Unikum februar 2021

Selv gikk jeg for den mer generaliserende veien. Ofte
omtaler jeg meg som en potet. Utdanningen ga meg liksom
litt av alt, derav = potet. Det er for så vidt både
positivt og negativt det altså.. Men en ting er sikkert.
Med mindre du er meget dedikert og interessert i et av
feltene du går igjennom under utdanningen, så føler
du deg ganske så hjelpeløs når utdanningen først er
ferdig og du står der med bacheloren og vitnemålet i
hånden. Hva skal jeg gjøre nå liksom? Jeg er jo ikke
klar for dette? Eller er jeg? Er det lov å ha så mye tro
på seg selv at man føler seg direkte klar når man er
ferdig utdannet?
«Den eneste gangen jeg oppnår gode
følelser er når jeg roter frem den rosa
vibratoren min»
Vi er flinke til å ikke tro på oss selv. Du skal ikke tro
du er bedre en noen andre, vet du. Hilsen janteloven.
Jeg tror egentlig man er blitt flinkere til å drite i janteloven,
spesielt de som er litt ekstroverte. De som tør å
by litt på seg selv, som satt og hoppet i setet under hver
selvrealiserings-foredrag på høyskolen, som stilte som
elevråd på ungdomskolen, og de som rakk opp hånden
først for å hente melk og juice til klassen i matpausen
på barneskolen – som de heltene de var. Selv gjorde jeg
det et par ganger, men der var mest for å få ekstra fri
fra timen. Men hva med de andre?
Jeg har datet masse på tinder. Eller, via tinder, sier
man kanskje. Om det er for å finne kjærligheten eller
om det er et sterkt bekreftelsesbehov, det er ikke like
lett å si. Det er kanskje en god blanding, men så har
man svipet så lenge at bekreftelsesbehovet faktisk veier
litt mer en ønsket om kjærligheten. Jeg tror faktisk
jeg har et så høyt ønske om å oppnå kjærligheten at
jeg har blitt følelsesløs veien. Eller.. den eneste gangen
jeg oppnår gode følelser er når jeg roter frem den rosa
vibratoren min og skaffer meg selv et par (eller tusen)
orgasmer. Det er da hvert fall én følelse.
Jeg har så lyst til å gjøre SÅ MYE. Flytte til Frankrike
for å lære meg fransk. Kjøpe meg Keyboard for å ikke
gi opp på drømmen om å være god innenfor det musikalske
feltet, slik som de andre i familien er. Kjøpe
meg en leilighet ved havet, skaffe meg en bestevenn av
en hund. Også hadde det vært kult å kunne tegnspråk.
Det er så mye, og jeg tror ikke jeg har nok ork til å skrive
opp alt her nå engang. Men hallo, HVORFOR lærer
man fortsatt nynorsk på skolen? Hvor skinnsykt hadde
det ikke vært om vi heller kunne lært tegnspråk?
Kulturarv og alt det der er viktig det, men vi har jo et
hav av flotte dialekter i Norden. Hvorfor holde liv i det
som ble diktet opp av en kar med navn Aasen i atten
pil og bue???
Nei. Nå legger jeg meg. Det er faen meg det jeg skal
gjøre nå.
30