulike skiaktiviteter, 

da både langrennspigging og sitski. Erfarne 

skiutøvere vil komme med tips og råd ut ifra egen 

erfaring. Det vil i tillegg være mulighet for å få prøvd 

ut isbanekjøring og snøscooterkjøring. Her vil 

nyskadde få se flere aktiviteter som fortsatt kan 

utføres vintertid, samt at andre kan oppdage nye 

aktiviteter de ikke har prøvd før. Det vil på alle 

campene bli holdt ulike foredrag med hensyn på 

trening, forskning, nyheter for ryggmargsskadde. 

LARS Vår Camp 

4. – 6. mai vil det bli avholdt Vårcamp i Stavanger. På 

lørdagen vil det være et heldagsarrangement på 

Fureneset Aktivitetssenter som er tilrettelagt for 

funksjonshemmede. Man vil her kunne få prøvd ut 

kajakkpadling og roing, samtidig som det vil bli 

38

LARS Campene - 4-årlige aktivitetsarrangementer 2018 | Tekst: Christine Fossaa Utne | Foto: Handicus/Odd Arne Nordbø 

arrangert hyggelig grilling på plassen. Årsaken til at 

det skal avholdes i Stavanger er at Wings for Life årlig 

arrangeres i Stavanger på søndagen denne helgen. 

"Wings for Life World Run» er et løpsarrangement 

som har funnet sted hvert år siden 2014 på den første 

helgen i mai. Løpet arrangeres for å samle inn penger 

til non-profit sti elsen Wings for Life. Non-profit 

sti elsen Wings for Life ble grunnlagt i 2004 av 

motocross-verdensmester Heinz Kinigadner og Red 

Bull-gründeren Dietrich Mateschitz. Målet er å finne 

en metode for å helbrede ryggmargsskader. 

Sti elsen hjelper derfor forskning og studier om 

r y g g m a rg o g r y g g m a rg s s ka d e r fi n a n s i e l t . 

Deltageravgi en for løpet går i sin helhet til sti elsen. 

Det som gjør Wings for Life World Run spesielt er at 

deltagere ikke må springe en gitt distanse. En halv 

time etter starten kjører en bil gjennom løypen. 

Innhentede deltagere er eliminert til kun én forblir, 

og det er da vinneren. En annen karakteristikk er at 

løpet finner sted samtidig på 35 steder rundt jorden. 

LARS Sommer Camp 

Sommercampen vil bli holdt i Kristiansand, 10. – 12. 

august. Her vil det bli arrangert sykling, leirdue- og 

rifleskyting. I tillegg vil man kunne ta en topptur med 

aktivitetshjelpemiddelet Terrengen. Man vil også 

kunne få prøvd ut ulike typer fisking, som laksefiske, 

innlandsfiske og havfiske. Vi har kontaktet firmaet 

Handicus som vil tilrettelegge arrangementene for 

oss. 

LARS Høst Camp 

Ulike hallaktiviteter vil bli arrangert på Høstcampen, 

9. – 11. november. Det vil være aktiviteter som 

rullestolbasket, rullestolrugby, rullestolhåndball og 

rullestoltennis. Særforbundene til disse aktivitetene 

vil som sagt bli kontaktet for å fortelle om aktiviteten. 

Det er planlagt at denne campen vil holdes i 

Trondheim. 

39

En reiseskildring | Tekst: Erik Lillebye | Foto: Erik Lillebye 

Hvilke begrensninger 

tror du at du har.....? 

Jubilee Sailing Trust har 

endret liv siden 1978. I det 

året ble det en registrert 

veldedig sti else 

g j e n n o m d e n 

ekstraordinære 

visjonen om en 

d e d i k e r t g r u p p e 

m e n n e s k e r s o m 

jobber mot alle odds 

for å gjøre drømmen 

til virkelighet. Den 

g a n g v a r 

ideen om å 

i n t e g r e r e 

fysisk funksjonshemmede 

med 

funksjonsfriske 

mennesker på 

et Tall Ship et 

u n i k t 

konsept, 

og 

likevel er 

JST fortsatt 

d e n e n e s t e 

organisasjonen 

a v s i t t s l a g i 

verden. 

D e t e r i s e g s e l v 

ganske tragisk, ved at 

funksjonshemmede i 

h e l e v e r d e n b l i r 

ekskludert fra et verdig 

l i v m o t s l i k e 

opplevelser. Derimot 

h a r v i j o s t i e l s e n 

”Sjøen for alle” i Oslo 

med sin båt Arnøy. Men 

JST er unikt. Jeg har 

selv seilt Katamaran på 

Filippinene, men det er en båt vi selv 

har bygd om. 

På 1960- og 70-tallet vokste 

mulighetene for utendørs 

opplæring, inkludert offshoreseiling, 

for de funksjonsfriske, eller 

”fotgjengere” som jeg kaller det. 

Men det var fortsatt en 

negativ holdning til hva 

fu n k s j o n s h e m m e d e 

kunne og "skulle" gjøre. I 

mellomtiden har mannen som 

b l e J S T s g r u n n l e g g e r , 

Christopher Rudd, jobbet med 

f u n k s j o n s h e m m e d e o g 

spesielle barns behov, og 

lærte dem å seile 

joller. På den tiden 

v a r m u l i g h e t e n f o r 

funksjonshemmede å 

seile i det hele tatt, selv i 

skjermede farvann, et 

stort fremskritt. 

Men hans praktiske 

e r f a r i n g m e d 

mennesker med 

blandede fysiske 

evner overbeviste 

ham om at det ikke 

var grunn til at de ikke 

s k u l l e f å s a m m e 

m u l i g h e t e r s o m 

f u n k s j o n s f r i s k e . H a n 

trodde at hindringene for 

seiling offshore var i stor 

grad kunstig og kunne bli 

overvunnet av gjennomtenkt 

design og riktig utstyr. I tillegg 

trodde han at dersom fysisk 

funksjonshemmede skulle seile 

sammen med funksjonsfriske 

m e n n e s k e r s o m e n d e l a v 

mannskapet, ville det bidra til å 

b r y t e n e d f o r d o m m e n e o g 

40


misforståelsene mellom mennesker med ulike 

forhold i livet. Det er ingen hemmelighet at seiling 

med JST vil forandre oppfatninger om både dine 

egne evner og de som er rundt deg, uansett fysisk 

evne. 

Jeg er en av sponsorene, og det skal jeg fortsette 

med. Siden slike tilbud ikke ”vokser på trær”, må 

de støttes opp om. 

Fremdeles eksisterer de negative holdningene og 

diskrimineringen, men der vi har muligheten og 

tilbudet, så handler det om å høste av livets gleder. 

“ Bare de som tar sjansen på å gå for langt, kan 

finne ut hvor langt det er mulig å gå”. 

Vi er mange som ”lever livet” og som gjerne vil ta 

steget litt lenger... Det er ikke lenge siden du 

hoppet tandem, seilte ZipLine, seilfly, eller kjørte 

lovlig fort på Rudskogen. Hadde du forventet det 

av deg selv? Eller har du noen grenser, tror du... 

Noen av oss har også hatt gleden av båttur i 

Oslofjorden med Arnøy, som er en del av sti elsen 

Sjøen for alle. 

JST dri er og eier 2 seilskuter, fullriggere (Tall 

Ship). Replica fra Lord Nelson sin tid. Fullriggeren 

Lord Nelson seiler i Europa. Tenacious seiler ved 

Australia, men kommer hjem til Southampton 

neste år. 

B e g g e s k i p e n e e r 1 0 0 % t i l r e t t e l a g t f o r 

rullestolbrukere til/fra alle dekk. Hvert skip har 

plass til 6-8 rullestolbrukere. Du bor i skipslugar 

med køyeseng, felles bad/WC. Du mønstrer på som 

mannskap og får tildelt de oppgaver du mener du 

kan mestre, ELLER de oppgaver du ikke visste du 

kunne mestre..! Det er et fast mannskap på ca. 11. 

Det kreves for å seile en fullrigger. Du blir en del av 4 

team. Vi var ca. 38 stk. ombord på min seiltur i fjor. 

Du bør være båt- og sjøvant. Med slike fullriggere 

ønsker man å gå med fulle seil så mye som mulig. 

Da jobber og bor du på skjeve. Reiser du alene bør 

du være ”sprek” rullestolbruker, om du forstår, 

eller ha med din respektive eller assistent. 

Du får tildelt din ”Buddy”, din kompis ombord. 

Han/hun som kan hjelpe deg med de oppgaver 

som byr på utfordring. Du får tildelt vaktliste. Man 

seiler natt/dag, da har man 4t vakter på dekk, 

byssa, messa, til rors etc. etc. ”Happy hour” 

offshore betyr VASK/RENHOLD... vaske dørken, 

rellinger og byssa. Dette blir en av dine oppgaver. 

Det er et meget sosialt liv ombord. Man er en 

familie. Du treffer garantert nye venner. God mat 

og drikke. Det er også bar og bibliotek ombord. 

I november 2016 seilte jeg med Lord Nelson rundt 

Kanariøyene. Mønstret på i Las Palmas. Vinden 

brakte oss vestover mot Santa Cruz på Tenerife – 

Rundt La Palma og sørover mot Valverde – La 

Gomera – Lanzarote – og tilbake til Las Palmas. 

Gran Canaria, Lanzarote og Tenerife er kjente 

turiststeder. Men, en slik seilskutetur inkluderte 

også andre idylliske havner på Kanariøyene med 

tilrettelagte utflukter der vi gikk til havn. 

Vulkanøya La Gomera med sin fantastiske havn, 

var en opplevelse. 

Seilturen varte 8/9 dager med fantastiske 

opplevelser. Slitsomt, tø , lærerikt og gøy. Jeg har 

seilt i mange år og elsker slike utfordringer. 

Sitter igjen med masse opplevelser, inntrykk, nye 

bekjentskap og kanskje en selvtilfredshet over at 

du har vært med på noe som ikke var forventet av 

deg. 

Neste år skal jeg seile med Tenacious fra 

Southampton i England, over den Engelske kanal 

t i l Le H a v re i Fra n k r i ke , n o rd over l a n g s 

franskekysten og tilbake til Southampton. 

Om vi sees ombord, blir jeg ikke overrasket. 

JUBILEE SAILING TRUST - Changing Lives 

www.jst.org.uk 

41


42

43

Samarbeidsmøte 2017 | Tekst: Tori Lunde | Foto: Bård Gudim (Sunnaas sykehus) og Tori Lunde 

SUNNAAS SYKEHUS 

ST. OLAVS HOSPITAL 

UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM 

HELSE BERGEN 

Haukeland universitetssjukehus 

Hvert år samles de 3 Spinalenhetene (Sunnaas, 

St.Olavs og Haukeland) i Norge til et 2 dagers 

samarbeidsmøte. Dette går på rundgang og i år var 

det Sunnaas sin tur til å ta imot gjengen. Og LARS er 

selvfølgelig alltid representert ved leder. For oss som 

jobber med ryggmargsskadde er miljøet lite, og det 

føles derfor som å treffe «storfamilien» på disse 

møtene. Samarbeidet er veldig godt og det gir en 

trygghet at vi stort sett gir det samme tilbudet. Noen 

forskjeller blir det med forskjellig beliggenhet og 

organisering. 

Første dagen fikk vi en oppdatering om hva som har 

foregått på de 3 avdelingene det siste året. Vi delte 

oss så opp i faggrupper. Og her blir alltid 

diskusjonene gode, vi deler erfaringer og lærer av 

hverandre. Denne delen kunne sikkert vart i 2 dager 

alene, men vi måtte komme oss inn til byen og få i 

oss en bedre middag. 

På dag 2 fortsatte diskusjonene fra dagen før. Vi fikk 

også et bra innlegg om håndkirurgi og hvordan 

oppfølgingen blir utført nå. Her har vært en endring 

de siste årene, og noen restriksjoner er blitt redusert 

og dermed enklere å håndtere. 

Vivien Jørgensen (spesialfysioterapeut Sunnaas 

sykehus) fortalte oss om robotskjelletter på 

Sunnaas. Her skjer det mye spennende. 

Vegard Strøm (forskningsleder cand.scient., ph.d. 

Sunnaas sykehus) fortalte om InSCI prosjektet. Alle 

som har vært innlagt til primærrehabilitering for 

traumatisk eller atraumatisk ryggmargsskade i 

tidsrommet 2000-2016 skal ha fått et stort 

spørreskjema i posten (bare personer over 18 år). 

Formålet med dette prosjektet er å kartlegge 

nåværende livssituasjon, med fokus på funksjon, 

helsetilstand og livskvalitet, hos personer med 

ryggmargsskade (RMS) i ulike land samt identifisere 

problemområder hvor det kan settes inn tiltak for å 

forbedre livssituasjonen hos pasientgruppen. Vi har 

forståelse for at dette er et stort spørreskjema, men 

det er viktig å ta seg tid å svare. 

Marianne Dybwad (daglig leder Sunnaassti elsen) 

fortalte om hva som skjer i Sunnaassti elsen, og 

hvor stolt hun er av hva Camp Spinal har blitt til. Og vi 

er alle glad for å kunne være en del av disse 

campene. 

44

Samarbeidsmøte 2017 | Tekst: Tori Lunde | Foto: Bård Gudim (Sunnaas sykehus) og Tori Lunde 

Annette Halvorsen (overlege St. Olavs Hospital og 

leder Norsk ryggmargsskaderegister) la fram tall fra 

NorSCIR. Nå begynner vi virkelig å få ut god 

informasjon. Dette er bra for å kvalitetssikre arbeidet 

vi gjør. Det er også laget et prosjekt ut i fra NorSCIR 

som har fokus på hvordan og når vi utfører ASIA test. 

Det er nå laget en standard prosedyre for alle 3 

Spinalenhetene som har gitt veldig gode resultater. 

Vi setter pris på at så mange samtykker til å være 

med i registeret. Dette er viktig for å sikre kvaliteten 

av behandlingen for personer som har en RMS og de 

som vil pådra seg en ryggmargsskade i fremtiden. 

Vi diskuterte til slutt hva vi gjør i forhold til kontroll og 

oppfølgingsopphold. Alle avdelingene har store 

utfordringer i forhold til plasser, som har gjort at 

lengden på og intervallene mellom oppholdene har 

variert på de ulike Spinalenhetene. Denne 

d i s ku s j o n e n m å v i ta o p p i g j e n på n e s te 

samarbeidsmøte. 

Så var tiden for igjen å måtte ta farvel med gjengen 

og komme oss hjem til helgen. Men mange nye 

bekjentskaper var skapt og mange nye videomøter 

planlagt. Så alle var enig om at disse møtene er 

nyttige og må prioriteres i en ellers travel hverdag. 

Vi i Bergen inviterer til møte høsten 2018, og gleder 

oss allerede. 

På bildet: Girafhild Brukerkonsulent 

45

NorSCIR | Tekst: Annette Halvorsen og Ann Louise Pettersen | Foto: kvalitetsregistre.no 

Norsk ryggmargsskaderegister (NorSCIR) er en av 54 

nasjonale medisinske kvalitetsregistre. 13. 

november ble resultater fra alle 54 registre 

o ff e n t l i g g j o r t . T i l s t e d e v a r H e l s e - o g 

o m s o r g s m i n i s t e r B e n t H ø i e , s o m å p n e t 

arrangementet. Helse- og omsorgsministeren 

mener at åpenhet og bruk av data er et av de 

viktigste virkemidlene for bedre kvalitet i 

helsehjelpen og redusere uønsket variasjon. 

Resultater fra Norsk ryggmargsskaderegister er 

t i l g j e n g e l i g p å w w w . n o r s c i r . n o o g 

www.kvalitetsregistre.no 

Pa s i e n tg r u p p e n s o m o m fa t te s a v N o rs k 

ryggmargsskaderegister 

Det er tre spesialavdelinger for rehabilitering og 

oppfølging av pasienter med ryggmargsskade i 

Norge (besluttet av Sosial- og helsedepartementet i 

1995). Disse er lokalisert ved: Sunnaas sykehus HF, 

for pasienter i Helse Sør-Øst (RHF), Haukeland 

universitetssykehus, for pasienter i Helse Vest (RHF) 

og St. Olavs Hospital HF, for pasienter i Helse Midt og 

Helse Nord (RHF). 

Registeret inkluderer både traumatiske og ikketraumatiske 

pasienter med en ryggmargsskade eller 

Cauda equina skade som blir innlagt til primær 

r e h a b i l i t e r i n g v e d e n a v d e t r e 

ryggmargsskadeavdelingene i landet. I 2016 var det 

t o t a l t 1 2 6 p e r s o n e r m e d e n n y e r v e r v e t 

ryggmargsskade innlagt til rehabilitering ved en 

ryggmargsskadeavdeling. Av disse 126 var det 115 

som samtykket til registrering i NorSCIR. 

Dekningsgrad på individnivå var dermed 91 % i 2016. 

Bilde av helseminister Bent Høie tatt under åpningstalen for offentliggjøring 

av resultater fra medisinske kvalitetsregistre (kilde: www.kvalitetsregistre.no) 

Hvem får ryggmargsskade? 

Resultater i NorSCIR for perioden 2011-2016 viser at 

det er generell overvekt av menn som pådrar seg en 

r y g g m a r g s s k a d e ( 7 0 % ) . E n t r a u m a t i s k 

ryggmargsskade oppstår som følge av et ytre traume 

som direkte eller indirekte skader ryggmargen. En 

ikke-traumatisk skade på ryggmargen skyldes andre 

forhold enn traume, for eksempel infeksjoner, 

blodpropp, svulst eller blødning. Forekomsten av 

traumatisk ryggmargsskade er høyere enn ikketraumatisk 

ryggmargsskade (61/39 %). 

I 2016 var gjennomsnittsalder for traumatiske 

ryggmargsskadepasienter 47 år og for ikketraumatiske 

pasienter 55 år. Blant menn er den 

hyppigste årsaken til ryggmargsskade, traumatisk. 

Årsaken til traumatiske ryggmargsskader hos menn 

er: fall, idrett og transport. Blant kvinner er den 

hyppigste årsak til ryggmargsskade ikke-traumatisk. 

Skadeårsaken for en traumatisk ryggmargsskade 

hos kvinner er o est fall. 

Figur 1: Figuren viser andel pasienter (%) per aldersgruppe på 

nasjonalt nivå for 2016 (N=115) 

Figur 2: Figuren viser andel pasienter (%) per skadeårsak på 

nasjonalt nivå i 2016 (N=115) 

46

47

Spinalseminar og julebord LARS Øst/Oslo | Tekst: Elisabet Berge | Foto: Jørn Vikan og Elisabet Berge 

Det var i år rekordmange påmeldt til LARS 

Øst/Oslos Spinalseminar med julebord helgen 

2.–3. desember, med over 90 deltakere totalt 

inkludert gjester og samarbeidspartnere. Stedet 

var også denne gangen Scandic hotell i Asker. Vi 

ble ønsket velkommen av nestleder Thomas 

Ulven. 

S e k s j o n s o v e r l e g e M a r k Z ü c h n e r f r a 

nevrokirurgisk avdeling OUS holdt foredrag om 

syringomyeli, noe som er et væskefylt hulrom inne 

i ryggmargen. Han fortalte også om noe av det 

som skjer innen forskning på ryggmargsskader. 

Dette gleder vi oss til å høre mer om ved en senere 

anledning, for det er mye spennende på gang. 

Yvonne Dolonen er det mange som kjenner som 

brukerkonsulent på Sunnaas. I tillegg til at hun er 

sosionom, har hun nå utdannet seg til sexolog. 

Hennes tema var ”sex og sånt når du ikke er A4”. 

Fra brukerutvalget på Sunnaas sykehus var LARSrepresentant 

Knut Storflor til stede og snakket om 

det arbeidet de gjør og hvilke oppgaver de har. 

Våre samarbeidspartnere var godt representert 

med sine blide medarbeidere og informative 

utstillinger og presentasjoner. Vi takker også for 

bidrag til lotteriet. De som stilte var Boots, Prima 

Assistanse, Coloplast og Wellspect HealthCare. 

Mange hadde også meldt seg på til vinsmakingen 

på ettermiddagen, før vi avsluttet med julebord 

med varme og kalde retter på bufféen og hyggelig 

samvær rundt bordene utover kvelden. 

48

Spinalseminar og julebord LARS Øst/Oslo | Tekst: Elisabet Berge | Foto: Jørn Vikan og Elisabet Berge 

Knut Storflor 

Mark Züchner 

Thomas Ulven 

Yvonne Dolonen 

49

50

Servicehund | Tekst: Johanna Eike | Foto: Johanna Eike 

Fra første januar 2018 blir servicehunder godkjent 

som hjelpemiddel i Norge. Dette åpner for ca. 10 nye 

hunder per år og jeg håper etterhvert å få mange nye 

kollegaer. I dag er det ca. 30 servicehunder. 

Hilser også fra matmor Johanna Eike. 

Hilsen servicehund Aiko 

Mer info om brukerhund her: 

http://www.norskeservicehunder.no/ 

servicehundbrukerne/historie 

Servicehund 

Meningen og funksjonen til en servicehund er å 

hjelpe noen med et handikap til å få større mulighet 

for uavhengighet, gi mulighet til å mestre flere 

funksjoner i dagliglivet samtidig som det gir en større 

tilpasning til samfunnet generelt. En servicehund gir 

også en sosial funksjon i det at den er en trygghet og 

sikkerhet for bruker. Hunden driver bruker til mer 

sosial aktivitet. 

Hei 

Jeg heter Aiko og er Johanna sin servicehund. Jeg er 

bare 1,5 år ung og nettopp ferdig utdannet. Johanna 

og jeg møttes for første gang for 4 uker siden på 

samtreningskurs. 

Jeg har da allerede en lang utdannelse bak meg. Jeg 

er født hos blindeforbundet sin førerhundskole 

Veiviseren på Vestby. Så kom jeg til fôrvert og tilbake 

til skolen for å bli trent mot Johanna sine behov. 

Jeg er Johanna sin 3. servicehund og hun er en 

rutinert hundefører. Hun bruker rullestol. 

Mine oppgaver er å samle opp ting som faller ned, 

bære handleposer, hente inn ved, hjelpe i hagen, 

åpne og lukke dører, ta ut klær ut av vaskemaskin og 

mange ting til. 

Jeg får lov å jobbe til jeg er ca. 10 år gammel. Nå 

gleder jeg meg til mange år sammen med Johanna. 

Vi bor i Gjøvik. 

Hvem kan være aktuelle som brukere? 

Ÿ Brukeren må ha tanker om hva hunden kan bidra 

med. 

Ÿ Må kunne bruke og ta vare på hunden på en god 

måte. 

Ÿ Må være positiv til og ha et realistisk bilde av 

hundehold. 

Ÿ Livssituasjonen må ligge til rette (bolig, 

arbeid/skole, familie). 

Ÿ Søkerens egnethet vurderes før tildeling. 

Ÿ Bruker må ha en fysisk funksjonsnedsettelse eller 

anfall. 

Ÿ Bruker må ha fylt 18 år. Søker må være minst 16 

år. 

Ÿ Bruker må ha muligheten til å ta hovedansvaret 

for hund, opprettholde trening, fôring, lu ing, 

stell, osv. 

NB! – Hundeskolen Veiviseren trener ikke eller 

g o d k j e n n e r i k k e p r i va t e h u n d e r t i l å b l i 

servicehunder. Kun hunder som kommer gjennom 

vår skole og treningsprogram kan få offentlig 

godkjenning og få tilgang til offentlige steder og 

transport i Norge. 

Kilde: http://www.veiviseren.org 

51

10 smarte tips for å ta gode bilder med 

mobilkamera til dine artikler i Patetra! 

1 :: Hold "kameraet" stødig! 

Bruk volumknappen istedetfor 

å trykke på skjermen, det 

minimerer bevegelse i bildet. 

2 :: Tenk på komposisjon, 

innramming og utsnitt! 

Ta bilder fra flere vinkler. 

3 :: Tenk på bakgrunnen! 

En rotete bakgrunn kan 

ødelegge helhetsinntrykket. 

4 :: Hold optikken ren! 

5 :: Rett opp horisonten! 

6 :: Fotografer folk forfra! 

7 :: Ta mange bilder! 

8 :: Ikke bruk zoom! 

Prøv også å unngå bruke blits 

i størst mulig grad. 

9 :: Bruk HDR-modus! 

10 :: Fokusér! 

Med et trykk kan du få mobilen til 

å fokusere akkurat der du vil. 

Informasjon til dere som sender inn artikler (tekst og bilder) til Patetra redaksjonen. 

Send tekst og bilder separat (ikke inkluder dem i f.eks Word-dokumenter o.l.), bruk heller henvisninger 

til hvor i teksten bildene ønskes plassert (kan ikke garantere de havner der) og ønsket bildetekst. 

Send original bilder med høy oppløsning (kun 300 dpi eller mer blir brukt i artikkelen). Tekst sendes 

inn som «rå-tekst». Fine og fancy oppsett er bortkastet tid - bruk heller tiden på å ta gode bilder :-) 

PROSJEKT 

Hjelpemidler og aktivitetsutstyr i Kambodsja. 

Prosjektet er delvis finansiert av LARS/NHF lokallagsmidler/ 

fundraising og delvis med midler fra FK Norway. Artikler om 

dette prosjektet og annet Kambodsja relatert stoff med 

fokus på ryggmargsskade kommer i 2018-utgaver av Patetra. 

Det er bare å begynne å glede seg, folkens! 

Hilsen 

Kambo Ken 

52

info 

- en mangfoldig og levende landsforening! 

jakt for alle 

Landsforeningen skal ivareta ryggmargsskaddes interesser, og spre informasjon om følger av 

ryggmargsskade til alle. Foreningen skal dessuten arbeide for at ryggmargsskadde får et best 

mulig behandlingstilbud og en best mulig livskvalitet. Arbeidet for å forebygge 

ryggmargsskader skal også prioriteres. 

LARS har fått ny nettside 

- men adressen er den gode gamle: lars.no 

Her ligger blant annet treningsbok og ABCer 

gratis i pdf-format, og siden vil bli oppdatert 

med hva som skjer og nyttig informasjon. 

Facebook-gruppen til LARS heter 

«LARS – Landsforeningen for 

Ryggmargsskadde». 

Dette er en åpen gruppe hvor man kan legge 

ut info og få gode diskusjoner om temaer 

angående det å ha en ryggmargsskade. 

Du trenger ikke være medlem av LARS for å få tilgang til nettsiden og facebook-gruppen. Men ønsker du 

å delta på arrangementer vil du o e få økonomisk støtte og vil du ha dette bladet i postkassen, eller 

bare støtte et godt arbeid for ryggmargsskadde. Meld deg inn i LARS på lars.no under «Bli med!» 

En hilsen fra Patetra-redaksjonen. 

Vi må få takke for alle flotte tilbakemeldinger vi har fått. Og for en fantastisk gjeng det er i LARS. 

Det har strømmet på med stoff til bladet, og dette håper vi skal fortsette. Husk når dere arrangerer noe, 

så få noen til å ta ansvar for å ta bilder og noen til å skrive en reportasje til Patetra. 

Når dere planlegger arrangementer, husk å lage invitasjon tidlig nok, slik at vi får det med i 1-2 Pateraer. 

Send det til t-lunde@hotmail.com 

Vi håper bladet skal være informativt, opplysende og gi inspirasjon. 

Hilsen 

Tori Lunde 

Redaktør 

Elisabet Berge 

Redaksjonsmedarbeider 

Kenneth Jørgensen 

Layout 

53

Mottaker: 

“med Boots Apotek HomeCare 

sparer jeg mye tid, som 

jeg kan bruke på 

mer bråkete ting.” 

54 

STØRST PÅ SYKEPLEIE- 

OG APOTEKVARER

Patetra #3 - 2017

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?