Håper ikke du har det som Helge, men at de voksne ... - Advent Nytt

More documents

Recommendations

Info

ten i seg selv være herlig veltalende. Den slags hvisking. latter og samtaler som kanskje ikke ville være synd på en alminnelig arbeidsplass, bør ikke tillates i det hus der vi tilber Gud. Sinnet bør beredes til å høre Guds Ord, slik at det kan ha den rette virkning og gjøre det riktige inntrykk på hjertet. Bønnens innflytelse Når predikanten kommer inn, bør han vise ærbødighet og høytidelig alvor. Så snart han kommer fram for talerstolen, bør han bøye kne i stille bønn og alvorlig be Gud om hjelp. Hvilket mektig inntrykk dette gjør! Folket vil bli grepet av høytidelighet og ærefrykt. Deres predikant har en samtale med Gud. Han overgir seg til Gud før han tør stå fram for folket. Høytidelighet hviler over alle, og engler fra Gud kommer meget nær. I forsamlingen bør enhver som frykter Gud, med bøyd hode forene seg med ham i stille bønn om at Gud må velsigne møtet med sitt nærvær og gi kraft til den sannheten som lyder fra menneskelige leper. Når møtet blir åpnet med bønn, bør hvert kne bøye seg for den Helliges ansikt og hvert hjerte oppløfte seg til Gud i stille andakt. De bønner som disse trofaste tilbedere sender opp, vil bli hørt, og forkynnelsen av Ordet vil vise seg å ha virkning.… Hele gudstjenesten bør foregå med alvor og ærbødighet som om forsamlingens Herre var synlig til stede. Når ordet blir talt, brødre, bør dere huske på at dere lytter til Guds røst gjennom hans utsendte tjener. Lytt med oppmerksomhet! Ikke sov et eneste øyeblikk. For ved en slik søvn går dere kanskje nettopp glipp av de ordene dere trenger mest til — de ordene som kunne ha frelst dere fra å forville dere inn på villsomme stier, dersom dere hadde gitt akt på dem. Satan og hans engler er travelt opptatt med å sløve sansene, slik at råd, advarsler og irettesettelser ikke skal bli hørt, eller dersom de blir hørt, ikke skal gjøre noen virkning på hjertet og omdanne livet. Til tider kan et lite barn tiltrekke seg tilhørernes oppmerksomhet i en slik grad at den dyrebare sæden ikke faller i god jord og bærer frukt. Ofte har unge menn og kvinner så liten ærbødighet for Guds > B Ø N N E U K E N 2 0 0 2 – A N D R E S A B B A T hus og gudstjenesten at de samtaler under hele prekenen . Dersom de kunne se Guds engler som betrakter dem og skriver ned deres handlinger, ville de bli fylt med skam og avsky over seg selv. Gud ønsker oppmerksomme tilhørere. Det var mens mennesket sov, Satan sådde ugresset. Når velsignelsen blir lyst, bør alle være stille som om de var redde for å miste Kristi fred. Alle bør gå ut uten å trenge seg fram og uten høyrøstet tale, men med en følelse av at de er for Guds ansikt, at hans øyne hviler på dem og at de må opptre som om de var i hans synlige nærvær. Bli ikke stående i gangene for å samtale og på den måten stenge veien så andre ikke kan komme ut. Møtestedet bør betraktes med hellig ærefrykt. Vi må ikke gjøre det til et sted der vi treffer gamle venner og lar samtalen komme inn på dagligdagse emner og verdslige forretninger. Slikt bør holdes utenfor Guds hus. Gud og engler er blitt vanæret ved den uhemmede latter og støyende skrapingen med føttene som man kan høre enkelte steder.… Ærbødigheten nesten borte Det er altfor sant at ærbødighet for Guds hus er nesten forsvunnet. Man har ikke sans for hellige ting og hellige steder. Det hellige og opphøyde blir ikke verdsatt som det burde. Er ikke det en årsak til den rådende mangel på gudsfrykt i våre familier? Er det ikke fordi man lar reli- gionens opphøyde banner slepe i støvet? Gud ga sitt folk fordum fullkomne og nøyaktige ordensregler. Er hans karakter blitt forandret? Er han ikke den store og mektige Gud som hersker i himlenes himmel? Ville det ikke være godt for oss om vi ofte leste de anvisningene Gud ga hebreerne, for at vi som sannhetens herlige lys skinner på, må kunne etterligne den ærbødighet de hadde for Guds hus? Vi har stor grunn til å holde ved like en inderlig, andektig ånd i gudstjenestene. Vi har enda større Kirkens rom bør mane oss til hellig ærbødighet grunn enn jødene til å være omtenksomme og ærbødige i vår tilbedelse. Men en fiende har vært i virksomhet for å tilintetgjøre vår tro på det hellige i den kristne gudstjeneste.… De unges oppdragelse og opplæring bør være av en slik art at den opphøyer det hellige og ansporer til ren hengivenhet for Gud i hans hus. Mange bekjenner seg til å være barn av den himmelske kongen, men har ingen sann oppfatning av at evige ting er hellige. Nesten alle trenger å få undervisning om hvordan de bør oppføre seg i Guds hus. Foreldre bør ikke bare lære barna, men pålegge dem å tre inn i helligdommen med alvor og ærbødighet. Den moralske smaken hos dem som tilber i Guds hellige hus, bør høynes, foredles og helliges. Dette er blitt sørgelig forsømt. Betydningen av dette er blitt oversett, og følgen er at uorden og mangel på ærbødighet er blitt fremherskende, og Gud er blitt vanæret. Når menighetens ledere, predikanter og medlemmer, fedre og mødre, ikke har hatt en opphøyet oppfatning i denne saken, hva kan man da vente av uerfarne barn? De samler seg altfor ofte i klynger, borte fra foreldrene, som burde ha tilsyn med dem. Til tross for at de står der for Guds ansikt og hans øye hviler på dem, griper de til lettsindighet og spøk. De hvisker og ler, er likegyldige, uærbødige og uoppmerksomme. Sjelden blir de undervist om at predikanten er Guds sendebud, at det budskapet han bringer, er et middel som Gud bruker til frelse for sjeler, og at det for alle som har den forrett å få adgang til det, blir en duft fra liv til liv eller fra død til død. Det følsomme, mottagelige sinn hos de unge danner seg en mening om Guds tjeneres arbeid på grunnlag av den måten deres foreldre behandler saken på. Mange familieoverhoder gjør gudstjenesten til gjenstand for kritikk i hjemmet. De er enige i noen få ting og fordømmer andre. På den måten kritise- 30 A D V E N T N Y T T – O K T O B E R 2 0 0 2 ■ ■ ■
rer de Guds budskap til menneskene, drar det i tvil og gjør det til et emne for lettsindig omtale. Hvilket inntrykk disse skjødesløse, uærbødige bemerkningene gjør på de unge, vil bare himmelens bøker kunne åpenbare. Barna ser og forstår disse tingene langt hurtigere enn foreldrene er tilbøyelige til å mene. Deres moralske begreper får en feilaktig retning som tiden aldri helt vil kunne forandre. Foreldrene sørger over barnas harde hjerter og over hvor vanskelig det er å få dem til å etterkomme Guds krav.Men med ufeilbar penn skildrer de himmelske bøker den sanne årsak. Foreldrene var uomvendte. De var ikke i samklang med himmelen eller med himmelens arbeid. Deres lave, hverdagslige begreper om forkynnergjerningens hellighet og om Guds helligdom ble vevd inn i barneoppdragelsen. Det er et stort spørsmål om noen som i årevis har vært under påvirkning av denne ødeleggende innflytelsen i oppdragelsen i hjemmet, noen gang vil kunne komme til å eie en ærbødighet og høyaktelse for Guds tjenere og for de redskaper Gud har bestemt til sjelers frelse. Disse tingene bør omtales med ærbødighet, med sømmelige ord og med en fin følelse slik at dere må gjøre det klart for alle dere kommer i berøring med, at dere betrakter budskapet fra Guds tjenere som et budskap til dere fra Gud selv. Foreldre, vær forsiktige med hvilket eksempel og hvilke tanker dere gir deres barn. Barnas sinn er påvirkelige og lett mottagelige for inntrykk. Skulle den som taler ved gudstjenesten i helligdommen, ha noen feil, så nevn dem absolutt ikke. Snakk bare om det gode arbeidet han gjør, om de gode tankene han har fremholdt og som dere bør gi akt på som noe som kommer gjennom Guds redskap. Det er lett å forstå hvorfor forkynnelsen av Ordet gjør så lite inntrykk på barna og hvorfor de har så liten ærbødighet for Guds hus. Deres oppdragelse har vært mangelfull på dette området. Deres foreldre trenger til daglig samfunn med Gud. Deres egne begreper må renses og foredles. Deres lepper må bli berørt med en brennende glo fra alteret. Da vil deres vaner og handlinger i hjemmet gjøre et godt inntrykk på barnas sinn og karakter, og ■ ■ ■ B Ø N N E U K E N 2 0 0 2 – A N D R E S A B B A T kristendomsidealet vil bli høynet. Slike foreldre kan utføre en stor gjerning for Gud. De får mindre verdslighet, mindre sanselighet og mer dannelse og troskap i hjemmet. Livet blir da preget av et alvor som de neppe har kunnet tenke seg. Ikke noe som angår prekenen og gudstjenesten, vil bli betraktet som dagligdags. Sømmelighet og dannet oppførsel Det gjør meg ofte vondt når jeg trer inn i det hus der Gud blir tilbedt, og ser hvor uordentlig både menn og kvinner kler seg. Dersom den utvortes påkledning var et bilde på hjertet og karakteren, var det iallfall ikke noe himmelsk ved den. De har ingen sann forståelse av den orden, den sømmelighet og den dannede oppførsel som Gud krever av dem som kommer fram for hans ansikt for å tilbe ham. Hva slags inntrykk gjør dette på de ikke-troende og på de unge som er skarpe til å skjelne og til å dra sine slutninger? I manges sinn knytter det seg ikke mer hellige tanker til Guds hus enn til det mest alminnelige sted.… På grunn av uærbødighet i innstilling, i klesdrakt og oppførsel og på grunn av mangel på en andektig sinnsinnstilling har Gud ofte vendt sitt ansikt bort fra dem som kom sammen for å tilbe ham. Alle burde undervises om at de bør være sømmelig, renslig og ordentlig kledd , men likevel ikke gå over til en utvortes prydelse som slett ikke passer seg i helligdommen. Ingen bør kle seg for å stille seg til skue, for dette fører bare til mangel på ærbødighet.… Gud skal være det emne tanken er opptatt med, og han må være målet for vår tilbedelse. Alt som leder sinnet bort fra den høytidelige, hellige tjeneste, er til anstøt for ham.… Når en menighet er blitt stiftet uten å være blitt undervist på disse punktene, har predikanten ikke gjort sin plikt, og han må avlegge regnskap hos Gud for de inntrykk han har tillatt å råde. Dersom riktig forståelse av sann gudsdyrkelse og sann ærefrykt ikke blir innprentet hos folket, vil det vise seg en stadig større tilbøyelighet til å stille hellige og evige ting på samme nivå som de timelige, og de som bekjenner seg til sannheten, mishager da Gud og van- A D V E N T N Y T T – O K T O B E R 2 0 0 2 ærer kristendommen. Med sine ukultiverte begreper kan de aldri riktig verdsette en ren og hellig himmel og bli skikket til å forene seg med tilbederne i de himmelske boliger høyt der oppe, der alt er rent og fullkomment, og der alle viser fullkommen ærbødighet for Gud og hans hellighet. Denne teksten er et redigert utdrag av «Oppførsel i Guds hus», fra Veiledning for menigheten, bind 2, side 158-165. SPØRSMÅL TIL SAMTALE 1. Hvordan bør vi anvende Ellen G. Whites formaninger om ærbødighet i vår tid? 2. Hva er egentlig ærbødighet? Hva ligger i begrepet? Er all prat eller støy i en kirke mangel på ærbødighet? 3. Hvordan bør vi forvalte vårt personlige ansvar for å vise ærbødighet? Ellen G. White var en av syvendedags adventistenes pionerer. Hennes verker er fremdeles en profetisk røst blant adventistene. 31
Page 1 and 2: . side 12 Bønneukelesningene 2002:
Page 3 and 4: REDAKSJONELT Tre år igjen Tenk deg
Page 5 and 6: ✂SISTE NYTT Elverum menighet og H
Page 7 and 8: Millionæren ✎ REIDUN NORLEMAN EN
Page 9 and 10: sykefravær og skader. Store ombygg
Page 11 and 12: HEI I GJEN! Håper ikke du har det
Page 13 and 14: B Ø N N E U K E N 2 0 0 2 - F Ø R
Page 15 and 16: betrakte som den allmektige og allv
Page 17 and 18: tilber ikke som en flukt fra det so
Page 19 and 20: ren gjorde (Luk 8,11-13), eller vi
Page 21 and 22: inn i Kana’an (1 Mos 12,6.7). Det
Page 23 and 24: nesker samler seg i hans nærvær f
Page 25 and 26: AV CLIFFORD GOLDSTEIN M ■ ■ ■
Page 27 and 28: AV MARY ANG’AWA E ■ ■ ■ B
Page 29: AV ELLEN G. WHITE F ■ ■ ■ B
Page 33 and 34: 4. Prøv å få i gang en samtale o
Page 35 and 36: Om morgenen vil jeg be og si: Jeg v
Page 37 and 38: samme rom. Noen ganger besøker Fli
Page 39: ✝ VI MINNES GUDRUN AARSETH, Berge

Håper ikke du har det som Helge, men at de voksne ... - Advent Nytt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?