Håper ikke du har det som Helge, men at de voksne ... - Advent Nytt
Håper ikke du har det som Helge, men at de voksne ... - Advent Nytt
Håper ikke du har det som Helge, men at de voksne ... - Advent Nytt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ten i seg selv være herlig veltalen<strong>de</strong>.<br />
Den slags hvisking. l<strong>at</strong>ter og samtaler<br />
<strong>som</strong> kanskje <strong>ikke</strong> ville være synd på en<br />
alminnelig arbeidsplass, bør <strong>ikke</strong> till<strong>at</strong>es<br />
i <strong><strong>de</strong>t</strong> hus <strong>de</strong>r vi tilber Gud. Sinnet<br />
bør bere<strong>de</strong>s til å høre Guds Ord, slik <strong>at</strong><br />
<strong><strong>de</strong>t</strong> kan ha <strong>de</strong>n rette virkning og gjøre<br />
<strong><strong>de</strong>t</strong> riktige inntrykk på hjertet.<br />
Bønnens innflytelse<br />
Når predikanten kommer inn, bør han<br />
vise ærbødighet og høyti<strong>de</strong>lig alvor. Så<br />
snart han kommer fram for talerstolen,<br />
bør han bøye kne i stille bønn og alvorlig<br />
be Gud om hjelp. Hvilket mektig<br />
inntrykk <strong><strong>de</strong>t</strong>te gjør! Folket vil bli grepet<br />
av høyti<strong>de</strong>lighet og ærefrykt. Deres<br />
predikant <strong>har</strong> en samtale med Gud. Han<br />
overgir seg til Gud før han tør stå fram<br />
for folket. Høyti<strong>de</strong>lighet hviler over<br />
alle, og engler fra Gud kommer meget<br />
nær. I forsamlingen bør enhver <strong>som</strong><br />
frykter Gud, med bøyd ho<strong>de</strong> forene seg<br />
med ham i stille bønn om <strong>at</strong> Gud må<br />
velsigne møtet med sitt nærvær og gi<br />
kraft til <strong>de</strong>n sannheten <strong>som</strong> ly<strong>de</strong>r fra<br />
<strong>men</strong>neskelige leper.<br />
Når møtet blir åpnet med bønn, bør<br />
hvert kne bøye seg for <strong>de</strong>n Helliges<br />
ansikt og hvert hjerte oppløfte seg til<br />
Gud i stille andakt. De bønner <strong>som</strong><br />
disse trofaste tilbe<strong>de</strong>re sen<strong>de</strong>r opp, vil<br />
bli hørt, og forkynnelsen av Or<strong><strong>de</strong>t</strong> vil<br />
vise seg å ha virkning.… Hele gudstjenesten<br />
bør foregå med alvor og ærbødighet<br />
<strong>som</strong> om forsamlingens Herre var<br />
synlig til ste<strong>de</strong>.<br />
Når or<strong><strong>de</strong>t</strong> blir talt, brødre, bør <strong>de</strong>re<br />
huske på <strong>at</strong> <strong>de</strong>re lytter til Guds røst<br />
gjennom hans utsendte tjener. Lytt med<br />
oppmerk<strong>som</strong>het! Ikke sov et eneste<br />
øyeblikk. For ved en slik søvn går <strong>de</strong>re<br />
kanskje nettopp glipp av <strong>de</strong> or<strong>de</strong>ne <strong>de</strong>re<br />
trenger mest til — <strong>de</strong> or<strong>de</strong>ne <strong>som</strong><br />
kunne ha frelst <strong>de</strong>re fra å forville <strong>de</strong>re<br />
inn på vill<strong>som</strong>me stier, <strong>de</strong>r<strong>som</strong> <strong>de</strong>re<br />
had<strong>de</strong> gitt akt på <strong>de</strong>m. S<strong>at</strong>an og hans<br />
engler er travelt oppt<strong>at</strong>t med å sløve<br />
sansene, slik <strong>at</strong> råd, advarsler og irettesettelser<br />
<strong>ikke</strong> skal bli hørt, eller <strong>de</strong>r<strong>som</strong><br />
<strong>de</strong> blir hørt, <strong>ikke</strong> skal gjøre noen virkning<br />
på hjertet og omdanne livet. Til<br />
ti<strong>de</strong>r kan et lite barn tiltrekke seg tilhørernes<br />
oppmerk<strong>som</strong>het i en slik grad <strong>at</strong><br />
<strong>de</strong>n dyrebare sæ<strong>de</strong>n <strong>ikke</strong> faller i god<br />
jord og bærer frukt. Ofte <strong>har</strong> unge <strong>men</strong>n<br />
og kvinner så liten ærbødighet for Guds<br />
><br />
B Ø N N E U K E N 2 0 0 2 – A N D R E S A B B A T<br />
hus og gudstjenesten <strong>at</strong> <strong>de</strong> samtaler<br />
un<strong>de</strong>r hele prekenen . Der<strong>som</strong> <strong>de</strong> kunne<br />
se Guds engler <strong>som</strong> betrakter <strong>de</strong>m og<br />
skriver ned <strong>de</strong>res handlinger, ville <strong>de</strong><br />
bli fylt med skam og avsky over seg<br />
selv. Gud ønsker oppmerk<strong>som</strong>me tilhørere.<br />
Det var <strong>men</strong>s <strong>men</strong>nesket sov,<br />
S<strong>at</strong>an såd<strong>de</strong> ugresset.<br />
Når velsignelsen blir lyst, bør alle<br />
være stille <strong>som</strong> om <strong>de</strong> var red<strong>de</strong> for å<br />
miste Kristi fred. Alle bør gå ut uten å<br />
trenge seg fram og uten høyrøstet tale,<br />
<strong>men</strong> med en følelse av <strong>at</strong> <strong>de</strong> er for Guds<br />
ansikt, <strong>at</strong> hans øyne hviler på <strong>de</strong>m og <strong>at</strong><br />
<strong>de</strong> må opptre <strong>som</strong> om <strong>de</strong> var i hans synlige<br />
nærvær. Bli <strong>ikke</strong> ståen<strong>de</strong> i gangene<br />
for å samtale og på <strong>de</strong>n måten stenge<br />
veien så andre <strong>ikke</strong> kan komme ut.<br />
Møteste<strong><strong>de</strong>t</strong> bør betraktes med hellig<br />
ærefrykt. Vi må <strong>ikke</strong> gjøre <strong><strong>de</strong>t</strong> til et sted<br />
<strong>de</strong>r vi treffer gamle venner og lar samtalen<br />
komme inn på dagligdagse emner<br />
og verdslige forretninger. Slikt bør hol<strong>de</strong>s<br />
utenfor Guds hus. Gud og engler er<br />
blitt vanæret ved <strong>de</strong>n uhemme<strong>de</strong> l<strong>at</strong>ter<br />
og støyen<strong>de</strong> skrapingen med føttene<br />
<strong>som</strong> man kan høre enkelte ste<strong>de</strong>r.…<br />
Ærbødigheten nesten borte<br />
Det er altfor sant <strong>at</strong> ærbødighet for<br />
Guds hus er nesten forsvunnet. Man <strong>har</strong><br />
<strong>ikke</strong> sans for hellige ting og hellige ste<strong>de</strong>r.<br />
Det hellige og opphøy<strong>de</strong> blir <strong>ikke</strong><br />
verds<strong>at</strong>t <strong>som</strong> <strong><strong>de</strong>t</strong> bur<strong>de</strong>. Er <strong>ikke</strong> <strong><strong>de</strong>t</strong> en<br />
årsak til <strong>de</strong>n rå<strong>de</strong>n<strong>de</strong> mangel på gudsfrykt<br />
i våre familier?<br />
Er <strong><strong>de</strong>t</strong> <strong>ikke</strong><br />
fordi man lar reli-<br />
gionens opphøy<strong>de</strong><br />
banner slepe i støvet?<br />
Gud ga sitt<br />
folk for<strong>du</strong>m fullkomne<br />
og nøyaktige<br />
or<strong>de</strong>nsregler.<br />
Er hans karakter<br />
blitt forandret? Er<br />
han <strong>ikke</strong> <strong>de</strong>n store<br />
og mektige Gud<br />
<strong>som</strong> hersker i himlenes<br />
himmel? Ville <strong><strong>de</strong>t</strong> <strong>ikke</strong> være godt<br />
for oss om vi ofte leste <strong>de</strong> anvisningene<br />
Gud ga hebreerne, for <strong>at</strong> vi <strong>som</strong> sannhetens<br />
herlige lys skinner på, må kunne<br />
etterligne <strong>de</strong>n ærbødighet <strong>de</strong> had<strong>de</strong> for<br />
Guds hus? Vi <strong>har</strong> stor grunn til å hol<strong>de</strong><br />
ved like en in<strong>de</strong>rlig, an<strong>de</strong>ktig ånd i<br />
gudstjenestene. Vi <strong>har</strong> enda større<br />
Kirkens rom<br />
bør mane<br />
oss til hellig<br />
ærbødighet<br />
grunn enn jø<strong>de</strong>ne til å være omtenk<strong>som</strong>me<br />
og ærbødige i vår tilbe<strong>de</strong>lse.<br />
Men en fien<strong>de</strong> <strong>har</strong> vært i virk<strong>som</strong>het<br />
for å tilintetgjøre vår tro på <strong><strong>de</strong>t</strong> hellige i<br />
<strong>de</strong>n kristne gudstjeneste.…<br />
De unges oppdragelse og opplæring<br />
bør være av en slik art <strong>at</strong> <strong>de</strong>n opphøyer<br />
<strong><strong>de</strong>t</strong> hellige og ansporer til ren hengivenhet<br />
for Gud i hans hus. Mange bekjenner<br />
seg til å være barn av <strong>de</strong>n himmelske<br />
kongen, <strong>men</strong> <strong>har</strong> ingen sann<br />
oppf<strong>at</strong>ning av <strong>at</strong> evige ting er hellige.<br />
Nesten alle trenger å få un<strong>de</strong>rvisning<br />
om hvordan <strong>de</strong> bør oppføre seg i Guds<br />
hus. Foreldre bør <strong>ikke</strong> bare lære barna,<br />
<strong>men</strong> pålegge <strong>de</strong>m å tre inn i helligdom<strong>men</strong><br />
med alvor og ærbødighet.<br />
Den moralske smaken hos <strong>de</strong>m <strong>som</strong><br />
tilber i Guds hellige hus, bør høynes,<br />
foredles og helliges. Dette er blitt sørgelig<br />
forsømt. Betydningen av <strong><strong>de</strong>t</strong>te er<br />
blitt oversett, og følgen er <strong>at</strong> uor<strong>de</strong>n og<br />
mangel på ærbødighet er blitt fremhersken<strong>de</strong>,<br />
og Gud er blitt vanæret. Når<br />
<strong>men</strong>ighetens le<strong>de</strong>re, predikanter og<br />
medlemmer, fedre og mødre, <strong>ikke</strong> <strong>har</strong><br />
h<strong>at</strong>t en opphøyet oppf<strong>at</strong>ning i <strong>de</strong>nne<br />
saken, hva kan man da vente av uerfarne<br />
barn? De samler seg altfor ofte i<br />
klynger, borte fra foreldrene, <strong>som</strong> bur<strong>de</strong><br />
ha tilsyn med <strong>de</strong>m. Til tross for <strong>at</strong> <strong>de</strong><br />
står <strong>de</strong>r for Guds ansikt og hans øye<br />
hviler på <strong>de</strong>m, griper <strong>de</strong> til lettsindighet<br />
og spøk. De hvisker og ler, er likegyldige,<br />
uærbødige og uoppmerk<strong>som</strong>me.<br />
Sjel<strong>de</strong>n blir <strong>de</strong><br />
un<strong>de</strong>rvist om <strong>at</strong><br />
predikanten er<br />
Guds sen<strong>de</strong>bud, <strong>at</strong><br />
<strong><strong>de</strong>t</strong> budskapet han<br />
bringer, er et mid<strong>de</strong>l<br />
<strong>som</strong> Gud bruker<br />
til frelse for<br />
sjeler, og <strong>at</strong> <strong><strong>de</strong>t</strong> for<br />
alle <strong>som</strong> <strong>har</strong> <strong>de</strong>n<br />
forrett å få adgang<br />
til <strong><strong>de</strong>t</strong>, blir en <strong>du</strong>ft<br />
fra liv til liv eller<br />
fra død til død.<br />
Det føl<strong>som</strong>me, mottagelige sinn hos<br />
<strong>de</strong> unge danner seg en <strong>men</strong>ing om Guds<br />
tjeneres arbeid på grunnlag av <strong>de</strong>n<br />
måten <strong>de</strong>res foreldre behandler saken<br />
på. Mange familieoverho<strong>de</strong>r gjør gudstjenesten<br />
til gjenstand for kritikk i<br />
hjemmet. De er enige i noen få ting og<br />
fordømmer andre. På <strong>de</strong>n måten kritise-<br />
30 A D V E N T N Y T T – O K T O B E R 2 0 0 2 ■ ■ ■