Sikkerhet 2023 2_Kjenner politiet din virksomhet

Søker: Politiet
Er politiet forberedt på å ta det ansvaret
som er tillagt etaten?
Tekst og bilde Per Martin Ødegaard, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Foto Fredrik Naumann/Felix Features
Hvorfor det er så viktig
at politiet kjenner til
virksomhetene?
I 2016 hadde jeg et innlegg i NSOs
fagblad Sikkerhet og i Politiforum,
fagbladet til Politiets Fellesforbund.
Tittelen var «Hvor er dere? Politiet
glimrer med sitt fravær». Dessverre
er tittelen like aktuell i dag, syv år
senere.
Jeg ønsket å sette søkelyset på
politiets tilstedeværelse ved hendelser
på virksomheter som krevde opp møte
av alle nødetatene. Ved en større
hendelse/ulykke vil nødetatene rykke
ut, men hvor godt forberedt er politiet
til å lede en aksjon på et komplisert
industrianlegg hvor de ikke er kjent?
Politiets ansvar er hjemlet i politiloven
§27, alminnelig tjenesteinstruks
for politiet (politiinstruksen) §12-2.
Politiets beredskapssystem del 1,
retningslinjer for politiets beredskap
(PBS l), pkt. 9.6.1 beskriver innsatsleder-funksjonen:
Ved hendelser som i særlig grad
krever koordinerende ledelse, skal
innsatsledelsen ivaretas av en fast
eller utpekt innsatsleder. Innsatslederen
bør være en erfaren polititjenesteperson
med kompetanse i
innsatsledelse og gode lederegenskaper.
Politidistriktene bør til
enhver tid ha tjenestepersoner med
denne kompetansen på jobb. Inntil
en fast eller utpekt innsatsleder har
overtatt ledelsen, ledes oppdraget
av den som etter gjeldende regler er
overordnet i patruljen eller overordnet
når flere politienheter deltar.
Er politiet forberedt på å ta det
ansvaret som er tillagt etaten?
TID OG RESSURSER
Etter politireformen er det blitt større
enheter, noe som skulle tilsi høyere
kompetanse og bedre profesjonalitet
ved håndtering av hendelser som
nevnt Kapittel 10 i PBS l omhandler
øvelser:
Politiet må være forberedt på å
håndtere alle typer hendelser, ofte
i samvirke med andre beredskapsaktører
og virksomheter. For å
ivareta etatens ansvar best mulig og
utvikle god rolleforståelse må politiet
gjennomføre realistiske øvelser.
Oppdraget er tydelig beskrevet, men
så er det dette med tid og ressurser.
Prioritering av øvelser skal ikke
bygge på synsing fra en lokal politileder,
men ta utgangspunkt i risikovurderinger
av blant annet verdier og
sårbarhet. Det er viktig å være klar
over at en brann ved en hjørnesteinsbedrift
kan ha betydelige konsekvenser
både for lokalsamfunnet, regionen
og i verste fall for nasjonen Norge.
Det trenger ikke være et gassanlegg,
men like gjerne et større grossistlager
med mat og andre nødvendige
forsyninger. Verken forsvaret eller
nødetatene er selvforsynte, så både
myndigheter og vanlige husholdninger
er avhengige av slik lagre.
TA KONTAKT
Industrivernpliktige virksomheter
plikter å øve flere ganger i året. Det
er selvfølgelig bra at virksomhetens
egen beredskap er trent, men av og
til er hendelsen av en slik størrelse
at redningsarbeidet skal i henhold
til lovverket ledes av politipersonell.
I alt for mange tilfeller er det snakk
om personell som aldri har vært på
virksomheten. De kjenner ikke risikoene,
og de har aldri møtt de de skal
samarbeide og samvirke med..
Min oppfordring til alle dyktige
industrivernledere, ta kontakt med
politidistriktet ved Felles operative
tjenester (FOT), beredskapsplanlegger
eller vedkommende
som er leder for innsatsledelsen i
distriktet. Vær tydelig på risikoene
ved din virksomhet, henvis til nevnte
lovverk og spør om de tør å møte
uforberedt ved en større hendelse i
din virksomhet. █
Politiet må være sitt ansvar bevisst og bidra til å bygge
felles arenaer. Alle beredskapsaktører har et ansvar
for å etablere et samvirke.
St. meld.nr 17 (2001-2002)
Samfunns sikkerhet – veien til
et mindre sårbart samfunn,
introduserte tanken om at det
nasjonale samfunnssikkerhets- og
beredskapsarbeidet må baseres på
prinsippene om ansvar, nærhet og
likhet. Dette har i ettertid vært lagt til
grunn som hensiktsmessig praksis,
men erfaringer fra en rekke hendelser
og øvelser har vist at det er helt
sentralt at involverte aktører også må
være i stand til å mestre godt samvirke
for at håndteringen av hendelser
skal bli best mulig. Derfor ble også
samvirkeprinsippet innført som et
fjerde prinsipp som stiller krav til at
myndighet, virksomhet og etat har
et selvstendig ansvar for å sikre et
best mulig samvirke med relevante
aktører og virksomheter i arbeidet
med forebygging, beredskap og krisehåndtering
(Meld. St. 29 (2011-2012).
Dette krever et organisert, koordinert
og systematisk samarbeid fremfor
Tekst og bilde Svenn Willy Gjerde, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Foto Karoline Kathrine Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
spredte, sjeldne og tilfeldige initiativ
til felles aktiviteter og øvelser.
Det er avgjørende at myndighet,
virksomhet og etat tar et ansvar for
å bygge felles arenaer som sikrer
best mulig samvirke. Dette krever at
arbeidet prioriteres og at det settes av
ressurser. Slik skaper man gjennom
langsiktig planlegging, involvering
av alle parter og forutsigbarhet,
rammer som gjør det mulig for alle
aktører å prioritere felles aktiviteter.
Et konkret eksempel på at man har
lykkes med et slikt samarbeid er
Samvirke forumet i Hammerfest.
Politiet har i likhet med andre
aktører gjennom samvirkeprinsippet
noen viktige oppgaver:
• Politiet må ha et ansvar for å
ha oversikt over og gjøre
seg kjent med relevante
industrivern pliktige
virksomheter i eget distrikt.
• Politiet må gjøre seg kjent med
virksomhetenes aktuelle
uønskede hendelser og
konsekvenspotensialet i
disse.
• Politiet må ha oversikt over
virksomhetenes etablerte
beredskap og relevant
beredskapsdokumentasjon
må innhentes og samordnes.
Det handler om å skape gode
rammer som fremmer samarbeid,
kommunikasjon og muligheter til å
bli godt kjent i forkant. Slik sikrer
man et best mulig samvirke mellom
relevante aktører og virksom heter i
arbeidet med forebygging, beredskap
og krisehåndtering og et optimalt
utgangspunkt ved hendelser
som i særlig grad krever politiets
koordinerende ledelse. █
12 13
Sikkerhet 02/2023 Sikkerhet 02/2023