Håper ikke du har det som Helge, men at de voksne ... - Advent Nytt

More documents

Recommendations

Info

I > B Ø N N E U K E N 2 0 0 2 – O N S D A G DEN TILBEDENDE MENIGHET Vi behøver mer enn et lite snev av tilbedelse for å forberede oss på å møte verdens kjas og mas. AV DWIGHT NELSON Iboken God’s Party («Guds selskap») beretter David James Randolph om en festlig sirkusparade som snodde seg igjennom gatene i Milano. Folkemengden jublet, klovnene skrattet og dyrene brølte. Plutselig og uten forvarsel svingte en av de store sirkusattraksjonene, en diger elefant, ut av paraden og labbet rett mot byens katedral. Før dens oppassere rakk å reagere, hadde elefanten trengt seg igjennom de åpne kirkedørene, vandret opp igjennom kirkeskipet, utstøtt noen skarpe brøl gjennom snabelen og deretter snudd rundt og slentret tilbake til paraden. Randolph undrer seg: Er vi lik fromme, tykkhudede elefanter i kirken når det gjelder tilbedelse? Er det slik at vi tumler inn gjennom de åpne dørene på lørdagsmorgenen, kanskje synger litt, snur litt på hodet og iakttar menigheten, og så når gudstjenesten er over, trasker ut igjen for å finne igjen vår plass i dagliglivets kjas og mas? Er vi som elefanter i kirken? Sikkert ikke, dersom Gud får det på sin måte! Kong Salomo hadde en gang en drøm der Gud malte et bilde av folk samlet til tilbedelse som det ikke var mulig å ta feil av: «Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender om fra sin onde ferd, så vil jeg høre i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land» (2 Krøn 7,14). Ofte har vi brukt disse ordene som en oppfordring til fellesskap i bønn og bekjennelse, men det er like riktig å si at Gud her også beskriver fellesskap i tilbedelse. Teksten skildrer den fellesopplevelsen eller erfaringen hvor men- 22 A D V E N T N Y T T – O K T O B E R 2 0 0 2 ■ ■ ■
nesker samler seg i hans nærvær for å ydmyke seg for ham og søke ham i lovsang, bønn og anger. Fikk du med deg hvordan Gud beskriver dem som møtes for å tilbe ham? Han kaller dem det «folket som mitt navn er nevnt over». Og hvis folk over hele verden bærer det navnet, blir de kjent som en familie. Derfor er det slik at når Gud skuer ned på et samfunn av mennesker som samles i hans navn for å tilbe ham, kaller han oss sin familie. Det er ikke «elefanter i kirken» han betegner oss som! Tilbedelse er når Guds familie kommer sammen. Det er en svært så opphøyd status! Når dørene åpnes på vidt gap hver sabbat, åpnes de for Guds barn, dem som kalles ved hans navn. Det er ikke rart at Paulus er så utvetydig når han erklærer: «Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen, han som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord» (Ef 3,14.15). Vi deler den samme Far, og vi bærer navnet Hans barn. Jeg vokste opp sammen med en lillesøster og en lillebror, og jeg kan huske min kjære mors gode råd, for hun ga aldri opp håpet om at noen kloke formaninger kunne demme opp for uønsket oppførsel. Før vi styrtet ut av huset for å oppsøke venner eller en fest i nabolaget, pleide hun å legge hendene sine på skuldrene våre og titte inn i øynene våre mens hun formante: «Husk hvem dere er, barn. Husk at dere tilhører familien Nelson» Og ettersom vi var glade i våre kjære foreldre, som ville at vi skulle bære deres navn med stolthet, tedde vi oss også godt – i alle fall for en stund. Ja, det gikk vel bra helt til vi glemte navnet og familien vi tilhørte. Fra det tidspunktet kunne det jo gå litt nedover…. «Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over» er Guds vennlige måte å legge hendene sine på våre skuldre på og kikke inn i våre hjerter med en påminnelse om at vi skal huske hvem vi er og hvem vi tilhører – før vi spaserer ut av huset. Felles tilbedelse er den sterke og uopphørlige påminnelsen om at vi alle er én familie, Guds familie, som bærer hans navn. Det faktum at fellestilbedelsen kommer hver sjuende dag, viser at vi har et ■ ■ ■ B Ø N N E U K E N 2 0 0 2 – O N S D A G barnlig behov for en påminnelse. At de har valgt å leve uten denne ukentlige fellesskapssamlingen, er en grunn til at så mange barn og unge senere i livet har kommet til nesten helt å glemme sin himmelske Far og hans navn, som de en gang hadde valgt å tilhøre. De husker ikke Gud lenger, simpelthen fordi de ikke lenger samles med Guds familie i tilbedelse. Og fordi de ikke gjør det, går det dessverre fort nedover med det åndelige. Vi får det ikke helt til alene I løpet av de årene jeg har vært pastor, har jeg møtt menn, kvinner og ungdom som har forsøkt å leve utenfor det trosfellesskapet de vokste opp i. De har prøvd å finne sine egne veier uten den åndelige familietilhørigheten de hadde før. Jeg har sett deres tapre forsøk på å utforme en privat enetilværelse i en verden som ofte har vist seg kald og hard. Noen av disse har da også greid seg bemerkelsesverdig bra, både yrkesmessig og økonomisk, men mellom linjene i deres bekjennelser har jeg kunnet lese smerten og ensomheten de bærer i sine hjerter. Nettopp til slike mennesker lyder en øm oppfordring fra den Far hvis navn de en gang bar, og det er en innbydelse som rommes i ett enkelt løfte: «Gud lar ensomme finne et hjem» (Sal 68,7). Lengselen etter fellesskap er trolig den dypeste lengselen i vårt postmoderne samfunn ved begynnelsen av det tredje årtusen. En ny generasjon er ikke lenger først og fremst på utkikk etter vedtatte sannheter eller teologiske argumenter. For det denne verden mest av alt trenger, er tilhørighet og fellesskap. Gud fører de ensomme inn i familier. Mer enn før, søker han nå å slokke tørsten som denne generasjons hjerter bærer på. Mer enn før, må menighetene åpne dørene på vidt gap for de A D V E N T N Y T T – O K T O B E R 2 0 0 2 Tidens største lengsel, er lengselen etter fellesskap ensomme som higer etter et sted å høre til, og som i et forsøk på å fylle den lengselen lytter til Åndens kall til å oppsøke Guds familie. Enten vi har vandret langt borte, slik den fortapte sønnen gjorde, eller har holdt oss hjemme på samme måte som den eldre sønnen, trenger vi Guds familie. Jo, Gud fører de ensomme inn i familier. Og der, enten det blir en liten gruppe på en håndfull mennesker eller en aktiv menighet på hundre eller en enorm menighet på 3000, kan vi i felles tilbedelse erfare det fellesskapet med vår Far og hans familie som vi var skapt for, og som våre hjerter lengter etter. Likevel er felles tilbedelse noe mer enn bare gleden over å finne samhørighet og unngå ensomhet en gang i uken. Hebreerbrevets forfatter formaner: «La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg» (Hebr 10,24.25). Når jeg møter andre i tilbedelse, bringes noe virkelig og dyptfølt inn i mitt hjerte og mitt liv ganske enkelt fordi jeg er sammen med Gud og andre mennesker i den stunden vi tilber sammen. Dette er noe jeg sårt behøver og risikerer å forsømme dersom jeg bestemmer meg for å holde meg for meg selv. Hva er det jeg føler? Den berømte amerikanske evangelisten Dwight D. Moody besøkte en gang en forretningsmann som spurte: «Er det ikke tilstrekkelig at jeg tilber Gud for meg selv hver dag? Hvorfor skulle jeg bry meg om det avbrekket det er å gå i kirken uke etter uke?» Moody lyttet uten å bemerke noe som helst. Til slutt bøye han seg ned, grep fatt i glotanga, stakk den inn i de knitrende flammene og trakk ut en brennende kullbit som 23
Page 1 and 2: . side 12 Bønneukelesningene 2002:
Page 3 and 4: REDAKSJONELT Tre år igjen Tenk deg
Page 5 and 6: ✂SISTE NYTT Elverum menighet og H
Page 7 and 8: Millionæren ✎ REIDUN NORLEMAN EN
Page 9 and 10: sykefravær og skader. Store ombygg
Page 11 and 12: HEI I GJEN! Håper ikke du har det
Page 13 and 14: B Ø N N E U K E N 2 0 0 2 - F Ø R
Page 15 and 16: betrakte som den allmektige og allv
Page 17 and 18: tilber ikke som en flukt fra det so
Page 19 and 20: ren gjorde (Luk 8,11-13), eller vi
Page 21: inn i Kana’an (1 Mos 12,6.7). Det
Page 25 and 26: AV CLIFFORD GOLDSTEIN M ■ ■ ■
Page 27 and 28: AV MARY ANG’AWA E ■ ■ ■ B
Page 29 and 30: AV ELLEN G. WHITE F ■ ■ ■ B
Page 31 and 32: rer de Guds budskap til menneskene,
Page 33 and 34: 4. Prøv å få i gang en samtale o
Page 35 and 36: Om morgenen vil jeg be og si: Jeg v
Page 37 and 38: samme rom. Noen ganger besøker Fli
Page 39: ✝ VI MINNES GUDRUN AARSETH, Berge

Håper ikke du har det som Helge, men at de voksne ... - Advent Nytt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?