Hele bladet - Fidelity

Engler, finnes de? 

Engler kan være et følsomt tema innen vår 

kulturkrets. Men ikke særlig verre en kabler, 

kanskje? Så belastende er nemlig synspunkter 

om hi-fi kabler innenfor det store flertallet 

av "vanlige" musikkinteresserte, at hi-fi journalister 

som skriver for de store avisene nødig kommer inn 

på betydningen av kabler fordi reaksjonene er så 

massive. Og altså nesten utelukkende negativt fordømmende 

mot slikt dilletantisk pølsevev! 

Og da blir det ikke påstått, slik Fidelity gjør i 

dette bladet, at kabler betyr like mye for lyden 

som signalkilden, forsterkeri og høyttalere. Nei, det er nok å hevde at kabler 

i det hele tatt har betydning for lyden i hi-fi anlegget for å provosere fram 

sterke motreaksjoner. Dette er bare myter, påstår teoretikerne. 

Men det er de som hårdnakket benekter at signal, strøm- og høyttalerkabler 

i det hele tatt påvirker lyden, som sprer falske myter. En enkel lyttetest 

mellom en lampettledning og en mer påkostet hi-fi kabel burde ha 

feid all tvil tilside; om anlegget er noenlunde brukbart. Men det krever at 

man stoler på egne sanser! 

Jeg forventer ikke at man skal hoppe i taket over hvor mye bedre hi-fi 

kabelen er, det krever nok litt erfaring, men det at det er til dels betydelige 

forskjeller, burde uansett være et tankekors. For da påvirker jo vitterlig 

kabler lyden og må altså taes på alvor? 

Det er pussig nok de med relativt solide teoretiske kunnskaper innen 

elektronikk som er de mest påståelige skeptikere. Men det er da ikke så 

mange generasjoner siden at selv de mest lærde mente å kunne "bevise" 

at jorden er flat? 

Likevel er dette med kabler nesten enda merkeligere fordi det faktisk finnes 

mange veldokumenterte årsaker til at kabler kan lyde forskjellig, men 

enda langt flere parametre som mange lett kan høre, men som ikke er 

vitenskapelig dokumentert. Ikke enda! 

Når vi denne gangen har testet et knippe kabler, noen av disse er gamle 

kjenninger, så er spørsmålet i mindre utstrekning hvem som er den beste 

for deg og ditt anlegg enn at vi i Fidelity prøver å formidle at kabler faktisk 

har stor betydning for lyden. Å låne noen kabler fra en serviceinnstilt hi-fi 

forretning kan gjøre mer for din fremtidige musikkglede enn en ny høyttaler, 

forsterker eller CD-spiller. 

Om du da ikke skal prøve en litt påkostet forforsterker, også dette en ofte 

oversett del av lydanlegget. Men også forforsterkere behandler vi grundig i 

ulike priskategorier i dette høstnummeret av Fidelity. 

Heller ikke her kommer vi i "mål", det finnes en rekke glimrende produkter 

som vi enda ikke har hørt. Det viktigste er likevel å fortelle at både forforsterkere 

og kabler er viktige biter i puslespillet for størst mulig glede av 

musikk på boks. 

Dette betyr ikke at vi du må investere i en Valhalla, Odin eller en 

Jormakabel til flere hundre tusen kroner. Men har du allerede et topp 

anlegg, så vil også disse rådyre greiene gjøre noe nesten entydig positivt 

med lyden, utrolig nok. Og dette må Fidelity våge å mene selv om vi blir 

mistenkeliggjort av mange som kan "bevise" at kabler er tull og at forforsterkere 

uten RIAA er en anakronisme. 

Vi i Fidelity vet ikke mye om engler. Men vi vet så mye om forforsterkere 

og kabler at også disse oversette produktene må taes på alvor om du skal 

kunne oppnå himmelsk lyd! 

Knut Vadseth 

www.audiofidelity.no 

Ansvarlig redaktør 

Knut Vadseth 

knuvadse@online.no 

Fax tlf. 22 44 38 12 

Privat: 22 55 25 75 

Redaksjonssjef 

Anders Rosness 

Skribenter i dette nummer: 

Rolf Inge Danielsen 

Jan Myrvold 

Vidar Mørch 

Stein Arne Nistad 

Håkon Rognlien 

Anders Rosness 

Knut Vadseth 

Foto 

Knut Vadseth 

Grafisk design 

Maria Andersen, AD 

Countdown Film & Media AS 

tlf. 23 69 73 15, maria@zwoopy.com 

Trykk 

Printing Partners OÜ 

Annonseavdeling 

Tlf.: 32 76 88 39 (23 69 73 15) 

Kontakt redaksjon 

post@audiofidelity.no 

Diskusjonsforum 


Abonnement service: 

Milanex AS 

Postboks 265 Økern, 0510 Oslo 

tlf. 23 36 19 38, faks 23 36 19 01 

fidelity@kundetjeneste.no 

Etterbestilling av tidligere utgivelser: 

www.audiofidelity.no, post@audiofidelity.no 

tlf. 23 69 73 15 

Utgiver 

Forlaget Fidelity AS 

Halvdan Svartes gt. 8, 0268 Oslo 

ISSN 1503 4291 

Det må ikke kopieres fra dette bladet 

uten tillatelse fra rettighetshaver. Denne 

bestemmelse gjelder også enhver form 

for elektronisk, mekanisk eller annen type 

gjengivelse. Brudd på bestemmelsene vil 

bli anmeldt og medfører erstatningskrav. 

www.audiofidelity.no

Innhold 

nr. 5 / 2007 

10 

JBL Array 800 høyttalere 

14 

5 Høyttalerkabler 

22 

Jorma Koski Design 

26 

Jorma Prime signal 

og høyttalerkabler 

4 5/2007 

28 

30 

Unison Research S2K 

integrert rørforsterker 

32 

Martin Logan Vantage 

36 

Minikavalkade forforsterkere 

Linn Unidisc sc 

38 

Harmony Design 906 stereo 

forforsterker m/DAC 

40 

42 

Bryston forforsterker 

44 

Audio Valve Eklipse 

BeoSound 3 

50 

52 

Notodden Bluesfestival 

Godt norsk 

54

Blått & rått 

56 

58 

DynaBel 2.5S gulvstående 

2 1/2 veis bassrefleks 

64 

Budsjettreferansen: Cambridge 

integrert forsterker Azur 740A 

Reality anlegget 

68 

70 

Reality anlegget: 

Cayin CD-50T / A-60T 

72 

Reality anlegget: Wilson 

Benesch Square One 

74 

Reality anlegget: Triangle 

Comete 25th Anniversary 

76 

Nordost Odin og Burmester 

78 

Parasound Classic 2100 

forforsterker 

80 

På sporet: Fidelity på tur 

82 

Gjesteskribent: 

Kjetil Torgeirsen 

84 

Sony BluRay og JVC 

D-ILA-projektor 

88 

Kavalkade: Høyttalere, del 2 

Neste nummer 

5/2007 

98 

• abonnér på www.audiofidelity.no • abonnér på www.audiofidelity.no • abonnér på www.audiofidelity.no • 

5

Brev til 

Hei annonsører! 

Når jeg betaler 100 kroner for et blad, i dette tilfellet Fidelity, da er jeg 

(og alle andre kjøpere) høyst mottakelig for informasjon. Trolig er vi 

også interessert i området det skrives om. Derimot er ikke leverandørene 

av utstyr, i særlig grad, særlig interessert i å informere "raringer" 

som meg. Tja, jo, noen få er det. For noen annonserer (les; kommuniserer) 

i f.eks. Fidelity, en kilde til informasjon om greiene de vil selge 

meg. Vel, dessverre er mye av denne annonseringen like talentløs som 

reklamespot på TV for bleier & shampo. Og merkelig ofte like dårlig på 

leverandørenes egne hjemmesider, enda det er gratis for dem å oppdatere 

disse. - En Ari Ben-sekser til Hifi Klubben og Hifi Center kjedene, 

som har skjønt at de som kikker seg inn der faktisk ER INTERESSERT i 

informasjon. 

Jeg, som leser f.eks. Fidelity, ER INTERESSERT i informasjon fra mest 

mulig leverandører om mest mulig! Ja jeg regner annonser som en del 

av den infoen jeg regner med å få, for hundrelappen for et Fidelity. 

Heldigvis gir redaksjonen meg masse, masse lesestoff. Masse, mye mer 

enn noe annet blad, uansett bransje eller land, takk Fidelity! Dere er 

ikke verdens mest perfekte hifi blekke, men dere later heller ikke som 

dere er det! Dere driter på draget av og til, men tør innrømme det og 

har ofte galgenhumor over dere selv. Noe som gir meg troverdighet og 

lyst til å kjøpe neste utgave, og neste. 

Allikevel, bladredaksjoner kan ikke omtale alt som interesserer meg, 

eller alt som kommer av nyheter, mm. Men hvor er leverandørene av 

alt dette, da? Som faktisk kan kjøpe en hel side i bladet, ja det kalles 

annonse. Hvor de faktisk både eier og styrer inneholdet på denne 

annonsesida, og sånt sett kan informere oss om hva de måtte ønske!? 

Ikke er de avhengig av at en reaksjon har tid til å teste produktet, ikke 

er de avhengig av hva en j... journalist subjektivt måtte mene... Nei, de 

kan gjøre som de to nevnte aktørene lenger opp gjør på sine nettsider, 

INFORMERE med hva DE SELV mener vi bør vite om greien de ønsker 

å selge. Vi som leser det, ja vi klarer selv å trekke fra litt skryteinfo. 

Heller det, enn en teit annonse med et studiobilde, med en eller annen 

teit slogen i bleie/shampo-klasse... 

Leverandører/annonsører, dere er direkte tjukke i huet! Som ikke 

benytter anledningen til å informere sånne som meg. Kan være dere 

tror dere sparer annonsekroner, men når jeg sitter med f.eks. Fidelity i 

fanget og med beina på stuebordet. Men da forholder jeg meg til det 

jeg SER - der og da! Jeg tenker IKKE på at jeg burde banket på døren 

til en sløv importør, med lua i hånda om han har noe nytt, eller surfe 

meg inn på ei dårlig/ikke oppgradert nettside... 

DU, som er leverandør av hifi, hør nå her! La oss si at du er båtinteressert. 

Leser du båtblader, men unnlater å lese annonser om baugpropeller 

og ekkolodd du ønsker deg? Niks, gjør du ikke, det! Vokne 

opp, leverandørbransjen, putt på oss mer info! Både i annonser og på 

nettsider, begge deler like viktige, hvor annonsen ofte tar oss videre til 

nettsida. 

Vet ikke om jeg tør si dette, av frykt for at dere i Fidelity skal bli 

høye på pæra. Vel, jeg tar sjansen på at dere ikke blir det, når jeg innrømmer 

at jeg leser fem skandinaviske hi-fi blader. Og at det for 

Fidelity sin del gjelder ca. 85 % av alt stoffet, og for de fire andre bladene 

mellom 5 og 15 %. Altså en stooor forskjell på lesekvalitet fra 

min side, hvor jeg sikkert har svært mange andre lesere med meg i en 

hilsen til dere: - Takk for at dere gidder å presentere oss for så mye bra 

lesestoff med utgangspunkt i deres egen interesse for bransjen 

Hm! Flott jobbsøknad til annonseavdelingen. 

6 5/2007 

Hilsen high-ender i Akershus 

mvh, KV 

Hei! 

Sendte for en stund siden et skriv ang.nettstøy (230 V) til deg etter en 

samtale vi hadde om emne. Siden den gang har det skjedd en del 

hjemme hos meg. Da vi snakket sist var det foretatt en spenningsanalyse. 

Den var foretatt på kjøkkenet da det er jordet stikk der 

.Målingene var innenfor toleransegrensene til NVE. Stereoen får spenningen 

fra et stikk i stua. Etter nærmere undersøkelser fant jeg ut at 

dette stikket er koplet på en annen fase.(har 3 faser inn hvor belastningen 

fordeles, det er endel som bare har 1fase-nett) 

Da jeg prøvde stereoen v.h.a. skjøteledning fra kjøkkenet fikk jeg en 

helt annen lyd som er en hel del bedre enn den jeg har slitt med i 

mange år. Sendte da en formell henvendelse til min strømleverandør 

og klaget. 

Det ble da foretatt en ny spenningsanalyse på den fasen som støyet. 

Har enda ikke fått analysen skriftlig enda men skal få den senere 

da måleresultatet er SVÆRT DÅRLIG som han uttalte. Det er den 5 

overharmoniske som er LANGT over toleransegrensen. 

Kraftleverandøren skal nå undersøke hva det er som lager denne 

støyen og hvor den kommer ifra for å rette den opp. 

Har hatt noen innlegg på"hifisentralen" ang. min erfaring med 

nettstøy uten noe særlig respons. Den som kom var negativ.Har også 

hatt noen samtaler med Per Abrahamsen ang.emne og han er enig 

med undertegnede sin erfaring og analyse ang. Problemet. Dersom det 

vil være av interesse å gjøre en artikkel ang. nettstøy og dens innvirkning 

på lyden og hvordan saksgangen er for å få en spenningsanalyse, 

er så er jeg svært interessert i å bidra med mine erfaringer. 

Dere er også velkommen til å høre , for det er meget stor forskjell på 

de to alternativene, med og uten støy. Dette problemet bør angå alle 

audiophile, spesielt da det går an å gjøre noe med det. 

mvh. 

Lars Farkas 

Kom igjen, dette er interessant stoff. 

KV 

Hva skjedde med Ayre testen? 

Hei. Leste i et nummer like før jul at en test av Ayre elektronikk 

var like rundt hjørnet. Er det på vei eller kokte det bort i kålen? 

(Har lest mye positivt om Ayre og er derfor nysgjerrig på hva et seriøst 

blad som dere mener). 

mvh, Børge B 

Dessverre ble forforsterkeren til det komplette systemet defekt 

etter tilbakelån til en messe i testperioden, og istedenfor å fikse 

dette, har Mono hentet hele utstyret før vi var helt ferdig .Vi er 

også litt forundret, men merker oss at utstyret har fått topptester i 

Lyd& Bilde, dog uten særlig konkurranse fra alternativer i prisklassen. 

Det er dessverre noen som føler seg litt utrygge på grunn av 

vår litt mer kritiske klo, og så lenge ikke kundene reagerer på 

dette, er det utvilsomt grei kremmertaktikk. Legg forøvrig merke 

til at Mono har 2 nominasjoner i dette bladet til «Årets produkt», 

så engstelsen virker noe ubegrunnet... 

Knut V

DPA1s og dCS P8i 

Hei, lurer på å kjøpe produkta nemnd over no i sommar. Sidan du har 

ein DPA1s og har testa dCS P8i tenkte eg du kanskje kunne hjelpe 

meg litt? Eg har no eit par Dali Helicon 400 samt Krell KAV-280cd og 

Krell KAV-400xi og har tilbod om bra innbytteavtale ved kjøp av nytt 

utstyr. Vil DP og dCS vere produkt som kan passe i saman? 

Helsing Jon Magne Molnes 

DP med sin varme llyd (i motsetning til hva mange tro) vil teoretisk 

funger flott med dCS som er en smule kjølig i klangbalanse, 

Det låt hvert fall fint hos meg, som du sikkert skjønte. 

Knut 

Kombi spiller 

Som trofast leser av deres flotte blad så lar jeg meg stadig imponere 

og inspirere når jeg ser hva som finnes av tilgjengelig teknologi der 

ute i den store verden! Men jeg har lett litt rundt nå, og finner ikke 

noe, så jeg lurer på om dere kan svare på følgende spørsmål: Finnes 

det en spiller som spiller både HD-DVD og Blue-Ray? Fint hvis den tar 

vanlige DVD plater også... 

Takk for et flott blad! 

mvh. 

Hans Peter Jenssen 

Hallo. Det finnes fra LG, men det blir selvfølgelig et kompromiss 

hvor HD-delen ikke har det hele. Akkurat nå ser det ut til at 

BlueRay er tingen. 

Knut V 

CD drev og Dynamic Precision DAC 8.0 

Jeg skal ha Cary SLP 05 rør basert linjeforster til 70.000,-Og jeg har 

Cary CAD 500 mono blokker,er ikke rør,men skal spille som rør. 

Høyttaler er ProAc D100 Så jeg lurer jo virkelig på om modda DP 8 

DAC`n er noe god match? Kan ingenting om dette,men kan få tak i 

det billig. Selgerne sier at dette spiller helt suverent.(iallefall til prisen) 

Tor på Lyric ville heller at jeg skulle kjøpe en ny Cary cd spiller og ikke 

ødelegge det gode musikalske anlegget som jeg hadde nå ;o) 

Mvh Bent Bjerke 

Jeg har problemer med å svare på slike umulige spørsmål. DP 

Dac´en er fenomenal til prisen og det faktum at den er en 10 år 

gammel konstruksjon. Men fremragende er også en kliss ny Cary 

som muligens er en av de beste CD-spillere med SACD og oppsampling 

jeg har hørt. Du får stole på egne ører og avslå det tilbudet 

hvor gratis utlån ikke lar seg gjøre. 

Knut V 

Til Jan Myrvold 

Sitter å spiller og koser meg med siste Fidelity. Siden du har 

anmeldt gode plater før så har jeg et par forslag. Har lyst til å anbefale 

to "doble samleplater" som du bør anmelde 

* Twenty Twenty - The Essential T Bone Burnett 

* Abracadabra- Judee Sill 

(Dette er folkeopplysning!!!) 

Tor henrik 

Høyttalere og Fidelity 

Hei Knut! Har kikket litt på høyttalerguiden i nr. 4 (samt ellers 

i bladet), og må si det er ganske snodig at dere tester så få gulvstående 

høyttalere i en edruelig prisklasse. I prisklassen opptil 19.995 

spenn tester dere jo for det meste småtasser, som sjelden har noe særlig 

å bidra med under 50 Hz. Dette kan vel neppe være særlig troverdig 

- fidelity? En ekspert (husker ikke navnet) har uttalt "I hate small 

speakers". Så langt skal ikke jeg gå, men som jazzentusiast er det iallefall 

ikke særlig troverdig for meg dersom jeg ikke får med 

det meste av bunndraget i en akustisk bass. I den anledning kan det 

kanskje være interessant også for dere å teste toppmodell DM-683 i 

den nye 600-serien til B&W? En annen kandidat kan være CM-7 frasamme 

fabrikant - dvs. storebror til CM-1. Det bør være spesielt interessant 

med en sammenligningstest - hva får man for 2000 

spenn ekstra...? 

Mvh, Jan Skoglund 

Et knippe «eksperter»-nemlig oss i Fidelity- mener samtlige at 

stativhøyttalere KAN være et vel så fornuftig kompromiss som en 

tilsvarende generelt dårligere gulvstående til samme pris. De fleste 

litt påkostede stativhøyttaler har MYE dypere bass og gir med fornuftig 

plassering et langt større fyldigere lydbilde enn hva de 

fleste synes å tro. Hemmeligheten er å IKKE spare på investering i 

gode forsterkere. De fleste typer musikkgenrer har lyd med lite 

trøkk under 50 Hz. Problemet er heller at mellombassen og neddre 

mellomtone kan bli litt småfeit og mangle stramhet og dynamikk. 

Men igjen; totalt sett vil jeg påstå at en stativhøyttaler er 

minst like nærme den «perfekte lyd» som en tilsvarende priset 

gulvstående. 

Knut V 

Tandberg 

Tänkte bara berätta lite om hur jag löst problemet med "ett odynamiskt 

ljud". Jag funderade över om strömmatningen/elnätet inte kunde 

leverera tillräckligt med ström tillräckligt fort. Så därför bytte jag ut elmatningen 

till lyssningsrummet. Jag har installerat en skärmad elkabel på 6 

mm2 med "solid core" ledare och säkrat den med en 20 A säkring. 

Eluttaget i lyssningsrummet tål 25A. (den gamla var oskärmad 1,5 mm2 

"stranded", 10A ) Blev det någon skillnad/förbättring? Oj oj, oj Nu är ljudet 

dynamiskt,luftigt och lättflytande med en helt annan tyngd och aktoritet. 

Ljudbilden är betydligt mer tredimensionell och har växt på alla håll. 

mvh Rolf Persson 

Gammel moro 

Noe har skjedd med meg etter at jeg begynte å lese Fidelity. Jeg har 

vært symtomfri siden åttitallet, men merker nå at kriblingen i kroppen 

har kommet tilbake. Jeg skal ikke ene og alene skylde på Fidelity, men 

dere har uansett en skyld i min tilstand. Jeg snakker selvfølgelig om 

lydbasillen. Faktisk har jeg kommet så langt at jeg vil bytte ut mine 

gamle,kjære B&W DM7 mk2. Hva gjør jeg med disse? Er de verdt noe, 

eller er disse i dag kun søppel? 

Et lite spørsmål til fra en som har ligget i dvale siden åttitallet; hva 

er fordelen/ bakdelen med klasse A forsterker? 

MVH, Øystein Eriksen 

Klasse A-forsterkere spiller generelt «bedre» og mye større enn de 

tekniske data skulle tilsi, særlig med henblikk på wattstyrke. Men 

Klasse A kan også være en PR-greie uten særlig rot i virkeligheten. 

Knut 

5/2007 

7

JBL Array 800 høyttalere: 

Fra Woodstock 

til OBOS 

JBL vil med sin Array-serie bringe den 

optimale konsertopplevelsen hjem til 

din egen stue. Er veien fra Woodstock til 

Vålerenga så blitt noe kortere? 

av Jan Myrvold 

Teknisk 

Type: 3-veis bassrefleks 

Følsomhet: 88dB 

Impedans: 8 Ohm 

Delefrekvenser: 1kHz/8kHz 

Frekvensrespons (-3dB): 55hz - 40kHz 

Dimensjoner: 743x273x356mm (hbd) 

Vekt. 21kg 

Importør: Harman Neby, Oslo 

Pris: kr 50 000.- 

Benyttet utstyr 

Electrocompaniet EMC1 24/192 

CD-spiller 

Metronome CD3 Signature 

CD-spiller 

Conrad-Johnson CT6 forforsterker 

(rør) 

Dynamic Precision C1b forforsterker 

Conrad-Johnson Premier 140 

effektforsterker (rør) 

Dynamic Precision A1b 

effektforsterker 

Black Magic Furutech, WireWorld, 

T+A, Chord signalkabler 

Kimber Monocle, T+A Speaker8 

høyttalerkabler 

Kimber PowerKord, Chord nettkabler 

Finite Pagode rack 

BaseTech, Cera Tech 

dempeplattform/dempeføtter

JBL - som de fleste sikkert vet er en forkortelse 

for James Bullough Lansing (selv om 

han ble døpt James Martini!) - hører så 

absolutt til veteranene innen den amerikanske 

høyttalerindustrien. Firmaets historie går 

helt tilbake til 9. Mars 1927, da nevnte Lansing 

som tjuefemåring registrerte The Lansing 

Manufacturing Company og startet opp med 

produksjon av radiohøyttalere i Los Angeles, 

California. Godt timet, da filmgiganten MGM 

samtidig syslet med tanker om lydfilm, og derfor 

trengte noen til å utvikle lydsystemer for kinoinstallasjoner. 

De var nemlig ikke på noen måte 

fornøyd med de systemene som det da relativt 

enerådende Western Electric hadde utviklet. 

Douglas Shearer, sjef for MGM's lydavdeling, 

utviklet sammen med John Hilliard og Robert 

Stephens et system som senere er blitt adoptert 

- deriblant av Western Electric -, og som satt en 

helt ny standard for kinolyd i årtier fremover. 

Hilliard engasjerte så i 1933 Lansing til selve 

produksjonen av utstyret. Resten er historie, og 

JBL har hele veien siden ligget helt i front av 

utviklingen på dette området, med George 

Lucas og THX som nøkkelord. Merkenavnene 

Lansing og Altec Lansing er også firmanavn som 

underveis har båret James B's signatur. 

JBL har også over flere tiår vært en av de 

aller største - om ikke den aller største - leverandøren 

til profesjonell lydproduksjon. Ikke 

bare for kinoindustrien, og de fleste har vel 

observert JBL's velkjente logo på et eller flere 

konsertarrangement. JBL er fyldig representert 

over absolutt hele linjen fra de små ungdomsklubbene 

til de største stadionkonsertene. Det 

overrasket heller neppe noen at JBL fikk ansvaret 

for lydproduksjonen da alle rockefestivalers 

genetiske mor gikk av stabelen på et jorde i 

Bethel, New York i 1969, bedre kjent som 

Woodstock-festivalen. Forøvrig samme år som 

Sidney Harman kjøpte opp og innlemmet JBL i 

det som i dag heter Harman International. Dette 

året ble også en av firmaets største suksesser 

lansert. Nemlig L-100, en stueutgave av klassikeren 

4311. L-100 solgte i løpet av syttitallet 

over et ett åttendedels million par! Og utover 

det ofte ufortjent foraktelig omtalte åttitallet var 

det knapt mulig å oppdrive et lydstudio som 

ikke hadde ett eller flere sett JBL monitorer 

montert i kontrollrommet. 

Gode minner 

Det var også nettopp fra et lydstudio undertegnede 

fikk overdratt sitt første par JBL til eget 

eie. Noen entusiastiske, amatørmusiserende 

omgangsvenner av undertegnede hadde alt som 

skulle til for å starte eget profesjonelt tjuefirespors 

analogt lydstudio. Nemlig liberale foreldre, 

selveiet trommesett og absolutt intet kommersielt 

talent - musikalsk så vel som monetært. 

Altså velkjente og uomgåelige kriterier for å 

okkupere fremskutte posisjoner i musikkbransjen. 

Slik gikk det likevel ikke for disse gutta, i 

alle fall ikke i første omgang. Studioets etter 

hvert penibelt insolvente tekniker gjorde til slutt 

opp sin private husleierestanse til undertegnede 

med studioets dyrt innkjøpte JBL-monitorer. For 

undertegnede en særdeles vellykket transaksjon 

av aktiva, og et absolutt gunstig forlik for en 

aspirerende naboplager. 

Et par år etter den ambisiøse studiovirksomheten 

opphørte, landet forøvrig to av gutta - et 

brødrepar med etternavn Lien - en kontrakt om 

utgivelse av intet mindre enn seks album med 

den svenske avdelingen av Warner Music ( eller 

WEA, som det den gang het) . Brødrene ble 

fløyet inn til London, hentet med limousin på 

Heathrow, og så kjørt til svært eksklusive 

Townhouse Studios hvor ingen ringere enn Peter 

Walsh - som på den tiden produserte artister 

som Peter Gabriel og Simple Minds (og rett 

etterpå i trespann med Brian Eno og Daniel 

Lanois U2's monsterselger "Achtung Baby") - 

satt klar for å produsere, i første omgang fem 

Det overrasket neppe noen 

at JBL fikk ansvaret for 

lydproduksjonen da alle 

rockefestivalers genetiske 

mor gikk av stabelen på et 

jorde i Bethel, New York i 

1969, bedre kjent som 

Woodstock-festivalen. 

låter som utkast til brødrenes første album. 

Denne seansen alene kostet visstnok WEA rundt 

£70 000 i datidens valuta. Trolig en tung faktor 

i ligningen som kort tid senere tvang WEA 

Sweden den ydmykende veien til selveste 

Kronofogden for å begjære seg selv konkurs. 

Joda, jeg har kun gode minner med JBL. 

Lifestyle 

Med Array-serien er JBL’s uttalte mål å bringe 

opplevelsene fra de ulike livescener hjem til de 

gemene stuerom. Alle vet selvsagt at dette i 

praksis er umulig., men det er uansett hyggelig 

at noen fortsatt forsøker. 

JBL Array 800 er den minste modellen i Arrayserien, 

og er hva firmaet selv kaller en bokhyllehøyttaler! 

Ja vel. Jeg er inneforstått med at det 

meste er større i USA enn de fleste andre steder, 

men jeg skulle gjerne like å se bokhyller 

hvor disse høyttalerne finner sitt naturlige habitat. 

Netto høyde med den spesielle hornløsningen 

er nesten på millimeteren tre kvart meter, og 

samtidig fyller kabinettet et dybdeareal på solide 

37cm. Men for alt jeg vet - de fungerer sikkert 

aldeles utmerket som bokstøtter også. Dog 

et lite minus for prisen. 

Øvrige modeller i denne serien består av to 

varianter av gulvstående, nærmere bestemt 

Array 1000 og Array 1400. Som du sikkert allerede 

har gjettet snakker vi da om henholdsvis 

10" og 14" bass/mellomtoneelementer. Utover 

dette teller serien senterhøyttaleren Array 880 

og den aktive subwooferen 1500. 

Som de fleste av JBL's høyttalermodeller for 

alminnelig hjemmebruk, er også Array-serien 

basert på prinsipper i utgangspunktet utviklet 

for det profesjonelle marked. Utgangspunktet 

der var for JBL naturlig nok å konstruere systemer 

som tåler litt hardkjør, med andre ord å 

kunne spille skikkelig (og) høyt. Lenge. I Arrayserien 

finner vi derfor lavfrekvensdrivere med 

betegnelsen LE14H-3, som kan spore sine aner i 

rett linje like tilbake til sekstitallet. I sentrum av 

begivenhetene sitter en kraftig 4" ferrittmagnet 

som sammen med en kantviklet svingspole av 

1.5" kopper leverer impulser til en 8" invertert 

koneformet polymerbehandlet, gummiopphengt 

papirmembran hvis oppgave er å formidle alle 

frekvenser opp til 1000Hz. Som det går frem av 

redaktørens bilder er selve membranflaten preget 

i et rillemønster. Dette for i størst mulig 

grad minimere diffraksjonsproblemer. Elementet 

er montert i egen, ventilert kasse bygget av 

solid avstivet MDF av varierende tykkelser opp 

til 1.5". Innvendig er kammeret trapesformet for 

å redusere stående bølger, men utvendig har 

det fått en mer grasiøs og buet utforming. For 

å bryte opp rette flater er kabinettets topplate 

utvendig kledd i et kunststoff, og brukket opp i 

vinkler som minner om det vi kjenner fra de 

amerikanske Stealth-jagerflyene. Også her for å 

unngå direkte refleksjoner. 

I det hele tatt har Arrays konstruktør Greg 

Timbers foretatt mange nøye gjennomtenkte 

valg i sine bestrebelser for å få overført JBL’s 

liveegenskaper - dokumentert blant annet 

gjennom Woodstock-festivalen '69 - til de mer 

kresent møblerte hjem. Det mest i øyenfallende 

er den spesielle hornløsningen med selve hornet 

montert vertikalt, og som huser både et 

mellomtone/diskantelement og en superdiskant. 

Hornet er utført i et meget stivt og vibrasjonsminimerende 

kunststoffmateriale som er registrert 

under eget varemerke som Sonoglass. Som vanlig 

er alle elementer utviklet av JBL selv, og 

mellomtone/diskantelementet har fått modellbetegnelsen 

175Nd-3 og er et en og trekvart tommers 

Aquaplasbehandlet aluminiumelement drevet 

av en nedodyniummagnet og svingspole av 

kantviklet aluminium. Superdiskanten 045Ti er 

en 1" titaniumdome, drevet på samme måte 

som mellomtoneelementet. 

Et vesentlig poeng for Timbers og medsammensvorne 

er også at høyttalersystemet ikke 

skal være for tungdrevet. Alle modellene i Arrayserien 

får oppgitt sin nominelle impedans til 8 

Ohm. Undertegnede stusser dog litt over at 

disse tross alt hornladete systemene ikke 

sprenger følsomhetsgrensen på 90dB for første 

Watt inn. I Array 800's tilfelle snakker vi om 

høyst moderate 88dB, og 89dB for den største 

modellen 1400. Instruksjonsboken sier videre 

intet om maksimalt SPL. Men like forbannet 

hevder konstruktørene at alle modellene godt 

kan drives av forsterkere i effektklasser helt 

nede i 10 Watt. Det åpner jo mange muligheter, 

ikke minst for rør-entusiaster. Var det ikke en 

her i redaksjonen som tidvis hintet om kombinasjonen 

rør/horn og dens fortreffeligheter? 

Delefilterløsningene i JBL Array 800 består av 

et 4.ordens lavpassfilter, hvor det blant annet er 

benyttet polypropylen kondensatorer. Høy - og 

lavpassfiltrene er for ordens skyld montert på 

5/2007 

11

separate kort og plassert i forskjellige seksjoner 

inne i basskabinettet, selvsagt for å unngå elektronisk 

påvirkning av hverandre. 

Inngangsterminalene er plassert på sedvanligvis 

vis godt innfelt i selve kabinettet, og er selvsagt 

av førsteklasses kvalitet. like selvsagt er det 

mulighet for bi-wiring, og det er veldig god 

plass mellom hver enkelt terminal. Noe som ikke 

er like selvsagt når det gjelder "bokhyllehøyttalere" 

er at Array 800 blir levert med vibrasjonsdempende 

spikes. 

WAF? 

Klarlakk nok til å dekke dagsbehovet for et 

samlet Skippergata-klientell gir umiddelbart en 

fornemmelse av klasse, der Array 800 etter en 

heller strabasiøs avemballering hviler ut på stuens 

eikeparkett. Nåja - laminat. Helt ekte imitasjon. 

Men hva i all verden er den ledsagende 

dunsten? En odør som minner sterkt om kupélukten 

i en fabrikkny bil fyller umiddelbart hele 

stuen, og blir hengende igjen lenge etter de har 

forlatt åstedet etter en drøy måneds lytteperiode. 

Tilsynelatende er det kunststoffet på basskabinettets 

overside som avføder husets abrupte 

aromatiske ubalanse. Men helt sikker er jeg fortsatt 

ikke, da ellers pålitelige og velinformerte kilder 

i imperfekt fase har fortalt meg at det selvsamme 

høyttalerparet visstnok hadde vært til 

test hos Lyd & Bilde uken før. 

I Array 800's tilfelle - selvsagt helt uavhengig 

av produktets særegne bouquet - finner jeg det 

vrient å treffe en dekkende konklusjon hva det 

eksteriørmessige angår. Diskresjon har tradisjonelt 

ikke vært noen selvfølge når det gjelder 

JBL, så det er vel ikke å vente denne gang heller. 

Men kanskje futuristisk er et adekvat adjektiv? 

Se bildene - døm selv. Forøvrig later byggekvaliteten 

til å være plettfri, og den eksteriørmessige 

finish er også hard å kritisere. Noe 

annet forventer jeg dog ikke i denne prisklassen. 

Arrray 800 er som nevnt først og fremst tenkt 

som bakhøyttalere - eller satellitter om du vil - i 

et toppklasse surroundoppsett. Verd å merke 

seg er at i en sådan konfigurasjon anbefaler da 

konstruktørene Array 800 oppstilt med frontene 

pekende rett mot hverandre med 90 graders 

vinkel i forhold til vanlig lyttesektor. Forøvrig 

ingen uvanlig løsning i et surroundoppsett. I 

denne testen er de derimot kun testet i et sedvanlig 

tokanals oppsett, og da blir oppstillingen 

naturligvis mer konvensjonell med frontene 

pekende rett fremover med ingen eller aller 

nådigst florlett toe-in mot fortrukket lytteposisjon. 

Man kan - eller egentlig bør - stille Array 

800 relativt tett opp mot bakvegg, i alle fall all 

den tid man ikke samtidig benytter en subwoofer 

i tillegg. 

Uansett hvordan man velger å stille opp sine 

Array 800, er det selvsagt viktig å finne riktig 

høyde. Ideell høyde for disse høyttalerne vil 

være at mellomtone/diskantelementet ligger på 

samme høydenivå som lytterens øre. Selv måtte 

jeg foreta en grundig rydding av kjellerboden 

for å finne stativer som passet til oppgaven. Se 

der, om ikke eksteriøret faller i smak hos alle, så 

12 

5/2007 

må vel et slikt initiativ av hjemmebasert tjeneste 

med hjelp av kreativ bokføring kunne krediteres 

kontoen for WAF? 

Lytteinntrykk 

Teknisk avdeling oppgir nedre frekvensfløy til 

relativt moderate 55Hz, så forventningene til 

voldsomme dynamikkutladninger i bunnoktavene 

er i utgangspunktet ikke til stede. Like vel 

blir jeg (nok en gang) en smule overrasket over 

hvor mye av dypbassen som faktisk kommer 

med på fra innspilling som Tools "Lateralus" 

Det evige spørsmålet trenger seg på: Trenger 

man egentlig noe mer, mangler det i det hele 

tatt noe? Her spiller selvsagt rommets dimensjoner 

og personlige preferanser en avgjørende 

rolle, men for mitt eget tilfelle faller jeg etter 

Erling Neby har importert JBL i mer enn 30 år. 

hvert ned på et tydelig "JA". I mitt rektangulære 

lytterom på 6 ganger 4 meter savner jeg 

grunntonefundamentet fra mine Tannoy Glenair 

som med sine 15" basselementer på en langt 

mer demonstrativt og myndig vis bærer musikkens 

rytmiske fundament fremover som en massiv 

vegg av lyd. Ikke nødvendigvis bare når det 

spilles kompleks musikk med høyt lydnivå, men 

faktisk mer påfallende når man spiller sakte og 

stille musikk som Mads Vinding Trio og den elegante 

innspillingen "The Kingdome (where 

nobody dies)". Alle detaljene og de kontante 

transientene er på plass når Vindings fingre 

berører sine Labella 7710 kontrabasstrenger, 

men det er unektelig noe som mangler i 

utklangen av de dypeste undertonene som skal 

ligge som selve grunnmuren i musikken. 

Kanskje en urettferdig og på flere måter en 

usaklig sammenligning, men samtidig på sin 

plass da det i begge tilfeller er snakk om hornladete 

systemer som faktisk også koster nesten 

på kronen det samme. På den annen side er det 

muligens ikke lov å forvente at en høyttaler av 

Array 800's type og størrelse skal kunne få med 

seg tilnærmet alt helt fra bunnen av. Av de 

kompakthøyttalerne jeg hittil har hørt nærmere 

på, er det vel bare Respons Baby Grand som har 

greid nettopp det. Husk da at akkurat den høyttaleren 

er totalt avhengig av mye tyngre elektronikk 

enn JBL Array 800 for i det hele tatt å fungere. 

Men Array 800 skal uansett ha all mulig honnør 

for måten den leverer det den vitterlig har 

av grunntoner å by på. Her oppleves ingen 

tegn til pludring eller sammenklumping, men alt 

formidles glatt og utstrakt med en utsøkt artikulasjon. 

Kort og godt en meget rentspillende 

monitor, og assosiasjonene går tilbake til en 

opplevelse jeg hadde med JBL’s konsernbrødre 

Revel Performa 22 for noen år siden. Også på 

grunn av sin holografiske dimensjonering av lydbildene. 

Selv om høyttalerne står oppstilt relativt 

tett mot bakveggen, strekker lyden seg frem 

mot lytteposisjon og legger seg på en eterisk 

måte rundt lytterens ører. Hele tiden særdeles 

definert og luftig med en glatt og samtidig 

mellomtonestruktur med god stoffelig tekstur. 

For eksempel blir Jeff Becks gitartoner til bortimot 

å ta og fysisk føle på når han slipper seg 

løs i Roger Waters klassiske "Amused to 

Death", som med sin spesielle "Q-sound" teknologi 

i sin helhet virkelig kommer til sin rett 

når man har med monitorer som evner å løsrive 

musikken fra selve kabinettene i den grad vi 

opplever med Array 800. 

Dersom det er tillat å bruke et adjektiv som 

"sivilisert" om en høyttalers spillestil, benytter 

jeg likegodt anledningen nå. jeg finner Array 

800 som en svært homogen lydformidler, som 

ikke "jukser" med å fremheve bestemte områder 

i lydbildet. Med disse høyttalerne fornemmer 

jeg også tydelige og finslipte konturer rundt de 

ulike instrumenter og stemmer, uten at det 

oppleves som hardt, skarpt eller klinisk. Flising 

og kornethet i presensområdet er på det nærmeste 

et ikke-tema. Det organiske i stemmer 

og materialvirke blir formidlet med høy troverdighet 

i sine respektive klanger, og detaljeringen 

er hele tiden upåklagelig. Den særdeles luftige 

og åpne toppen er så absolutt med på å gjøre 

Array 800 til et behagelig bekjentskap for øret. 

Arrays diskant tar ingen initiativ for å tilføre intime 

vokalopptak som Diana Kralls "Temptation" 

skjemmende sibilanter. Mikrodetaljene er like vel 

tilstede i fullt monn. Hun kunne like gjerne sittet 

på fanget ditt og visket deg rett i øret. Og der 

sparte en viss Liverpool-Elvis femti tusen, gitt! 

Oppsummering 

Testet på egenhånd som høyttalere i et "gammeldags 

tokanals stereooppsett fungerer JBL 

Array 800 på de aller fleste områder helt utmerket. 

Spesielt imponerende er deres evner til å 

slippe musikken fri og dermed skape tredimensjonalitet 

og holografi i lydbildet. I tillegg opptrer 

den svært lekent og transientvillig, samtidig 

som den gjengir musikken med en jomfrus skinnende 

renhet. At de i tillegg er svært lettdrevne 

er vel også bare et pluss. Men de virkelig store 

dynamikkutladningene får nok i tilfelle storebror 

Array 1400 ta seg av. Metallica kommer nok 

fortsatt bedre til sin rett på Valle Hovin noen 

hundre meter opp i gata.

5 Høyttalerkabler: 

Fet lyd - tynne kabler? 

Vi er blitt vant til "feite" kabler på tykkelse 

med en hageslange om det skal låte stort 

og fett av stereoanlegget. Men også 

tynnere kabler kan gi deg "fet" lyd om 

du med dette mener detaljert og naturlig 

lyd med glimrende romdefinisjon. Og 

selvfølgelig stram og hardtslående dypbass! 

av Knut Vadseth 

14 

Verdens mest berømte high-end kabel må uten særlig tvil være 

Valhalla fra Nordost.Den er også også en av de tynneste som er 

laget, men med en prislapp som krever en usedvanlig fet lommebok! 

Likevel burde denne rådyre kabelen være en god indikasjon 

på at feite hageslanger ikke er eneste måte til å levere lydsignalene 

mest mulig uskadd til høyttalarene . For Valhalla er også kjent som en 

av verdens "beste" kabler ifølge en internasjonal fagpresse, inkludert 

den skandinaviske. 

Himmelsk lyd, helsikes pris... 

Også vi i Fidelity mener denne kabelen er i referanseklasse og benytter 

Valhalla på tross av et prisnivå som både revisor og vi virkelig beklager! 

Men som referanse er Valhalla ikke til å komme utenom selv om 

den noe avslørende klangbalansen slett ikke er ideelt til all slags utstyr. 

Men det er nettopp Valhalla vi denne gangen benytter som sammenlikning 

i forhold til langt rimeligere løsninger fra kjente og ukjent produsenter 

som med de etterfølgende testobjektene tar opp hansken til 

både Nordost og de mange kabelprodusentene med feitere kabler. 

Vær likevel klar over at tykkelsen som minner deg om en hageslange 

slett ikke er tilfeldig: De er ofte basert på en slags hageslange som 

kjernemteriale. Disse "tykke" kablene er nemlig ikke alltid fulle av rent 

sølv eller kopper- noe prisen ofte kunne indikere- men er nettopp en 

plastikkslange omtvunnet med et mer beskjedent lag ledende materiale 

i kobber og sølv i intrikate mønstre for å løse enkelte elektromagnetiske 

og andre lydforringende problemer; reelle problemer som hele elektronikkbransjen 

er vel vitende om, men som vi i hi-fi segmentet gjerne kaller 

"magi".

Hi-fi bransjen kan generelt kritiseres for å virke noe uklare i forhold til 

sine forsøk på å redusere så mange velkjente elektromagnetiske feilkilder 

og forvrengningsfenomener som mulig. Men man kan også forundres 

over de kanskje ikke så mange, men i hvert fall meget artikulerte 

mindretall, som mener at kabler er noe tull. Enkelte hi-fi entusiaster simpelthen 

benekter at det er mulig å høre forskjell på ulike kabler! 

God ledeevne i tynne kabler? 

Vi i Fidelity kan være enige med negativistene at her er for mye voodoo. 

At det ofte er for høye produksjonsomkostninger på grunn av små 

kvantiteter. Og alt for høye kalkyler i butikker som tar igjen på kabler 

det de gir i rabatt på resten av utstyret. 

Vi kan dessuten være prinsippielt enige i at et av de viktigste parametre 

for en god kabel, er å ha tilstrekkelig gods i lederne til å slippe selv 

store strømstyrker frem til høyttalerne uten særlig motstand. Desto 

lengere kabler, desto tykkere bør ledematerialet være. Dette er omtrent 

det eneste som nesten alle er enige om! Det var ikke tilfeldig at Monster 

tjente gode penger på å lansere sine første høyttalerkabler som var solide 

som en slepewire på en taubåt. Hvordan påvirker så uomtvistelig 

økt motstand lyden i slanke kabler? Men tilstrekkelig ledeevne er altså 

bare et av mange parametre... 

Pris/kvalitet 

Vi forlanger heller ikke at alle skal være enige med oss om at det dessverre 

er en klar sammenheng mellom pris og kvalitet på kablene. 

(Heldigvis finnes det unntak!) Og vi kan gjerne være enige om at kvalitetsforbedringen 

med de dyrerer kablene i mange tilfelle kunne vært 

bedre utnyttet på signalkilde, forsterker eller høyttaler. 

MEN de som påstår at det ikke er mulig å oppleve lett hørbare lydforskjeller 

ved prøvelytting ved selv av et par tilfeldige kabler av en viss 

kvalitet (les pris!), de bør sjekke hørepparatene (ditt eget eller det du 

har på blå resept) eller anlegget. Eller mest sannsynlig; skifte den medfølgende 

fonokabelen som fulgte med den CD-spilleren man kjøpte så 

billig fordi "alle" vet at digitalmediet med sine nuller og ett-tall MÅ 

låte likt, samme f.... 

Når Fidelity likevel har vært noe nølende til kabeltester, skyldes dette 

at kabler mer enn det meste er en tilpasningsgreie i forhold til resten av 

anlegget. Dette gjelder spesielt med hensyn til klangbalanse, selvfølgelig. 

Men nesten alle kabler påvirker også opplevelsen av dynamikk og 

detaljering. Og ikke minst tredimensjonaliteten i stereolydbildet. 

Selv om testpanelet i vårt referanseanlegg klarer å prikke inn de ulike 

kablers klangegenskaper med betydelig samstemmighet, kan vi aldri 

være helt trygge på tilsvarende resultater hos deg. Og det samme gjelder 

selvsagt ved en butikkdemonstrasjon. 

Så derfor; kjøp aldri kabler uten bytterett, men ta vår lille kabeltest 

som en indikasjon! Og skriv gjerne både om du mener vi "treffer"- eller 

ikke... 

Vi lytter på høyttalerkabler 

fra Kimber. Mundorf, LFD og 

Audience som sammenlignes med 

referansen Valhalla fra Nordost. 

15

Nordost Valhalla: 

Mitt første bekjentskap med en spesiallaget 

høyttalerkabel skjedde på 

samme tidspunkt som engelske Quad 

reklamerte med at deres nye transistorforsterkere 

var så nøytral, transparent og i 

det hele gjorde så lite galt med lyden at den 

nærmest kunne betraktes som "a piece of 

wire". For alle betraktet vi kabler som noe kjedelige 

greier som du fikk billig hos din lokale 

elektriker. Det eneste kravet var at du kjøpte en 

litt kraftigere type strømkabel enn den typiske 

ringeledningen om du hadde et litt kraftig 

anlegg. For alle skjønte at kabelen måtte være 

solid nok slik at den ikke fungerte som en motstand 

og bremset lyden. Men knapt noen i miljøet 

hadde noensinne kommet på den skrullete 

tanke at kabelen faktisk hadde egenlyd som 

ringing, akustisk tilbakekobling og betydelig forskyvning 

av klangbalansen. 

Dumskap eller galskap? 

Ikke engang da Monitor Audio kom med sin første 

flettede kabel som var spesiallaget for lydog 

som man motvillig måtte innrømme hvertfall 

låt annerledes enn en standard lampeledning. 

Bare det var vanskelig nok å svelge. Men bedre? 

Ikke til den prisen, i hvertfall! Da ville jeg heller 

bruke pengene på en bedre forsterker, eller 

høyttalere, eller platespiller... 

Med andre ord; jeg er den siste til å hovere 

over alle nyfrelste hi-fi entusiaster som hevder 

at kabler stort sett er noe tull. Og at dyre kabler 

er enten dumskap eller galskap. 

Det må medgis et det ikke er lett å forsvare 

en kabel som er maskinfremstillt – riktignok av 

rent sølv – men som koster mer enn 10 tusen 

kroner meteren. Pluss en pen slant for noen 

16 

Referansen 

Dette er en veldig bra kabel og det er 

bare to grunner til å mislike den; fordi den 

avslører svakheter i resten av anlegget og 

fordi den er ekstremt kostbar. Men har det 

siste noe med lyden å gjøre? 

5/2007 

enkle bananplugger eller sko. Med Valhalla får 

hvertfall pengene bein å gå på! Dette er uansett 

ikke kabelen for hvermannsen, selv om man 

skulle ha råd til den. 

Men uansett pris er det en utrolig god kabel 

som slett ikke låter tynt, men som heller ikke 

kamuflerer vanlige problemer med rommet eller 

elektronikk/høyttalere. Men den slipper ikke 

bare løs problemer i rommet og anlegget; den 

slipper også løs dynamikken og ALLE detaljene i 

musikken. Og det med en nøyaktighet i klangfarger, 

fasedreininger og frekvensgang som har 

gjort den til verdens mest kritikerroste høyttalerkabel. 

Inntil idag! 

4xValhalla! 

For nå har Nordost lansert en enda "bedre" 

kabel (se omtale av Odin et annet sted i bladet) 

som drar alle parametre enda noen prosent 

lenger. Men det respekterte high-end bladet Hi- 

Fi+ mener uansett at denne høyttalerkabelen er 

et "bargain". Til tross for en pris på flere hundre 

tusen kroner for en normal lengde, 4 ganger 

dyrere en Valhalla. 

Det mest positive med dette må være det 

psykologiske ved at Valhalla begynner å bli nesten 

fornuftig priset. I forhold, mener jeg. Og 

Valhalla er jo ikke dårligere enn igår da den var 

verdens beste (?). Og den er etter vår mening 

"nesten" like god som Odin og med noenlunde 

de samme klangegenskapene bortsett fra en 

smule mindre raus klangstruktur. 

Så får ditt behov og din lommbok påvirke den 

nødvendige konklusjonen om hvorvidt Valhalla 

nå er moderat priset i forhold til Odin, eller bare 

en smule mindre vanvittig kostbar i forhold til 

denne, uansett hva Hi-Fi+ mener. 

Testpanelet 

Håkon Rognlien: 

Særdeles dyp og kontant bass og generelt varmere 

klang enn hva ryktene skal ha det til. Men 

samtidig veldig avslørende med en smule hardhet 

selv om sibilantene ikke er spesielt smertefulle 

tross ekstrem oppløsning og detaljrikdom. 

Lydbildet er også levende og ganske bredt, men 

ikke spesielt dypt. Imponerende dynamikk. Jeg 

må derfor innrømme at dette er den beste 

kabelen i denne testen. Dessverre med tanke på 

prisen, men samtidig er forskjellen etter min 

mening ikke altfor stor til den nestbeste som 

koster brøkdelen. 

Anders Rosness: 

En fabelaktig presis kabel og med betydelig 

tyngde og kropp. Veldig rolig og nøktern i toppen, 

avslører multitrack opptak og mikrofonplasseringer 

bedre enn de andre, men med 

gode opptak er det fint lite å sette fingren på. 

Deilig lyd i en deilig kabel! 

Jan Myrvold: 

Denne vår referanse bekreftet det vi så ofte har 

hørt; et enormt rom med presis holografi og 

ekstremt kontante, detaljerte og krispe transienter. 

Fin stemmekvalitet uten kunstig overkropp, 

men også avslørende på mindre bra opptak, 

blant annet på et kornummer hvor Valhalla fikk 

fram både litt sløring og en kornethet som de 

andre velvilligst kamuflerte. 

Pris: ca kr. 50.000 for 2x 2,5 meter 

Importør: Hi-Fi Center Kjeden/ 

Oslo Hi-Fi Center

Mundorf scsg 115b: 

God for gull? 

Denne tyske kabelen ser ut som den ringeledningen vi alltid har 

ledd rått av. Men prisen kunne tyde på at den var laget av gull. 

Og det er den faktisk! Rent gull belagt på 99.9% rent sølv... 

Dette er en ganske artig konstruksjon nettopp 

fordi her er gjort fint lite med en 

rekke "problemer" som mange forsøker å 

minimalisere med flere teknisk komplekse løsninger. 

Gull og sølv! 

Her har vi en kabel som går rett inn i de tradisjonelt 

mest opplagte lydparametre for overføring 

av lyd; dimensjon og kvaliteten av ledematerialet. 

At den 2x1,5 mm tykke lederen er lett 

tvunnet, er også etter god, gammel erfaring 

basert på loven om motstand, induktans og 

kapasitans. Og det ledende materialet er virkelig 

eksklusivt; rent gull og rent sølv garantert til 

minimum 99,97% renhet, men normalt nærmere 

99.9%. Pussig nok er typen isolasjon ikke 

nevnt med et ord i den medfølgende brosjyren 

selv om det er temmelig entydig enighet om at 

isolasjonen har betydning for lyden. Kablene ble 

levert med enkle, meget lette bananplugger 

laget av beryllium kopper. 

Jeg prøvde denne kabelen opprinnelig på et 

typisk budsjettanlegg hvor det gikk skikkelig på 

Kimber 4TC: 

Budsjettfavoritt 

Vi i Fidelity har alltid følt oss trygge på at 

amerikanske Kimberkabler leverer varene i 

de fleste prisklasser. Spesielt er vi imponert 

over installsjonskabelem Kvikk som- om du får 

tak i den- leverer homogen , ganske nøytral og 

lettflytende lyd med bare en forsiktig avrunding 

i topp og bånn. Og med bare minimal sløring og 

redusering av detaljering fra topp høyttalere og 

forsterkere. Og der har den simpelthen ingenting 

å gjøre. Men i budsjettklassen er den simpelthen 

et funn til en hundrelapp eller to! 

Juks? 

Likevel prøvde vi å jukse litt ved å benytte 

denne kabelen vi hadde tilgjengelig på rull til de 

relativt lange lengder vi trengte til surround på 

kinoloftet. Men med utstyr i grenselandet for 

high-end, var det tydelig at vi mistet både detaljer, 

krisphet og holografi. Heldigvis hadde vi 

også noen meter Kimber 4TC liggenede, og 

oppnådde den samme, nøytrale klangbalansen, 

men i tillegg bedre oppløsning, dynamikk og 

rom. 

18 

trynet. Det låt så tynt, hardt og spisst på en 

måte som bekreftet alle mine fordommer. Etter 

noen dager, ble jeg uansett nysgjerrig på hvordan 

den låt på mitt eget referanseanlegg – og 

fikk like mye sjokk den motsatte veien, muligens 

fordi jeg hadde gitt opp hele greia.... 

Feit dypbass 

Men nå låt dypbassen heller en smule feit, i 

hvert fall var her plenty bass selv om jeg mente 

å detektere litt mangel på kontroll. 

Mellombassen var likevel litt mager, men helt 

grei. Mellomtonen var en smule mer uthevet 

enn de fleste kvaliteteskabler jeg har testet, 

men heller ikke dette i noen stor grad. Også diskanten 

var som forventet ganske ryddig, og 

uten noen utpregede resonnanser oppover. 

Totalinntrykket var altså en ganske nydelig og 

tydelig kabel med en slags minimalistisk klangbalanse 

uten drahelp for tynn og skrikete elektronikk 

og høyttalare. Men alt var ryddig og rent 

og vil utvilsomt rydde bra opp i enkelte klangmessig 

småfeite anlegg. 

Mundorf sølv/gull kabel er grei nok, men 

Denne tilsynelatende enkle flettekabelen 

har vært hele verdens budsjettffavoritt i mange år. 

5/2007 

Bra til det meste 

Kimber 4TC har ikke helt den glatthet og orden 

som mye dyrere klabler kan oppvise, men her er 

flott kropp og generelt en ganske balansert 

klangbalanse med bare en anelse glassering i 

det vanskelige presensnivået. Det er kanskje 

denne minimale "fresen" som har ført til at 

mange mener at denne kabelen heller litt mot 

det lyse, noe jeg ikke er helt enig i. Tvert imot 

må jeg innrømme at selv den smule kornstruktur 

og en anelse uro i toppen er med på å gi lyden 

en ekstra "skarphet" som for mine ører fungerte 

som et psykoakustisk fenomen som kan 

sammenliknes med et 35 mm fotografi hvor synlige 

filmkorn gir en ekstra illusjon av skarphet. 

Skal du ha en kabel å "vokse" med, så start 

like godt med en 4TC som vil gi deg mer musikalsk 

moro om du senere kjøper litt bedre greier. 

Testpanelet 

Jan Myrvold: 

Flott pianoklang med stram og ryddig grunntone 

og fin kropp. Noe grunnere dybdesperspektiv 

enn Valhalla, men likevel latterlig nærme om 

overbeviser mest om at feite kabler ikke betyr 

fullt så mye for bassen som reklamen skal ha 

det til. Men det er altså mer mellom himmel og 

jord... 

Testpanelet 


Litt mer pågående sibilanter enn på Valhalla og 

også litt fetere i nedre mellomtone/øvre bassområde. 

Men stemmer låter en smule hardere 

og klanger mangler litt farve og frodighet. Langt 

fyldigere og med mer dypbass enn hva utseende 

i verste fall kunne tyde på, men fremdeles en litt 

mager lyd som jeg antar kan føre til lyttetretthet. 


En svært klar og tydelig lyd med mindre kropp 

enn Valhalla, men mer rett på sak. Definerer 

meget bra, men her er mindre drama , mindre 

dybde i lydbildet og mindre frekcvensmessig 

utstrekning enn denne på begge sider. 

Jan Myrvold: 

Litt hissigere på sibilanter med mer "midt i fleisen" 

klangbalanse, men like stort rom og holografisk 

presisjon som Valhalla, og den får med 

seg det grøvste nedover uten større problemer. 

Fin diksjon i toppen, men en smule uryddig i 

øvre mellomtone. 

Pris: kr. 5.600,- for 2x25 m 

Importør/forhandler: Eltek 

man også tenker pris!! 4Tc har også rene og 

kjappe transienter, perfekt snert på kondotrommene 

og en mer ryddig mellomtone enn 

Mundorf. Og så er den simpelthen myndig i sin 

kontroll av alle viktige parametre. Må simpelthen 

være "verdens beste" budsjettkabel? 


Denne kabelen ruller svakt av i topp og bunn, 

men bevares; den er en lykkelig bekreftelse på 

at kabler kan låte fint uten å koste skjorta. 

Dyanamisk sett er den likevl litt flatere og tammere 

enn de andre i denne testen, inkludert 

Mundorf. Total sett ville jeg likevel foretrukket 

Kimber fremfor denne. På tross av at også 

klangstrukturen er noe forenklet i forhold til de 

mye dyrere, er forskjellen bemerkelsesverdig 

beskjeden. Kimber simpelthen funker! 


Selvfølgelig ikke like detaljert og oppløst som 

Valhalla, men likevel nærmere enn jeg hadde 

trodd- og med en generell utmerket musikalsk 

formidling tross litt mindre rom. Også litt smårusk 

i mellomtonen, men kjappe og godt definerte 

transienter. Bare en anelse "råhet" oppover 

mot toppen. Denne må jeg sjekke ut på 

nytt for "budsjettanlegget"! 

Pris: kr. 2.900,- for 2,5 m 

inkl. WBT bananplugger 

Importør: NCMS A/S

Audience AU 24: 

Mot toppen! 

Da den nye biwire versjonen av våre gamle favoritt ble for heit 

for oss; den simpelthen brant opp, fant vi frem den gamle 

monowiremodellen. Og fikk atter varme- i kinnene... 

Dette er vår favorittkabel i high-end klassen 

simpelthen fordi den etter tidligere 

erfaring er veldig tett på Valhalla og de 

andre superdyre variantene til brøkdelen av prisen, 

og etter vår mening bare mangler en liten 

smule dynamisk kontrast i mellombassen for å 

være likeverdig lydmessig med denne. Og selv 

om rundt 10 tusen kroner for en håndfull skolisse 

fra Audience ikke akkurat er råbillig, og at 

enkelte konkurrenter mener at dette er en "billig" 

kabel å produsere, har vi i Fidelity enda ikke 

funnet en overbevisende konkurrent i prisklassen. 

(Kan vi eventuelt få litt hjelp av lesere, forhandlere 

og importører som har tips om noe 

som er "mye bedre til lavere pris"?) 

Allerede nominert 

Men da denne kabelen tidligere har fått en 

grundig test (Fidelity nr. 10 og 14) og allerede 

er oppført på vår referanseliste, hadde vi tenkt å 

teste en ny versjon av denne kabelen som leve- 

LFD Ref.Silverline: 

Dobbelt sølv 

res i biwiring og som importør Snapa hevder er 

bedre på en rekke punkter. 

Det som i hvert fall ikke er bedre var kvaliteteskontrollen. 

Kabelen ble simpelthen rødglødende 

og smeltet alt isolasjonsmaterialet ved 

overgangen hvor et dobbelt sett ledere fortsatte 

fra monowiringen mot forsterkeren i en gedigen 

kortslutning. Vi fikk dessverre ikke tak i noen ny 

kabel tidsnok, men fikk låne det samme eksemplaret 

som vi tidligere har testet, men nå med 

delvis nye ører, nye innspillinger og nytt referanseanlegg. 

Det var imidlertid raskt å konstatere at klangbalanse 

og spesielle lydsignaturer uansett var 

helt identisk med hva vi husket. Selv om alle i 

testpanelet mente at Valhalla er enda litt mer 

dynamisk, åpen og luftig, var det et mindretall i 

testpanelet som likevel foretrakk lydegenskapene 

til AU 24. Uansett mener vi at Audience er 

et fabelaktig godt kjøp for de som synes 

Valhalla er for dyr. 

Denne tyske kabelen var levert i Bi-wiring, og testpanelet 

forventet betydelig mer kontroll over B&W 801D. 

Vi i Fidelity mener at bi-wiring kan gi til dels 

tydelige forbedringer i forhold til bedre styring 

av mange høyttalere som har egen terminal 

for basselementene. Men samtidig koster 

doble kabler naturligvis det dobbelte, og vi tror 

at dobbelt pris kan medføre like store forbedringer 

med en dyrere enkelkabel. Enda viktigere 

er det at lydsignaturen i kabelen "matcher" 

med din smak og resten av utstyret. 

Vi hadde forventet at et par viktige parametre 

skulle overbevise oss om bi-wiringens fortreffelighet 

når vi koblet opp denne kabelen fra 

Audiofil, men vi opplevde ikke noe annet enn å 

konstatere at dette låt rent, tydelig og det vi 

våger å kalle "nøytralt", men helt uten noen 

indikasjoner på at her var noe spesielt. Senere 

prøvde redaktøren kabelen sammenkoblet i 

dobbel monowiring med forskjeller som var 

såpass marginale at spørsmålstegnet rundt biwiringens 

fortreffelighet bare ble ende litt større. 

(Men når man minst venter det, skjer det 

etter egen erfaring betydelige forbedringer i 

visse kombinasjoner kabler/høyttalerkonstruksjoner. 

–red) 

Denne kabelen ble av redaktøren vurdert som 

svært ryddig og grei med en pris/kvalitet som 

virket fornuftig under en lengere testperiode i 

forkant av gruppetesten. Men i denne testen 

hevdet den seg relativt dårlig. Ikke fordi det var 

noen dårlig kabel, alle var enige om at den 

gjorde lite galt med lyden, men simpelthen fordi 

den ikke var "sexy" nok? 

Med denne smule selvironi tar testpanelet 

over... 

Testpanelet 


Litt snillere i toppen enn AU 24, men likevel en 

smule heftige sibilanter på grunn av en litt 

eksponert øvre mellomtone. Likevel var stemmer 

generelt varme og naturlige Forøvrig var klangen 

heller litt mot det mørke og bassen gikk dypt 

med kraftfull og stram klang. 

Jan Myrvold: 

Lydmessig blir dette nærmest en miks av Kimber 

og AU 24. Prismessig kommer den greit nok ut, 

men får konkurranse av AU 24 . 

Testpanelet 


En veldig ærlig og nøytral kabel som er klar og 

åpen, men som også god i bassen. Her er masser 

av drama og glimrende fokus på artistene i 

det store lydbildet. Transientene er kvikke og 

rensket for all slags grums. Denne kabelen får 

frem begsitring og engasjement hos den heldige 

tilhører. 

Jan Myrvold: 

Nydelig artikulasjon og naturlig rasp i kvinnestemmer, 

rent og ryddig mot en helsvart bakgrunn 

og med en ærlig og organisk klang. Flott 

piano, glimrende dybdeperspektiv og full trøkk i 

kondotrommene med en myndig og velartikulert 

bass. Flott rytmisk fremdrift, rolig og glatt lydbilde 

uten flising. Nydelig og prydelig uten å virke 

steril da her er akkurat passe med varme. 

Bekrfeter vårt tidligere inntrykk av å være et 

regelrett røverkjøp for high-end folket! 


Utrolig gjennomsiktig lyd som lyser opp mellom 

tonene. Ren silkelyd. Her er også masser av 

dynamikk og detaljer sammen ro, orden og innsyn. 

Dagens vinner etter min smak! 

Pris: ca. kr. 10.000,- 

Importør: Planet Snapa 


Et bra kabel med en stram og nøktern klangbalanse 

som er nærmest perfekt til å holde styr på 

store og feite høyttalere. At den ikke har noe 

særlige "imponator" faktorer, opplever jeg som 

stort sett positivt selv om den har konkurranse 

fra rimeligere kabler som Kimber 4TC. Den er 

likevel renere, ryddigere og med mindre farving 

enn denne. Og det er vel verdt noen kroner? 

Pris: kr. 30.000 (2x3 m biwire) 

Importør: Stereofil. 

5/2007 

19

Bestill vår NYE katalog! 

på: post@norskhificenter.no 

Den er GRATIS og sendes portofritt til hele Norge. 

AVI Power Amp V2, kr 24.690,- 

DETTE..... 

er antakelig den beste transistor effektforsterker under kr 30.000,- som produseres i dag, skal vi tro på våre egne ører, samt flere testere og 

kunder vi har snakket med. Og dette har vært kunder som tidligere har hatt virkelig store effektforsterkere fra de mest anerkjente merkene. 

De har kjøpt AVI og er forbauset over at den er bedre på ALT. Ja, i følge enkelte testere er den bedre enn de fleste effektforsterkere under kr 

100.000,-. Da den integrerte forsterkeren fra AVI ble testet i LYD&BILDE fikk den høyeste karakter, 10 og SØLVMEDALJE i High-End klassen - 

foran de mest kjente forsterkerne mellom 50.000,- og 160.000,-! Kontakt oss, så sender vi dokumentasjon. Da LYD&BILDE testet AVI 

Pre/Power skrev de: 

"VANVITTIG BRA!" og "..at det kan lønne seg å velge en todelt forsterkerløsning, er det ingen tvil om." 

Den nye Power Amp V2, på 2x200w, er ENDA STERKERE og BEDRE! 

AVI ADM9s.Aktive High-End høyttalere for PC 

NYHET! 

The S8e offers 

glorious midrange 

and treble response, 

wide, deep soundstaging 

with 

excellent image 

height, plus “clean, 

clear, dramatic bass, 

even low bass.” But 

the S8e`s most 

compelling 

characteristic is 

perhaps the elusive 

and profoundly 

satisfying quality of 

musical 

“completeness.” 

Spendor S8e, 

kr 27.900,- 

2006 Editor´s 

Choice Awards 

The Absolut 

Sound, USA 

www.spendoraudio.com 

Særlig for deg som har investert i gode transistorforsterkere, 

men vil ha en varmere fyldigere "rørlyd" 

uten å gå over til rørforsterkere. 

AVI har laget en utgave av Power Amp2 på 150w, som de har plasert inne i disse høyttalerne 

- sammen med en DAC, slik at du kan ta et digitalt signal direkte fra en PC og 

kjøre det rett inn på høyttalerne. Den lyden du får DA ALTSÅ......! Du kan også kjøre et 

analogt signal direkte fra en CD-spiller, eller riaa-trinnet til en platespiller. 

NYHET! 

SP100R - 2007 

DETTE..... 

Bruk Chord 

kabler! 

"BEST CABLE 2006" 

Hi-Fi News, England 

Spendor S3/5se, 

kr 11.000,- 

De legendariske 

BBC-monitorene 

i en forbedret og 

oppgradert versjon. 

er sansynligvis verdens mest MUSIKALSKE høyttaler. Mens andre produsenter 

blodtrimmer sine nye modeller til skarp, hard lyd, så de skal imponere i godt 

dempede rom, med opptimal akustikk, hos forhandlere og testere, som har topp 

elektronikk - har ikke Spendor våget å endre mye på denne gamle modellen - som 

på tross av prisen selger bedre enn til og med S8e! Fordi ekstreme entusiaster med 

lang erfaring nå bare vil tilbake til den suverene, musikalske lyden på disse. SP100R 

er toppmodellen i den nye Classic R2007-serien, som består av totalt 4 modeller - 

og starter på kr 19.000,-. 

Spendor-forhandlere: 

ARENDAL: Audio Art,Tlf 97 77 19 98 - ASKER: Fryd HI-FI,Tlf 90 27 93 34 

STAVANGER: Resonans Lyd&Bilde AS,Tlf 40 00 18 64 

Resten av landet kan kontakte oss som importør direkte og få varene tilsendt FRAKTFRITT! 

Importør Spendor: 

, Drammen 

www.norskhificenter.no • Tlf 32 87 35 96 / 92 89 57 73 • kl 12.00 - 17.00

Suverene Audio Valve! 

Tysk High-End med Mercedeskvalitet! 

Audio Valve har som mål å overgå amerikanske rørforsterkere på lyd og byggekvalitet, men ligge betydelig lavere i pris enn de beste amerikanske 

produktene - slik at de som lytter til "kinalyd" også skal ha noe å se fram til. Skal du kjøpe rørforsterker bør du være SIKKER på 

at noen KAN - og ER VILLIG til å reparere den. Norges største importør av rør, Motron, er godkjent av Audio Valve som reparatør i Norge. 

Hos oss får du også låne forsterker om det skulle skje, at din Audio Valve må sendes hit for reparasjon.Vi har et eget opplegg for dere som 

bor langt unna. 

Eklipse rør-forforsterker, 20kg! 

kr 28.900,- 

Assistent 50, kr 48.000,- 

Integrert High End rørforsterker, 2x50w, 

For deg som fortsatt vil ha beste kvalitet! 

Importør: 

FORHANDLERE SØKES! 

Baldur 300, kr 115.000,- 

Rør-monoblokker på 240w! 

55kg hver! 

Endelig finnes det noen rørforsterkere 

for deg som vil 

over på rørlyd med brutal 

kraft, men som synes at andre 

SÅ store KVALITETSFOR- 

STERKERE er alt for dyre. 

NYHET! 

Fjernkontroll både på volum og 

funksjonsvelger. 3 utganger og hele 

7 innganger. Byggekvalitet du 

ALDRI har sett før på dette 

prisnivået! EN av de mange 

suverene egenskapene til 

Eklipse, er at det er den 

eneste rørforforsterkeren vi 

har fått til å fungere SÅ godt 

også sammen med transistor 

effektforsterkere. Flere av 

våre kunder har fått “et helt 

nytt liv” etter å ha brukt 

Eklipse sammen med effektforsterkere 

fra 

Electrocompaniet, DP, Krell - 

og sist, men ikke minst,AVI. 

Les artikkelen i Fidelity 25, 

side 48! Audio Valve har også 

et virkelig High-End riaatrinn, 

som tar to armer. 

Brukes privat av den verdenskjente 

testeren Ken Kessler. 

20 kg! Pris kr 21.900,- 

Forhandlere: 

ASKER: 

Fryd HI-FI,Tlf 90 27 93 34 

STAVANGER: 

Resonans Lyd&Bilde AS, 

krysset Øvre Holmegt. 22 / 

Kirkegt.,Tlf 40 00 18 64 

Resten av landet kan 

kontakte oss som importør 

direkte og få varene tilsendt 

FRAKTFRITT! 

, Drammen 


Jorma Koski Design: 

Revolusjonær 

kabeldrager 

22 5/2007 

Med familie som flyktet fra kommunistrevolusjonen 

i Russland, ble Jorma 

som neste generasjon Koski en radikal 

fagforeningsleder i Sverige. 

Hans bakgrunn som heiselektriker, 

førte til et forsøk på å begrense 

utstråling fra ledningsnettet som 

senere viste seg å ha stor virkning 

på lyd... 

Tekst og foto: 

Knut Vadseth

Hvem har egentlig sagt at strøm egner 

seg best til å ledes gjennom tilfeldige 

eksisterende metaller som kopper, sølv 

og gull? Og desto dyrere metallet er, 

desto bedre blir lyden? Vet vi egentlig hvordan 

signalkilde, forsterkeri og høyttalere kunne oppføre 

seg om de ikke ble sabotert av noen hersens 

ledninger? 

Cartoon 

"Donald Duck-logikk er den formen for falsk 

tegneserielogikk, som gjør det plausibelt å tro 

på argumentasjonen om at hvis jorden hadde 

vært rund, så hadde de på undersiden falt 

av....." Dette virker like logisk som at den siste 

meteren med strømkabel umulig kan ha noen 

betydning etter at strømmen har kjempet seg 

fram i milevis med billig, irret kopper på den 

lange veien til ditt stereoanlegg? 

Det siste argumentet avslører bare en altfor 

enkel oppfatning om at en kabel kun er en 

strømleder hvor kabelens dimensjon- eneste 

kriterium for tekniske vurderinger. Men 

denne strømmen er også blekket som signalkilde 

og forsterkeri har som råmateriale 

for å oversette komplekse signaler til bevegelse 

i høyttalerelementene. Er blekket 

rødt, så bli utskriften rød! Ha. Ha. Enda litt 

mer Donald-logikk!? Men med mer enn et 

korn av sannhet i seg... ! 

Tankene svirrer over lunsjbordet med den 

svenske kabelprodusenten Jorma Koski på 

Oslobesøk. En besøk som forøvrig er grundig 

dokumenter på nettstedet Euphonia.se. 

Jorma Koski 

"Problemet er at strøm er så komplekst at 

vi pr. dato vet at vi vet veldig lite!" argumenterer 

Jorma: "Men vi vet hvertfall at 

noe av årsaken til strømkabelens betydning 

er å renske ut og hindre utstråling/innstråling 

av radiobølger, magnetisk påvirkning 

og annet grums som ligger i det ikke hørbare 

området, men som absolutt også 

påvirker den lyden vi hører". Og dette er 

fakta. Og dette er hvor historien om heiselektrikeren 

med komplekse styringsystemer 

som spesialitet slutter, og high-end kabelfirmaet 

Jorma Design A/S begynner... 

Det er vanskelig å forestille seg trivelige 

Jorma Koski som illsint fagforeningsleder som 

bokstavelig talt vekket hele det svenske folk 

med sine utspill i forbindelse med en bitter konflikt 

mellom heismontører og arbeidsgivere i 

Sverige. En konflikt som ikke bare dreide seg om 

penger, men også om vern av arbeidsplasser og 

beskyttelse på vilkårlige oppsigelser. 

Jorma innrømmer over en pils at han likevel 

nesten ble skremt av klokkeradioen som vekket 

ham med hans egen stemme med saftige utfall 

på morgennyhetene. En kamp han til slutt vant 

og som førte til at flere direktører på arbeidsplassen 

senere ble byttet ut. Men det førte også 

til at Jorma ikke følte seg like komfortabel hos 

sin gamle arbeidsgiver. Jorma tok derfor tyren 

ved hornene og sa opp for å videreutvikle en 

strømkabel som til hans egen forbløffelse gjorde 

rene underet i eget og kameraters hi-fi anlegg. 

Ny karriere 

Dette var en kabel basert på erfaringer fra et 

tidligere prosjekt med installeringen av en ny 

type heis. Den nye heisen drev alle i forretningsbygget 

til vanvidd da strømanlegget slapp ut 

store mengder elektronisk støy ved start og 

stopp. Dette påvirket både radio, dataanlegg 

og mobiltelefoner . Jorma bygget derfor en 

solid skjerm rundt strømtilførselen til heisen, og 

stoppet de utsendte ultrasoniske pulsene som 

slo inn på alt elektronisk utstyr. Men stoppet det 

utstråling, stopper det vel også innstråling? 

Da han prøvde en tilsvarende egenprodusert 

strømkabel på eget hi-fi anlegg, ble han sjokkert 

over den store lydforbedringen. Og Jorma 

påpeker at det entydig var forbedringer, ikke 

bare forandringer, noe som vi hi-fi entusiaster 

kan ha problemer å skille mellom... 

Kabelteknikk på en serviett. 

Etter noen korte intermessoer , begynte han 

så et samarbeide med Mårten Design som lager 

noen av de beste high-end høyttalere i Sverige. 

Og som igjen har god kontakt med Bladelius og 

hans elektronikkfirma. 

Gode tester 

Vidar Mørch har flere ganger testet produktene 

fra denne gruppen i både Audio og Fidelity, men 

inntil nylig (AudioRoyal i Trondheim er nå agent 

for Jorma og Mårthen) har det ikke vært noen 

formell importør av kablene til Jorma her i 

Norge. Dette selv om kabelbyggeren innrømmer 

at det har vært mange brune pakker med norske 

adresser som gikk ut etter disse testene. For 

etter å ha konstruert strømkabler, kom turen til 

signal og høyttalerkabler, som etter Vidar sin 

oppfatning var svært vellykkede. 

Selv om elektriker Koski innrømmer at konstruksjonen 

bare delvis var basert på velkjente 

parametre som motstand, induksjon og kapacitance, 

men i tilleg gjerne også massevis av lytting 

som førte til helt uventede resultater. 

Kunst og kultur 

"Vi kabelbyggere blir på vårt beste nærmest 

som kunstnere som mer enn aner løsningene 

lenge før ingeniøren kan bevise dette med 

komplekse ligninger", mener den svenske kabeldrageren. 

"Men selv om det er mye vi ikke vet 

om strøm, magnetfelt og radiostøy, er det også 

en rekke faktiske parametre som vi vet har stor 

betydning for hvordan molekylene oppfører seg. 

Problemet er at løsningene ofte delvis motvirker 

hverandre, delvis påvirker hverandre slik at forandringen 

av et parmeter kullkaster bergningene 

og eventuelle løsninger rundt mange andre. 

En tilsynelatende uendelig ligning som aldri helt 

går opp." 

"Men det helt vesentlige problemet er at 

vi faktisk ikke sikkert vet hvilke parametre 

som er viktige for lyden- og hvem vi lettere 

kan ignorere. Den "perfekte" kabelen er 

selvsagt ikke laget enda, og det typiske er 

at kabelprodusenter henger seg på noen få 

"vitenskapelig" sannsynliggjorte sannheter 

og innbiller seg selv og andre om at akkurat 

disse parametre er de helt avgjørende for 

god lyd." 

High-end bil 

Jorma tar en god slurk Ringnes pils etter 

først å ha forsikret seg om at bilen kan stå 

på parkeringsplassen over natten. Det litt 

komiske er at denne flotte Mercedesen er 

unntagelsen fra vårt postulat om at et sett 

av de nye Jorma"Prime" kabler koster like 

mye som en bil. For bilen til Jorma ville i 

Norge kostet enda mye mer. Fidelity kunne 

raljere om altfor store avanser og alt det 

der. Men så er det det at bilen i EU-land 

(utenom Danmark!) er halve prisen av hva 

vi betaler her hjemme, og at "nye" bruktbiler, 

som denne lekre luksusvarianten, går for 

halve nyprisen etter et år på de tyske 

veiene. 

Jorma presiserer at hans håndlagde 

kabler hver krever mange dagers arbeid, og at 

utviklingsomskostningene, som all smal highend 

produksjon, må fordeles på relativt få kjøpere. 

Til gjengjeld har Jorma Design relativt 

beskjedne driftsutgifter i forhold til de store produsentene, 

slik at han som andre små aktører 

innen high-end faktisk kan konkurrere på tilnærmet 

lik fot. 

Den gamle radikaleren vil likevel ikke være 

med på at kabelbransjen er som prafymeindustrien 

som stipulerer prisen etter hva markedet 

kan bære og ikke hva det faktisk koster å produsere. 

"Jeg beregner helt normale kalkyler for 

å produsere og selge disse kablene, men må 

innrømme at det kan bli ganske dyrt. Det er da 

heller ikke i "folkhemmet" at mitt største marked 

ligger, men heller i land som Japan hvor 

man er mer villig til å betale for det lille ekstra." 

5/2007 

23

Voodoo? 

"Da jeg ble spurt av teamet bak det svenske 

prestisje hi-fi anlegget "The Swedish Statement" 

om å lage den beste kabelen jeg kunne forestille 

meg, helt uten å tenke økonomi i første 

omgang, var jeg helt sikker på at dette bare ville 

bli et reklamestunt for svensk hi-fi eksportindustri. 

Jeg regnet med at kabelen simpelthen ville 

være uselgelig, nærmest uansett hvor godt den 

låt. På det tidspunktet var det bare en kabel fra 

amerikanske Transparent Audio som var like 

dyr." 

"Men to ting skjedde;" forteller Jorma mens 

kalkunsalaten kommer på bordet på verandaen 

mot Halvdan Svartesgate der trafikken nå har 

stilnet av: "Signal og høyttalerkabelen låt langt 

bedre enn noen av oss hadde drømt om, og det 

fantes tydeligvis et visst nisjemarked for kabler i 

hundretusen kroners klassen. Nå er halvparten 

av min omsetning nettopp den eksklusive 

Prime-serien som altså koster omtrent 300 

24 

5/2007 

tusen kroner for et sett. Dessuten lanserer 

Nordost i disse dager en ny referansekabel som 

koster det dobbelte av min. Det er ikke lenger 

"galskap" å bruke penger på kabler. Hvert fall 

ikke så lenge man hørbart får bedre lyd ut av et 

allerede kostbart anlegg. Mange trives med 

Opel, men det er også noen som må ha en 

Ferrari eller Rolls Royce..." 

Mystikk 

Vi våger oss på dette tidspunktet å spørre om 

all den mystikken som omgir kablene og hvor 

mye bløff det er i markedet all den stund det 

finnes så lite eksakte retningslinjer for hva som 

bestemmer lyden i en kabel. Blant annet har 

Jorma begynt å bruke kostbare ByBee filtere i 

sine dyreste konstruksjoner. Dette er et amerikansk 

filter som er et biprodukt etter forskningsarbeid 

for blant annet NASA , og som kan forklares 

på mange finurlige måter. Men den forklaringen 

oppfinneren selv gir, stemmer hvert 

Vidar Mørch, Signaturen Timbre (Euphonia.se) 

og Jorma Koski i kjent lyttepositur. 

fall ikke! Men det hviskes i korridorene om at 

deler av teknologien er militærhemmeligheter 

slik at konstruktøre må tåkelegge sporene for 

ikke å få bråk med amerikanske myndigheter. 

"Det er selvsagt endel bløff og useriøse 

påstander bak mange av kablene på markedet, 

men neppe i noe særlig større grad enn når det 

gjelder høyttalere og forsterkere. Vi snakker rett 

og slett om normal markedsføring og merkevarebygging. 

De fleste som starter opp produksjon 

av en kabel, har i det minste en mer eller mindre 

fornuftig ide om å selge et produkt som kjøperen 

i første omgangs skal oppleve så spennende 

at han prøver den ut, og i neste omgang 

må man like lyden i tilstrekkelig grad til at man 

kjøper produktet." 

Lytting, lytting, lytting 

"Problemet med kablene er at folk flest oppfatter 

dette som en mer eller mindre finurlig laget 

lampettledning med fine kontakter. I virkeligheten 

er mange av de mest seriøse kablene uhyre 

komplekse konstruksjoner i en makroverden 

som jo ikke sees med det blotte øye. Vi jobber 

med til dels utrolige tynne kordeller (selve wiren 

som som flettes sammen til ønsket tykkelse) for 

å oppnå ønsket effekt, kordeller som kan være 

tynnere enn et hårstrå. Og som samtidig må 

være mekanisk helt stabilt for å tåle normal 

bruk. Og dette det gjør en kabel ekstremt vanskelig 

å produsere. Og dermed fyker prisen i 

været..." 

"Alle kabler har sin styrke ved beviselig å løse 

noen anerkjent viktige parametere. Men ingen 

kabel kan være perfekt på alle disse "viktige" 

parametre da flere av de motarbeider hverandre", 

betror Jorma oss. " Det er altså snakk om 

mer eller mindre fornuftige kompromisser. Og 

for å finne den rette balansen mellom velkjente 

parametre, må man simpelthen lytte. Lytte, lytte 

og lytte!"

ByBee 

"Og da oppdager man også en masse fenomener 

som man aldri har lest om i noen lærebøker. 

Og så prøver man å sortere ut disse tingene og 

sette det i system om man mener det forbedrer 

lydkvaliteten. Jeg kan ikke forklare ByBee filtere, 

og jeg har bare vage mistanker om hvorfor innbrenning, 

paralell strømføring og påsmurt vaskemiddel 

gir bedre lyd. For det gjør det. Klin litt 

Zalo på kabelene dine, og du vil høre betydelige 

lydforbedringer helt til Zaloen tørker inn. Dette 

fordi den reduserer den statiske elektrisiteten i 

kablene." 

"Det samme gjør det mer kostbare vidundermiddelet 

til kollega Nordost, men dette holder 

betydelig lenger før det tørker inn. Men alt 

dette reduserer de store spenningene som ligger 

i isolasjonsmaterialet rundt lederne. Og som 

igjen påvirker den mer eller mindre frie flyt av 

lydmolekyler som raser gjennom denne". 

"Så du forundres ikke over at testpabelet i 

Fidelity enstemmig har hørt betydelige forskjeller 

før og etter innbrenning på Nordost sin innberenningsmaskin?," 

spør Fidelity. 

"Ikkeno’ mystisk i det hele tatt. Jeg har selv 

kjøpt "Vidar" Hos Nordost og bedriver hjemmebrenning 

av hver eneste kabel før levering". 

Jorden er flat? 

"Hva har du lært av disse årene som leverandør 

av noen av verdens dyreste kabler, hjemmelaget 

i et lite antall i en fløy av privatleiligheten 

i Gøteborg?" 

"Det er fantastisk å kunne kombinere hobby 

og utdannelse med det å løpe etter regnbuen 

ved å lage den "perfekte" kabel, et mål som 

flytter seg hele tiden men som i det minste 

trimmer hjernen på en gammel gubbe. Jeg må 

innrømme at det var en fantastisk opplevelse å 

høre hvor mye bedre lyden ble når jeg fikk testet 

ut mine ideer på Prime-kabelen. Utfordringen nå 

blir å isolerer de viktigste grunnene til den gode 

lyden, for så å finne en alternativ produksjonsmetode 

som kan gi flere musikkelskere mer enn 

en flik av denne lydkvaliteten. 

"Det som forundrer meg", mener Jorma," Og 

som bekymrer meg en god del, er hvordan 

mange ellers fornuftige mennesker ikke stoler 

på egne sanser. Og hvordan enkelte blir så provosert 

over prisen på kablene, at de nekter å 

innrømme at lyden blir bedre, selv når forskjellene 

kan være ganske dramatiske og entydige. 

Om en kabel virkelig forbedrer lyden eller om en 

kabel er for dyr, er da to helt forskjellige diskusjoner?" 

Kabelbygger Jorma Koski setter øynenen rett 

på oss idet han kommer med et dyptfølt sukk: 

"Jeg blir mest sjokkert over relativt godt utdannede 

mennesker som konsekvent benekter det 

de utvilsomt må høre med egne hører bare 

fordi det ikke kan forklares med noe de tidligere 

har lært. Eller fordi det ikke kan måles 

med noe annet enn det mest ømfindtlige 

instrument vi vet om for evaluering av lyd; det 

menneskelige øret!

Jorma Prime signal og høyttalerkabler: 

De som spør om prisen på en Rolls Royce 

har neppe råd til den, heter det om den 

engelske håndlagde luksusbilen. Og det 

samme kan vi si om de utsøkte luksuskablene 

til svenske Jorma Koski. Noe "best 

buy" er de knapt, og det er absolutt lov å mislike 

at såpass dyre kabler i det hele tatt produseres. 

Men å påstå at disse kablene ikke er verd 

pengene, vitner om en mangel på empati med 

folk som både har en større bankkonto enn en 

selv, og kanskje også en enda større lidenskap 

for musikk? 

Fantastisk lydbukett 

Med mine ører er det liten tvil om at dette er 

noen av de "beste" kabler jeg har hørt, og det 

med en bukett positive lydmessige parametre 

som fikk flere ulike musikksystemer til å låte 

entydig bedre. Tilfeldig? Neppe! 

Men det som setter meg helt ut, er hvordan 

en eneste av disse kabelene, nå mellom DVDspiller 

og en rimelig forsterker, ikke bare spiller 

med mer tyngde og ro SAMTIDIG som man 

lekende lett opplevde større luftighet og 

gjennomsiktighet. Men det skumleste er hvordan 

mye av den støy som vi vekselvis kaller jitter, 

radiostøy, akustisk tilbakekobling, oversty- 

26 

Rolls Royce 

Det finnes raskere kabler og det 

finnes dyrere kabler. Det finnes 

muligens til og med "bedre"kabler. 

Men disse håndlagde kablene med 

ekstrem byggkvalitet oppleves 

uansett som kablenes Rolls Royce, 

ikke minst med hensyn til den 

ekstremt eksklusive lydkvaliteten 

med både tyngde, ro og glattpolert 

raffinement. 

Tekst og foto: Knut Vadseth 

5/2007 

ringstendenser og alt det andre skrotet som 

høres ut som knust glass i øvre mellomtone; 

hvordan mesteparten av dette forsvinner. Og vi 

snakker fremdeles om utskifting av en eneste 

høykvalitetes balansert signalkabel mellom spiller 

og forsterker til en Jorma Prime! 

Her skjer det utvilsomt mer enn det vi kunne 

forvente av en strømleder mellom to punkter. 

Og denne forskjellen er så tydelig at ALLE spontant 

og øyeblikkelig ikke bare vil registrere forskjellen, 

men også med stor sikkerhet påpeke 

hva som låter mest musikk. Bortsett da fra hi-fi 

nerder på vei til en doktorgrad i elektronikk 

som altså ikke "hører" forskjeller som ikke er 

nedfelt i læreboka eller i det minste kan beregnes 

i en innfløkt ligning. 

Løp og kjøp? 

Kabler er et kjempeproblem for oss i Fidelity. 

Nettopp fordi vi med egne ører opplever til dels 

uventet store lydforskjeller mellom ulike kabler. 

Og dessverre for oss, hører vi også en irriterende 

stor sammenheng mellom pris og kvalitet. Vi har 

derfor ingen problemer med å forsvare at kabler 

kan være like viktige for lyden som en hovedkomponent 

i lydkjeden. Derfor kan den være 

verd det samme i kroner, altså en fjerdedel av 

totalbudsjettet. For noen blir dette kabler for 3- 

4 tusen kroner, for andre kan en pris på over 

100 tusen kroner være en “fornuftig” investering. 

Dette uansett hvor dumt dette kan oppleves 

av nøkterne entusiaster som aldri har 

"trodd"på kabler. For en kabel er da bare en 

spesiallaget ledning som hos elektrikeren koster 

noen får kroner for meteren? 

Men om vi til nød kan godta kabler for tilsammen 

25 tusen kroner til et 100-tusen kroners 

anlegg, har også vi problemer med å "kjøpe" 

kabler til 100 tusen kroner eller mer, selv om 

totalprisen for anlegget er en halv million. Og 

det begynner å bli mange blant våre lesere som 

har anlegg i den prisklassen. Som også for vårt 

eget referanseanlegg som er vårt redskap for å 

lytte frem lydegenskapene i testet utstyr. I dette 

anlegget kjører vi nå Valhalla hele veien, selv om 

vi stadig prøver også med andre kabler. 

Stadig flere av våre lesere anskaffer høyttaler 

til 200-300 tusen, forsterkere inkludert pre i 

minst samme prisklasse. Og den ekslusive dCSdigitalriggen 

hevdes å være solgte i mange 

titalls eksemplarer til minst denne prisen, inkludert 

utvendig atomklokke for å holde orden på 

digitalsignalet. Selv den dyreste Teac SACD-spiller 

med innebygget pre til en halv million, eies

nå av flere av våre lesere! 

Så hvorfor ikke kabler til hittil uhørte 250 

tusen, prisen av et Jorma Prime sett, om du har 

et anlegg som koster nærmere millionen og 

som du selv hører låter bedre med slike rådyre 

kabler? Er det fordi det "bare" er en strømledning 

og du er redd for å bli lurt? Stoler du ikke 

helt på egne sanser? 

Valhalla mot Prime 

Selv med min lett "romantiske" hang til den 

varme klangbalansen i Transparent Audio 

Referansekabler, har jeg langsomt og sikkert 

begynt å prioritere Valhalla høyttalerkabler og 

ikke minst Valhalla signalkabler. De siste er noen 

irriterende uhåndterlige greier på hele 2 meter - 

for lydens skyld- men som gjør noe enda mer 

positivt med lyden enn høyttalerkablene. 

Kombinasjonen låter langtfra hardt og tynt, slik 

mange hevder, men det blir likevel som å kjøre 

Ferrari istedenfor, ja for eksempel Rolls Royce? 

Med gode veier er kjøregenskapene med Ferrari 

overlegen, men om du kan ta det litt mer med 

ro, så er Rolls’en behageligere på litt humpede 

underlag.... 

Minst effekt mener jeg å få av strømkablene 

da jeg har funnet andre utmerkede og rimeligere 

Pris: Er prisen avgjørende er 

dette ikke noe for deg. 

Importør: Royal Audio. 

kabler som er "nesten" like gode. Heller ikke 

strømrenseren "Tor" var nå i referansesystemet, 

da jeg hadde mer bruk for den på kinoloftet. 

Ved å skifte både signal (både mellom CDspiller 

og pre og mellom pre og effektforsterker) 

og høyttalerkabel fra Valhalla til Jorma Prime, 

opplevde jeg en entydig lydforbedring som nok 

var ganske subtil, men likevel entydig positiv 

etter min smak. Og det hadde nok med mye 

annet enn mørk eller lys klangbalanse å gjøre. 

Her skjedde samtidig en rekke ting som har 

med fase, klirr og andre forvrengningsfenomener 

å gjøre, men som de fleste av oss mentalt 

"oversetter" til frekvensmessige ujevnheter. 

Pluss opplevelsen av "oppløsning", dette psykologiske 

vanskelige parameter som indikerer hvor 

mye detaljer man får med seg. Men som i motsetning 

til hva de fleste synes å tro, skaper et 

stadig varmere og glattere lydbilde, når detaljeringen 

øker, ikke "skarpere" og mer påtrengende. 

Og noen av de viktigste detaljene er å skjelne 

mellom den direkte lyden og akustikken fra 

opptaksrommet. 

Vinneren er... 

Ved å skifte begge signalkabler og høyttalerka- 

bler fra Valhalla til Jorma Prime, opplevde jeg 

spontant at lyden ble mer "lukseriøs". Det låt 

"dyrere" etter alle de fordommer som ligger i et 

slik uttrykk. Men det er som når man kommer 

inn i en førsteklasses restaurant til forskjell fra 

en kantine; i det ene rommet er lyset varmt og 

dempet og med mange lokale lyspunkter som 

skaper intimitet og harmoni, mens kantinen har 

noen få iskalde og grelle neonlys i taket som 

flomlyser det hele. 

På flere måter låt Prime akkurat slik jeg 

kunne ha ønsket meg den ideelle blandingen av 

Valhallas hurtighet, ekstreme båndbredde og 

glimrende detaljering, mot litt mer kropp og 

tydeligere fundament i grunntoneområdet og 

med en litt tilbakelent topp, slik vi elsker 

Transparent Reference på sitt beste. Jeg har tviholdt 

på Transparent på grunn av dens absolutte 

mangel på den siste rest av teknisk gnell, en 

liten hinne av metallisk klang, som jeg ofte får 

med Valhalla, enten nå dette skyldes kabelen 

eller at den avslører andre ting i lydkjeden. Men 

prisen for å unngå dette, er tydelig mindre oppløsning, 

luftighet og krisphet. 

Men med Prime var det ingen mørke kroker; 

her var det vesentlig mer luft og lys enn på 

Transparent (obs. mine kabler er av gammel 

type) og med et utrolig glatt og finkornet diskantområde. 

Det mest uventete, siden Prime låter litt mørkere 

og dermed lett "lurer" øret, er at lyden ble 

opplevd som om mulig enda glattere, mer finkornet 

og generelt bedre og enda mer oppløst 

enn på Valhalla. Samtidig som om vi alle mente 

at lyden var høyere etter kabelbytte. Men forforsterkeren 

var urørt! 

For meg og mine ører var det liten tvil; jeg 

ville foretrekke Jorma Prime om prisen ikke er 

noe tema. Og så får vi arrangere en ny duell når 

nå Nordost kommer med sin Odin som er enda 

mye dyrere enn Jorma Prime. 

Konklusjon 

Et komplett sett håndlagde Jorma Prime signal 

og høyttalerkabler vil koste deg en brukbar 

nybil. Men denne kabelen er ingen Opel, den er 

virkelig kablenes Rolls Royce. Og har du ikke råd 

til et komplett sett, er det i det minste særdeles 

lærerikt å få et sett balanserte signalkabler på 

hjemlån. Stadig oftere opplever vi at signalkabelen 

mellom CD-spiller og forforsterker er den 

mest dominante kabelen i kjeden. Kobler du så 

Jorma Prime inn her, og har ellers greie kabler 

til resten, vil jeg tro at du kan få et skikkelig 

hakeslepp. 

Selv med forbausende rimelig utstyr vil en 

enkelt Jorma Prime kabel kunne trekke opp lydkvaliteten 

i anlegget like mye som de fleste 

andre oppgraderinger i anlegget til samme pris! 

Jeg garanterer spalteplass til alle som kan bakrefte 

eller avkrefte denne påstanden med en 

praktisk test. Så får vi bare håpe at dyktige elektroingeniører 

også vil høre dette og heller ta en 

doktorgrad på HVORFOR kabler har så mye å si 

på lyden, fremfor stivnakket å hevde at det bare 

er innbillning på grunn av høy pris.... 

5/2007 

27

Annonse: 

4TC and 8TC - Clear and White 

As was mentioned in our last installment of "On the Wire," we have been 

offering our TC cables in a clear and white color scheme. The purpose of 

this was more than aesthetic. Several years ago it was discovered that we 

could hear a subtle difference due to the color of the dielectrics used in our 

cables. Of course, these may be the same audiophiles who think they can 

hear grass grow. But seriously, we set out to validate this in terms of measurements. 

As it turns out, we could see small changes in the response of 

a cable as the color varied. We attribute these findings to the color doping 

agents that are used to tint a dielectric. These doping materials are metallic 

and mineral based. Similar to what you observe in fireworks, the colors are 

created by the careful use of metallic and mineral based substances. 

Certain metals tend to have a slightly greater effect than others while no 

metals proved to be best. What this means to you is that the clear/white 

versions of these cables have slightly better performance. 

In keeping with these findings we have gradually incorporated this ideal 

into a number of our cable designs: Select, Ag products, Hero, Timbre, 

Tonik, HB and now TC to name a few. With regard to 4TC and 8TC, we 

have made the decision to manufacture these cables with the clear and 

white color scheme as standard issue. We recommend using the clear conductors 

as positive and the white conductors as negative. The blue / black 

issue of the TC cables will still be available. Initially, as we incorporate this 

change we would ask that you mention the desired color when ordering TC 

cables so that there are no mix-ups. 

New Look Palladian 

The PK10 Palladian is finally available again and with a new look! We ran 

into production issues that involved the coating on the Palladian’s cylinder. 

Redesigning the cylinder cover was necessary if the cable was to remain in 

production. The new cover, with its octagonal shape, is simply decorative 

and has absolutely no effect on performance. The process of producing the 

new molded cover took quite some time to complete. If you have never 

experienced the magic of the Palladian, give it a listen. Now is the perfect 

time to outfit your demo rooms and build up a stock of these amazing 

PowerKords. 

Frozen WATTGATES 

All WATTGATE products are now being cryogenically treated here at KIM- 

BER KABLE. We decided it was time to advance a product that would truly 

benefit from a cryogenic treatment. Utilizing our own machine and years of 

research, we have not added any cost to the WATTGATE products – just 

value. 

The Next Generation – WBT-0102 

WBT’s nextgen line of connectors has created quite a stir in the audio 

industry for their pure, clean, and coherent sound. The nextgen technology 

made its debut in 2004 and since then has seen a number of models 

introduced. The first model was the WBT-0110 RCA type connector available 

in both silver and copper. Then the WBT-0210 RCA type female socket 

was made also available in silver and copper. We then saw the introduction 

of the WBT-0710 binding posts; available in silver and copper, and 

which found instant favor with loudspeaker and electronics designers. 

WBT® has now introduced additional RCA type plug connectors known as 

the WBT-0102Ag and WBT-0102Cu. These new models are similar to the 

original WBT-0110 connectors with a couple of differences. The new WBT- 

0102 connectors have a brass barrel that is painted with a gloss black lacquer 

and a body made of metal while the WBT-0110 uses a body constructed 

of glass fiber reinforced plastic. The central contact unit of the connectors 

is identical. The WBT-0110 is the full expression of the nextgen concept 

and is very light weight. With the new WBT-0102 a bit more weight is

added to the connector by virtue of the metal body and the brass barrel 

rotates with a feel similar to the machined WBT models. Because of the 

design implementation in the WBT-0102, many consumers will feel a bit 

more confident in the ability to make a solid connection with their components. 

The WBT-0102 is now standard on our Select single ended interconnects 

and gives the sound quality of nextgen technology with a feel similar 

to the WBT-0108 that was standard on the Select interconnects in past 

years. 

New Select Brochure 

We now have a new KIMBER Select brochure. The new brochure includes 

the models KS1036 and KS1136. If you are unfamiliar with these models, 

they are essentially the KS1030 and KS1130 with six signal conductors 

instead of four. The sound of the KS1036 and KS1136 is represented by a 

bit more bass content and overall body or fullness when compared with the 

KS1030 and KS1130 and are otherwise very close sonically. 

You will also notice that the brochure makes mention of the models 

KS1016, KS1026, KS1116, and KS1126. These are six conductor versions 

of the cables that we have been selling for many years. The increased conductor 

mass simply provides a more full bodied sound. We will still continue 

to promote the models that you are familiar with and are selling: KS1011, 

KS1021, KS1111, and KS1121. The four new models may be used for systems 

that require a slight variation of tonality for which the Select series is 

most known. 

HDMI Version 1.3a 

One of the most frequent questions we have been asked these last two 

months is whether or not we have an HDMI type cable that is version 1.3 

certified. The answer to this question is yes. When designing our original 

(V1.2) HDMI cables we wanted them to be right at the limit of what was 

allowable in terms of materials quality and performance. In other words, we 

overbuilt the cable for the standards at that time. 

Required samples of our current HD19 cables were sent to an "HDMI 

Authorized Test Center" for evaluation and certification with regard to the 

new V1.3a standard. We were pleased to learn that our current model 

HD19 HDMI type cables had been 1.3a certified up to lengths of 10.0M. 

Beyond 10.0M we are not certified for V1.3 but we did pass the 1080P 

video tests right up to our 20.0M cable. To reiterate; our HD19 cables are 

V1.3a certified up to 10.0 meters in length. 

We have also been asked what the key differences are between Version 

1.3 and Version 1.2 (in terms of the technology and hardware involved). 

The key differences are as follows: 

1. 340MHz (10 Gbps) single-link bandwidth [up from 165MHz (5 Gbps)] 

2. Deep Color: 30, 36 and 48 bit color depths (up from 24 bit) 

3. Lossless Audio Formats: Dolby TrueHD, DTS-HD Master Audio 

4. Lip Sync: Automatic audio/video synching 

5. New Mini Connector (option): For camcorder and still camera connection 

to HDTVs 

Cables of the Year 

We were honored to again receive awards from one of the leading publications 

in our industry. The Absolute Sound (January 2007 issue) gave us 

"2006 Product of the Year Awards" for our Hero interconnect and 8TC speaker 

cables. 

Dick Diamond 

Importør: NCMS, www.ncms.no

Unison Research S2K integrert rørforsterker: 

Italiensk for 

viderekommende 

30 5/2007 

Italiensk er for mange synonymt med estetikk. 

Unison Research S2K er i så måte intet unntak. 

Men den bekrefter likevel regelen. 

av Jan Myrvold

Riva. Pininfarina. Lamborghini. Smak på 

navnene. Erkeitalienske og forfinede. De 

er alle eksponenter for det aller ypperste 

innen design og ytelse på sine felt. De 

har også en fantastisk klang, og føles like gode 

i munnen som den medfølgende fjernkontrollen 

til Advanced Research in Audios Unison Research 

S2K gjør i hånden. Hadde denne veldreide tryllestaven 

ennå bare virket på litt lengre avstand 

enn sånn cirka en halvmeter hadde alt vært 

såre vel! Jeg burde kanskje sjekket batteriene? 

Men lekker er den like forbannet. Dette er 

solid snekkerkunst. Uansett hvor mange 

soningstimer Emil har utholdt i sitt indre snickarbodeksil, 

har han trolig fortsatt uendelig 

mange hyss igjen før hans smålendske hjemmesløyd 

holder gjengs italiensk hifi-standard. 

Med relativt enkle grep har Unisons designere 

klart å tilføre også den kompakte forsterkeren 

S2K mer enn en touch av eleganse. Det skal 

ikke mer enn et lite stykke ekte treverk til, som 

med sine lett runde former for å få en ellers 

kantete og streng sortlakkert metallkonstruksjon 

til å virke betydelig mer strømlinjeformet og 

organisk. Men innhugget i norditaliensk skog er 

selvsagt ikke bare iverksatt for pyntens skyld. 

Det tilfører også chassiset stabilitet og rigiditet, 

slik at vibrasjoner reduseres. 

Linjerenheten forsterkes ytterligere av meget 

forseggjorte utgaver av volumratt og inngangsvelger, 

som begge også mekanisk sett opererer 

glatt, stramt og fritt for slark og dødgang. Og 

når gløden endelig kan tennes i to mektige 

KT88-rør er det bare å dempe stuebelysningen 

og nyte synet av det lille smykket, i trygg forvissning 

om at ørene også snart får sitt. 

Velbygget 

Undertegnede var kanskje en anelse overmodig 

da han vel optimistisk tok mål av seg til å bære 

denne forsterkeren blot ved bruk av egne armer, 

hele veien fra det lokale postkontor på 

Galgeberg og hjem til egen residens noen kvartaler 

unna. Han visste ikke da at nettovekten på 

den relativt lille forsterkeren skulle vise seg å 

være hele 18 kg. Sjelden har Strømsveien føltes 

brattere og nordavinden surere de få hundrede 

meterne hjem enn akkurat da. Men i hus kom 

den, og alt var glemt så fort den var ute av 

emballasjen. 

En titt på baksiden viser at konstruktørene 

mener alvor. Høyttalerutgangene later til å være 

av ypperste kvalitet. Helisolerte sådan. Litt trang 

om plassen kan det bli her, spesielt dersom man 

skal benytte forsterkerens tapeloop. Selvsagt litt 

avhengig av dimensjoner på eventuelt spadeterminerte 

høyttalerkabler, da disse fort kan sperre 

for de nærmeste inn- og utgangsterminalene 

dersom de tilføres fra siden. Med bananplugger 

bør det derimot ikke være noe problem. Det 

finne i alt fire innganger på linjenivå i tillegg til 

nevnte loop. Her finnes ingen pre-out eller 

RIAA-trinn. 

S2K er en single ended ultralineær forsterker 

som opererer i klasse A. Rørbestykningen består 

av ett stk ECC82 og ett stk KT88 per side. Dette 

betyr en ytelse på ca 15W ved en belastning på 

8 Ohm. 

Som stort sett alle andre i bransjen hevder 

også konstruktørene av Unison Research at kun 

de beste komponenter er benyttet og nøye 

utvalgt fra strenge kriterier. Det får som vanlig 

stå for produsentens egen regning, men uansett 

hva man måtte finne under lokket på testeksemplaret 

så forløp hele perioden uten noen 

form for tekniske lyter. Det er brukt en god del 

sølv i den interne kablingen og på printkortets 

loddepunkter. Utgangstrafoene er av det meget 

stillegående slaget, og genererte ingen form for 

hørbar mekanisk støy uansett hvor lange lytteøktene 

ble. Brum glimret også med totalt fravær. 

Kraft og fylde 

15 Watt kan for de uinnvidde høres beskjedent 

ut på papiret, men de med litt erfaring med rør- 

Tekniske spesifikasjoner 

Effekt: 2 x 15W/8 Ohm 

Utgangsimpedans: 4 - 8 Ohm 

Inngangsimpedans: 47 kOhm/50pF 

Negativ feedback: 10dB 

Båndbredde: 15Hz - 30kHz 

Rørbestykning: 2 stk ECC82, 2 stk KT88 

Effektforbruk. 150W 

Dimensjoner: 275 x 410 x 165 mm 

Vekt: 18kg 

Importør: Maxwell Hifi 

Pris: kr 22 995.- 


Metronome CD3 SE CD-spiller 

Electrocompaniet EMC1 CD-spiller 

Conrad-Johnson CT6/Premier 140 

for/effektforsterker 

Dynamic Precision P1b/A1b for/effektforsterker 

Tannoy Glenair 15" høyttalere 

Chord/WireWorld/T+A signalkabler 

KImber Monocle/AU24 Høyttalerkabler 

Chord/Kimber nettkabler 

forsterkere vet at dette kan være tilstrekkelig for 

å drive mange høyttalere. S2K hadde ikke altfor 

store problemer med å drive mine Tannoy 

Glenair, men så har da også disse en relativt 

snill og fremfor alt jevn og flat impedanskurve 

rundt 8 Ohm. Til tross for dette er vel neppe 

nettopp disse høyttalerne den mest opplagte 

match for UR S2K. Skulle gjerne prøvd den sammen 

med et par små eller mellomstore stativhøyttalere, 

men fikk desverre ikke anledning 

denne gang. 

Uansett, det var mer enn nok krefter til å få 

frem både rom og dybdefølelse i Diana Kralls 

versjon av Tom Waits' "Temptation", med en 

utmerket snert i skarptrommen. Kontrabassen i 

samme lytteeksempel ble levert med velvillige 

og kåte transienter, og stod i en underholdene 

kontrast til saftfulle cymbalslag med polert glitter 

i toppen. Kralls lett tilbakelente vokal blir 

eksponert foran og midt på den imaginære scenen 

med tilsynelatende alt av menneskelig faktor 

intakt Naturlig er det også når Stan Getz 

saksofon får fylle rommet med opptakene fra 

den legendariske klubben Montmartre i 

København en gang på syttitallet. Her er S2K i 

sitt absolutte ess. Litt tilbakelent, silkemykt og 

varmt. Ål reit, litt rund på fløyene, men ingen 

direkte vingeklipping. Fine kontraster, og alt 

føles bare deilig og "riktig". Det er mye kjøtt i 

mellomtonen generelt, men samtidig med nydelig 

oppløsning og transparens. Med en innspilling 

som denne er det i det hele tatt vanskelig å 

finne noe negativt å si om S2K. Begrensningene 

blir først avslørt når vi legger mer krevende og 

kompleks musikk av typen som Faures "Niagara 

Falls" og skrur volumet oppover. Da går det 

hele litt i stå, og det merkes antydninger til lett 

kakofoni og S2K må gi fra seg kontrollen, en 

kontroll som mitt eget og langt dyrere forsterkeroppsett 

med Conrad-Johnson CT6/Premier 

140 fortsatt har. For ordens skyld nevner jeg at 

sistnevnte koster omtrent ett hundrede tusen 

kroner mer enn de cirka treogtyve tusenlappene 

du må ut med for italieneren. 

Skal man dra denne dypt urettferdige 

sammenligningen enda litt lenger, så må det 

nevnes at dimensjonene i lydbildet totalt sett 

blir klart nedskalert, men det skulle da også 

bare mangle! En sammenligning med Copland 

CTA405 vil da være mer nærliggende, men også 

her må nok S2K sies å ha funnet en overmann 

på de fleste parametre. Men det betyr absolutt 

ikke at S2K er noen dårlig forsterker - tvert 

imot! Copland 405 er tross alt Fidelitys referanse 

i sin kategori og prisklasse. Og hva utseendet 

angår, blir det nesten som å sammenligne 

Ferrari mot Hummer. Det skulle være unødvendig 

å si hvem som er hvem. 

Konklusjon 

Unison Research S2K er en særdeles velbygget 

og ikke minst vellydende forsterker som nok en 

gang forteller oss at den gode musikkopplevelsen 

ikke nødvendigvis krever hundredefold av 

hverken Watt eller tusenlapper. Jeg kan ikke forstå 

annet enn at det følger en enorm eierglede 

med på kjøpet av dette produktet. 

5/2007 

31

Martin Logan Vantage: 

Klarsyn 

Jeg hater å teste høyttalere! De er 

tunge og store, passer som regel 

akkurat ikke inn i stasjonsvogna 

for transport, de krever innspilling, 

de krever masse flytting og flikking 

for å spille optimalt med rommet. 

0g de krever ofte at man henter 

inn annen elektronikk for å sikre et 

skikkelig testgrunnlag. 

av Vidar Mørch 

Pris: Fra 49 000 (i sort) 

Importør: Audiocompaniet 

Referanseanlegget: 

Forsterker: Dynamic Precision A1s 

Signalkilde: Bladelius Gondul 3, mk 2 

Kabler: Jorma Design Superpower og 

NO1 (signal + høyttaler) 

Nettfilter: Shunyata Hydra 8 

Underlag elektronikk: Solid Tech Feet 

of Silence 

Rack: Hjemmesnekret design i massiv 

40 m.m. bjørk (se opp for artikkel) 

Tweaks: Nordost ECO 3 spray, Auric 

Illuminator og Statmat CDi Blue. 

32 5/2007

Denne gangen forholdt det seg derimot 

langt mer lystbetont. Dette var nemlig et 

kapittel – det foreløpig siste til og med 

– i jakten på min egen, nye referansehøyttaler. 

Etter at jeg bestemte meg for å bytte ut min 

langvarige referanse, Audio Physic Avanti 3, var 

jeg veldig bestemt på at jeg endelig og for første 

gang, skulle ta en nærmere titt på Martin 

Logans elektrostathybrider. På papiret skal konseptet 

med elektrostatpaneler og aktiv, dynamisk 

bassenhet, være noe bortimot optimalt. I 

praksis har det likevel vist seg vanskelig. Martin 

Logan har i kjølvannet av erkeklassikeren CLS 

forsøkt å ta med seg dette konseptet og forene 

det med en bassenhet som skal sikre trøkk og 

dybde i bassområdet, noe som panelene alene 

ikke klarer. Selv har jeg kun stiftet særlig kjennskap 

med disse i form av den tidligere toppmodellen 

Prodigy og den nevnte CLS. Jeg må inn- 

Når ML og enkelte 

anmeldere kunne skilte 

med 80% av lyden for 

50% av prisen, ja da 

fristet det jo med en 

viss grad av nøkternhet 

uansett. 

rømme at jeg, særlig med prisen og størrelsen 

tatt i betraktning, ikke synes Prodigy var særlig 

vellykket. 

Lyden av en god elektrostat var der. Det var 

også lyden av en vellykket bassmodul. Det som 

derimot ikke var der, var et lykkelig ekteskap 

disse imellom. Vi snakker et forsøksvis moderne 

par som levde hvert sitt liv. I overgangen 

mellom bass og panel, var det absolutt ikke 

noen homogen og sømløs overgang. Det ble litt 

som det ofte blir ved å koble en subwoofer og 

et par gode satellitter. 

Gode spillere gir som kjent ikke nødvendigvis 

verdens beste fotballag, for å bruke et noe mer 

maskulint eksempel enn kjærlig ekteskap. 

Etter å ha lest et par anmeldelser på nett og 

deretter falt totalt og nesegrus for både storebror 

Summit og Vantage på en demo hos 

hovedstadens største hifi oase, bestemte jeg 

meg for at det fikk bære eller briste. Et par 

Vantage ble bestilt fra importøren, og jeg inngikk 

en pakt med meg selv om at de bodde på 

nåde. Enten 100% vellykket, eller ut på bruktmarkedet. 

Greit å bestemme seg på forhånd, så 

design, eventuelt pegetap og annet ikke blir et 

tema, om man ikke er helt fornøyd med lyden. 

Jeg kan med sikkerhet si at de blir her! Jeg vurderte 

seriøst å ta den helt ut og bestille Summit, 

men kom til at både rom og lommebok hadde 

det best med modellen under. Når ML og enkelte 

anmeldere kunne skilte med 80% av lyden 

for 50% av prisen, ja da fristet det jo med en 

viss grad av nøkternhet uansett. 

Konseptet 

Etter noe som begynner 

å ligne en lang karriere 

som hifi journalist, har 

både undertegnede selv 

og nok de fleste av bladets 

lesere, fått med seg 

at jeg aldri hadde gjort 

det skarpt på NTNU 

eller andre teknologisk 

orienterte studier. Derfor 

skal jeg også denne 

gang la være med å 

lese alt for mye høyt fra 

produsentens tekniske 

opplysninger og bare 

kort slå fast at vi her 

snakker om en videreutvikling 

av Martin Logans 

kurvede elektrostatpaneler, 

koblet sammen 

med et 8-tommers basselement. 

Bassmodulen 

er i sin tur drevet av en 

200 watts forsterkermodul. 

En mer solid ramme 

rundt panelet og et likevel 

enda bedre perforert 

og på alle måter transparent 

panel skal, sammen 

med den kurvede 

fasongen, sikre både at 

panelet så uhindret som 

mulig kan spre lydbølger 

i lytterens retning. 

Og samtidig med en 

spredning som viste seg 

å være langt, langt 

bedre enn tidligere elektrostater har klart. Det er 

jo ikke til å stikke under en stol, at elektrostater 

har hatt en tendens til egofaktor, for å si det 

mildt. Sweet spot har som regel vært begrenset 

til ett eneste hode, med svært begrenset bevegelsesfrihet. 

Med Vantage er dette feltet utvidet 

til både to og tre plasser i bredden, selv om det 

fortsatt er store begrensninger i forhold til en 

dynamisk høyttaler. Jeg for min del, sitter normalt 

alene og på fast plass når jeg lytter seriøst, 

Sweet spot har som 

regel vært begrenset 

til ett eneste hode, med 

svært begrenset 

bevegelsesfrihet. 

Med Vantage er dette 

feltet utvidet til både 

to og tre. 

og har ingen problemer med den begrensningen 

dette gir. Delefrekvensen ligger på 400Hz. Og 

frekvensspekteret er oppgitt fra 34–23,000 Hz. 

Med en følsomhet på oppgitte 92 dB, er det 

fristende å tro at denne kan drives av det meste 

av forsterkere. Det er ikke tilfelle, all den tid 

elektrostatpanelet sørger for en belastning på 

under 1 ohm ved 20 kHz. Gode, trafobaserte 

rørforsterkere har ingen problemer med dette. 

Heller ikke en rekke gode transistorforsterkere, 

inkludert min relativt nye referanse – DP A1s. 

Glem antall watt, men sjekk at din forsterker 

henger med når belastningen blir av denne 

karakteren. Alternativet blir – i beste fall – 

rævva lyd, og i verste bye-bye forsterker! 

Visuelt må jeg si at Vantage er utrolig tiltalende, 

selv om den er hele 145 cm. høy. Det 

semitransparente panelet sørger for at den blir 

mindre prangende enn den ellers ville. I tillegg 

passer designet i moderne interiørrammer. 

Finishen er upåklagelig, de er lette å flytte (kun 

23,6 kg.). Kan man forlange mer? 

Musikk eller bare lyd? 

Selv om utseendet teller en hel del når anlegget 

står midt i stua, er det hevet over enhver tvil at 

jeg ikke ofrer en prosent om ikke lyden er som 

jeg vil ha den. Litt sær får man vel lov å være, 

etter noen år med denne hobbyen! 

Derfor var det ikke helt uspennende å pakke 

ut Vantagene og høre om det låt bare sånn 

noenlunde så bra som på butikkdemoen. 

Jeg er ingen adrenalinslave, og innrømmer at 

5/2007 

33

dette ble litt i overkant dristig. Det låt nemlig 

ille! Skikkelig ille. Jeg har faktisk sjelden hørt en 

såpass dyr høyttaler spille så fryktelig – selv før 

innspilling. 

Jeg hadde heller ikke lange nok nettkabler av 

type Jorma Design Superpower, som jeg ellers 

bruker i anlegget. Mens jeg ventet på levering 

av en 4 meters kabel fra Jorma og koblet en billig 

hyssing rett i veggen (utenom nettfilteret 

Shunyata Hydra 8), hørt jeg heldigvis en gradvis 

markant forbedring. Etter 3 døgns innspilling i 

mitt fravær, var det blitt veldig, veldig mye 

bedre. Helt bra ble det derimot først når skikkelig 

nettkabel, koblet via Hydraen, var på plass. 

Og steike så bra det da ble! Det er ikke marginale 

forskjeller vi snakker om her. Denne høyttaleren 

krever rett og slett skikkelig strøm, via 

skikkelige kabler. 

Belønningen var en lyd som traff mitt musikkelskende 

hjerte med et brak. Glem alt om transienter, 

sibilanter, tekno-ditt og tekno-datt. Dette 

er musikk! Borte er en hver antydning til konflikt 

mellom bass og elektrostatpanel. Det man 

sitter igjen med er en ekstremt luftig, transparent 

og usannsynlig nærværende diskant og 

mellomtone. Bassen er solid, stram og faktisk 

vesentlig tyngre enn hva jeg er vant til med 

Avantiene. I tillegg tilkommer muligheten for å 

justere bassen +/- 10 dB ved 35 Hz. Om man vil 

ha mer – eller mindre. 

Jeg kan ikke huske å ha hørt noen høyttaler i 

min stue, som til de grader presenterer musikerne 

så utilslørt til stede. Det er bare å strekke ut 

hånda i blinde og ta på artistene. Sørg bare for 

at kona ikke ser deg, når du griper etter Nelly 

Furtado! Tror ikke hun ville forstå verken synet 

eller din litt nerdete forklaring. 

Jeg skulle så gjerne, men klarer likevel ikke å 

unngå en forferdelig floskel: Martin Logan er 

nemlig en særdeles gjennomsiktig høyttaler – 

naturligvis da i dobbelt forstand. 

Det er ingen tvil om at de kurvede panelene 

har noe for seg, men vær klar over at både 

høyde- og breddespredning er meget begrenset 

i forhold til normale dynamiske høyttalere. Ditto 

34 

5/2007 

stor er dermed også belønningen for å gjøre en 

grundig jobb med justering av plassering og tilting. 

Mine høyttalere endte med panelet 

omtrent meteren fra bakvegg og med en tilting 

litt mer fremover enn med flatt justerte spikes. 

Jeg har satt mine på medfølgende spikes oppå 

ART Q-dempere, men det ga faktisk begrenset 

forbedring i forhold til de medfølgende glatte 

og parkettvennlige føttene. Vinklingen mot lytteposisjon 

ble klart best ved å følge et tips fra 

Martin Logans fansite. Med lommelykt pekende 

fra lytteposisjon mot høyttalerne, har jeg vinklet 

dem slik at jeg kan se refleksjonen på den 

innerste 1/3 delen av panelet. 

Riktig innstilt, gir Vantage en forestilling som 

ikke bare er troverdig, men også stor i fysisk 

omfang. I tillegg har man den fordel at en høyttaler 

som dette ikke sprer nevneverdig med lyd 

sideveis. Problemer med refleksjoner fra sidevegger 

er derfor minimalisert. Bakveggen derimot, 

vil nok kreve en eller annen form for diffusjon 

eller absorbering. Mine bokhyller på den 

diagonalt plasserte bakveggen (det er vel 

strengt tatt høyttaleren som er diagonalt plassert), 

fungerer mer enn godt nok, selv om mer 

profesjonelle installasjoner sikkert kan gi et 

enda bedre resultat. 

Ingen problemer? 

Helt feilfri er det ingen høyttaler som er. Heller 

ikke Martin Logan Vantage. Jeg har nevnt utfordringen 

med begrenset horisontal og vertikal 

spredning som begrenser lyttefeltet. Videre er 

det også ganske sannsynlig at de ivrigste headbangerne 

vil savne det siste, sinnsyke trøkket 

når Metallica gir jernet. Til min blues, jazz og 

tidvise gjenhør med heavyrock helter, er det derimot 

mer enn nok trøkk. Jeg har ikke klart å 

høre antydning til begrensning innenfor godt og 

vel normalt lyttenivå. Alt fra Stevie Ray Vaughan 

og Billy Holiday til Dream Theater og Deep 

Purple, sitter som ei kule. Men som sagt: jeg er 

ingen adrenalinjunkie og death metal og hiphop 

folket finner nok mer lykke et annet sted. 

For enkelte vil nok eventuelt storebror 

Visuelt må jeg si at Vantage er 

utrolig tiltalende, selv om den er 

hele 145 cm høy. Det semitransparente 

panelet sørger for at den blir 

mindre prangende enn den ellers 

ville. 

Internasjonal salgsjef Peter Soderberg hos 

Martin Logan avslører spennende nyheter for den 

norske importøren Olav Flugsrud i Audiocompaniet. 

Summit eller en annen høyttaler som går dypere 

også være et bedre valg. Under 34 Hz er det lite 

å hente, men på den annen side kan man jo 

saktens gjemme bort en liten men god subwoofer 

for å ta seg av den dypeste avgrunnen. Helt 

der nede er det ikke så alt for vanskelig å få til 

en god overlapping. 

Ergo 

Dette er ikke en "løp og kjøp" anbefaling. Til 

det, er elektrostater fortsatt for sære. Det hjelper 

langt på vei at det er en vanvittig vellykket 

hybridløsning, men likevel. Derimot vil jeg gjerne 

at denne omtalen fremstår som en "løp og 

test" omtale. Elsker du musikk og ikke bare lyd, 

er det veldig, veldig sannsynlig at du tryner av 

forelskelse – som jeg. 

Min jakt på referansehøyttaler er i hvert fall 

over. For denne gang.

HiFiCenterkjeden 1

Minikavalkade forforsterkere: 

Stor, større, 

Forforsterkeren er blindtarmen – det 

tilsynelatende fordyrende mellomleddet 

i hi-fi kjeden. Men vil du oppleve lyden 

av større og mye dyrere høyttalare og 

effektforsterker, nye superkabler og 

dobbelt så stort rom? En bedre forforsterker 

kan simpelthen være løsningen. 

Høyttalaren er den mest "populære" komponenten i 

hi-fi anlegget. Delvis fordi den relativt store boksen 

visuelt påvirker stueinteriøret i betydelig grad, men 

også fordi de fleste mener at høyttaleren er den 

delen av anlegget som gjør mest for lyden. 

Likevel håper jeg at vi i Fidelity i tilstrekkelig grad har 

poengtert at den vanlige passive høyttaler er totalt avhengig 

av effektforsterkeren, og at små tatlete forsterkere spiller 

smått, tatlete og drit kjedelig på små høyttalere og mister 

fullstendig kontrollen på store. Sånn i det store og hele... 

Fidelity mener altså at effektforsterkeren har langt større 

betydning for storhet, dynamikk og det musikalske levende 

liv i stereoanlegget enn hva de fleste synes å tro. En betydelig 

bonus ved å bruke mer enn vanlig på effektforsterkeren, 

for så å gå ned til en mindre og rimeligere høyttaler, er 

akkurat det at den kan være mindre; interiørsjefen blir mye 

lykkeligere og vil lettere være med videre på musikkleken... 

Men om effektforsterkeren er veldig viktig, er kanskje den 

viktigste premissleverandøren i musikkanlegget blindtarmen 

i hele greia; den biten vi gjerne kaller FORforsterker. 

Riktignok er denne delen av forsterkeriet innebygd i de fleste 

effektforsterkere. Det gjør ikke forforsterkerdelen av kretsløsningen 

mindre viktig. Den gjør det bare vanskelig å finne 

ut om det er denne eller effekttrinnet som "struper" og forminsker 

lydbildet ditt. 

Noe av det samme problemet har du med de "nymotens" 

digitalspillere som har innebygde forforsterkere. Dette 

er en glimrende ide, men det at du ikke ser forforsterkeren 

betyr slett ikke at den ikke har betydning for lyden. Altfor 

ofte blir lyden betydelig større, fyldigere, krispere og rytmisk 

langt mer medrivende, simpelthen ved å gå utenom den 

innebygde forforsterkeren, enten den sitter i effekttrinnet 

eller i CD/SACD-spilleren. Dermed må du ut med en slump 

penger for å kjøpe en egen forforsterker, men dette kan 

likevel bli den beste investeringen i hele anlegget! Og denkan 

forstørre lydbildet mer enn mye større høyttalere kan 

makte. 

Men det aller greieste er selvsagt om du fra starten har et 

dedikert effekttrin og kan velge på øverste hylle fra det noe 

beskjedne tilbudet av gode forforsterkere som finnes på det 

norske markedet. Vi har i denne gruppetesten prøvd å finne 

godbiter i ulike prisklasser som ikke er så lett tilgjengelige 

her hjemme, hvorav to er utstyrt med rør. Og forforsterkerdelen 

er kanskje der hvor man får størst lydmessig uttelling 

av rørklangen? 

Vi har også tatt med en av de smarteste alt-i-ett spillere 

på markedet som også har innebygde forforsterkere av god 

kvalitet... 

KV 

36 5/2007 

Oversettelsesfe 

bryston14.tif

l. 

STØRST? 

Referanseanlegget Krell KPS 25 sc (forforsterkerdelen) + 

Emm Labs+ Usher 

av Jan Myrvold, Anders Rosness og Knut Vadseth 

5/2007 

37

Minikavalkade forforsterkere: Harmony Design 906 stereo pre m/DAC: 

Svensk skreddersøm 

Svenske Mathias Stridbeck har konstruert en smart 

forforsterker som kan utstyres etter kundens ønsker og 

behov. Innebygd d/a-konverter er en løsning Fidelity lenge 

har etterlyst, og er bare en av mange muligheter med 

denne fleksible svenske. 

Mannen bak svenske Harmony Design 

heter Mattias Stridbeck, Mange hifiinteresserte 

skandinaver har opp 

gjennom årene fått sine elektronikkkomponenter 

oppgradert av Mattias' kyndige 

hender. I utgangspunktet var det nettopp dette 

Stridbecks virksomhet dreide seg om, og da 

spesielt cd-spillere fra de mer moderate prisklasser. 

Ved å bytte nett-del, klokke og d/a-konverter 

har samme Stridbeck forvandlet mangt et 

halvdaft samlebåndsprodukt til mer potente 

dynamikkformidlere. Harmony Design modifiserer 

også gjerne dine forsterkere og /eller høyttalere. 

Alt etter behov eller ønske. 

I løpet av de senere år har Harmony Designs 

produktspekter ekspandert til også å omfatte i 

alt syv ulike og egenutviklede produktvarianter, 

hvorav kun ett er et rent sluttrinn. En sylinderformet 

monoforsterker som yter ca 70W, til den 

langt fra skremmende pris av Nkr 10 400 - per 

par! 

Resten fordeler seg på hodetelefonforsterker, 

phonotrinn, d/a-konvertere, og som i 906' tilfelle 

- linjetrinn. Første utgave av 906 så dagens 

lys allerede i '96, og har fortsatt samme design 

som den gang. Derimot har innsiden av apparatet 

gjennomgått omfattende forandringer. 

Forforsterkeren 906 kan fåes i en lang rekke 

utgaver. Kjøperen bestemmer selv hvordan det 

skal være utstyrt. Basismodellen - som har høstet 

mange lovord fra hi-fi-pressen i vårt naboland 

- er et edruelig utstyrt og tilsynelatende 

særdeles velkonstruert linjetrinn som levert hos 

nærmeste brevlanger i Norge vil koste en eventuell 

kjøper snaue åtte og et halvt tusen kroner. 

Slettes ingen upris i mine ører, basert på de inn- 

38 5/2007 

trykkene jeg sitter igjen med etter denne testen 

av en atskillig rikere utstyrt og dermed langt 

dyrere utgave. 

Smarte trekk 

Utgaven som her er testet vil i Norge koste over 

dobbelt så mye som basismodellen, men er da 

også mer enn en vanlig forforsterker som kun 

skal regulere nivået på et gitt audiosignal. 

Allerede i nettdelen finner vi en solid oppgradering. 

Her finner vi et avansert nettfilter oppbygd 

i fire trinn. Videre har nettdelen også separat 

regulering for hver kanal. 

Testeksemplaret er også utstyrt med en egen 

konstruert 24-bit d/a-konverter, en løsning vi i 

Fidelity finner svært interessant da vi mener 

mange cd-spillere har sine største begrensninger 

nettopp på dette området. Derfor er det kanskje 

litt kjedelig at Harmony Design 906s d/a-konvertermodul 

er tilgjengelig via XLR-terminerte 

kabler. Langt fra alle cd-spillere i de mer moderate 

prisklasser har vel en slik utgang? 

I løsvekt vil en slik option fra Harmony alene 

koste mellom fire og fem tusen kroner, men det 

finnes også en billigere variant til ca halve prisen. 

Litt upassende var det uansett at testeksemplaret 

ikke var utstyrt med aller siste utgave 

av Harmonys d/a-konverter, som Stridbeck selvfølgelig 

hevder er klart forbedret i forhold til den 

her omtalte. Jeg har derfor prøvd å ta høyde for 

dette i denne testen, men kan selvsagt ikke 

trekke noen seriøse konklusjoner i forhold til 

den aller nyeste utgaven. Litt ergerlig var det 

også at testeksemplaret ikke var utstyrt med 

RIAA, noe som firmaet selvsagt tilbyr for en 

høyst overkommelig pris. Fidelity stiller seg på 

av Jan Myrvold 

ingen måte fiendtlig til å prøve ut Harmony 

Designs separate d/a-konverter DA 9 eller RIAA 

V9. Stridbeck - hansken er herved kastet! 

Kvalitet 

Harmony Design er altså på utsiden allerede en 

gammel mann. Riktignok ikke like gammel som 

utseende tilsier. Ikke dermed sagt at den har 

gått ut på dato rent designmessig. Med sin særdeles 

nøkterne overflate i sølvgrå, eloksert aluminium 

og sideplater av tre, har den helt klart 

et tidsriktig retro-look, typisk for den gang 

moderne skandinavisk design på seksti- og syttitallet. 

Her er ingen fargesprakende display eller 

annet oppmerksomhetskrevende grafikk. På 

fronten finner vi bare inngangsvelger, utgangsvelger, 

volumkontroll, en liten nettbryter. En 

blåttlysende liten LED understreker det lett kjølige 

preget, uten at det blir direkte sterilt. 

Forøvrig fåes Harmonys produkter også i svart. 

På apparatets blankpolerte bakside finner vi 

dermed alle tilkoblingsterminaler. På testeksemplaret 

er alle analoge innganger - fem i alt - 

single ended RCA, med forgylte sokler av god 

kvalitet. Den kan forøvrig bestilles med opptil 

tre balanserte innganger med XLR. Alle signaler 

videreføres uansett internt i balansert modus. 

Forforsterkeren har en balansert utgang via XLR 

og en singel ended via RCA. Inngangen til d/akonverteren 

er som tidligere nevnt balansert 

med XLR. 

Vi finner også en hodetelefonutgang. 

Harmonys separate hodetelefonforsterkere later 

til å være svært populære, og finnes i to varianter 

Ear 9 og Ear 90. Prisene på disse spenner fra 

i underkant av tre tusen til litt over fem tusen.

Forhandler Norge: Kun direktesalg fra 

produsent, www.harmonydesign.se 

Pris inkl toll/frakt: Fra Nkr 8 300.- 

Testet utgave Nkr 17 700.- 

Undertegnede har dessverre ikke hatt anledning 

til å teste denne funksjonen, da jeg ikke har 

hatt tilgang til seriøse hodetelefoner under 

testperioden. Med undertegnedes tolerante og 

døgnville naboskap her i Oslo indre øst har 

behovet for denslags utrustning heller aldri føltes 

prekært. 

Tilbake til det mer seriøse - HD 906 er som 

firmaets øvrige produkter bygget svært solid, 

utelukkende med bruk av kvalitetskomponenter 

i alle ledd. Vi snakker blant annet om inngangsvelger 

og potientiometer fra Elma. 

Inngangstrinnet er basert på OP-amper av god 

kvalitet, i følge konstruktøren helt i klasse med 

de man finner i mange langt høyere priset forforsterkere. 

Utgangen er DC-koblet, opererer i 

klasse A og er beskyttet av en sikringskrets som 

muter utgangen dersom denne på noen måte 

skulle skades ved feilkobling eller lignende. I og 

med at den er DC-koblet benyttes ingen kondensatorer. 

Harmony Design oppgir få eller ingen tekniske 

spesifikasjoner på sine produkter. Stridbeck 

forsikrer likevel at 906 har en båndbredde et 

godt stykke over 20kHz, og at Videre har han 

lagt mye vekt på jordingssystemet, som 

Stridbeck mener er av stor betydning for de 

balanserte utgangenes kvalitet og funksjon. 


I romjulen fikk jeg i egne øyne høyst ufortjent 

revet av meg venstre langfingers ytterledd, takket 

være en useriøs hundeeier og en løsgjengende 

hissigpropp av en Mellomschnauzer. 

Riktignok er den sydd på plass igjen, men jeg 

ble av opererende kirurg samtidig pålagt total- 

forbud mot å belaste venstre hånd i tre måneder. 

Håper derfor leserne forstår at jeg ikke har 

kunnet flytte rundt på altfor mange komponenter. 

Det er tross alt tung hifi vi snakker om! Som 

vanlig har jeg på programkildesiden benyttet 

min trofaste Electrocompaniet EMC1 24/192, 

Skårer-versjon. Som sluttrinn har jeg hovedsakelig 

benyttet Dynamic Precision A1b. jeg fant det 

heller ikke formålstjenlig å ringe bydelens hjemmehjelpskontor 

for å få flyttet på mine Tannoy 

Glenair. De har derfor hele tiden fått stå rolig på 

sine CeraBalls dempeføtter. 

Kabler derimot, har jeg kunnet eksperimentere 

litt med. Jeg falt til slutt ned på de ganske 

safe Kimber Monocle, en høyttalerkabel som 

gjør lite galt i de fleste oppsett jeg har prøvd. På 

signalsiden har jeg benyttet kabler T+A , 

Synergistic Research og Wire World. nettkabler 

kommer fra Kimber og DP. 

Lytteinntrykk 

Førstehåndsinntrykket bar bud om en usedvanlig 

godt oppløst, transparent og detaljrik 

musikkgjengivelse. Genierklærte Enrico 

Pieranunzis flygel klinger livlig og lekent ut med 

masser av glans og mikrodetaljer over det stødige 

kompet fra Mads Vinding og Alex Riel. Men 

er det hele litt for lett, mon tro? Ved å bytte til 

signalkablene WireWorld Equinox III faller det 

mer på plass, og også de dypere klangene fra 

flygelet kommer bedre til sin rett i lydbildets 

overflate. Muligens til prisen av litt mindre luft 

og rom i de øverste tonelag. Forøvrig helt som 

ventet. 

Uansett lar jeg meg begeistre av kontante og 

raske transienter som driver ensemblet stødig 

og rytmisk fremover. Det merkes absolutt i 

mellomgulvet når John Campbell kliner til med 

"Ain't Afraid of Midnight". Det er hele veien 

god plass mellom instrumentene, og man kan 

enkelt identifisere det eksakte moment hvor 

stikken brutalt treffer trommeskinnet. 

Detaljrikdom og definisjon er det også i mer stille 

stykker som Tom Waits' "Alice". Colin 

Stetsons sax stiller seg helt i front i lydbildet, og 

vi hører luftens karakteristiske friksjon mot både 

flis og messing. Som sagt, åpent og luftig hele 

veien med en nøytral klangbalanse. Jeg fornemmer 

bestemt en touch av ekte highend her, men 

jeg opplever samtidig at det er et lite stykke 

igjen før HD 906 helt tangerer en forforsterker 

som Dynamic Precision C1b på alle områder. For 

eksempel mener jeg sistnevnte har et helt annet 

bunndrag og kan skilte med mer substans og 

stoffelighet i hele mellomtoneområdet og enda 

renere overtonestruktur. I tillegg er DP også 

strået vassere når det gjelder egenskaper som 

stillhet mellom transientene og generell ro i lydbildet. 

Ikke dermed sagt at den langt billigere 

Harmony Design er noen "urokråke", langt ifra, 

Harmony Design er absolutt intet upassende 

navn. Musikken gjengis absolutt sammenhengende 

og lettflytende uten å tilføre musikken 

noen påfallende betoning i noe bestemt frekvensområde. 

Det er kanskje ikke til å unngå at 

også urenheter i innspillinger og annen "støy" 

blir tydeligere proporsjonalt med høyere oppløs- 

ning? Og når alt kommer til alt er jo tross alt 

DP C1b en av de aller beste forforsterkerne jeg 

vet om i prisklassen under femti store. 

Oppsummering 

I og med at testeksemplaret ikke inneholdt ferskeste 

utgave av Stridbecks d/a-konverter har 

jeg ikke satt himmel og jord i bevegelse for å 

fravriste den alle dens hemmeligheter. Jeg har 

derfor bare sammenlignet den opp mot den 

som sitter i min Electrocompaniet EMC1 cd-spiller. 

Dette er siste utgave av de som ble produsert 

på Skårer under Per Abrahamsen og kompani. 

Da snakker vi om en 24 bit/192kHz med 

upsampling. Jeg har også bare benyttet en 

enkelt digitalkabel, nærmere bestemt en fra Silk. 

Mine konklusjoner bør derfor leses med visse 

forbehold. 

Mitt generelle inntrykk på denne bakgrunn er 

at det er liten grunn til å kjøre signalet via 

Harmony 906's konverter dersom du har en slik 

cd-spiller eller i tilsvarende klasse. Jeg finner den 

gedigne, norske klassikeren klart bedre på de 

fleste hørbare parametre. Mer punchy, glansfull 

og luftig, om enn en anelse "villere", som samtidig 

betyr mer dynamikk. Sagt på en annen 

måte; høyere morofaktor. Men jeg er samtidig 

overbevist om at Harmonys variant kan være et 

betydelig lydmessig løft for de fleste som sitter 

med en lett alderstegen cd-spiller i mer moderate 

prisklasser. 

Som et rent linjetrinn finner jeg ikke mye 

negativt å si om Harmony Design 906. Det du 

får er en ærlig musikkformidler som uten juksegrep 

blottlegger alle musikkens detaljer for lytterens 

ører. Det er heller intet minus at byggekvaliteten 

tilhører øverste divisjon, og tilsynelatende 

enkelt og rimelig kan oppgraderes og 

utstyres etter eierens ønsker underveis. 

Smart! 

Testpanelet: 


Lydbildet krympes betydelig i forhold til 

Krell/Meitner referansen. Frekvensgangen er 

også mindre potent i begge ender, og her er 

lett hørbart mer fres og mindre styring på 

transienttoppene. Samtidig låter det hele litt 

bastant, uten tilstrekkelig dynamisk virilitet. 

Luftigheten er også borte og isteden oppleves 

typisk god "hi-fi". Men i forhold til prisen 

er det vel knapt mer å hente? 

Jan Myrvold: 

Overrasker med en fin og avslappet spillestil 

med meget brukbar kontroll. Mangler likevel 

det drama, innlevelse og grunntoneattakk 

som Krell og de andre større og dyrere har. 

Rommet er også mindre i alle retninger. 

Likevel opplever jeg denne håndlagde svenske 

forforsterkeren som et godt kjøp, men 

da uten den litt skuffende DAC’en som forøvrig 

er forbedret på siste modell. 

5/2007 

39

Minikavalkade forforsterkere: Linn Unidisc sc: 

Tung hi-fi – super lett! 

At kompakte, lette og lettbetjente hi-fi løsninger 

ikke bare er bra for livsstilsfolket, beviser Linn med 

denne stereo/surround spilleren i grenselandet for 

high-end både med hensyn til lyd og bilde. Og med 

innebygde forforsterkere av høy klasse. av Knut Vadseth 

Innebygde forforsterkere er enklere og billigere 

å konstruere enn om de skal tilpasses 

ukjent elektronikk. Når man også sparer 

kabinett , strømforsyning og to dyre kabler, er 

det innlysende fornuftig at forforsterkeren bygges 

inn i effekttrinnet, eller som med denne elegante 

løsningen fra Linn; sette gode forforsterker 

etter analogutgangene og så betjene det 

hele fra fjernkontrollen. 

Nå er ikke denne lille boksen helt gratis, og 

nettopp enkeltheten, størrelsen og ikke minst 

den uhyre beskjedne vekten, peker mer i retning 

Bose og livsstil enn mot såkalt "tung" hifi. 

Men ikke bare gjør denne diminutive boksen 

nesten alt som er mulig med en digital sølvskive, 

den gjør det også i tilnærmet high-end kvalitet 

både for lyd og bilde. Det er derfor ingen 

sak å forsvare den tilsynelatende noe friske prisen 

på drøye førti tusen ved å sammenlikne 

med en typisk stereo forforsterker til 

ca. kr. 15000, en CD spiller til omtrent det 

samme, og en DVD avspiller til rundt kr.10.000. 

Og dette er typiske priser i sammenlignbar kvalitet 

fra selv mindre prestisjetunge merker enn 

Linn. 

6 kanaler for prisen av 2 

Og Linn har selv lansert sin nye Majik-serie som 

de selv mener har "omtrent" samme lydkvalitet 

som Unidisc’en. Og det settet fikk til og med 

EISA-prisen i år! Riktignok får du her også et 

innebygd RIAA-trinn til platespilleren, men totalprisen 

blir altså det samme som for Unidisc sc. 

40 5/2007 

Og da bare i to kanaler og uten DVD-muligheter 

og bilde! 

Og enda viktigere: Ved selvlytt hos 

Kontrapunkt i Oslo kan du på få sekunder konstatere 

at Unidisc sc faktisk låter enda litt 

bedre! Et kupp med andre ord. Og enda har vi 

ikke tatt med besparelser til kabler og den utrolig 

enkle betjeningen som nesten idiotsikrer at 

man får ut den lyden man faktisk har betalt for. 

Det hevdes fra bransjefolk at 90% av surroundanleggene 

i Norge er til dels grovt feiljustert 

slik at de låter langfra optimalt! 

Et mindre skår i gleden er at Linn ikke benytter 

balanserte utganger, heller ikke til hovedkanalene 

slik som på den enda bedre, men mer 

enn dobbelt så dyre Unidisc 1.1. som forøvrig 

heller ikke har innebygde forforsterkere. Dumt 

nok! Men på vårt sc testmodell finner du ekstra 

innganger for både platespiller og radio etc, 

samt fonoinngang for digitalt utstyr. 

Unidisc sc er ikke særlig vanskeligere å 

betjene enn et vanlig stereoanlegg. Og siden du 

ikke har betalt noe særlig hverken for bildet 

eller mulighetene for surround, kan du bruke all 

verdens tid før du kjøper ekstra høyttalere og 

flatskjerm eller projektor til DVD-filmene dine. 

Men SACD-plater (eller DVD Audio) kan du øyeblikikelig 

ha glede av, selv om du ikke engang 

vet at du har kjøpt en slik avansert lydplate med 

ekstra god kvalitet også i to kanaler. Om ikke du 

vet hva du har kjøpt, så vet maskinen det, og 

velger automatisk korrekt innstilling. 

Det hevdes fra bransjefolk 

at 90% av surroundanleggene 

i Norge er til 

dels grovt feiljustert ! 

Lyden av Unidisc sc 

Jeg har allerede beskrevet lyden som i grenselandet 

for high-end. Selv om jeg mener at lyden 

er glimrende til prisen, er det likevel såpass lett 

hørbare kompromisser, at uttrykket "high-end" i 

dette tilfelle ville bli utvannet i forhold til "det 

aller beste". 

Men Linn har tatt noen meget fornuftige sjefsavgjørelser 

som innebærer at lydkvaliteten ikke 

på noen måter er "dårlig", bare litt snilt avrundet 

i topp og bånn og med minimalt med hørbar 

forvrengning. Her er stort rom selv "bare" i 

stereo, og med utmerket oppløsning og dynamisk 

kontrast. Selv om her ikke er noen stål- og 

betong bass, er her flott kropp og en litt maskulin 

varmt og brukbart stramt lydbilde som knapt 

har det kolossale rommet og luftige, pastellaktige 

klangbilde som for eksempel dCS "Light" 

opererer med. Men her er det aldri hardt og 

kantet, men en lydkarakter mot det litt mykere, 

mer organiske. 

Og bortsett fra den rimelige svenskeforsterkeren 

foran spilte samtlige av de andre forforsterkere 

i denne testen entydig bedre enn Linn. 

Men da er prisen på forforsterkeren alene 

omtrent som Unidisc sc! Og vår referanse CDspiller 

koster et par hundre tusen i tillegg. Med 

fornuftige forsterkere og høyttalere, kan et 

Unidisc anlegg uansett låte mye større, flottere 

og renere i din egen stue enn hva du har opplevd 

på Colosseum! 

Når du så hører storslagen musikk på full 

guffe så rutene klirrer, er du ikke i tvil om at

Pris: kr. 41.330,- 

D 

et å pakke både lyd-, bilde og forforster- 

Importør: Kontrapunkt ker i samme lille boks, er simpelthen så 

genialt, at jeg ikke kan forstå at det ikke 

er flere produkter på markedet av denne 

typen. Det finnes noen, om man regner med 

de som har volumkontroll innebygget, men 

ikke for mange. Ser man på de som har hele 

pakka, med innganger for andre lydkilder, flerkanals 

prosessor etc. er det svært få. Setter 

man i tillegg som krav at det skal serveres 2kanals 

lyd helt i toppklasse, kjenner jeg bare 

Gondulen – og nå Linns diskrete lille Unidisc 

SC. Den er sågar halvparten så stor og tung 

som Bladelius spilleren og koster sånn omtrent 

en tredjedel. Og lyden? Helt utrolig bra! 

Vurdert utelukkende som en tokanals lydkilde, 

forsvarer den prisen på 41 330,- fullt ut. Legg 

da til at du får en svært god DVD spiller samt 

et komplett kontrollsenter for et godt flerkanals 

kjemmekinoanlegg på kjøpet, og du har 

et av de beste kjøpene i dagens hifimarked. 

Som jeg allerede har mer enn antydet, er 

dette en spiller som vil kunne glede de fleste 

med seriøse high-end ambisjoner, selv om man 

strengt tatt ikke er overinteressert i bildegjengivelsen. 

Fra den lille og lette boksen, kunne man 

dette er tung hi-fi, selv om Unidiscen selv er kanskje vente kompromisser. Det er det også, 

nesten latterlig liten og lett.. 

men kun om man holder lyden opp mot det 

Dette er et av de mest fornuftige og mest aller beste av dedikerte lydkilder. 

prisgunstige hi-fi/bilde produkter vi vet om... Bassen er litt typisk Linn aktig. Den absolutte 

dypbassen er helt OK, men ikke vektlagt 

aller mest. Det er også her denne spilleren skiller 

seg mest fra min egen referanse, ved å låte 

Testpanelet: 

langt slankere aller nederst. Derimot har man 


den deilige (og langt viktigere) mellombassen 

Nydelig mellomtone og god sammenheng, som gir akkurat det suget og boogiefaktoren 

men i forhold til Krell/Meitner blir det litt snilt jeg mener å huske fra andre Linn spillere. 

og med mindre dynamisk kontrast. Men 

gjennomgående trivelig lyd av høy klasse 

som slett ikke gjør skam på selv det avanserte 

high-end utstyret vi benyttet i lyttetesten. 

Jan Myrvold: 

Fyldigere klang med mer finkornet struktur 

og et større lydbilde enn hva bidraget fra 

"folkhemmet" kunne varte opp med, tross 

mye dyrere spiller. Ærlig talt synes jeg lyden 

er smått sensasjonelt god i stereo med tanke 

på alt hva denne lille boksen faktisk kan 

gjøre også i multikanal og med bilde! 

Frekvensgangen er riktignok litt avrundet på 

begge fløyer, men her plasseres fremdeles 

instrumentene fra Miles Davis sin berømte 

–59 gjeng med en snikskytters presisjon! Og 

pianoet har en nydelig glans i diskantklangen 

mens attakkene både har pondus og 

kraft. 

Second opinion på Linn Unidisc SC: 

Du store min, så liten den er! 

Verden er ikke riktig vel bevart, om ikke dette er fremtidens 

dominerende komponentløsning! 

En fabelaktig kombinasjon: Linn Unidisc sc pluss 5x250 W fra Parasound. 

Nøytral nok til ikke å dominere eller maskere 

for mye, men også akkurat så mye varmere 

enn middels, at det tilføres en liten og passende 

dose med ren musikkglede. Jeg minner 

om at jeg ikke er særlig tilhenger av supernøytral 

gjengivelse, som fjerner en hver form for 

liveillusjon. Jeg har enda til gode å oppleve et 

nøytralt konsertanlegg… 

Oppover spiller Linnen med ro, detaljering 

og en fantastisk flott utklinging, som får frem 

både grunn- og overtoner på nydelig vis. Det 

låter høyst troverdig når både Johnny Cash og 

Ian Gillan prøver å lure oss til å tro at de har 

kommet på besøk. 

Det låter også troverdig når en eller annen 

syngedame vil vise oss hvor flink hun er til å 

stappe en Shure mikrofon alt for tett opp i 

tannstellet. Diskanten er nemlig deilig vektløs 

og utstrakt, men også nådeløst avslørende 

overfor dårlige innspillinger. Dette gjelder for 

alle gode CD spillere, at det ikke kamufleres 

skavanker som helst ikke skulle frem i lyset. 

Det betyr også at Linnen er i stand til å få frem 

den kunsten man en gang behersket men ofte 

ser ut til å ha glemt, nemlig mikrofonplassering 

under liveinnspillinger. Ta en litt eldre jazzeller 

klassisk innspilling og sammenlign med 

moderne studioinnspillinger, og se om du ikke 

er enig. Med to mikrofoner, får du gjerne frem 

et større og mer troverdig stereobilde, enn på 

flertallet av dagens multispor opptak. 

Nå er ikke Linn Unidisc SC et nødvendig innkjøp 

for å nyte denne type kunst – men det 

hjelper! 

Og så fra den lille, pene, prisgunstige og altomfattende 

boksen da gitt! 

Uhørt!Hører du? 

Vidar Mørch 

5/2007 

41

Minikavalkade forforsterkere: Bryston forforsterker: 

Renspikka high-end! 

Pris: Fra kr.34.360 

Importør: TAA Import/Lyric Hi-Fi 

Det er en ren fest å pakke opp de to kartongene 

fra kanadiske Bryston, en av 

verdens første "high-end" produkter fra 

dengangen ingen visste hva high-end 

var, bare at noen produkter kostet mye mer enn 

andre, selv om målingene i brosjyren knapt var 

noe bedre enn billiggreiene fra Japan.Tvert 

imot! 

Men i motsetning til mange andre high-end 

produsenter, har kanadiske Bryston holdt en 

moderat prisprofil i forhold til mange av sine 

high-end rivaler lenger sør. I forhold til den 

moderate prisen, er førsteinntrykket av denne 

konstruksjonen med sin tyngde, rålekre design 

og elegante og solide kabinetter i tykk aluminium 

renspikka high-end! Og selv om vi i denne 

omgang ikke har testet hverken RIAA eller innebygd 

DAC, er dette uansett en meget praktisk 

løsning. Her spares i tilfelle både plass og ekstra 

kabel. Og ikke minst er dette generelt prisbesparende 

om man har bruk for dette. 

Forforsterkeren er fullbalansert med to sett 

balanserte innganger i tillegg til tilstrekkelig 

fonoinnganger for de fleste, inklusive digitalinngang 

om du velger DAC-versjonen. 

Tung hi-fi 

Om den separate strømforsyningen og elektronikkdelen 

veier uventet mye til å være en transistorkonstruksjon, 

så er lydbildet tilsvarende 

tungt med en særdeles storslagen og fyldig 

klangbalanse med store dynamiske kontraster. 

Dette er i sannhet tung hi-fi med en særdeles 

fyldig klangbalanse og en tilsvarende forsiktig 

øvre mellomtone og topp. Om denne beskrivelse 

kan oppfattes som lyden fra en typisk rørkonstruksjon, 

så er dette også vårt inntrykk på godt 

og vondt. For her er også et stort og flott rom, 

men den holografiske presisjonen som vi på helt 

42 5/2007 

Kanadiske Bryston er kjent for å levere ekte high-end 

til særdeles gunstige priser. Denne meget elegante 

forforsterkeren leveres i to meget elegante 

kabinetter som oser klasse... 

uforklarlig vis kan oppleve med noen få, dessverre 

enda dyrere rør forforsterkere, er ikke like 

magisk. 

Men for igjen å ta tak i det positive, opplever 

jeg en større detaljrikdom og mangel på sjenerende 

forvrengning enn med nesten alle 

andre forforsterkere jeg har hørt. Og den smule 

forvrengning som i tilfelle er det vi hører, er av 

den absolutt "snille" typen som nærmest sukrer 

de noe bitrere piller. Her oppleves også når det 

gjelder forvregningsfenomener – med blant 

annet en smule bløte transientskuldre- igjen – 

en dragning mot typisk rørlyd. Storslagent og 

behagelig, og et gullfunn for anlegg som tenderer 

til å låte en smule hardt og klinisk. Men 

også med en viss risiko til å låte FOR pent og 

pyntelig. 

Full kontroll 

Men her er uansett full kontroll uten antydninger 

til hardhet, selv ved brutale transientutsving 

og ved ekstremt komplekse musikalske forløp. 

Store kor og orkestre, gjerne dandert både med 

orgel og overdimensjonerte pauker, klarer seg 

ualminnelig godt uten lydmessig innsnevring. 

Også vokal og piano låter fortreffelig; førstnevnte 

med tilstrekkelig kropp nedover og mangel 

på hissighet oppover, mens selv de kraftigste 

angrep på tangentene danderes lekkert 

mellom høyttalerne. Men hva mener testpanelet? 

Jan Myrvold: 

Dette er et solid løft både i forhold til de forgående, 

men også en meget interessant alternativ 

til forforsterkeren i Krell KPS 25 i referanseanlegget 

som jo har legendestatus i USA. Lyden er 

meget luftig og oppløst, samtidig som her er en 

varm og deilig kropp i den viktige mellomtonen. 

av Knut Vadseth 

Buene danser på fiolinstrengene og instrumentklangen 

oppleves veldig naturlig. Og så er det 

absolutt full kontroll hele veien. Et reinspikke 

high-end produkt! 


Rålekkert! Flott design! Flott lyd! Kjapp og 

oppløst med bra definert rom og et utmerket 

fokusert lydbilde. Troverdig musisering og et riktig 

porsjonert klangbalanse. 

Konklusjon 

En på alle måter fabelaktig flott forforsterker til 

en gunstig pris som likevel har det meste. Lyden 

er storslagen, oppløst og med god definisjon av 

rommet. Men her mangler den "magien" fra 

kostbare rørkonstruksjoner som med et enda 

mer presist holografisk lydbilde kan skape 3 

dimensjoner med bare 2 kanaler. Kunne også 

slippe opp litt av den fabelaktige kontrollen 

med litt frekkere dynamikk med mer smerte på 

bekostning av det pene og pyntelige. Men legg 

merke til at testpanelet mener at dette er "reinspikka 

high-end" helt på høyde med vår egen 

referanse fra Krell. 

Forsterkeprodusent 

Brian W. Russel (t.h.) 

og importør Tor 

Aamodt gliser over 

gode Bryston tester.

Minikavalkade forforsterkere: Audio Valve Eklipse: 

Musikalsk 

gledesspreder 

På alle punkter er dette en 

frydefull gledespreder med fremragende lyd. 

Og så musikalsk forførende at nettene lett blir lange... 

Dette et ekte high-end produkt som må 

sies å være særdeles gunstig priset i forhold 

til det den kan gjøre med platesamlingen 

din.Og de økte gleder dette 

kan gi deg. Nei, den er ikke den "beste" forforsterkeren 

vi har hørt, men den er en av de mest 

forførende musikalsk sett, og med et knippe 

glimrende lydegenskaper som gjør dette til 

bestekjøpet for svært mange musikkentusiater 

på vei inn i det forgjettede high-end land. 

Også utseende og byggkvalitet virker overbevisende 

i forhold til prisen, og det faktum at forforsterkeren 

ikke er ekte balansert, men har en 

kvasibalansert XLR-utgang for alle oss med 

sådanne forsterkerinnganger, har tilsynelatende 

hverken særlige praktiske eller faktiske konsekvenser. 

Bortsett fra at prisen er holdt nede... 

Lyden av Eklipse 

Det er relativt lett å høre at dette er en rør forforsterker, 

men da utelukkende positivt ment. 

Her finner vi derfor denne typiske ekspansjonvilligheten 

i transientene som gir musikken liv. 

Bassen går ikke superdypt, men grunnstrukturen 

er likevel solid og fast som fjell, men også her 

ekspansjonsvillige nok til å gi deg alt det drama 

du kan ønske deg. Og den gir deg en utrolig 

sensuell grunntonegjengivelse med denne opplevelse 

av "karamell" som Harry Pearson i 

Absolute Sound skriver så mye om. (Selv opplever 

jeg denne klangkarakteristikken nærmest 

som en form for nøttesmak, men jeg skal ta 

det opp med min psykiater.) 

Samtidig er mellomtone og diskant lett og 

luftig uten å være lys, men med et bemerkelsesverdig 

presensnivå som nok er friskere enn 

mange mer alvorlige og sindige alternativer. 

44 5/2007 

Dette gir større tydelighet, bedre rasp og en 

glimrende overtonestruktur som er markant, 

men som av misunnelsesverdige årsaker bare 

låter friskt og riktig uten antydning av hardhet 

eller kanter. 

Holografien er stor og presis med god fokus 

og utmerket plassering av artister og musikere, 

men igjen ikke helt så magisk som noen få av 

de vesentlig dyrere forforsterkerene kan klare. 

Om man prøver seg med en direkte sammenlikning 

og alle komponenter samt romakustikken - 

er i super high-end klasse. 

Konklusjon 

Selv om det finnes forforsterkere med "bedre" 

egenskaper på enkelte områder, er likevel 

denne Audio Valve Eklipse samtidig både frisk 

og fyldig, myk og krisp pluss romantiske og 

hardtslående. Denne forforsterkeren er helt 

magisk i sin evne til å gi deg mye av det beste i 

musikken din, nesten uansett hva du foretrekker. 

Og særlig om du foretrekker det meste! 

Stemmer låter naturlig med god kropp og 

uvanlig god artikulasjon, triangler stiger til himmels 

med en paradisisk klang, messingen rasper 

så man lukter pussemiddel, felene gnistrer av 

harpiks og tarmer mot godt lagret treverk. Og 

pianoet får både den nødvendige tyngde og 

storhet pluss eksplosjonene når hammeren treffer 

de flettede stål- og messingstrengene med 

rasende kraft. 

Eller den mykere klangen når pianisten kjæler 

med de sorte tangentene. Hjerte, smerte... 

Og den absolutte stillheten i rommet når den 

siste tone har forlatt streng og kabinett. 

KV 

Testpanelet 


Litt lettere og lysere i tonalbalansen enn 

Bryston, men med et flott musikalsk fundament 

som klarer kunstsykket samtidig å formidle 

gnistrende detaljer sammen med en 

generell varme. Her er låten av harpiks sammen 

med stålkontroll i bassen. Det musikalske 

budskapet blir usedvanlig klart og tydelig. 

Jan Myrvold: 

Her får jeg fjerten av fugl; storfugl! Selv 

uten særlig lang oppvarmingstid (og med de 

avlørende Valhalla signalkabler), oppleves 

sprudlende og lekende fioliner med bluss i 

bålet; her er det både varmt og ekstremt 

oppløst på samme tid. Klangen er fyldig og 

rik nedover, absolutt uten feit og rotete rørpludder 

av den gamle skole. Et soleklart 

high-end kjøpt uten reservasjoner. Et røverkjøp, 

faktisk!

Minikavalkade forforsterkere: Cary SLP 05: 

Størst! 

Den mest forbløffende effekten av stadig bedre forforsterkere, 

er at lyden blir stadig større. Artistene og opptaksrommet 

bokstavelig talt vokser ettersom volumet økes. Og det største 

lydbildet av dem alle har Cary.... tekst og foto: Knut Vadseth 

46 5/2007

Mange vil kanskje mene at et stort lydbilde 

ikke er så veldig viktig i forhold 

til mange andre parametre. Den oppfatningen 

kan muligens spare deg for 

noen kroner på samme måte som kjøpere av et 

19 tommers TV får et langt mindre anstrengt 

forhold til lommeboka enn om man valgte en 

60 tommers plasmaskjerm. 

For størrelse koster, men like viktig er det at 

et stort lydbilde knapt kan bli noen realitet før 

nesten alle de andre viktige parametre er på 

plass. Ikke minst gjelder dette lite forvrengning, 

og da fortrinnsvis av den snille annenharmonisk 

typen. Om man da skal oppleve at lydbildet 

vokser til noenlunde realistiske dimensjoner 

uten at ørene blør av knust glass og alt det 

andre som ofte gjør boksmusikk til en teknisk 

greie. 

Stor og god 

Alle vi som har gjennomført denne mini gruppetesten, 

har spontant reagert på at det faktisk er 

størrelsen av lydbildet – og den holografiske 

presisjonen i plasseringen av sangere og musikere 

i dette rommet- som raskest forteller deg 

om kvaliteten på produktet. Og dette selv om vi 

er litt i tvil hva som egentlig er den viktigste 

årsak til et stort lydbilde? Mange mener at det 

er evnen til å gjengi diskant langt over høregrensen. 

Minst like mange påstår at det tvert 

imot er en stram og dynamisk dypbass som viktigst 

beskriver opptaksrommets beskaffenhet 

og størrelse. 

Det vi uansett kan være sikre på, er 

at forforsterkeren MÅ være 

kjapp nok og dynamisk nok 

til å stoppe transientene 

momentant slik at ikke overhengende 

lyd skygger for de 

små akustiske signalene 

som forteller oss så mye om 

det tredimensjonale rommet 

og artistene. Og altså minimalt 

med støy og forvrenging 

slik at man ikke blir sår i 

ørene når man skrur opp 

volumet og dimensjonene. 

Og Cary leverer selvfølgelig 

det hele , noe som knapt 

nok forbauser da den nettopp 

har dette fenomenale 

"rommet". 

Prestisjeprodukt 

Cary SLP 05 er den dyreste 

forforsterkeren i denne 

testen. Til gjengjeld tilbyr 

den som bonus en imponerende 

bra rørforsterker til 

hodetelefonene dine. Og 

da snakker vi om skikkelige 

klokker fra Sennheiser og 

AKG, ikke de som fulgte 

med Mp3-spilleren. Men 

med 2 retro utseende kabinetter 

med store metere og 

plenty av blålys og hele 6 

rør (men to til hodetelefonutgangen), 

er dette et prestisjeprodukt 

fra Cary-sjef 

Dennis J. Had som slett ikke 

virker avskrekkende kostbart 

her i Norge i forhold til f. eks. ARC og C-J. 

Forsterkeren har hele 3 balanserte og 3 ubalanserte 

innganger per kanal, inklusive balansert 

kinoinngang i tillegg til tape inn og ut. Og 

en enkel fjernkontroll for volum. 

Inngangimpedansen er 50.000 Ohm ubalansert, 

og selvfølgelig det dobbelte for den ekte balanserte 

XLR-inngangen. Utgangsimpedansen er 

400 Ohms. Og det får være nok teknikk før vi 

setter på noen plater... 

Digert 

Jo, da! Vi har ikke hatt så kjempediger og storslagen 

lyd i referanserommet siden vi sendte fra 

oss den halv million kroners Teac’en med innebygde 

forforsterkere av betydelig kvalitet. 

Riktignok er klangbalansen litt uvant mørk, eller 

om man vil, litt tilbakelent oppover. Dette er 

knapt noe sjokk når det gjelder rørforsterkeri, 

men her er masser av krispe detaljer presist 

definert der inne i det store rommet. 

Men vi ville nok da skiftet de benyttede 

Transparent Reference høyttalerkabler med den 

litt slankere og mer detaljfokuserte Valhalla om 

vi skulle leve lenge med denne mørktklingene 

forforsterkeren. Men det var med EMMLabs CDrigg 

som signalkilde. Med Cary CD 306 ble det 

en tilnærmet perfekt match uten den minste 

justering av resten av referanseanlegget. 

Dette er faktisk det nærmeste vi hittil har 

kommet opplevelsen fra Teac-komboen til en 

halv million! Dessverre hadde vi ikke Cary CD 

306 tilgjengelig ved gruppetesten, slik at denne 

er basert på den litt "snillere" mellomtonen/diskanten 

til EMMLabs. Uansett har vi ikke tidligere 

opplevd annet en nyanseforskjeller i toppen 

mellom disse spillerene, derimot var hele 

bassområdet fyldig, men minst like stramt og 

dynamisk på Cary. Men med full pakke fra Cary 

(men fremdeles med A-1 s som sluttsteg), låt 

også SLP 05 forforsterker umotvistelig enda mye 

bedre.... 

Pris: kr.75.000,- 

Importør: TAA Import/Lyric Hi-Fi 

Testpanelet 


Fabelaktig rom! Samtidig defineres hvert 

enkelt instrument og hver enkelt stemme 

fantastisk godt. Det er så bra at man suges 

inn av musikken og glemmer alt annet.... 

Jan Myrvold: 

Her lyser det like blått som på en happening 

med øvrigheta og Lillevolden – og like diskret. 

Uansett; her er fabelaktige dimensjoner 

som om veggene var revet ned! Lyden er 

stor, kraftfull og intenst dramatisk samtidig 

som her er rent, klangfullt og homogent. 

Dynamikken er også super. Dette er opplagt 

den beste forforsterkeren av dem alle i 

denne gruppetesten, men selvsagt ikke dobbelt 

så god som Audio Valve Eklipse som 

for mange vil være det beste kjøpet. 

5/2007 

47

Norges beste utvalg på musikalske superforsterkere! 

Det er mange forsterkere som kan imponere med detaljer og "Hi-Fi riktig" lyd første gang en hører dem, men da 

jeg selv var kunde oppdaget jeg at jeg ble fort lei de fleste - fordi de manglet de musikalske kvalitetene jeg var ute 

etter. Her har du noen av de forsterkerne jeg liker best etter 11 år med GRUNDIG testing. 

Hallvar M. Rostad, Norsk Hi-Fi Center 

NYHET! 

PrimaLuna DiaLogue 2, kr 24.900,- 

2x38w eller 2x21w TRIODE. DiaLogue serien er HELT NY, men her 

ser du alle de utmerkelsene den rimeligere ProLogue serien har fått: 

PrimaLuna har den aller beste lyden, i følge tester i USA og den aller 

beste byggekvaliteten, i følge den største rørforhandleren i USA, 

Upscale Audio. Europeiske High-End konstruktører får forsterkerne 

produsert i Kina, men til helt andre kvalitetskrav enn det som er vanlig. 

STORSALG på PL demoforsterkere. Noen nesten helt nye! 

Sugden a21SE, 30w REN KLASSE A! Kr 26.900,- 

Klasse A Stereophile, USA! 

CD-spiller, kr 19.900,- NY a21, 20w, kr 17.400,- 

Lector CDP-7TL m. rør, kr 24.600 

Supertest i Fidelity 20. 

“Den mest "analoge" CD-spiller noen sinne”, skrev 

The Absolute Sound, USA 

Lector CDP-0.6 m.rør, kr 11.900,- 

Lector Digidrive drivverk, kr 23.500,- 

Lector Digicode 2.24 DAC, kr 25.600,- 

NYHET! 

Unison Research Secondo, kr 17.900,-Nyutviklet integrert hybridforsterker 

med det beste fra både rør og transistorer. MM og MC platespilleringang 

av høy kvalitet/balansert inngang / subwoofer utgang. 2x100w! 

Utrolig lett å matche m. mange høyttalere. PERFEKT til både Spendor og 

Triangle! MYE mere musikalsk enn de fleste transistorforsterkere! 

Den litt større Unico SE til kr 23.900,- er i kl.A Stereophile! 

Pathos Classic One Mk3, kr 17.900,- 

"It may be the most beautiful piece of hi-fi 

gear ever made....clearer, cleaner, 

faster,a tad more detailed than its 

predecessor, and more controlled 

in the bass. It`s definitely more 

dynamic. Qestoamplificatore 

ha le palle." Sam Tellig, 

Stereophile, USA. 

2X70w. Lekker, 

slank fjernkontroll 

i samme 

treverk som på 

forsterkeren. 

NYHET! 

Pathos Inpool 2, kr 69.000,- 2x45w REN KLASSE A! 

For deg som ikke vil bruke masse tid og penger på å plages med matching mm. Inpool 2 

har ALT!: En lydkarakter som gjør den lett å matche - 2x45w REN KLASSE A og rør i 

forforsterkerdelen gir en dynamikk og musikalitet som vanlige forsterkere IKKE har 

- fjernkontroll i samme treverk som på forsterkeren. En av favorittforsterkerne til New 

York`s størse High-End butikk Sound by Singer. Se Stereophile MAY 2007, side 99. 

Konstruktørene hos verdens største høyttalerfabrikk, B&W, ELSKER Pathos! 

Den ultimate forsterkeren til Triangle Magellan Cello SW2 og Duetto SW2! 

Pathos Logos - Ligner på Inpool 2, men yter 2x110w, kr 32.900,- 

, Drammen 


FANTASTISKE TRIANGLE! 

20% KAMPANJERABATT på toppserien Magellan SW2! 

Denne rabatten gir vi nå, for at flest mulig skal kunne ta seg råd til å kjøpe en toppseriemodell. Ingen høyttalere har 

bedre lyd og finish SAMTIDIG! Hvorfor blir testere over hele verden SÅ ville av begeistring etter å ha testet forskjellige 

modeller av Triangle? Begge modellene i den forrige Magellan- serien ble rangert i klasse A, Stereophile, USA. Den nye 

Magellan Concerto SW2 har allerede fått den høyeste rangeringa i engelske 

HI-FICHOICE: EDITOR's CHOICE. 

Bestill tykk, lekker brosjyre og siste test på: post@norskhificenter.no el. tlf. 32 87 35 96. Sendes portofritt! 

Vil du ha det aller beste uten Å BLI - eller FORBLI "gammal ungkar"? 

Importør: 

Cello SW2, kr. 65.000,- 

NÅ: kr. 52.000,- 

Duetto SW2, kr 35.000,- 

NÅ: kr. 28.000,- 

Concerto SW2, kr. 170.000,- 

NÅ: kr. 136.000,- 

Har allerede fått den høyeste utmerkelsen, 

EDITOR'S CHOICE i det anerkjente 

engelske testmagasinet HI-FICHOICE! 

Custom Design SQ404, kr 3.900,- 

Bedre enn våre referansestativer Target R5! 

Grand Concerto SW2, kr. 340.000,- 

NÅ: kr. 272.000,- 

Toppmodellen til Triangle! 

Cello SW2 kan du nå også SE og HØRE hos en av Norges største HI-FI butikker: 

Resonans Lyd&Bilde AS, i krysset Øvre Holmegate 22/Kirkegaten, STAVANGER. 

Resten av landet kan kontakte oss som importør direkte og få varene tilsendt - FRAKTFRITT! 

, Drammen 


BeoSound 3: 

Blant kløver 

og timotei... 

Tekst og foto: Knut Vadseth 

Det er ikke mye buskis med 

den reiseradioen designikonet 

B&O har laget med antatt 

inspirasjon fra den norske fjellheimen. 

BeoSound 3 er absolutt 

high-end på sitt felt med 

opptak og gjengivelse via en 

liten databrikke. Og med 

fremragende lydkvalitet... 

Det må ha vært på en ferie blant kuer, 

geiter, kløver og timotei i det norske 

høyfjellet at den danske designeren har 

sett norske budeier slite med sin melkespann. 

Og vips var et nytt konsept for reiseradioer 

født... 

Dette er et helt unikt portabelt musikkanlegg 

med utsøkt design, finish og generell brukskvalitet 

uten andre bevegelige deler en den motoriserte 

antennen. Denne skremmer vannet (ha,ha) 

av mygg og fluer når den sniffer seg fram til 

optimal mottaging ved en lett berøring på ordet 

"radio". Også annen betjening er uten bevegelige 

deler, men bare ved beføling av den polerte 

aluminiumsoverflaten på toppen. 

Og selv om mottagingen knapt er særlig 

bedre enn hva vi nordmenn er vant til med vår 

gamle "Kurer´" så er lydkvaliteten på FM båndet 

det beste vi har hørt fra noen reiseradio. Og 

det i flott mono og uten imponatorbass eller 

andre triks. Dette er simpelthen bare en særdeles 

ærlig og god lyd som gjør at vi lydfinsmakere 

kan driste oss til å utvide radioreportoiret 

utover nyhetssendingene. 

Vi husker såvidt gamle "Radionette" med sin 

reiseradio med innebygd platespiller for 7 tommer 

vinyl, deretter kom bærbart med kassetter 

og så 7 tommer digital CD. Nå er det MP 3 som 

stort sett gjelder, men her har B&O gått enda 

lenger: På BeoSound 3 har de lansert frimerkstore 

hukommelsekort som lagring- og avspillingsformat. 

Forøvrig avrunder vi dette lille sommerbrevet 

fra oss i Fidelity redaksjonen med en aldri så 

liten betraktning over det litt spesielle været i 

fellesferien: 

I nord har været vært glitrende bra med masser 

av solenergi og D-vitaminer som vern mot 

mørketiden. Det er dere vel unt! Her i sør opplevde 

vi derimot en perfekt sommer for stereo, 

peiskos og rødvin! Det gjelder å se det positive i 

tingene, ikke sant. Men om det berømte vannglasset 

er halvfullt eller halvtomt, ble aldri noe 

tema. Stod det på verandaen under åpen himmel 

var det alltid helfullt! 

På grunn av den høye prisen våget vi ikke 

helt å sjekke hvor mye regn BeoSound 3 kunne 

tåle, selv om mulighetene for en slik test altså 

var tilstede. Bildet ble derfor tatt en av de to 

sommerdagene i Hallingdal med blå himmel, 

mygg, fluer, kløver og timotei... 

Med sommerhilsen.... 

Pris kr. 7500,- 

Importør: Bang & Olufsen Norge A/S

Notodden Bluesfestival: 

Blå musikk, grå stær 

og lyse utsikter 

52 5/2007 

Om himmelen over den tidligere industribygden 

ved Heddalsvannet i Telemark 

ikke hele tiden var like blå som festivalens 

utrykksmessige innhold, ser uansett 

fremtiden ganske så lys ut. 

Magic Slim. 

tekst og foto: 

Jan Myrvold 

Stevie Winwood med fansen.

Lyste opp, gjorde i hvertfall festivalsjef 

Jostein Forsberg, da vår tilsynelatende allestedsværende 

kulturminister Trond Giske 

personlig kunne overrekke dokumentene 

som gir Notodden Bluesfestival status som 

såkalt knutepunktsfestival. Som kjent betyr 

dette at festivalen er garantert ytelser i størrelsesorden 

to og en halv millioner kroner per 

anno over stadsbudsjettet de nærmeste fire år. 

Så muligens kan de driftige arrangørers uttalte 

ønskedrøm om å hente Eric Clapton til rånebygda 

smått om senn realiseres. 

Hyggelig og veldig fortjent var det også at 

Morten Omlid fikk årets hederspris. Fidelitys 

lesere kjenner ham fra den senere tid ikke minst 

for sine sentrale bidrag på både Eric Andersens 

"Blue Rain" og Rita Engedalens 

Spellemannsbelønnede "Heaven Aint Ready For 

Me Yet". I sannhet et godt år for Omlid med 

prestisjetunge utmerkelser. Messingpuss er 

avsendt. 

En spasertur gjennom en for anledningen 

rånerfri Storgata gir Fidelitys utsendte forøvrig 

klare assosiasjoner til en hvilken som helst hifimesse, 

i alle fall hva det rent demografiske 

angår. Riktignok er det langt flere kvinner å 

spore, men hovedmassen består av hvite menn i 

aldersgruppen førti til seksti, like grå i håret som 

den stæren de har bak solbrillene. Undres bare 

på hvorfor så mange av mine nærmeste artsfrender 

på bluesfestival absolutt må samle sine 

hentesveisrester i en pistrete hestehale og iføre 

seg reimsandaler 

Spennvidde 

For å kunne finansiere slike happenings som 

dette må man nødvendigvis også hente inn 

store trekkplastere, og da må man nødvendigvis 

også løfte blikket litt utover bluesens relativt 

stramme rammer. I år hadde de sensasjonelt 

nok hentet storheter som Steve Winwood og 

The Neville Brothers, som vel begge befinner 

seg i de mer perifere breddegrader av bluesen, 

men samtidig godt innenfor de rammene som 

kan forsvares for en festival med Notoddens 

kjernepublikum. 

Tradisjonelt har den såkalte bryggekonserten 

representert selve høydepunktet for de fleste av 

publikum. Vidar Busk og et mannsterkt Voo 

Doodz fikk æren av å åpne det hele, og fikk opp 

stemningen fra absolutt første takt. Låtutvalget 

var i hovedsak hentet fra hans ferske album 

Jookbox Charade. Et meget spektakulært show, 

hvor frontmannen selv stilte i et hodeplagg man 

ellers sannsynligvis bare har sjanse til å få oppleve 

under Norsk Derby på Øvrevoll. Rockefoten 

fikk ikke hvile i mange minutter før selveste 

Jimmy Vaughn overtok scenen sammen med 

blant andre Omar Kent Dykes i deres Jimmy 

Reed Highway. Det er noe merkelig med det 

hele. Når amerikanere fra denne elitedivisjonen 

går på scenen, er det akkurat som proporsjonene 

øker enda et hakk. Dette er musikere med all 

verdens rutine, men man føler aldri at det går 

på autopilot. Jimmy Reeds musikalske testament 

ble på ingen måte kontaminert. 

Det eneste aberet for undertegnede og øvrige 

med akkrediteringene i orden, er de relativt rigide 

fotobestemmelsene knyttet til slike artister. 

Under seansen med The Neville Brothers ble jeg 

likevel bare stående som forstenet og høre på 

Aaron Nevilles utenomjordiske vokalprestasjoner. 

Og for en fremtoning denne skikkelsen er. 

En maskin av en mann, et regelrett muskelberg, 

rikt illustrert med ulike tatoveringer og behengt 

med masser av bling ser han egentlig ut som 

om han stadig figurerer helt mot toppen av 

FBI's liste over mest ettersøkte. Dette i en voldsom 

kontrast til den lyse, nærmest engelaktige 

(jøss, var Martha her også?!) stemmen ble tydeligvis 

i sterkeste laget for mange. Jeg så faktisk 

flere godt voksne menn grine da han mot slutten 

av settet tro til med "Amazing Grace". Selv 

verdens største trekkfuglkonvensjon kunne 

neppe samlet større mengder enn det kvantum 

gåsehud som helt uunngåelig ble produsert på 

brygga i Notodden akkurat da. 

Clubbing 

Selv om bryggekonserten på dagtid var aldri så 

vellykket, er jeg minst like glad i klubbkonsertene 

på de minste stedene. Lørdag kveld prioriterte 

jeg disse, og fikk lykkeligvis med meg en 

forrykende opptreden av Magic Slim på den lille 

intime scenen i bakgården til puben Carbiden. 

Rått og uskårent, slik jeg liker det aller best. Jeg 

rakk også en kort prat med Slim's trommeslager 

David Sims. Han viste seg faktisk å være en nær 

bekjent av ingen ringere enn Mark Levinson. 

Prioriteringen av late night clubbing innebar 

dermed at jeg måtte velge bort Stevie 

Winwoods første opptredener i Norge på over 

førti år. Til gjengjeld traff jeg han dagen etter på 

en ufattelig glissent besøkt pressekonferanse. 

Vidar Busk. 

Winwood var uansett vennligheten selv, og etter 

standardpressens like standardiserte forsøk på å 

få utenlandsk prominense til å bekrefte nordmenns 

glansede og lett forvrengte verdensbilde 

av seg selv, fikk Fidelity inn noen spørsmål om 

musikk, bransje og lyd. Blant annet om hvorvidt 

han finner dagens lydformater som tilfredsstillende 

eksponeringer av hans kunstnerlige 

arbeid. Lett spøkefullt mener han høy oppløsning 

og båndbredde ikke betyr så meget for 

ham personlig lenger, da han anser sin egen 

hørsel som såpass begrenset etter over førti år 

som profesjonell rockemusiker! 

Mer alvorlig kunne han videre fortelle at han 

for øyeblikket er inne i sluttfasen av arbeidet 

med et nytt album som skal utgis på Sony/BMG 

neste år, og at han satser på å gjøre den tilgjengelig 

på alle kurante format. Inklusiv vinyl. 

Fornøyd 

Det var nok en sliten, men veldig godt fornøyd 

festivalsjef Forsberg som kunne puste ut etter at 

det hele var over. Billettsalget var tett oppunder 

24 000, i tillegg til enkelte gratis arrangement 

med opp mot 10 000. Forsberg mener det aldri 

har vært flere besøkende totalt sett enn det var 

dette år. Og nøyaktig hvor mye blues den mannens 

mage rommer vet jeg ikke, men dagen 

etter festivalen var han og festivalens lydansvarlige 

Peter Lundell allerede i gang med å spille 

inn en av årets festivalartister – Honeyboy 

Edwards – i Peters sagnomsuste Juke Joint 

Studio.

Musikkomtaler: 

Glimmer og gråstein 

av Stein Arne Nistad 

nistad@gazette.no 

+ slitte cover spesial 

"Hardingrock grimen" 

Starofash, Ihsahn, Knut Buen (Nyrenning) 

Jeg er skeptisk til plater som begynner med voice over 

og musikk. Da er det ofte eventyr som skal fortelles. Her 

er det ikke slik. For dette prosjektet er riktignok tradisjonsformidling, 

men en spennende miks av uforenligheter 

som folkemusikk, Black Metal og Electronica – 

ved tre utøvere fra hvert sitt musikalske landskap. 

Selv om jeg ikke kaster meg rundt i viltre hallingkast, 

ikledd nagler, effekter og synthesizere– så finner jeg 

likevel mye å glede meg over. De tre musikerne 

Ihsahn (Vegard Tveitan), Starofash (Heidi Solberg 

Tveitan) og Grimen (Knut Buen), har utvilsomt skapt et 

spennende prosjekt. De ti sporene på platen tar alle 

utgangspunkt i sagn. Black Metal får virkelig mening i 

det musikalske konglomeratet "Faens Marsj", hvor 

Emperor vokalisten Ihsahn gir djevel og ondskap et 

musikalsk ansikt med hardingfeler og gitarer som et 

heftig bakteppe. Kontrasten til Knut Buens fortellerstemme 

som introduserer den neste låten "Margit 

Hjukse" på traust bygdemål er absurd og virkningsfull. 

Selv om dette ikke er et fullkomment album har 

det mange kvaliteter – ikke minst den at det gamle 

tradisjonsstoffet og historiene bak formidles med ny 

intensitet og med nye virkemidler. 

"VågåBlot" 

The Brazz Brothers & Vågå Spelmannslag 

(BrazzRecords) 

Dette prosjektet høres sært ut – men er det ikke. 

Kombinasjonen av Vågå Spelmannslag og Brazz 

Brothers kunne lett endt opp uten en musikalsk 

bærende ide eller identitet. Det unngår de – og lykkes 

etter min mening svært godt. Egentlig er trikset 

ganske enkelt. Verken Brazz Brothers eller 

Spelmanslaget får reindyrke sin stil i for stor grad – og 

spiller derimot heller på lag … et forent spelmannslag. 

Resultatet er en slags folkejazzplate, som fremstår som 

både svært velklingende, engasjerende og spennende. 

Rett og slett behagelig og vakkert. Lyden er dessuten i 

ypperste klasse, takket være produsent Jan Erik 

Kongshaug og Rainbow Studios. VågåBlot er en flott 

utgivelse som virkelig er verdt å låne øret til. Dyktige 

musikere, fine arrangementer, god lyd og engasjerende 

låtmateriale. Er du klar til å lufte ut fordommene 

dine? 

"Been a long time" 

Cortina (Major Studio) 

Kan man ha en sommerhit – når været knappest innbyr til å kalle årstiden 

for noe som helst. Uansett så har debutbandet Cortina oppnådd 

mye radiospilling med låten "Been a long time" som også er tittellåten 

på utgivelsen. De har spilt seg opp gjennom hyppige besøk på 

Cosmopolite, Mono, Garage, Betong og Dattera til Hagen. Med andre 

ord et band med lang live-erfaring. Bandet startet den dagen Paul 

Hansen en regntung dag i Bergen i 2000 besluttet å begynne å synge, 

spille og skrive låter. Cortina leverer nokså lys og lett americana inspirert 

pop. Gode låter, flotte arrangementer og et drivende godt band som 

54 5/2007 

gjennom utallige live-jobber åpenbart har 

lært hva dette gamet egentlig handler om. 

Tittellåten er drivende god og om ikke 

resten av plata holder et like høyt nivå så 

er det mye å glede seg over. Med det fotfeste 

Haugesundsbandet allerede har, er det 

liten tvil om at de er kommet for å bli. Og for 

de som liker Dylan, Springsteen, Eagles – dog 

i en litt lettere utgave - er Cortina vel verdt å 

sjekke ut. 

"Sonata Mix Dwarf Cosmos" 

Susanna (Rune Grammofon) 

Susanna Wallumrød debuterer som soloartist 

uten sitt magiske orkester. Hun leverer 

12 meget personlige og særdeles vakre 

sanger. Det handler om enkle, nakne arrangementer 

– med Susannas meget musikalske 

og uttrykksfulle stemme sentralt i lydbildet. 

Susanna trakterer selv piano og gitar og får 

bistand av et meget kompetent lag. Vi finner 

gjesteartister med Christian Wallumrød (piano), 

Magical Orchestra partner Morten Qvenild 

(piano, synth), Big Bang sjefen Øystein 

Greni (guitar) i spissen. Produksjonen er av 

meget høy audiofil kvalitet. I det hele tatt 

er dette en usedvanlig flott utgivelse. Det 

eneste ankepunktet er kanskje at låtene og 

uttrykket på overflaten kan virke nokså ensformig. 

Under overflaten skjuler det seg et 

vell av musikalske detaljer og nyanser som 

gjør at denne platen vokser frem til en vakker 

og formfullendt musikalsk blomst. 

Slitte cover spesial 

Når telefonen ringer, midt i ferien – og 

redaktøren minner om at det er fire dager 

til deadline – selv om platehøsten (til tross 

for været) fortsatt er noen uker unna – så 

inntrer en smule stress midt i ferieregn-idyllen. 

Men en ting har i alle fall denne sommeren 

lært meg – det handler om hvordan man 

tar det. Så sitter jeg her da, uten flere nye plater 

jeg har lyst til å skrive om, og kikker bort på 

en velfylt platesamling inneholdende en 

mengde fordums vellyd – noe glemt, noe gjemt 

– noe trist, noe sårt – men mest av alt mye å 

glede seg over. Så jeg tar turen, og lar blikket gli 

over samlingen på jakt etter slitte cover – de som jeg har spilt om og 

om igjen. Ikke de mest åpenbare - Blackbird, Løsrivelse og Fairytales – 

men de andre. De slitte coverne med årringer. 

Kirkeveien er så bratt … 

For noen uker siden tråkket jeg Kirkeveien helt opp – fra Frogner via 

Majorstua til Ullevål. Sann mine ord – Kirkeveien er ikke spesielt bratt. 

Men slik er det ikke i Lars Saabye Christensens univers på Norsk 

Utflukts "Med lyset på". Der er Kirkeveien bratt – og mye annet skrått.

Plata kom i 1992 og er et samarbeidsprosjekt mellom 

Notodden Blues Bands Kåre Virud og Lars Saabye 

Christensen. De tar utgangspunkt i sistnevntes dikt. 

Christensen er også vokalist og fremfører sine tekster 

til heftig blues resiterende eller syngende. Ikke lett å 

avgjøre. "Med lyset på" er en fantastisk reise i både 

blues og poesi. Bra lyd, kul produksjon og plata holder 

fortsatt og er den beste av Norsk Utflukts i alt tre CD 

utflukter. 

Den uunngåelige 

Av slitte cover er Kari Bremnes sine de mest slitte. 

"Gåte ved Gåte", "Spor" og "Løsrivelse" – klassikere. 

"Svarta Bjørn" har på langt nær den samme statusen. 

Utgangspunktet for prosjektet er et bestillingsverk til 

festspillene i Nord Norge. De ønsket et verk om Svarta 

Bjørn, den sagnomsuste kokka som levde sitt liv under 

jernbanebyggingen mellom Narvik og Kiruna. Dette 

begrenset naturlig nok tekstenes tematikk. Likevel er 

noen av låtene på denne plata virkelige perler. 

Åpningssporet "Sangen om fyret ved Tornehamn" og 

"Sangen om halstørkleet som va gjenglemt" synes jeg 

er noe av det fineste Kari har laget. Og ikke bare det. 

Lyden og produksjonen er til tider magisk. 

Nummer 100 

Utgivelse nummer 100 på Kirkelig Kulturverksted kom 

i 1990 og var Arild Andersens bestillingsverk "Sagn" 

til Vossajazz. Jeg aner ikke hvor mange ganger denne 

utgivelsen surret og gikk før den forsvant bakover i 

cd-samlingen. Men den er en virkelig klassiker. Arild 

Andersen skapte sammen med Kirsten Bråten Berg en 

symbiose av folkemusikk og jazz, som er ren nytelse 

og balsam for sjelen. Arrangementene er befriende 

åpne og enkle. Instrumentene får spille sin naturlige 

rolle i et luftig og åpent lydbilde. Kirsten Bråten Bergs 

stemme, passelig balansert og tilrettelagt – uten at 

blå-tonene og stevet får overta. De ulike musikalske 

uttrykkene er som skapt for hverandre og går opp i en 

høyere musikalsk enhet. "Sagn" er en trolsk plate, 

som jeg nyter til fulle mens deadline nærmer seg. 

Overraskelsen 

Merkelig nok er en av de mest slitte coverne en relativt 

ny utgivelse. Henning Kvitnes "Ut av veggen" ble 

mystisk nok ikke nominert til Spellemannsprisen til 

tross for at den av NRK ble kåret til den beste norske 

utgivelsen i 2006. Jeg er så enig. På underlig vis har 

Kvitnes maktet å skrive enkle tekster, som lett kunne 

blitt banale og parodiske, men som fungerer. Til disse 

tekstene har han laget ti låter av ekstremt høy kvalitet 

innen americana sjangeren. Jeg mener "Ut av veggen" 

er en betydelig undervurdert utgivelse, som fortjener 

all den oppmerksomhet den kan få. Ta deg tid 

til å bli kjente med "Ut av veggen" som er Henning 

Kvitnes’ beste så langt i karrieren. Jeg gleder meg til 

fortsettelsen, for Kvitnes er en låtskriver av virkelig format. 

Om kjærlighet og smerte 

Øverst i hylla står en del av livet mitt. De som har turt 

å leve, har sår. For de som virkelig har elsket – og vunnet 

– eller tapt handler det om merker som aldri forsvinner. 

Stein Mehren har skrevet mange og til dels 

vonde dikt om kjærligheten og smertens kår. "For den 

som elsker" kom i 1994 og er på mange måter alt det 

kjærlighet handler om. Musikken er av Ketil 

Bjørnstad, mens Frøydis Armand gir diktene stemme. 

I en periode av livet mitt spilte jeg denne platen 

om og om igjen - på jakt etter å forstå mysteriet 

mellom mann og kvinne. Jeg prøver fortsatt å 

finne ut av det mysteriet .... Selv om denne platen 

ikke rommer alle svarene, så er den fortsatt 

en klassiker. Lyden er fantastisk, og 

Armand/Bjørnstad har på nesten magisk vis fanget 

stemningen i Mehrens dikt – i alt sitt mangfold. 

Platen er lag på lag både i tekst og musikk. 

Om menn 

Jeg vet det av erfaring: "Det e hardt å være 

mainn". Og kvinner bidrar ikke nødvendigvis til at 

det blir enklere. Iren Reppens utgivelse kom i 

1996 og er musikk og tekster hentet fra hennes 

egen teaterforestilling av samme navn. Uten 

blygsel beskriver hun spenningen mellom menn 

og kvinner – sett gjennom øynene til ulike mann- og 

kvinnetyper. Jeg digget denne platen da den kom – 

og gjør det fortsatt. Litt datert – men like fullt, dette 

er fortsatt verdt å lytte til. Produksjonen og lyden 

er av audiofil kvalitet så det holder. 

Til Merete 

Kristin Reitan er nok for mange nokså ukjent, 

men hun sang en periode i Oslo Gospel Choir. 

Hennes "Salmer" er en spesiell utgivelse til inntekt 

for Strømmestiftelsen med fine tolkninger 

av kjente og mer ukjente salmer. Ikke akkurat en cd 

for hardbarka ateister, for her handler det om "Eg 

veit i himmelrik ei borg", "Da Jesus satte sjelen fri" 

og mer i den gata. Kari Bremnes’ pianist Bengt 

Hansen har produsert plata og i samarbeid med 

Reitan laget enkle åpne arrangementer. Han har 

latt hennes vokale prestasjoner stå i sentrum. 

Svært vellykket og vakkert. For meg er "Salmer" 

et sterkt minne. Jeg kjente engang en jente som 

het Merete. Jeg skriver kjente – fordi hun døde 

fra tre barn og et liv før hun fylte trettiåtte. Merete 

var en spesiell jente – og hennes død hadde ingen 

mening. Jeg tror jeg snakket med henne nesten hver 

eneste dag mens hun var kreftsyk. Det å følge et 

menneske mot døden, å gå veien mot det uunngåelige 

er vondt og vanskelig – men også berikende. 

I nesten to år varte denne reisen før kroppen hennes 

gav opp. Før begravelsen satt jeg sammen 

med sønnen hennes på knapt 15 og plukket frem 

gode lyse bilder. Vi ville ha Merete tilbake. Vi 

laget et slags multimediaopplegg med musikk 

som vi bestemte oss for å vise i begravelsen. 

"Når jeg får min hvile" fra Reitans "Salmer" er en 

flott nyskrevet salme av Bengt Egil Hansen – og 

handler om at det både finnes et håp og en evighet: 

Når jeg får min hvile 

da skal alle ting bli nye 

og du skal la meg bo i landet 

der du vil gi meg ro 

Den strofen avsluttet begravelsen og gjorde at 

vi for et lite øyeblikk fikk Merete tilbake. Døden er 

en kraftig påminnelse. Det handler om å ta vare 

på hverandre og det som er.

Plateanmeldelser: 

Joan Armatrading: 

Into the blues 

Til tross for at denne skiva ikke er helt ny 

lengre, mente jeg det burde være av stor 

interesse å sjekke ut hvorvidt Armatrading 

har noe spennende å formidle når hun dykker 

inn i den blå verden. Rett på sak: jeg er 

redd hun ikke melder mye for den harde 

kjerne av blueselskere, punktum. Blå musikk 

skal inneholde emosjoner, blåtoner, intensitet 

og i det minste enkelte deler av bluesens 

grunntrekk for å score maksimalt. 

Armatrading leverer selvsagt også visse av 

disse betingelser, men dette blir nok betydelig 

mer flinkt enn intenst. 

I typisk Armatrading-tradisjon leverer hun 

gode og meget velproduserte låter, lyden er 

elegant, musikkens fremføring likeså. Men å 

kalle mye av dette blues…? Dette er pop. 

Nå er det ikke noe galt i å lage et godt popalbum, 

men det er i grenseland å markedsføre 

dette som bluesmusikk, altså. 

Når dette er sagt skal vi vel også ile til med å 

si at det finnes enkelte innslag av låter som tangerer 

deler av standard 12-taktere også, som 

den småelegante tittellåta (skulle bare mangle!) 

som har et temmelig fiffig arrangement, og klart 

bluesinspirert gitarspill. Jeg skal villig innrømme 

at Joan så definitivt har lært seg å traktere gitaren 

som det sømmer seg en ekte bluesformidler! 

En del av låtene starter som om det er real 

og kjernesunn blues vi skal serveres, men vi 

kommer stort sett ikke mer enn halvveis ut i første 

verset før hun roter seg bort i popkaoset, og 

låta mister sitt grep om lytteren 

Så det ser ut til at undertegnede er klar for 

en strykkarakter her? Gitt at jeg skal bedømme 

dette som et bluesalbum; så definitivt. Til tross 

for visse tilløp til hederlig blå musikk, er jeg 

56 

5/2007 

redd dette er mer en crossover fra en 

som ikke besitter blues i tanke ord og 

gjerning, enn et reelt behov for å levere 

ekte vare. Men for Armatradings trofaste 

lyttere? Et meget bra album. Igjen. 

Jimmy Thackery: Solid Ice 

Allerede fra første anslag på Thackery’s 

velbrukte Fender hører vi at han nå er i 

ferd med å levere sitt mest særpregede 

album siden han forlot Nighthawks tilbake 

på 80-tallet. Thackery har nå lagt 

ned 40 år av sitt liv på verdens bluesscener, 

som en av de stedig arbeidende 

håndverkere innen genren har han uslitelig 

levert solide konserter og gode 

album i en jevn strøm. Men har det 

brakt ham "fame and fashion"? 

Selvsagt har det ikke det, og årsakene 

ligger nok i Thackery's manglende særpreg, 

hans jevnt gode leveranser uten de store 

hits eller blendende opptredener. Dyktig 

til fingerspissene, ja visst, men spesiell? 

Neppe. 

Solid Ice kan, og bør, gjøre en endring 

på dette. Thackery synger bedre, mer 

intenst og variert, spiller med mer innlevelse 

og variasjon, kort sagt leverer med 

klart mer dedikasjon enn jeg tidligere 

har hørt ham. Ikke at dette heller er et 

album på størrelse med Vaughans 

"Texas Flood" eller Guys "Blues singer", 

men dette er et særdeles høykvalitets 

bluesrockalbum som den oppvoksende 

slekt gitarsvingere faktisk bør høre og 

lære av. For hver avspilling vokser det, 

langsomt men sikkert. Hør "Fifteen 

minutes" og opplev hvor nesten sjokke- 

av Håkon Rognlien 

Haakon.rognlien@c2i.net 

rende mye mer emosjoner han legger i vokaljobben, 

Hør nyansene fra gitaren, Hør dynamikken 

i arrangementet, nyt hans timing og perfekte 

soli. Nyt "XXX wife" med sine smått jazzete 

og flørtende gitartoner, satt opp mot Thackery's 

bitende vokal. Bevares, Thackery; dette er noe 

du kan! Thackery leverer på "Solid Ice" noen 

flere instrumentallåter enn han vanligvis gjør, og 

jeg synes å kjenne igjen visse influenser fra 

salig’ Roy Buchanan, om enn i en noe mer 

moderat from. Selvsagt, må jeg vel tilføye. 

Her og der blir dette en touch vel søtt; "Blue 

tears" er farlig nær country-danseband-genren, 

men overlever på Thackery’s eleganse og timing 

nok en gang. Men han skal nok være forsiktig 

med denne varianten, mer bitterhet og desperasjon 

hadde nok kledd ham bedre. 

Med disse små innvendinger sånn avslutningsvis, 

konkluderes herved med at Jimmy 

Thackery og hans trio har levert sitt beste 

album. Telarc har supplert med deilig fyldig 

lyd med flott trøkk. Anbefales varmt! 

John Mayall and 

The Bluesbrakers: 

In the palace of the king 

Den hvite bluesens gudfar er her igjen med 

et nytt album, i lag med nåværende inkarnasjon 

av "Bluesbrakers". Som de fleste av 

denne spaltens lesere vel vet, er altså Mayall 

mannen bak grunnutdannelsen av en nær 

endeløs rad av eksepsjonelle hvite bluesgitarister, 

med folk som Eric Clapton og Walter 

Trout i fremste rekke. Dagens gitarhelt i bandet 

bærer navnet Buddy Whittington, og sin 

heftige teknikk til tross, ser det vel ut til at 

hans alder og stil ikke nødvendigvis vil gi 

ham legendestatus sånn uten videre. 

For øvrig er denne skiva på sett og vis en 

hyllest til en avdød helt, "King" i tittelen 

viser i dette tilfelle til Freddie; blueshelten som

forlot oss allerede tilbake i 1976. Synes for så 

vidt ikke denne skiva har overdrevent mye 

"King-sound" i seg, til tross for litt blås og funk. 

For øvrig leverer Mayall også en låt til sin 

mor, som døde for litt siden med den substansielle 

alder av 97 år; ting kan tyde på at Mayall 

fortsatt vil glede fansen noen år til. 

Om skiva ellers er det å si at Mayall leverer 

sin vane tro et gjennomarbeidet produkt, gode 

låter med dype røtter i blueshistorien, gode 

arrangementer, og solid fremføring fra alle impliserte. 

Vil ikke påstå at alt er like rosenrødt, dog; 

av og til blir det tilsynelatende mer rutine enn 

sult, skal man dømme etter sluttresultatet. 

Mayalls stemme står seg greit, lys og stabil til 

tross for sine 73 år. Det kan gå an å eldes med 

stil! 

Totalt sett ei god Mayall-skive uten de store 

høydepunkter, rett nok. Men ingen grunn for 

fansen til å sutre. Dette er ren, klar og saftig 

blues av høy kvalitet. Skiva kan nytes med visshet 

om at det finnes liv i de gamle mestre fortsatt! 

Jerry Lee Lewis: 

Last man standing 

Apropos gamle mestre, Jerry Lee lever! Det er så 

visst ingen selvfølge, og til tross for at Mayall er 

et par år eldre enn denne gubben, viser 

vel cv’n til mr Lewis relativt mye sterkere 

innhold på det personlige plan, kan man 

vel si. Og tittelen sier vel det meste; Elvis 

er dau, Cash er dau, Roy Orbison er long 

gone, Carl Perkins likeså. Men den største 

villmannen av dem alle fra Sun 

Records, the real king of rock’n’roll, Jerry 

Lee Lewis, is the last man standing! 

Lewis beviser da vitterlig at han står, 

også. For riktig å mose det inn har han 

dratt med seg en del mer og mindre 

legendariske musikere inn i sin verden, 

og ingen ringere enn Jimmy Page åpner 

ballet med en helt herlig boogie-woogie 

variant over Zeppelins "Rock and roll". 

Ryktene om Lewis’ død kan så absolutt 

avskrives umiddelbart! 

Så går det slag i slag; her stiller folk 

som Springsteen, Jagger, Stewart og 

mange, mange flere på løpende bånd, men de 

må alle finne seg i å stå i skyggen av "The 

Killer" himself. Det skal innrømmes at ikke alle 

duettene er like heldige, Rod Stewarts bidrag er 

litt malplassert, Buddy Guy passer overhodet 

ikke inn, John Fogerty har mistet mye av trøkket, 

og noen av sangene virker ikke å være annet 

enn show. 

Men alt i alt er dette uansett et vitnesbyrd 

om en ubeskrivelig karriere som fortsatt lever 

sitt eget liv. Jerry Lee Lewis leverer så 

det er nesten ufattelig. Mannen besitter 

urkraften! Pianotonene renner fortsatt ut 

av ham med berserkens galskap, og til 

tross for at hans diksjon er blitt rimelig 

sløret, står også vokalen klar og heftig 

fram i lydbildet. 

Klart bestått, Lewis. Bra at en samlet 

bransje fortsatt er på hans side, det 

spørs vel om han kunne realisert dette 

prosjektet uten tunge støttespillere. Men 

Lewis trenger vel knapt bevise noe som 

helst lengre. Når holder det å stå oppreist. 

Og det gjør han. Noe så til de grader! 

Gillan: Magic 

Litt på siden av de blåtoner som normalt 

omtales i denne spalten, ønsker jeg nå å sette 

fokus på det faktum at Gillan og Ian Gillan 

Band i disse dager har fått gjenoppfrisket alle 

sine skiver, og gjenutgitt dem med bonusspor i 

hopetall og retrospektive liner notes fra Gillan 

selv. Den siste skiva som så dagens lys før Deep 

Purple igjen fortsatte sin brogede historie i 

1984 var altså denne. Et heftig vitnesbyrd over 

en kreativ og ildsprutende samling låter fra et 

band som så få grenser. Gillan oppleves å være 

skikkelig på hugget, han leverer med enorm 

energi, han er over alt med sin kraftige stemme, 

sprudlende lyrikk og hemningsløse vokalprestasjoner. 

"Bluesy blue sea" får vel være alibiet for 

at vi omtaler disse utgivelsene i denne spalten, 

på den annen side er det da også rått så det 

holder for flere spalter! Lydmessig kan man nok 

(dessverre) høre spor av 80-tallet også etter 

"vask og rens", men ikke fryktelig plagsomt, 

heldigvis. 

Viktigere er muligens bonussporene, her ligger 

litt mer obskure spor, b-sider et al, for dere 

som ikke har hørt Gillans versjon av Beatles 

"Helter Skelter" som aldri opplevde singelen 

med "South Africa" og "John", ikke har fått 

med dere "Fiji"; her har dere alt på en skive. 

Så vel Magic som alle de andre Gillan / IGBskivene 

er nå å få i platesjappa, kvalitetsprogheavyjazz, 

eller hva pokker man skal kalle det. Lytt 

og lær!

DynaBel 2.5S gulvstående 2 1/2 veis bassrefleks: 

Hurra for hjemmelaget! 

Det er ikke bare på Ullevål Stadion det er grunn til å begeistres over 

hjemmelaget. Også Eltek og Frode Steen fortjener trampeklapp 

for en av markedets mest kosteffektive kvalitetshøyttalere. 

58 5/2007 

Tekst og foto: 

Knut Vadseth

Bare få ganger tidligere kan jeg huske at 

jeg har vært like entusiastisk for fremragende 

lyd i forhold til moderat pris (=hi-fi 

til de mange) som med denne siste gulvstående 

dynaBel kreasjonen fra Frode Steen. Og 

ikke minst det generøse tilbudet fra Eltek til de 

av oss som har mer tid enn penger. Vi kan tjene 

minst 1000 skattefrie kroner timen på en morsom 

og lærerik selvbyggingsjobb! 

Pris: kr.17.500 ferdiggjort, kr.11.500 

som byggesett med ferdige kabinetter 

Produsent/forhandler: Eltek A/S 

Frode Steen 

Også Frode Steen har tidligere laget noen høyttalere 

for Eltek og dynaBel som særlig i byggesett 

utførelse har nærmet seg high-end til nærmest 

budsjettpris. Men selv om jeg har vært 

særdeles imponert over disse avanserte høyttalerne 

med de beste high-end elementene som 

vår hi-fi stolthet SEAS i Moss makter å produsere- 

og det sier svært mye-så opplevde jeg 

disse som litt "flinke" og for lite rause og musi- 

kalsk oversiktelige. Men om de ikke var min vei 

til Nirvana, så ble disse høyttalerne den musikalske 

snarveien til himmelsk lyd for kollega Tore 

Dag Nilsen som elsket disse detaljrike høyttalerne 

som også var fenomenalt kosteffektive. 

Det var derfor ikke så lite av en åpenbaring 

da jeg nærmest intetanende koblet opp disse 

nye norske kreasjonene med danske kabinetter 

og elementer. For her var det ikke mye igjen av 

det musikalske pirkeriet; her var isteden utmerket 

kropp og et storslagent drama med imponerende 

tredimensjonalitet, dynamikk og storhet. 

Og attpåtil med masser av festlige musikkdetaljer! 

DynaBel 2.5S 

DynaBel 2.5S er likevel ganske små til gulvstående 

å være, men betryggende tunge med sine 

drøye 25 kilo, og lett bakoverlente på solid 

sokkel med dobbeltmembranet superdiskant i 

toppen og to 6,5 tommers bass/mellomtonelementer 

med langfibrede tre/cellulose membraner 

som vi også kjenner igjen fra flere Dalihøyttalere. 

Delefilteret er enkelt og ganske slakt, men 

med usedvanlige store og dyre komponenter. 

Og her er en ganske finurlig og kompleks impedanskorreksjon 

i dypbassen som utjevner de 

sedvanlige impedansujevnheter på grunn av 

bassrefleksen som er tunet til ca. 40 Hz. Dette 

skal tilsammen gi en grei last for de fleste forsterkere. 

Og at det fungerte i praksis skulle vi 

raskt få erfare... 

Første lytting 

For denne Steen-modellen låt ikke bare fint 

uten hi-fi aktig flinkhet, det låt tilnærmet highend 

med bare et lite "sting" i presensområdet 

som på moderate lydnivåer kunne avsløre at 

lyden ikke kom fra de sedvanlige B&W 801D fra 

normalt samme posisjon! 

Forøvrig var her alt det man kan ønske seg 

av hjerte og smerte med en samtidig både 

imponerende og naturlig gjengivelse og med en 

holografi få andre høyttalere gjør særlig bedre, 

en bisarr opplevelse av at lyden kom fra alle 

andre steder i rommet enn akkurat der høyttalerne 

står. Og den lave fysiske profilen bekreftet 

også visuelt dette forvinningsnummeret. Bort 

med høyttalerne og inn med musikken! Og det 

til en pris av kr. 11.500. Ikke pr. stykk som dere 

danske lesere vil tro, men som vi alltid oppgir 

her i Norge; for paret! 

Byggesett 

Riktignok må man da bruke noen kveldstimer 

for å skru på plass elementer og delefiltre i det 

ferdige kabinettet. Men dette er skattefrie kroner 

som selv bortskjemte nordmenn vil finne 

interessant. Særlig når man samtidig helt lovlig 

snyter kemneren for noen tusenlapper. Men det 

er selvsagt også mulig å få Frode Steen til å 

gjøre også den jobben som i tilfelle honoreres 

med tre tusen kroner. Og denne gangen dessverre 

ikke for paret, men pr. stykk! 

Men selv til prisen av kr.17.500 paret er 

dette ikke bare et av de bedre kjøpene jeg vet 

5/2007 

59

om; kvaliteten er også så tett på det aller beste 

at dette også lydmessig vil være det nær perfekte 

kompromiss for svært mange kravstore 

musikkelskere. Ikke minst til alle dere som også 

er glad i den mer storslagne orkestermusikken, 

noe som stiller betydelige krav til både høyttaleren 

og resten av anlegget. Og jeg vil allerede nå 

røpe at dynaBel 2.5S er utrolig bra til å gi deg 

storheten og tyngden fra et mer enn 100 manns 

(og noen få kvinner) symfoniorkester. 

Uansett om man velger byggesettet eller ferdighøyttaleren, 

må man selv montere den spesielle 

lisserammen som vi visuelt kjenner igjen fra 

de dyreste Sonus Faber konstruksjonene. Visuelt 

gir de et sobert inntrykk og lydmessig gjør de 

simpelthen ikke noe galt som undertegnede formår 

å detektere. 

Optimal konstruksjon 

Selv om vi i Fidelity prøver å overbevise våre 

lesere om at moderne høykvalitets stativhøyttalere 

kan gjøre en mye bedre jobb enn de fleste 

synes å tro, er det uansett den kompakte 2 1/2 

veis gulvtående som for de fleste er den mest 

kosteffektive løsningen for dynamiske høyttalerkonstruksjoner. 

Denne har gjerne to like basselementer 

på rundt 6,5-8 tommer hvorav begge 

tråkker til i de nederste bassoktaver, mens bare 

den øvre går videre oppover og deler ved rundt 

3 kHz til et godt diskantelement. 

Denne optimale høyttalerkonstruksjon har 

brukbar virkningsgrad, relativt dyp bass og 

mulighetene til å trå til med ganske høye lydtrykk. 

Og det hele til en fornuftig pris (fra ca. 

kr.5000- til kr.30.000) som er moderat høyere 

enn en tilsvarende stativhøyttaler inklusive solide 

stativer. Problemet er at et ofte litt for spinkelt 

kabinett og stor og lydreflekterende frontplate 

(baffel) kan ødelegge noe av den tredimensjonale 

lydmagien som selv en rimelig stativhøyttaler 

kan skape sammen med god signalkilde 

og elektronikk. 

DynaBel 2.5S 

I forrige Fidelity evaluerte Tore Dag Nilsen 

begeistret lillebor 2S som sammen med en ganske 

konvensjonell senterkanal med 2 basser og 

de gulvstående 2.5S utgjør et komplett "surround" 

system, et meget prisgunstig system 

som vi forøvrig skriver mer om i "Redaktørens 

60 5/2007 

anlegg" i neste blad. 

Tore Dag er generelt litt 

mindre storkjefta enn redaktøren, 

og hans vurdering av 

denne stativhøyttaleren til 

mindre enn ti tusen pr par 

som "ekte high-end", må derfor 

sies å være en ganske 

fresk uttalelse fra det hold, 

nesten uansett hvor utvannet 

begrepet kan ha blitt. At 

høyttaleren også kan leveres 

som byggesett for nærmere 

halvparten av dette, og da 

inklusive det flotte og meget 

godt avstivede kabinettet 

med ekte finer, indikerer et 

særdeles fordelaktig kjøp. Og en rimelig sikker 

plass på referanselista om det ikke dukker opp 

andre småsensasjoner på høyttalerfronten. 

Men mens stativhøyttaleren har de sedvanlige 

kompromissene med 3 db lavere effektivitet 

eller følsomhet (86db) og ytterligere ca. 3 dB 

lavere effekttålighet= ca. 6 db lavere maks utnivå 

, så kan den større gulvstående med sin oppgitte 

følsomhet på meget imponerende 89 dB 

og langvarig belastning på 120 watt, spille på 

tilnærmet disconivå i en normal stue. Og dette 

inkluderer en for størrelsen uventet dyp bass 

med fullt trøkk til hvertfall 40 Hz ved normal 

drahjelp av rommet ved fornuftig plassering. Og 

dette med en ekstra "liten" kasse ragende bare 

90 cm over parketten, men tiltet litt bakover for 

god spredning og optimal løpetidskorrigering. 

Dyre komponenter. 

Ryddig og stram bass 

Førsteinntrykket av bassen var 

eksepsjonell både i forhold til 

forventet følsomhet, maks lydtrykk, 

mangel på kasseressonans 

og generell renhet, dynamisk 

artikulasjon og ryddig, stram og 

lineær frekvensgang til noenogtredve 

svingninger i sekundet. 

Dette er bare en knotete måte å 

fortelle at bassen gikk så dypt, 

spilte så rent og høyt og med en 

slik presisjon at dette var uventet 

tett på betydelig dyrere og 

større høyttalere, inkludert både 

Usher Compass Dancer Mk.2 fra 

forrige blad og Respons Grand 

før det. 

Jeg vil bemerke at jeg ikke 

visste noe om den spesielle korreksjonskretsen 

i bassen før jeg 

konfronterte konstruktøren med 

den usedvanlige lineære og lettflytende 

bassgjengivelsen og 

hvor det opplagt var lite fasefeil 

og impedansepeak. 

Frode Steen forklarte meg så 

hvordan to solide spoler og 

annet stæsj lurte høyttaleren til 

å tro at den var en trykkkammerhøyttaler 

med mindre fasefeil 

og impedansujevnheter enn 

hva bassrflekshøyttalere normalt har. 

Selv i forhold til verdensreferansen B&W 801 

D med sin 15 tommer, har 2.5 S null grunn til å 

rødme over det viktige musikalske grunnfundamentet. 

Og her var ingen puddingbass, men 

kvikke og rene transientkontraster med fint lite 

grums imellom. 

Mellomtone 

Rent og dynamisk var det også oppover i øvre 

bass og nedre mellomtone, hele tiden med en 

passe stram og samtidig veldig dynamisk 

impulsgjengivelse og en absolutt nøytral og 

uvanlig glatt og lineær frekvensgang, om man 

kan stole på ørene. Om her skal være noe problem, 

er det at rimelige høyttalere som dette 

kobles opp med for dårlige forsterkere. Selv om 

bassen er fast, tåler 2.5S ikke altfor pistrete forsterkere 

med mye elektronisk grums. Aller helst 

ville jeg tro en Abrahamsen eller "klassiske" 

Electrocompaniet vil være sikre partnere. 

Også øvre mellomtone er rimelig glatt, oppløst 

og med fin dynamisk kontrast. Men med en 

liten hørbar "dip" ved overgangen til den uventet 

gode superdiskantene som ifølge brosjyren 

går hele veien til 40 Khz, noe som er lett sansbart 

i den delen av frekvensgangen vi faktisk 

hører over 10 kHz. 

Denne "dipen" er en smart konstruksjonsgreie 

ved at man avstresser både bass/mellomtone 

og diskantelementet der det er mest kritisk 

og hvor også øret et mest ømfindtlig, en 

typisk Catch 22 hi-fi greie. Og ikke bare sparer 

man elementene for ekstra påkjenninger ved 

denne forsiktige dip’en, men en slik "engelsk" 

Konstruktør Frode Steen.

dip kreerer konstruktøren også et større rom 

med betydelig dybde med dette velkjente 

psykoakustiske trikset. 

Velkommen i musikken! 

Totalintrykket av dette kompakte 2 1/2 veis 

bassreflekssystemet, med meget solide kabinettet 

med ekte tre i rosenøtt eller lønn og aldeles 

fremragende elementer fra danske Peerless/Vifa, 

er ekstremt involverende. Dette er en høyttaler 

som kiler deg bak ørene og inviterer deg inn i 

musikken. Dette går langt utover tekniske parametre. 

Mange betydelig mer avanserte og 

mange ganger så dyre høyttalare har mindre 

av den særdeles involverende klangkarakteren 

til dynaBel 2.5S. Heller ikke det samme dype og 

grandiose lydpanorama med fremragende detaljering 

er noen selvfølge for selv mye dyrere konstruksjoner. 

På det sedvanlige referanseanlegget med 

EMM Labs, DP-elektronikk og Valhalla kabler 

var det på mange kutt lett å tro at vi spilte på 

de sedvanlige referansehøyttalere og andre nylig 

testede high-endere. Og selv i vårt vanlige ganske 

store testrom, var det bra styring på bassen 

selv ved høyt THX "kino"-nivå. Også diskanten 

var krisp og oppløst og absolutt som forventet 

fra de nye mye bedre superdiskantene som sjelden 

eller aldri finner veien til høyttalere i denne 

moderate prisklassen. 

Og det ikke så lite av et sjokk å oppleve hvordan 

disse beskjedne høyttalerne makter å fylle 

testrommet med betydelig lydstyrke med like 

god virkningsgrad som B&W 801 D, og med 

mer trøkk for samme innkomne wattstyrke enn 

Respons. 

Kabler 

Men kabler skulle vise seg å være veldig viktig 

for optimal tilpassning. Den ekstremt gode, men 

også veldig avslørende Valhalla (som forøvrig 

koster like mye for meteren som hele 2.5S byggesettet!) 

påviste litt for mye av de uomtvistelige 

kompromisser som selvfølgelig er til stede i 

en høyttaler til femteparten av prisen til en 

typisk high-ender. Tross alt vil en mange ganger 

dyrere høyttaler låte enda mer avslappet, glatt 

og med denne fløtelyden som samtidig er både 

krisp og varm. Men tampen brenner så absolutt 

til ekte high-end om du jobber litt med alle 

parametre for trimming, inkludert plassering – 

og altså kabler. 

På den andre siden av prisspekteret av 

Valhalla finner vi den behagelige klangbalansen 

til den råbillige Kvikk-kabelen fra Kimber 

som blir litt FOR slørende for høyttalerens evne 

til å gjengi dynamiske mikrokontraster og andre 

detaljer, mens Audience AU24 oppførte seg litt 

"snillere" enn Valhalla, men samtidig ekstremt 

detaljert, åpent og luftig. Perfekt kombinasjon. 

Men også denne koster omtrent det samme 

som byggesettet for 2x 2,5 meter... 

Den ideelle kabelen, etter min mening, må 

derfor være budsjettreferansen fra vår kabeltest 

foran i bladet; en mer påkostet fletta Kimber 

som har vært en verdensreferanse i prisklassen i 

snart 20 år. Og som til de grader har fortjent 

62 5/2007 

det! Og som likevel bare koster 

en tusing eller to i passende 

lengder og med glimrende 

terminaler. 

Stress? 

Selv med optimal kabling og 

bra forsterker er det likevel 

relativt enkelt å oppfatte at 

overgangen til diskanten fremdeles 

er et litt stresset område 

når man spiller særlig høyt. 

Dette er knapt nok noen problem 

ved "hjemmekino" da de 

fleste THX systemer på de 

store premierekinoene lyder 

enda mye skarpere slik at 

denne "sounden" nærmest er 

en signatur som knitring og 

sus er det til Kalle Jularbo og 

sveivegrammofonen. Men det 

blir uansett en smule hardt i 

presensområdet ved høye lydnivåer 

også med musikk man 

er vant til å høre som akustisk 

"live". Men bare high-end 

kvalitetshøyttalere i vesentlig 

høyere prisklasse enn 2.5S klarer 

i gunstige tilfelle å unngå 

dette. 

I mitt rom var det altså 

ingen "peak" som førte til 

denne hardhet, tvert imot, 

men mer vanlig forvrengning 

fordi de danske elementene 

må jobbe ekstra hardt helt i 

utkanten av deres optimale frekvensområde. 

Delefrekvensen er forøvrig oppgitt til lave 2500 

Hz, noe som nok stresser en forøvrig glimrende 

og ganske påkostet diskant som denne. Men 

igjen; dette er ingen klage men bare et forsøk 

på å gi en beskrivelse på at denne prisgunstige 

høyttalaren er uventet tett på de aller beste. 

Men at det også finnes kompromisser... 

Et musikkinstrument 

Det spørres uansett om dynaBel 2.5S ikke er en 

av de beste høyttalere på markedet som 

musikkinteresserte folk flest kan ta seg råd til? I 

så fall er den en gave til musikken, ikke minst 

den krevende klassiske delen som har vært vår 

sivilisasjons stolthet i mer enn 300 år, og som 

endelig kan oppleves også av andre enn adelen 

og generalene. Men som nå snart er radert ut 

fordi det ikke lenger "lønner seg" å betale 100 

dyktige musikere i kjole og hvitt med musikalsk 

universitetsutdannelse og til dels rådyre instrumenter 

(med fremragende lyd for musikkens 

skyld!) til å spille for noen hundre publikummere 

ad gangen. 

Det forundrer meg stadig at folk flest opplever 

et kostbart musikkanlegg nærmest som en 

harrygreie for tullinger som bruker alle penga på 

lydforskjeller som egentlig bare oppstår i deres 

eget hode? For ingen tror vel at to høyttalere 

kan gjengi bredden av orkesteret langt utenfor 

der de er plassert. Og til og med gjengi dybden 

av rommet og de enkelte musikeres plassering 

helt presist i forhold til dette. Og at man kan 

banne på at lyden ikke kommer fra høyttalerne.... 

Det gode liv 

Dessverre er det altfor få som oppfatter hi-fi 

anlegget som en vesentlig del av det gode liv, 

som et fantastisk redskap til å få full glede av 

den fantastiske musikalske kulturen med det 

drama, den detaljrikdom og den gåsehudfrembringende 

storhet som et stort orkester kan 

frembringe. Også som hermetikk på et ypperlig 

stueanlegg. Men som de fleste bare har fått en 

blek kopi av ved å oppleve Titanic og Ringenes 

Herre på en THX-kino... 

Lydkvaliteten fra en dynaBel 2.5 S sammen 

med god elektronikk er i forhold til et typisk 

THX anlegg på en storkino som forskjellen 

mellom den svulstige filmmusikken og den originale 

klassiske originalen som denne filmmusikken 

bare er en blek kopi av. De fleste musikkinteresserte 

vil som meg få gåsehud når de opplever 

kompleks musikk gjengitt på en så bra høyttaler 

som dynaBel 2.5S. Og med den moderate 

prisen kan nå så mange flere ta del i den gode 

musikkopplevelsen av alt du kan begjære av 

takt og tone. 

De kan simpelthen får tak i en danseglad flik 

av det gode liv!

Budsjettreferansen: Cambridge integrert forsterker Azur 740A: 

Cambridge var fra starten representert i 

budsjettanlegget i form av to utgaver av 

CD-spilleren Azur CD 640. Etter vår 

mening satt den en ny standard for CDspillere 

i prisklassen under 5000 kr. Der hevder 

den seg fremdeles bra, men helt i tråd med våre 

erfaringer med markedets mest eksklusive CDspillere, 

måtte den bite i gresset for en dobbelt 

så dyr SACD konkurrent fra Marantz. Lyden fra 

CD-spillere har forbedret seg med syvmilsskritt 

de siste par årene. Nå er Cambridge på banen 

med en perfekt priset forsterker. Vil den også 

sprenge rammene for ytelse i sin prisklasse? 

Sterk utfordrer 

Etter sin suksess i budsjettklassen var det logisk 

at Cambridge prøver seg også en klasse høyere. 

Allerede i fjor kom den store integrerte Azur 

840A med full multirom utbyggingsmulighet og 

utgangseffekt på 120/200 W (8/4 ohm) forsterker. 

Nå er altså den tilsynelatende like lillebroren 

her. Både utrustningsmessig og utseendemessig 

er de svært like, men effektdelen av forsterkeren 

er nedskalert fra 120W i 8 ohm til 100. 

Strømforsyningen er krympet til en trafo for 

64 

Fremtidens forsterker 

Vår billige kineser får kamp fra en ny og godt utstyrt 

engelskmann. Fidelity fikk tidlig hendene på et 

eksemplar av den splitter nye integrerte forsterkeren 

Cambridge Azur 740A. av Anders Rosness 

5/2007 

begge kanaler istedenfor to, men i og med at 

prisen reduseres med hele 4000 kr, må Azur 

740A sies å være en særdeles spennende nyhet 

– ikke minst som utfordrer i budsjettreferansen. 

Riktignok er vår nåværende Xindak XA6950 

noe kraftigere (og mye tyngre), men Cambridge 

kontrer med spennende ny og moderne teknologi 

i linjedelen. På utgangen virker den solid, 

men konvensjonell: Antall utgangstransistorer er 

fire per kanal (to par), og strømforsyningen er 

svært forseggjort med en solid ringkjernetrafo 

med separat regulering for hver kanal og preamp 

del. Utgangsdelen i forsterkeren går med 

høy tomgangsstrøm slik at den i realiteten er en 

klasse A forsterker mye av tiden – akkurat som 

sin rival. Maks strømforbruk er forresten oppgitt 

til hele 750W, et oppsiktsvekkende høyt tall, 

særlig sett i forhold til de relativt beskjedne kjølelegemene. 

Azur 740A kan bruke to par høyttalere 

samtidig eller hver for seg. Den har dessuten 

utgang for hodetelefon på fronten. 

Chassiet er solid og pent skrudd sammen, og 

den innvendige topografien er symmetrisk og 

virker gjennomtenkt, men er allikevel langt unna 

kvantitetene i den ekstremt overdimensjonerte 

kinesiske rivalen. Duellen mellom dem minner 

dermed mest om en sumobryter som skal i ringen 

med en mellomvekter – 10,7 kg mot 24 kg! 

Den letteste bør altså være smartere for å 

vinne kampen. Forforsterker/linjedelen er da 

også mer fleksibel og bedre utrustet med inn og 

utganger enn den kinesiske konkurrenten. Azur 

740A har hele seks linjeinnganger, og to tape 

out samt egen pre out. I tillegg kan du styre 

Ipod med fjernkontrollen til 740A. Mer overraskende 

til prisen er en egen seksjon for multirom 

som kan gi denne integrerte forsterkeren nye 

roller i framtiden – og som kan styre/bli styrt fra 

standardiserte IR fjernkontroller. Merkene BUS 

ready og Incognito på fronten samt egen seksjon 

for multirom på baksiden indikerer framtidsrettet 

standardisering etter patenterte normer. 

Dette innebærer dessuten at sluttforsterkeren 

kan inngå som frontkanaler i et hjemmekinoanlegg, 

akkurat som Abrahamsen v.2.0 som 

vi testet i Fidelity 24. Derimot må vi beklage at 

den ikke har balansert inn - og heller ikke 

utgang. 

Forforsterkerdelen i Azur 740A er software 

basert, og signalene kan dermed kontrolleres på

Budsjettreferansen til kr. 20 000 består av: 

• Xindak XA6950 Integrated Amplifier 

• Marantz SA7001 SACD-spiller 

• B&W CM1 høyttalere 

• Kimber høyttalerkabel/Monster Interlink 

en mer sofistikert måte enn konvensjonelle forsterkere. Det store displayet 

er det første man legger merke til. Her indikeres volumet med et 

brukervennlig diagram samt tallindikasjon – det kan reguleres i 1 dB 

step det meste av området. Man får full oversikt over innganger (som 

kan navngis individuelt!), her er mulighet for bass og diskant kontroll og 

en direkte signalvei. I tillegg kommer altså de forskjellige multirom og 

multikanals modus og de mange styringsmulighetene. Cambridge lager 

også to gode og moderat prisete RIAAer til platespillerentusiastene, som 

ser ut til å bli stadig flere! 

Ved betjening kan man faktisk merke at dette er en litt over normalt 

"intelligent" forsterker. Volumkontrollen og fjernbetjeningen fungerer 

mye bedre enn Xindak som kan være vrien å finne nøyaktig nivå, særlig 

ved lav styrke. Inngangsvalg foregår dessuten mer ubemerket, samt en 

liten deilig detalj: volumet muter raskt, men gradvis når man skrur 

apparatet av. Fjernkontrollen til Cambridge har vi skrytt av før – den 

tangerer fremdeles de beste på markedet både når det gjelder utforming 

og forståelighet. Den er rett og slett gjennomtenkt og brukervennlig! 

Også sikringskretsløpene er spesielle, og sørger for at denne forsterkeren 

i realiteten ikke kan overbelastes (eller sprenges, som man noe 

unøyaktig pleide å si i gamle dager). Utenpå den utmerkede emballasjen 

(med bærehåndtak) finnes forresten en sticker som anbefaler å 

kjøpe skikkelig kabel til denne forsterkeren. På Cambridge hjemmeside 

anbefaler man faktisk Monster kabel. Pussig – i budsjettreferansen er 

det jo nettopp Monster Interlink 400 mkII vi bruker mellom CD og for-

sterker. Vår høyttalerreferanse er Kimber 4G, en 

kabel som gjør utrolig mye riktig, og aldri de 

store feil særlig på bakgrunn av sin moderate 

pris. Vi fant ingen grunn til å bytte disse i løpet 

av testen. 

Lyden 

Dette er også en forsterker man bør skru på i 

god tid før lytting. Den må varmes opp, og blir 

lydmessig stadig bedre, i alle fall de første 30 

minuttene. Den har dog ikke termometer som 

Xindak, men blir varm nok i kraft av sin høye 

tomgangsstrøm. For øvrig er B&W høyttalerne 

greie å dra, og disse produktene fungerte 

utmerket sammen. Faktisk bør denne lille høyttaleren 

få såpass effekt for å yte sitt beste – 

selv om man ikke skal bedrive headbanging. 

Etter å ha levd med Cambridge Azur 640 CDspiller 

i over to år ble jeg godt kjent med lyden i 

den. Faktum er at den helt klart har likhetstrekk 

med lyden fra denne forsterkeren – på godt og 

vondt. For å ta det positive først – denne forsterkeren 

demonstrerer spilleglede! Den får 

musikken til å svinge, den har driv og rytme. 

Dette gjelder alle typer musikk, særlig klassisk, 

jazz og mindre rock og pop-ensembler. Den 

låter alltid trivelig, og klarer å holde styr på det 

meste som foregår. Den gjør alt den skal, men 

fokuserer på de store linjene i musikken. Kompet 

går strålende av gårde, også når vokalisten eller 

soloinstrumenter går skikkelig løs. Det er noe 

lettflytende og naturlig over dens spillestil, som 

garantert vil tiltale mange. Her er denne forsterkeren 

blant de beste i sin prisklasse. 

Cambridge gir et nokså klart bilde av opptaksrommet, 

og avslører lett overdreven bruk av 

kunstig klang i kombinasjonen med Marantz 

CD-spiller og B&W høyttalerne. På klaver og 

piano får man med nok nyanser til å fortape seg 

i instrument og kunstnerisk utfoldelse. Man blir 

til tider revet med av musikken – slett ingen 

selvsagt ting når man tar prisen i betraktning. 

Cambridge er relativt lys i klangen, og brilje- 

66 

5/2007 

rer i mellomtonen. På flere av mine Verve-innspillinger 

fra de glade 60 årene er det lett å 

høre hvordan sax og trompet beveges foran 

mikrofonene – en fascinerende demonstrasjon 

av hvor bra budsjettproduktene faktisk har blitt 

de seinere årene! På frekvensfløyene er den dog 

ikke helt på høyden. Den aller øverste diskanten 

er litt sky, men det kan være å foretrekke framfor 

det motsatte. I bassen mangler litt tyngde – men 

Cambridge er bedre også her enn mange av 

konkurrentene i prisklassen. Tar du sikte på å 

bruke sokkelhøyttalere ala B&W CM1 trenger du 

ikke bekymre deg så mye om det. 

I direkte sammenligning med kolossen fra 

Kina må den dog bite i gresset. Først og fremst 

ved den fysiske tyngden (sic) rivalen skaper i 

lydbildet, samt den ro som hersker i det akustiske 

landskap. At Cambridge også mangler mikrodetaljer 

og nøyaktighet er som man kan forvente 

– vi snakker tross alt om budsjettannlegg her. 

Evnen til å lage svart bakgrunn hvor hver enkelt 

tone står fram uten å dra med seg noe grums 

skiller ofte klinten fra hveten innen high end 

audio. På disse områdene er Xindak et par hakk 

vassere – selv om vi selvfølgelig vet det finns 

enda (mye) mer å hente i høyere prisklasser. 

Uansett er det en sjeldenhet å komme over CDspillere 

og høyttalere som kan nyttiggjøre seg 

slikt når budsjettet totalt lyder på 20 000 kr. 

Unntaket er produktene i Fidelitys budsjettreferanse 

– her er vi nå på et troverdighetsnivå som 

mange har betalt både to, tre og fire ganger prisen 

for å oppnå! 

Konklusjon 

Vi hadde store forventninger til den ferske 

nykommeren av en forsterker fra Cambridge. I 

bunn og grunn levde den da også opp til disse 

– det er ingen tvil om at skaperne av disse produktene 

har både en klar lydfilosofi som går 

igjen, samt en ide om hvilken vei utviklingen 

videre vil gå. Det du får med Azur 740A er den 

lydmessig beste integrerte to kanalsforsterkeren 

• Power Output: 

100W RMS into 8 Ohms 

150W RMS into 4 Ohms 

• THD (unweighted): 

< 0.001% 1 kHz at 80% of rated power 

< 0.01% 20 Hz - 20 kHz at 80% of rated 

power 

• Frequency Response: 

10 Hz - 50 kHz +/- 1 dB 

• Signal to Noise Ratio: >96dB 

(ref 1W/8 Ohm) 

• Input Impedance: Inputs 1-6 47 kOhm 

• Tape Input 47 kOhm 

• Power amp damping factor: >110 at 1 kHz 

• Max. Power Consumption: 750W 

• Min. Power Consumption: 

Active (no signal) 45W 

Standby 6W 

• Bass: Shelving type 

• Max bass boost/cut +/- 10 dB at 10 Hz 

• Treble: Shelving type 

Max treble boost/cut 

+/- 7.5 dB at 20 kHz 

• Dimensions (HxWxD): 115x430x350mm 

4.5x16.9x13.8" 

• Weight: 10.7kg (23.5Lbs) 

du kan inkorporere greit i et fremtidig multirom, 

eller multikanal system – til prisen. Det burde 

ikke være noen grunn til å bekymre seg om 

fremtiden med den heller - den kan fylle atskillige 

oppgaver som du kanskje har eller vil få 

behov for før du aner. I tillegg ser den bra ut, 

har plenty konvensjonelle inn og utganger samt 

tonekontroller som kan koples helt ut. Av dens 

sterke sider må også nevnes den greie betjeningen 

og den generelle fremtoning: her er det 

få, om noen, som kan sies å gi mer for pengene. 

I vårt enkle to-kanals budsjettanlegg beholder 

vi inntil videre Xindak XA6950, som til 

samme pris yter enda litt mer lydmessig enn sin 

engelske rival. 

Importør: Hi-fi Klubben 

Pris: 5.998,-

Reality anlegget: 

68 5/2007

Rør og 

Horn 

Denne runden av Realityanlegget 

kan synes å være dedikert til tidligere 

kollega Rognlien. For her er det 

cd-spiller med rør, integrert rørforsterker 

og høyttalere med bra 

følsomhet og hornladning i diskanten. 


Rolf-Inge Danielsen 

ri.danielsen@gmail.com 

Dette representerer en litt annen vei til målet enn 

det jeg har valgt i "selve" Realityanlegget. Ved å 

velge høyttalere med høyere følsomhet enn mine 

Dynaudio Focus 140, kan man også lempe litt på 

kravene til effekt, men med like stor mulighet til å spille 

høyt og med god kontroll. Spørsmålet er om Cayin kan 

levere det som behøves til Triangle? 

Røre til lyden? 

Jeg har alltid vært fascinert av lyden fra rørforsterkere, 

men også like forundret. Hva er det som gjør at dette 

låter så frodig og "rikt" av liv, slik som langt fra alle transistorforsterkere 

er i nærheten av å klare. Når jeg tenker 

etter er det kanskje Nemo fra EC som har vært tettest på i 

mine ører. ICE-forsterkere fra B&O har nok vært lengst 

unna..... Men hvorfor er det slik? Lav forvrengning bør gi 

bedre lyd og minst mulig tillegg i lyden er vel ønskelig? 

Rørforsterkere forvrenger mer enn transistorforsterkere 

flest og da ved at de legger til sine egne overtoner i form 

av ørevennlig andreharmonisk forvrengning. I utgangspunktet 

noe feil, og ikke det man kan kalle "riktig" hifi 

uten tilsetninger. Merkelig er det ikke...? Valget er heldigvis 

enkelt for oss ulærde, vi kan bare lytte og velge det 

som i våre ører lyder nærmest virkeligheten. Cayin kiler 

deilig i mine øreganger i alle fall. 

Denne runden har jeg lyttet til: 

- Cayin CD-50T cdspiller og 

Cayin A-60T integrert rørforsterker 

- Triangle Comete ES Anniversary 

Og for å gjøre det har jeg benyttet: 

- Sony CDP-XA50ES 

- Benchmark DAC-1 

- Audiomaster LS3/5a 

- Dynaudio Focus 140 

- Audionet SAM V2 

- Kabler fra Whistler, Silk, Eichmann, Chord, 

Transparent, Kimber, Nordost, m.fl. 

5/2007 

69

Reality anlegget: Komplett rørbasert anlegg Cayin CD-50T / A-60T: 

Jeg har fått sansen for komplette anlegg fra 

en produsent. Derfor har jeg også denne 

gangen valgt komponenter som kler hverandre 

visuelt, forhåpentligvis er de like bra 

matchet også lydmessig. Cd-spilleren nøyer seg 

med ett rør, mens det er hele 8 av sorten i forsterkeren. 

For å gi komponentene litt lettere 

kost har jeg i tillegg til mine egne høyttalere 

også benyttet Triangle Comete Anniversary med 

en høyere følsomhet. 

70 

Cayin kan! 

Radiorør i hifi-utstyr er veien til lytteglede. 

Gjennom hele ni rør lar vi musikksignalet 

vandre på sin vei til høyttalerne. 

Glødende lytteglede... 

A-60T: 

2X 35W i 8Ohm, 2X 16W i 8Ohm Triode. 

4X 5881 utgangs rør 

2X 12AU7, 2X 12AX7 

Inngangs impedanse 100K 

Signal støy 89db 

Frekvens område 10 Hz-50KHz 

Vekt 14,5Kg 

Mål 350mmX185mmX300mm (BXHXD) 

Pris: 10.990,- 

Importør: Interceptor 

Norsk forhandler: Norsk Audioteknikk 

5/2007 

CD-50T: 

Burr Brown 1732 DAC HDCD 

1 stk 12AU7 rør 

Dynamic range 102db (HDCD) 

Både coaks og optisk digital utgang 

Vekt 8 Kg 

Mål 350X325X95 ( BXDXH) 

Pris 7.990,- 

Importør: Interceptor 

Norsk forhandler: Norsk Audioteknikk 

CD-50T 

Denne cdspilleren er i praksis den samme som 

CD153, men her i tilpasset design til denne rundens 

forsterkervalg. Det betyr tykk alu frontplate 

med samme bue nederst som på forsterkeren, 

samme mørkeblå blanklakkerte kabinett og 

samme dekorative føtter som kontakt med 

underlaget. Spilleren har HDCD-dekoder, og 

frontplaten har en indikator som viser deg hvilke 

plater som har denne kodingen. Den samme 

frontplaten har knapper for de mest brukte 

funksjonene, og med fjernkontrollen får du tilgang 

til resten. Fjernkontrollen ser gedigen ut, 

og det varer helt til du løfter på den..... Ekte 

plast og en vekt som til en stor grad bestemmes 

av vekten på batteriene. Men det viktigste er 

selvfølgelig at den fungerer, og det gjør den. 

Detaljen med noen knapper laget i selvlysende 

materiale er brukervennlig, spesielt når man 

(som meg) sitter og lytter i tussmørke. Nyttige

funksjoner er også dimming av lysstyrken på 

displayet og mute av volumet. Baksiden inneholder 

den obligatoriske IEC-nettbrønnen, optisk 

og coax digitalutgang, et sett analoge ubalanserte 

utganger og et lite kikkhull inn til 12AU7røret. 

CD-50T gir et meget godt inntrykk før 

musikken har startet. 

A-60T 

Med sine åtte glødende rør er det fin peiskos å 

befinne seg foran Cayin A-60T. Fire stykker 

5881, to 12AU7 og to 12AX7 er hva som pryder 

topplaten sammen med utgangstrafoer og 

nettrafo bak blanklakkerte deksler. 

Utgangsrørenes biasjustering er lett tilgjengelig 

fra oversiden og kan justeres uten mye forkunnskaper 

eller fare for liv og helse. Jeg har bare 

spilt på de medfølgene rør fra forhandler, som 

vanlig anbefaler jeg å bedrive litt "tuberolling" 

da det er en fin måte å skreddersy lyden i henhold 

til egne preferanser. Det er også riktig å 

forvente en kvalitetsøkning på alle parametre i 

lyden ved bytte fra originalrør. Forsterkerens 

frontplate har tre dreiehjul; Av/på, volum og inngangsvelger. 

De samme funksjonene, med tillegg 

av mute, styres fra fjernkontrollen. Dette 

anlegget fra Cayin gir deg altså full kontroll fra 

godstolen, du må bare kreke deg opp og bytte 

plater i ny og ne. Baksiden har nettbrønn, fire 

linjeinnganger og høyttalerterminaler av god 

kvalitet til fire og åtte ohms høyttalere. Både cdspiller 

og forsterker er tillitsvekkende med sin 

høye vekt og lekkert utførte kabinett. Bredden 

på kun 35 cm gjør at de ikke tar for stor plass 

på benken heller. 

2 for 1 

Forsterkeren A-60T har en funksjon som styres 

fra fjernkontrollen og gir deg to forsterkere i en. 

Triodeforsterker på 15 watt eller ultralineær på 

32 watt. Begge med sine klare egenskaper som 

kler forskjellige typer musikk. Ved oppstart lyser 

indikatoren gult og viser at det er triodemodus, 

ett trykk på fjernkontrollen gir deg rødt lys og 

dermed ultralineær. I starten lyttet jeg på settet 

koblet til mine egne Dynaudio Focus 140. Dette 

fungerte helt greit, men jeg må innrømme det 

ikke var tilstrekkelig med krefter i triodemodus, 

og forskjellene mellom den og ultralineær ble 

forstørret. Triodemodus er meget fornøyelig i 

mellomtonen med kjøttfull klang og lang 

utklinging. Men det låter ikke spesielt utstrakt 

på frekvensfløyene og bassen har lite konturer 

og oppleves rund. Til enkle besetninger og akustiske 

instrumenter på normalt høyt volum er det 

settingen å velge. Til mer rytmisk musikk og for 

å blande inn fart og spennig er det ingen vei 

utenom ultralineær. Bassen strammes opp og får 

mer konturer og definisjon mens det låter merkbart 

mer utstrakt i toppen og musikken får mer 

fokus på fremdrift og sting. Dessverre er det 

ikke like flott i mellomtonen og ikke like bra 

utklinging, og det er fristende å ønske seg en 

gjengivelse med det beste av triode og ultralineær. 

Men det er ikke realistisk å ønske seg i en 

forsterker til under 11 tusen kroner og heldigvis 

har man jo alltid muligheten til å velge på en 

fjernkontrolls avstand hvordan man vil lytte til 

musikken. 

Bomber og granater, rør og 

kometer! 

Vekk med Dynaudio og inn med noe mer lettdrevet, 

Triangle Comete Anniversary. Det første 

man merker er at det ikke er like markant forskjell 

på triode og ultralineær. Sannsynligvis 

siden forsterkeren ikke sliter like mye i triodemo- 

dus som den gjorde med Dynaudios lave følsomhet 

og fire ohms impedans. Fortsatt låter 

det ikke knivskarpt og det er ikke et anlegg som 

fokuserer på detaljer. At det slipper mer og låter 

mer frigjort blir veldig tydelig når den gamle 

ringreven Buddy Guy får traktere stemmebånd 

og gitarer. Den gamle mannen fremstår som 

akkurat så virkelig en Blues Singer som det han 

er, og du er ikke i tvil om hvor hardt han drar 

fingrene over strengene på gitaren. Anlegget 

spiller med god atmosfære og bra følelse av stedet 

opptaket fant sted. Det er klart at dette 

anlegget er mere snilt en direkte avslørende, 

noe som stort sett oppfattes positivt i og med at 

mindre gode innspillinger slipper igjennom uten 

å bli dissekert i stykker. Dette anlegget er så velykket 

på å spille musikk at mens Lambchop i en 

låt fra plata Is A Woman forteller om å våkne 

opp i Kristiansand, så tar jeg meg selv i å drømme 

meg bort. Hva er vitsen med å betale mer 

enn dette? Dette spiller med en herlig innlevelse 

og deilig varm naturlighet. Tid for å avsjekke 

med referanseanlegget. 

Nært, veldig nært 

Ærlig talt så er det ikke noen revolusjon å koble 

tilbake til referanseanlegget, men det skjer da 

noen ikke helt uvesentlige endringer. 

Bakgrunnen fremstår som sortere, og anlegget 

spiller mer forklarende. I det legger jeg at det 

blir lettere å forstå hva som skjer i lydbildet. 

Flere detaljer og det hele vokser i størrelse. Ikke 

annet enn forventet, spesielt ikke når bare forsterkeren 

i realityanlegget alene overgår hele 

pakken med elektronikk fra Cayin i pris. Cd-spilleren 

isolert sett låter meget bra sammenlignet 

med min Benchmark DAC-1. Cayin har fyldigere 

stemmer og noe rundere bass, den differensierer 

mindre i dybdeplanet og plasserer ikke elementene 

like presist i lydbildet. Dynamikken er også 

litt bremset. Men den låter med god ekthet og 

naturlige instrumentklanger, den litt tykke bassen 

er også kledelig og passer meget bra i samspill 

med forsterkeren og Triangle som er litt 

reservert i bassen. Glem for all del ikke at man 

kan gjøre store ting ved rørbytte, helt sikkert 

også på denne spilleren. 

Konklusjon 

Denne elektronikkpakken fra Cayin overbeviser. 

Godt håndtverk blandet med god gammeldags 

teknologi gjør dette til komponenter som låter 

varmt fyldig og engasjerende på masse forskjellig 

musikk. Ikke minst grunnet muligheten til å 

veksle mellom triode og ultralinær på forsterkeren. 

Sammen med Triangle Comete Anniversary 

danner Cayin et komplett anlegg hvor komponentene 

spiller på lag istedet for å dra i forskjellige 

retninger. Spesielt morro på rytmisk musikk 

hvor Triangles lettflytende spillestil blandes med 

varmen og fylden til Cayin. Dessverre strakk ikke 

tiden til å prøve andre rør denne gangen, men 

det er noe jeg har stor tro på. Med alle rørene i 

dette anlegget er sjansen stor for at du kan skru 

lyden akkurat slik DU liker den. Pent, kompakt 

og vellydende; Anbefalt! 

5/2007 

71

Reality anlegget: Stativhøyttaler Wilson Benesch Square One: 

Fremtiden er MDF? 

Wilson Benesch, som på hjemmesiden 

sin stadfester "The 

future is carbon" og lager spennende 

utformede høyttalere, 

kommer her med en firkantet 

boks av MDF.... Hva skjer’a 

Bagheera? 

Ingenting Tingeling, kommer det raskt fra min 

femårige datter, og det er faktisk akkurat hva 

Wilson Benesch mener de har klart med sine 

Square-høyttalere. Ingen bivirkninger til tross 

for mykere materiale og firkantet kasse. Squareserien 

består av den her testede stativhøyttaleren 

Square One, en større gulvstående modell 

Square Two og senterhøyttaleren Center Square. 

Klart for stereo såvel som multikanal som det 

kreves i disse dager. 

Back to Square One 

Denne billigste serien fra Wilson Benesch har 

samme høyttalerelementer og komponenter 

som den dyrere Odyssey-serien, men de har 

altså byttet ut sine high-tech karbonkabinetter 

med noe av det mest brukte i industrien i dag; 

Medium Density Board, eller MDF om du vil. Det 

spesielle med hva WB har gjort i Square-serien 

er implementeringen av A.B.R. (Assisted Bass 

Radiator). Plassert på bakveggen opptar den 

75% av arealet og kan derfor eliminere den 

største bakdelen med å bruke en rektangulær 

kasse, nemlig refleksjoner fra bakveggen. I prinsippet 

en slavebass, og det er jo intet nytt sier 

du? Nei, det stemmer. Men måten Wilson 

Benesch har implementert den på gjør det til 

noe nytt. Her er hovedoppgaven til slaven å 

absorbere og gjøre om til varme de interne 

vibrasjonene i kassen. Ved å på denne måten 

gjøre bakveggen fleksibel reduserer man betraktelig 

de strukturelle vibrasjonene i kassen, og lar 

lyden ufarget komme frem til deg som lytter. 

A.B.R.-en gir også litt hjelp i bassen, men som 

det skulle vise seg så var dette heller beskjedent 

med høyttalerne plassert på normalt sted i lytterommet... 

Rhodium på rekke 

Siden baksiden stort sett er okkupert av slavebassen, 

så er det liten plass igjen til høyttalerterminaler. 

De fire kontaktene av rhodiumbelagt 

kobber som tillater biwiring og biamping er 

plassert på en vannrett linje nederst på baksiden 

av kabinetter. Det følger med en liten fastnøkkel 

for å feste mutterne til terminalene, og 

det er også jumpere for å kunne benytte singlewiring. 

På undersiden er det fire solide metallføtter 

med gjenger for å kunne benytte spikes, 

72 

5/2007 

Faktaramme Wilson Benesch 

Square One: 

To-veis stativhøyttaler med slavebass 

170mm Tactic mellomtone/ basshøyttaler 

25mm silkedome, ultralineær WB spesifisert 

diskant 

Frekvensgang: -6dB ved 58Hz og 30kHz, - 

3dB ved 65Hz og 25kHz 

Frekvensrespons: 58Hz til 24kHz +-2dB on 

axis 

Følsomhet: 87dB ved 1m, 2.83v 

Impedans: 8Ohm nominell, 4Ohm minimum 

Delefilter: Andre ordens i diskanten, naturlig 

avrulling på mellomtonen 

Maks effekt: 200w peak 

Maks lydtrykk: 108dB ved 1m 

Mål BxHxD: 200mm x 325mm x 285mm 

Vekt 15kg / stk 

Finishvalg: Lønn, Burr Walnut gloss, Piano 

Black 

Pris 19500,- 

Importør: Pilar AS

samt at det følger med gummiføtter som passer 

inn i metallføttene for alternativ kobling til 

underlaget. Undertegnede har benyttet gummiføtter 

i hele testperioden. Testeksemplarene kom 

direkte fra fabrikken i England til meg, i samråd 

med importøren Pilar AS utført i sort piano gloss 

lakk. Denne finishen er usedvanlig flott, noe jeg 

håper at bildene mine til en viss grad klarer å få 

frem. En overflate slett og blank som det reneste 

glass, og med resten av montering og tilpasning 

utført slik at det enkelt og greit er perfekt, 

intet mindre! 

Mot Normalt 

Til tross for produsentens henvisninger om at 

denne høyttaleren er ment å være "boundary 

placed" så ble Square One plassert der de aller 

fleste høyttalere fungerer best i mitt lytterom, 

det vil si 1/3 av rommets lengde fra bakvegg og 

1/5 av rommets bredde fra sidevegg. 

Høyttalerstativer var vekselsvis 

Custom Design 

Viktigst av alt 

er helheten og 

flyten disse 

høyttalerne har. 

SQ404 og Solidsteel SS-6. 

Raskt meldte det seg tanker 

om at her var det da 

veldig reservert i bassområdet? 

Godt nok var det definert 

og stramt, men nivået 

var betraktelig mindre enn 

med mine referanser Dynaudio Focus 140. 

Faktisk så lite bass med syvtommers basselement 

og slavebass at jeg begynte å lure på 

hvordan det var mulig, eller om noe var feil. 

Frem med verdens minst leste bok, brukerveiledningen, 

og nøye lesing. Sto det ikke noe her om 

boundary located? Joda, det står både at slavebassen 

er tunet for, og at høyttaleren er designet 

for, plassering nær bakvegg. Men erfaringsmessig 

mister man endel dybde i lydbildet ved 

slik plassering, hvordan skal dette gå? 

Bakvegg to Square One 

Med slavebassen kloss inntil bakveggen og 

andre enden av høyttalerkablene tilkoblet forsterkeren 

var det etter de tilmålte 70 timer klart 

for vurdering av høyttalernes egenskaper. Denne 

gangen lar jeg en av mine absolutte favorittplater 

stå for beskrivelsene. Platen er min velbrukte 

’On Every Street’ fra Dire Straits. Låten ’Fade to 

black’ viser med all tydelighet hvor ufattelig 

interiørvennlig denne høyttaleren er. Selv om 

den er plassert kloss inntil bakveggen klarer den 

å lage et dypt lydbilde, og i tillegg å projisere 

lyden mot deg som lytter og langt utover 

sidene. Trommevispene er helt sammenhengende 

og uten fnidder eller korn samtidig som 

stemmen til Mark Knopfler har veldig godt med 

kropp og tilstedeværelse der han er plassert 

godt ut fra bakveggen i lytterommet mitt. Over 

til låta ’You and your friend’ og igjen er det 

måten høyttalerne klarer å bringe lyden ut i lytterommet 

på samtidig som det låter åpent og 

stort som overbeviser. Bassen på denne låta 

viser også både at rekkevidde i bassen ikke har 

vært prioritert i utviklingsarbeidet, og at det kan 

være meget avhengighetsskapende med denne 

måten å spille bass på. Høyttaleren spiller ikke 

dypt eller med masse tyngde i bassen, men den 

er befriende fri for resonanser og "ull" som 

man kan høre på mindre vellykkede bassreflekshøyttalere. 

Denne resonansfriheten gjør også at 

man bedre legger merke til detaljer i mellomtonen 

og faktisk også lengre nedover i bassen til 

tross for at nivået er redusert. Både den lille 

plukkingen som skjer etter ca fem sekunder, og 

på soloen som starter fire minutter og femten 

sekunder ut i låta, kan man fryde seg over 

detaljrikheten som gjør at du får med deg hver 

minste lille hendelse i lydbildet selv om det hele 

tiden er fokus på helheten. ’Iron hand’ illustrerer 

at det blir helt feil å kalle høyttaleren for slank, 

for her er det igjen godt med kropp på vokal og 

gitarkassen får substans og vibrerer fysisk i rommet. 

Tordenskrallene er ikke like mye tilstede 

som normalt, selv om anslagene er godt markerte. 

Viktigst av alt er helheten og flyten disse 

høyttalerne har, de klarer å formidle musikken 

slik det skal være og lar deg fokusere på musikkens 

innhold istedet for teknikk. På 

’Planet of New Orleans’ låter det 

akkurat så suggerende og drømmende 

som det skal og toppen er bare en 

herlig samling av overtoner og luft, 

AKKURAT slik det skal være! Det er 

godt med trøkk på trommene og bassen 

legger et overraskende godt fundament. 

Dire Straits spiller og flukten 

fra hverdagens mas er fullstendig, jeg befinner 

meg i musikkens verden. 

Play it again, SAM 

I forbindelse med denne testen fikk jeg også 

låne en Audionet SAM V2, en forsterker som 

skal være en god match med høyttalere fra 

Wilson Benesch. Det må være årets understatement, 

dette var knallmatch! SAM V2 låter tvers 

gjennom ærlig og kildetro slik at signalet leveres 

mest mulig ubesudlet til Square One. Denne 

forsterkeren imponerte meg slik at jeg lenge 

vurderte å kaste hele realitykonseptet på båten 

og kjøpe denne forsterkeren som er over ti 

tusen kroner dyrere enn mitt mål med realityserien. 

En kongeforsterker jeg anbefaler alle 

som er på utkikk i prisklassen rundt tretti tusen 

å legge øre til. For min egen del ble jeg og 

pengeboka "reddet" av en forsterker som er 

svaret på alle mine forsterkerdrømmer, og det til 

under tjue tusen kroner. Ikke nødvendigvis helt i 

klasse med SAM, men svært nok for meg. Mer 

om det i neste Fidelity..... 

Konklusjon: 

Wilson Benesch Square One er noe så uvanlig 

som en høyttaler som fungerer der så altfor 

mange høyttalere uansett blir plassert, kloss 

inntil bakveggen. De spiller stramt og definert i 

bassen, meget kroppslig og fyldig i mellomtonen 

og herlig oppløst og luftig i toppen. De har 

i tillegg en utsøkt finish og høykvalitets elementer 

og delefilter, full pakke! Vil du gjerne 

møblere med anlegget langs veggen og beholde 

godlyden, eller lar ikke kona deg ha høyttalerne 

midt på gulvet i stua? Prøv disse høyttalerene 

fra Wilson Benesch. For å sitere Huey Lewis; It’s 

hip to be Square!

Reality anlegget: Stativhøyttalere Triangle Comete 25th Anniversary: 

Rytmekonge Stativhøyttalerne 

74 5/2007 

i Triangles Espiritserie 

byr på god følsomhet, hornladet 

diskant og en utpreget rytmesans. 

Tramper du ikke takten når disse 

spiller opp så er det på tide å 

sjekke førligheten 

i beina..

I2006 hadde Trangle 25 års jubileum, og i den 

forbindelse ble det laget noen særdeles lekre 

utgaver av stativhøyttalerne Comete Es. 

Blank sort frontbaffel og høyglanslakkert 

finér på bak og sider. Det er ett av disse parene 

Fidelity har fått klørne i. Triangle valgte å la 

Comete stå for jubileumsversjonen da de mener 

dette er høyttaleren som symboliserer selve 

karakteren til firmaet. De ønsket å la høyttaleren 

fortsatt være en Comete i lyden, men med noen 

luksuriøse detaljer. 1000 par ble laget, og etter 

det jeg har fått med meg ble fem par levert til 

Norge. Anniversary er altså teknisk stort sett 

identiske med standard Comete (som koster 

7500,-) og at det man betaler ekstra for er finishen. 

Er man kun opptatt av lyden er det altså 

mulig å spare noen kroner, men det er jo lov å 

flotte seg og kjøpe høyttalere som behager 

såvel øyne som ører. Triangle Comete 

Anniversary er et meget godt alternativ i så 

måte. 

Horn? 

Diskantløsningen til Triangle både ser heftig ut, 

og låter ikke så værst heftig heller. Åpent, disktinkt 

og kapabel til å låte oppløst, men også 

tøff nok når det trengs. Høyttaleren er av normal 

størrelse til å være en bassreflekskasse med 

6,5 tommers basselement, selve basselementet 

har et noe spesielt og i alle fall uvanlig oppheng 

i denne typen elementer. Tre folder i noe som 

ser ut til å være et tekstilmateriale omgir membranen 

i kunststoff. Jeg har sett denne typen 

oppheng i større fulltoneelementer hvor små 

utsving er tilstrekkelige for å flytte luft, men er 

litt skeptisk til hvordan det fungerer her hvor 

noe større membranutslag må regnes som nødvendige. 

Bassportene, to i tallet, befinner seg på 

fronten av høyttaleren. Det er forgylte høyttaler- 

Oppsummering 

terminaler av grei kvalitet forberedt for biwiring 

plassert på baksiden. På denne jubileumsversjonen 

er baksiden også prydet av en sølvplate 

med serienummer og Trianglesjefens signatur. 

Cometefart 

Disse høyttalerne sier klart fra allerede fra første 

tone at de er noe spesielle lydgjengivere. Først 

legger du merke til hvor lettflytende de låter, 

musikken strømmer helt uten bremser og 

"fedme". Det er også klart at de ikke låter 

tungt i bassen og noen vil nok savne litt nivå 

der nederst. Men hør heller etter hvordan den 

bassen som er der spiller, og hvilken definisjon 

og kjapp gjengivelse du får. Comete klarer på 

imponerende vis å bringe frem drama og forventning 

i låtene, den nærmest krever din oppmerksomhet 

og belønner deg med å vise deg 

det som finnes av emosjoner og liv i låtene du 

velger å spille. Dette henger nok til en viss grad 

sammen med frekvensgang, det er naturlig at 

en høyttaler som er litt reservert i bassområdet 

låter mer spennende og fartsfylt oppover. Men 

det kommer ofte med en pris som er en hissig 

øvre mellomtone og for mye "stå på". Ikke på 

Comete, her låter det forbausende snilt samtidig 

som de er dynamiske og med masser av snert. 

De har også bra med kropp på mellomtonen. På 

en demo-cd fra Burmester er det en låt med 

Paco de Lucia. Fyrverkeri av gitarer og friske rytmer, 

dette er en ren paradegren for Triangle 

Comete Anniversary! Det smeller til lekende lett 

og høyttalerne har sånn rytmesans at det er fare 

for at de skal hoppe av stativene, glimrende 

gjengitt! Høyttalerne trives godt med varmtlydende 

elektronikk, og er såpass følsomme at 

rørforsterkere av mindre wattstørrelse kan fungere 

meget tilfredstillende. Les mer om dette i 

omtalen av Cayin i dette nummer. 

I denne runden har jeg lekt litt med relativt lettdrevne høyttalere 

og rørbasert cdspiller og forsterker. Fortsatt synes jeg det er 

et poeng å forsøke produkter i samme serie fra samme leverandør 

slik at det visuelle også skal være på plass. 

Komponentene fra Cayin er også litt smalere 

og mindre enn det gjengse hifiutstyr, slik at de 

tilsammen blir et kompakt og flott anlegg. I tillegg 

er de såpass rimelige at du får begge to 

samlet for ca 20 tusen kroner. Når de sammen 

låter både klangfullt og rikt samt gir deg 

mange muligheter for å tilpasse lyden til egen 

smak med rørbytter så er anbefalingen klar. 

Triangle Comete Anniversary 

Denne høyttaleren står som et bra eksempel 

på at finish og dermed eierglede og plusspoeng 

hos interiørarkitekten kan være verdt å 

betale noen tusenlapper for. I forhold til standard 

Comete får du flott høyglanslakkert frontbaffel 

og like høyglanslakkert trefiner på bak 

og sider. Verdt pengene? Det er opp til deg å 

vurdere, men lekkert er det i alle fall! 

Lydmessig er det en fullklaff dersom du liker 

en åpen og sprettent rytsmisk lydgengiver. Ikke 

mest nivå i bassen, men dette lar seg rette på 

ved behov med en Meteor-sub fra Triangle. 

Litt mer bass? 

Det er greit å ønske seg litt mer bass enn hva 

Comete alene kan by på, spesielt i litt større 

rom. Men man bør også velge dette med omhu 

for å sikre at man ikke mister farten og den 

spretne lyden. Et bra tips i så henseende er 

Triangles egen Meteor 0.1 til 5000,-. Jeg har 

prøvd den sammen med Comete og det fungerer 

godt lydmessig. Sub-en går ikke dypt og er 

ikke best på jordskjelv men den gir et pent tilskudd 

i bassen til Comete og er enkel å integrere 

i lyden. Et smart neste trinn etter å ha 

kjøpt Comete! 

Konklusjon 

Det er lov å betale ekstra for flott finish, eller 

tvert om være villig til å ofre et pent utseende 

for å få best mulig lyd for pengene. Med 

Triangle Comete kan du selv velge; flott høyglanslakk, 

eller mer ordinært finert kabinett. 

Uansett finishvalg vil du få en spennende lydgjengiver 

til anlegget. Disse høyttalerne er et 

friskt pust av spilleglede med en engasjerende 

spillestil. Den gode følsomheten gjør dem godt 

egnet til rørforsterkere, skal si det klaffet med 

denne rundens elektronikk fra Cayin! 

Faktaramme 

Triangle Comete Anniversary: 

Følsomhet: 91dB/1w/1m 

Frekvensområde: 55-20000Hz 

Størrelse (HxBxD): 42x20x34 

Vekt: 8,5kg 

Pris ca 13000,- 

Importør: Norsk Hifi Center 

Dette er en sub som ikke går spesielt dypt, 

men kan gi litt ekstra nivå i bassen uten å 

bremse rytmikken til Comete. 

Fortsatt ikke stopp? 

Nå teller vi ni runder og ennå er ikke min nye 

forsterker på plass for å komplettere realityanlegget. 

Eller det vi si; den har kommet til mine 

lyttelokaliteter og den innfrir alle mine krav og 

litt til. Så i neste nummer kommer konklusjonen 

og presentasjonen av det komplette realityanlegget 

i Fidelity. Men jakten er ikke over av 

den grunn, jeg stortrives med produkter i 

denne prisklassen og realityanlegget er et 

verktøy for å vurdere andre spennende komponenter 

som ikke koster gull og edelstener, men 

kan gi deg mange gyldne lyttestunder. Vil du 

være med så heng på. 

5/2007 

75

Nordost Odin og Burmester: 

Lydmuren! 

Det tordner illsint i de store Burmesterhøyttalerne når de nye 

Odin-kablene fra Nordost skal demonstreres på et av verdens 

beste stereoanlegg hos Oslo Hi-Fi Center. Simpelthen en nær 

konserthuset opplevelse! 

Pink Floyd’s "The Wall" har vært en viktig 

del av hi-fi folkloren helt siden Svein Erik 

Børja, Per Abrahamsen, Knut Øystein 

Lauvland, tannlege "Bolse" og endel 

andre gærninger kledde EMT-pickup’en kliss 

naken og dundret løs med Companiet, Dynaco, 

Thorens, Hadcock, Apogee’er, Infinity og andre 

feite høyttalere. Mens muren dundret i bakken 

så man kjente støvlukta iblandet ikke så helt lite 

krutt. 

Dessverre forsvant mye av kraften og magien 

ved dette dobbeltalbumet da CD’en kom med 

lute transientskuldre og en undertrykking av liv 

som kunne være et tidligere østblokkland verdig. 

I forhold til minnene fra 60-70 årene, oppfattet 

jeg CD-plata som nostalgisk graut hvor 

hele lydbildet er sauset sammen i en multitrackopplevelse 

som stinker. 

Inntil Nordost og Burmester fant hverandre 

hos Geir Tømmervik i sjappa ved Konserthuset 

og spilte plata på et halvannen million kroners 

Burmester referansesystem sammen med de 

76 5/2007 

flunk nye Odin kablene. Som forøvrig jekker opp 

prisen ytterligere en halv million! 

Stål og silke 

Men som det låt! Aldri har vi tidligere hørt noe i 

nærheten av dette her hjemme, også takket 

være en bra lokale med stor takhøyde. Her var 

et sinnsykt trøkk både oppe og nede, men gyllende 

rent og med en hurtighet og slagkraft 

som virker nærmest umulig uten trykkluft, stål 

mot stål. kompressbor og kanoner med betydelig 

mengder svartkrutt. En eksplosiv demonstrasjon 

av begge firmaers omfavnelse av hurtighet 

og størst mulig båndbredde langt utenfor selv 

flaggermusens sanseverden. 

At høyttalerelementer- forøvrig avanserte 

metallkonelementer made in Moss(!)-er i stand 

til å starte og stoppe så kontant, har hittil virket 

fysisk umulig. Den forslitte klisjeen med en jernhånd 

i en silkehanske, virket plutselig som en 

glimrende metafor. 

Men om Burmester bokstavelig talt viste 


Knut Vadseth 

muskler som jeg knapt nok tidligere har fått øye 

på gjennom all krommen, så var 

Norgeslanseringen av Nordost Odin, en av en 

av verdens dyreste kabler, enda mer sjokkartet. 

Riktignok har vi begynt å venne oss til prisene 

på Valhalla, men når denne uten blygsel økes 

med 4 –fire- ganger, er det litt pinlig å skulle 

forsvare dette i forhold til en prøvet samboer, 

naboer, familie og andre som man –tross ens 

skrudde lydinteresse- fremdeles er på hils med. 

Odin 

Jeg vet nesten ikke om jeg tør å fortelle om den 

separate demonstrasjonen av ulike Nordost 

kabler med tydelige lydforbedringer, inntil vi tar 

spranget fra Valhalla til Odin. Jeg fryktet det verste 

– jeg VIL IKKE at Odin skal være så mye 

bedre enn Valhalla at man for alvor begynner å 

se etter kameraer og vakter i Kirkegt. 6 mens 

man funderer over livets tilskikkelse ved at 

Norges Bank har sine pengevelv akkurat der 

man drev et fotostudio i sin ungdom... 

Ralf Mannhardt fra Burmester og 

Lars Kristensen fra Nordost mener at 

Geir Tømmervik lydmessig har et av verdens 

beste high-end demoanlegg.

O.K. Nordostguru Lars Christensen regnes for å være verdens beste 

high-end selger. Selv har jeg aldri klart å avsløre noen egentlig triks ved 

de engasjerende demonstrasjonene hans, da bortsett fra at han alltid 

starter med litt røffe innspillinger og lar de virkelig imponerende opptakene 

komme de dyreste kablene til gode. Men dette er knapt alvorligere 

enn at han overdriver kvalitetsspranget en smule, med den ulempe at 

hans egne utmerkede kabler i mellomprisklassen låter litt dårligere enn 

muligens fortjent. Men det er jo ikke disse han vil selge deg! For til 

gjengjeld sitter plastkortet løst når han – som tidligere – ender opp med 

for eksempel Valhalla som i forhold blir en himmelsk forbedring. 

Men denne gangen var det Valhalla som bare låt sånn passe- i forhold 

til Odin. Lyden var fyldigere på Odin uten å miste detaljering og 

luftighet. Her var større rom og mer presis plassering av artistene i det 

store lydbildet. Og fremfor alt var den siste rest av hi-fi messig "flinkhet" 

og eimen av metallspon i øvre mellomtone avløst av en praktfull 

klangrikdom som verken kommer fra digitalmediet eller fra elektronikk, 

men som er pur musikk. Her luktet nå tre, harpiks og Duraglit. 

“Ledninger” for 

en halv million. 

Ingen gimmick 

Kabler har etter vår mening kolossalt mye å si for lyden. Dette er ikke 

noe vi har lært eller blitt oppdratt til å tro. Dette er en mening basert på 

egne opplevelser og tolkning av disse. Etter noen timers demonstrasjon 

hos Oslo Hi-Fi Center er vi temmelig sikre på at Odin er helt i toppen 

lydmessig. Ikke nødvendigvis bedre enn f.eks. Jorma Prime som vi omtaler 

foran i bladet ,men helt der oppe i samme eleverte klasse. Dette er 

ingen gimmick! Disse dyre kablene gir overraskende store forbedringer 

på veien mot en troverdig gjenskapelse av den levende musikken. Og 

Odin er også akkurat så mye bedre enn Valhalla at man ikke bare kan 

tie dette ihjel, selv om enkelte ikke liker det... 

Fidelity blir det første bladet i Skandinavia som får et komplett sett 

Odin kabler til testing. En ære, men også et tveegget sverd selvfølgelig, 

da prisen provoserer de fleste. Også oss. Men vi kan ikke la være å evaluere 

et produkt selv om det på grunn av prisen ville være mer politisk 

korrekt å påstå at kabler ikke har noen særlig betydning for lyden. Eller i 

det minste mene at så innmari dyre kabler enten er en bløff, eller i det 

minste er helt umoralsk og forkastelig? 

I gamle østblokkland, kunne nok pressen tie ihjel det politisk ukorrekte. 

Men muren er tross alt revet!

Parasound Classic 2100 forforsterker: 

Selv om vi har en rekke gode produkter 

som står i kø for å bli testet i Fidelity, kastet 

jeg om på stoffet da jeg like før vi gikk 

i trykken fikk inn denne 6-tusen kroners 

forsterkeren fra amerikanske Parasound med 

legendariske John Curl som sjefskonstruktør. 

Denne råbillige forforsterkeren kan vise seg å bli 

en milepæ for hi-fi industrien både på grunn av 

sine mange attributter som man knapt finner 

maken til på langt dyrere greier, men like mye 

for lyden. Denne er i motsetning til den typiske 

pinglete, udynamiske og blodfattige budsjett 

forforsterkeren som vi kjenner den, langt mer 

livsbejaende. Og med utslått hår og både 

bass, trøkk og brukbart rom i en grad som vi 

normalt hadde vært forberedt å betale betydelig 

mer for. 

Riktignok slurves her en smule med stramhet 

og presisjon i forhold til en Krell eller en 

Burmester, men kompromisset vil knapt nok 

bekymre de mange som får denne forforsterkeren 

på hjemlån. Putselig sitter du med et anlegg 

som låter utrolig mye større- og veldig mye mer 

engasjerende- på nesten all slags musikk fra 

78 

Milepæl? 

Med innebygget RIAA for både MM og MC, egen selvregulerende 

MP 3 inngang, passiv inngang for surroundanlegget 

og volumregulert subutgang for aktiv dypbass, er det med vantro 

vi må innrømme at Parasound Clasic 2100 også låter både stor og 

flott i forhold til den lille prisen og den lange garantien. tekst og foto: Knut Vadseth 

5/2007 

rock til munnharpe! 

Ikke bare vil denne forforsterkeren gi nytt liv 

til din gamle Doxa (en perfekt match), 

Electrocompaniet , Hegel eller de nye ICEpower 

konstruksjonene ; norske effektforsterkere 

som antagelig har større potensialer enn 

det vi hittil har hørt. Men også en bra integrert 

forforsterker i 10-20 tusen kroners klassen kan 

sannsynligvis få en nytt og mer pennende musikalsk 

liv om man kobler den sammen med 

denne rimelige forforsterkeren. 

Og for en spennende kombinasjon med de 

nye aktive høyttalere, ikke minst fra Dynaudio, 

som nå kan kjøpes for meget vettuge priser, 

men om altså har hatt sin begrensning med for 

dyre eller for dårlige forforsterkere. 

MC RIAA! 

Men ikke bare er lydkvaliteten på Parasound 

Classic 2100 en gave til alle med dyr smak og 

tynn lommebok, men her finnes altså endel ekstrautstyr 

i tillegg til et sobert utseende.Pluss 

praktisk fjernkontroll, som såvidt jeg vet ikke finnes 

på noen andre forforsterkere, uansett pris: 

For det første finnes her en innebygget RIAA 

platespillerinngang for både MC og MM pickup. 

For mange av dere som har latt platesoilleren 

støve ned på grunn av mangelen av egnet inngang 

på det feilkjøpte surroundanlegget, så er 

her løsningen; uten tillegg i prisen. Jeg må 

beskjemmet innrømme at min egen platespiller 

for tiden oppgraderes av Gunnar Brekke til en 

senere artikkell om platespillere, så denne 

RIAA’en er ikke testet ut i denne korttesten. 

Men dsen blir det i neste nummer hvor både 

Anders Rosness og Rolf Inge Danielsen skal 

komme med sine betraktninger. Men med RIAAguru 

Curl i kulissene, og dessuten basert på det 

generelle inntrykkert av den generell lydkvaliteten 

så langt, ville jeg blir forbauset om ikke 

denne RIAA’en vil konkurrere greit med separate 

bokser til mer enn halve prisen av hele 2100. 

MP 3 

Men om her er tatt høyde for noe så "gammeldags" 

som vinyl, så får også datafreakerne sitt 

med en selvregulerende MP3 inngang som sikrer 

homogent lydnivå tilpasset resten av utstyret.

Enda viktigere er at her er en såkalt 

"theater" inngang som gjør at du kan kjøre ditt 

mer eller mindre vellykkede surroundanlegg 

passivt gjennom denne forforsterkeren slik at du 

kan oppleve dine filmer som før. Men stereoen 

blir temmelig sikkert veldig mye bedre enn hittil 

, selv med ganske kostbar surround elektronikk. 

(Mitt generelle inntrykk er at lyden på Classic 

2100 er fullt på høyde med analoglyden fra en 

typisk surounndprosessor til opptil 6-8 ganger 

prisen, enten denne kommmer fra Parasound 

Halo eller andre. Men noen av disse har balanserte 

utganger. Det har ikke Classic 2100) 

Sub 

Noe av det beste vi sitter igjen med fra "surround" 

tiden, er rimelige subwoofere. Samtidig 

er selv ganske små stativhøyttalere blitt svært 

så mye bedre med betydelige evner til å spille 

rimelig høyt i en vanlig stue, samtidig som de 

går ganske dypt. Og mor simpelthen elsker både 

deg og musikkanlegget om du er smart nok til å 

begrense størrelse på høyttalerne 

Mens det hittil har vært relativt enkelt å benyt- 

te selvdrevne basshøyttalere i surroundanlegget, 

har det vært litt mer pes å få til dette i 

vanlige stereoanlegg. Men på Parasound Classic 

2100 finner du en egen knapp for "bassmanagement" 

hvor du kan stille inn delefrekvens og 

nivå. Kjempesmart! 

Forøvrig skilter denne forforsterkeren med 

både bass og diskantkontroll, noe vi aldri prøvde 

da disse var koblet ut av lydkretsen under all 

lytting. 

Konklusjon 

Selv om her er mange gode grunner til å kjøpe 

denne rimelige forforsterkeren, er den aller viktigste 

den storslagne og generelt glimrende lydkvaliteten 

du får til en forbløffende lav pris. 

Integrerte forsterkere har hittil vært temmelig 

enerådene på denne siden av tyve tusen kroner. 

Parasound Clasic 2100 vil utvilsomt gjøre noe 

med dette. Og enda bedre, den vil kunne forbedre 

lyden til dels dramatisk i de mange tilfeller 

der effektbiten av den integrerte forsterkeren er 

betydelig bedre enn det fortrinnet som ofte struper 

lyden til en hvisken av potensialet. 

For svært mange vil denne ubalanserte, men 

på alle andre måter fullblods forforsterkeren 

kunne oppgradere eksisterende anlegg på en 

veldig kosteffektiv måte, samtidig som den mer 

enn antyder nye måter å sette sammen et lite, 

rålekkert anlegg på. Dette kan sikre deg støtte - 

og til og med drahjelp -av husarkitekten. 

Har du uansett gått svanger med tanken på å 

prøve litt vinyl igjen, så vil sannsynligvis den 

innebygde RIAA’en langt på vei forsvare prisen 

for hele greia. Og da får du sanne våre ord om 

at den tilsynelatende unødvendige signalfordeleren 

kan gjøre mer med den totale lydkvaliteten 

enn hva de samme pengene kan få ut av 

oppgradering og bruktsalg av høyttalere eller 

forsterker. RIAA’en pluss 10 års garanti får du 

på kjøpet! 

Pris kr. 5990,- 

Importør: NCMS 

5/2007 

79

Fidelity og OAS på tur: 

På sporet 

I et nedlagt billettkontor langs en rusten jernbanelinje langt 

inne i de Hedmarkske skoger bor Unto Paavola. Nå med billettsalg 

til lydhimmelen. Sesam Stasjon? 

av Jan Myrvold (tekst) og Rolf Inge Danielsen (foto) 

Reiser man til Elverum og derfra følger 

riksvei X en snau mil østover kommer 

man til et det lille tettstedet (vel, folk kaller 

jo til og med en husklynge som Askim 

for by nå til dags!) Heradsbygd. En gang i tiden 

stoppet visstnok toget her. I den for lengst nedlagte 

stasjonsbygningen trykkes ikke lenger togbilletter, 

langt i fra. Men den nye stasjonsmester 

Unto Pavolainen utsteder gjerne reisedokumenter 

som kan ta deg helt til himmels. Fidelitys 

utskjelte og en bataljon fra Oslo Audio Society 

(OAS) fikk i fellesskap et eksklusivt møte med S- 

400 en lørdag i april. S-400 er lillebroren til selveste 

Siegfried. Heldigvis en Siegfried uten en 

Roy som makker. Men også Untos Siegfried kan 

trylle, like forbannet. Men la oss ta det fra 

begynnelsen. 

Stasjonsbygg 

Unto Paavola kjøpte altså for en del år siden 

den laftede tømmerbygningen som en gang ble 

bygget for å tjenestegjøre som Heradsbygd 

Stasjon. I utgangspunktet for å bo der sammen 

med et familiemedlem som den gang led av 

80 

Drøyt fire meter skiller 

det teppedekte gulvet 

fra takpanel hjemme 

hos Unto. Det skulle tilsi 

noen kubikkmeter luft 

å flytte rundt på for en 

stakkars høyttaler. 

5/2007 

alvorlig sykdom og derfor trengte folk rundt 

seg. Dette familiemedlemmet er for lengst friskmeldt, 

og har like godt flyttet utenlands. Unto 

fikk dermed plutselig veldig godt med plass. 

Derfor fungerer nå hele førsteetasjen i det store 

huset som hifi-butikk. Takhøyden er det heller 

ingen ting å si på. Ikke til å unngå at en proletær 

og statsansatt OBOS-beboer blir en anelse 

misunnelig. Drøyt fire meter skiller det teppedekte 

gulvet fra takpanel hjemme hos Unto. Det 

skulle tilsi noen kubikkmeter luft å flytte rundt 

på for en stakkars høyttaler. 

Watt nok 

Denne lørdagen hadde altså Unto invitert OAS 

til en premiereforestilling med S-400. Fidelity var 

såpass nysgjerrige at vi hang oss på. S-400 er 

ikke hvem som helst. Vi snakker om en forsterker 

i den virkelig tunge klassen. En stereo rørforsterker 

som yter imponerende 2 ganger 400W, 

og er produsert av amerikanske VTL. La oss for 

ordens skyld nevne at storebror Siegfried er 

monoblokkversjonen av samme forsterker. Og 

de er litt av et skue. Selv i det store demonstra- 

sjonsrommet er de umulig å overse med sine 

29x61x61 cm. Vekten til S-400 er nøyaktig ett 

hundrede kilo Den minner egentlig ikke så rent 

lite om en sentralfyr. 2x12AT7, 2x6350 og hele 

12x 6550 som arbeider i klasse AB, avgir da 

også betydelig med varme! Ved full utnyttelse 

trekkes det intet mindre enn 2500W fra lysnettet. 

Vi nevner for ordens skyld at disse forsterkerne 

koster en kvart million kroner per stykk. 

To rom og kjøkken 

Untos butikk har to demo-rom. I det minste 

rommet fikk vi høre et oppsett med elektronikk 

fra Jolida og stativhøyttalere fra tyske Visonik, et 

oppsett i prisklassen oppunder førti tusen, inklusive 

kabler fra AudioQuest. OAS-delegasjonen 

så ut til å hygge seg i sweetspot etter tur, og 

virket samstemte i sin begeistring over måten 

såpass små høyttalere klarer å fylle rommet. Det 

skyldes neppe bare cognac'en stasjonsmester 

Paavola serverte fra sitt kombinerte kjøkken og 

kontor. Joda, her hadde man følelse av å reise 

på første klasse uansett billettpris. 

Stasjonsmester Unto Paavola.

Utskremt medarbeider Jan Myrvold. 

Første klasse 

Dimensjonene på det meste øker uansett minst en klasse når vi beveger 

oss inn i det store lytterrommet. Paavola hadde for anledningen rigget 

opp to forskjellige oppsett. Begge med signalkilder fra Metronome og forsterkeri 

fra VTL. Høyttalerne var denne gangen fra Reference 3A, nærmere 

bestemt de gulvstående modellene Veena og Grand Veena. Kablingen var 

besørget av de eksklusive Legensburg fra USA, også dette et agentur 

Paavola besitter. 

Våre venner i OAS hadde da tilsynelatende heller få innvendinger mot 

det som ble servert. Paavola demonstrerte med forståelig stoiskhet smakebiter 

fra Arne Domnerius, Cecilie Norby, Diana Krall og Anne-Sophie 

Mutter før hovedstadsgjengen fikk boltre seg med ulike medbragte varer. 

Strømforbruk 2,5 kW. 

Og da snakker vi fortsatt om musikk. For undertegnedes del ble smertegrensen 

nådd da Bonnie Tyler fikk i oppgave å knekke 

Metronome/VTL/Reference-koden. 

Sikleobjekter 

For den mer enn gjennomsnittlig musikkinteresserte kunne altså Unto 

Paavola fremvise flere regelrette sikleobjekter. Siegfried eller lillebror S- 

400 er når som helst velkommen til Fidelitys lokaler for å vise om de også 

kan hamle opp med høyttalere som B&W 801D og Perssons Respons. I 

første omgang må Fidelitys lesere nøye seg med en fyldig omtale av CDspilleren 

Metronome CD3 Signature. Om dette er en billett til lydhimmelen 

får du vite i neste nummer av Fidelity. God Interrail-sommer!

G 

S 

Gjesteskribenten: Kjetil Torgeirsen 

Gigantisk lydforbedring! 

Gjestekribenten beskriver sin subjektive opplevelse med nye 

signal og høyttalerkabler fra Paul Mortensen og hans Marion; 

Black Magic A1 Mk II Revelation og Black Magic Giant. 

Jeg har hatt en aha-opplevelse når det gjelder 

signal og høyttalerkabler fra Black 

Magic. Jeg kjøpte for et par uker siden. 

Revelation signalkabler, og tirsdag kjørte jeg 

ned til PM audio på Nodeland og hentet mine 

nye Black Magic Giant høyttalerkabler. 

Jeg har drevet med hi-fi i snart 15 år og har 

prøvd mangt og mye når det gjelder kabler med 

vekslende hell og lydmessige utslag. Jeg har 

fulgt Fidelity-redaktøren som hi-fi skribent siden 

Lyd og Bilde tiden og har aldri helt skjønt hva 

han har ment når han har omtalt kabler som en 

komponent på lik linje med forsterker og signalkilde 

i anlegget…. 

Det var før jeg prøvde Black Magic. Jeg har 

kjøpt høyttaler kablene med 4 ukers returrett, 

men kan allerede si at det de gjør med anlegget 

mitt er så oppsiktsvekkende, at returretten aldri 

vil bli benyttet!! 

Jeg mener at Giant kabelen er av en så oppsiktsvekkende 

kvalitet at dere snarest bør få til 

en test av den! Det er prøvd lansert tester og 

inntrykk av kabelen på hifi-sentralen, men der 

blir man sablet ned så snart man nevner ordet 

kabel. 

Utstyret jeg bruker er; 

Electrocompaniet EMC-up med alle oppgraderinger 

KAV 400XI 

Oracle Alexandria mkII med oppgradert subchassis 

til Delphi mkV 

Fidelity Research tonearm med incognito internkabel. 

Lyra Dorian pick up 

NLE 17 Riaa med custom power supply 

Ascolta Brennin mkII høyttalere 

Diverse: 

Furutech cryobehandlede nettkabler med 

Furutech rhodium nettstikk 

T+A powerbar 

Lytteerfaringer med 

Black Magic signalkabel 

Black Magic A1 mkII = revelation med Rhodium 

XLR kontakter settes inn i anlegget og erstatter 

mine Red Dawn rev II XLR signalkabler som jeg 

har brukt med stor glede i et par år nå. Plukket 

ut to plater som jeg har hørt i mange anlegg og 

som har lyd i referanseklasse. De representerer 

forskjellige musikkgenre i hver sin ende av det 

spekteret jeg lytter til. Klarer kablene å gjengi 

både rocka fuzz gitar basert rock og rolig jazz 

på en måte jeg liker, har de bestått prøven her 

hos meg! 

Høyttalerkabler; for anledningen Audience 

AU24 

82 5/2007 

Anlegget og rommet mitt kan ses på 

http://avforum.no/minhifi/show.php/gut_man 

Første lytt 

Første lytt på Joe Satriani, "det røde albumet". 

Der Bob Ludwig har bidratt med mastringen, og 

det har som regel en positiv effekt! 

- Kutt 2 og 3; Kabelen virker å skape et 

dypere og bredere lydbilde, cymbaler virker kanskje 

en anelse "råere" i anslaget enn jeg er 

vant med. Stortrommen går dypere og gir mer 

"slam" enn tidligere. Har vært plaget med ujevn 

frekvensgang i bassområdet som kan skyldes 

høyttalerplassering. Er spent på om kabler fikser 

noe på dette…. Har ved dette inntrykket spilt 

ca 4 minutter på kabelen som er kjøpt brukt og 

skal være innspilt. 

Patricia Barber, Verse 

- Kutt 1 "The moon": Bassområdet når bassgitaren 

starter etter ca 1min. virker mer sammenhengende, 

s-er gjengis fremragende, trompeten 

på dette kuttet kan virke irriterende hard hvis 

noe ikke stemmer i mellomtoneområdet. Nå 

høres en trompet med en jevn tonegjengivelse 

uten områder som stikker seg fram, har ikke følt 

den så behagelig før! 

- Kutt 3 "Clues"; litt mer fremtredende s’er, 

men dette kan like godt skyldes mikrofonføringen 

til fru Barber. Usedvanlig sammenhengende 

frekvensspekter i forhold til før, frekvensflankene 

virker å stå bedre fram i lydbildet uten at de virker 

dominerende. Kunne sverget på at anlegget 

spiller dypere enn før! 

- Kutt 4 "Pieces": Et helt nytt slam i stortrommen! 

Legger for første gang merke til bakgrunnsstøy 

på dette kuttet. Barber’s stemme 

fremstår med tilsynelatende realistisk brystklang! 

Trompeten er igjen veldig mye mer behagelig 

gjengitt kontra min gamle signalkabel! Nå 

skal jeg la anlegget stå å spille et par timer før 

jeg tar en lytt på de samme sporene igjen….. 

2 timer senere: 

Lytteseanse etter et par timers "tilspilling" i 

anlegget. Starter i omvendt rekkefølge mer i 

tråd med gentlemansmanerer, damene først ... 

Patricia Barber; 

- Kutt 1. Nå fremheves de samme parameter 

som jeg hørte ved første lynlytt. Bare enda mer 

utpreget. Hele lyden presenteres mer "organisk" 

og du hellige jul for en dynamisk kontrast. 

Trommene smeller i vei og bassen kommer mer 

til sin rett i lydbildet 

- Kutt 3: Vispene på skarptrommen gjengis 

bedre/varmere og med mer detaljer. Stemmen til 

Barber virker også varmere og mer realistisk. 

Lydbildet står frem som stort og dypt, har ikke 

hatt denne holografien i anlegget før. S’ene virker 

også mer dempet nå.. 

- Kutt 4: Enda bedre dynamikk i trommesettet! 

Hører nå at det er forskjell i stemmegjengivelsen 

til Barber fra kutt til kutt. Mindre brystklang 

på dette opptaket, kanskje fordi hun står 

lenger vekke fra mikrofonen? Messingraspet i 

trompeten kommer herlig fram, ingen ubehagelige 

frekvensområder som stikker seg ut og 

lager hardhet. Mellomtonen virker generelt mye 

varmere samtidig som den er superoppløst og 

får frem de sterkeste sidene fra de nådeløst 

avslørende Thiel & Partner mellomtonene mine! 

Joe Satriani: 

- Kutt 2 "If"; Denne platen ble spilt etter 

Patricia Barber i lytterunde nr.2. Her gjengis 

fuzzgitaren til Satriani en varm og fin måte, som 

jeg kjenner god fuzzlyd fra rørforsterkere (har ca 

20års erfaring som hobbygitarist, og gitaren 

gjengis på en måte som jeg kan kjenne igjen fra 

mine egne Marshall rør stack’s (LM6100 og 

JCM 800 når jeg bruker den samme fuzzboksen 

som Satriani, en oransje Boss pedal, og min 

Ibanez USA custom gitar, Satriani bruker også 

Ibanez). Føler generelt at de enkelte instrumentene 

kommer bedre fram med Black Magic i signalveien. 

Ellers bekreftes inntrykkene fra Barber 

skiva.. 

- Kutt 3 "Down down down"; en roligere 

Satriani låt. Gitaren står frem med mer "luft" og 

rom rundt seg enn med Red Dawn. 

Basstrommen kommer inn med en tyngde nedover 

i frekvensområdet som ikke var der før! 

Sikkert ikke store forskjellen målemessig om 

noen i det hele tatt, men instrumentene som 

bærer vekten i musikken (stortromme og bass) 

gjengis på en annen måte, som jeg definitivt 

liker! Kabelen rocker! Hører likegodt ferdig 

denne skiva, som for øvrig er min definitive 

Satriani favoritt! 

Dagen derpå... 

En formiddags seanse "dagen derpå" med 

Fusion og John McLaughlin med sin siste skive 

Industrial Zen, bekrefter mine inntrykk fra i går 

kveld. Dynamikken og bassgjengivelsen fremstår 

som den sterkeste siden med disse kablene! 

Den ujevne frekvenskurven (målt med øret) i 

bassområdet synes å rette seg med kabelen i 

systemet, enda litt å gå på, men mye tyder på 

at den besynderlige bassgjengivelsen faktisk er 

relatert til kabelmatch. Dette stemmer i forhold

til at problemet oppstod da jeg koblet AU24 i 

systemet. Virker som om denne fremhever bassområdet 

50-100 Hz slik at bassen virker litt 

boomete. Problemet er uansett nesten eliminert 

med Black Magic signalkabelen. 

Disse inntrykkene gjør at jeg virkelig ser fram 

til å kunne putte Black Magic inn mellom høyttalerne 

og forsterkeren! Signalkabelen er "here 

to stay". Definitivt! 

Lytteerfaringer med 

Black Magic Giant 

Har i dag vært på Nodeland og hentet et sett 

Giant høyttalerkabler pluss Revelation jumpere. 

Må si jeg har sansen for entusiaster som legger 

sjela i å få til god presentasjon av sin elskede 

musikk og bruker tid og krefter på å formidle 

dette til andre også! Paul fremstår som nettopp 

det, han har kunnskap, erfaring og en genuin 

interesse for hva han holder på med 

For ordens skyld, har jeg ingen tilknytning til 

PM audio eller noen av de som driver bedriften 

utover det å være en ordinær kunde. Jeg har 

betalt full pris for alle kabler og ikke blitt lovet 

noenting som helst av fremtidige frynsegoder 

eller rabatter for å gi/skrive positive tilbakemeldinger. 

Mine intensjoner er kun å formidle de 

erfaringer jeg har gjort meg i mitt anlegg i min 

hule. 

Førsteinntrykk 

Har bare fått spilt et par timer før formidlingen 

av dette første inntrykket; Har brukt Joe Satriani 

(det røde albumet som heter bare Joe Satriani) 

og Patricia Barber- Verse og sammenlignet et 

par spor med Audience AU 24. Lydbildet er 

myye større, både bredere og dypere med Giant. 

Det virker som oppløsningen i hele frekvensområdet 

er mye bedre enn med AU24, uten at 

det finnes antydning til hardhet i de øvre frekvensområdene.... 

Hadde Revelation kabelen til 

naboen innom i anlegget en snartur i går. Mye 

av det samme skjedde i forhold til lydbilde og 

klangbalanse. Føler likevel at lyden er "thightere" 

og har større tyngde med Giant.. 

Skal selvfølgelig spille de anbefalte timer før 

en skikkelig evaluering foretas og formidles i 

denne tråden! Spiller nå med BM i hele signalkjeden. 

Noen dager senere 

Hadde besøk av naboen for en lytt til den nye 

kabelen på kvelden. Kabelen hadde endret litt 

karakter. Et kjempestort og dypt lydbilde er en 

av de første kvaliteter som jeg la merke til. Det 

virker som om musikken gjengis med mer luft 

og rom rundt hvert instrument. En sånn holografi 

har jeg aldri opplevd fra anlegget mitt før. 

Og jeg kan for første gang skjønne hva Knut 

Vadseth mener når han i tester av kjempedyre 

high-end kabler (som jeg for ordens skyld aldri 

har hatt erfaringer med før) hevder at kabelen 

er en komponent på lik linje med høyttalere, 

signalkilde og forsterkeri. 

Jeg har aldri opplevd at en kabel/kabler ( for 

Giant jobber i symbiose med Black Magic 

Revelation signalkabel terminert med Furutech 

rhodium XLR plugger), har gjort så mye med så 

mange parameter. Jeg har tidligere opplevd at 

kabler kan mangle oppløsning og dermed gjøre 

presentasjonen av musikken blir "varmere og 

mykere" , eller endre parameter i en del av fre- 

Paul og Marion fra PM Audio. 

kvensspekteret som eks mellomtone. 

Alt dette har i mine ører vært mindre 

endringer og heller en måte å temme anlegget 

på. Med Giant plassert mellom høyttalerne og 

forsterkeren min, forsterkes de effektene signalkabelen 

hadde alene og anlegget står faktisk 

fram med en helt ny dynamikk, lydbilde og varm 

herlig oppløsning! Det er nesten ufattelig hvor 

oppløst lyden presenteres, og det uten at noe 

virker kaldt og analytisk. Hele klangbalansen i 

anlegget er endret og rykket opp i en annen 

divisjon! 

Ujevn bass? 

I går kveld la vi merke til ujevnheter i bassgjengivelsen. 

Etter at naboen hadde forlatt åstedet 

gjorde jeg en frekvenssveip og konstaterte 

at jeg hadde en forholdsvis stor dip i frekvensområdet 

50-80 Hz, samtidig er jeg rimelig sikker 

på at 20Hz gjengis med mye mer db med 

Giant i anlegget uten at jeg har utstyr til å måle 

dette. Skal få naboen til å ta med en db måler 

så jeg får sjekket dette ut! 

Etter at kabelen hadde fått brynt seg på 

Isotek sin demagnetizer plate hele natten, og 

formiddagen (22 timer), fremstår frekvensgangen 

mye mer lineær igjen. Det kan godt være 

andre variabler som spiller inn, men jeg spiller 

de samme platene som i går, uten at bassområdet 

står frem som fullt så ujevnt. Litt henger 

fremdeles igjen, og høyttalerplassering skal justeres 

etter at innspillingstiden for Giant kabelen 

er ferdig! Her skjer det tydeligvis saker og ting 

etter hvert, og det er nok ikke smart å begynne 

å endre på flere parameter samtidig.. 

Jeg får se hva som skjer videre! 

5/2007 

83

SonyBluRay og JVC høyoppløselig D-ILA-projektor: 

Svartere enn natta! 

Den dynamiske kontrasten og oppløsningen fra høyoppløselig 

DVD og det siste i projeksjonsteknologi, gir fantastisk tredimensjonalitet 

i bildet. Dette mest fordi de mørkeste partiene virkelig 

er svartere enn natta. 

84 5/2007 

Tekst og foto: Knut Vadseth

At et kullsort svartnivå i bildet kan være 

avgjørende for realismen i bildeopplevelsen, 

har lenge vært en kjent sak blant 

de mest kritiske hjemmekinoentusiaster. 

På samme måte som dynamikken i lyden er 

avgjørende for realismen i musikkgjengivelsen, 

så kan utvidet dynamisk kontrast i bildet bidra 

til en nærmest tredimensjonal dybdevirkning 

som gir en illusjon av en virkelighet langt bak 

skjermen eller lerretet. 

3-rørs, LCD eller DLP? 

Selv om 3-rørs projektorer både er komplekse å 

betjene og kostbare i anskaffelse, er det nettopp 

disse mastodontenes imponerende billedkontrast 

som har gjort dem til entusiastenes favoritt 

frem til dag. 

Den "nymotens" LCD-projektoren var glimrende 

med hensyn til oppløsning, farvenøyaktighet 

og superenkel betjening, men var inntil 

nylig heller slapp i fisken med hensyn til dynamisk 

brillians, noe som var spesialt avslørende 

med "letterbox" widescreen hvor det sorte feltet 

over og under slett ikke var sort, men heller 

mellomgrått. Dagens nyere og bedre varianter 

er stadig blitt bedre, og den fikse gimmick med 

innebygget blender som lager hele bildet mørkere 

når det er allerede er mørkt fra før (du leste 

riktig), avhjelper noe av problemet med grått 

svart. Men samtidig vil denne tidvise nedblendingen 

dempe lyset fra sterke lyskilder i den 

samme scenen. Dette betyr at svartnivået i nattscener 

blir tilfredsstillende nattsvart, men samtidig 

ble lommelykter og andre skarpe lyskilder 

også duset ned. 

Mange husker kanskje nattscenen fra "King 

Kong" hvor det ekspedisjonsholken steamer ut 

fra New York havn. Med Lcd projketorer uten 

nedblending, blir denne teknisk vanskelige scenen 

mellomgår i tonalbalansen uten hverken 

nattsvart eller særlig trøkk i lysene fra skyskrapere 

og båten. Men LCD med auto nedblending, 

blir det hele mye bedre med skikkelig 

nattsvart hav og himmel, men uten særlig sting 

i lyset fra koøyer og skyskrapere. Vent til du ser 

den scenene med det siste av D-Ila tenologi! 

Men for all del, de beste LCD-projektorene fra 

ca. 15 tusen kroner og oppover gir glimrende 

valuta for pengene og tilbyr et flere meter stort 

bilde hjemme hos deg selv. Og med en kvalitet 

som syntes utenkelig for få år siden. 

DLP 

DLP-teknologien fra Texas Instrument er generelt 

litt mindre glatte og finkornede bilder med 

en litt røffere fargeskala, men gir betydelig 

bedre kontrast og med svartere svart. Men samtidig 

er de ofte ikke fullt så enkle å plassere på 

grunn av en generelt mindre vidvinklet linse. 

Og enkelte seere har et lite "psykisk" problem 

fordi farvene ikke projiseres på lerretet, men 

sttes sammen i din hjerne etter at et såkalt fargehjul 

har kuttet opp hvert enkelt TV-bilde 15- 

16 ganger i de 3 primærfargene rødt, grønt og 

blått. Noen opplever da litt ubehag ved å se 

små umotiverte lysglimt når de brått beveger 

øyeretningen. 

For å oppnå tilsvarende oppløsning og fargenøyaktighet 

som LCD-projektorene, må man 

med DLP gjerne litt opp i pris. Belønningen er 

altså en tanke bedre svartnivå, hvilket kan oppleves 

som en teknisk greie. Men som en psykologisk 

bieffekt av dette kan du forvente en noe 

bedre dybdefølelese i bildet, hvilket så opplagt 

gir en større innlevelse. Planar DLP-projektor fra 

Presentasjonsdata som vi testet i nr.26, var det 

nyeste eksempel på hvor bra denne teknologien 

er om man legger på noen få tusen kroner i forhold 

til det rimeligste. 

JVC D-ILA 

Både Sony og JVC har kommet med ny teknologi 

som overfladisk sett kan sies å forene det 

5/2007 

85

este av DLP og LCD og som i praksis er iferd 

med å utklasse de store, dyre og komplekse 3rørs 

projektorene som hittil har vært "best" for 

alle med mye penger og muligheter for eget 

kinorom. For øyeblikket ser det ut til at JVC har 

overtaket med sin siste projektor DLA-HD1 som 

har 3 separate widescreen chip’er på 0,7 tommer 

og med ekte HD oppløsning på 1920x1080 

billedpunkter. 

I motsetning til mange DLP projektorer, er 

HD1 minst like lett å plassere som LCD-pojektorene, 

og i tillegg til en uvanlig stor 2x zoom 

med muligheter for et 2,5 meter bredt bilde på 

bare 3 meters avstand. I tillegg er plasseringen 

veldig fleksibel da alle skjeve og 

styrtede linjer lett kan rettes opp 

med side- og høydeforskyvinger 

med 2 hjul på den manuelle zoomringen. 

Linsen er forøvrig av veldig 

høy kvalitet, krisp og skarp helt ut i 

kantene også på full vidvinkel. 

Det viktigste med denne projektoren 

er likevel det fabelaktige kontrastomfanget 

som gjør autonedblending 

ved nattopptak unødvendig. 

Kjører vi den samme scenen 

fra "King Kong" med JVC, så er nå 

både hav og himmel skikkelig svart 

i det mørkeste, men likevel med 

mye detaljering. Og enda viktigere; 

lysene fra New York og fra den 

gamle holken skinner nå så kraftig 

at man nesten blir blendet, akkurat 

som om det hele skulle være i virkeligheten. 

Og sammen med de glitrende 

rene fargene, mangel på 

synlige TV-rastere og altså den 

fenomenale kontraseten, blir bildet 

helt tredimensjonalt så man nærmest 

suges inn i det som en uimotståelig 

vertigo. 

Hårene nærmest reiser seg på 

overarmen som beskyttelse mot 

den fuktige nattekulden som plutselig 

siver inn på kinoloftet. 

Tung prossesering 

Vi har vært litt bekymret for at de 

mange "high-end" multispillere 

som til en meget høy pris har hatt 

glimrende lydavspilling i alt fra 16 

bits CDplater til multikanal SACD 

og DTS, likevel har hatt ganske middelmådige 

prestasjoner på billedsiden. Og har du brukt 5o 

tusen eller mer på en alt-i-ett spiller, så er du vel 

knapt fornøyd med et middelmådig bilde? 

Denne vurderingen stilte vi også til 

Electrocompaniets multispiller som vi er blitt 

stadig mer imponert av når det gjelder lydkvaliteten, 

mens vi har ment at billedutgangen på 

HDMI har vær OK, mens RGB utgangen med 

linjedobbling har vært litt skuffende. 

Så viser det seg at EC har valgt veldig lurt når 

det gjelder fornuftige kompromisser; i de nyeste 

projektorene ( og plasma/LCD skjermer) sitter 

det nå såpass tung og avansert dataprossesering 

at man like gjerne kan ta ut bildet ube- 

86 

5/2007 

JVC D-ILA er uansett den 

beste projektoren vi har 

klart å hoste opp på denne 

siden av kr. 100.000, og til 

omtrent drøye halvparten 

av dette i et særdeles hett 

marked, er dette virkelig 

high-end til en særdeles 

gunstig pris. 

handlet fra spilleren for så å la all prossesering 

skje i fremviseren. Og med et ubehandlet bilde 

fra RGB-utgangene, gjorde den innebygde videoprosessoren 

fra Gennum en glimrende jobb. En 

glimrende kombinasjon særdeles tett på det 

mulige på denne siden av BluRay. 

BluRay 2007 

Og hvor mye bedre kan det bli med de nye høyoppløselige 

DVD’ene hvorav BluRay inntil videre 

har fått på seg ledertrøya... 

Vi snakker altså om en oppløsning som er 4- 

5 ganger så stor som "vanlig" DVD. Dette skulle 

tilsi at man kunne få et dobbelt så bredt bilde 

med samme skarphet slik at det sedvanlige ler- 

retet på 244 cm (og det oppleves ganske stort i 

en vanlig stue), nå kan projiseres med samme 

kvalitet på et 5-6 meters bredt lerret. Med den 

samme betraktningsavstenden på 3-4 meter er 

dette i praksis som å sitte på en av de fremste 

radene i storsalen på Collosseum. 

I praksis forsvinner nok mye av denne kvalitetesøkningen 

på den teknisk komplekse signalveien, 

men mens jeg i utgangspunktet tøyet 

grensene ved å kjøpe et 2,44 cm lerret til min 

rådyre 3-rørs projektor for få år siden, ble skarphet 

og andre parametre veldig mye bedre med 

overgang til JVC D-ILA. Og det lerretet som i 

utgangspunktet kunne være et nummer for stort 

(men det er jo vår oppgave å 

teste grenser), har nå så få distraherende 

faktorer at det nå virker 

nærmest som et stort hull i bakveggen 

mot en ny mediaverden. 

Så fikk vi låne det siste i 

BluRay fra Sony og fikk ytterligere 

en generell kvalitetesforbedring 

som vi opplever betydelig større 

en avstanden mellom for 

eksempel 16 bits og SACD. 

Allerede med FBI advarselen om 

ulovlig kopiering, oppleves en 

helt ny skarphet og lesbarhet som 

demonstrerer tydelig potensialet i 

de nye høyoppløselige formatene. 

Og den animerte åpningsekvensen 

til siste James Bond filmhar 

en slik krisphet, renhet i fargene 

og total fravær av tekniske artifakter 

at man vet at man aldri 

har sett noe som er i nærheten så 

teknisk briljant på noen kino. 

I lang tid har filmlyden vært 

bedre hjemme på et godt surroundanlegg 

enn på selv de bedste 

kinoene. Nå er også bildet 

bedre enn vi har sett i noen kinosal. 

Og jeg har allerede bestilt et 

lerret som er 3 meter bredt, like 

bredt som betraktningsavstanden 

og særlig beregnet på anamorfiske 

BluRay-filmer. 

Bilder er opplevelser 

Vanligvis oppleves nærbilder helt 

utmerket på hjemmekinoen. Det 

er de store panoramabildene med 

sine mange detaljer som avslører mangel på 

oppløsning. Det er da heller ikke merkelig at det 

er de store panoramascenene som gjør mest 

inntrykk ved avspilling på BluRay. De mange 

actionscenene fra Casino Royal er flotte nok, 

men det er de store etablerings- og forflytningspanoramene 

som gir deg et støkk med sin 

detaljrikdom, dynamiske kontrast og ekstreme 

tredimensjonalitet som får deg til å ta et ekstra 

grep om armlenene for ikke falle inn i bildet. Og 

igjen opplever vi at bildet, på samme måte som 

vi er vant til med lyden, blir stadig mer følelsesmessig 

engasjerende etterhvert som teknikken 

ikke lenger kommer mellom deg og sansene 

dine. Og dette gjelder til og med på en enkel

James Bond film. Bedre bilde og bedre lyd gir 

simpelthen en større opplevelse! 

High End BluRay? 

Hittil er det bare kommet relativt enkle spillere i 

HD og BluRay. Ingen av "high-end produsentene" 

har foreløpig fått tilgang på disse nyeste 

spillere. Det advares også om at de første 

HD/BluRay drivverkene har problemer med 

akseptabel kvalitet på 16 bits. Den sone 1 

maskinen vi har fått låne av Sony, nekter å 

avspille CD, og spiser heller ikke Sone 2 filmer 

beregnet på Europa. 

Men allerede i begynnelse av 2008 forventer 

flere av de kjente "high-end" produsentene å 

kunne tilby sine glimrende multiavspillere 

OGSÅ for BluRay, eventuelt HD video. Og så 

den beste nyheten; de aller fleste påkostede 

high-end spillere kan sannsynligvis oppgraderes 

til BluRay til en moderat pris, sannsynligvis godt 

under kr.10.000. 

Konklusjon 

Da Fidelity for få år siden kjøpte en av de beste 

3-rørs projektorer på markedet med en nypris 

på kr.150.000, ble selv importøren litt forskrekket 

over at vi valgte et 110 tommers Steward 

lerret (bredde 244 cm) i det moderat store loftsrommet 

med en seavstand på drøye 3 meter. 

Dette gir en bildeopplevelse helt sammenlignbar 

med de fleste vanlige kinoer. Og med 

denne 3 rørs med første generasjon linjedobbler 

en kvalitet som de fleste mente var greit 

sammenlignbar med "typisk" kinokvalitet. 

Større bilde i forhold til 

seeravstand får du knapt 

nok på Collosseum. Og 

hvertfall ikke mer 

overbevisende realistisk 

med et fantastisk dybdesug 

i bildet. 

Sammen med en god DVD-spiller (i dette tilfelle 

Electrocomapaniet EMD-1) og JVC D-ILA 

projektor, opplevde vi tildels skarpere, klarere 

og mer tredimensjonale bilder enn vi normalt 

opplever det i kinosalen. 

Med et begrenset utvalg BluRay demofilmer i 

ekte anamorfisk Cinemascope, kan vi nå øke 

bredden til 3 meter med enda bedre billedkvalitet. 

Noe større bilde i forhold til betraktningsavstanden 

får du det knapt på Collosseum. Og 

hvertfall ikke et mer overbevisende realistisk 

med et fantastisk dybdesug i bildet. 

JVC D-ILA er uansett den beste projektoren vi 

har klart å hoste opp på denne siden av kr. 

100.000, og til omtrent drøye halvparten av 

dette i et særdeles hett marked, er dette virkelig 

high-end til en særdeles gunstig pris. 

Nei, om du tar i betraktning det sosiale med 

å møte mennesker, turen til kinolokalet og alt 

det der, så kan nok film på kino ha sine absolutte 

attraksjoner . Men om du bare er opptatt av 

selve filmopplevelse- og ikke minst de mange 

musikalske DVD’er du kan få med deg som ren 

bonus, så er film nå best på et bra hjemmekinoanelgg 

med et bilde bare moderat mindre enn 

seeravstanden. 

Og det er lov å invitere venner og naboer 

også til din egen Cinema Paradiso! 

Pris: JVC D-ILA ca. kr. 60.000,- 

Importør JVC Norge

Kavalkade: Høyttalere, del 2: 

De beste av de beste! 

Linn Ninka passiv/aktiv gulvstående høyttaler: 

Aktiv skotte 

Knut Vadseth lot seg begeistre av den fleksible 

og vellydende skotten Linn Ninka i Fi 19. 

Med rimelig pris og mulighet for aktiv og passiv drift med utskiftbart 

delefilter fant han dessuten at den gir veldig mye for pengene! 

Med 4x200 watter inn i Ninka, spilte denne enkle høyttaleren uansett 

som man knapt kan tro det. Hele lydbildet ble enda mer fasttømret 

samtidig som det økte i størrelse både i bredde, dybde og høyde! 

Garantert. De enkelte aktører med sine stemmer eller instrumenter ble 

enda bedre definert med "tydeligere" kropper og betydelig mer luft i 

mellom. Dette skyldes antagelig at den langt bedre dynamiske kontrasten 

også fører til en løssluppen glede i de frigjorte transientene som 

lekende lett klinger ut mot en fastere definert bakgrunn. 

Likevel er jeg forbløffet over kvalitetshevingen i dette forsøket fra et 

veldig bra oppsett i vanlig passiv mode, til oppsiktsvekkende god lyd 

som medfører bedre styring av bassområdet som også forventet i vanlig 

oppsett med større forsterker. Men i tillegg ble hele grunntoneområdet - 

den viktigste og mest oversette delen av frekvensgangen - betydelig 

strammere, mer dynamisk og mye mer løssluppen og frigjort. 

Det er nesten ikke til å fatte at en liten rimelig to-veis gulvhøyttaler 

kan spille med en slik grad av naturlig storhet og musikalsk integritet i 

en ganske stor stue. Denne demonstrasjonen bør bli en solid fulltreffer 

om Kontrapunkt med to ulike sett Ninka klarer å holde på publikum i 

sitt butikklokale eller på messer i 5 minutter. På den tiden vil de fleste 

av oss bli overbevist om fordelene med aktiv drift. 

Stativhøyttaleren B&W Nautilus 805 S: 

88 5/2007 

Importør: Kontrapunkt 

Pris: Linn Ninka høyttaler – kr. 14 000 per par 

Aktive to veis delefiltre for Ninka – kr 4 800 

Magisk 

Det er diamantdiskanten og de store, 

dyre B&W modellene som har fått mest av 

oppmerksomheten. 

Men det er siste versjon av den populære stativmodellen 805 som er 

det overlegent beste kjøpet om en helt magisk illusjon av levende 

akustisk musikk er målet... B&W 805 D er kanskje den beste høyttaleren 

fra engelske Bowers&Wilkins noensinne! Den har selvsagt flere 

naturgitte kompromisser i forhold til 802D, men har utrolig nok enkelte 

parametre som er heller litt i overkant, og det til femteparten av prisen! 

Enkelte vil likevel synes at klangbalanse er en smule mørk. Her må 

det uyansett jobbes litt med kabler og plassering for et topp resultat. 

På testobjektet er den tidligere problematiske overgangen til en noe 

pågående diskant, nesten helt borte. Her er nå bare en luftig overtonestruktur 

helt uten flising og knapt nok noen særlig hørbar nedtur i forhold 

til den glimrende diamantdomen på de mye dyrere Nautilus D 

høyttalerene. Jeg har knapt nok hørt Elgar og Wagner så imponerende 

fint som med disse små høyttalere selv om bassen jukser en smule. Det 

er så mye annet som gir hjernen din musikalske godbiter på et sølvfat, 

at en smule slurvete dypbass vil plage de færreste. 

Selvsagt spiller denne høyttaleren fint også på de fleste studioopptak 

av pop og rock, og de fleste jazzformer er simpelthen favorittmenyen. 

Pris kr. 19 800 per par uten stativ 

Importør Hi-fi Klubben

Stativhøyttalere Revel Performa M22: 

Revel Yell! 

Denne to veis høyttaleren ble skapt på 

internett av et forum entusiaster på nettstedet 

www.hififorum.nu. 

Revel Performa M22 er et av heller sjeldne produkter som har evnen 

til å imponere og fange lytterens oppmerksomhet fra første stund. 

Både redaktøren og Jan 

Myrvold ble stående med markant grad av kjevedropp da de koblet 

disse opp med en heller tilfeldig plassering hjemme i Jans husbankstue 

(dog ikke helt i nevnte institusjons referanseklasse), hvor de raskt konstaterte 

en eventyrlig holografi i musikkgjengivelsen samt en mer enn 

profan og klart definert dypbass. 

Men den gode lyden var betinget av førsteklasses elektronikk!Begge 

skribentene er av den oppfatning at små stativhøyttalere flest kommer 

ordentlig til sin rett når elektronikken er av solid klasse med høy effekt, 

og Revel Performa er intet unntak. Med sin relativt lave impedans og 

følsomhet trengs det litt å skyve med for å få de til å åpne seg helt, 

men når de først gjør det, så blir lytteren belønnet med en åpenhet og 

detaljrikdom helt i toppklassen. 

Revel Performa M22 er et gjennomarbeidet produkt i alle henseende 

som er i stand til å tilfredsstille kresne audiofile lytteres krav på alle 

områder. 

Pris: 19.995 (uten stativer) 

Importør: Eufonia 

Stativhøyttalere Sonus Faber Cremona Auditor: 

Kremlyd 

Dette er en høyttaler skapt for langvarig og allsidig 

lytting. I tillegg kommer eiergleden over diskret luksus 

som den utstråler i alle detaljer. 

Knut Vadseth var imponert – lyttepanelet var imponert: Med de 

smekre Cremona Auditor demonstrerer Sonus Faber formgiving, 

funksjonalitet, materialer og passelig diskret luksus på en 

måte som utallige konkurrenter har prøvd å etterligne, men ingen 

har klart å oppnå. I våre ører er også denne modellen på mange 

måter den mest vellykkede fra Sonus Faber. 

Panelet: 

"Dette låter dyrt med avslepen og elegant topp, nydelige stemmer 

– også på lyse kvinnestemmer – samtidig som her er bra med 

trøkk og fyldig grunntoneområdet som likevel balanserer perfekt 

mellom det litt pløsete og det noe analytiske," mener Jan Myrvold 

om denne elegante høyttaleren som er litt mindre enn de andre, 

men likevel har meget brukbar bass og utmerket virkningsgrad. 

Også redaktøren mener at dette muligens er den "beste" Sonus 

faber høyttaleren på markedet. Forøvrig en karakteristikk helt uten 

negative overtoner. Men denne lille stativhøyttaleren har en glimrende 

balanse mellom klangfarge og utmerket dynamikk hele veien 

ned. 

"Mer attakk på strengene enn vanlig, men helt uten hardhet", 

samstemmer Jan Myrvold som også berømmer den fine oppløsningen 

av mikrodetaljer og den litt varme grunntonen som lett tilgis da 

det hele låter glimrende: "Svinger som søren og med mektig klang 

også på store orkesterverk", avslutter han meget imponert. 

Pris kr 26 000. Matchende stativer Kr 5 000. 

Importør: Mono AS 

5/2007 

89

Gulvstående Dali Helicon 400 

Sprudlende homogen 

Dette er en utseendemessig superelegant høyttaler. 

Den har myke linjer, men er dessuten tøff 

som toget når det spilles høyt og homogen nok 

for de mest pirkete feinsmeckere. 

Dessuten går den helt ned i kjelleren! Helicon 400 skapte begeistring 

i redaksjonen, og fikk med seg en solid anbefaling. 

Jan Myrvold: 

Selv om dette er en høyttaler med ekstremt gode ferdigheter i det lavere 

luftlag, syns jeg ikke på noen måte at dette får dominere den totale 

klangbalansen på bekostning av det som skjer der hvor lufta er lettere. 

Det solide trykket helt nederst følger godt med oppover i de viktige 

grunn- og mellomtoneområdene, og sikrer en opplevelse av kontant og 

stabil rytmisk fremdrift. Jeg mener Dali har lykkes godt med å skape en 

relativt nøytralt lydende toneslynger med harmonisk balanse hvor overgangene 

mellom bass, mellomtone og diskant glir nærmest umerkelig 

og totalt sømløst over i hverandre. 

Den påkostede diskantløsningen er svært luftig og aldri ubehagelig 

påtrengende. Her viskes det ømt i såre øreganger mer enn det ropes, 

men alltid distinkt og med den etterlengtede sprøhet. Elegant er egentlig 

det adjektivet som passer best til alle aspekter ved denne høyttaleren. 

Og ryddig. Alle mikrodetaljer i innspillingene kommer frem, men faller 

ikke for fristelsen til å stjele showet. Alt finner sin rette plass i lydbildet. 

Å gå for nøye inn på hvilke innspillinger som fungerte godt og mindre 

godt på disse høyttalerne blir bare plassløsing og flisespikkeri. Dali 

Stativhøyttalere Respons Baby Grand: 

Persons snille 

unger! 

90 5/2007 

Helicon 400 tar alle typer musikk på strak arm, og er det noe som ikke 

blir bra gjengitt, så skyldes det neppe denne høyttaleren. 

Dette er en av de beste høyttalerne i prisklassen og en av de vakreste. 

Klangbalansen er varm og homogen samtidig som her oppleves 

usedvanlig mye engasjement oppover på grunn av et av de beste diskantsystemene 

der ute. 

Pris kr. 29 996.- 

Importør Hi-fi Klubben 

Det skal ikke stikkes under en stol at vi i 

Fidelity er svært begeistret for produktene fra 

søta brors høyttalermerke Respons. 

Men vi er i godt selskap – stadig flere får ørene opp for de skandinavisk 

bestykkede svenskene! Her er litt av hva Jan skrev i sin test i 

Fidelity 14: 

-Jeg konstaterer at Reidar Persson har lykkes godt med sitt forsett 

om å unnfange en stativhøyttaler som kan spise kirsebær med langt 

større og dyrere konstruksjoner. Baby Grand presterer farlig likt sine 

større søsken, og maler tilsynelatende sine lydtablåer med samme pensel 

og palett. Også denne modellen lager et stort panorama rikt på stoffelighet 

med diskrete og naturlige klangfarger, hele veien med harmoniske 

overganger. "Skjærende" er det siste adjektivet jeg ville brukt. 

Utover å fastslå at Respons Baby Grand er en særdeles god høytaler, 

finner jeg det unødvendig å mene noe om den er "bedre" eller ikke enn 

sine ulike rivaler i prisklassen. Det blir i siste instans hver enkelts smak 

og preferanser som avgjør. Men som stativhøyttaler i prisklassen opp til 

femti tusen kroner vil den nok vekke manges interesse og begeistring. 


Jeg kan altså konkludere med at disse fantasiske babyene aldri skriker. 

Makan til snille unger! Men levende til tusen. Respons Baby Grande 

kan så vidt jeg begriper gjerne være de beste stativhøyttalerne som er 

produsert. Og vakreste. Men glem ikke at de kun aksepterer den flotteste 

lekegrinda du kan finne. Og de beste kameratene. Nei, veien til ultimat 

hi-fi ble ikke billigere denne gangen, heller! 

Pris kr. 37 000 uten stativ 

Forhandlere: Norsk Audio Teknikk, Audiofil m.fl.

Gulvstående Gradient Revolution 

Pyramidenes hemmelighet 

Tore Dag Nilsen testet denne høyttaleren allerede i 

nr. 1, og har den fremdeles som referanse hjemme! 

Isin grundige test beskrev han denne interessante finske høyttaleren inngående, 

og konkluderer med at den nettopp er høyttaleren for en kresen 

musikkelsker! 

"Vi har allerede vært inne på at koaksialelementenes neste perfekte grad 

av punktlydkildemessig utstråling av lyden gir høy presisjon i lydbildet. 

Revolution kombinerer et stort og åpent lydbilde med en besnærende grad 

av stabilitet. I motsetning til mange høyttalere er de gode til å kaste lys også 

over det som foregår langt bak i lydbildet. Denne egenskapen er ikke oppnådd 

ved å redusere nivået i presensområdet (noen få tusen hertz), slik vi 

ofte ser det. 

Revolution har i løpet av testperioden grodd sakte og sikkert innpå meg, 

og det endte med at jeg i en noe tvilende tilstand kjøpte dem. Jeg var i 

utgangspunktet på jakt etter både SuperExacts presisjon i de øvre oktaver 

og Revolutions ditto i de midtre og nedre. Jeg hadde begynt å snuse på flere 

av de beste kandidatene i hundretusen - kronersklassen, men kan nå meddele 

at jeg har fått i pose og sekk ved å kjøpe Revolution og beholde 

SuperExact. Med to stereoanlegg har jeg bruk for begge, og deres samlede 

pris utgjør ikke mer enn seksti prosent av de høyttalerne jeg vurderte for et 

av anleggene mine. 

Revolution har feid nesten all tvil til side, og fremstår i mine øyne og øre 

som ganske komplette audiofilhøyttalere. 

Pris kr. 40 000 per par 

Importør: PM Audio 

Stativhøyttalere JM Lab Micro Utopia Be: 

Farlig deilig 

Den nydelige berylliumdomen ga oss 

tittelen pga sin tiltrekningskraft på pillefingre 

– men selvfølgelig også for lyden. 

92 5/2007 

JM Lab Micro Utopia Be vant gruppetesten for de eksklusive stativhøyttalere 

i nummer 9. 

Jan Myrvold: 

"Stram og nydelig definert bass i massevis! Kontante transienter, distinkte 

strengeanslag og praktfull utklinging uten avslørende forvregning; 

mikrodetaljer i superklasse gir strålende oppløsning over hele det brede 

frekvensområdet samtidig som toppen er lett og luftig. Det viktigste er 

likevel at her er både kropp og sjel! Dette er testens klart mest raffinerte 

lydgjengiver og i en klasse for seg selv. Spesielt på komplekse orkesterverk 

knuser den de andre selv om mange av disse også var svært 

gode. Micro Utopia Be er rett og slett reinspikka HIGH-END! 

Knut Vadseth: 

Dette er ikke bare den beste høyttaleren i denne gruppetesten. Da JM 

Lab Micro Utopia Be også er den dyreste (såvidt), henger dette på greip. 

Viktigere er det at det etter testpanelets mening også er det BESTE KJØ- 

PET for svært mange entusiaster. 

Riktignok finnes det mange gode gulvstående høyttalere i prisklassen 

som totalt sett må sies å være på høyden-minst! Men skal du okkupere 

finstua uten (unødvendig) krangel med samboeren, så kan dette være et 

glimrende alternativ. I forhold til den beskjedne størrelsen er dette det 

nærmeste man kan komme Ånden i Alladins lampe; eller fanden i nøtta, 

om det gir deg bedre assossiasjoner til en nærmest nukleær spalting av 

atomer med lysets hastighet. Men glem ikke at forsterkeriet må være 

om mulig enda bedre enn for en tilsvarende kostbar gulvstående om 

drømmen om det musikalske nirvana skal oppstå i din moderat store 

finstue. 

Pris. Kr. 44.000 

Importør/forhandler: Hi-Fi Huset i Bærum

Gulvstående Tannoy Glenair: 

Kanonbra! 

Engelske Tannoy er verdens eldste og mest 

erfarne høyttalerprodusent. 

Likevel gjør de tilsynelatende det meste galt: Stort kabinett med 

spinkle vegger, diskanthorn og 15 tommers bass uten egen mellomtone 

- dette må da gå på trynet? Så hvorfor spiller de så kanonbra 

på pop og rock? 

Her er Knuts lydbeskrivelse: Tannoy Glenair er en overraskende kompetent 

høyttaler som er utmerket på typisk klassisk orkestermusikk, 

stemmer og piano til tross for teoretiske problemer med den kritiske 

mellomtonen. Men den 50 år gamle ideen med et toveis system med 

diskanten montert i midten av bassystemet, tar tydeligvis brodden av 

forventede problemer. Det hele er forbløffende homogent og ganske så 

nøytralt. Dypbassen er dog ikke fullt så "feit" som mange ville tro fra en 

ekte 15 tommer, men til gjengjeld er den både rask og viril. 

Dette er likevel først og fremst en fenomenal høyttaler for rytmisk 

musikk med enklere besetninger hvor kravet til dynamikk og alskens 

"knakkeffekter" er spesielt viktig. Det meste av jazz, rock og pop som 

kom ut av denne lettdrevne konstruksjonen hadde et rytmisk driv jeg 

knapt har hørt på andre høyttalere. Samtidig kunne man spille uvant 

høyt med moderat kraftige forsterkere. Og det hele til en meget moderat 

pris i forhold til størrelse og elegant finish. Simpelthen kanonbra! 

Pris kr 49 995 per par 

Importør: Nor Teledistribusjon 

Gulvstående Audio Physics Avanti: 

Oppgjørets time 

For Vidar Mørch opprant oppgjørets time da 

Avanti overtok rollen som faste høyttalere på 

bekostning av hans seiglivede og etter hvert 

sterkt modifiserte Virgo. 

Det ble slutten på et forhold, og starten på et nytt, men altså med 

samme opphav. Audio Physics leverer utvilsomt noe av de lydmessig 

beste høyttalerne på markedet, og Vidar kjenner disse modellene til 

bunns. Her er noe av hans refleksjoner fra testen: 

Begrep som dynamisk, detaljert, stram bass, oppløst og transparent henger 

løst. Dette kunne kanskje lede noen til å frykte at Avanti er et kirurgisk 

instrument egnet for å dissekere musikken, snarere enn å formidle følelser 

og stemninger i denne. Det er det ingen grunn til. Jeg nevnte at klang er 

noe av det viktigste for min del, og klang er nettopp hva Avanti leverer i 

massevis. Det er musikere av kjøtt og blod som gjemmer seg bak lyden, det 

levnes det ingen tvil om. Det levnes eksempelvis heller ingen tvil om en av 

musikkens største og mest objektive sannheter, nemlig at en Fender 

Stratocaster gir den feteste gitarlyden verden noen gang vil få høre. Ingen 

skal beskylde Avanti for å tilsløre et fakta som det. Og den levner ingen rom 

for forveksling med hverken Gibson eller annet. 

Klang er ellers vanskelig å beskrive, fordi den utgjøres av detaljer, dybde, 

timing, dynamikk og gud vet hva. Det er noe et komponent enten har, eller 

ikke har, og må nesten oppleves. Hører du på et oppsett som har denne litt 

mystiske evnen, forstår du umiddelbart hva jeg snakker om. 

Pris kr. 98 000 i sort 

Importør/forhandler: Oslo Hi-Fi Center 

OBS: Fidelity har ikke fått siste modell til test, men uformell 

lytting indikerer entydige forbedringer – og høyere pris! 

94 5/2007

Gulvstående B&W 801D: 

Diamanten 

Har du plass til den nye 801 fra diamantserien, 

er den det beste kjøpet! 

Så kategorisk lød innledningen til Knut i testen av B&W 801D i nummer 

20 – tøft siden høyttaleren koster kjøperen kr 132 800. Men 

Knut kjøpte dem også! 

Vi lar ham utdype sine utsagn noe: Selv mener vi at det altså er B&W 

801 som er det "beste kjøpet" i forhold til pris/kvalitet i diamantserien. 

Her får man slagkraften og arven fra de sagnombruste amerikanske 

storhøyttalere fra Klipsch og JBL sammen med raffinementet til, ja hvorfor 

ikke engelske Quad eller Bowers&Wilkins? Jeg kan nærmest garantere 

at denne høyttaleren hadde kostet mer enn 800D om den var blitt 

konstruert fra grunnen av. Nå er den bare en videreutvikling av verdens 

mest berømte studiomonitor uten at blårussen helt har skjønt at også 

mange entusiaster kan tenke seg denne i stua. Men det forutsetter altså 

plass og en forståelsesfull samboer- om noen... 

Det positive i forhold til tidligere modell, er at 801D ikke er fullt så 

krevende på forsterkere. Og da snakker vi om krefter. Uten å låte verken 

hardt eller på andre måter spesielt ubehagelig når ting ikke fungerer 

optimalt, skiller likevel denne høyttaleren svært godt på kvaliteten både 

av signalkilde, kabler og elektronikk. Og selvfølgelig skiller den hårfint 

mellom gode og dårlige opptak. Det er det den opprinnelig ble laget for. 

Men igjen, det låter ikke forferdelig med mindre optimale innspillinger, 

det låter bare ikke så grenseløst flott som når alt er gjort riktig og også 

akustikken sprer seg fra de to høyttalerne i både bredde, dybde og 

høyde. En verdig illusjonsskaper for gloriøs 2 kanal, men også et fantastisk 

oppsett i den "perfekte" hjemmekino med kanskje markedets flotteste 

senterkanal, HTM1D. 

Pris: kr.132.800,- 

Forhandler: Hi-Fi Klubben.

Dali Megaline III: 

Stjernelyd 

Pris kr 200 000 

Importør: Hi-Fi Klubben 

Sonus faber Stradivari: 

Fullkommen tone 

Dette er sannsynligvis er det lekreste og mest 

sofistikerte høyttalermøbel som noensinne er 

satt i produksjon. 

Likevel hindret ikke dette at interessen for møbelkunst forsvant 

momentant etter 2 minutter med Mozart, et raskt kutt fra "The 

Wall" og en forsikring om at den nesten hundre år gamle kåken 

fremdeles kan stå ute enda en vinterdag etter gjennomkjøring av et par 

av cresedoene på Titan-symfonien av Gustav Mahler. (Både hus og høyttalere 

klarte seg bra!) 

V i vet ikke om noen høyttalere som er såpass tett på de beste på tilnærmet 

ALLE parametre! Og vi vet uansett ikke om noen annen høyttalersom 

med så stor lidenskap, inderlighet og absolutt ærlighet kan gjengi 

den komplekse klangstrukturen fra et akustisk instrument så hårreisende 

naturlig som Sonus faber Stradivari! 

Sonus faber Stradivari er som musikkformidler av klassisk musikk på 

akustiske instrumenter den "beste" høyttaleren redaktøren har opplevd 

i egen stue under kontrollerte forhold. Det finnes nok et fåtall alternativer 

der ute og jeg har enda ikke helt kommet meg av sjokket fra Dali 

MegaLine. Men den sjelfulle indre klangstrukturen fra en fele, et piano 

eller en følsom stemme, tror jeg det skal bli vanskelig å gjøre bedre - 

uansett pris. 

Men jeg vil også rette en takk til Franco Serbelin fra alle oss som ikke 

har råd til denne flotte høyttaleren. For heldigvis er det lite "mystisk" i 

denne konstruksjonen, bare masser av talent og hardt arbeid – og et 

uvanlig kabinett. 

Pris kr 275 000 

Importør: Mono A/S 

96 5/2007 

Det var med skrekkblandet fryd Knut mottok 

den enorme stabelen av 7 kolli som hver måtte 

bæres av 2 personer – til sammen over 200 kg! 

Anstrengelsene skulle vise seg å gi en belønning i det Knut siden har 

kalt den beste lyden han hittil har hørt i stua si. En av verdens 

største høyttalere prøver å kombinere raffinementet fra en minimonitor 

med trøkket fra et stort hornsystem. Stjernelyd, simpelthen... 

MegaLine III er den mest overbevisende "naturlige" høyttaler jeg har 

opplevd i stua enten det dreier seg om nærmest bakgrunnsmusikk på 

lavt volum, eller fullt Spectrum nivå på lydstyrke som kan generere pinlig 

blålys om du har glemt å lukke et vindu. Dette er lyden av verdens beste 

minimonitor men med enda mindre forvrengning, enda bedre integrert 

superdiskant og ikke minst med en innebygget subwoofer som går kjellerdypt 

uten de minste problemer med hurtighet, nivå eller fase. 

Samtidig er det også en maximonitor med hornhøyttalerens dynamikk 

og hårreisende maksnivå. At den også har den flateste og mest homogene 

frekvenskurve jeg kan erindre siden jeg solgte mine originale 

Quad’er (57). Men i motsetning til Quad’ene inkluderer dette en fremragende 

dypbass og en helt usedvanlig potent mellombass som gir all 

musikk og sang en naturlig kropp og varme. Dali Megaline III er en 

overraskende naturlig og samtidig rått imponerende høyttaler som 

beholder sin utsøkte oppløsning, mikrodetaljering og dynamiske kontrast 

i konkurranse med de beste elektrostater samtidig som man bare kan 

skru opp og opp uten å frykte sveiseflammer i statorene! At man samtidig 

får et avslappet og helhetlig lydbilde som tar strake veien til dine 

ører og din hjerne uten unødvendige akustiske omveier, gir deg musikken 

så fysisk til stede som dagens teknoilogi tillater – uansett pris. 

Billig! Faktisk…

Neste nummer! Neste nummer kommer første uke i november 

Den musikalske hjemmekino 

Vi må innrømme at dette med bilde til stereoen er blitt stemoderlig 

behandlet, selv når vi velger å kalle det den musikalske hjemmekinoen. 

Aldri før har det vært mulig å lage et kvalitetesanlegg for film og de 

mange musikalske DVD-opptakene, som til de grader overgår hva de aller 

fleste tror er mulig i hjemmet! 

Men i neste blad tar vi et skippertak 

og går grundig gjennom både den 

eventyrlige utviklingen på billedsiden, 

enten det er flatskjerm eller 

projektor, samtidig som vi slår fast at 2 

kanals lyd+bilde er fullverdig hjemmekino 

og overlegen alternative løsninger for de 

særlig musikkinteresserte. 

Men også multikanal kan kan fungere 

glimrende uten å koste skjorta med de riktige 

kompromissene, enten dette er null senterkanal, 

rimelige bakkanaler eller 

DVDspillere med innebygde forforsterkere. Vi 

har nyss bestilt en Muse fra USA som både 

har balanserte og volumregulerte utganger i 

6 kanaler pluss at den er ombygningsklar for 

neste generasjon BluRay! 

En sinnsykt kompleks fjernkontroll (se bildet) 

klarer ikke å helle kaldt vann i blodet på 

oss som har hørt den fyldige klangbalansen 

fra denne ombygde Pioneer-spilleren. Ikke 

helt i samme klasse som vår nåværende 

kombinasjon av Electrocompaniet , Audio 

Research og 6 dyre kabler, men så mye 

enklere. Og til under halve prisen! Men kan 

det tenkes at man kan tune rimeligere utstyr 

til å nærme seg dyrere greier? Vi prøver! 

På blokken 

Redaktøren er litt spent på om han er blitt 

avsatt på noen av nettstedene etter vårt forsøk på å slå et 

slag for betydningen av kabler i dette bladet. Men om hodet 

fremdeles sitter der det pleier (hm), ser vi ikke bort fra enda 

dristigere gruppetester rundt dette vanskelige tema. Og desto 

flere tilbakemeldinger vi får, både kjeft og ros gjelder, desto 

sikrere vil våre tester kunne bli 

Men også høyttalerplassering og romakustikk er viktige, 

men delvis forsømte temaer som vi ønsker å bli bedre på. I 

første omgang evaluerer vi romkorreksjonsenheten til 

Copland som har satt oss grå hår i hodet. Den fungerer greit 

etter hensikten, men i praksis bør anlegget være av en viss 

kvalitet mens CD-spilleren ikke må være altfor avansert . 

Dessuten må rommet være av en viss beskaffenhet og/eller 

umulig å fikse med enkle, men velkjente hjelpemidler før vi 

helhjertet anbefaler denne avanserte romkorreksjonsenheten. 

Men for noen vil den være et funn. Er du noen? 

Ellers har vi allerede i hus en av de beste CD-spillere vi har 

hørt i prisklassen, og kan melde om lovende førsteinntrykk av 

den første ekte "high-end" forforsterkeren fra 

John Curl og Parasound. Ikke så sensasjonell i 

forhold til pris som redaktøren mente den 

rimelige Classic-modellen var, men også 

denne Halo-modellen er et virkelig godkjøp i 

prisklassen rundt kr.40.000. Og spesielt gode 

forforsterkere er fremdeles en mangelvare 

selv om vi lett lar oss begeistre av den raffinerte 

enkelheten av gode innebygde forforsterkere/volumkontroller 

i de bedre CD/multispillerne! 

Det som ikke kom med 

Det er alltid spennende når det står igjen få 

dager før vi går i trykken. For tross nitid planleggeing 

og tilsynelatende brukbar kontroll, 

skjer det alltid ting i siste øyeblikk som gjør 

at vi kaster om på stoffet. For her er mange 

kryssende hensyn når det gjelder ulike produktgrupper 

og priskategorier, kjente eller 

ukjente merker, en fornuftig blanding av dybdetester 

og litt enklere presentasjoner, og 

selvfølgelig etterspurte stoffområder som 

"hjemme hos", "hi-fi portrettet" og musikkstoff. 

Og nå når alt er nesten ferdig, kommer 

annonsørene , etter en seig start på grunn av 

sommerferie, med uventet mange dobbelt- og 

helsider- noe vi og kemneren selvfølgelig er 

strålende fornøyd med , men som samtidig 

gjør at vi må flytte noe av det redaksjonelle stoffet til neste 

nummer. 

Nå får vi sjelden kritikk for at bladet ofte får en litt annen 

miks enn forutsagt på disse sidene. Vi tror at de fleste skjønner 

at dette skyldes ønske om en best mulig balanse mellom 

de enkelte stoffområdene. Redaktøren er tidligere filmprodusent 

og tenderer nok til å lage bladet med en dramaturgisk 

utvikling som er typisk Fidelity, men ikke uten overraskelser 

både når det gjelder tekst og layout, håper vi. 

Likevel beklager vi ovenfor både bidragsytere og lesere at 

vi ofte flytter litt på enkelte annonserte innslag. De fleste – 

som for eksempel del 2 av Petter Dale sin flørting med PC til 

lyd- kommer i neste blad som allerede skal utgis i begynnelsen 

av november for å makte julenummeret med "Årets 

produkter". Jøss, og dette skrives på tampen av sommerferien... 

Ha uansett en fin høst! 


Abonnement og bestilling av tidligere utgivelser: 

eller abonnement: 2336 19 38, tidl. utgivelser: 23 69 73 15 (nr. 2,3,7,9 og 11 er utsolgt).

5/2007 

99

Xavian Duetto gulvstående høyttalere: 

Slik kan det gjøres! 

For et godt stykke under ti 

tusen kroner finner vi denne 

flotte gulvstående høyttaleren 

fra Xavian. Og den låter pinadø 

like flott som den ser ut! 

Rolf-Inge Danielsen 

ri.danielsen@gmail.com 

Xavian har med Duetto laget en høyttaler 

som tilsynelatende, til og med før den 

har fått spille, gir meget god valuta for 

pengene. Slank gulvstående søyle med 

en betryggende stor, og veltesikker base i bunnen. 

Basen er bygget opp av tre lag treverk 

(sannsynligvis HDF) og med to sjikt aluminium 

mellom disse. De fire gjengede spikes-ene tres 

gjennom og festes med en gjenget skive på 

undersiden. Jeg hadde på forhånd trodd at selve 

basen også hadde gjenger i hullene og dermed 

muliggjorde høydejustering, men dessverre er 

det ikke slik. Det følger også med "tabletter" til 

å beskytte gulvet. Selve høyttalerkassen er 

meget pent utført, med trefiner på alle flater, 

emblem i aluminium og det noe spesielle, men 

også lekre skinnet som rammer inn emblem og 

kontakter på baksiden. Det ene settet kontakter 

som er montert fungerer bra, men de er ikke like 

mottakelig for alle typer spader som for bananer. 

Ikke noen klage fra denne skribentens side, 

kun en observasjon. Til prisen er det uansett helt 

klart godkjent. 

Kvalitetselementer 

Alle tre elementene i Duetto kommer fra Vifa, 

eller nærmere bestemt Vifa Peerless som det nå 

heter etter fusjonen. Dette er overraskende elementer 

i denne prisklassen. Diskanten, DX25, er 

blant annet å finne i flere modeller fra ProAc 

som gjør betydelig større inngrep i pengepungen. 

Jeg kjenner også denne diskanten godt selv 

fra mine hjemmebygg HFLS-1 (Se Fidelity nr 21). 

Det samme gjelder basselementene som her er 

femtommere fra samme serie som mine seksog-en-halv 

tommere i HFLS-1. Dette er motorsterke 

høyttalerelementer med impregnerte 

papirmembraner som jeg likte både mellomtone 

og bassegenskaper på i mine hjemmebygg. I 

Duetto er kassen delt slik at hver av de to femtommerne 

spiller i eget kammer med bassrefleksportene 

ut på baksiden. Også disse utført i aluminium! 

Høyttalerne er et 2,5 veis system. Det 

betyr at kun det øverste av basselementene spiller 

mellomtone og hele veien ned i bassen. Det 

nederste elementet kommer inn i bassen for å 

gi et større areal og dermed større evne til å 

flytte luft. Elektrisk er dette løst ved at elementene 

er koblet i serie, og det nederste elementet 

100 

3/2007

har en 100 mikroF kondensator som sørger for 

avrulling oppover ved ca 300Hz. Ifølge konstruktøren 

gjør dette at man beholder en ren og 

veldefinert mellomtonegjengivelse. Jeg er ikke 

uenig i den påstanden. 

Behagelige tsjekkere 

Det blir raskt klart etter at de første tonene har 

fått trille ut av Xavian Duetto at dette ikke er 

høyttalere laget for å irritere eller skremme 

noen. Diskanten kjenner jeg igjen fra tidligere 

møter, den låter åpent og spiller tilstrekkelig 

høyt i frekvens, men kan også være såpass 

behagelig i sin fremførelse at man mistenker 

den for å være litt tilbaketrukket. Den låter oppløst 

og klarer å nyansere slik at den aldri blir 

stikkene eller påtrengede. Mellomtonen låter 

også slik jeg tidligere har hørt fra elementene i 

samme serie, åpen, behagelig og naturlig raus 

og fyldig i nedre mellomtone. Det låter også 

uanstrengt selv ved kraftige lydtrykk. Mary 

Gauthiers plate Mercy Now kler disse høyttalerne 

godt. Den åpne innspillingen som låter ganske 

så tett på og distinkt, blir bare i liten grad 

bremset av Duetto. Det skjer også på en sofistikert 

måte ved at noen skarpe kanter blir rundet 

av og gjør det hele meget lyttevennlig! Ikke 

nødvendigvis mest tilfredstillende for tilhengere 

av Triangle, Klipsch og Focal, men for de som 

setter pris på denne behagelige måten å gjengi 

musikk på, er det nærmest ideelt. 

Noen liter ekstra 

I forhold til mine referansehøyttalere, Dynaudio 

Focus 140, så har Duetto både mer membranareal 

og større kassevolum å spille inn i. Dette 

burde borge for større lydtrykk og bedre evne til 

å sette rommet i sving. Platen “I’m a Woman” 

fra Lambchop innehar mye bassinformasjon 

som ligger og murrer under den rolige deilige 

stemningen denne platen gir. Duetto klarer å 

Det blir raskt klart etter at de første 

tonene har fått trille ut av Xavian 

Duetto at dette ikke er høyttalere 

laget for å irritere eller skremme 

noen. 

Xavian Duetto: 

Bass/mellomtone: 2x149 mm Vifa-Peerless 

Premium Line, impregnert papirmembran. 

Diskant: 25 mm Vifa-Peerless, soft dome, 

høy spreding. 

System type: 2,5 veis dempet bass-refleks 

med massive aluminium porter bak. 

Kabinett: 22 mm MDF, delt i 3 seksjoner. 

Frekvensgang: (-3 dB ): 50 - 40000 Hz. 

Terminaler: 1 pair XAVIAN terminaler. 

Nominal impedanse: 6 ohm 

Delefrekvens: 3000 Hz. 

Følsomhet: (2,83V / 1m ): 87 dB 

Anbefalt forsterker: 30 - 120 W 

Dimensjoner (BxHxD): 180x912x250 mm 

Netto vekt (1 stk): 20 kg 

Finish: Trefiner i kirsebær, lønn, fugleøyelønn 

eller valnøtt. 

Pris: 8800,- pr par 

Importør og eneforhandler: Audiofoni 

gjengi såpass med bassinformasjon at de får 

med stemningen på platen. Men de imponerer 

ikke på bassmengde i forhold til Dynaudio. Nå 

skal det sies at ikke bare koster Focus 140 mer 

enn fire tusenlapper ekstra, de har også sendt 

flere gulvstående høyttalere avsted i forlegenhet 

når det gjelder sine bassreserver. Nei, bassgjengivelsen 

er bare enda et bevis på Xavian 

Duetto’s helstøpte måte å spille på! Bassen er 

veldefinert og rekkevidden er god, og igjen er 

det en behagelig og "voksen" spillemåte som 

er inntrykket. Her er heller ingen festkul, men 

istedet en frekvensgang som oppleves rettlinjet 

og lar den dypere bassen slippe til. Høyttaleren 

kan spille høyt uten å låte presset, og det høres 

ingen irriterende blåselyder fra bassportene eller 

andre uromomenter som forstyrrer godlyden. 

Konklusjon 

Duetto fra Xavian er en behagelig vellydende 

høyttaler som vil kunne være det riktige valget 

for mange. Den er en relativt klangnøytral og 

helstøpt musikkgjengiver med en kledelig naturlig 

varme. Bygge- og elementkvalitet er usedvanlig 

flott til prisen, og lyden står ikke noe tilbake 

for den fysiske kvaliteten heller! Den rykker 

ikke ved noen grunnvoller innen hifi, og du 

får fortsatt bedre lyd enn dette ved å betale 

noen flere tusenlapper. Spørsmålet er om ikke 

flere av oss kunne vært fornøyd med høyttalere 

som dette hvis de ble plassert i enden av et 

ellers velfungerende og matchet oppsett? Liker 

du lyden gjengitt med sting og vil ha stram 

gjengivelse av bassen, så er nok for eksempel 

Dali Ikon 6 et bedre valg. Men vil du ha din 

favorittmusikk gjengitt uten at dårlige opptak 

skal ødelegge opplevelsen, og liker du en helstøpt 

behagelig gjengivelse uten at det blir for 

kjedelig? Ja, da synes jeg du skal lytte til et par 

Xavian Duetto! 

3/2007 

101

Audionotes: 

En meter er nok 

Ein meter er vel i meste laget, er 

nok mange sin fyrste tanke, i 

alle fall i denne sterkt mannsdominerte 

idrotten, som me kallar 

audiofili. "En millimeter er nok", syng 

Anne-Grete Preus, men det er vel litt i 

kortaste laget. Ja, me talar om avstanden 

mellom CD-spelar og forforsterkar. 

Eg spelar fyrste melodien på 

"Come away with me", Norah Jones 

si fyrste CD, frå 2002. Eg skulle gjerne 

sett at avstanden mellom oss var kortare. 

Og eg høyrer straks at noko er 

feil. Bassen flyt ikkje, og mellomtonen 

er grå og streng. Slik vil eg ikkje at ho 

skal vera, og slik skal ho definitivt 

ikkje låte. Eg slår av før melodien er 

spelt til ende, og skiftar kabel mellom 

CD-spelar og forforsterkar. 

Ahhh, det var noko anna. No flyt 

bassen, mellomtonen er mjuk og fin, 

og musikken har igjen fått den gløden 

som eg veit denne innspelinga har. 

Stemma og instrumenta har flytta seg 

bak i lydbildet, men let likevel meir 

nært og naturleg. 

Kabelen eg nytta i starten var godt 

over meteren, og har kraftige pluggar 

med mykje metall. Sjølve leiararen er 

det truleg ingenting i vegen med: To 

lengder massiv kopar, isolert med silkepapir og 

den slags eksklusive saker ein berre lagar i 

Japan. Kabelen er ikkje masseprodusert, og var 

opphaveleg utvikla for å gå mellom ei straumforsyning 

og eit stykke elektronikk som aldri vart 

realisert, men det vart konkludert med at det 

heller ikkje var noko i vegen for å nytta han som 

signalkabel, om han berre var rett terminert. 

"Min eigen" kabel, som eg sette på etter 3-4 

min, var grovt sett lik når det gjeld sjølve leiarane, 

men berre knappe 50 cm lang, og terminert 

med Bulletpluggar. 

Dette let så mykje betre at eg strevar med å 

forstå det, men det er svært tydeleg at 1m 

kabel er nok. Nok til å øydeleggje lyden. Og at 

pluggen er like viktig som leiarane, om ikkje 

meir. Sjølve leiarane er trass i alt i kopar, medan 

pluggane er i alle verdens dårleg leiande metall 

og galvaniseringar, det vera seg krom, nikkel, 

støypegods, messing og det som verre er, i alle 

fall i rimelege produkt. Skrapmetall kan vera eit 

like passande ord. Etter pålodding av Bulletpluggar 

let kablane meir likt. 

Den enkle, integrerte forsterkaren (i motsetnad 

til separat for- og effektforsterkar) har 

mange tilhengarar. Dei kan eg slutte meg til. T.d. 

fordi ein treng ein kabel mindre. Ei enkel, kort 

og god overføring av signalet frå apparat til 

apparat er tydelegvis svært viktig, så viktig at eg 

seriøst har vurdert å lodda samtlege leidningar 

fast direkte til printet, utan ein einaste plugg; 

102 4/2007 

Dette let så mykje betre 

at eg strevar med å forstå 

det, men det er svært 

tydeleg at 1m kabel er 

nok. Nok til å øydeleggje 

lyden. Og at pluggen er 

like viktig som leiarane, 

om ikkje meir. 

korkje chassis-kontakt eller hann-plugg. 

Problemet er berre at det då hadde vorte alt for 

mykje arbeid å skifte apparat for utprøving, 

pluss at printbanane lossnar etter 3-4 loddingar. 

Ei eller anna tilkopling er tvingande naudsynleg. 

Teori må som kjent alltid vike for praksis. 

Nyinnføring av radioen 

Tivoli-radioen har vorte ein enorm suksess, men 

Tivoli-folka har meir sirkus på lager. Dei har lansert 

produkt etter produkt; kreativiteten vil visst 

ingen ende ta. No har dei relansert den gode 

gamle radioen, MED CD-spelar! Tivoli Music 

System er eit slikt produkt, eit enkelt, forholdsvis 

lite kabinett med radio, CD-spelar og to høgttalarar, 

alt i same kabinettet, ikkje eingong avtakbare 

høgttalarar. Genialt! Enklare kan det ikkje 

av Stig Arne 

Skilbrei 

bli! (Se test i Fidelity 26.) 

Det geniale er etter mi meining 

måten kabinettet er utforma på. 

Apparatfrontplata er endå reinare og 

med endå færre knappar enn på nemnde 

Sølvsuper, sjølv om apparatet har 

CD-spelar i tillegg. Eg reagerte spontant 

når eg såg apparatet i ei annonse, 

og tenkte at "dette må slå an. Tivolifolka 

går berre frå suksess til suksess". 

Eg trur at det viktigaste i møtet med eit 

produkt, er at du umiddelbart SER kva 

produktet har å by på, og forstår det. 

Du SER at dette er ein radio med to 

høgttalarar, og at det har CD-spelar i 

tillegg, i form av sprekken over "skalaen". 

Og at det kan få plass nær sagt 

kor som helst i huset, sjølv om apparatet 

har teke spranget frå reiseradio til 

radio (eller eit produkt som ligg midt i 

mellom, eit "minianlegg", som ofte er 

det lengste ein uinteressert strekkjer 

seg i storleik, kvalitet og pris). Men i 

motsetnad til minianlegga, som osar av 

plast og "billeg" kvalitet, osar Tivoli 

musikksenter av klasse og ekte tre. 

Prisen (kring syv tusen) kan uansett 

einkvar nordmann klare, som har 

greidd å fylgje sånn nokolunde med i 

velstandsutviklinga. 

Denon 

Denon pick-ups: For den oppveksande generasjon 

er ein pick-up ein bil, men for oss som byrjar 

å verte vaksne er namnet Denon fyrst og 

framst synonymt med dei berømte mc-pickupane 

deira. Eg trur ikkje Denon har laga moving 

magnet-pickupar i det heile, og det er spesielt 

for ein så stor produsent. Den mest kjende er 

naturlegvis Denon 103, også kalla 103c, der c 

står for conikal, altso konisk stift. Denne pu har 

vore i bruk i NHK (den japanske rikskringkastinga) 

sidan 50-talet, og vart konstruert nettopp 

til føremålet. 

Eg har naturlegvis liggande ein slik i "samlinga" 

mi, og har nyleg også fått tak i ein ny 

103R, som det no vert skrive mykje om. Og sist 

eg var i Japan kjøpte eg også ein 103 Pro, ein 

variant med litt høgare komplianse. Litt flaks at 

eg kjøpte Pro i staden for R, for Pro er no ikkje 

å oppdrive! 

Eg har no altså alle dei 103-variantane som 

er interessante; fleire finst, men dei er berre 

standardversjonen i gull eller andre tåpelege 

påfunn. Eg skal no i gong med å prøve alle tre, 

og gler meg vilt. Rapport vil kome for det er 

mange som alt har kjøpt eller planleggjer å 

kjøpe R-versjonen av denne klassikaren.

5/2007 

103

Metronome Technologie CD3 Signature CD-spiller: 

Vi er nettopp forelagt de første kompromitterende 

bevis for at blu-ray med sine helt 

nye normer for svartnivå og kontrast 

generelt betyr et kvantesprang for billedkvaliteten 

i forhold til vanlig, "gammeldags" 

DVD. Det de av oss som helst nyter vår favorittmusikk 

uten forstyrrende ledsagelse av illuminerte 

illustrasjoner nå spør oss , er selvsagt 

hvorvidt dette formatets ubestridelige kvaliteter 

lar seg overføre til ren audibel gjengivelse 

også. Dersom nettopp det viser seg å være tilfelle, 

vil man gjerne tro alle de kjente standardformat 

med den hittil kjente infrarøde laseroptikk 

snarest bør gravlegges en gang for alle. 

Men ikke alle er like fristet til å foregripe 

begivenhetenes gang. Heldigvis, sier nå jeg. De 

mer alderstegne av oss har vel snart kjøpt Dark 

Side of the Moon , Pet Sounds og diverse andre 

klassiske innspillinger i nok ulike formater nå. 

En av dem som fortsatt mener det er mye å 

hente ut av våre trangsporede, ettlags sølvplater 

med den i den digitale tidsalder snart dinosauriske 

red book-teknologien, er franske 

Metronome. Og la det være klart like godt først 

som sist: Med sine heftige digitalavtastere viser 

Metronome oss med all tydelighet - i alle ordets 

betydninger - at god gammeldags CD er kommet 

for å bli. I alle fall så lenge det finnes folk 

104 

Fransk krystall 

Tjuefem år etter fødselen beviser franske 

Metronome Technologie at ryktet om cd-mediets 

død er betydelig overdrevet. Leve CD! av Jan Myrvold 

5/2007 

som gidder å kjøpe musikk over disk på gammeldags 

maner, isteden for å la mobiltelefonen 

overta rollen som hjemmets diskotek. 

CD3 Signature er modellbetegnelsen på det 

her testede objekt, og er så vidt jeg vet 

Metronomes billigste av de integrerte cd-spillere. 

Den dårlige nyheten er at den koster over 

sekstifem tusen kroner! 

Imponerende 

Utpakket og vel anbrakt på toppen av mitt stødige 

rack fra finite-elements er CD3 et vakkert 

og imponerende skue. Dette er et slikt produkt 

som øker adrenalinproduksjonen og hjerterytmen 

allerede ved første visuelle kontakt. For 

ikke å snakke om ved fysisk berøring! I det øyeblikk 

et hvilket som helst individ med audiofile 

tilbøyeligheter får legge hendene sine på 

Metronome CD3 Signature, utløses trolig en 

serotoninladning med samme sprengkraft som 

Little Boy, og det kan fort bli krevende å forholde 

seg noen lunde rasjonelt, i alle fall hva det 

rent monetære angår. Genet for "må ha" aktiviseres 

lenge før du når å stave VISA. Du er herved 

advart. 

Den solide fronten i børstet aluminium gir 

med sin buede formgivning den veldimensjonerte 

konstruksjonen et snev av mildhet og orga- 

nisk eleganse, selv om spilleren totalt sett er 

aldri så massiv. Det store og midtplasserte displayet 

er lettlest med sine blåglødende tegn. 

Det kan forøvrig slukkes helt via en vippebryter 

på apparatets bakpanel. Jo mer digital støy som 

kan elimineres er selvsagt bare av det gode. 

Spilleren er toppmatet, og tilgang til det aller 

helligste får man gjennom å skyve det meget 

velkonstruerte toppdekslet bakover med manuell 

innsats. La det være helt klart; mekanisk sett 

virker Metronome her atskillig mer gjennomført 

enn det jeg kjenner fra både Electrocompaniet 

og Lector. Vi snakker - uten å ta i for meget - 

om minst én divisjon høyere. 

Etter vel utført skyvemanøver legges så 

ønsket fonogram på plass rett på det gjenkjennelige 

drivverket fra Philips, og en magnetpuck 

holder det hele på plass under selve platesnurringen. 

Designeren har tenkt på alt. Fire fingertuppstore 

groper gjør det mulig å plukke fonogrammene 

ut av spilleren igjen uten å avsette 

fettmerker på drivverkets blankpolerte plattform. 

Den medfølgende fjernkontrollen står så 

absolutt i stil til selve spilleren. En deilig tung 

sak i sortlakkert aluminium, besatt med sølvblanke 

trykknapper, føles stødig og god i hånden. 

Det er i det hele tatt ikke mulig å finne noe 

som helst å anmerke i negativ betydning hva

det bygg- og finishmessige angår når det gelder 

denne franskmannen. Apparatet hviler på 3 solide 

føtter utført i et materiale som visstnok heter 

delrin og som skal ha svært god vibrasjonsdempende 

effekt. Til disse føttene fester man 

ved hjelp av magnetfester de spisse koner som 

utgjør selve kontaktpunktene mot underlaget. 

Elegant, velfungerende og enkelt på samme tid. 

Teknisk 

CD3 Signature har både balanserte utganger via 

XLR og single ended via RCA. I tillegg er det 

selvsagt også en S/PDIF digitalutgang via RCA. 

Drivverket er et Philips CDM12 2 pro 2 v6.8 

som har gjennomgått enkelte modifikasjoner for 

å matche Metronomes egne spesifikasjoner. 

Ingen bombe kanskje at et fransk produkt avviker 

litt fra gjeldende standard? 

Strømforsyningen i CD3 Signatur inneholder 

et filter fra Schaffner som skal kansellere elektromekanisk 

støy. Videre har den fire separate 

trafoer som forsyner hver sitt område som servo, 

laser og kontrollfunksjoner. D/A-konverteren er 

en 24 bit/192kHz med en oppgitt SNR på 

120dB. 

Hovedkonklusjonene fra denne testen er 

basert på lytteinntrykkene sammen med rørbasert 

elektronikk fra Conrad-Johnson og Tannoy 

Benyttet utstyr: 

Electrocompaniet EMC1 24/192kHz CDspiller 

Unison Research S2K integrert rørforsterker 

Dynamic Precision C1b/A1b for/effektforsterker 

Conrad-Johnson CT6/Premier 140 

for/effektforsterker (rør) 

Tannoy Glenair 15" høyttalere 

ZuDruid mk4 høyttalere 

Chord og Kimber nettkabler 

Chord, WireWorld og T+A signalkabler 

Kimber Monocle, Audience AU24 og 

T+A Speaker8 høyttalerkabler 

Div. info: 

Dimensjoner 450 x 120 x 425 mm 

(bhd) 

Vekt 14kg 

Importør HIFI-Stasjonen, 

Heradsbygd 

Pris kr 65 340,- 

Glenair 15" høyttalere med Tannoy XX superdiskant 

tilkoblet via Tannoys egne sølvkabler. 

CD3 Signature fikk nettstrømmen tilført via 

en kabel fra Chord. Det ble vekslet litt mellom 

ulike signalkabler, hvor kablene fra WireWorld 

fikk mest spilletid. Disse oppleves generelt som 

litt fyldigere og varme enn både Chord og T+A, 

men samtidig kanskje ikke fullt så luftige i toppen. 

Se ellers egen rubrikk for hvilke øvrige 

produkter som var involvert. 

Lytteinntrykk 

Jeg gidder ikke gå rundt grøten, da jeg allerede 

har mer enn antydet at vi snakker om fugl. 

Metronome CD3 Signature er en slik spiller som 

fanger lytterens oppmerksomhet fra første takt. 

Lydbildet virker vidåpent og grandiost, nærmest 

uansett hvilken musikk man måtte fore den 

med. Jeg blir umiddelbart nysgjerrig på om disse 

egenskapene kunne komme enda bedre til sin 

rett i et større lytterom sammen med annet av 

redaksjonens referanseutstyr. Hvor tett kommer 

dette egentlig på redaktørens CD-rigg fra 

EmmLabs? Snakker vi om en tangering på viktige 

parametre, eller vil betydelig bedre fasiliteter 

enn mine relativt beskjedne 24 kvm lytterom 

avsløre eventuelle mangler? Nei! Kun en snau 

time etter at redaktør Vadseth har avhentet CD3 

for fotografering er han på tråden, og kan med 

ellevill begeistring dementere undertegnedes 

snikende mistanker om akutte hørselshallusinasjoner. 

Førsteinntrykket antyder ellers en litt lettere 

og svalere klangkarakter enn hos min trofaste 

og absolutt varme EMC1 fra Electrocompaniet 

den gang de hørte hjemme på Skårer, men kald 

eller hard er CD3 Signature like vel ikke på noen 

måte. Tro heller ikke at det mangler hverken 

kropp eller annen substans, for du kjenner den 

aller dypeste dypbassen langt inn i skjelettet når 

den først finnes på fonogrammet, som på verket 

med japanske trommer på en av Ushers testplater. 

Samtidig er artikulasjonen rent ut fremragende 

med en tydelig definert kontur hele 

veien. Skulle du oppleve pludrete bassgjengivelse 

med CD3 i oppsettet, ligger nok årsaken 

et helt annet sted i kjeden. CD3 opplever jeg 

heller som stram og kontrollert over hele frekvensskalaen, 

uten at det går på bekostning av 

generell spilleglede. CD3 låter i det hele tatt veldig 

naturlig i spillestilen. Akkurat passe laidback 

og hele tiden ustresset, men fortsatt med farten 

intakt i transienter og tydelig dynamisk kontrast. 

Først og fremst er det likevel noe helt annet 

enn en velartikulert dypbass som gjør denne 

spilleren til noe langt utover det vanlige. Det er 

nemlig hele tiden en påfallende følelse av ro i 

alle områder av lydbildet. Dette betyr igjen at 

alle mulige nyanser og detaljer får en førsteklasses 

definisjon og renhet. Instrumenters ulike 

materialvirke blir på overbevisende og troverdig 

vis gjengitt med sine respektive klangsignaturer. 

Og siden Metronome kommer fra Frankrike er 

det vel bare rett og rimelig at gallernes egne 

Veronique Gens - med sin overjordisk vakre 

sopranstemme - kan stå som eksempel hvor 

overlegent kontrollert CD3 Signature er i stand 

til å gjengi disse ofte krevende kvinnestemmer 

gjennom selv de mest ekspressive passasjer. 

Den klokkeklare sopranrøsten - som sikkert kan 

få glass til å smelte, men neppe sprekke - får 

briljere uten noen hørbar form for oppflising 

eller klirrende tendenser, der hun sammen med 

blant andre Ian Bostridge under Emanuelle 

Haims ledelse tolker Monteverdi og hans 

L'Orfeo på Virgin Classé fra 2004. Og bak stemmene 

er det vidunderlig mørkt og stille. 

Magisk! 

Konklusjon 

La gå, Metronome CD3 Signature tilhører en 

prisklasse som desverre ligger litt i overkant av 

hva langt de fleste er villige til å punge ut med 

for en ren CD-spiller. Nøyaktig hvor meget som 

er forsvarlig å investere i sin streben etter den 

gode lytteopplevelsen blir selvsagt opp til hver 

enkelt å avgjøre. Metronome CD3 Signature er 

uansett en fenomenal cd-spiller, som med sin 

uangripelighet både hva design, byggekvalitet 

og musikkgjengivelse angår, med den største 

selvfølge plasserer seg helt i toppen av personlige 

favoritter. Simpelthen en av de aller beste og 

mest musikalske cd-spillere jeg til nå har hørt, 

uansett prisklasse. 

5/2007 

105

Utdrag fra www.euphonia.se: 

Hifiträff i Oslo 

Ledighet runt hörnet och vad kan passa bättre 

än att smita iväg till Norge... 

Genuina musikupplevelser i genuin miljö och 

ett outtömligt ämne att samspråka om. Knut 

Vadseth på High End-bladet Fidelity hade 

anläggningen igång och Patricia Barber fanns 

med i bagaget så här bjöds nya ljudupplevelser 

till välbekant musik. Dags för en rejäl portion 

spännande hifi. 

Hifihobbyn kan vara gränslös och musikens 

språk är globalt. 

Häng med på en avstressande audioweekend 

i Norge... 

Att besöka Knut måste vara en höjdare. Jag 

tycker det är branschens bästa skribent. Den 

image han ger är ärlighet och genuint intresse 

för vad han håller på med. Innebär inte att han 

har rätt i allt han säger, men han har åtminstone 

argument för sina åsikter. Knut hans team 

och Fidelity är värda all uppmärksamhet. Bravo 

Timbre! 

Kan skryta med att jag har samtliga nummer 

av Fidelity och jag är förmodligen ensam prenumerant 

i Kanada . Det du ...! Bebop 

Ja, slumpen kan ta outgrundliga vägar... Det 

finns 26 högintressanta utgåvor att välja på och 

i No. 25 recenseras ett intressant multikanalförsteg 

som plötsligt dök upp under helgens 

övningar. För tvåkanalsentusiasten fanns ett 

urläckert alternativ från samma tillverkare... 

Som tidigare prenumerant på Audio där Knut 

Vadseth var ansvarig redaktör mot slutet är det 

lätt att känna sig hemma med Fidelity. Det finns 

några internationella magasin som ger den där 

extra andaktskänslan när man slår sig ner med 

en kopp kaffe och tyskarnas image hifi är också 

ett bra exempel på det. Passion och kvalitet 

framför kvantitet vilket måste vara den bästa av 

ledstjärnor. 

106 5/2007 

Detta blir bara bättre och bättre jag är imponerad. 

Timbre tack för denna tråden redan innan 

den kickat igån rejält asimov66 

Detta blir kul läsning! 

Engelholm Audio 

tekst og foto: Timbre 

Detta är reklam för Norge... Då det inte blir 

någon germansk hifi denna gång får färdmedlet 

hänga med på ett hörn... 

I senaste numret av Fidelity avhandlas bl.a. 

en vinylklassiker i ny version samt sommarlyssning 

med Stax SR-007 Headphones. 

Så börjar det bli slutnavigerat och vi har kommit 

till resans mål. Ett par rejäla pjäser på var- 

dera 118 kg står och väntar på att få spela upp 

men först blev det avkoppling, utbyte av hifierfarenheter 

och gastronomisk njutning i trädgården 

denna perfekta sommareftermiddag. Efter 

en stund stod det klart att vi befann oss på 

musikhistorisk mark... 

Se här vad man kan finna när man spanar 

över dessa fasader. Fastigheten uppfördes år 

1912 och de musikhistoriska anorna vilar på en 

stabil grund. Johan Halvorsen började spela violin 

vid nio års ålder. Tio år senare reste han till 

Stockholm för att studera musik och därefter 

följde ett intensivt och kringflackande liv med 

verksamhet på många platser från Aberdeen till 

St. Petersburg. Efter återkomsten till Norge blev 

Johan Halvorsen kapellmästare vid 

Nationalteatern i Oslo. Det flitiga komponerandet 

fortsatte även i samband med anställningen 

vid Nationalteatern och en ansenlig mängd tea- 

ter- och orkestermusik tecknades ner. Ett av de 

mest kända verken är Bojarernas Intågsmarsch 

men här finns en hel del att välja på för vänner 

av klassisk musik. 

Det blev en musikafton i flera dimensioner 

kan man säga och vår värd kunde berätta de 

mest fantastiska historier från musikaliskt vardagsliv 

i detta hus. Komponerandet tog oftast 

form uppe på vinden och skulle aktiviteterna 

avta plockade hustrun fram sopkvasten och 

bankade med skaftet i taket... Här gällde det 

att vara produktiv! 

Väggarna talar och trots hustruns bekymmer 

för hushållskassan hölls öppet hus för tonsättare 

som Sergej Rachmaninov, Wilhelm 

Peterson-Berger och kanske även Jean Sibelius... 

Edvard Grieg var en av J. Halvorsens stora 

musikaliska förebilder. En hel del av Griegs pianomusik 

har blivit orkestrerad av Halvorsen och 

vid den stora sorgeceremonin i samband med 

Edvard Griegs begravning år 1907 spelades 

Griegs begravningsmarsch orkestrerad av Johan 

Halvorsen. Detta stycke var ursprungligen skrivet 

av Grieg till minne av Rikard Nordraak. Edvards 

Griegs hustru Nina besökte familjen Halvorsen 

vid upprepade tillfällen efter makens bortgång 

och Griegs konsertflygel har under en längre tid 

varit uppställd i det nuvarande lyssningsrummet. 

Nu står den på museum och en annan flygel har 

tagit dess plats.

Ett instrument leder till ett annat och här en 

föraning om vad som komma skall. Ed Meitner 

är ju inte helt okänd i den ständiga SACDdebatten 

och naturligtvis fick Patricia Barber 

framträda i DSD. Den signalkällan kom emellertid 

från Linn... 

Musikintresset har integrerats både i och 

utanför byggnaden för här ser vi platsen där 

mycket av det vi läser i Fidelity kommer till. Mer 

rofyllt än så här kan det knappast bli i denna 

sommartid... 

Vissa apparater slår direkt på någon känslig 

designnerv som jag tror att vi alla bär på. Audio 

Research REFERENCE 3 Line-Stage Preamplifier 

fick igång denna obalans och är i mina ögon ett 

av de läckraste försteg jag har träffat på. 

Rörbestyckat och när det sedan står klart att 

det handlar om 6H30 i både signalväg och nätdel 

är det bara att ta ett steg bakåt och försöka 

ta det cool... 

På taket ett multikanalsteg som även det bär 

drag av samma design. Sex kanaler och baksidan 

var välfylld av in- och utgångar. Lite imponerande 

att mycket fanns i dubbel uppsättning, 

d.v.s. både XLR och RCA. Inga rör så långt signalen 

kan gå men så hittar vi också åtta 

utgångar totalt. 

Nä, och med B&W 801D ute på flankerna blir 

ju det här ganska tungt. 

Dock har vi inte kommit till slutsteget ännu 

och det är en special special... 

Kanske säkrast att smyga ut på parkbänken 

ett tag och se på när andra jobbar... 

Tillåt oss presentera redaktör Vadseth in action... 

Förutom musik, hifi, hifimedia, Sydostasien 

och Sydamerika handlade aftonens samtalsämnen 

även om kameror. Nikonklubben möter 

Canon och det kan ju inte bli annat än trevligt. 

Japan var också uppe på tapeten ett tag... 

Det här är inte fejkat för just nu är det redaktionellt 

förberedelsearbete på gång. 

Manuell skärpeinställning och/eller zoom... 

När någon plåtar finns det ju alltid ett 

motiv... Dagens fotoobjekt rättar till detaljerna 

och här är det väl ganska klart vad som är på 

gång... 

Passade på att smyga till ett extra porträtt för 

Euphonias räkning... Jorma Prime är på 

utvärdering i Oslo och höstsäsongen inleds med 

en recension i augustinumret (no. 28). Både 

Knut Vadseth och Vidar Mørch var mycket 

intresserade av dessa kablar och jag känner på 

mig att det blir en omfattande rapport. 

Jag följde bara fotografens anvisningar om 

hur jag skulle stå. Knut är ju gammal proffsfotograf, 

så han vet väl hur det ska vara. Jag kanske 

skulle fundera på en karriär som fotomodell 

Resan började med att Knut ville göra en 

intervju för tidningen Fidelity och då jag inte gillar 

telefonintervjuer, så var alternativet att åka 

upp till Oslo. Jag frågade Timbre om han hade 

lust att åka med och det passade honom perfekt 

då skolan precis var slut för den här terminen. 

Vi har ju rest en del ihop tidigare och den 

här resan var minst lika trevlig som dom andra 

vi gjort tillsammans. 

Han kanske lyckades locka fram lite fler hemligheter 

av mig och svaret kommer i Fidelity nr. 

28 som kommer ut i slutet på augusti. 

Där blir också en recension av Primekablarna. 

Jorma 

Mitt i allt detta har vi även ett slutsteg och 

saker är inte alltid vad de ser ut att vara... Det 

handlar om prototypen till en helt ny bjässe från 

Dynamic Precision som kommer att bära beteckningen 

dpA5. Chassit är tills vidare old style och 

jag måste nog säga att det kändes helt rätt 

även om den färdiga produkten kanske får en 

annan design. Inga specifikationer ännu men 

det här stereoslutsteget går rakt in i ryggskottsdivisionen 

efter vad jag kunde bedöma och med 

den återgivning som serverades kommer misstankarna 

om en riktig fullträff. Classé i all ära 

men det här passade perfekt till B&W 801D... 

För att få uppfattning om vilken slutstegspjäs 

det verkligen handlar om kommer här elektronikstapeln 

som den såg ut när vi började. På 

toppen en multimaskin från Linn som absolut 

inte gjorde bort sig i sällskapet. Linn Unidisk 

spelar av både SACD och DVD-Audio. På hyllplan 

två ett aktivt försteg från Dynamic 

Precision och kablaget kom snabbt på plats... 

Lyssningsavdelningen i detta behagliga rum. 

Röster avslöjar en naturlig resonansdämpning 

och man kan komma långt med val av lämpliga 

möbler och genomtänkt inredning. Målet har 

varit att få till en lyssningsvänlig miljö utan specialtillverkad 

akustikutrustning. 

Vrider man kameran 180 grader blir det 

genast mer komplicerat... Rummet är rejält 

och högtalarna står brett isär så här gällde det 

att plocka fram en 12-24 mm vidvinkelzoom. 

Med denna brännvidd och vinkel är det svårt att 

bilda sig en uppfattning om placeringen men 

den är noga uträknad och framlyssnad. Jag är 

väl kanske lite av en perspektivnisse men i mina 

öron är det viktigt för närvarokänslan och här 

dök Patricia Barber upp ett par meter bakom 

B&W 801D. 

Mycket luft kring röster och instrument. 

Ja och så här års kan man ju välja på glada 

hifidiskussioner i trädgården eller koncentrerad 

lyssning inomhus. 

Inte fel... 

Vi knyter ihop denna tråd och slutar där det 

började. 

Några av de sista Audioutgåvorna och Knut 

Vadseth var ansvarig redaktör. 

Bebop har garanterat läst det här numret och 

Fidelity drog igång mitt under skidsäsongen år 

2003. 

Ett stort tack till Knut, Vidar och Jorma!

Nordostkabler “Vidar”: 

Hjemmebrent 

Mange hi-fi produkter trenger en viss innspillingstid før de 

låter optimalt. Dette skal også gjelde kabler. Men Nordost 

har konstruert en maskin som får fart i denne prosessen. Er 

det virkelig mulig å få entydig bedre lyd ved å behandle 

kablene med elektriske impulser? 

Kabelinnbrenning er en av de mer omdiskuterte 

prosessene for bedre lyd. Greit at 

det MULIGENS kan skje et eller annet 

med lydbildet om kabelen blir flittig 

brukt over tid. Men kan man også oppnå bedre 

lyd ved å bruke en elektronisk impuslgiver som 

er utviklet av Nordost og stort sett selges til 

high-end butikker over hele verden? 

Fidelity fikk prøve "Vidar" noen uker og valgte 

å blindteste den på balanserte signalkabler 

av ulike merker og prisklasser. Redaktøren rotet 

litt i skuffen til han fant tre doble par med signalkabler 

av kjent merke hvorav Supra var den 

rimeligste, mens den gamle referansen 

"Quattro" fra Nordost representerte tidligere 

tiders storhet. Vår nåværende referanse "valhalla" 

var også tilgjengelig for dette eksperimentet 

da vi i samme tidsrom arbeidet med "Prime" 

kabelen fra Jorma Koski som spilte i referanseanlegget. 

Senere viste det seg at også denne 

var behandlet med "Vidar" før levering! 

Testpanelet 

Vi benyttet vårt vanlige referanseanlegg med 

EMMLabs, Dynamic Precision A-5 (prototype), 

B&W 801D, Valhalla høyttalerkabler og en litt 

varmtklingende Wireworld Gold balansert signalkabel 

mellom DP forforsterker og effekttrinn. 

Dette for å sikre en ganske nøytral klangbalanse, 

dog litt på den varme siden, slik at man ikke 

automatisk skulle foretrekke en kabel som rettet 

opp en litt skjev klangbalanse. Selv om Valhalla 

108 5/2007 

høyttalerlkabel låter tynt, så er her en smule 

tendens sammen med 801 D til å overfoksusere 

på øvre mellomtone. 

Ingen i testpanelet visste hverken kabelmerke 

eller hvilken kabel som var innbrent i ca. 1 uke. 

Vi visste simpethen ikke om 1 år gamle Valhalla 

signalkabel opprinnelig var innbrent eller ikke, 

men var forberedt på at disse kunne låte likt 

uten at det beviste noe som helst. Forøvrig innrømmet 

noen i testpanelet at de fryktet at 

redaktøren av pur f... ville lure dem med å plukke 

ut kabelpar hvorav den ene var innbrent, den 

andre ikke. Og så måtte de fortelle hvilken kanal 

som låt best. 

Men så utspekulert er den gamle ikke? 

Valhalla høyttalerkabel 

Først tok vi en prøve ved å sjekke lyden med en 

uinnbrent Valhalla høyttalerkabel har hatt det i 

anlegget i lengere tid. 

Anders Rosness: Fabelaktig presisjon og vektig 

lyd. 

Jan Myrvold: Demonstrerer nådeløst ar den er 

stand til å dra det hele ets kritt lenger på de 

fleste parametre.Glimrere med generelt bedre 

definisjon og detaljrikdom. Dog tildels nådeløst 

mot gamle og dårlige opptak. 

Håkon Rognlien: Litt mørkere klang enn AU 

24 og suveren dypbass, men noe heftige sibilanser. 

Veldig dynamisk og oppleves tettere på virkeligheten- 

på godt og ondt- enn de andre. (se 

kabeltest tidligere i bladet.) 

Signalkabler, 

balanserte: 

Nordost Quattro, uinnbrent 

Denne gamle favoritten fra Nordost, har ligget 

lenge i skuffen etter at Valhalla kom inn i systemet. 

I forhold virker klangbalansen nærmest litt 

daff med avrunding i begge frekvensender i 

forhold til denne. Men nå erstatter vi en uinnbrent 

versjon av denne mot den enda noe rundere 

og "gyldne" klangen fra Wireworld Gold. 

Håkon Rognlien: Strålende på start/stopp, 

men lysere klang enn referansen og ditto 

aggressiv på sibilanter. Litt hard på stemmer etc. 

og generelt i heftigste laget, men opplagt en 

mer enn gjennomsnittelig god kabel. 

Anders Rosness: Lysere, men med tøff bass. 

Veldig "sødmefull" med fine klanger. God bredde 

i lydbildet, men begrenset dybde. 

Jan Myrvold: Litt lysere enn forrige med greit 

dybdeperspektiv og superb definisjon på svart 

bakgrunn. Rene transienter og taktfast rytmikk, 

Nordost Quattro, 

innbrent 6 dager: 

Jan Myrvold: Korverket betydelig bedre gjengitt 

enn forrige versjon. Alt er renere og mer avslappet 

og med en helt annen kontroll og orden. Og 

så er rommet MYE STØRRE! Detaljene er flerdeoblet 

samtidig som det er mer oversikt og harmoni 

over hele linja. Ingen tvil; denne er den 

innbrente versjon og det virker! 

Anders Rosness: Mye bedre! Roligere, mer 

åpent og luftig, flere detaljer, større rom og dybdevirkning. 

Udiskutabelt den innbrente versjonen. 

Håkon Rognlien: Lyden er mildere uten å 

miste detaljering. Heftigheten og den tekniske 

flinkheten er borte. ALT er blitt bedre og opptaksrommet 

oppleves dobbelt så stort. Fy f..., 

dette er ikke til å tro! 

Supra, innbrent 

Det andre merket som ble koblet opp mellom 

EMM Lab Dac 6 og DP-forforsterker, var den

nøkterne og betydelig rimeligere Supra modell 

som undertegende har ment låter litt mørkt, og 

med en smule mangel på dynamsik kontrast og 

annet gøy.Fint å få høre den igjen, selv uten 

innbrenning, da denne var langt mer sofistikert 

enn jeg husket den. Rett og slett en meget bra 

balansert kabel med glimrende mekaniske parametre 

for tøff bruk og svært lite ringing og 

annet grums. Men dog en betydelig rimeligere 

kabel enn den forrige, og nå lures testpanelet 

ved at vi spiller den innbrente først. 

Håkon Rognlien: Litt rå i forhold til den forrige, 

men meget akseptabel lyd med flott innsyn 

og bra romopplevelse.Litt overfaldik uten krysser 

og b’er og litt på hugget oppover, men absolutt 

godkjent. 

Anders Rosness: Flat som fy i forhold til den 

forrige og den skiller langtfra like godt. 

Jan Myrvold: Behagelig lyd med stor akustisk 

romvirkning, varmere og rundere enn den forrige, 

men med fin rytmikk og brukbar definisjon 

og artikulasjon. Ikke mye gæærnt her. 

Supra, uinnbrent 

Jan Myrvold: Oj, betydelig dårligere. Dette må 

være den ubehandlede, noe som resulterer i 

tammere pianoklang med generelt sløvere transienter, 

mindre rom og mer rot i lydbildet. 

Håkon Rognlien: Ikke noe dramatisk forskjell 

fra den forrige, men jeg tror denne er ubehandlet 

noe som gir en litt grovere kornstruktur samt 

litt kaldere og hardere lyd med noe mer rufs 

mot toppen som gir noen ekle s’er. 

Anders Rosness: Skingrer mer enn den forrige, 

kjedeligere og mer rotete. 

Valhalla, uinnbrent 

Anders Rosness: Kildeklar, detaljert og tydelig. 

Glimrende lyd. 

Håkon Rognlien: Silkeglatt lyd med analog 

klangstruktur. Mild og elegant, velorganisert og 

kontrollert med flotte stemmer. RO! Og et STO- 

OOORT rom! 

Jan Myrvold: Sikkert en irriterende dyr kabel, 

for her er en fenomenal glans og en flott 

utklinging av musikken mot helt svart bakgrunn, 

utsøkt detaljering og kontante transienter. 

Harmonisk som bare fy! 

Valhalla, innbrent 

Jan Myrvold: Jøss, det synes nesten som om 

musikken er skrudd opp et betydelig hakk. Og 

lyden er ikke bare høyere, men lydbildet er også 

større, mer avslappet og naturlig og med enda 

flere detaljer. 

Håkon Rognlien: For en KLANG! Enda større 

rom, ro og storhet. Og det virker som lyden 

også er høyere (Vi rørte ikke forforsterkeren 

under denne prosessen,red.) Og så er dynamik- 

ken betydelig bedre enn på den forrige kabelen 

som jeg forutsetter var uinnspilt. Det er’ke 

mulig??? 

Anders Rosness: En hel klasse bedre. 

Glitrende bra teknikk er byttet ut med musikk. 

Lyden er silkeglatt, her er ro og her er detaljer i 

bøttevis. Pianoet låter forbløffende realistisk. Og 

her er en storhet og dybde i lydbildet som gir 

gåsehud. 

Konklusjon 

Fidelity har bestilt en "Vidar" til bruk for alle 

medarbeidere. Samtlige testede kabler (vi har 

prøve mange andre uten testpanel og ved mindre 

dobbeltkontrollerte former) ble en hel klasse 

bedre med kablene bearbeidet en ukes tid i 

denne maskinen. Denne innbrenningsmaskinen 

er ikke beregnet for salg over disk, men det går 

an å spørre, selvfølgelig. I forhold til en Valhalla 

eller Odin er den billig. Det går heftige rykter 

blant dem som har hørt det at en innbrent 

Valhalla låter veldig tett på en uinnbrent Odin. 

Men tenk da hva du kan oppleve med enn innbrent 

Odin... 

Oslo Hi-Fi Center og noen butikker i Hi-Fi 

Center Kjeden tilbyr innbrenning av kabler , 

men fortrinnsvis av egne merker. 

5/2007 

KV 

109

Lyd & Bilde: 

En annen mening? 

Det noe spesielle med hi-fi landet Norge, er at her tross en beskjeden 

populasjon finnes hele 3 rimelig seriøse blader som skriver om hi-fi og 

hjemmekino. Alle har vi vårt særpreg med litt ulike prioriteringer, men 

det er sjelden at vi er veldig uenige om sentrale produkter. Men denne gangen 

spriker det mellom postivt samstemte Fidelity og Hjemmekino mot en mer 

lunken test i Lyd & Bilde... 

Da de nye dynaBel høyttalerne ble lansert tidlig på sommeren, fikk alle 

bladene et komplett sett med både gulvstående, stativhøyttalere og senterkanal 

basert på den samme teknologien. Fidelity var først ute med en test i 

juninummeret av den lille gulvstående, som nå Anders har fått for en second 

opinion og for å se om den kan konkurrere med vår nåværende budsjettreferanse. 

Det er ingen hemmelighet at vi alle mente at dette var en opplagt kandidat 

på vår referanseliste i prisklassen, og jeg kjente godt igjen beskrivelsen 

til redaktør Håvard Holmedal i sommernummeret av bladet Hjemmekino. 

Da var også min egen artikkel om de noe dyrere gulvhøyttalerne beregnet 

på dette bladet ferdigskrevet. Jeg hadde akkurat flyttet høyttalerne fra kinoloftet 

tilbake til storstua for fotografering, da Lyd & Bilde ringte og lurte på 

om de kunne "slenge innom" å få en lytt på disse høyttalerne i mitt oppsett. 

Selv fant de lyden litt tynn og pistrete, og foretrakk langt klangbalansen på 

de nye rimelige Electrocompani- høyttalerne som fikk topptest i samme 

blad. Men de var også litt i stuss på grunn av de gode testene på dynaBel 

hos begge konkurrentene. At de tok en telefon til en "konkurrent" for om 

mulig å finne ut mer, synes jeg forøvrig var veldig skikkelig gjort... 

Jeg koblet opp høyttalerne til anlegget slik det tilfeldigvis var satt opp på 

dette tidspunkt med en prototype kjempeforsterker fra DP og inkludert 

Valhalla kabler som jeg normalt ville være forsiktig med å benytte til så rimelige 

høyttalere. Jeg opplevde faktisk litt bedre lyd med en litt fyldigere balanse 

i det mer sedvanlige referanseanlegget, men syntes uansett at det var 

enkelt å høre potensialet til disse relativt rimelige høyttalerne fra Eltek. 

De to kollegene fra Lyd & Bilde, innrømmet at det låt langt bedre hos meg 

enn hva de selv hadde hørt i egne lokaler på Billingstad, men var også raske 

til å påpeke at elektronikk, kabler og spiller var rådyr, og at de ble enda mye 

bedre lyd når vi koblet tilbake til B&W 801 D referansehøyttalere til 8-10 

ganger prisen. Dette kom også tydelig frem i en rammeartikkel som ble skrevet 

om besøket hos Fidelity og som kan forlede mange til å tro at dynaBel 

MÅ mates med elektronikk i superklassen for å fungere. 

Dette er bare delvis sant. Men det er helt sant at dynaBel vokser med oppgaven 

mye lenger opp mot high-end enn de fleste andre høyttalere i prisklassen. 

Og på grunn av et uvanlig nøytralt og oppløst lydbilde, er det lite å 

hjemme seg bak om resten av utstyret er av den typen "ærlig" hi-fi med en 

slank klangbalanse og lett hørbar forvregning. Da vil en litt mindre oppløst 

høyttaler med fyldig grunntone, som en typisk Roer "Patos" Moen konstruksjon, 

oppleves som mer "musikalsk". 

Men heldigvis finnes det masse rimelig elektronikk- også med rør- som 

ikke roper like mye i presensområdet og som har en relativt fyldig klangkarakteristikk 

som kan kamuflere den smule stress man ofte finner i rimelig 

elektronikk. 

Det beste er likevel å ta dynaBel høyttaleren på alvor ved å tenke den som 

minst dobbelt så dyr- særlig når du setter den sammen selv- for så å bruke 

mer penger enn vanlig til enda bedre CD-spiller, forsterker og kabler enn 

etter gjengs tommelfingerregel. I steden for å sutre for at høyttalerene forlanger 

dyrere elektronikk enn vanlig, det er ikke engang helt sant, kan du 

altså glede deg over et scoop som kan gi deg en bedre totallyd enn hva du 

trodde var mulig innenfor et moderat budsjett. 

Jeg vil forsikre om undertegnede har lyttet til dynaBel med svært bra resultat 

på mye rimeligere utstyr enn det som Lyd& Bilde refererte til, og i neste 

blad vil altså Anders Rosness finne ut om denne høyttaleren også kan fungere 

som et ekte lavbudsjett alternativ... 

KV

5/2007 

111

Hele bladet - Fidelity

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?