AUGUST_UNIKUM_WEB (1)

forverre problemet.
Hun kan fortelle at overspising er den
vanligste spiseforstyrrelsen.
- Vi er veldig opptatt av denne gruppen, fordi
de får lite hjelp. Mange, også i helsevesenet,
forstår ikke at problemet sitter i hodet. Det å
ikke bli møtt på dette, fører til skyldfølelse,
og det fører til at du spiser enda mer for å
håndtere de følelsene, også isolerer du deg
enda mer. Og du får bekreftet at verden der
ute ikke forstår deg og at du er alene.
De som sliter trenger noe annet
På spørsmål om kroppspress kan være en
positiv ting, svarer hun tydelig:
- Vi snakker med barn helt ned
i 8 årsalderen som forteller
om hvordan de blir påvirket
av sosiale medier, og de kan
fort oppleve at noe er galt med
dem når de ikke lever opp til
glansbildene de blir presentert
for. Det skal så lite til før vi føler
at vi er utenfor normalen, og
ikke er gode nok. De destruktive
stemmene sniker seg inn og blir
en godt bevart hemmelighet i
vårt indre. «Jeg er ikke god nok»,
«jeg er stygg og feit», «jeg får det
ikke til». Men skammen lekker
ut giftig energi som påvirker
adferden vår negativt. Vi kan for
eksempel isolere oss mer, være
aggressive eller bli deprimerte
og urolige. Når man er ung,
mangler man modenheten
og tryggheten til å kunne forstå hva som
virkelig og hva som er retusjert, man bare
suger til seg alt. Men det er menneskelig å
bli påvirket når vi utsettes for noe i så stor
grad, og det er ikke bare unge mennesker
som synes det er vanskelig. Noen sunne,
stabile voksne kan kanskje håndtere det,
men mange blir aldri så trygge i seg selv.
Det gjør langt mer skade enn godt.
Irene forteller at de har grupper med
vellykkede mennesker på 40-50 år som
sliter med spising, men ikke har klart å
sette ord på det tidligere. Jeg tenker at selv
om hun er i en verden som handler om
spiseforstyrrelser og forebygging av dette,
er hun verdt å lytte til. Spiseforstyrrelser
8
er et alvorlig samfunnsproblem, og selv
oppegående og friske mennesker kan slite
med å håndtere kroppspresset i samfunnet
og følelsene sine rundt mat og helse. Det er
mer utbredt enn vi tror.
Hun forteller at de som har en usunn
kroppsvekt og sliter med helsen, trenger
noe helt annet enn å høre hva vi som
samfunn mener er godtatt, og hvordan de
bør se ut. De trenger noe annet enn å få
høre hva som er innafor og utafor.
- Hvis det var sånn at kroppspress førte
til at folk tok sunnere valg, hvorfor får
vi mer og mer overvekt og fedme og mer
og mer psykisk uhelse? En nyere studie
utført av seniorforsker Camilla Lindvall
Dahlgren påpeker at forekomsten av
anoreksi ligger syv ganger høyere nå enn
for drøyt 20 år siden. 1 av 10 jenter har en
spiseforstyrrelse. Det er så mye predikering
i medier og sosiale medier om helse og
kropp, vi nærmest drukner i signaler om
hvordan kroppen burde se ut og være. Så
hvis det hjelper i en positiv retning, så ville
vi ikke ha sett den utviklingen som vi ser
nå.
Hun sier at det de erfarer at fungerer og
er helsefremmende, er å lytte til seg selv.
Rigide regler og normer, spesielt når de
kommer utenfra, er ikke bærekraftig. Hun
nevner at vi psykologisk er skrudd sammen
slik at strenge regler ikke er bra for oss. Det
gjør oss deprimert, og stjeler livskraften fra
oss.
- Er det en ting vi ønsker at folk skal huske,
så er det spørsmålet: «hva trenger jeg nå?»
Du vil ikke få det bra ved å late som om du
ikke er viktig i ditt eget liv. De fleste av oss
lytter mer til hva verden sier er godtatt, enn
inn i oss selv. Men forskning viser at hvis det
vi gjør ikke er forankret i oss selv, så holder
det ikke på sikt. Vi trenger å respektere oss
selv, være snille med oss selv, og lytte til oss
selv.
Ting tar tid
Vi snakker litt mer om at ting tar tid, og jeg
tenker at bærekraft er så utrolig viktig når
det gjelder alt som har med
helse, sunnhet og gode vaner
å gjøre. Det som fungerer er å
spille på lag med hjernen og
kroppen, ta vare på oss selv,
og la ting ta den tiden det tar.
Og å flytte fokuset fra ytre ting
og resultater og til verdier og
prinsipper og hvordan vi kan ta
gode valg for oss selv her og nå.
Aksept, ironisk nok, er ofte det
som må til for å skape endring.
Manglende idealer er ikke
problemet
Konsekvensene av kroppspress
er altså ikke økt folkehelse og
en sunnere gjennomsnittsvekt.
I stedet vil det kunne føre til en
økning i psykiske problemer,
spiseforstyrrelser og uhelse.
Det vil kunne føre til feilinformasjon og
misforståelser. Det vil kunne føre til å
forsterke under- eller overspisingsmønstre,
demotivere vekk fra endring, og/eller
gjøre konseptet «helse» til noe som føles
uoppnåelig og irrelevant. Det kan være
at enkelte finner kroppsfiksert innhold
motiverende, men i det hele og det store er
kroppspress og utseende-fikserte idealer
nesten utelukkende negativt for folkehelsa.
Det er mange ulike grunner til at så mange
i dag har en usunn kroppsvekt, men
mangelen på kroppsidealer er i hvert fall
ikke en av dem!