Sikkerhet 2023 2_Kjenner politiet din virksomhet

Hovedprinsipper i
beredskapsarbeidet
Beredskapsarbeidet bygger på fire
grunn leggende prinsipper:
Operasjonsleder og den nye politi-instruktøren på SIMKATkurset
Kristian Bjaanes mener kurset skaper
gode forutsetninger for samvirke lokalt.
– Hvis dere sliter med å få kontakt
med politiet, prøv å ta kontakt på
lavest mulig nivå – og så lokalt som
mulig.
Det er operasjonsleder i politiet
Kristian Bjaanes sin klare oppfordring
til industrivern.
– Jeg tror ikke det står på viljen når
politiet ikke kan delta på industrivernøvelser.
En bevisstgjøring av
industrivernet vil gjøre det enklere
for politiet å prioritere øvelser. En
industribedrift vil alltid befinne seg
i et lokalsamfunn. Det er enklere
å få med politiet når det er lokalt
forankret. Prøv å få en lokal kontakt
og start på lavest mulig nivå når
dere sender en henvendelse, tipser
Bjaanes som til daglig er operasjonsleder
i Innlandet politidistrikt.
GODE KONTAKTER LOKALT
I tillegg til å være ansvarlig for
den døgnkontinuerlig av driften
av politiressursene i Innlandet er
Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Bilde Kristian Bjaanes Foto Sivilforsvaret
Bjaanes instruktør ved Sivilforsvarets
kompetansesenter på Starum. Her
jobber han med opplæring av innsatsledere
og er brennende opptatt av
samvirke.
– Jeg er instruktør på Sivilforsvarets
samvirkekurs som utdanner innsatsledere
på taktisk nivå. Kurset er ikke
bare for nødetatene, men også aktører
som Frivillige Organisa sjoners
Redningsfaglige Forum (FORF) og
industrivernet. Vi har hatt industrivern
som deltakere tidligere, og etter
min mening har de en klar plass her
så det er bare å søke for de som er
interessert, sier Bjaanes.
Han mener det ligger mye utbytte i
den erfaringsutvekslingen som skjer
på kurs, og at det generelt er viktig
med en bevisstgjøring av andre
aktører og deres roller og ressurser.
– Vi ser at de som klarer å knytte
gode kontakter har gjort det på lokalt
nivå, sier Bjaanes, og trekker linjer
til beredskapsprinsippet om nærhet
som sier at kriser skal organisatorisk
håndteres på lavest mulig nivå.
SKAL STØTTE LEDEREN
Med lang instruktørerfaring og mye
erfaring med samvirke ble Bjaanes
kontaktet da NSOs NSO trengte en ny
instruktør som kunne ta rollen som
innsatsleder politi på kurset SIMKAT.
– Da jeg ble spurt om å bidra på
SIMKAT-kurset tenkte jeg at det
hørtes spennende ut. SIMKATmetodikken
er veldig overførbar til
samvirke kurs-metodikken og omvendt.
Det som er viktig på SIMKAT
er at deltakerne får løse situasjonene
og hendelsene på den måten de er
vant til å løse det. Vi som instruktører
må støtte lederen i den grad det er
behov for det, sier Bjaanes.
Kursdeltakerne på SIMKAT skal
gjennom tre intensive dager, og
Bjaanes mener det viktigste oppgaven
hans som instruktør er å gjøre
– Det å få satt samvirke i system og riktig kontekst skaper en forståelse for det.
Metodikken vil være kjent, og man vil se at arbeidsmetodikken i de ulike etatene er
relativt lik, sier Kristian Bjaanes (i midten).
fagleder industrivern trygg i rollen
sin.
– På SIMKAT opplever jeg at det
kommer kompetente deltakere som
både har personlig og faglig kompetanse
og at de er villige til å øve under
nokså krevende forhold. Spillene er
satt sammen på en slik måte at deltakerne
får et godt utbytte av det, og de
får en god innføring i hvordan de skal
lede når oppdraget blir krevende.
SAMVIRKE I SYSTEM
Bjaanes mener samvirkekurs som
SIMKAT er med på å skape gode
forutsetninger for videre samvirke.
– Det å få satt samvirke i system og
riktig kontekst skaper en forståelse
for det. Da vil samhandling være helt
naturlig når man møter nødetatene
på skarpe hendelser. Metodikken vil
være kjent, og man vil se at arbeidsmetodikken
i de ulike etatene er
relativt lik.
Bjaanes mener industrivern må
kjenne sin besøkelsestid og oppfordrer
dem til å delta i de fagfora
hvor det er relevant.
– Ta kontakt lokalt med beredskapsaktørene,
det er der vi løser oppdragene.
Gjør nødetatene bevisst på
dere, hva dere står for og kapasiteten
deres, sier han og legger til at det må
være en toveis-kommunikasjon hvis
det skal bli bedre samhandling.
GJØRE HVERANDRE GODE
På SIMKAT legger Bjaanes vekt på at
hver og en deltaker skal føle seg sett
og få tilpassede tilbakemeldinger.
– Deltakerne skal gjøres gode, og det
er vår jobb som instruktører at de
skal reise derfra med en god følelse.
En deltaker sa at han hadde en
360-graders lederutvikling, og at han
følte seg sett på fra alle sider. Han sa
at han i løpet av kort tid fikk prøvd
seg på veldig mye og følte at han
mestret det.
Noe av styrken på SIMKAT­ kurset
er at deltakerne også veileder
hverandre, mener Bjaanes.
– Det at deltakerne reflekterer og
veileder hverandre er viktig. På
den måten blir de vant til å gjøre
hverandre gode, og det er dét
samvirke handler om. █
1. ANSVARSPRINSIPPET
Den organisasjon som har ansvar for
et fag område i en normalsituasjon,
også har ansvaret for nødvendige
beredskaps forberedelser og for å
håndtere ekstraordinære hendelser
på området. Ansvarlig instans må
ta stilling til hva som er akseptabel
risiko.
2. LIKHETSPRINSIPPET
Den organisasjon man opererer med
under kriser, skal i utgangspunktet
være mest mulig lik den organisasjon
man har til daglig.
3. NÆRHETSPRINSIPPET
Kriser skal organisatorisk håndteres
på lavest mulig nivå.
4. SAMVIRKEPRINSIPPET
Myndigheter, virksomheter og etater
har et selvstendig ansvar for å sikre
et best mulig samvirke med relevante
aktører og virksomheter i arbeidet
med forebygging, beredskap og
krisehåndtering.
Kilde: Regjeringen.no
Fra venstre: Sjef i Sivilforsvaret Øistein Knudsen
jr, Marina Skuggedal enhetsleder utdanning, og
Kristian Bjaanes.
16 17
Sikkerhet 02/2023 Sikkerhet 02/2023