Sikkerhet 2023 2_Kjenner politiet din virksomhet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Hva er egentlig drukning<br />
og hvordan skjer det?<br />
Flere <strong>virksomhet</strong>er i Norge har kaianlegg og ligger<br />
såpass nærme vann at de må øve på redning til sjøs.<br />
Jørgen Melau i Forsvaret deler kunnskap om hva<br />
skjer når man faller i kaldt vann.<br />
Tekst Jørgen Melau, Forsvaret Foto Kai-Otto Melau<br />
Det er relativt mange prosesser som<br />
skjer med kroppen når man faller i<br />
kaldt vann. Av og til og for noen, kan<br />
det være farlig. Druknings prosessen<br />
består av en rekke fysiologiske<br />
faktorer, og jeg tenkte jeg skulle gi<br />
en oppsummering av disse her. Det<br />
har stor betydning når vi skal forsøke<br />
å redde noen som er i ferd med å<br />
drukne.<br />
Først av alt – drukning ser ikke ut<br />
som på film. Et drukningsoffer<br />
er vanligvis helt stille. Et drukningsoffer<br />
roper ikke eller vinker<br />
sjeldent på hjelp. Man er ikke i stand<br />
til det, fordi kroppen konsentrerer<br />
alle kreftene sine til å holde seg i live.<br />
Dette er det viktigste du må huske.<br />
Vær derfor spesielt oppmerksom<br />
på de som blir liggende helt<br />
stille i vannet.<br />
En drukning deles inn i fire<br />
faser. Det er viktig kunnskap for å<br />
kunne forebygge drukning.<br />
1.<br />
Med det samme man faller i<br />
vannet, vil det oppstå kuldesjokk.<br />
Puste- og hjertefrekvens øker.<br />
Dette skjer i de første par minuttene.<br />
For mange sårbare personer kan<br />
dette være farlig. Mange drukningsdødsfall<br />
skjer allerede her. Når<br />
pustefrekvensen øker ukontrollert, er<br />
det også lett at man inhalerer vann.<br />
Og økt hjertefrekvens øker faren for<br />
farlige hjerterytmer.<br />
Jørgen Melau<br />
2.<br />
Etter noen minutter begynner<br />
musklene i kroppen å bli kalde.<br />
Da får man etterhvert store utfordringer<br />
med svømmeteknikk<br />
og mulighet til selvberging. Det<br />
vil bli vanskeligere å svømme til<br />
land. Fingrene begynner å fungere<br />
dårligere, noe som gir problemer med<br />
finmotorikk. De blir for eksempel<br />
vanskeligere å bruke nødutstyr, som<br />
å ta på seg redningsvest, åpne en<br />
pakke med nødbluss eller klatre opp<br />
en stige.<br />
3.<br />
Nedkjøling av kroppstemperatur<br />
(Hypothermi) tar<br />
relativt lang tid. Dette er den tredje<br />
fasen i en drukning, og vil vanligvis<br />
ikke skje før tidligst etter 15-20<br />
minutter. Kroppstemperaturen vil bli<br />
gradvis kaldere etter dette. Jo lenger<br />
man er i vannet, jo kaldere vil man<br />
bli.<br />
4.<br />
Når redningen kommer, vil man<br />
gå inn i redningsfasen.<br />
Da kan man oppleve at sirkula <br />
sjonen kollapser i forbindelse med<br />
redningen. Man kan også oppleve<br />
at kroppstemperaturen synker etter<br />
at personen er tatt ut av det kalde<br />
vannet (afterdrop).<br />
Alt dette er faser i en drukning.<br />
Det er om å gjøre å stoppe fasene i<br />
en drukning så tidlig som mulig, og<br />
dermed forebygge drukningsdød. Å ta<br />
vare på noen som har falt i vannet tar<br />
utgangspunkt i disse fasene.<br />
Først og fremst må man få<br />
offeret ut av vannet. Pass på at<br />
du selv ikke faller i vannet og blir et<br />
offer. I den første fasen er hjertestans<br />
en fare og <strong>din</strong> arbeidsplass bør ha en<br />
hjertestarter tilgjengelig.<br />
Når du har fått offeret opp av<br />
vannet, så må offeret tørkes.<br />
Man taper svært mye varme hvis<br />
man er våt. Du bør derfor sørge for<br />
at offeret får av seg våte klær, tørkes<br />
og får på seg tørre klær. Deretter kan<br />
offeret pakkes inn med litt ekstra<br />
varme, for eksempel i en jervenduk,<br />
sovepose eller ekstra klær. Er offeret<br />
veldig kaldt eller skadet, kontaktes<br />
legevakt eller ambulanse. Hvis<br />
offeret har nedsatt bevissthet<br />
eller har større skader, skal<br />
ambulanse tilkalles på 113.<br />
Jeg anbefaler også at bedrifter<br />
med <strong>virksomhet</strong> i nærheten av<br />
vann øver spesifikt på vannredning.<br />
Hvis man ikke har øvd på å<br />
redde en person opp fra vannet, kan<br />
dette faktisk være ganske krevende.<br />
Lag noen enkle øvelser der<br />
man lar en ansatte kontrollert<br />
ligge i vannet, for deretter å<br />
redde denne opp. Vær veldig<br />
opp merksom på sikkerhet til alle<br />
involverte under slike øvelser! Og<br />
man trenger ikke gjøre øvelsene<br />
i spesielt kaldt vann eller dårlig<br />
vær i starten. Enkle, varierte<br />
øvelser med jevne mellomrom<br />
vil øke sikkerheten i bedriften<br />
betraktelig. █<br />
Jørgen Melau har en doktorgrad i fysiologi. Han jobber nå i Forsvaret der han forsker på temperaturfysiologi,<br />
nedkjøling og blødningskontroll. Han har bakgrunn som redningsmann i Luftambulansetjenesten og som<br />
rådgiver til forskjellige offentlige etater. Han er utdannet ambulansefagarbeider og anestesisykepleier.<br />
54 55<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2023</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2023</strong>
Change language