AUGUST_UNIKUM_WEB (1)
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
AK TUELT<br />
Intervju:<br />
Arkitekturopprøret Kristiansand<br />
Foto: Embla Eskilt Hagalisletto<br />
I september i fjor ble det startet en<br />
instagramkonto kalt «aokristiansand»,<br />
forkortelse for «Arkitekturopprøret<br />
Kristiansand». Kontoen styres av André<br />
Seljestad Knudsen, og en annen som ønsker<br />
å være anonym. Jeg tok en prat med André,<br />
for å få et nærmere innblikk i hva AO<br />
Kristiansand er.<br />
Kan du si litt om deg selv?<br />
- Jeg er opprinnelig fra Kristiansand og har<br />
utdanning både innenfor eiendomsmegling,<br />
statsvitenskap, historie og geografi, og så<br />
har jeg bachelor i samfunnsplanlegging. I<br />
tillegg har jeg akkurat levert mastergrad i<br />
by – og stedsutvikling. Jeg har bodd i Oslo,<br />
Bergen, Drammen, Bø og i Barcelona, i<br />
tillegg har jeg også ganske god kjennskap til<br />
europeisk byplanlegging og tilnærmingen<br />
de har til byplanlegging der. Noen bekjente<br />
av meg som tok master i København, sa at<br />
de følte at de gikk 10 år tilbake i tid da de<br />
kom tilbake til Kristiansand, med hensyn til<br />
planprosesser, arkitektur og utvikling.<br />
Hva er Arkitekturopprøret?<br />
- Arkitekturopprøret i Norge startet vel, som<br />
vi kanskje kjenner det, i sosiale medier i<br />
2016, med en facebook side som ble startet.<br />
Men så var det jo spesielt da Saher Sourouri<br />
og Erik Holm kom inn i 2020-2021, at det<br />
tok helt av i Norge: da bevisstgjorde man<br />
28<br />
Embla Eskilt Hagalisletto<br />
Kulturredaktør<br />
særlig via sosiale medier hva som skjedde<br />
med byutviklingen og arkitekturen i Norge.<br />
Men opprøret har holdt på lenge før 2016,<br />
med stedsaktivister som Erling Okkenhaug<br />
og Audun Engh i Oslo.<br />
Vi i Arkitekturopprøret ønsker mangfold<br />
i stilarter. For eksempel mer Art deco,<br />
nyklassisisme, Art Nouveau/Jugendstil, og<br />
Kristiansandarkitekten Thilo Schoder sin<br />
Bauhaus-stil. Nå er det kun én stil som har<br />
monopol og som preger norsk arkitektur.<br />
Og det er modernistisk kasse-arkitektur.<br />
Vi krever mangfold, stedstilpassing til<br />
eksisterende bebyggelse, og ikke minst<br />
at folket får være med å påvirke ved<br />
brukermedvirkning og avstemming.<br />
Hvorfor har Arkitekturopprøret<br />
kommet hit til Kristiansand?<br />
- For det første er jeg fra Kristiansand, så<br />
jeg er oppvokst her og har sett endringene<br />
som er blitt gjort; jeg har irritert meg kraftig<br />
over alt vi har revet og hva som da er blitt<br />
bygget istedenfor. Vi har en arkitektonisk<br />
utvikling der alt egentlig ser likt ut - uansett<br />
hvor det bygges. Så områder som er blitt<br />
bygget ut de siste årene, kunne egentlig<br />
vært hvor som helst i landet, da det ser ut<br />
som alt annet.<br />
Jeg fulgte AO lenge, fikk kontakt med dem<br />
som drev det, og fikk god dialog på grunn av<br />
både min bakgrunn og mitt engasjement. Så<br />
da startet jeg først instagramkontoen (som<br />
har hatt stor vekst på kort tid), og så åpnet<br />
vi nylig en facebookgruppe hvor vi åpner<br />
opp for mer diskusjon.<br />
Kristiansand er en sørlandsby. Likevel<br />
prøver vi på en måte å kopiere Oslo og<br />
andre byer, og da blir det en slags semidårlig<br />
kopi. Det blir hverken fugl eller fisk. Av de<br />
byggene som kommer opp er det ingenting<br />
som tilsier at de tilhører Kristiansand,<br />
Stavanger eller Oslo.<br />
En kjent urbanist og arkitekt, Jan Gehl sier<br />
at «før utviklet vi byer og steder, men nå<br />
utvikler vi objekter». I dag er det mer fokus<br />
på signalbygg, «å sette ting på kartet» og å<br />
skape brå endringer - heller enn å bygge<br />
mer av selve stedet. Det vi trenger er å<br />
bygge mer av Kristiansand, vi trenger ikke<br />
å bygge mer av en annen by.<br />
For å forstå opprøret er det viktig å legge<br />
spesielt forskning til grunn; vi tar ikke<br />
alt rett ut av lufta. For det finnes faktisk<br />
forskning om at mennesker trives i visse<br />
omgivelser og reagerer sånn og sånn på det<br />
bygde rom. Det finnes også mange studier<br />
som viser at gateplan med bare glassfasader<br />
virker veldig fremmedgjørende på oss, slik<br />
at vi blir stresset. Andre studier viser at<br />
vi reagerer på farger og at mangelen på<br />
farger i omtrent alle nye bygg gjør at det<br />
virker avvisende og lite stimulerende for<br />
oss mennesker. Vi må faktisk ta på alvor<br />
den psykiske påvirkningen det fysiske<br />
bygde rommet har på oss. Det offentlige<br />
fellesrommet tilhører oss alle, og det er derfor<br />
et ansvar hvor utbyggere, planleggere,<br />
arkitekter, landskapsarkitekter, kommune,<br />
og politikere må ivareta garantiene for at vi<br />
mennesker får de beste forutsetningene for<br />
å bo, leve og oppholde oss i disse områdene.<br />
Derfor handler Arkitekturopprøret også<br />
om urban design, arkitektur, men også<br />
demokrati, systemendring, folkehelse og<br />
selvfølgelig et bærekraftig samfunn: det er<br />
ikke bærekraftig å utvikle noe som ingen<br />
trives i og ikke vil forholde seg til.<br />
I tillegg er ikke moderne synonymt med<br />
modernistisk. Man kan fint bygge et<br />
nyklassisk bygg som tikker alle de moderne<br />
boksene med hensyn til bærekraft,<br />
gjenbruk, materialvalg, høyder og tetthet –<br />
det er altså ingenting som tilsier at moderne<br />
er det samme som modernistisk.<br />
Så «moderne» handler mer om at<br />
bygget er tilpasset oss i vår tid, og<br />
skal fungere best mulig – men det<br />
er ingenting som tilsier at det er<br />
modernistisk?