Kvinnelige forbilder. Portretter fra den unge kirken

Kvinnelige forbilder
Slik kan våre øyne vandre videre bakover i kirkehistorien. I denne
boken skal vi hovedsakelig holde oss til perioden fra det første til det
femte århundre. All historie, også kirkehistorien, stanser som regel
mest opp ved de store og kjente. Slik er det også med kvinnene.
Naturlig nok, for det er tross alt dem vi vet mest om og har mulighet
for å skrive om. Navngjeten er et treffende ord, med norrøne
røtter. Men historien, og igjen også kirkehistorien, kjenner tross
alt bare de færreste ved navn. De fleste tilhører mengden/allmuen,
det vi gjerne kaller «den jevne mann og kvinne».
Samtidig skal det sies at vi kjenner navnet til langt flere kvinner
fra oldkirken enn de som er nevnt i denne boken. Så jeg har foretatt
et utvalg og lagt størst vekt på dem vi kjenner mest til historisk.
Mange kvinner fra denne tiden har vi bare begrensede opplysninger
om, og grensen mellom faktisk historie og senere legender kan være
flytende.
Kirkens sterke vekst i århundrene etter Jesus skyldtes ikke først
og fremst de store og kjente personlighetene, enten de var kvinner
eller menn. Nei, kirken vokste først og fremst ved hjelp av de utallige
«vanlige» kvinner og menn. Så selv om denne boken først og
fremst handler om kvinner vi har en del kunnskap om, føles det naturlig
å begynne med kvinner vi ikke kjenner navnet på.
I 1 Kor 9,5 skriver Paulus om retten til å ha med seg «en troende
søster som ektefelle» på sine reiser for evangeliet, på linje med de
andre apostlene. Til dette knytter Klemens av Alexandria i ca. år
200 noen kommentarer:
For å kunne vie seg til forkynnelsen uten å bli distrahert, slik det sømmer
seg deres tjeneste, tok disse apostlene sine koner med seg, ikke
som gifte kvinner, men som søstre, for å være deres medarbeidere til
kvinner i hjemmene. Gjennom disse kvinnene nådde Herrens forkynnelse
også inn i kvinnenes områder, uten å vekke anstøt. 2
2 Klemens av Alexandria. «Stromata», 3:6.53. The School of Alexandria, Book One,
Before Origen, v/ Fr. Tadros Y. Malaty. Pope Shenouda III _Coptic Theologi-
14