Håper ikke du har det som Helge, men at de voksne ... - Advent Nytt

More documents

Recommendations

Info

DAV JONAS EDSON ARRAIS DE MATOS > B Ø N N E U K E N 2 0 0 2 – S Ø N D A G HVORFOR TILBER VI? Det er vesentlig hva vi mottar, men hva vi gir er enda viktigere. Denne historien er blitt fortalt om en pastor i en større kirke en gang han stod i den nesten tomme bygningen. Han tittet nedover de tomme benkeradene og kunne bare se fire mennesker, en yngre mann og tre eldre kvinner. Så begynte han å tale: «Jeg takker deg, Gud, fordi det tross alt var noen mennesker som tok bryet med å komme hit for å tilbe deg og få næring ved ditt ord, og som ikke anser deg for å være mindre betydningsfull enn den fotballkampen som går på fjernsynet.» Dermed spratt den unge mannen på siste rad opp fra benken og utbrøt: «Å, nei! Jeg glemte kampen!» og sprang ut av kirken. Det avgjørende spørsmålet vi burde stille oss selv er nettopp dette: «Er det noe bedre vi kan finne på enn å tilbe Herren?» Vi har alltid hendene fulle med dagliglivets gjøremål. Det er bøker vil skulle ha lest, filmer vi skulle ha sett, og vi har internett å surfe på. Hva er det så som får oss til å droppe fjernsynet, utsette handleturen og komme til Guds hus for å tilbe? For noen er kanskje svaret å finne i ordet vane – og det er jo slett ingen dårlig vane. Likevel kan det ha vært perioder i våre liv at tilbedelse ikke var et spørsmål om vane. Tvert om var det slik at vi måtte bestemme oss for å komme inn i den rytmen. Hvorfor traff vi så det valget? Andre har begynt å gå i kirken fordi de slåss med Gud. Eller kanskje fordi de er triste til sinns eller såret, eller fordi de føler seg alene eller «utafor». I slike tilfeller blir kirkegang en del av jakten etter et svar. Atter andre kommer i kirken mot sin vilje, enten fordi for- eldrene deres eller ektefellen får dem til å gjøre det. De gir etter og blir med for husfredens skyld. Hvorfor går vi i kirken? Tenk igjennom de følgende punktene: 1. Kirkegang er ikke å rømme ifra virkeligheten. Å tilbe er noe som finner sted i ens virkelige liv. Jesajas kapittel 6 er et utmerket sted å begynne: «I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren …» (Jes 6,1). Dette blir omtrent som om vi i dag skulle si: I det året Norge ble angrepet av Tyskland, tilbad jeg Herren. I det året Tsjernobyl-ulykken inntraff, tilbad jeg Herren. I det året da Tvillingtårnene i New York falt, tilbad jeg Herren. I det året da jeg ble gift, tilbad jeg Herren. Midt i alle de gode og vonde opplevelsene holdt jeg på med å tilbe Herren. Tilbedelse i et gudshus innebærer ikke at det som skjer utenfor overses. Vi 16 A D V E N T N Y T T – O K T O B E R 2 0 0 2 ■ ■ ■
tilber ikke som en flukt fra det som hender utenfor, men for å finne måter å hanskes med problemene på. «Herre, hør min bønn,» bad David. «Herre, vend øret til min bønn, lytt til meg når jeg trygler og ber! Jeg roper til deg på nødens dag, for du vil bønnhøre meg.» (Sal 86,6.7). Å ta med seg livets bekymringer er en naturlig del av tilbedelsen. Vi bærer vår frykt, våre bekymringer og verdensproblemene med oss når vi trer fram for Gud i bønn og ber om trøst og veiledning. 2. Tilbedelse er å motta noe og gi noe. Sann tilbedelse setter Gud i sentrum. Mange lever i den villfarelsen at bønnen er til for vår skyld. Iblant hører vi folk si: «Bønn og tilbedelse gir meg ingenting. Jeg blir ikke styrket igjennom den.» “Tilbedelsen gir meg ingen velsignelser.» Hvorfor tilber vi? Det er sant nok at vi tilber for å få noe ut av denne erfaringen. Imidlertid må vårt hovedmotiv være å gi noe til Gud. Og vi vil heller ikke motta noe før Gud er blitt tilbudt noe gjennom vår tilbedelse. Ingen velsignelse blir oss til del før Gud er blitt lovprist eller forherliget ved vår tilbedelse. Tilbedelse er ikke underholdning, men en handling vi gjør for Herren. Jesaja beretter: «I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og mektig trone, og slepet av hans kappe fylte templet.» (Jes 6,1). Sann tilbedelse har fokus på Gud, og det er hans nærvær som gjør den fullstendig. 3. Tilbedelse er å erkjenne Guds hellighet. Sann tilbedelse innledes med en erkjennelse av Guds hellighet. Vi har mistet noe av dette i våre gudstjenester. Moses ble redd da han ble klar over Guds nærvær i den brennende busken. Jakob ble også redd da han våknet fra drømmen med stigen. «Da Jakob våknet av søvnen, sa han: ‘Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke!’» (1 Mos 28,16). ■ ■ ■ B Ø N N E U K E N 2 0 0 2 – S Ø N D A G Vi glemmer ikke det som skal gjøres utenfor, når vi tilber i kirken Hvorfor tilber vi? Fordi Gud er hellig, og hans hellighet krever vår oppmerksomhet. 4. Vi tilber for å kunne forstå oss selv. Gjennom tilbedelsen lærer vi våre svakheter å kjenne, og dessuten vårt behov for Guds tilgivelse. På samme tid som himmelske vesener synger: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet,» (Jes 6,3) utbryter profeten: «Ve meg!» (v. 5). Opplevelsen gir ham en umiddelbar erkjennelse av egen syndighet. Det er ikke mulig å tre inn i Guds nærvær uten å legge merke til hans hellighet og å registrere ens egen urettferdighet. Paulus skriver til romerne: «For alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet (Rom 3,23). Det er umulig å tilbe Gud på rett måte uten å bli var våre svakheter og synder. Av denne grunn må bønn og bekjennelse alltid være en del av vår tilbedelse. Vår bot og bekjennelse fører alltid til Guds tilgivelse. Da Jesaja fikk øye på Guds hellighet, fikk det ham til å erkjenne og innrømme sin egen syndighet. Bekjennelse fører i sin tur til syndenes forlatelse. I Jesajas syn ble syndsforlatelsen symbolisert ved at et himmelsk vesen berørte Jesajas lepper med en glødende kullbit fra alteret (6,7). Johannes skriver: «Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett» (1 Joh 1,8.9). Hvorfor tilber vi? For å erfare tilgivelsen. Vi trenger å høre det samme budskapet som profeten hørte i fordums tid: «Se, denne har rørt ved dine lepper. Din skyld er tatt bort, din synd er sonet» (Jes 6,7). 5. Vi tilber for at våre liv skal kunne endres. Tjeneste er et element i denne endringen. Ideelt sett skal tilbedelse alltid motivere tilbederen til å brette opp A D V E N T N Y T T – O K T O B E R 2 0 0 2 ermene og sette i gang. Vi kommer for å tilbe og går videre for å tjene. I bibelsk sammenheng er tilbedelse og tjeneste to sider av samme sak. I kristenlivet er det ingen virkelig tilbedelse uten tjeneste. Når Jesaja kommer til tempelet, hører han kallet til å tilbe Herren: «Hellig, hellig, hellig!» (Jes 6,3). Han anspores til å bekjenne sine synder, og det etterfølges av en forsikring om at syndene er tilgitt. Deretter hører han Guds røst, som sier: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» (6,8). Rett etter tilgivelsen kommer altså tjenesten, handlingen, arbeidet for å nå andre mennesker. Jesajas svar er: «Se, her er jeg. Send meg!» (v. 8). Hvorfor tilber vi? For å utfordres til å gjøre noe. Hovedmålet med tilbedelse Det første spørsmålet blir da ikke hvorfor vi tilber, eller hvorfor vi går i kirken når det er så mye annet vi kunne bruke tiden på. Det virkelige spørsmålet er: Hva skal vi gjøre når vi har forlatt Guds hus? Profeten Jesaja ble sendt for å overbringe et budskap til folket. Hva består så vår oppgave i? Hva ønsker Gud at vi skal gjøre i uken som kommer? Hvem trenger vi å vise litt mer kjærlighet? Hvem i nærmiljøet vårt bør vi anstrenge oss mer for å nå? Hvem vet vi om som ikke kommer til gudstjenesten og burde bli invitert? Svaret kan variere fra uke til uke i takt med nye muligheter og utfordringer som måtte oppstå. Hva ber Gud oss om å gjøre denne uken? Vårt svar bør vel bli det samme som hos Jesaja: «Se, her er jeg. Send meg!» SPØRSMÅL TIL SAMTALE Drøft alle de fem årsakene forfatteren gir for vår tilbedelse. 1. Hvilken av dem betyr mest for deg personlig? 2. Hvilken tror du er mest gagnlig for kirken som helhet? 3. Hvilken tror du dine venner eller arbeidskollegaer vil holde en knapp på? Jonas Edson Arrais de Matos er assisterende leder for prestetjenesten i Den søramerikanske divisjon, med sete i Brasils hovedstad Brasilia. 17
Page 1 and 2: . side 12 Bønneukelesningene 2002:
Page 3 and 4: REDAKSJONELT Tre år igjen Tenk deg
Page 5 and 6: ✂SISTE NYTT Elverum menighet og H
Page 7 and 8: Millionæren ✎ REIDUN NORLEMAN EN
Page 9 and 10: sykefravær og skader. Store ombygg
Page 11 and 12: HEI I GJEN! Håper ikke du har det
Page 13 and 14: B Ø N N E U K E N 2 0 0 2 - F Ø R
Page 15: betrakte som den allmektige og allv
Page 19 and 20: ren gjorde (Luk 8,11-13), eller vi
Page 21 and 22: inn i Kana’an (1 Mos 12,6.7). Det
Page 23 and 24: nesker samler seg i hans nærvær f
Page 25 and 26: AV CLIFFORD GOLDSTEIN M ■ ■ ■
Page 27 and 28: AV MARY ANG’AWA E ■ ■ ■ B
Page 29 and 30: AV ELLEN G. WHITE F ■ ■ ■ B
Page 31 and 32: rer de Guds budskap til menneskene,
Page 33 and 34: 4. Prøv å få i gang en samtale o
Page 35 and 36: Om morgenen vil jeg be og si: Jeg v
Page 37 and 38: samme rom. Noen ganger besøker Fli
Page 39: ✝ VI MINNES GUDRUN AARSETH, Berge

Håper ikke du har det som Helge, men at de voksne ... - Advent Nytt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?