Kvinnelige forbilder. Portretter fra den unge kirken

Kvinnelige forbilder
Men mange av disse kvinnene er ikke bare forbilder. De utfordrer
også. Til dels sjokkerer. Og jeg skal innrømme at jeg ikke alltid helt
forstår alt de gjør. Flere levde etter en radikal kristendom som kan
virke ekstrem for oss i dag. Men jeg beundrer dem for at de var opptatt
av å ta Jesus på alvor. Leve etter hans ord bokstavelig. Så var da
også tiden de levde i, annerledes. En tid som i større grad krevde offer
og lydighet enn det vi har vent oss til, en tid da kristen tro og liv
kunne sette en i livsfare. Så selv om jeg mange ganger setter kraftige
utropstegn for meg selv i margen, blir det også noen spørsmålstegn.
Men hadde de kunnet se fram til vår tid – og mitt liv – ville nok disse
kvinnene også satt et og annet spørsmålstegn ved oss og våre liv.
Den som vil plukke roser, risikerer å stikke seg på tornene. For
nettopp slik er det når vi leser om kirkens mødre og fedre. Vi finner
enkeltutsagn vi trykker til vårt hjerte, men også synspunkter vi
tar avstand fra. Det er da heller ikke alt som disse kvinnene – og
mennene – har sagt og gjort, som kirken fullt ut fulgte. Kvinnene
ble forbilder for mange. Ikke for å bli kopiert i ett og alt, men for å
inspirere. Slik bør det også være med oss som moderne lesere.
Kvinnene vi møter her i denne boken, var selvsagt barn av sin tid.
Men om de var det, er ikke vi det mindre. Vi kan ganske lett se en
del av deres feil, men vi er samtidig forblindet på mange av våre egne
feil. Vi føler kanskje trang til å rope noen formanende ord til dem,
og også noen oppmuntringer. Men det er for sent. Nå er det imidlertid
de som roper sine formaninger – og oppmuntringer – til oss.
Er så vi i stand til å lytte til dem? Uansett trenger dagens kirke disse
forbildene, både de som lokker oss til etterfølgelse og tro, og de som
utfordrer oss i vårt komfortable kristenliv.
Kvinnelige forbilder… Ja, vi skal heller ikke glemme disse, alle vi
kjenner fra våre nære omgivelser. En mor og bestemor, en tante eller
nabo. Kvinner som villig tok på seg store oppgaver, og kvinner som
levde et mer stille liv. Handlekraftige kvinner, offentlige kvinner,
hjemmets kvinner, bønnekvinner. Mange slags typer kan nevnes. Men
felles for dem alle er at de ble forbilder for de som kjente dem, og kan-
12