Hele bladet

Vinyl og plasma 

Dette er det mest varierte Fidelity vi 

hittil har laget. Dette kan selvfølgelig 

være negativt ved at vi ikke holder 

tilstrekkelig fokus på 2-kanal. Et blad 

uten fokus blir en graut av sånn passe brukbart 

stoff for de mange, men uten å treffe 

leseren der det er viktig å treffe dem; i hjertet! 

Vi håper at vi tross en betydelig bredde 

med vinyl, rør og horn på den ene siden, og 

plasma og bakprojeksjon på den andre, ikke 

har gått i denne fellen. Dette simpelthen fordi vi som lager dette bladet er 

like entuasiastisk for alt det vi skriver om og fordi vi ikke er så forbasket 

opptatt av de tekniske parametre, men det som forener alle disse boksene; 

nemlig OPPLEVELSEN! Opplevelsen av MUSIKK med naturtro klangbalanse, 

detaljering og ikke minst dynamisk kontrast. 

Som et ekstra bonus for dere som allerede har glimrende lyd i heimen, vil 

jeg gjerne også unne dere opplevelsen av BILDET! En opplevelse, som når 

nå teknikken gjør det mulig, kan gi helt spesielle følelsesmessige opplevelser. 

Slik som et bilde på en kunstutstilling kan gjøre det. Nyanseringen 

av fargene, oppløsningen, den dynamiske kontrasten, tredimensjonaliteten, 

og alt det andre vi kjenner igjen fra lydgjengivelsen; tilsammen skaper disse 

visuelle parametre et følelsesmessig engasjement som treffer hjertet like 

mye som hjernen. 

Det eneste som imponerer meg mer enn opplevelsen fra et gnistrende 

godt program fra en god hjemmekino – gjerne med lyd bare i to kanaler – 

er forøvrig opplevelsen av et fullt symfoniorkester som samspiller med den 

felles oppgave å få nakkehårene dine til å reise seg av ekstatisk fryd. Og 

mens jeg er veldig fornøyd med det jeg synes vi har fått til med hensyn til 

bredden av tekniske duppeditter; like misfornøyd er jeg med at vi enda ikke 

har kommet i mål med våre aspirasjoner når det gjelder musikkomtaler. 

Heldigvis svikter ikke Stein Arne Nistad og Håkon Rognlien med sine 

spalter, men det er særlig klassisk musikk som trenger litt ekstra drahjelp nå 

når omsetningen er nede på bare et par prosent! Spesielt når vi vet at langt 

flere faktisk er glad i klassisk orkestermusikk, noe den utstrakte bruken i 

filmer forteller mye om. Og hvem kan få mer ut av denne type kompleks 

musikk enn vi med et ekstra godt lydanlegg. Stå på Tore Dag Nilsen og 

dere andre musikkskribenter, Fidelity trenger dere.! 

Forøvrig vil jeg påpeke den betydelige oppmerksomheten Fidelity har fått 

ikke minst i utlandet. Da tenker jeg IKKE på den tvilsomme reklamen som 

en dansk forsterkerprodusent skaffet oss ved å henge oss ut på Internett 

som "Skandinavias mest korrupte hi-fi blad."Alle som kan lese innatt 

kunne enkelt konstatere at beskyldningene var mildt sagt tvilsomt underbygget. 

Jeg må likevel innrømme at det var en glede å registrere hvordan 

"alle" tok Fidelity i heftig forsvar. God reklame for oss, faktisk. Meget dårlig 

for produsenten! 

Vi selger nå også bra i Sverige og Danmark hvor vår fine layout blir 

skikkelig verdsatt. Vi får stadig høre at vi er en av de flotteste hi-fi bladene i 

verden. Dette er viktig for at bladet også kan nå frem til et kritisk livsstilpublikum 

som aldri har hatt loddebolt på baklomma slik som mange av oss 

andre. Takk derfor til Art Director Maria Andersen for glimrende jobb! 

Om så innholdet er like bra som layout’en, det må dere bruke ganske 

mange timer på å finne ut av. For her er mye stoff enten du vil ha ny platespiller 

til din gamle nedstøvete platesamling, eller stort bilde til ditt allerede 

glimrende stereoanlegg. 

Uansett handler det altså om følelser. Bare gode, håper jeg... 

Knut Vadseth 

www.audioforum.no 

Ansvarlig redaktør 

Knut Vadseth 

knuvadse@online.no 

Fax tlf. 22 44 38 12 

Redaksjon 

Gunnar Brekke 

Håkon Rognlien 

Jan Myrvold 

Tore Dag Nilsen 

Vidar Mørch 

Skribenter i dette nummer: 

Gunnar Brekke 

Tore Dag Nilsen 

Stein Arne Nistad 

Jan Myrvold 

Vidar Mørch 

Håkon Rognlien 

Stig Arne Skilbrei 

Knut Vadseth 

Foto 

Knut Vadseth 

Annonseavdeling 

Tlf.: 32 76 88 39 (22 17 60 50) 

Grafisk design 

Maria Andersen, AD 

Euro Design AS, tlf. 22 17 60 50 

maria@eurodesign.no 

Trykk 

PDC Tangen 

Kontakt redaksjon 

Tlf. 22 55 25 75 

fidelity@audioforum.no 

Diskusjonsforum 


Utgiver 

Forlaget Fidelity AS 

Halvdan Svartes gt. 8, 0268 Oslo 

Abonnement service: 

Milanex AS 

PB 9200 Grønland, 0134 Oslo 

tlf. 23 36 19 38 

fidelity@kundetjeneste.no 

ISSN 1503 4291 

Det må ikke kopieres fra dette bladet uten 

tillatelse fra rettighetshaver. Denne bestemmelse 

gjelder også enhver form for elektronisk, 

mekanisk eller annen type gjengivelse. 

Brudd på bestemmelsene vil bli anmeldt og 

medfører erstatningskrav.

Innhold 8 

nr. 3 / 2004 

Brev til Fidelity 

Antique Sound Lab 

Hurricane 

6 

10 

Linn Unidisc 1.1/ CD-12 

16 

20 

Erling Neby: 

Champagne eller øl? 

4 3/2004 

Dali Helicon 400 

Cayin 252B 

26 

30 

Burmester Rondo 991 

Vinyl, rør og horn: 

Rega P3 

32 

34 

38 

Rega P25 / 

Ortofon Kontrapunkt C 

Roksan Radius 

40 

42 

Nightingale Armonia 

44 

Klipsch RF 15 og RF 35 

48 

Svenske fiskekasser: 

Respons Grand Limited 

Godt norsk 

58

Blått & rått 

Retro: ECI-1 

60 

Hauk: Kvinnemusikk63 

Audio Note DAC 3.1x 

62 

64 

68 

ExactPower EP15A 

70 

CD eller multiformat: 

Gruppetest av 6 toppmodeller 

Denon DVD A-11 

Lexicon RT-10 

Holfi Pre 5.1 analog 

Copland CVA 306 

76 

80 

82 

84 

86 

Dali Royal Menuett mk 2 

dynabel S-22 

92 

Toshiba bakprojeksjon 

Neste nummer 

3/2004 

88 

90 

Pioneer plasmaskjerm 

96 

• abonnér på www.audioforum.no • abonnér på www.audioforum.no • abonnér på www.audioforum.no • 

5

Brev til 

Min menig om tester, reiser, ris og ros 

Det at skribenter og redaktører reiser og besøker fabrikker og produsenter 

er helt på sin plass enten dere sponses, i kombinasjon ved at 

man betaler noe selv og/eller alt selv, er etter min mening helt legalt. 

Skulle bare mangle, dere er jo lesernes forlengede ører, øyne og inntrykk. 

Det ville blitt veldig kjedelig blad uten disse reisereportasjene 

og besøk hos Hi-Fi produsenter og hjemme entusiaster. 

Det at noen syntes dette ikke er på sin plass bugner nok på uvitenhet 

og kanskje misunnelse. Tenk hvor kjedelig VM og OL hadde blitt 

uten journalister. Det er nok en dyd av nødvendighet og være til 

stede. Men det er viktig å besøke liten og stor. Det syntes jeg at 

dere har vært flinke til, det er bare og se tilbake på reisereportasjene 

så langt i Fidelity. 

Reis f.eks til Taiwan og besøk Usher fabrikken der, det ville være 

utrolig spennende å høre hvordan de gjør tingene der borte og når 

dere først er der borte så ta en tur innom Cayin i Kina også. God tur! 

Testene er bra de, på produktene i forskjellige prisklasser, og dere 

gir i hvert fall meg et godt inntrykk. Det at dere tester dyre produkter 

som mange drømmer er helt topp. Tenk å lese et motorblad uten at 

det skrives om Ferrari, Porsche, Cadillac osv. ville vært dønn kjedelig. 

Eller en fotballreportasje om bare lokale ukjente spiller, som det ville 

være total uten mening for andre enn de som lokalt kjenner spillerne, 

og utgi det på riksplan. 

Jeg leser alle artikler i Fidelity og tester meget nøye, fordi de som 

regel innholder mye mer enn bare testproduktet. Jeg leser testene til 

Fidelity føler jeg meg med i det som skrives. Dette betyr at jeg danner 

meg et bilde av lyden og hvordan produktene ser ut. (Produktene 

har forøvrig meget gode bilder). 

Dette kan virke som mye skryt og det er det for dere lager et svinaktig 

bra blad. 

MVH 

Thorleif Slora Kristiansen 

Kort flytur 

Tusen takk for et meget bra blad! Etter min mening det "beste uansett 

pris"J 

Jeg kom inn fra jobben offshore på mandag, og til tross for at jeg 

visste at bladet lå hjemme og ventet på meg, kunne jeg ikke vente så 

jeg kjøpte et eksemplar på Narvesen. Det var historiens korteste flytur. 

Jeg har et spørsmål til forfatteren av artikkelen om Bulletplug; 

Jeg har en stund innsett at jeg trenger en kabeloppgradering, og 

nå er tiden inne. Jeg er enig i at dette med kabler er et minefelt. Men 

har dere/du en kabel og anbefale. 

Jeg tenkte også og oppgradere kabelen fra tonearmen (Grace 

840F) til RIAA. Her må jeg få tak i den 5 pinns 

din pluggen som sitter der. Har dere noen anelse 

om hvor jeg kan få tak i en slik? Dette er visst 

samme plugg som SME bruket på sine armkabler. 

Bilde av pluggen vedlagt) Jeg er lite sugen 

på a klippe av den som sitter på den originale 

Grace kabelen. (til tross for at det ser ut som den er laget av lakrissnøre) 

MVH, Erland Solbakken 

SME-kontakter er standard og burde være enkelt å få tak i. Om din 

hi-fi handler ikke har peiling, så har du lært noe viktig! 

Redaksjon 

6 3/2004 

Heisann! 

Sitter her og koser meg med nummer 7 av Fidelity og tenkte nå skal 

jeg sende i vei en mail med litt velfortjent ros. 

Jeg er en gutt (mann) på 37 som har hatt denne interessen for god 

musikk og lyd de siste 17 årene (før dette gjalt det kun å spille høyest, 

fortest og lage mest mulig ulyd). 

Jeg var fra blad nummer 10 (1991) fast abonnent på Audio (det 

var ikke alltid like lett), men når det gjaldt innhold så syntes jeg det 

holdt en meget god standard. 

Jeg var vel som alle andre (ref alle innleggene på Audioforum), 

ganske fortvilet når beskjeden om at Audio skulle legges i "møllpose" 

kom. 

Det som imponerer meg er den "risken" som dere i redaksjonen 

var villige til å ta for at sånne som meg fortsatt skal finne gleden av å 

rusle bort i postkassa for å se om det neste nummer av Fidelity ligger 

der. Jeg er ikke i tvil når jeg tørr utrope dette bladet til det beste for 

god musikk og lyd, og jeg har vært innom ganske mange 

(Stereophile, Absolute Sound, High fidelity osv.). De utenlandske 

magasinene blir det alt for mye reklame i, og det som er av andre 

Norske blader blir uinteressante pga "for tynt innhold". 

Har dere forresten vært inne på tanken om å kikke mot våre naboer 

i øst (finland) når det gjelder test av høyttalere? Jeg tenker da på 

Amphion, de har jo mange spennende alternativer (Creon, Xenon og 

nå Krypton bl.a), har selv et par Creon som jeg er svært fornøyd med 

i mitt oppsett. 

Må samtidig skyte inn og si at jeg synes det er artig for oss "nord 

for Sinsenkrysset" at det er så mye blest omkring Frode Steen (Eltek) 

og Tom Helgesen (Tannberg/Embla) da disse som kjent opprinnelig er 

"Hamar-gutter" (så er det nevnt). 

Til slutt vil jeg si at jeg syns dere har klart å løfte Fidelity (ut i fra de 

7 første nummerne) fra meget bra (tidl Audio) til svært bra, når det 

gjelder innholdet i bladet. 

Stå på, for det er dette vi vil ha. 

Mvh, Bjørnulf Olsen 

Hamar 

Flott snekret! 

Det er et flott blad du har greid å snekre sammen og jeg kjøper det 

innimellom. Ikke bare det at bladet er innholdsrikt men bildene taler 

sitt eget språk. Mye flott lyssetting !! spesielt i det første bladet. 

Hvorfor jeg skriver til deg er fordi jeg er på jakt etter en god cd 

spiller i prisklassen 10 000. Kunne tenkt meg cd spilleren til EC men 

denne blir for dyr.Kjøper gjerne noe brukt vis du kan anbefale et 

merke. Jeg liker lyden til EC . 

Jeg har vært så heldig å få kjøpt en brukt AW 250 og preamp fra 

EC og jeg bruker høyttalere fra Eltek (Dynabel) Jeg elsker den litt røraktige 

lyden med dette utstyret og er veldig fornøyd bortsett fra min 

nå gamle og utslitte Philips cd spiller. Her må det en oppgradering til. 

Kan du hjelpe meg med noen tips ? 

Hilsen Jurek 

Jeg synes det måtte være en gode ide´ å kjøpe bladet regelmessig 

før du ber redaksjonen om hjelp. Vi vet faktisk ikke så mye mer enn 

det vi skriver! Men jeg vil tro at en Vincent med rør vil være en 

meget god match! 

Knut

Bra blad, stå på! 

Takk for en interessant artikkel på side 88-91 i Fidelity nr 7. Jeg har 

vært opptatt av tilpasning av low-output MC til RIAA i det siste, så 

dette passet fint. Det må like fullt være noe som mangler i formlene 

til Gunnar Brekke! Hvordan kan "13" uten videre være lik "169"? 

Jo, selvfølgelig ved å opphøye i andre potens. Problemet er bare at 

dette ikke står noe sted i artikkelen... Jeg kunne derfor tenke meg å 

få mailet en riktig versjon av formler og regneeksempler. Jeg forventer 

noe mer enn glanset papir og pene bilder når jeg betaler 98,-Kr for et 

HI-FI blad!!! 

Ha en fortsatt god dag! 

Regards, 

Bjørn Helge Ognedal 

Rettelse til test av 

Lundahl MC-trafoer i Fidelity 7 

I omtalen/testen av Lundahl MC-transformatorer LL1681 og 

LL9206 (Ampliwire!) har det dukket opp et par alvorlige feil. Nok en 

gang sliter min PC og Eurodesigns MAC med å snakke samme språk. 

Siden feilene går på selve forståelsen av trafokobling av MC-pickuper 

velger vi å ta med denne rettelsen her i Fidelity 8. 

Feil i formel. Den korrekte formelen for innimpedansen i en MCtrafo 

er: 

Z INN = Z RIAA /N 2 

Der Z INN er trafoens inngangsimpedans, Z RIAA er (MM) RIAAens inngangsimpedans 

(standardisert til 47 kOhm) og N er trafoens omsetningsforhold 

(= spenningsforsterkning i ggr). 

Manglende tabell. Hele tabellen med oversikt over den "innimpedansen 

som MC-pickupen "ser" i trafoene (Z INN )" falt ut. Her er tabellen: 

Hei! 

Vidar Mørch omtaler i siste Fidelity, Audio Aero Capitole i 

sammenligning med BAT cd-spiller. I denne sammenheng skriver han 

at Capitole er bestykket med 6922 rør. Dette stemmer ikke, den er 

utrustet med miniatyrrøret 6021W. Ellers skal dere ha takk for et variert, 

underholdende og informativt blad. 

Vennlig hilsen 

Tommy Nilssen 

Trafo Omsetnings- Standard Modifisert 

Modell- forhold Z RIAA = Z RIAA = 

betegnelse (forsterkning) 47 kOhm 4,7–104,7 kOhm 

LL9206 N = 5 1880 Ohm 188 - 4188 Ohm 

LL9206 N = 10 470 Ohm 47 - 1047 Ohm 

LL1681 N = 13 278 Ohm 28 - 619 Ohm 

LL9206 N = 20 117 Ohm 12 - 262 Ohm 

LL1681 N = 26 69 Ohm 7 - 155 Ohm 

Håper dette kan være oppklarende. Les gjerne omtalen om igjen, for 

dette er viktige saker for analogfolket. 

GB 

Takk for et flott blad 

Jeg leste det siste nummeret med stor interesse, spesielt 

siden jeg nettopp har kjøpt en Rega Brio, og nå skal kjøpe cd-spiller. 

Jeg ser at dere testet brio sammen med Cambridge 500 cd-spiller. 

Var det en god kombinasjon? Er det bedre cd-spillere for Brio i 

klassen 2000+? 

med vennlig hilsen, Torgeir Gilje Lid 

Brio låter fint og mindre “elektronisk” enn fancy greier som kan ha 

mer trøkk eller tilsynelatende mer oppløsning. Forvirret? 

Selvfølgelig! 

Hilsen redaksjonen

Valg av stereo 

Takk for at du tok deg tid til å høre på mine spørsmål og ikke minst 

fordi du lot meg lytte til anlegget du testet. Det hadde jeg på ingen 

måte forventet. 

Jeg hadde stor nytte av denne opplevelsen og lyden som strømmet 

ut av høytalerne var i mine utrente ører usedvanlig naturlig og behagelig 

å lytte til. Da jeg en liten stund lukket øynene for å lytte, så måtte 

jeg nesten se etter om det virkelig var en stereo som stod der, og ikke 

en "live performance". 

For en novise som meg er det svært vanskelig å bestemme meg, 

både fordi jeg ikke har nødvendig fagkunnskap til å forstå hva jeg skal 

velge og hva jeg skal se etter. Og fordi en investering på 40 - 50.000,er 

betydelig for min lommebok. Jeg opplever også at de rådene jeg har 

fått i ulike butikker er sterkt farget av det utvalget av merker butikkene 

selv har. Og det er jo naturlig, men ikke nødvendigvis optimalt for meg 

som kunde. 

Jeg har også fått en sterk følelse av at selv om anleggene som tilbys 

er meget bra, så skulle de ønske seg et eller annet merke fra en av de 

andre butikkene for å sette sammen det helt optimale. 

Jeg er ganske sikker på at jeg kunne blitt godt fornøyd med flere av 

tilbudene jeg har fått, men likevel har jeg en følelse av at alle tilbudene 

inneholder en eller flere elementer som ikke er helt optimale. Og når 

man skal bruke så mye penger så må man etter min mening kunne forlange 

et anlegg av meget høy kvalitet. 

Og det er jo her dine råd kommer inn i bildet. Dine råd er naturligvis 

også subjektivt farget av egne preferanser, men du har ingen økonomisk 

fordel av å profilere det ene merket fremfor det andre. Og det er 

veldig verdifullt for kunder som meg. 

I utgangspunktet syntes jeg 15 - 20.000,- burde holde for et anlegg. 

Men etterhvert har jeg flyttet grensen og jeg sitter nå med en følelse av 

at kr. 40 - 50.000,- vil gi meg et anlegg som kanskje er tett opp mot 

noe som kan kalles high end og at det vil gi meg mye musikkglede 

samtidig som jeg ikke har betalt alt for mye ift. hva jeg får igjen. 

Det jeg skal anskaffe er en forsterker, CD-spiller og to høyttalere. 

Etterhvert ønsker jeg meg også en platespiller så min LP-samling kan få 

komme frem fra glemselen. Musikken jeg spiller er klassisk, jazz og pop. 

Jeg har satt av plass i min lille stue så jeg er nå veldig klar for å 

installere utstyret som skal bringe meg de helt store musikalske opplevelser. 

De tilbudene jeg har sett mest på er: 

1) HiFi klubben 

• Arcam A80 BK/SI til kr. 6.998,- (ev. Arcam A90 BK/SI til kr.12.498,- ) 

Arcam CD73T BK/SI til kr. 5.998,- (ev. Arcam CD82T BK/SI til kr. 

8.998,-) 

• B&W 804 til kr. 27.800,- (her ble også B&W 703 nevnt, men min 

oppfattelse var at B&W 804 var vesentlig bedre). 

Anlegget ga god lyd (ikke topp), men høyttalervalget var kanskje litt 

rart i og med at ekspeditøren poengterte at B&W 804 ikke var "innspilt" 

siden de var helt nye. Videre har jeg lest at B&W 703 har fått 

strålende kritikker og de koster jo også kr. 5.000,- mindre. 

Bra blad, stå på! 

Det hadde vore glimrande med ein gruppetest av høgtalarar i 

150 000.- kroners klassen, 

F.eks.Sonus Faber Amati Homage, Usher AC20, Wilson Sophia 

(el.lign) 

Mao drømmehøgtalarar som ein kanskje kan kjøpa brukt om nokre 

år.... 

Regards, Bjørn Helge Ognedal 

8 3/2004 

Vil forøvrig nevne at ekspeditøren virket dyktig og oppriktig 

interessert i å få til en god løsning for meg. Det tilbudte anlegget koster 

kr. 41.000,- + kabler og det ville totalt blitt ca. 45.000,-. 

2) NN i Torggata. 

• Creek 5350SE forsterker til kr. .. 

• Creek CD53 til kr. 13.000,- 

• ProAC .. høyttallere til ca. kr. 20.000,-. 

• Høyttalerstativ ca. 5.000,-. 

Her husker jeg ikke enhetsprisene nøyaktig, men totalen ble omtrent 

som ovenfor, altså ca. 45.000,-. Dette låt veldig godt, selv om den 

dypeste bassen ikke hang med (de er jo veldig små disse høytalerne). 

Når jeg har tenkt på disse anleggene så er det en del spørsmål som 

dukker opp: 

1) Hvorfor betale dobbelt så mye for CD-spilleren fra Creek? Er det 

nødvendig eller er det fordi butikken ikke har noen som er like god som 

Arcam i samme prisklasse? 

2) Hvorfor kjøpe ProAc høyttalere når de mangler dyp bass, men havner 

i samme prisklasse som B&W (som har dyp bass) når man inkl. stativer? 

Er ProAc så mye bedre på diskant og mellomtone? 

3) Hvorfor ble ikke B&W 703 anbefalt når de har fått strålende kritikker? 

Til alt overmål dukket enda et alternativ opp. Jeg leste en test av 

Dynaudio Contour S3.4 og tenkte at det kunne være interessant å høre 

den. Når jeg går inn i Storgt. 51 til Norsk Audioteknikk så viser det seg 

at de tilfeldigvis har Cayin forsterkere og CD-spiller. Forsterkeren har jeg 

hørt hos deg og CD-spilleren fikk meget god kritikk i en annen test. 

Butikken har tilfeldigvis et pakketilbud på Cayin forsterker og CD (ca. kr. 

15.000,- til sammen) pluss Dynaudio Contour S3.4 høyttalere (veil. kr. 

32.000,-) for tilsammen kr. 45.000,- inkl. kabler. 

Altså enda en godt tilbud i samme prisklasse, inneholdende "testvinnere". 

Dette er ikke enkelt og kanskje er det slik at det finnes bøttevis av 

topp anlegg som dekker mine behov til samme pris? 

Hva gjør jeg nå? Satser på å kjøpe de ulike elementene i ditt oppsett 

og glemmer alle disse andre? Det låt i hvertfall utrolig bra og jeg vet du 

har greie på dette. Eller sjekker videre og blir enda mer forvirret? 

Igjen, takk for at du har gitt meg anledning til å få litt hjelp til dette. 

Mvh 

Geir-Rune Dyrseth 

Hei! Som leserne skjønner har vi allerede pratet med hverandre om 

disse tingene. Da jeg akkurat holdt på å teste et tilsvarende anlegg, 

men sammensatt fra ulike leverandører, inviterte jeg deg til å å stikke 

innom da du var rett i nærheten. Forøvrig beklager vi at redaksjonen 

ikke har tid til å svare på andre henvendelser enn de som 

havner i denne spalte. De eneste som kan sette sammen anlegg på 

tvers av vanlige kanaler-med de opplagte problemer du skissererer 

selvfølgelig fagbladene. I neste nummer presenterer vi inntil 4 

ulike kombinasjoner som vi tror blir meget bra. Det ene har du jo 

allerede lyttet til. 

med hilsen, Knut V 

Hei... 

jeg har et par Infinity RSII hvor bassene er modne for litt 

reperasjon... Jeg har lest på internett at det er mulig å resturere de 

(såkalt "refoaming")..Hvem er det som kan gjøre dette her i 

Norge?? 

Viss dere kan hjelpe meg hadde jeg satt pris på en mail tilbake.. 

Vennlig hilsen Morten Koldaas 

Jeg får et uttall mail hver dag og prøver å svare på noen av dem, 

men rekker ikke alle. Men prøv å ringe Eltek på tlf.22 75 80 70 

med hilsen, Knut V

Hei Knut, 

Mange takk for kjapt svar, det var hyggelig. Jeg fikk de bestilte bladene 

et par dager senere, og de levde absolutt opp til forventningene. 

Jeg har derfor bestilt abonnement på www.audioforum.no. 

Håper det går bra med økonomien deres også etterhvert, jeg skal 

"tipse" alle jeg kjenner om at et abonnement her er på sin plass! 

Jeg liker godt stoffet dere har utenom rene tester, som tekniske forklaringer 

(HDCD, digitalt, vinyl, osv) og plateanmeldelser. Allerede 

med Krellen i hus og gamle høyttalere og cd-spiller begynner jeg å 

høre forskjell på gode og mindre gode plater i samlingen. Har begynt 

å kjøpe mer jazz (blitt eldre?), og det er veldig fint å få noen tips om 

gode plater. 

Så til saken: Det er mulig jeg tastet feil i min bladbestilling, eller er 

dere utsolgt? Jeg mangler nemlig fremdeles Fidelity nr 4. Dersom 

dere ikke er utsolgt: Er beste løsning å taste inn en ny bestilling, eller 

er det et sted i Oslo jeg kan stikke innom på vei fra jobb (Majorstuen) 

og plukke opp et eksemplar? Kan la spart porto gå til en god sak: Jeg 

byr 150,- for bladet! Helt greit hvis jeg bare bestiller et den vanlig 

veien også. 

Jeg er fersk i high-end-verdenen, og drister meg til nok et kortspørsmål: 

Utstyr skal jo passe sammen får jeg fortalt, og det forstår 

jeg jo. Har lest meg frem til følgende gode produkter: 

Krell KAV-400 (som jeg kjøpte) Audio Physic Virgo III (som du forsåvidt 

bekreftet i mailen under som et godt produkt) 

Electrocompaniet EMC 1 Up Kan det bli en bra kombo, eller er det 

noe som ikke "passer sammen"? Fruen liker til og med utseende av 

alle komponentene, så da er vi jo et stykke på vei... 

Andre cd-spillere? Krell og Burmeister blir fort dyrt. SACD har ikke 

kommet helt ennå føler jeg. Jeg tar høyttalere først, så får vi se status 

på SACD når lydkilden står for tur. Kabler: Er det smak og behag og 

"siste fin-tuning", eller går det an å ødelegge et ellers godt anlegg 

med feil kabler? Ha en fin uke! 

Mvh, Kristende 

Det går dessverre utmerket an å ødelegge et fenomenalt potensiale 

med “feil” kabler. I ditt tilfelle vil valget for eksempel stå mellom en 

“varm” kabel fra Transparent eller en mer kjølig og analytisk fra 

Nordost(Flatline). Begge leveres av Oslo Hi-Fi Center, så det burde 

være mulig å få sjekket de ut med egne ører på eget anlegg. Når 

det gjelder manglende levering av nr. 4, skyldtes dette en feilkoding 

i dataprogrammet spm nå er rettet. Si fra om du fremdeles mangler 

det, og vi sender det umiddelbart. 

med hilsen, Knut V 

Hei hifi gutter! 

har anskaffet meg et par audio pro bravo fx-10 som jeg 

synes låter noe lyst i mellomtonen og litt for dypt i 

bassen.Har dere et tips om hvilken cd spiller som spiller mørkt i 

mellomtonen? og ikke går så dypt i bassen? Bruker idag eci-3 og 

harmonic tech truth link og en marantzs cd 6000 ose.evt. tror dere 

det hjelper p lyden og bytte cloch i marantzsen eller om det er en 

annen spiller som er lettere og modernisere i prisklassen opp til 

6000,-kom gjerne med forslag om hva som fungerer bedre enn mitt 

oppsett i den moderate prisklassen.TAKKER FOR NORGES KLART 

BESTE BLAD, ANBEFALES TIL ALLE MINE HIFI GALE VENNER!!!! 

mvh morten 

En rimelig Cambridge er tøff som toget i mellombassen, men hold 

deg langt unna rimelige multispillere som er ganske pinglete akkurat 

her. Jeg tror også Rotel generelt låter slik som du ønsker det. 

Men dypbassen kan du da regulere om du får nok nivå i øvre 

bass/nedre mellomtone? 

Redaksjonen 

Hej! 

Har tidigare mailat er om förfrågan om att köpa Fidelity Nr.6 men ej 

fått något svar från er. Skickar ni inte till Sverige eller vad?Om inte var 

kan man köpa denna tidning i Sverige? 

Tacksamm för svar! 

Ulf Diffner 

78473 Borlänge, Sverige 

Fidelity selges nå i de største kioskene både i Sverige og Danmark 

via Interpress. For dere som har hatt visse betalingsproblemer med 

Norge, åpner vi snart Fidelity konto i begge land for å gjøre betalingen 

enklere og rimeligere. 

Hilsen redaksjonen 

Hei! 

Jeg leste med interesse testen av Embla sin digitale forsterker i siste 

Fidelity. I den forbindelse kunne det vært spennende med en 

sammenligningstest av de tre mest aktuelle digitale forsterkerne på 

markedet : 

Embla 2.2, LC Audio Predator SE, Tact SDA 2175 

Det kunne óg vært interessant med en artikkel som forklarte litt om 

bakgrunnen for teknologien til hvert av produktene, og hva som 

eventuelt skiller de tekniske løsningene fra hverandre. Intervjuer med 

de forskjellige konstruktørene kunne i så henseende vært interessant 

lesning. 

Hilsen, Ketil R. Hansen 

Dette er en utmerket idé som vi forsåvidt jobber med. En gruppetest 

av eksisterende “digitale” forsterkere vil nok komme snart. 

Hilsen redaksjonen 

Perspektivmester 

Vi har 

stort 

utvalg 

i Kef! 

Torggata 17b 

0183 Oslo 

22204040 

mail@lobh.no

Linn CD-12 mot Unidisc 1.1 multispiller: 

Praktisk talt? 

Linn mener at deres nye Unidisc multispiller låter 

"praktisk talt" like godt som den berømte CD-12 

til dobbelt pris. Den dyreste er uansett en smule 

bedre på 16 bits, men med SACD og DVD Audio tar 

Unidisc igjen forspranget. Og om CD 12 også ser 

best ut på bildet, så er bildet på Unidisc’en til 

gjengjeld det beste vi har sett! 

10 3/2004

Tekst og foto: 

Knut Vadseth 

Iungdomstiden tok jeg ofte toget fra Sandvika 

til Tigerstaden rett etter skoletid for å kjøpe 

grammofonplater. Når jeg var på vei hjem til 

middag, var jeg alltid ekstremt sulten, men 

måtte av realøkonomiske grunner nøye meg 

med å kjøpe en Kvikk-Lunch til en krone. På 

innpakningen av de fire sjokoladetrukne kjeksbitene 

stod det: "Tilsvarer næringsinnholdet av et 

egg og 2 skiver ristet brød med smør." For å 

gjøre vondt verre var det en flott tegning av et 

bløtkokt egg i eggeglass sammen med to lekre 

loffskiver. Fy søren så mye mer jeg ville ha 

denne lunsjen enn kjeks med sjokoladeglasur... 

Denne ofte gjentatte ungdomsopplevelsen 

har gjort meg litt skeptisk for uttrykk som "tilsvarende", 

"nesten" og "praktisk talt". Selv om 

Linn Undidisc allerede hadde vist et samlet lyttepanel 

(Fidelity nr. 5) at den var overlegent alle 

andre multispiller og middels kostbare spesialister, 

så var den opprinnelige CD 12 så overlegen 

nesten alt annet jeg hadde hørt da den kom for 

3-4 år siden, at det bare var Krell KPS 25 sc 

med sin komplette forforsterker, som kunne 

gjøre den rangen stridig. Krellen har jeg fremdeles! 

Den nye Unidisc 1.1 er en "lettvekter" på 

mindre enn 5 kilo som både skal spille DVD plater 

med PCM lyd, Dolby Digital og DTS. 

Dessuten det høyoppløselige lydformatet DVD 

Audio i tillegg til SACD i multikanal samt selvfølgelig 

vanlige CD plater; alt dette like bra som 

den utrolig lekre og steintunge CD 12? Jeg 

anser slike påstander som en fornærmelse av 

kundenes og hi-fi skribentenes intelligens. 

Dessuten er den tullete i forhold til Linns egen 

troverdighet all den stund CD 12 fremdeles er 

på markedet. 

På den andre siden er det ikke noe nytt for 

hi-fi bransjen å selge strikk i metervis. "Nesten" 

og "praktisk talt" er svært tøyelig begrep. Vi 

skal se hvor langt denne strikken nå er strukket.... 

Linn CD 12 

Jeg tror Linn CD 12 må være det vakreste hi-fi 

produktet som noensinne er laget! Den er noe 

mindre enn de fleste CD-spiller på markedet, 

men samtidig mye tyngre! Man tror nesten ikke 

sine egne sanser når man skal løfte den. 

Designet er superenkelt og elegant med en 

eneste funksjonsknapp i form av den krombelagte 

og tynne skuffen som gjør alt hva du forventer 

av en moderne CD spiller ved å trykke på 

denne. Det krever riktignok litt øvelse og muligens 

en titt i brosjyren, men er stort sett ganske 

enkelt og intuitivt. 

Drivverk og elektronikk har fått det trygt og 

rolig inne i det elegante kabinettet som er frest 

ut av et eneste stykke aluminium. Jålete, javel, 

men også ganske fornuftig med hensyn til å isolere 

laserpickup og elektronikk fra urolige omgivelser. 

Baksiden har utganger for analoge signaler 

i både RCA og XLR balansert, og digitalutgangen 

har både balansert og ubalansert 

utgang pluss Toslink. 

Lyden av CD 12 

Selv om klangbalansen ikke er fullt så avslappet 

og fyldig som referansespilleren Krell KPS 25, så 

er Linn CD 12 på mange måter en morsommere 

spiller med mer driv og om mulig enda mer 

sprut og dynamikk i de rene og hurtige transientutbruddene. 

Særlig på frekvensfløyene er her 

litt mer fart og moro. Spesielt er den rytmiske 

fremdriften- eller "boogiefaktoren" som Linn 

sjef Tiefenbrun gjerne kaller det- godt i overkant 

av hva KPS makter. Dette er forøvrig det eneste 

litt svake punkt på referansen. Til gjengjeld er 

Krell noe fyldigere, men langt fra pløsete eller 

"pudding" i grunntoneområdet. Totalt sett må 

jeg uansett innrømme at CD 12- hvert fall i den 

siste versjon som jeg nå fikk låne av 

Kontrapunkt i Oslo - er fullt ut jevnbyrdig med 

Krell KPS 25 sc, men med en smule ulike vektlegginger. 

At Krell koster drøye 100 tusen mer 

enn Linn, skyldes den komplette forforsterkeren 

som Krell hevder er det beste de noensinne har 

laget. Begge spillerene kan forbedres ytterligere 

med en utvendig DAC, men da skal man være 

bra sprø (eller sinnsykt rik) da begge har glimrende 

digitalkonvertere tett på det aller beste 

uansett pris. 

For å oversette til biler; Krell’en er som den 

beste Mercedes eller BMW "familiebil" med 

gode sportsegenskaper, mens Linn har strammet 

opp fjæringen en smule og tilbyr bedre veiegenskaper 

a la Ferrari eller Porche. Eller som vin: 

Krell som en dyr Burgunder, mens Linn er litt 

nærmere en strålende årgang Bordeaux. Og 

som både biler og viner; begge er betydelig 

dyrere enn hva den ekstra lydkvaliteten burde 

tilsi. Men har du råd, er livet selvsagt for kort til 

kompromisser. Og pengene hjelper deg forbasket 

lite der oppe. Eller var det der nede? 

Unidisc 1.1 

Med litt fiks lyssetting, ser heller ikke Unidiscen 

så verst ut på bildet. Men dette er rene blikkboksen 

i forhold til CD 12! Hele sulamitten veier 

under 5 kilo, og metallplatene er så tynne at de 

gir etter for det minst trykk med pekefingeren. 

Da "knirker" det skummelt fra de tre lag med 

stappfulle print som er hardpakket i denne boksen. 

Men det må innrømmes; så mye avanserte 

chip’er av ulike slag er et sjeldent skue. Her kan 

man snakke om at hardware begynner å bli 

software! 

Endel av disse multichipene som disse myke 

printene er stinne av , har uansett en datakraft 

som med rør eller transitorteknologi hadde fylt 

flere hus. Også det elegante switch-mode 

poweret gjør at man lett kan undervurdere 

kompleksiteten av denne lettvekteren. 

For dette er ikke bare et drivverk med noen 

fikse multichiper som kan gjøre det hele; Linn 

har laget et enkelt drivverk med hele 4 forskjellige 

uavhengige og kompromissløse kretser for 

hver enkelt hovedfunksjon. Når du spiller CD, 

SACD aller DVD video med sine helt seperate 

kretser, er alle forstyrrende videosignaler automatisk 

avslått. Kun den benyttede kretsen for å 

utføre den tildelte oppgave, er i funksjon. Og 

både lyd og billedsignal velger automatisk kor- 

3/2004 

11

teste og enkleste vei for å utføre kommandoen 

fra fjernkontroll, frontpanel og/eller fra automatisk 

koding av signalveien fra programkilden. 

Og det er pinadø ikke lite disse avanserte kretsene 

skal holde greie på... 

Multisystem: PCM 

Mens både CD, Super Audio CD (SACD) og 

DVD benytter samme type spiller med samme 

laser og spillerteknologi, er det store forskjeller 

med hensyn til digitalteknologi ved koding og 

dekoding. Linn Undidisc 1.1. skal gjøre det hele: 

CD benytter 16 bits PCM eller pulskode 

modulasjon ved 44,1 kHz som gir en teoretisk 

"oppløsning" med nivå 65,536 i nivåer (16 i 16 

potens) opptil 44.100 ganger pr. sekund. Dette 

betyr at de høyeste hørbare frekvensene (20 

KHz) blir avspist med maks 2 koder samtidig 

som et bratt filter overfor dette signalet må hindre 

at feilkodinger fra høyere signaler blander 

seg inn i det hørbare området. Dette filteret vil 

Sjefkonstruktør Alan Clark 

viser frem det avanserte 

logikkkortet som er utviklet 

av skotske Linn og 

muliggjør verdens mest 

avanserte multispillere 

med muligheter for alle 

tilgjengelige digitalformater 

uten kompromisser. 

12 

3/2004 

også lage en smule krøll med lyden i det hørbare 

diskantområdet. Ved "oppsampling" vil 

ikke oppløsningen kunne forbedres, men feilkildene 

kan ble noe redusert. Det dynamiske 

området kan teoretisk bli opptil 96db, en betydelig 

forbedring fra analog tape og platespiller 

som opererte med rundt 60 db. I praksis er forskjellen 

betydelig mindre da grensene i digitalmediet 

er absolutte, mens man på analogsiden 

"hører" også utenfor de målbare grenseverdiene. 

DVD-video 

Selv om DVD inneholder betydelig større lagringskapasitet 

enn CD, så benyttes bare rundt 

tiendeparten til lydsignalet som attpåtil skal 

dekke opptil 8 kanaler! Forholdet er noe bedre 

ved DTS, som benytter inntil 3 ganger så mye 

datakapasitet som Dolby Digital. Uansett benytter 

audiosignalet fra DVD typisk bare tredjeparten 

av hva som lagres på en CD plate! At DVD 

likevel kan låte meget bra, skyldes avanserte 

algoritmer som via datakomprimeringer konsentrerer 

seg om de "hørbare" tonene. Man kan bli 

imponert over hvor effektivt slik datakomprimering 

kan fungere i praksis. Men selv om systemet 

fungerer utmerket- ikke minst sammen med 

et bilde som også tar bort litt av oppmerskomheten 

fra hjernen- så vet alle musikkentusiaster 

at både datakomprimering og digitale "vannmerker" 

(for kopisbeskyttelse) gir betydelig 

muligheter for hørbart dårligere lyd på kompleks 

musikk i et bra anlegg. 

DVD-audio 

Også DVD-Audio utnytter CD-mediets pulskode 

modulasjon, men nå gjerne med 20 eller 24 bits 

modulering med verdiene skrevet fra 44,1 og 

helt opptil 192 tusen ganger per sekund. Ved 

multikanal benyttes gjerne 24 bit/96 Khz oppløsning, 

mens stereo kan gjengis med 24 bit 

192 tusen ganger pr. sekund med en teoretisk 

dynamikk på 144 db. Det er et lett å høre forskjellen 

mellom 16, 20 og 24 bits med Unidisc. 

Den interessante er at stereo 24 bits gir et glattere, 

fastere og mer oppløst bilde med mer presis 

(men ikke fullt så storslagen) holografi som 5 

kanal med lavere oppløsning, men totalt samme 

datamengde! Dette er muligens gammel nytt 

for de fleste. Uansett: desto bedre oppløsning, 

desto mindre behov for mange kanaler for å 

oppleve en betydelig tilstedeværelse inkludert 

en opplevelse av holografi. Catch 22? 

SACD 

Super Audio CD benytter et såkalt DSD (Direct 

Stream Digital) som med inntil nesten 3 millioner 

nuller og ettall i sekundet nærmest gjenskaper 

det analoge FM-signalet vi kjenner fra 

før. Dette gir ikke fullt så bra dynamikk som 

DVD-Audio med sine 120 dB, men har fordelen 

av at systemets oppfinnere Sony/Philips har et 

betydelig antall plateselskaper i sin hule hånd. 

Det finnes allerede flere tusen SACD innspillinger 

i både stereo og multikanal (bare ikke i norske 

platebutikker?), mens DVD Audio tross sin 

teoretiske overlegenhet i mindre grad finnes i 

platehyllene. 

Likevel er spørsmål om kompatibilitet det 

kanskje avgjørende for hvilket system-om noensom 

til slutt vinner over det gamle CD-systemet. 

SACD leverer nå konsekvent nye pressinger på 

to lags plater hvor den ene er vanlig CD standard 

som kan spilles av på alle digitalavspillere, 

også bærbare og bilanlegg. 

På den andre siden har DVD spillere overtatt 

markedet raskre enn noen kunne drømme om. 

(Eller frykte?) De fleste DVD Audio plater kan 

likevel bare avspilles med den høye kvaliteten 

med nye DVD Audio spillere, mens enklere og 

eldre maskiner (også bærbare og bilstereo ) 

bare kan avspille musikken i Dolby Digital med 

dårligere kvalitet enn CD. (Men dette hindrer 

tydeligvis ikke utbredelsen av MP-3?) 

Sølvmaskinen 

Selv om det er meget gode grunner for at vi stereoentuasiaster 

rolig kan beholde vår gamle CD

spiller for så å bygge opp et høyoppløselig 

musikkarkiv med de nye SACD hybridplater 

(som i stor utstrekning er hentet fra eldre analoge 

arkiv og hvor nymiksen er viktigere enn det 

nye DSD formatet ), må det samtidig innrømmes 

at de nye "multispillere" er forbasket bra-også 

på standard CD. Dette selvfølgelig i forhold til 

totalprisen. Vår egen Gunnar Brekke og resten 

av verden har med rette lovprist Philips 963 for 

glimrende lyd for rundt 5000 kroner. For det 

dobbelte får du enda mer fyldighet og tyngde i 

lydbildet med Denon 2900. (At The Absolute 

Sound mener at denne låter tynt og pistrete, er 

ubegripelig for meg.) 

I dette Fidelity tester vi også den nyeste toppmodellen 

til Denon samtidig med en såkalt 

"high-end" aspirant fra meget seriøse Lexicon. 

Disse har jeg ikke hørt (eller lest om) når dette 

skrives. Men uansett hvor bra disse multismaskinene 

er- i forhold til pris- har jeg enda ikke funnet 

en multismaskin som gir den optimale ro, 

ryddighet og dynamikk både på standard CD 

plater pluss alle de andre nye høyoppløselige 

formater i to og mange flere kanaler. 

Gruppetesten i nummer 4 indikerte at Linn 

Unidisc 1.1 nok kunne være løsningen, men prisen 

synes for høy i forhold til mange konkurrenter 

som hvert fall er "nesten" like bra.... 

Ny multikanal referanse? 

Fidelity og mange high-endere har uansett 

behov for en multipiller som kan det hele- og 

på referansenivå. Helst også med analoge konverteringer 

i samtlige kanaler-inklusive Dolby 

Digital og DTS. Dermed slipper vi å kjøpe en 

kostbar dekoder i tillegg. Jeg visste fra blindtes- 

ten at Linn Unidisc var glimrende som CD-spiller. 

Jeg trodde også ifølge brosjyren at den 

taklet alt det andre. Dessverre er det på et eller 

annet tullete møte hos Linn blitt bestemt at 

man må kjøpe Linns egen dekoder til 100 tusen 

kroner om man skal ha det hele! For dekoding 

og analoge multikanal utganger fra filmformatene 

Dolby Digital og DTS mangler. Selv om 

man får ut glimrende multikanal lyd fra analoge 

utganger i 5 kanaler fra SACD og DVD Audio, 

har man ikke gjennomført helt enkle og elementære 

konverteringer fra filmer. Man får bare stereokanal 

i PCM uten ekstra dekoder. OK, så har 

jeg sagt at film er minst like fint med 2 gode 

kanaler som 5 middelmådige. Her får vi hvertfall 

to MEGET gode kanaler. 

I tillegg til mangelen på analoge multikanal 

filmgjengivelse, var her litt småproblemer med

visse sone 1 innspillinger da man har litt vanskeligheter 

med å stille inn eventuelle undertekster. 

Likevel er dette det eneste som ikke er glitrende 

bra gjennomført på dette ekstremt 

komplekse Linn produktet som er konstruert fra 

grunnen av for å tilby tilstrekkelig bra kvalitet. 

Siden Linn snart kommer med en rimeligere 

spiller som også har innebygget volumkontroll 

for samtlige kanaler (!), så forventer jeg simpelthen 

at grådigheten også når det gjelder flaggskipet 

1.1 snarest må vike for sunn fornuft slik 

at også filmer og musikkshow kan breie seg i 

de eksisterende 5 anloge 

utgangene med tilsvarende strålende 

bra lydkvalitet. Det er nettopp 

ved å slippe å kjøpe dyre 

konvertere, men bare en relativt 

enkelt 6 kanals analog forforsterkere, 

at mange av oss kan få 

råd til den. 

Opp på barrikadene alle 

musikkelskere som også vil se 

film med glitrende bra lyd-også 

om man ønsker surround uten 

utvendig dekoder. 

Lyden av 

sølvmaskinen 

Selv om lyden i Undidisc’en 

behandles av ulike kretser, så 

ender det hele i de de samme 

dac’er og analoge linjeforsterkere. 

Selv om detaljering og 

klangbalanse forrykkes en smule 

mellom CD og SACD (mens jeg 

har så få DVD Audio opptak at 

jeg ikke kan trekke noen entydig 

konklusjon, bortsett fra et 

det virker særdeles lovende), så er det såpass 

mange fellesnevnere i lydkarakteristikken at 

man kan snakke generelt om lyden fra Unidisc 

1.1. 

Klangbalansen er fast og stram , men samtidig 

med såpass kraft og tyngde at man slett 

ikke kan snakke om "slank" lyd. Lyden er mer 

muskuløs og veltrimmet, med betydelig futt og 

fart og med uklanderlige transienter og dynamikk. 

Diskanten er relativt tørr, uten flising og 

kunstig sødme, men mye fastere og glattere enn 

hva man kan oppleve for eksempel med den 

meget anerkjente Sony ES 777 multikanal 

SACD. Denne har riktignok litt mer varme i 

nedre mellomtone, men har også betydelig mer 

støy, grumsing og uro i dette området. 

Sonyspilleren er uansett en av de beste multispillere 

på markedet. 

Bassen på Linn Undidisc går ikke spesielt 

dypt, men her er hvert fall ingen kunstige stimuli 

for ekstra potensøkning. Likevel må det sies at 

lyden er storslagen med betydelig opplevelse av 

stort rom-også i 2 kanaler. Det viktigste er likevel 

alt det som ikke er her. For her er den dynamiske 

kontrasten betydelig større enn jeg har 

opplevd med andre multimaskiner-og de fleste 

dedikerte CD-spillere. Her ligger ingen grums 

eller uro mellom transientene. Her er også en 

orden og ro som gjør det mulig å få med seg 

14 

3/2004 

alle detaljer i musikken uten at klangbalansen 

kunstig forrykkes. 

Fyldig lyd i spinkel kropp 

Jeg har allerede antydet av jeg kunne tenke 

meg ende litt mer "varme" i grunntoneområdet. 

Dette gjelder særlig i stereo. I multikanal 

savner jeg derimot ingenting. At det kan være 

så mye kraft nedover i en såpass liten og spinkel 

boks, forbauser meg da jeg har antatt at det 

nettopp er mekniske påvirkninger som har gjort 

at øvre bassområdet (og mye intertransient støy) 

har vært akikkeleshælen på de fleste multispillere 

og mekanisk lette CD-spillere. Jeg har forøvrig 

ikke eksperimentert med ulike underlag, 

føtter, gummi, "Base" og liknende da 

Unidisc’en uansett spiller meget bra satt rett på 

vegghylla. 

I forhold til den meget ekslusive og rålekre 

Linn CD 12, så er likevel Linn sin nye sølvmaskin, 

Unidisc 1.1 rene blikkboksen med så tynne 

plater at man kan snakke om software istedenfor 

hardware. Den halvparten så kostbare 

Unidisc’en er heller ikke fullt så imponerende 

bra på CD avspilling. Det mangler som nevnt en 

smule av den eksklusive tyngden og elegansen i 

nedre mellomtone som gir musikken et nesten 

gyldent skjær, uten å ødelegge fokus eller detaljer. 

Linn CD 12 er simpelthen en av de aller 

beste komplette CD spillere på markedet, selv 

uten at de oppgir bruk av oppsampling eller 

andre triks. At dette også er en av de lekreste 

hi-fi produkter som noensinne er skapt, gjør CD- 

12 til et produkt å begjære på linje med annen 

brukskunst. 

"Praktisk talt" 

Undidisc’en er bare "nesten" like bra ved 

avspilling av standard CD’er. Lyden er en smule 

mer nøktern og direkte uten den smule elegant 

jåleri som CD 12 også reflekter i sitt lekre 

design. "I praksis" er Unidisc så utrolig mye 

bedre da den gjør så mye mer! Og det til halve 

prisen. Riktignok er CD-gjengivelsen ikke helt på 

samme nivå. Men når du får tak i SACD og DVD 

Audio plater, så må man være særdeles kritisk 

–eller uheldig- om man ikke får godlyd ut av 

disse som hørbart er bedre på en rekke punkter. 

Og dette gjelder i 2 kanaler. Gode multikanals 

opptak i et korrekt oppsatt anlegg låter langt 

bedre og mer overbevisende enn de fleste stereoinnspillinger! 

Legg likevel merke til at her finnes 

hele 3 forbehold. Men på sitt beste kan 

altså multikanal gi deg en fantastisk 

følelse av å være tilstede ved begivenheten, 

ikke bare gjengi lunken hermetikk. 

Men får du ikke først stereobiten 

til, kan du glemme flere kanaler! 

Konklusjon 

Bildet på Unidisc 1.1. er fantastisk bra. 

Med innebygde linjedobblere og ulike 

krykkeløsninger fra avanserte regneprogrammer, 

blir bildene fra selv kostbare 

projektorer med egne linjedobblere dramatisk 

forbedret med hensyn til skarphet, 

fargerenhet og nesten total fravær 

av bieffekter (artifakter). Dette er langt 

det beste jeg noensinne har sett fra 

DVD, noe som også blir bekreftet av de 

få andre som har opplevd denne avanserte 

sølvmaskinen til Linn. 

Selvfølgelig blir også lyden på de 

fleste filmer –og ikke minst musikkshow- 

betydelig bedre enn forventet 

med det generelt ganske lavoppløselige 

Dolby Digital. Jeg har ikke gått i dybden 

når det gjelder det teknisk mer avanserte-og 

potensiellt betydelige bedre DTSformatet. 

Jeg har nå i to-tre måneder sprellet som fisk 

på en kroken i forhold til denne DVD/CD/SACD 

spilleren. Tross mangel på multikanal analogutganger 

fra film, noe jeg forutsetter utbedres 

snarest, er dette den overlegent beste multispiller 

jeg har vært borti. Den er også den langt 

dyreste, men prisen er faktisk samsvarende med 

den opplevde kvalitetsforbedringen fra andre 

maskiner. Et utrolig avansert og vellykket 

nybrottsarbeid fra en tross alt relativt liten produsent 

i internasjonal sammenheng. 

Dette er altså "praktisk talt" den beste CDspilleren 

vi vet om. Dette fordi den spiller vanlige 

CD’er glimrende, men også gjør så mye 

annet veldig bra. Tross prisen er maskinen bestilt 

for odel og eie slik at Fidelity kan komme med 

fornuftige betraktninger også om bilde til stereoen- 

og kanskje også om high-end lyd i mer 

enn 2 kanaler? 

Pris kr. 79.000,- 

Forhandler: Kontrapunkt, Oslo

Fidelity tester "verdens beste forsterker"! 

V8ér 

med 

turbo! 

Gammaldags lydlab (historie) 

Antique Sound Lab er et relativt nystartet firma 

som produserer rørforsterkere i Kina. Men firmaet 

har røtter blant annet i det nå nedlagte amerikanske 

firmaet Golden Tube Audio. Eieren av 

GTA; Joseph Lau er også inne i bildet i ASL. 

Dette er spesielt interessant for min egen del 

siden jeg bruker GTAs SE-40 effektforsterkere til 

daglig. 

ASL har et stort utvalg av integrerte forsterkere, 

forforsterkere og effektforsterkere. 

Hurricanetrinnene vi tester her ligger i den dyre 

enden av sortimentet, så du kan selv tenke deg 

hvor billige ASLs mer hverdagslige modeller er. 

Fidelity kommer helt sikkert til å titte på noen av 

de billigere variantene i senere nummer. 

The Absolute Sound har nærmest geniforklart 

de her testede Hurricane monotrinnene fra 

Antique Sound Lab. Det er ikke grenser for 

superlativene de benytter seg av for å beskrive 

lyden i Hurricanene. Det koker ned til noe à là: 

"dette er verdens beste forsterker, uansett". Her 

må det poengteres at Hurricanene TAS testet var 

en tidligere modell med stål kabinett og vanlige 

polypropylen koblingskondensatorer. Våre testobjekt 

er den "oppgraderte" versjonen med 

aluminiumskabinett og papir i olje kondensatorer. 

10 på Beaufortskalaen (teknikk) 

Antique Sound Lab Hurricane er monotrinn med 

rør. Og for noen monotrinn! Vi snakker om noen 

digre burker som veier inn med 30 kilo pr. 

kanal, og der mesteparten av vekten kommer 

fra aluminium, stål, kobber, jern. Noen hundre 

gram plast og glass er det vel også med. 

Selve kabinettet er i børstet aluminium, mens 

front og bakplate er forsterket med tykkere lakkerte 

aluminiumsplater. Toppen domineres av 

fire store trafoer/drosler, fire store elektrolytter 

og 11 rør! I hver kanal! 

Forsterkeren er en tradisjonell Ultra Linear 

pentodeforsterker basert på 8 stk. KT88 

utgangsrør pr kanal. Fra disse rørene trekker 

man 200 Watt til høyttalerne gjennom 4, 8 eller 

16 Ohms tapninger på utgangstrafoene. 

Småsignaldelen benytter 3 stk 6SN7 dobbeltrioder 

som brukes som inngangsrør, fasevender og 

driverrør. Dette var ikke vanskelig å fastslå da 

16 

3/2004 

Antique Sound Lab Hurricane er monoblokker med 

rør fra China. De har fått oppsiktsvekkende gode 

tester i amerikanske Hi-Fi blader.

av Gunnar Brekke 

koblingsskjemaet faktisk er en del av bruksanvisningen! 

Dette har en sannsynligvis gjort for å 

si "ædabædda" til alle selvbyggerne - eller 

"prøv å bygge dem billigere selv, he-he", men 

er uansett et flott tiltak som burde vært standard 

på alle rørforsterkere. 

Forsterkerne er utstyrt med en bryter for 

omkobling av utgangsrørene til triodedrift. Da 

snakker vi "bare" 100 Watt pr kanal. 

Ellers finner vi en Av/Påbryter og en drøss 

kontroller for biasjustering. 

Å justere opp bias (tomgangsstrøm) er en 

bris. (Jeg vet ikke om denne direkteoversettelsen 

fra engelsk er godkjent av språkrådet 

men det passer såpass godt i denne sammenhengen 

at jeg tar sjansen). Ved første gangs 

påslåing aktiverer man Amperemeteret i fronten 

på forsterkeren. Ved hjelp av en vribryter velger 

man hvilket utgangsrør (V1, V2, V3, V4, V5, V6, 

V7, eller V8) man ønsker å måle på og ved 

hjelp av vridning (med hånd!) på separate potmeter 

for hvert enkelt rør justerer man seg 

gjennom hele rekken. ASL anbefaler en tomgangstrøm 

på mellom 450 mA og 500 mA, 

med 485 mA som optimal verdi. Jeg benyttet 

meg av 470 mA i gjennom hele testperioden 

for å skåne rørene. Etter ca. 40 minutter er forsterkeren 

gjennomvarm og alle måleverdier stabilisert. 

Da bør man ta en ny runde av målinger/justeringer, 

men så er man klar for å spille 

musikk i lang tid fremover. Sjekk for sikkerhets 

skyld målingene en gang i mellom. Siden dette 

er såpass enkelt, hvorfor ikke ta en sjekk (av 

varme forsterkere) en gang i uken? 

Det som i utgangspunktet skremte meg litt 

med disse forsterkerne var utsiktene til rørbytte. 

Var dette det samme trikset som printerprodusentene 

kjører med å selge rasende billige printere, 

for i neste omgang, forlange 500 kroner 

for blekkpatronen. Et komplett rørbytte til NOS 

utgangsrør av ypperste kvalitet (for eksempel 

Gold Lion (GEC) KT88) kommer på bortimot det 

samme som prisen av et av monotrinnene! 

Heldigvis tilbyr importøren meget hyggelige priser 

på komplette rørsett. Da får man de kinesiske 

orginalrørene, som forsterkerne tross alt er 

bygget rundt, til kun Kr. 6.000,- Det er billig. 

Ønsker man å eksperimentere med andre rør 

ville jeg først jobbet med småsignalrørene, der 

prisene heldigvis ikke er alt for hårreisende. 

Dette er forsterkere man ikke kan bløffe kona 

med når det gjelder pris. De ser dyre ut og det 

må være nærmest umulig å bløffe noen til å tro 

at disse forsterkerne koster noe mindre enn de 

knappe 40.000 som de faktisk koster. Selv det å 

overbevise noen om den prisen, kan nok oppfattes 

som et bløfforsøk i noen hjem. 

Fångat av en stormvind (lyd) 

Liksom utseendet på Hurricane monotrinnene, 

er ikke lyden fra disse mastodontforsterkerne 

mulig å ignorere. Alle som lytter vil ha en 

mening om lyden, for dette er forsterkere med 

karakter. 

Jeg vil til å begynne med si at jeg ikke er 

enig med TAS utsagn om at dette er "verdens 

beste" forsterkere osv. Det er i hvert fall ikke 

3/2004 

17

verdens beste forsterker for alle som er på jakt 

etter denne. Jeg tror uansett det er umulig å 

finne en forsterker som er "verdens beste" for 

alle, siden vi alle vurderer et slikt produkt ut fra 

forskjellige kriterier som; forskjellig utstyr, forskjellige 

lytterom, forskjellig smak osv. ASL 

Hurricane har som mange av sine konkurrenter 

visse områder der den er fantastisk god, men 

andre områder der den er mer gjennomsnittlig. 

Treffer Hurricanene deg "hjemme" på de rette 

områdene kan det godt tenkes at den vil være 

"verdens beste" forsterker også for deg. For 

meg er den "bare" en "svært god" forsterker. 

La oss begynne med det jeg oppfatter som 

negativt med forsterkerne. 

De er ikke klangmessig nøytrale i mine ører. 

En subjektivt vurdert "frekvenskurve" på forsterkeren 

har litt mye nivå i bassen og litt mye 

nivå i øvre mellomtone (rundt 1k). Områdene 

mellom og over disse "puklene" har mindre 

nivå og så langt jeg kan bedømme mindre oppløsning. 

Pukkelen i bassen er typisk sammenfal- 

18 

3/2004 

lende med klangkarakteristikken jeg kjenner 

igjen fra andre forsterkere basert på KT88 og vil 

av mange rørentusiaster oppfattes som noe 

positivt. Pukkelen ved kiloherzen og manglende 

oppløsning i dalene er litt verre å ha med å 

gjøre, men jeg er overbevist om at med tweeking 

kan en god del gjøres. Jeg har allerede 

nevnt rørbytte som en måte å endre karakteristikken 

på forsterkeren på, og det spørs om ikke 

en sixpack med RCA Radiotron 6SN7GTB fra 

femtitallet kunne gjort underverker her. Jeg 

hadde bare 4 av disse utmerkede rørene på 

lager under testen så jeg har ikke fått sjekket 

det ut. Eller hva med å prøve noen gode 6550 

på utgangen? 

En annen ting som er verdt å vurdere er å 

bytte (tilbake) til polypropylen koblingskondensatorer 

i signalveien. De har jo en viss peiling i 

TAS også. Alle disse tweakene koster penger, 

men jeg har også et forslag til tweak som er 

helt gratis, og som retter opp mye av det skjeve 

inntrykket. Vipp over bryteren fra pentodedrift til 

triodedrift og det meste ordner seg. Pukkelen 

ved kiloherzen dempes vesentlig og det faller 

mye mer lys ned i "dalførene innenfor". 

Triodekoblet får man langt mer struktur i disse 

områdene som tidligere lå i skyggen. Mer detaljer 

og bedre mikrodynamikk. Bedre bass. Vi er 

nesten i mål på den tonale karakteristikken, 

men bare nesten. 

Nå har jeg brukt mye plass på det jeg opplever 

som negativt med Hurricanene – og hvordan 

man eventuelt fikser det. Grunnen til det er 

at forsterkerne ellers er så fantastisk gode at de 

fortjener å få fikset på disse skjønnhetsplettene. 

Den man elsker tukter man. 

La oss gå til den hyggelige delen av testen, 

det positive. 

Hurricaneforsterkerne er på nesten alle de 

andre kriteriene man kan vurdere en forsterker 

etter, i verdensklasse. Som alltid med monotrinn 

er kanalseparasjonen på referansenivå så lydbildet 

som tegnes er enormt. Punktplassering av 

utøverne er som gjort med Hilti spikerpistol.

Bakgrunnen er svart som natten takket være lav 

støy. Jeg kunne vel alltid ønsket meg litt mer 

dybde i lydbildet, men dette ville sikkert blitt rettet 

opp med tidligere omtalte tweak. Bass som 

er såpass stram og nøktern at selv Tore Dag 

Nilsen, Fidelitys rørhater nummer en, uttalte at 

den "ikke var så verst". 

Og så var det dynamikken da. Dynamikk er 

det som gjør musikk morsomt å høre på, og 

Hurricanene har plenty. Dynamikk som kan få et 

par tungdrevne minimonitorer til å spille som 

Håkons Klipscher. Dynamikk som får rockefoten 

til å gå, selv på barnesanger. Dynamikk som får 

deg til å finne fram den ene rockeklassikeren 

etter den andre til du til slutt blir leiet i seng av 

en dritsur kone i totiden på natten. Dynamikk 

som gjør dette til verdens mest "rocka" forsterker. 

Konklusjon 

Antique Sound Lab Hurricane monotrinn gir deg 

vanvittig mye for pengene. Du får effekt nok til å 

drive det aller meste av høyttalere der ute. Du 

får en byggkvalitet og et utseende som matcher 

vestlige konkurrenter til både to, tre og fire 

ganger pengene. Og du får masser av vellyd. 

Lydkarakteristikken på umodifiserte Hurricaner 

er allikevel såpass "annerledes" at jeg oppfordrer 

alle til å prøve dem hjemme før man handler. 

Dette er ikke et produkt du bør bestille på 

telefon eller internett. Men på den annen side, 

hvilket hifiprodukt kan vi vel anbefale å bestille 

på denne måten? 

Med Hurricane monotrinnene vel hjemme kan 

det godt tenkes at også du finner dette til å 

være "verdens beste forsterker". 

Takk for oppmerksomheten. 

Antique Sound Lab Hurricane 

Rør monoblokker. 

Effekt (Pentode): 2 x 1 x 200 Watt 

Effekt (Triode): 2 x 1 x 100 Watt 

Vekt: 2 x 30 kg 

Pris rørbytte: Kr. 6.000,- (paret) 

Pris: Kr. 38.900,- (paret) 

Importør: Audio Art 

Anvendt utstyr: 

Analoge s. kilder: Tchurugi + Lyra + Forsell + 

Thorens TD-125/Syrinx 3 

Trafoer/RIAAer: Lundahl LL1681 + NLE-17 

+ ARC SP-8 + Kaneda 

Digitale s. kilder: Philips DV-963SA + 

Vincent CD-S6 

Linjetrinn: DIY SRPP + ARC SP-8 + 

Kaneda 

Effektforsterkere: Golden Tube SE-40 + 

Cayin 1205A 

Høyttalere: Martin Logan CLS + 

DIY Tall Pine + 

Tannoy MX-1m 

Kabler: Kimber + Silk 

"Second Opinion" fra Vidar Mørch: 

Muskler og Morro 

Hvis disse monoblokkene skulle reinkarneres som idrettssjerner, 

ville de garantert endt opp som ishockeyspillere: 

Finslepen teknisk, elegant og smidig nok 

for såvidt, men likevel ikke husket for noe 

av dette. Nei, det her handler nemlig om å 

kline folk i vantet. Om å vise muskler, og om å 

underholde så tenna fyker og publikum jubler! 

Rent teknisk, handler Hurricane mest av alt 

om KT-88 røret. Mange KT-88 rør! 8 stykker 

per kanal, for å være helt nøyaktig. Det er 

varmt i juli måned det… Men 8 ganger KT-88 

gir også "baller" som vil noe lydmessig! KT- 

88 røret er ikke akkurat den snilleste gutten i 

klassen, og heller ikke blant de mest sofistikerte. 

Derimot er det en 

av de tøffeste gutta i 

gata. 

Hurricane monoblokkene 

fra 

Kina/Hong-Kong er 

igjen en ren oppvisning 

i alt jeg forbinder 

med dette røret. 

Det er dessuten 

utrolig mye forsterker 

for penga. Bokstavelig 

talt. De er store og 

kan levere både lys og 

varme nok til et middels 

lytterom – selv 

midt i svarteste vinternatta. 

Dessuten gir de 

rikelig med tidsfordriv, 

når det skal justeres 

bias ved første gangs 

oppkobling. Dette var 

dog ganske så enkelt, 

og kan gjøres helt 

uten verktøy. 

Lydmessig? Jo takk! 

Langt fra nøytralt - 

men utrolig underholdende, 

og til tider ganske 

vakkert. Mer om 

det, om litt. 

Ved oppkobling 

bekymret det meg derimot mer at det støyet 

ganske kraftig. Nå skal det sies at svært lite 

kan konkurrere med Krellen jeg ellers har hatt 

koblet til, rent støymessig. Jeg er nok litt bortskjent 

der. Likevel kom det betydelig mer ut av 

høyttalerne av typisk 50 Hz støy, enn jeg setter 

pris på. Verst var dette når forsterkerene 

sto koblet i pentodedrift. I triodemodus, var 

det egentlig ikke mer enn man kan forvente 

av en rørforsterker. 

Ut fra min ringe tekniske forstand, virker det 

sannsynlig at dette problemet er relatert til 

forsterkernes jording, da problemet forsvant 

ved å fjerne jordingstilslutningen i de nettkabler 

jeg brukte. Dette er første gang jeg opplever 

dette problemet, så annen forklaring kan 

jeg ikke se. 

Nå ble det ikke noe stort problem, da 

Hurricane dessuten spiller klart best i triodekobling. 

Da spiller de med en vakker fylde, 

homogent og en tøff men likevel smakfull 

karakter. Krefter er det rikelig med, uten at det 

bidrar det minste til å gjøre klangen tørr og alt 

for stram. Ikke noen forsterker for kontrollfreaker 

dette! 

Kobler man monoblokkene 

over i pentodemodus, 

skifter de 

totalt karakter. Da mister 

de en del av homogeniteten 

og klangen, 

samt at bassen plutselig 

blir fetere og faktisk 

for dominerende etter 

min smak. 

Hvis jeg har oppfattet 

riktig, er det en tidlig 

modell som kun har 

pentodekobling (og 

dårligere kondensatorer), 

som ble skrytt opp 

i skyene av The 

Absolute Sound. Hvis 

det ellers var nøyaktig 

samme modell som jeg 

har hatt i stua, stiller 

jeg meg litt uforstående 

til at den omtales 

som "verdens beste". 

Derimot mener jeg 

Hurricane er et meget 

godt kjøp, dersom man 

velger å kjøre dem i 

triodekobling. Det er 

fortsatt rikelig med 

krefter igjen til nesten 

hva som helst av høyttalere, 

da den leverer ca. 100 watt i triodekobling! 

Har du plassen, liker "typisk rørlyd" og kan 

ha bruk for så mye krefter, er Antique 

Soundlab "Hurricane" absolutt forsterkere du 

bør ta en nærmere titt på. 

Skulle KT-88 orgien bli litt for vampete, er 

det jo fortsatt en mulighet å teste ut andre rør 

av nyere eller eldre årgang. Tilgjengeligheten 

er stor, og prisene ikke alt for avskrekkende, 

hvis du styrer unna de edleste årganger av 

NOS rør. 

VM 

3/2004 

19

Erling Neby: 

Best til prisen av god! 

Det var Erling som med introduksjonen av NAD i Norge sammenliknet 

kvaliteten på dette billigmerket med ordtaket "Caviar og 

champagne til øl og pølsepriser". Men det beste ordtaket fikk han 

fra en av de uttallige hi-fi produsentene han med stor suksess har 

representert her hjemme: "Best til prisen av god!" 

Erling Neby viser fram noe av sin fenomenale 

samling av hi-fi produkter fra 60-70-åra. 

20 3/2004 

Tekst og foto: 

Knut Vadseth

Erling Neby er idag mest kjent av nordmenn 

som importør av verdens beste 

kjøkkenradio, den "kule" modell PAL eller 

Tivoli fra Henry Kloss, en av hi-fi’ ens pioneerer. 

For resten av verden, de som også er 

opptatt av kunst og kultur, er Erling mest kjent 

for sin fantastiske private samling av konkret 

kunst generelt, og bildene til Vasarely spesielt. 

"Konkret" kunst er forøvrig bilder, skulpturer, 

musikk og andre kunstformer som er så langt 

fra "elg i solnedgang" som vel mulig. Det er da 

kanskje ikke så rart at landets største private hifi 

grosserer også samler på en annen form for 

konkret kunst; 

hi-fi design fra 

50-80 åra. 

Erling har 

utvilsomt en av 

verdens største 

og beste samlinger 

av fordums 

hi-fi 

prakt, inklusive 

en rekke produkter 

utgått 

fra hans venn 

Sidney Harman 

som bygget 

opp og inntil 

nylig ledet en 

av verdens mest kjente gruppe tradisjonsrike hifi 

produsenter under navnet harman-kardon. 

Det er neppe noen tilfeldighet at Erling har 

representert firmaet med sine JBL høyttalere og 

h-k forsterkere i 2-3 tiår. 

Og Erling var ikke bare en god representant 

for det store amerikanske firmaet, han var den 

dyktigste! Simpelthen best for prisen av god! 

Ikke i noen andre land omsatte h-k så mye hi-fi 

produkter i forhold til folketallet som i Norge. 

Ifjor sommer ble Erling til og med invitert over 

til England for å øse av sin kompetanse i forbindelse 

med opprettelsen av et nytt selskap der 

borte. Hadde han bare visst at den samme nye 

Europa-direktøren som nå ba han om hjelp, 

bare så altfor gjerne kunne tenke seg å kuppe 

den meget innbringende norgeseksporten i 

beste såpestil... 

Rekommandert 1 og 2 

Erling var just hjemkommet fra en kort bryllupsreise 

med sin mangeårige samboer, Elisabeth, 

da han fant et rekommandert hentekort fra harman 

konsernet i 

New York. Da all 

korrespondanse 

vanligvis gikk 

mellom Paris og 

Oslo kontoret, ble 

Erling temmelig 

nysgjerrig, og 

kjørte innom 

postkontoret for å 

sjekke hva det 

var. 

"Jeg ble ganske 

rørt, kal, da 

det viste seg å 

være en meget 

flott bryllupsgave 

med en nydelig 

hilsen fra Gina 

Harman som var sjef for consumerdivisjonen 

etter sin far. Jeg begriper fremdeles ikke hvordan 

hun visste at vi akkurat hadde giftet oss." 

Erling sneiper røyken der han sitter på kontoret 

sitt i det gamle industriområdet i Nydalen. Neby 

og et ekstra kraftig ventilasjonsanlegg sørger for 

at røykutslippene fra fordums tid ikke helt er 

forsvunnet her oppe. 

Den originale NAD 3020 som ble en fantastisk suksess, 

spesielt i Norge. Flaks? 

I vinduskarmen gjenkjenner vi det nye statusymbolet, 

den klassiske "Tivoli" radioen som 

også står på 30tusen andre hyller i kongeriket. 

Men Arnold Newman fotografiet av Stravinsky 

ved flygelet, er neppe vanlig på norske kontorer. 

Ei heller et teppe av Jan Groth og diverse motiver 

av den gamle vennen Vasarely. 

Erling fyrer opp sigarett og snakketøy på 

nytt: 

"Jeg kom gledestrålende opp her på kontoret 

for å gå gjennom dagens post, og fant ytterligere 

en rekommandert sending fra harman, 

men denne gang fra Paris kontoret. Den samme 

Europa direktøren som hadde fått hjelp til å 

bygge opp nytt Englandkontor, kunne nå meddele 

at han selv ville overta all importen til 

Norge! Jeg hadde 3 måneder å finne noe annet 

å selge..." 

Barnslig 1 

Jeg ser denne solide hi-fi høvdingen gjennom 

røyskyene, mens jeg nyter min glimrende tilberedte 

kopp Mocca (av sjefen sjøl) og prøver å 

Erling Neby har hittil solgt mer enn 40.000 Tivoli og PAL radioer 

fra hi-fi legenden Henry Kloss. 

huske hvordan pjokken så ut da han som 19 

åring solgte meg et par JBL Century høyttalere 

da han jobbet hos Skandinavisk Elektronikk i 

Ebbelsgt. 1... 

I mer enn 35 år har Erling vært en viktig faktor 

i norsk hi-fi bransje, de 34 som selvstendig 

næringsdrivende. Noen ganger så selvstendig at 

det nesten har gått virkelig galt, som da han 

3/2004 

21

under jappetiden kjøpte opp plateselskaper, studioer 

og presserier i stor stil. Altfor stor, skulle 

det vise seg. Men han kom alltid ned på beina 

med bare noen skrubbsår. Det eneste ufordelaktige 

jeg har hørt om Erling, er påstanden om 

at årsaken til de gode testene av h-k receivere i 

Lyd& Bilde, var at han eide aksjemajoriteten i 

bladet! Jeg vet litt om både L&B og Erling. 

Erling som er så uavhengig at han nekter å 

tegne årsavtaler om annonsering. Bullshit! 

Men dette ble meg altså fortalt med lav, men 

overbevisende stemme fra én 

bak disken hos 

Musikkmagasinet i Bergen. 

(Omtrent samtidig fikk jeg 

høre om meg selv at jeg var til 

salgs for en kasse Cognac. Og 

jeg som langt foretrekker rødvin!) 

Hvor tar de det fra? 

Barnslig 2 

"Jeg lurte pinadø på om jeg 

ikke skulle gi fanken i hele hi-fi 

bransjen, den dagen." fortsetter 

Erling, "Men så husket jeg 

på at det var pokker meg heller 

ikke noen dans på roser da 

jeg startet barnebutikk på Aker 

Brygge." 

" Men åpningen var det 

svung over", fortsetter han. 

"En masse flotte mødre fra 

Bygdøy og Frogner stod som 

sild i tønne og nippet til sherryglassene 

mens jeg forsiktig 

tok meg en blås ved inngangsdøra. 

En meget flott dame så 

misbilligende på meg, før hun 

til slutt kom opp til meg og ba 

meg å stumpe røyken. Jeg presiserte 

at det ikke var noe røykeforbud 

som jeg kunne se, 

dette var for noen år siden, 

men damen insisterte på at et 

røykeforbud var en selvfølge i 

en butikk for barn. Jeg påpekte 

at det faktisk ikke var noen 

barn her, men ble truet med 

øyeblikkelig utkastelse. Hun 

kjente nemlig Sjefen!" Erling 

ler høyt. Det kan ha sine fordeler 

å starte for seg selv... 

NAD 

Etter å ha kjedet vettet av seg et 

års tid som fast ansatt hos Skandinavisk 

Elektronikk, begynte den nygifte (!) tyveåringen 

for seg selv med import av en fransk platespiller 

som het ERA. Fra England hentet han arm fra 

SME, og sammen var dette rimelig high-end (før 

HP hadde funnet opp det uttrykket) som etterhvert 

førte til agenturet for Ortofon og Quad og 

JBL og Thorens og Revox og... 

Verkstedet var soveværelset på Lambertseter 

hvor mann og kone også monterte platespillere. 

Det tok ikke lang tid før Erling flyttet til mer 

22 

3/2004 

profesjonelle kontorer hvor han ansatte Ole 

Apall (nå Interconnect) som medhjelper. Like 

etter fikk han et prøvekesemplar på en forsterker 

og en receiver fra et nytt engelsk selskap 

som het New Acoustical Dimension, og som var 

kjennetegnet med noen ekstra stygge bokser 

med en miltær grå/brun farge. 

" Vi tok hver vår boks hjem for å sjekke ut 

lydkvaliteten, men ingen av oss hadde noe særlig 

tro på produktene. De medfølgende spesifiksjoner 

viste at forsterkeren bare gav 20 watt pr. 

“Å miste harman kardon var som å komme hjem fra jobben 

og å finne kofferten på trappa og alle låsene skiftet...” 

kanal. Tristamento, selv for tjue år siden," minnes 

hi-fi guruen. Som tydeligvis ombestemte seg 

da han kom hjem og fikk høre på greiene. "Jeg 

var helt satt ut og lurte på hvordan dette kunne 

være mulig uansett pris. Jeg hadde innmari lyst 

til å ringe Ole for å spørre hva han syntes, men 

prøvde å ta det litt kult. Så ringte telefonen. Det 

var Ole! Og neste morgen skrev vi kontrakt med 

NAD." 

Champagne til ølpris 

"NAD er den største hi-fi sukess Norge har 

sett" forklarer Erling mens vi beveger oss ut til 

kantina hvor resten av de 6-7 ansatte hos Neby 

Hi-Fi Concept har pakket ut geitosten. Selv 

betjener Erling rommets fetish, en forniklet 

kjempeutgave av en italiensk kaffemaskin 

omgitt av like mye røk og damp som sjefen sjøl 

på kontoret. Erling Neby er det nærmeste man 

kommer en kloning av Kåre Valebrokk; en politisk 

ukorrekt livsnyder med total forakt for sosialpuritanistenes 

skrekkvelde 

av en sunn kropp i et sunt 

legeme. Og som med gamleredaktøren, 

er man ufattelig 

dum om man lar seg lure av 

den litt tilbakelente postituren 

med halvt nedsenkbare 

øyelokk. Vi snakker om tiger i 

puddelham! 

Erling har hatt utrolig flaks 

med alt han tar i, sier de 

dumme. Flaks? Selvsagt var 

det flaks at et par prøveksemplarer 

av NAD 3020 ble 

sent til Neby i Norge. Men 

det var neppe flaks at NAD 

uansett ble en større suksess 

i Norge enn i noe annet land. 

Det var også flaks at konstruktøren 

av denne nykomlingen 

var norsk, men det var 

neppe flaks at Erling fikk 

presseomtale i de store avisene 

som om NAD skulle 

være verdens åttende elektroniske 

underverk og som 

førte til at vanlige folk stod i 

lange køer når butikken 

åpnet om morgenen. 

Det var heller ikke flaks at 

Erling fant på noen aldeles 

fabelaktige ordspill som hjalp 

journalister og tekstforfattere 

til å gjøre NAD levende for 

folk flest, ikke bare hi-fi 

menigheten. "Caviar og 

Champagne til pølse og ølpriser" 

er et typisk Erling slogan, 

hentet fra sin egen virkelighetsoppfatning 

som han 

raust deler med andre. 

Klossmajor? 

Det var ikke flaks at NAD 

skulle bli kjernen i Norges 

største hi-fi kjede; Hi-Fi Klubben hvor han var 

første sjef og også medlem av den indre kjerne 

som videreutviklet NAD til det verdensnavn det 

er idag. Erling bare ler av den skjebnens tilskikkelse 

som gjør at han i ifjor overtok agenturet 

for erkekonkurrenten Rotel (Erling nekter å 

bruke ordet fiende) som ble etablert i kjølevannet 

av NAD-suksessen. 

Det var også mange års godt omdømme og 

et nesten ufattelig godt utbygget bransjenettverk 

som gjorde at Erling fikk overta det tradi-

Erling Neby hevder selv å være fargeblind, men elsker de 

fargesprakende bildene til Vasarely. Han er hvert fall ikke tunghørt 

og elsker god lyd - her foran det berømte JBL-systemet Paragon. 

3/2004 

23

sjonsrike merket til Saul Marantz fra nettopp Hi- 

Fi Klubben. Da opplevde han selv sure føtter fra 

nye koster som skulle feie så mye bedre i selskapet 

til Erlings gamle venn, hi-fi legenden 

Sidney Harman. "Det opplevdes som å komme 

hjem fra jobben å finne kofferten på trappa og 

alle låsene skiftet i ditt eget hus", innrømmer 

Erling. "Det er bare liten trøst at brønnpisserne 

selv ble feid ut bare kort tid etter. Da var skaden 

allerede gjort. Men bruddet førte da også til den 

overlegent største suksesses jeg noensinne har 

opplevd", gliser Erling og peker på det lille radio 

ikonet som står på hylla ved siden av kontorpulten 

hans. 

Utrolige 40 tusen "high-end" kjøkkenradioer, 

er solgt bare i Norge i løpet av drøye året. 

Radioen er konstruert av enda en gammel 

legende fra hi-fi’en gullalder i USA, Henry Kloss. 

Designet er utsøkt retro og er nesten identiske 

med en KLH rørradio som Erling har i den store 

hi-fi samlingen sin. Også den konstruert av 

Henry Kloss, men 40 år tidligere. Den kubiske 

fasongen er så den nesten kan henges rett opp 

på Erlings kunstvegger. 

Retro 

Likevel innrømmer Erling at han ikke slo til med 

det samme da han fikk tilbudet om denne radioen. 

Hadde han ikke nyss mistet harman-kardon 

agenturet, hadde han ikke engang prøvd. " En 

kjøkkenradio som koster 5 ganger så mye som 

konkurrenten, men som til gjengjeld ikke tilbyr 

24 

3/2004 

“Tandberg lagde 

verdens beste båndopptager, 

men tapte 

for B&O som fokuserte 

på lekker design,” 

minnes Erling Neby. 

Erling med siste model PAL radio 

fra Henry Kloss, nå med blank 

metallfront. 

Erling Neby har solgt 

JBL i 35 år. Her med 

prestisjemodellen K2, 

som koster 

kr. 250.000 pr. stk. 

forhåndsdinnstillinger av dine mest brukte 

radiostasjoner, det anså jeg som et håpløst prosjekt. 

Jeg må dessverre innrøme at jeg ikke har 

altfor mye tiltro til nordmenn når det gjelder 

kvalitet og design." 

Erling ler: "Kanskje det er en smule kultur 

som har overlevd oljealderen , tross alt. Denne 

Kloss radioen handler BARE om design og god 

lydkvalitet, en sikker taper hos Elkjøp og de 

andre elektronikkgigantene som prøver å gjøre 

verdens rikeste mennesker lykkelig ved å selge 

billig skit! Men se her, her har jeg nå forespørsler 

fra flere av kjedene om å få lov til å selge 

denne radioen- og det til vanlig pris. Tivoli og 

PAL har forlengst passert omsetningen av h-k 

produkter. I løpet av året regner jeg med å 

selge mer enn 50 tusen enheter Kloss-radioer i 

Norge. Helt utrolig, faktisk!" Flaks? Undres vi i 

det stille... 

Erling spør høflig om det er greit å tenne en 

ny røyk, noe som er gjort før intervjueren rekker 

å svare, mens han slår hånden ut mot en bunke 

papirer fra en kjent kjede. 

"Fytterakkern. De har en hel bunke advokater 

i sving for å lage rene røveromanen av betingelser 

og greier for å bytte penger i omsetningen 

av en fillegreie. Etter min mening er kontrakter 

bare et pæs som du bare skjelden har nytte av. 

Og når du kunne trenge den, så hjelper det ikke 

en damn skitt da motparten uansett har råd til 

dyrere advokater enn deg! " 

Bare flaks? 

Selv om denne Kloss-radioen har solgt bra over 

hele verden, er det igjen Norge som omsetter 

overlegent mest i forhold til folketallet. Jeg spør 

Erling hvordan i all verden han har fått alle 

bobladene, flere TV-stasjoner og de fleste avisene 

til å bejuble dette relativt kostbare produktet. 

Hvordan kan de samme journalistene 

begeistres over en "kjøkkenradio" til nesten 2 

tusen kroner når de samme typene påstår at et 

surround anlegg ikke bør koste mer em 3998 

kroner for 5 kanaler pluss sub? 

"Det morsomme er at jeg ikke har gitt bort 

en eneste radio! Selv den radioen som ble brukt 

av kanal 24 med enorme plakater over hele landet, 

ble kjøpt av reklamebyrået som syntes den 

var så fin at de ikke ville levere den tilbake. Og 

alle de premiene som brukes i de store 

TVshowene , er kjøpt og betalt."

Hi-Fi og fremtid 

Erling innrømmer likevel at det er avisen 

"Dagens Næringsliv" som har betydd kanskje 

mest for den statusen som Kloss radioen har 

fått i Norge. "Næringslivets folk er rike, men 

pissredde for å dumme seg ut ved å gjøre en 

dårlig deal. Det er derfor de som faktisk både 

har råd og kunne hatt kjempeglede av god hi-fi 

eller hjemmekino, kjøper billige greier hos elektronikkgigantene 

for å sikre seg et såkalt godt 

kjøp. Trist som f...." 

Den glade gutten fra Trysil legger ansiktet i 

mer alvorlige folder: 

"Skal hi-fi overleve, må bransjen være flinkere 

med design og enkel betjening samtidig som 

man appellerer mer til livsstil og hjemmeinnredning. 

Som en del av et nybygg eller moderniseringen, 

er et superanlegg til et par hundre tusen 

kroner småpenger. Som et hi-fi anlegg, vil 

mange kvie seg for å bruke noe særlig over 

10 tusen kroner. Det samme som et brukbart 

stereoanlegg kostet for 30 år siden!" 

"Verden har aldri før opplevd en slik mulighet 

for stimulering av nesten alle sansene som en 

god hjemmekino eller et godt stereoanlegg kan. 

Men bransjen makter bare ikke i tilstrekkelig 

grad å stimulere fantasien til de mange nordmenn 

som både har penger, plass og behov i et 

land med nesten konstant dårlig vær og skremmende 

langt til nærmeste vannhull". 

Best til prisen av god? 

"Det kan også virke som om dere 

hi-fi entustiaster ikke er villige til å 

dele den store gleden og interessen 

med andre. Hi-Fi bladene fungerer 

såvdt jeg kan se bare som 

propaganda for den etablerte 

menigheten. Det må bli mindre 

bokser og mer levd liv i hi-fi bladene, 

også hos dere i Fidelity. 

Fremtiden ligger ikke hos gutta 

med loddebolt på lomma. 

Fremtiden ligger hos de livsbejaende 

som vil ha opplevelser som 

de også kan dele med kjæreste og 

kone og barn og naboer og venner. 

Fremtiden er å lære av Tandberg Radio som 

lagde verdens beste båndopptager. En utrolig 

prestasjon midt i hi-fi’ens gullalder i USA. Men 

det er erkekonkurrenten B&O som med sine livsstilprodukter 

fenget fantasien til verdens 

musikkelskere!" 

Erling finner fram en barnetegning av en 

Kloss-radio som han fikk av sin yngste sønn 

August. "Denne tegningen synetes jeg var så fin 

at jeg brukte den som annonse uten mer dikkidarer 

i et norsk interiørmagasin. Responsen har 

vært enorm, og flere reklamebyråer og andre 

livsstilblader er på meg for å få lov til å trykke 

den . Men i hi-fi bransjen har det mest vært gri- 

nete kommentarer. Kanskje jeg skulle teste den 

hos dere?" ( Bare leseren vet om dette ble noe 

av. Og kan eventuelt ha en mening om hvorvidt 

dette er god reklame...) 

"La oss uansett håpe at Kloss-radioen indikerer 

noe særdeles viktig; at nordmenn-tross alter 

villig til å betale bra for å eie et kvalitetesprodukt 

med BÅDE god design og god lydkvalitet," 

sier hi-fi entusiasten Erling Neby mer optimistisk. 

" Men fortsett for all del med disse korte 

artiklene om vin, mat og andre nydelser til 

musikken i bladet ditt," avslutter forfatteren av 

ordtaket "Caviar og champagne til pølse og 

ølpriser," før vi stikker over gata for å innta en 

bedre lunsj. Uten hverken øl eller pølse... 

3/2004 

25

Dali Helicon 400 gulvstående høyttalere 

Dali catissimo! 

I forbindelse med fjorårets 20-års markering lanserte Dali en for 

mange tross alt overkommelig priset high-end høyttalerserie. 

Helicon er navnet, en lett nedskalert utgave av den 

enorme Euphonia som redaktøren lot seg forføre av i 

Fidelity nr 6. Har eplet falt tett til stammen? 

Slektskap 

Utseendemessig er det i alle fall ingen tvil om 

hvor denne høyttaleren stammer fra. Det særdeles 

elegante, lett strømlinjeformede og lakkerte 

kabinettet, som også virker svært rigid og resonansfritt, 

gir meg visse assosiasjoner til trebåtfestivalen 

i Risør. Kanskje en Furuholmen plattgatter? 

Det er nesten slik at jeg sjekker emballasjen 

ekstra nøye for å se om det følger med 

en blå blazer, eller i det minste en skipperlue 

med KNS-emblem! I det hele tatt er det ytterst 

sjelden man opplever en så gjennomført nydelig 

håndverksmessig finish på høyttalere, selv om 

prisene multipliseres med både to eller tre, i alle 

fall på denne siden av Alpene. Her har vi altså å 

gjøre med ren møbelkunst av noen høyttalere, 

og som neppe vil fremkalle spasmodiske motmæler 

fra hjemmets interiørjunta. Undertegnede 

kan vanskelig forestille seg noe annet enn at 

våpenhvile og tilstundende fredstraktatsignering 

vil være innen rekkevidde selv i de tusen hjems 

mest krigsherjede soner der audiospetznaz står 

mot bonyttbrigaden. 

Du kan velge mellom to finishvarianter, nemlig 

"kirsebær" og "rød kirsebær", testeksemplarene 

for øvrig av førstnevnte kategori, en 

farge som til alt overmål matcher kuløren på 

min favorittwhisky, Macallan Elegancia, helt perfekt. 

Rette element 

Også på elementsiden bærer denne to og en 

halv veis konstruksjon Helicon 400 synlige bevis 

på sitt opphav. De to 6.5" bass/mellomtone 

enhetene er i det karakteristiske komposittmaterialet 

av papir og lange trefiber, og er montert i 

separate reflekskamre med portene pekende 

bakover. Diskantløsningen ser ut til å være helt 

identisk med Euphoniaseriens, og består av et 

1" softdomeelement og en 5.5 cm bånddiskant, 

begge montert i et aluminiumpanel innfelt i den 

kraftige, svartlakkerte frontbaffelen. Delefilteret 

er strategisk plassert i et helt eget, vibrasjonsisolert 

kammer helt nederst i kabinettet. Nederst 

på baksiden av kabinettene sitter også de gullbelagte 

og isolerte høyttalerterminalene, her 

med mulighet for biwiring. De tar imot alle 

kurante varianter av kabelterminering. 

Høyttaleren er også utstyrt med spikes, og hviler 

på samme hendige plattformbase som Euphonia 

26 

3/2004 

av Jan Myrvold 

gjør. Elegant og praktisk, særlig når du skal flytte 

drøye 31 kilo rundt for å finne optimal plassering. 

At det blir mindre penger på kiropraktoren 

din, er vel forhåpentligvis ikke å anse som 

noe utpreget negativt. 

Forventninger 

Helt siden lanseringen i fjor har disse høyttalerne 

fremtvunget økt sikkelsekresjon hos undertegnede. 

Selvsagt ikke bare på grunn av utseende 

og tilgjengelig faktapornografi om produktet, 

men mest på grunn av de inntrykk man har 

blitt til del ved enkelte demonstrasjoner rundt 

om på messer og lignende. For ikke å snakke 

om resultatene flere av Fidelityredaksjonens 

medlemmer har kunnet registrere hjemme hos 

redaktør Vadseth, blant annet under cd-spillertesten 

i Fidelity nr 5 hvor det ble benyttet 

modellen Euphonia MS-5. Dette var høyttalere 

som tok sats helt nede i kjellerdypet! 

Jeg har også vært lykkelig samboer med Dalis 

atskillig rimeligere salgssuksess Dali 400 for 

noen år tilbake, og er derfor spent på hvorvidt 

Dali også klarer å følge opp den suksessen med 

et såpass påkostet produkt som Helicon 400. 

Dog skal det innrømmes at jeg var en smule 

skeptisk til størrelsen på disse høyttalerne, 

kunne de rett og slett være for store for mitt 

statlig eide lytterom som nok mangler noen 

kvadratmeter for å få en Toppen Bech-sertifisering 

som herskapelig? 

Ubegrunnet frykt 

Vel ute av eskene viser det seg raskt at Helicon 

400 med sine 103x22x45 ikke opptar mer plass 

en f.eks. mine trofaste Klipsch RF 3 gjør. I tillegg 

forsikrer Dali oss om at disse høyttalerne er 

ytterst lite påvirkelig av rommets størrelse og 

form. Minimum avstand til vegger oppgis til 

25cm, og fabrikkens folk mener disse høyttalerne 

ikke skal stilles opp med noen "toe-in" vinkling. 

Dali forteller oss ar de har jobbet mye med 

å få disse til å spille med minimalt frekvensavvik 

over en stor lyttesektor, og mener den gjengir 

alle frekvenser korrekt så langt ut som 35 grader 

off-axis. Dette betyr, igjen i følge konstruktøren, 

i praksis at refleksjoner du får fra eksempelvis 

vegger er nær identiske med frekvensbølgene 

du får rett fra høyttalerens elementer. 

Jeg endte opp med en plassering ca 45 cm

Tekniske spesifikasjoner 

Frekvensgang (-3dB): 32-28000 Hz 

Elementer: 1"soft dome diskant 

5.5 cm bånddiskant 

2 stk 6.5" bass/mellomtone 

Delefrekvenser: 500Hz/3kHz/10kHz 

Impedans: 4 Ohm 

Følsomhet: 88dB 

Størrelse/Vekt: 102/22/46 cm / 32 Kg stk 

Fargealternativer: Kirsebær/Rød kirsebær 

Pris: 29 996.- pr par 

Importør: Hi-Fi Kluben 

3/2004 

27

fra sidevegger, og 85 cm fra bakveggen. 

Avstanden mellom høytalernes innsider ble da 

240 cm, og min foretrukne lytteposisjon fant jeg 

midtstilt ved omtrent samme avstand fra høyttalerfrontene. 

Men her er det fullt mulig å sitte 

godt utenfor typisk sweetspot og likevel få et 

fremragende lydpanorama. 

Maskulin… 

Helicon 400 skuffer ikke, 

og helt fra Nick Caves første, 

blytunge klaveranslag 

på "Wonderful Life" viser 

den at mye av den stramme 

og maskuline bass og 

grunntonegjengivelsen 

som Euphonia MS-5 kan 

by på også finnes også hos 

lillebror. Og når jeg sier 

"mye av" i stedet for "alt 

av", så skyldes sannsynligvis 

dette ikke bare det faktum 

at vi har med en noe 

mer beskjeden bestykning 

på høyttalerens elementside, 

men også muligens at 

jeg heller ikke har hatt til 

rådighet elektronikk av 

helt samme, ekstremt gode 

(og kostbare!) klasse som 

ble benyttet hos redaktøren. 

Men det utstyret jeg 

har benyttet meg av skulle 

være mer enn habilt nok, 

og godt matchende til 

disse tross alt velvoksne lillebrødre. 

Oppgitt anbefalt 

forsterkereffekt angis til fra 

50 til 300 Watt, og mitt 

inntrykk er at jo nærmere 

den høye ende av skalaen, 

jo bedre. Men de virker 

allikevel ikke spesielt tungdrevne 

med sin nominelle 

last på 4 Ohm og 88dB 

følsomhet. 

Dali oppgir frekvensområdet til å spenne fra 

bekmørke 31Hz til supersoniske 28kHz, og delefrekvensene 

er oppgitt til henholdsvis 

500Hz/3kHz/10kHz. Dette tilsier jo at Helicon 

400 er en høyttaler som kan gjengi så nær som 

alt det menneskelige øret kan oppfatte og litt 

til. For eksempel fikk jeg aldri noen nytestamentlige 

tvangstanker om å supplere disse 

høyttalerne med en subwoofer for å få med 

meg de siste ti-tolv Hz nedover, selv om Dali 

mer enn gjerne selger deg full pakke til et 5.1 

system med sub, senter og bakhøyttalere fra 

samme serie. Selv en hedonist kan se sine 

begrensninger. 

Og litt feminin 

Selv om dette er en høyttaler med ekstremt 

gode ferdigheter i det lavere luftlag, syns jeg 

ikke på noen måte at dette får dominere den 

totale klangbalansen på bekostning av det som 

skjer der hvor lufta er lettere. Det solide trykket 

28 

3/2004 

helt nederst følger godt med oppover i de viktige 

grunn- og mellomtoneområdene, og sikrer 

en opplevelse av kontant og stabil rytmisk fremdrift. 

Jeg mener Dali har lykkes godt med å 

skape en relativt nøytralt lydende toneslynger 

med harmonisk balanse hvor overgangene 

mellom bass, mellomtone og diskant glir nærmest 

umerkelig og totalt sømløst over i hverandre. 

Den påkostede diskantløsningen er svært luftig 

og aldri ubehagelig påtrengende. Her viskes 

det ømt i såre øreganger mer enn det ropes, 

men alltid distinkt og med den etterlengtede 

sprøhet. Elegant er egentlig det adjektivet som 

passer best til alle aspekter ved denne høyttaleren. 

Og ryddig. Alle mikrodetaljer i innspillingene 

kommer frem, men faller ikke for fristelsen 

til å stjele showet. Alt finner sin rette plass i lydbildet. 

Allrounder 

Å gå for nøye inn på hvilke innspillinger som 

fungerte godt og mindre godt på disse høyttalerne 

blir bare plassløsing og flisespikkeri. Dali 

Helicon 400 tar alle typer musikk på strak arm, 

og er det noe som ikke blir bra gjengitt, så skyldes 

det neppe denne høyttaleren. 

Når det gjelder matching med elektronikk, så 

likte jeg resultatene jeg fikk med enten EAR 

864 eller Holfi 5.1 Pre spent foran 

Electrocompaniet AW 180 monoblokker aller 

best, men kombinasjonen med den integrerte 

Cayin 252B (les egen artikkel annet sted i bladet!) 

er heller ikke å kimse 

av. Generelt syns jeg oftest at 

en løsning med monoblokker 

gir lydbilder med bedre holografi 

og tydeligere instrumentplasseringer 

enn ved 

bruk av vanlige tokanals stereosluttrinn. 

Det var også hva 

jeg opplevde under denne 

testen. Da skal det i rettferdighetens 

tjeneste nevnes at 

prisforskjellen mellom disse 

nevnte løsninger i dette tilfellet 

er voldsomt stor. Men at 

Helicon 400 trives aller best 

når forsterkeren kan levere 

opp mot (og kanskje over!) 

maksimalt av anbefalt effekt, 

er jeg rimelig sikker på. 

Konklusjon 

Av ovennevnte betraktninger 

rundt Dali Helicon 400 går 

det vel klart frem at eplet i 

dette tilfellet har falt tett inntil 

stammen, altså at vi her 

har å gjøre med en høyttaler 

som har fått med seg de aller 

fleste av sine langt dyrere 

familiemedlemmer Euphonias 

suverene egenskaper. Dali 

Helicon er en fryd både for 

øyet og øret, og til tross for at 

de i Norge koster ca 10 % 

mer enn i hjemlandet 

Danmark, kan jeg ikke skjønne 

annet enn at de er et særdeles 

godt kjøp. 

Benyttet utstyr 

Cd-spiller: Electrocompaniet EMC 

1 24/192 kHz "up" 

Forforsterkere: Holfi 5.1 Pre 

EAR Yoshino 864 

Electrocompaniet EC 4.5 

Effekttrinn: Electrocompaniet AW 180 

Musical Innovation 

Cayin 252B integrert 

Signalkabler: Kimber Hero 

Wire World Equinox III+ 

Audio Quest Cheetah 

Høyttalerkabler: Kimber Monocle 1x 

Audio Quest CV-6 

Synergistic Research 

Alpha Quad

Burmester Rondo 991 integrert forsterker 

Jakten på 

rørfolket 

Hva i huleste er det jeg driver med? En 

diger og svart Krell koloss på 50 kilo, gloheite 

og høyspente monoblokker med rør, 

kabler med store filterbokser til tusenvis av 

kroner - og så finnes det små, blanke og 

nærmest unnselige juveler som Burmesters 

lille integrerte i denne artikkelen. 

Rasjonelt virker det ikke, når det 

igjen begynner å gå opp for 

meg at man faktisk kan få en 

stor del av lyden til en liten del 

av prisen. For en tredjedel av både pris 

og størrelse, tør jeg generelt påstå at 

man får to tredjedeler av lyden fra de 

helt store riggene. Men hvordan skiller 

Burmesters trettifemtusen-kroners 

modell seg fra for eksempel Krell KAV 

400ix (testet i forrige nummer) til 

samme pris? 

La meg først fastslå at vi i denne 

prisklassen og fra anerkjente produsenter, 

ikke lenger ser ut til å kunne 

finne dårlige, eller kanskje ikke en 

gang kun middels gode komponenter. 

Alle de litt påkostede integrerte forsterkerne 

jeg har testet i det siste, holder 

en lydmessig kvalitet som langt 

overgår mine forventninger. Disse vil 

antagelig være fullgode alternativer for 

svært mange seriøse entusiaster. Det 

gjelder også i forhold til krefter, nesten 

uansett hva du skal drive av høyttalerlast. 

Med 85 watt er Burmesteren ikke 

blant de sterkeste, men vil likevel 

levere krefter i monn, om da du da 

ikke har svært tungdrevne høyttalere i 

et over middels stort lokale. 

Rondo 991 er forresten Burmesters 

"billigmodell"! Om ikke annet, sier det 

noe om firmaets ambisjonsnivå. 

Ut på tur 

Forkledd i en kappe av blankpolert aluminium 

(?) uten minste tegn til produksjonsmessige 

snarveier og med opphav fra Tyskland, er det 

fristende å forvente seg en presisjonsmaskin 

med mere hjerne enn hjerte. Men den gang ei. 

Det er allerede ved første strofe etter oppkobling 

klart at her er ikke hovedkonkurrenten alle 

30 

3/2004 

av Vidar Mørch 

Dieter Burmester 

elsker musikk - og god lyd. 

de blodtrimmede transistorgreiene til samme 

pris. Den følger snarere et lydideale som tyder 

på at denne boksen er ute for å jakte etter rørpublikum. 

Stikkordet er mellomtone. Deilig, 

varm og klangfull mellomtone. 

Like klart er det dermed at denne forsterkeren 

vil ha et helt annet publikum enn den forsterke- 

ren som nok av mange vil anses 

som den desiderte hovedkonkurrenten, 

nemlig Krells likt prisede 

modell KAV 400xi. Krellen er 

minst like lekker, er like proppet 

med fasiliteter, koster det samme 

og selges på samme sted. Rent 

visuelt vil den antagelig tiltale 

nøyaktig samme potensielle kjøper. 

Men, der Krellen er som en 

supertrimmet racingmaskin, er 

Burmester bygget for de store 

langturene. De turene der komforten 

betyr mer enn fart og spenning. 

De turene der naturen rundt 

deg betyr mer enn hva gjennomsnittlig 

hastighet gjennom svingene 

kan komme opp i. 

Det første som slår en, er den 

behagelige og fullstendig uanstrengte 

spillestilen. Det er umiddelbart 

fokus på stemmer og dernest 

på den silkebløte toppen. Det 

er ikke sjokkerende at musikeren 

(bassisten) Dieter Burmester har 

valgt å fokusere på et lydideale 

som mer vil glede dedikerte 

musikkelskere enn utpregete 

utstyrsfreaker. Klangen er en 

anelse eller to på den mørke 

siden, uten et sekund å fire en 

millimeter når det gjelder transparens 

og dynamikk. 

Nesten like umiddelbart som 

den deilige mellomtonen, slo det meg derimot 

at bassen ikke helt har den kontrollen og hurtigheten 

som jeg verdsetter høyt hos blant annet 

Krell. Den er minst like kraftig, men altså en 

smule bløtere og mindre definert. Med litt 

kabelskifte og leking med underlaget, ble det 

likevel mer enn godkjent. Nettkabel spilte også

en viktig rolle. Den medfølgende kabelen, som 

angivelig skulle være av god kvalitet, ga en mye 

mere udefinert bass enn et par nye Nordost 

nettkabler i Valhalla familien og mine egne fra 

Jormadesign og Celius. 

Forsterkeren likte seg også godt plassert oppå 

en kombinasjon av ART-Q dempere og Black 

Diamond Racing Cones, og mindre godt på 

myke dempeputer da dette igjen ga en mindre 

definert og dynamisk lydgjengivelse. Balansert 

signalkabel anbefales videre på det sterkeste, 

om du har en signalkilde som tillater det. I 

balansert kobling forsvant ytterligere en tynn 

gardin foran orkesteret, i forhold til samme 

kabel med ubalansert kobling. 

Med alle fysiske forutsetninger lagt til rette, er 

dette rett og slett en forsterker som gjør livet 

behagelig. Hverken mer eller indre. Så selvfølgelig 

og så mentalhygienisk kan faktisk musikkgjengivelse 

gjøres! 

Aldri sur 

Den som har 35 tusen å kjøpe en integrert forsterkere 

for i dag, har absolutt ingen grunn til å 

henge med geipen. I Burmesters Rondo 991, får 

den lykkelige kjøper en komplett forsterker som 

kan formidle både klang, varme, dynamikk og 

homogenitet i verdensklasse. Og skulle det være 

behov for litt mere fart og spenning, eller hva 

annet man måtte ha av individuelle ønske, så 

virker det for øyeblikket som om utvalget av 

gode integrerte forsterkere i denne prisklassen 

nesten er ubegrenset. 

Et tips på veien: Lytt deg frem til et par gjenstående 

alternativer i butikkene, og insister på å 

få gjøre den siste testen hjemme. I dette sjiktet 

er kvaliteten (og prisen) for høy, til å slurve i 

utvelgelsen. En forsterker i denne klassen skal 

du regne med å leve med i mange år. 

Velg og vrak! 

Pris: kr. 33.000,- 

Importør: Oslo Hi-Fi Center 

3/2004 

31

Cayin 252B integrert forsterker 

Fremmedfrykt 

Redaksjonen blir fra tid til annen tilgodesett 

med mishagsytringer fra tilsynelatende mer eller 

mindre xenofobirammede debattanter på grunn 

av våre gjentatte skriblerier om hi-fi fra midtens 

rike. Til dere vil jeg bare si: Dere kan like godt 

begynne å lese blekka bak/frem (eller opp/ned 

for den saks skyld) slik de gjør i Kina. Strømmen 

av audioprodukter av god kvalitet derfra kommer 

neppe til å avta med det aller første. Cayin 

252B er kun ett av dem. 

Cayin utvikles og produseres i Kina av Zhuhai 

Spark Electronic Equipment Co Ltd, firmaet som 

også står bak de velkjente rørproduktene som 

frem til nå har vært solgt under navnet Spark, 

men etter hva jeg har forstått fra nå av vil bli 

markedsført under navnet Cayin de også. 

Oppfølger 

Cayin høstet mange lovord og utmerkelser for 

forløperen 251B, både her i landet og verden 

ellers. Ganske naturlig da at Cayin har tatt 

utgangspunkt i den modellen og bare foretatt 

32 

Prisbombe 

252B kan høres ut som typebetegnelsen på et amerikansk 

bombefly av det helt store slaget, men er i virkeligheten bare 

et vennligsinnet 15-kilos kompakt stridshode av et kinesisk 

festfyrverkeri av en forsterker. Lyden fra et amerikansk B52 

kan skremme vettet av hvem som helst, mens lyden og prisen 

fra kinesiske 252B sannsynligvis bare skremmer 

konkurrentene. 

3/2004 

mindre endringer på sin nye modell 252B. Først 

og fremst har den fått en ny og større strømforsyning 

i form av en ringkjernetrafo på 750 VA. 

Cayin hevder også programmessig at de på 

denne modellen har vært mer kresne i valg av 

komponentdeler. Noe annet ville jo vært mildt 

sagt merkelig. I utgangene sitter det i alle fall 

bipolare transistorer fra anerkjente Toshiba. 

Trynefaktor 

Dette er nok et produkt som rent utseendemessig 

overlater lite til fantasien om hva det er for 

noe. Jeg kan levende forestille meg enkelte disputter 

hvor det hersker noe mer enn mild dissens 

om dets eksteriørmessige fortreffelighet. 

Rent fysisk snakker vi om en klassisk, svart 

boks med yttermålene 440 x 140 x 350 mm, 

og vektnålen stanser først ved 15 Kg. Direkte 

diskret eller minimalistisk vil jeg nøle med å 

kalle Cayin 251B, men jeg har aldri hatt noe i 

mot de som viser sitt sanne jeg. Jeg elsker hi-fi 

som ser ut som hi-fi, da spesielt når det antydes 

at her ligger det krefter på lur. Barnslig? 


Jeg? I alle fall singel. 

Selve kabinettet, som bortsett fra et noe lett 

og tynt deksel som skramler litt når du dunker 

til det, har fått en elegant finish i en kullsvart 

emaljeaktig utførelse med et hint av metallik – 

effekt. Frontplaten i solide 10 millimeters tykkelse 

er av svart eloksert aluminium, med 

Cayinlogo og annen hieroglyferi trykket i matchende 

gullfarge. Det store volumrattet og den 

identisk utseende inngangsvelgeren, disse i sølvblank 

aluminium, sitter ryddig arrangert på hver 

sin halvdel litt under midten. De er meget gode 

og enkle å betjene. Av/på bryteren sitter midtstilt 

og er av trykknapp typen. I påslått modus 

lyser to indigoblå LEDs (og eventuelt en rød 

likedan dersom mutefunksjonen er aktivisert) 

ganske så kraftig opp, og hører du til den delen 

av befolkningen som har et heller anstrengt forhold 

til ordensmakten, kan kanskje disse blålysene 

virke noe vel påtrengende? Men slapp av, 

de blinker ikke. 

Intet glorete display eller betjeningsknapper i 

plast. Aluminiumsføtter av god kvalitet har den

også fått, fire stykker, med 

puter i vibrasjonsdempende 

sorbotane. 

Altså ryddig og i mine øyne 

klassisk elegant. Selv de mest 

autistiske av oss bør klare å 

leve med denne i stuen uten å 

miste enhver form for impulskontroll. 

Kalde fakta 

Cayin 252B er altså en integrert 

tokanals stereoforsterker 

med oppgitt effekt på i denne 

prisklassen svært så respektable 

2 ganger 150 Watt RMS 

ved en belastning på 8 Ohm, 

og som øker til 270 Watt når 

motstanden halveres. Tar man 

av dekslet ser man at forsterkeren 

i prinsippet er bygget som 

en ren dual - mono konstruksjon, 

og den felles trafoen som 

sørger for strømforsyningen har 

doble, separate viklinger, en for 

hver side. Det hele ser ut til 

være tillitsvekkende utført rent 

byggemessig. Her hersker det 

orden og oversikt. 

Cayin 252B er utstyrt med 

fem innganger på linjenivå, alle 

single ended. Den har også et 

pre – out utgang. 

Utgangsterminalene av skrutype 

med plastmuttere er plassert 

lett tilgjengelig vertikalt over 

hverandre helt ute på bakplatens 

høyre side (sett bakfra), og 

er av forventet grei standard og 

tar imot de vanligste former for 

kabelterminering i form av 

bananplugger, spader eller ren 

avisolert kabel. 

Videre er den utstyrt med 

standard IEC nettbrønn som muliggjør alternative 

valg av nettkabel. For øvrig er forsterkeren 

utstyrt med en IR fjernkontroll, som jeg egentlig 

har lyst til å forbigå i stillhet. Riktignok styrer 

den de viktigste funksjonene som justering av 

volum og aktivisering av mute – funksjon, men 

ikke med særlig større presisjon enn Ray Charles 

spiller bowling. Inngangsvalg må uansett utføres 

manuelt, så jeg foreslår ar du heller programmerer 

om fjernkontrollen til å styre garasjeporten 

eller lignende rekvisitter. Når du først har 

satt denne forsterkeren i arbeid har du sannsynligvis 

bare godt av å få noen ut av stolen opplevelser 

innimellom, da lytteøktene fort kan bli 

lange! 

Varme fakta 

Cayin 252B låt i førstningen overraskende rent 

og harmonisk selv iskald og rett fra samlebåndet. 

Bare litt slurving og grums i bass og grunntoneområdet 

og litt vel mye påtrykk i mellomtonen 

sammenlignet med de andre forsterkerløsningene 

som ble benyttet under denne testen. 

Men etter noen få timer merket jeg allerede en 

bedring. En mer kritisk lytting ble igangsatt først 

etter snaut hundre timers innspilling. Hjemme 

hos meg har hele tiden Electrocompaniet 

EMC 1 24/192 fått være signalleverandør. Som 

høyttalere har jeg hovedsakelig benyttet de 

meget gode Dali Helicon 400 (les egen artikkel 

annetsteds i bladet) og monitorene Revel 

Performa M20. Involvert har også ProAc 

Respons 1s og dynamikkbombene Klipsch RF3 

fått være. Med sistnevntes seneste trinn på evolusjonsskalaen, 

RF 35, fikk jeg et par skikkelige 

a-ha opplevelser, og da så visst uten at Morten 

Harket et co. på noen som helst måte var involvert! 

Løfteinnfrielser 

Cayin 252B leverer i høy grad hva utseendet 

bærer bud om. Den hadde aldri noen åpenbare 

pusteproblemer eller vansker med å sparke liv i 

noen av høyttalerne den fikk bryne seg på. Selv 

Dali Helicon 400 fikk tilstrekkelig med energitilførsel. 

Akkurat som utseende bærer bud om, er 

det tilsynelatende masser av krefter i denne 

kineseren, og det sikrer at de fleste høyttalere 

lydig vil lystre kommandoene som blir gitt. Vis 

dog litt forsiktighet med å matche den med 

høyttalere med særs utpreget mørk klangkarakter 

og altfor tilbaketrukket mellomtone. 

På typisk rytmisk musikk som rock, jazz og 

blues holdes bunnoktavene i en stram regi. 

Bassen artikulerer seg godt, slik at fremdriften i 

musikken blir presentert stødig og nøyaktig. Den 

tar med seg disse egenskapene oppover i det 

krevende mellomtoneregisteret, selv om det her 

går litt mer over stokk og stein. Her har raffinement 

og eleganse måtte vike litt for dynamikk 

og spillekåthet, men det skulle da også vitterlig 

bare mangle når man tar prisen tatt i betraktning 

at det ikke er noe å sette fingeren på. Det 

smeller eksempelvis svært friskt når noen av 

musikkhistoriens verste bajaser får ta ut frustrasjonene 

sine på skarptrommeskinnene (i stedet 

for diverse hotellinnventar, samboere etc.) Jeg 

syns jeg kjenner igjen noe av den samme friske 

rå og upolerte lyden som forsterkerne fra 

Cambridge har. Men Cayin med en langt høyere 

potens, og totalt sett også med et tyngre og fyldigere 

lydbilde med mer masse. 

Detaljrikdom 

Hele mellomtoneområdet og diskant gjengis 

med et vell av detaljer, og forsterkeren er flink til 

å skape nødvendig plass og avstand mellom de 

ulike instrumenter og stemmer. Lydbildet i 

mellomtone og diskantområdene virker svært 

åpent og gjennomsiktig, og på gode innspillinger, 

eksempelvis ECM – produksjoner gjort i 

Rainbow Studios kan man lett få fornemmelsen 

av å være til stede i opptaksrommet. 

Noen ganger kan det bli litt vel heftig helt i 

toppen, men det er stor variasjon fra innspilling 

til innspilling. På klassisk musikk får den frem 

de små viktige nyansene. Som for eksempel at 

friksjonen mellom bue og strenger på de ulike 

strykerne gjengis med en form for korporlig 

sprøhet, uten at gnissingen føles skjærende. 

Antydning til en viss skarphet i det alltid like 

vanskelige presensområdet kan allikevel oppleves 

når krevende kvinnestemmer, spesielt alt og 

sopran, skal formidles. Det er en viss "stå på" 

faktor i det såkalte presensområdet, som gjør at 

jeg vil anbefale eventuelle kjøpere å utvise aktsomhet 

når valg av cd-spiller skal foretas. Jeg 

ville nok gått for en med en lett polert mellomtonegjengivelse, 

og her tror jeg vel kanskje foruten 

stallkameraten CD 252 at en spiller som 

Vincent S6 kan være en passende match, (det 

får vi sannsynligvis svar på i en annen artikkel i 

neste Fidelity) både lydmessig og prismessig. 

Men husk at også andre forhold spiller inn ved 

denne type problematikk, som for eksempel 

høyttaler og kabelvalg, veggrefleksjoner, you 

name it, så det blir feil å trekke frem dette som 

et problem som skyldes forsterkeren alene. Disse 

innvendingene må leses og katalogiseres som 

pirk. 

Egenskaper som holografi og tredimensjonalitet 

finnes også på beste dual – mono vis i rikt 

monn, i hvert fall sammenlignet med mange 

andre integrerte forsterkere i noenlunde samme 

prisklasse, men må på dette området ikke uventet 

strekke våpen for de ulike og langt dyrere 

forsterkerkombinasjonene jeg har benyttet i 

denne testen. Men den avdekker lag på lag i 

musikken, og det hele altså krydret med mange 

lekre smådetaljer som hentes frem fra dypet. 

Konklusjon 

Cayin 252B er en no nonsense kruttpakke av en 

forsterker, befriende fri for unødvendig staffasje 

og i denne prisklassen oppsiktsvekkende kompromissløs 

både i byggekvalitet og lydgjengivelse. 

Mangler kanskje litt raffinement og eleganse 

i mellomtoneregisteret sammenlignet 

med enkelte, kanskje spesielt skandinaviske forsterkere, 

men har til gjengjeld krefter og dynamikk 

som du vanligvis må opp til en langt høyere 

prisklasse for å finne. Jeg blir ikke overrasket 

om Cayin 252B henter seg mange "best buy" 

utmerkelser rundt om i verden. 

På bakgrunn av alt det ovennevnte anbefaler 

jeg gjerne en visitt hos Norsk Audio Teknikk i 

7.etg. Når du først har kommet så høyt, er veien 

til 7. himmel i alle fall i fysisk forstand uansett 

litt nærmere. Og den psykologiske reisen behøver 

ikke nødvendigvis koste mer enn drøye åtte 

tusen. 

Spesifikasjoner 

Frekvensområde: 5 Hz – 50 kHz (+/- 0.5dB) 

Signal/støy forh: 98 dB 

Utg.eff. 8/4 Ohm: 2x150/2x270 W 

Strømforsyning: 750 VA 

Kapasitet: 30 000 uF 

Forvrenging (THD): < 0,05 % 

Mål (BHD): 440x140x350 MM 

Vekt: 15 Kg 

Pris: kr. 8490,- 

Importør: Norsk Audio Teknikk, Oslo 

3/2004 

33

Vinyl, rør 

og horn! 

Det finnes fenomener som bare nekter å dø! 

Radiorørenes tid skulle jo være forbi omtrent på 

samme tid det ble "forbudt" å si syvogtredve. Og for 

vel tjue år siden var det vinylplatenes svanesang som 

ble sunget i alle plateselskaper. Vi skriver år 2004. 

Syvogtredve er lovlig igjen, rør og vinyl selger som 

aldri før, Fidelity forsker på hvorfor….

Rega P3 / Rega SuperElys 

Gjenoppdag 

LPéne! 

av Håkon Rognlien 

haakon.rognlien@c2i.net 

Med stor takk til Per Chr. Paulsen for en samling skatter! 

Et av svarene på det ingressens problemstilling ligger her. Rega har 

standhaftig arbeidet for vinylens fremme, og har i hele sin levetid 

levert prisgunstige og gode vinylspillere. Dagens utgave av grunnlaget 

for suksessen, er altså denne spilleren. Kan den fortsatt bidra 

med noe, og i så fall for hvem? 

Kort sagt: Ja. Den er fortsatt et av hifi-verdenens beste tilbud, og den 

har noe å bidra med til de fleste musikkelskere, selv om så vel Rega som 

andre platespillerprodusenter nå kan fremvise til dels betydelig bedre spillere. 

Så om du har en platesamling du ikke har hørt på en stund, og nysgjerrigheten 

din stadig blir pirret av at noen blant oss kontinuerlig hevder 

det analoge mediums overlegenhet, så er denne spilleren et åpenbart 

utgangspunkt for å gjenoppdage gamle skatter. 

Enkelhet i system 

Grunnen til den relativt moderate prisen, er selvsagt det særdeles enkle 

byggverket. En plate av et MDF-lignende materiale, en motor (som til og 

med er relativt svak), en plastskive for reima, og en glasstallerken med filt 

oppå. Det er det hele. I tillegg kommer selvsagt den velkjente og særdeles 

gode RB 300 armen. Dog er jeg enig med kollega Brekke om at den har 

visse begrensninger hva angår de relativt stive pickuper (komplianse 

lavere enn ca 15), noe som i sin tur fører til at den er best på moving magnet. 

En vippebryter slår av og på motoren, for å bytte hastighet må tallerkenen 

av, og reima må flyttes på motorens drivhjul for å alternere mellom 33 

og 45. Kabelen fra p.u. til forsterker er rimelige kobbersaker. Det hele er 

altså enkelt og funksjonelt, om enn noe fiklete de gangene du vil spille 

singler. 

Verdt å nevne er det at Rega P3 kan leveres i flere mer eller mindre 

absurde farger i tillegg til svart, men da mot et nokså merkbart pristillegg…. 

Noen myter 

Alt for ofte har jeg hørt Rega-kombinasjoner spille uengasjerende og 

slapt. Det er tydelig at flere med meg har opplevd noe tilsvarende, for stadig 

møter jeg påstanden om at så vel spillerne som pickup’ene fra den 

kanten bare er helt treige. Vel, på tide å snu innstillingene en smule. Uten 

at jeg skal spekulere i årsaker til alle disse slappe musikkopplevelsene der 

ute, må jeg i sannhetens navn få frem at med Pro-Ject Tube Box låter 

denne spilleren alt annet enn slapt. Snarere tvert om, faktisk. Jeg har ikke 

hørt Super Elys før, dette er så vidt meg bekjent Regas dyreste pickup så 

langt, og mye av grunnene til lydgjengivelsen kan meget vel ligge her. 

Grunnegenskapene er hurtighet, friskhet og godt driv i musikken. Selv om 

det er en hørbar råhet i diskantområdet og tendenser manglende klang og 

nyanser over hele frekvensområdet. I forhold til dyre spillere, armer og MCpickup’er, 

selvsagt. 

Musikken i høysetet 

Roy Gandy (Se Fidelity nr 7) er musikkelsker. Et meget bra utgangspunkt 

for en konstruktør av vellydende hifi. Og det kan høres på Rega P3. Den 

leverer musikken på sølvfat, fint og stabilt oppstilt, med brukbar instru- 

3/2004 

35

ment- og stemmeklang, og et noe grunt, men 

akseptabelt stort lydbilde. Ved avspilling av klassiske 

verker av noe størrelse, som Bach’s 

Brandenburger-konserter, for eksempel 

(Hamburg kammerorkester / Harry Newstone, 

SAGA XID 5031, innspilt 1967) Orkesteret er 

bra organisert, sporingen er under kontroll, og vi 

får en middels fyldig, og middels bra klangfarget 

fremstilling av verket, det er friskt og engasjerende 

å lytte til. Dette er nok ikke av de vanskeligste 

eller flotteste innspillingene vi kan 

tvinge denne spilleren til å formidle, men 

den gir tross alt en god indikasjon på hvilke 

ressurser spilleren rår over av hva 

angår å gjengi komplekse lydbilder. Det er 

ikke veldig dypt og høyt dette lydbildet, 

mer på det jevne i grunn, men allikevel 

med nok luft og plass til å gi et godt inntrykk 

av orkesterplasseringen. 

Over i en annen dimensjon, der vi setter 

evnen til klang og virkelighet under lupen. 

Eksempelet her er Mozarts klarinettkonsert 

i A-dur (Andrew Mariner på klarinett, 

innspilt 1981, EMI CFP 40377). Det viser 

seg, ikke uventet, at det finnes bedre formidlere 

av denne type instrumentklang. 

Den dvelende framføringen, og intensiteten 

i disse musikkstykkene kommer bare 

delvis til sin rett med denne relativt rimelige 

Rega-kombinasjonen. Men bevares, 

ingen problem å leve seg inn i. 

Nærmere nåtiden 

Rock? Ikke noe problem! Så lenge P3 / 

Elys slipper å leke med avanserte orkestersammensetninger 

og klangfarger, er den 

virkelig hjemme. Den noe kjølige og røffe 

innspillingen av "Showdown" med Robert 

Cray, Johnny Copeland (far til Shemekia) 

og Albert Collins, har et herlig driv, men er 

noe hemmet med henblikk på vekt og dynamikk. 

Litt grått, og tendenser til skarphet her. 

Mark Knopfler og Dire Straits leverte mange 

herlige LP’r også i sin tid, og "On every street" 

som måtte betale for sin lange spilletid med noe 

lavt nivå, låter en del varmere og roligere enn 

ovenstående. Og det låter behagelig og innsmigrende 

når "Calling Elvis" strømmer mot lytteren. 

Helt ned i de nederste oktavene kommer 

ikke Rega P3, dessverre, men allikevel får vi mer 

enn bare et hint av de dype tonene vi vet ligger 

der… Og det viktigste aspektet er godt ivaretatt; 

for dette swinger det av! At det nå låter 

tydelig varmere enn på det foregående eksempelet, 

viser oss altså at spilleren ikke er spesielt 

lys i klangbalansen, snarere det at den faktisk 

kan formidle om lag den balansen innspillingen 

er tatt opp med. 

Men litt ivrig er den i toppoktavene, og sammen 

med innspillinger med samme fokus, blir 

det i overkant til tider. 

Stemmene 

De fleste kjenner vel Jim Reeves’ silkebløte 

stemme. For å få den rette teksturen på denne 

stemmen, må det kraftigere lut til enn det P3/ 

Elys kan oppvise. Det blir mattere og gråere enn 

36 

3/2004 

de dyrere armer og lydmessig glattere mcp.u.’ene. 

Selv om "Welcome to my world" selvsagt 

låter innsmigrende også her. Og glem ikke 

at det skal litt av en CD-spiller til for å oppnå 

dette nivået på stemmegjengivelse, så mye er 

sikkert! 

Og kvinnestemmene, da…her sliter digitalmediene 

mer enn de analoge. Vi setter på salige 

Billie Holiday, etter henne ble synging aldri det 

samme, og Rega P3 tar oss med inn i hennes 

verden med stor iver og spilleglede. Noe varme i 

mellomtonen savnes rett nok, men dette er virkelig 

en opplevelse uansett. Til tross for en viss 

distanse, blir dette intimt til tusen! 

Møte med den 

digitale virkelighet 

Fidelity benytter en Pionéer DV-656 universalspiller 

til dette korte møtet, denne er modifisert 

med ull /silke og fjerning av plast, og vil etter 

denne behandlingen komme på ca 6500,-, dertil 

kommer et sett signalkabler fra danske Duelund, 

slik at vi ser en totalsum rundt 9000,- kroner. 

Rega-spilleren den møter ansikt til ansikt koster 

ferdig montert altså 7100,- i svart, eller 7600,- i 

farget utførelse, ikke helt utenfor mål dette, 

altså. Den tidligere nevnte, lett dubiøse kabelen 

fra Rega er selvsagt med på platespillersiden. I 

tillegg til dette ble Audio Note DAC 1.1x trukket 

med for å se hva denne kunne bidra med i 

SACD’ens tidsalder. Med en temmelig friskt priset 

Synergistic Research signalkabel var denne 

løsningen suverent dyrest ved dette møtet. 

Eric Bibb’s nydelige innspillinger på Opus3 

finnes både som CD, SACD og LP, og vi har altså 

latt de respektive avspillere spille det mediet de 

trivdes best med. LP’n er en 12-tommer 180g 

vinyl, beregnet for å gå på 45 rpm, så her er alt 

lagt til rette for Rega’en. Pionéer’en legger i vei 

med en nokså nær, og relativt lettflytende gjengivelse 

av "I want Jesus to walk with me". Jeg 

finner få feil, men opplever det litt sterilt og kjedelig. 

Over på CD-versjonen gjennom det betydelig 

dyrere AN-settet, og vi snakker om en 

annen divisjon, rett og slett. Betydelig bedre 

stemmeklang og gitarlyd, nærmere og mer 

naturtro. Rega’s tur. Det detekteres en irriterende 

støy i høyre kanal til tider, men 

minimalt platestøy, og en vidunderlig, livlig 

og intens gjengivelse. Gitaren har plutselig 

fått en ordentlig gitarkasse som 

klangbunn, og jeg er ikke i tvil et øyeblikk: 

Dette er den lydmessige vinneren 

her. 

Men med Pink Floyd’s DSOTM er jeg 

mer i tvil. Introen med "hjerteslagene" 

ville satt en hver hjertespeisalist i alarmberedskap 

med de bilydene Rega varter 

opp med. En slags "tschh" etter hvert 

anslag er ikke veldig imponerende. SACDvarianten 

får meg dog til å lure på om 

innspillingen var sånn, og at den nå er 

digitalt "tørket bort", for dette låter veldig 

annerledes. Mye mer detaljer her, 

bedre dynamikk, tørrere og med et klarere, 

men annerledes farget lydbilde. Rega 

på sin side våkner til liv når vokalen kommer 

inn i bildet, og kan presentere en 

mye mer organisk stemmeklang igjen, der 

SACD låter sterilt og silkeglatt på et slags 

overdrevet vis. 

Legg til at vinylspilleren har et betydelig 

mer brukerfiendtlig utgangspunkt, og 

alle vil se at vi sammenligner øl og juice. 

Mine preferanser gjør at jeg faller ned på 

Rega som en noe uklar vinner i denne 

noe uhøytidelige testen. Livet og den 

organiske klangen er bare betydelig nærmere 

virkeligheten, og det er dette som overbeviser 

meg til slutt. 

Konklusjon Rega P3 / Elys 

Denne spilleren, denne armen, og denne pickupen 

er verdt hver eneste krone! Jeg eter herved 

i meg alt det jeg måtte ha spredd av tvil rundt 

Rega’s pickuper. Armen RB 300 er og blir et av 

hi-fi verdenens evige kupp, og P3, dagens utgave 

av den velprøvde Planar-konstruksjonen 

utgjør fortsatt en god plattform for den. Og 

mens Super Elys ikke oppleves som eksepsjonell 

til prisen, faller den trygt ned innenfor rammene 

av hva en kan forvente av en mm-pickup i 

denne prisklassen. 

Selv om det finnes mykere, luftigere og heftigere 

platespillere der ute, er dette et godt sted å 

begynne for å gjenoppdage platesamlinga di 

etter å ha lagret den i kjelleren de siste 15 

årene…! 

Rega P3 platespiller med Rega RB 300 arm: 

4900,- i svart, 5400,- i diverse farger. 

Pickup kommer i tillegg. F. eks Rega Super 

Elys, moving magnet pu. 2200,- 

Importør Mono AS, tlf. 2238 9900

Rega P25 / Ortofon Kontrapunkt C 

Rega P25 er på vei ut. Det kan på denne 

bakgrunnen være grunner for å diskutere 

hvorvidt en anmeldelse i et hifi-magasin 

er helt på jordet. På den annen side er 

Ortofon Kontrapunkt C et nytt bekjentskap, og 

en ny toppmodell i Kontrapunktserien. Og det 

beste av det hele er jo at importøren kan levere 

pakken til spesialpris; P25, RB 600 og 

Kontrapunkt C, hele pakka til 15000,-. Legg 

sammen prisen på armen (ca 5500,-) og pickup’en 

(ca 10 000,-), og du vil forstå at du faktisk 

får 500,- i avslag for å ta med den utgående 

modellen på kjøpet! 

Enkelhet til høyere pris 

"Eleganse!" er det første ordet som slår meg 

når jeg hviler blikket på Rega P25 påmontert 

armen RB 600. Fasongen er i hovedsak lik P3, 

men selve treramma rundt er hektet opp i plattformen 

med en slags plugger, og det hele ser 

slankere og mer forseggjort ut enn lillebror. 

Tallerkenen er også her av glass, med filtmatte 

på toppen, motoren her er antagelig den 

samme typen som på P3, og altså nokså svak. 

RB 600 armen er sølvfaget, og ser faktisk relativt 

eksklusiv ut, og slik kjennes den virkelig 

også. Rart det der, hvordan godt håndverk kan 

38 

Ingen Rega 

uten unntak! 

Etter å ha radikalt endret mening angående Rega 

P3, var ikke veien lang til å høre hva en av de 

mer påkostede modellene kunne skilte med. 

Bedre arm, bedre plattform, bedre pickup. Er det 

stort å hente? 

3/2004 

kjennes med hendene, det gir en god følelse å 

operere den, faktisk. 

Også på P25 må endringen fra 33 til 45 gjøres 

ved å løfte tallerkenen, men her begynner vi 

vel å operere i et prisleie der dette knapt er 

akseptabelt. Men OK, drivverket i seg selv er jo 

billig, (Billig? Du får pinadø 500 spenn for å 

gidde og drasse den med deg ut av sjappa!) så 

vi kan akseptere dette under tvil. 

RB 600 er mekanisk sett meget lik RB 300, 

og jeg vet ikke annet enn at lageret har mindre 

toleranser, samt at armloddet er av et annet 

materiale og utforming. Sikkert er det ut fra 

denne testen at RB 600 behandler mc pickuper 

uten nevneverdige problemer. Heldigvis er 

kablene fra spilleren i en helt annen klasse enn 

den dubiøse kabelen som sitter på P3, P25kabelen 

ender også i et par seriøse Neutrikplugger. 

Et par trinn opp 

Ikke bare er utseendet her betydelig mer forseggjort 

enn lillebror P3, allerede fra første LP står 

det tindrende klart at vi arbeider i en annen 

divisjon enn den rimeligere kombinasjonen. For 

dette spiller med et slikt driv og lekenhet, at 

hadde du hørt dette med bind for øynene, ville 

hver nerve i kroppen rope: Linn LP 12! Dette må 

være en LP 12! Så her skulle i alle fall enhver 

fnugg av tvil om Regas evner til engasjerende 

gjengivelse være feid pokker i vold en gang for 

alle. 

Ortofon er som alltid lavimpedant, og jeg 

endte opp med 100 Ohm på Pro-Ject Tube Box 

RIAA’n for å få det beste resultatet. Hvilket betyr 

friskhet, hurtighet og vidunderlig anslagskraft i 

mellomtonen. Og resten kommer jeg tilbake 

til… 

Klassisk musikk 

For enkelhets skyld vil jeg hodesakelig referere 

til de samme musikkeksemplene ved beskrivelse 

av spillerne jeg har testet denne gangen. Så vi 

begynner med Bach og hans Brandenburgerkonserter, 

innspilt i 67, altså. For det første er 

nåleslipingen på Kontrapunkt C såpass mye 

skarpere enn Elys, at vi får en betydelig stillere 

bakgrunn enn med foregående kombinasjon. 

Men det stopper ikke der, selvfølgelig. Med stillheten 

følger luftigheten og romopplevelsen, 

som kort sagt er hinsides det P3 kunne produsere. 

Mulig den ikke er like taus som Benz L04 

angående rillestøy, men stillere enn de fleste 

uansett. Så her står orkesteret enda tydeligere

og mer fargerikt frem fra mørket, hvert enkelt 

instrument tildeles mer plass og med tydeligere 

egenklang. Meget overbevisende. Og 

engasjementet, som slett ikke var noe minus 

på P3, er her enda mer fremtredende, orkesteret 

fremstår med en heftighet som løfter 

denne innspillingen et par hakk, minst, og 

gjør musikken enda mer interessant. 

Over på den åpenbart mer følelsesladde 

klarinettkonserten i A-dur (Mozart), som nå 

virkelig griper med begge hender. En klart 

tydeligere betoning og nærhet, og følelsene 

kommer mye tydeligere fram. Nå er vi i highend-land, 

åpenbart. Men skal jeg pirke, og 

det skal jeg jo, anes en tendens til hardhet i 

mellomtonen, instrumentklangen kan føles 

noe flatere og mer steril enn et virkelig instrument 

arter seg. På den annen side; bare det 

at slike detaljer blir et poeng, sier noe om 

denne musikkformidlerens egenskaper. 

Rock 

Igjen banker vi løs med "Showdown", som 

denne gangen får akkurat den vekten og 

autoriteten vi savnet på P3. Her er det åpnere 

og luftigere, kraftigere, men samtidig bedre 

organisert. Fortsatt noe hardt og kjølig, men 

dette ligger nok hovedsakelig i innspillingen. 

Gitarklangen hos de forskjellige instrumentalister 

er tydeligere aksentuert, innblikket i innspillingen 

og nerven er klart oppe i dagen. 

Og som det swinger! Og når det swinger 

som dette, da gjør spilleren et eller annet rett, 

såpass er sikkert. Men en ting oppdager du 

når det blir så morsomt som dette; P25 er 

ikke immun overfor akustisk feedback. Ikke 

like skvetten som Pro-Ject RPM9, men fortsatt 

viktig å tenke på underlaget. 

Dire Straits og "On every street" låter enda 

mer innsmigrende på P25 enn med P3, som 

også var meget god på denne plata. Vi får 

enda mer vekt og autoritet, mer driv og kraft, 

kort sagt mer musikk! Dybden, så vel frekvensmessig 

som lydbildemessig er enda 

bedre med denne kombinasjonen, instrumentene 

jobber ut fra et sortere mørke, og står 

tydeligere frem. Hva mer kan vi forlange? 

Stemmer 

Nå er Reeves på besøk! Der dukket den rette 

varmen opp, rommet rundt vokalen, musikerne 

trekker seg litt tilbake, og lar solisten tre 

frem i lyset der han hører til. Selv om du med 

øra på stilk kan detektere en smule hardhet i 

mellomtonen. Og mennesket Jim Reeves rykker 

litt nærmere. En litt kjedelig fyr, så vidt jeg 

kan bedømme… Når man hører slikt griper 

man seg i å tenke at: Bedre kan det da ikke 

bli? Men jeg vet jo at det er mer å hente. Det 

finnes enda mer oppløsning, kontroll og enda 

riktigere klangfarger på fargekartet i butikken. 

Men det koster… 

Og Billie Holiday, da. Hennes ubegripelig 

følelsesladde vokal trer enda et steg nærmere, 

dette er bare intenst vakkert. Fjetret 

bivåner man tidsmaskineriet bringe oss 50 år 

tilbake i tid, vi trekkes inn i Holidays tragedier, 

og man bare nyter opplevelsen av å være der. 

Og man er helt enig med seg selv om at 

"vinyl er bare helt sinnssykt ålreit!" 

Pakk ned, pakk opp! 

Denne pakka inneholdende Rega P25, Rega 

RB 600 og Ortofon Kontrapunkt C er usakelig 

bra. Den har mye av dagens lyd i seg, åpenheten 

og nøytraliteten som er i tiden, og du 

som søker en mer åpenbar klang av forgangne 

tider finner sannsynligvis ikke nirvana med 

denne kombinasjonen. Men du som er glad i, 

og vant til dagens medier, vil med P25 og tilhørende 

herligheter raskt oppleve at CD er 

passé. Dette er fortid og fremtid i en og 

samme maskin. Til rundt regnet 15000,- får 

du deg en musikkformidler som setter grå hår 

i huet på konkurrentene, og dytter hva som 

helst av digitalia langt inn i skyggen. Livet er 

herlig, dere! 

Rega P25 platespiller med Rega RB 600 

arm og Ortofon Kontrapunkt C moving coil 

pickup: Pakketilbud: 14995,- 

Importør Mono AS, tlf. 2238 9900

Roksan Radius under lupen 

Halve diameteren 

Det er ikke bare Rega som 

fortsetter å fore oss med gårsdagens 

teknologi, Roksan er en annen 

engelsk produsent som nekter å innse hvilken vei det bærer. 

Og de har i sin generøsitet overlatt oss bakstrevere enda en 

platespiller, relativt rimelig etter deres standard. Den rålekre 

Roksan Radius har beæret Fidelity med sitt nærvær…. 

40 3/2004 

Roksan Radius platespiller 

med Roksan Nima arm: 

13500,- + pickup 

Importør: Hifi huset i Bærum, 

tlf: 67529950

Fotomodell 

Jeg finner denne platespilleren slående vakker. Den finnes sant nok 

også i en mer high-tech, gjennomsiktig variant, men den testede er i 

lakkert, lyst treverk (lønn?), og jeg er rimelig overbevist om at dette har 

en slags lydmessig påvirkning. På lik linje med at de gode, gamle 

Fender-gitarene klart låt annerledes avhengig av kvaliteten på treverket. 

Plast har ikke den rette klangen! Kan du se BB King for deg med 

en gjennomsiktig plastgitar?? 

Byggeskikksprisen 

Roksan Radius har et slags semi-dempet oppheng, den nederste plata 

er base for motoren, og denne er også opphengt fleksibelt, slik at oppstarten 

arter seg noe underlig der drivhjulet hopper og danser for å 

komme i gang. Den øverste plata huser lager for platetallerken, samt 

armbase. Det fine med dette konseptet er at den ender opp som meget 

upåvirket av verden rundt seg. Det er meget overbevisende når man 

banker i bordplata rett ved platespilleren, og dette knapt 

er hørbart. Der Rega, og i enda større grad Pro-Ject, blir 

rimelig rystet av slik behandling, overser Roksan Radius 

dette med en rimelig arrogant mine. Implisitt i dette ligger 

selvsagt det at den ikke er veldig påvirkelig for 

akustisk feedback, heller. I sannhet verdt en pris for 

nydelig og intelligent oppbygning, denne spilleren. 

Ellers er det som trenden pålegger en, platetallerken 

i akryl eller lignende, og denne er 

omtrent 1/3 av tykkelsen på Pro-Ject RPM9. 

Og det aller kuleste med Roksan Radius? 

Det er at den kan spille plater med 78, 45, 33, 

og 16(!) omdreininger pr. minutt. Topp den, 

Rega! 

(Og hvor mange av leserne har stadig Det 

Beste’s gamle plastikkskiver liggende fremme 

for hyppig demonstrasjonsavspilling på 16 

omdreininger i minuttet? Nå kan du altså igjen 

avspille farmors engelskkurs på vinyl i riktig 

tempo. I ventetiden har du skjønt hvordan 

"Pigdin-engelsken" oppsto!) 

Armen 

Armen, med navnet Nima, er også en nyvinning fra 

Roksan. Den er meget enkel i sin oppbygning, med 

såkalt uni-pivot og lodd i snøre som anti-skating. Unipivot 

prinsippet innebærer at lageret består av et punkt 

der armen hviler (som en spike), og man kan med enkle 

midler justere alle vinkler på armen. Armloddet er ovalt, 

man får et lavt tyngdepunkt, og man kan altså endre 

nålens vinkel i roll-planet (unnskyld…, jeg har bakgrunn 

i flybransjen…!) ved å dreie loddet om sin akse. 

Armrøret er i aluminium, ser det ut for, headshell’et og 

innfestingen for lager-spike i plastmatriale. Armkablene 

er en slags mikrovariant over flatline-temaet, og de 

ender ut i rimelige standardkabler fra spilleren og ut. 

Roksan leverer også mm-pickupen Corus, den har 

standard hus fra Goldring, og muligens er det også dem 

som har produsert den. Sikkert er det at den har en viss 

lydmessig familielikhet med Audio Note’s IQ3, som også 

ser temmelig identisk ut, faktisk. Jeg ville vel ikke bli alt 

for overrasket om det viste seg at begge de nevnte 

egentlig er tatt rett ut fra Goldring’s 1000-serie… 

Klangenes herre 

Roksan Radius fremste egenskap er evnen til å gjengi klanger. Selv om 

jeg rent faktisk tror den bidrar med litt klang selv også. Den låter mye 

mer "gammeldags analogt", enn Rega P25 for eksempel, (men må 

poengtere at dette ikke nødvendigvis er en negativ egenskap!) og har 

en varmere og tilsynelatende langsommere gjengivelse (men de går like 

fort, både Rega og Roksan har ca 1,5% raskere hastighet enn min ZAP 

CD, mulig dette er et triks for å frembringe en litt friskere spillestil fra 

vinylplater, så ha det i mente ved direkte sammenligning). Roksan har 

fokus i mellomtoneområdet. Resultatet av dette er en fantastisk gjengivelse 

av instrument- og stemmeklang. Frekvensflankene er noe mer 

avdempet, men dog godt organisert og detaljert. I all hovedsak er den 

bedre enn f. eks RPM9 på detaljering i bunnoktavene, men noe svakere 

på ren dynamikk og spilleglede. 

Når det gjelder evnen til å formidle lyden fra moving coil, slår Roksan 

Radius en klar knock out på RPM9, men den er dog ikke i samme klasse 

som Rega. RB 600-armen er klart mer stabil enn både Roksan og 

Pro-Ject når pickup’en yter litt motstand. 

Musikk fra forna da’r 

Her er Roksan Radius på hjemmebane, åpenbart. Tidligere nevnte 

Mozart-eksempel (Se test av Rega P3), har et sett klangfarger det skal 

en del til å kopiere. Rega P25-kombinasjonen er ganske nær, og muligens 

er den også mer ærlig, men Radius er mer innsmigrende å lytte 

til. Hvert enkelt instrument får en varme og nærhet som er særs 

besnærende. Og jeg griper meg i å tenke at denne klarinetten har da 

en sjeldent dyp og vakker klang! Større orkesterverker er heller ikke 

noe problem. Den rår over en slags urkraft, denne spilleren, og det holder 

orkesteret under kontroll, samtidig som vi får med oss en sitrende, 

livfull gjengivelse i større grad enn normalt er. Og uavhengig av om 

dette er reelt eller ikke, levendegjør det opplevelsen av orkesteret. Og 

enkelte ganger føler man at gjengivelsen er "larger than life", med veldig 

stort "headroom", noe som gir en ekstra dimensjon til opplevelsen, 

men som ikke nødvendigvis er helt riktig, rent teknisk. 

Elektriske musikere 

Showdown. Jo’a. Helt annerledes enn de fleste moderne avspillere, dette 

her. Selv om vi fortsatt klart kan høre at innspillingen er vel frisk i toppen, 

har den her blitt mer sonor og laidback. Det er ikke like swingende 

som det kan oppleves med andre spillere, samtidig som stemmer og 

akustikk blir varmere og mer avslappet i gjengivelsen. Allikevel er rommet 

stort og flott, og gir oss innsyn i stemningen på en god og levende 

måte. 

Med Dire Straits opplever vi en fyldig gjengivelse med betydelig nivå 

i bunnoktavene, mens attakket i mellomtonen er tonet ned. Knopflers 

stemme er behersket og avslappet, gitaren er rund i klangen, og bassen 

har større plass i bildet. Bassen er verdt en ekstra kommentar; den er 

dyp, fast og detaljert. Jeg vet at de virkelig dyre og gode konstruksjonene 

kan være en del mer autoritative, men dette er meget bra i prisklassen, 

uansett. 

Stemmenes magi 

Det er vel her Roksan Radius har sin største forføreriske fordel. For 

stemmer er tydeligvis et satsningsfelt for ingeniørene bak denne spilleren. 

Og Jim Reeves blir veldig tilstede nå, samtidig som instrumentene 

er noe anonyme, med noe mindre "sting" enn det eksempelvis P25 fra 

Rega har å by på. Det blir en dyp, glatt og varm stemmeprakt ut av 

dette, og kanskje hadde Reeves såpass klangdybde? 

På den annen side føler jeg vel at salig’ Billie Holiday ikke hadde 

såpass mild stemmeklang, med Radius blir det veldig snilt og muligens 

noe mer forsiktig enn Billie var, menneskelig sett. 

Radius hele veien rundt 

For 12500,- fjelldollar (+ pickup) får du en nydelig spiller, både visuelt 

og klangmessig. Roksan Radius har sin klare styrke i gjengivelsen av 

akustikk og klangfarger, mens den er noe svakere på attakk og slagkraft 

når det stormer som verst. Men samme hva den bombarderes 

med, opprettholder den kontroll og autensitet i forhold til instrumenter 

og stemmer. Muligens best egnet for deg med klassisk musikk som 

hovedmeny, men riktig matching av pickup vil selvsagt kompensere noe 

for den klare, organiske "treverksklangen" i denne spilleren. Sikkert er 

det at den skiller seg radikalt fra dagens digitale medier. Og godt er vel 

det?… 

3/2004 

41

Nightingale integrert rørforsterker 

Fra annerledeslandet 

Allerede før man pakker ut Nightingale Armonia 

er den annerledes. Papp er for pyser, Armonia 

kommer i trekasse, selvfølgelig, med spiker i. 

Kjennskap til snekkerier og bruk av verktøy 

anbefales. Vel ute av kassa, dukker også annerledesheten 

frem over alt. Tilkoblingene for inngangene 

for eksempel, de står ikke, som logisk 

er, tett ved hverandre. Nei da, høyre tilkobling 

på høyre side, venstre på venstre side. Altså er 

avstanden mellom de som er lengst fra hverandre 

ca 35 cm. Så i mørket er det fort gjort å 

koble den venstre på CD-inngangen, og den 

høyre på tuner, for eksempel. I midten sitter 

høyttalertilkoblingene, separate plugger for 4 og 

8 ohms impedans. De er forgylte, og dermed er 

det eneste positive sagt om dem. Bruk bananplugger, 

alt annet blir bare surr! 

En fiffig løsning for å minske oppvarmingstiden 

er standby-posisjonen på signalvelgeren. 

Her beholdes noe av spenningen til glødingen 

av rørene, og tiden fra man slår på til lyden faller 

til ro blir meget kort. Bra tiltak, Nightingale! 

Nettkabelen er fast, dessverre, og innfestingen 

er gjort et eller annet sted på undersiden. 

Plenty platespillerinnganger 

Det er rimelig sjeldent og spesielt at det er 

42 

Valvolare! 

Det blir virkelig en egen sang over det, bare ved å høre 

italienere snakke om så vel hifi som mat. Og det er slett 

ikke bare pastarør italienerne skjønner seg på. De 

har en lang tradisjon, og en oppegående 

industri for produksjon av gode 

rørforsterkere, og en av de mest 

tradisjonsrike produsentene er 

Nightingale. Fidelity gleder 

seg til å finne ut om vi kan 

finne harmonien fra 

Nightingale 

Armonia… 

3/2004 

separate tilkoblinger for mm og mc pickuper, 

med ditto posisjon på inngangsvelgeren, og 

disse kan altså kobles til helt uavhengig, intet 

problem å benytte to forskjellige platespillere i 

anlegget samtidig. En kjempefordel for anmeldere 

som tester platespillere, i hvert fall. 

Dessuten er det dipswitcher under tilkoblingene, 

til endring av både impedans og kapasitans, 

faktisk. Og det finnes et jordingspunkt på begge 

sider av forsterkeren ved siden av platespillertilkoblingene. 

Bestykning 

Sjeldenhetene står i kø. For å understreke retroimaget, 

antakeligvis, har Armonia satt opp et 

fett glis bestående av EL 84 rør, trodde da disse 

gikk av moten i lag med Leak og Radford tilbake 

på 60-tallet? For å bøte på de begrensingene 

disse rørene gir effektmessig, har de altså 4 

stykker til hver kanal, slik at vi ender opp med 

rundt regnet 18 Watt i klasse A til fri disposisjon 

for hver av høyttalerne. Om det er nok? Hva 

har man hornhøyttalere for? Når det er sagt er 

den selvsagt også testet med litt av hvert annet, 

og den vil i de fleste tilfeller kunne spille med 

greit lyttevolum uten å mukke. 

På inngangssiden sitter det 2 stk E88CC som 

forforsterker, samt 2 stk. E82CC som fasesplit- 

tere. Godt å vite for potensielle kunder er at alle 

disse rørene er svært moderat priset, og meget 

tilgjengelige på markedet. Med trafoer og alt 

som trengs, ender vekten på 20 kilo, og det 

passer fint inn i denne klassen. 

Grunntrekk 

Mellomtone. Alle som har hørt en vellykket rørforsterkers 

sang, er sjelden i tvil. Det er et liv og 

en skjønnhet over mellomtonens klang som 

transistorene bare kan se langt etter. Og det lykkeligste 

med nettopp dette fenomenet, er jo 

selvsagt det at akkurat i mellomtonen befinner 

den menneskelige stemmens grunntoner seg. Så 

det er klart at folk liker god stemmegjengivelse, 

vi er jo programmert for det! Armonia har ikke 

like stor styring på frekvensflankene, og selv om 

bassen kan oppfattes noe bløt og unyansert, er 

diskantområdet, behersket, utstrakt og luftig, og 

borger for mange timer med kvalitetsgjengivelse 

av vakker musikk… 

Og vær litt obs på at den har litt problemer 

med å finne tonen med en del stativhøyttalere. 

Her finnes tydeligvis noen grunntrekk i bassområdet 

som gjør de nederste oktaver runde og 

upresise i gjengivelsen. På den annen side, når 

høyttalerne makter turen ned i kjelleren, da 

fremstår bassen med betydelig bedre organise-

ing og kontroll. 

Det er hevet over tvil at Nightingale Armonia 

er pirkete på kabler og omgivelsene ellers. Det 

skal lite til før de brummer hørbart, det er av 

stor viktighet med god skjerming av kablene, og 

god kabelhygiene. Men den kan være helt stille, 

selv oppnådde jeg dette med noen vidunderlige 

Synergistic kabler, men trenger du å gå ned i 

pris er de norske Acoustic Art (Vivanco) både 

godt skjermet og moderat priset. 

Pianissimo 

Sitrende nerve er denne forsterkeren god på, så 

stillferdig og følelsesladd musikk kommer meget 

godt ut av Armonia. Rett nok ville jeg neppe 

klare å innbille noen at dette var lyden av 300B, 

på den annen side er det ikke mange integrerte 

forsterkere på markedet i dette prisleiet basert 

på nevnte rør. I den grad det er mange integrerte 

forsterkere med 300B i det hele tatt. 

Vi spiller Ole Paus og Ketil Bjørnstads Kildens 

bredd, og stemmen, pianoet og baroniet blir 

flyttet til et lokale temmelig nær meg. Det er lett 

å få med seg så vel detaljene fra innspillingen, 

som nerven i Paus’ sang her, innlevelsen og luftigheten 

i opptaket ligger helt oppe i dagen, og 

inne i lytterommet. Meget bra. 

Likeledes er orkestre godt ivaretatt, med riktig 

utgangspunkt (som Rega P25, f. eks) fremstår 

Hamburgs Kammerorkester med mye plass og 

pondus når Walter Goehr svinger sin taktstokk 

over dem mens de spiller sin gode tolkning av 

Bachs konsert for to fioliner i D-moll. 

(Kontrapunkt KLP-75-4082). Dynamikk, strengeklang 

og attakk er godt fremført. 

Allegro 

BB King og Eric Clapton, og deres DVD-Audio 

"Riding with the king", (forøvrig et medie jeg 

foreløpig finner mye mer spennende enn SACD, 

betydelig riktigere klang), kommer ut av det 

med saftig gitarklang og varme, gode stemmer, 

driv og fart. Jeg har nok hørt mer orden, og 

større krefter i sving, selvsagt kan vi ikke forlange 

alt i denne effekt og prisklassen, heller. 

Dobbel-CD’n "Jazz out of Norway" gir også 

et stort innblikk i klangfargene fra diverse blåsere 

og tangentinstrumenter, det låter mykt, 

men samtidig raskt, og alltid med en enorm tilstedeværelse. 

En klar forse for denne forsterkeren 

det at den alltid gir deg et inntrykk av "å 

være der", slike gjengivere skal det en del til å 

kjede seg i lag med! 

For Black Sabbath-fans 

Som nevnt er det ikke alltid slik at stativhøyttalere 

får vist sine beste sider med Nightingale 

Armonia som drivkraft. Og fett nok, det gjør 

ikke Black Sabbath heller, så vi søler ikke bort 

mer tid på den slags småsaker. Gulvstående og 

lettdrevent er resepten, og det er en glede for 

meg å meddele at denne forsterkeren er stem- 

plet "Godkjent" av Sabbath-fans. Den leverer 

med kraft, tempo og nødvendig fedme når 

"Sabbath bloody sabbath" voldtar øregangene 

med overbevisende brutalitet og kraft. Ozzy er 

våken og passe på tuppa fremst i mixen, gitaren 

er skjerpet, bass og trommer legger et grunnvollsristende 

komp, og jeg flirer mitt feiteste 70talls 

glis til perleraden med EL84-rør, og verden 

er akkurat slik den skal være en sen fredags 

kveld foran stereoen.... 

Armonia-harmoni? 

Denne forsterkeren leverer som ønsket og forventet. 

En absolutt oppegående allroundforsterker 

for deg som er klar for rørlyd. Den er vintage 

i lyd, vintage i byggestil, og passe idiosynkratisk, 

og slikt gir stor eierglede for ekte hifi-nerder 

som meg selv. Den koster 28000,- og akkurat 

sånn høres den ut også. Dette er trinn 2 eller 3 

på vei opp trappa til rørforsterker-himmelen. 

Med Nightingale Armonia finner du deg en forsterker 

som tydelig setter fokus på hvorfor noen 

av oss elsker rørlyden. Da må du rett nok finne 

deg i å leve med visse mangler i basskontroll og 

headroom, på den annen side finnes det ikke 

mange forsterkere i denne verden som passer 

såpass glimrende i lag med ei flaske seriøs 

Amarone-vin! Smell sammen en elegant pastarett 

(oppskrift forrige Fidelity!), demp lyset, la 

musikken og vinen flomme. Dette er et produkt 

for livsnytere! 

Nightingale Armonia, integrert rørforsterker 

med RIAA-trinn, 2 x 18 W 

Pris: kr. 28.000,- 

Importør: Audiosearch 

3/2004 

43

Klipsch RF 15 og RF35: 

Sangenes herre: To horn 

Rognlien og Klipsch. Rock’n roll, høy musikk og strupesang fra morgen 

til kveld. Klar for en ny runde ukritisk anmeldelse fra nasjonens største 

selvutnevnte hornidiot? Heng på, nå har to nye Klipsch-høyttalere 

vært på besøk i lytterommet.... 

Ut av esken 

RF 15 er nye bekjentskaper, og de minste i RFserien 

(F står for Floorstanding). Slanke og relativt 

elegante med sine små 17 cm bredde og 

knapt 93 cm høyde, og mye mindre prangende 

enn det Klipsch tideligere har kunnet vise til, der 

kjøleskapet ditt blir lite i forhold. På toppen sitter 

et lite Tractix-horn på 5", 

drevet av en 1" titan-tweeter, 

nedenfor finner vi de to kopperfargede 

5 1/2" ultra-lette 

bassenhetene i såkalt 

Cerametallic materiale. Dette 

gir RF 15 muligheten til å 

levere 96 dB ut i stua når du 

gir den 1 - en - enkelt Watt 

inn. 

RF 35 har vokst fra sine forgjengere, 

RF 3, en av verdens 

mest solgte høyttalere, og 

dette med fordømt god grunn. 

Den har nå et indre volum 

svært nær sin noe eldre storebror 

RF5, og har også samme 

størrelse på bestykningen i 

bassen med sine 2 nye 8-tommere, 

kombinert med et 6 

toms horn, også dette ladet av 

en 1" titandome, av en litt 

annen type enn RF 15. Dette 

gir den muligheten til å spille 

enda høyere enn lillebror; 98 

dB for 1 Watt kan denne 

levere. Ikke for sinker dette her. 

Inn i kassa 

Om elementene er hightech, er i sannhet kassene 

lowtech. Tynn MDF, lite demping, plastikkimitasjon 

av tre på utsiden, som er sånn passelig 

godt gjennomført. På baksiden finner vi en 

absurd diger bassport både for RF 15 og 35, 

samt et par billige høyttalertilkoblinger. Forvent 

at kassa ikke på noen måte holder kjeften 

under avspilling av musikk. Enormt irriterende at 

Klipsch ikke ser behovet for reale høyttalerkasser, 

de legger ned store ressurser i elementer, 

forskning på horn og delefiltre, koster på seg 

god internkabling, og slutter altså av med et 

produkt med futuristisk utseende fasade, som 

altså skjuler noe i nærheten av ei skranglekasse.. 

Hør vår bønn, Klipsch; Gi oss en høyttalerkasse 

med lite resonans! 

44 

3/2004 

Litt om effekt og innspilling 

Når vi har å gjøre med så enormt lettdrevne 

høyttalere, er det på tide å innføre et nytt 

begrep i hifi: Wattimer (Wt). Si at en høyttaler 

generelt sett trenger ca 100 timer innspillingstid 

før den noenlunde er seg selv. Si at normal virkningsgrad 

tilsier at høyttaleren gir ca 87 dB for 

1W. Spiller du den inn med ca 87 db, altså 1W 

påtrykt effekt i gjennomsnitt, har du benyttet 

100 Wt for å myke oppelementer og brenne inn 

delefilteret. 

3 dB økning er dobling av lydtrykket, 6 dB 

firedobling, 9 db åttedobling osv. Dette betyr at 

en høyttaler som gir 98 dB / 1W må spille nesten 

16 ganger høyere enn den førstnevnte, mer 

normale høyttaleren for å bruke like lang tid på 

innspilling. Alternativt bruke 16 ganger lengre 

tid! Og dette har jeg erfaring for stemmer ganske 

bra. Håpløst for hifi-testere, og andre for 

den del. Så husk en ting: Klipsch trenger absurd 

mange timer på å falle til ro, mine RF5 brukte et 

år på å levere virkelig bass, i mellomtiden hadde 

jeg rukket å blåse vekk en god slump på subwoofer, 

noe som i dag viser seg helt unødvendig. 

For å gjøre en traumatisk innspillingshistorie 

kort: Både RF 15 og RF 35 har fått så hatten 

passer, koblet i motfase, ansikt til ansikt med sin 

tvilling, byttet + og - en gang pr døgn i 14 

døgn i strekk. For et bråk!! Dette betyr altså ca 

50 W x 240 timer, og svaret er at selv disse 

burde ha fått nok Wt. 

Nye klanger 

RF 35 skiller seg veldig fra tidligere RF-modeller, 

RF 15 gjør det for så vidt også, men i mindre 

grad. 35 har en absurd pukkel rundt 100 Hz når 

den er ny, samt en nokså slapp diskant. 

Innledningsvis trodde jeg virkelig Klipsch hadde 

rotet seg helt bort i filmlyd, men etter at beskrivelsen 

i forrige avsnitt var vel gjennomført, 

fremsto en helt annen høyttaler. Ting kan tyde 

på at Klipsch forsøker å bøte på innspillingsproblemene 

sine med feit lyd helt fra start. 

Jeg gikk faktisk så langt at jeg tydde til sokketrikset 

for å kvele overdreven bass, bare det 

at her blir sokker for smått, sofaputene måtte til 

pers i bassportene. Ja, jeg sa det var digre greier! 

Nå vel. Alt ordner seg til slutt, og det er på 

tide å sette seg til med favorittmusikken igjen. 

Velkommen dynamikk!

3/2004 

45

Dramaets mestere! 

RF 15 koster 6995,- for paret. Dette er i grunn 

ikke mye for et par høyttalere i dag. Prisen innebærer 

at du kan høre at de er små, og at du 

kan høre at diskantelementet har sine overmenn 

rundt omkring i 

hifi-verdenen. Men nettopp 

fordi den er liten, 

har den fordelen av å få 

mindre og stivere kabinett, 

som da spiller litt 

mindre med. Jeg begynte 

med å la dem spille TV 

og filmlyd. Og de responderte 

med å vokse seg 

enorme. De erstattet et 

par velbrukte Snell E2, 

med betydelig større kassevolum, 

kjent for storhet 

og fylde i lyden. De var 

knapt synlige foran disse 

brede, høye kassene, men 

til gjengjeld rimelig hørbare! 

Er dette mulig!? 

De rundspilte Snell’ene 

så det var direkte pinlig, 

med slik fart og drama, 

at det er helt unikt. Som 

givere av filmlyd er 

Klipsch de store mestere, 

men styr unna skarp og 

kjip elektronikk, bare. 

RF 35 koster 11995, - 

pr par, og låter betydelig 

større, åpnere, og mer 

utstrakt i begge ender 

enn sine småbrødre. De 

plusser på en god del av 

alt, mer fart, utrolig nok 

enda mer drama, bedre 

oppløsning, dypere bass, 

som ikke nødvendigvis er 

mer presis (kasseresonansene 

er hørbare), og 

friskere diskant. Og har 

du brukbar surroundreciever 

uten for skarp lyd, 

må du bare prøve noen 

par Klipsch! 

Dynamikkens 

konger 

Mange rørforsterkere rår over 10 – 30 Watt, 

mange vil lett tro dette ikke kan få nok trøkk og 

moro, orden og kontroll. Se tilbake til avsnittet 

om innspilling. En direkte følge av denne lettdrevenheten 

er følgende: Skal du få høyttalere 

med 87 dB til å spille virkelig heftig og høyt kreves 

mye effekt. Om de i det hele tatt makter et 

crescendo med111 dB lydtrykk innebære det et 

effektbehov på 256 Watt. For å få RF 35 til å 

gjøre tilsvarende stunt trenger du altså ca 20 

Watt. (16 W = 110 dB). Av dette følger spørsmålet 

om hvor hurtig en klasse B transistorforsterker 

makter å stable alle disse 256 Watt på 

bena, kontra hvor raskt en renraset klasse A forsterker 

henter ut sine lynklare 20? 

46 

3/2004 

Dette sier noe om hurtighet og headroom. Og 

når du sammenligner "konvensjonelle" anlegg 

med klasse A og horn, skal du være rimelig døv 

for å miste poenget om eksplosivitet og dynamikkens 

enorme sprang. 

Sangenes herrer 

Om de duger til musikk? Gjett om! Og her er vi 

inne på dagens tema; vinyl, rør og horn. Sant 

nok har jeg spilt disse høyttalerne med meget 

godt resultat også med diverse transistorutstyr, 

hurtighet og lettdrevenhet imøtekommes gladelig 

også av den slags komponenter. La 

Mahlers 5. strømme mot deg med et par 300B 

monoblokker og 15 Watt, og forstå at et klassisk 

orkester virkelig er et mangehodet monster. 

Når du hører Mahler på denne måten blir det 

åpenbart at han skrev musikk med et dramatisk 

innhold så enormt at det er nok til å skremme 

fanden på flatmark. 

Det mest fascinerende er allikevel vokalmu- 

sikk. Enkelte vokalister har en enorm dynamikk i 

stemmen, folk som Muddy Waters og Buddy 

Guy kommer først fullt til sin rett på et par lettdrevne 

saker som dette. Men også mer stillferdige 

herrer som Ole Paus har mye å vinne med 

lettdrevne horn. Intensiteten er 

vinneren, for mikrodynamikken 

blir også mye tydeligere, og gir 

det emosjonelle holdet et klart 

løft. 

For vokalmusikken er det 

også viktig at mellomtonen er 

klart forbedret, spesielt på RF 

35, som er klart åpnere og 

bedre enn forgjengeren, og 

bedre enn storebror RF 5, 

også faktisk. Selv om den fantastiske 

presisjonen i lydbildene 

som RF 3 var mester for, 

ikke fullt ut kopieres med RF- 

35. 

Og 70 talls musikken, da. 

Det er så vidunderlig å oppleve 

når live-opplevelsen blir så 

nær som med et sett av disse 

høyttalerne. Uriah Heep og 

Black Sabbath kommer tilbake, 

det gjør ungdomstiden din 

også. Sånt gjør ikke stativhøyttalere 

med presisjon som 

Rolex-ur og humor som 

Statistisk Sentralbyrå! Gi oss 

livet, gi oss live, gi oss horn, gi 

oss Klipsch, for .....! 

Satt opp i redaktørens referanse-oppsett, 

høres fort hvor 

forskjellige de er fra de andre 

høyttalerne der ute; sjokkartede 

dynamiske eksesser, enorm 

kraft og sinnssykt tempo. Men 

det er også hørbart at de ikke 

gir den presisjon og orden 

som mer påkostede kabinetter 

og elementer kan vise til. 

Konklusjon som forventet? 

Til tross for kasselyd, til tross 

for en del slurv, til tross for en 

viss pukkel i bassområdet, 

dette er livsformidlere par 

exellence, de overgår så å si 

alt annet der ute på dynamikk og lekenhet. Og 

som sådan er de referansen på enkeltdisipliner. 

Disse høyttalerne bedriver en helt annen 

idrett enn de andre, disse er høyttalerverdenes 

svar på Michael Schumacher, verken mer eller 

mindre! 

Klipsch RF 15, hybrid hornhøyttlaer: 

6995, - pr. par 

Klipsch RF 35, hybrid hornhøyttaler: 

11995,- pr par 

Importør: Audiocompaniet. Tlf 2211 6870

Legg hi-fi’en i RØR! 

Å sette sammen et anlegg, kan 

være en prøvelse. Håkon 

Rognlien har i den senere tid 

testet diverse utstyr for oss som 

søker analog lyd, med riktig 

klang, dynamikk og hurtighet i 

alle ledd. Dette betyr ikke nødvendigvis 

at han har funnet de 

ultimate komponenter. Det 

betyr bare at han har funnet en 

del ting som låter veldig morsomt. 

Sammen! 

Startpunktet 

Vinyl, rør og horn gir til sammen en type lyd 

som appellerer til glede og livsbejaelse mer enn 

til analyse og detaljhunger. For deg som ikke 

bygger selv, finnes selvsagt et interessant bruktmarked, 

men også nye komponenter til riktig 

pris ser dagens lys. 

Ditt billigste startpunkt på vinylsiden finner 

du hos Pro-Ject, som kan levere en fiks ferdig 

platespiller med innebygget RIAA, til drøyt 

3500,- Pro-Ject leverer også gode spillere i klassene 

over. Men det er Rega som er av størst 

interesse for oss i denne testen, P3 med RB300 

arm, er og blir et godt kjøp, prisen starter i 

underkant av 5000,- pluss pickup. Gode mmpickuper 

begynner på ca 500,-, og til denne platespilleren 

anbefaler vi helst mm, da mc som 

oftest setter større krav til både arm og RIAAtrinn. 

Regas egne pickuper er friske og lekne i 

lyden, og bygger således godt mot vårt ønskede 

resultat. Når det gjelder RIAA, finner vi få som 

kan konkurrere med Pro-Ject i de lavere prisklasser. 

Fra ca 1000,- finner du morsomme og 

dynamiske phono-forsterkere, men vi vil anbefale 

deg å bite tennene sammen og investere i 

deres Tube Box. Ekte rørlyd for 3500,- og et 

RIAA-trinn som kan henge med i mange oppgraderinger 

fremover. 

På forsterkersiden testet vi en glimrende 

Cayin i Fidelity nr 7, for 11500 får du en reell 

smak av rørmagien. Den er ikke sterkest i klassen 

så vi må gå for lettdrevne høyttalere. 

Klipsch har akkurat den rette høyttaleren; RF 15 

er lett å drive, får Cayin M6 til å låte mektig og 

innsmigrende etter behov, og kan spille alt fra 

visesang, via orkestermusikk til heavyrock. Altså 

får du god platespiller (Rega P3), meget bra 

RIAA (Pro-Ject Tube Box), glitrende forsterker 

(Cayin M6), eksplosive høyttalere (Klipsch RF 

15), og tar du med et sett Monster-kabler ser 

du en pris rundt 30000,- for alt sammen, spille- 

48 

3/2004 

klart. Velkommen til rørenes verden, synergieffekten 

på dette anlegget er bare formidabel! 

Neste trinn 

I skrivende stund er det et tilbud på vinylfronten 

som er fantastisk, det er få grunner til å lete 

mye utenom Regas utgående modell P25 med 

RB600 og Kontrapunkt C, til en samlet pris rett 

under 15000,- Men dersom du opplever at 

denne tipper litt over mot det analytiske, kan 

selvsagt Roksan Radius være et godt alternativ 

med sin varmere klangstruktur. 

På forsterkersiden finner du en ny forsterker 

som låter virkelig av ekte og gammeldags rørnostalgi, 

dog med mer kraft, samtidig som den 

klarer å være litt stillere. Vi snakker om den herlige 

Nightingale Armonia, selvfølgelig. Det finnes 

selvsagt også gode konkurrenter i de noe 

fastere Audio Note forsterkerne, som dog ser 

noe kjedeligere ut enn dette italienske kunstverket 

til 28000,-. Husk også at Nightingale 

Armonia har innebygget, meget oppegående 

RIAA-trinn for både mm og mc pickup. 

På høyttalersiden tar vi steget opp fra Klipsch 

RF 15 til den noe større RF 35. Enda mer kraft, 

enda mer dynamikk, enda mer bass, enda mer 

gøy! Prisen øker rett nok fra 7000,- til 12000,pr 

par, men slik moro betaler vi gladelig for. 

Avslutt gjerne også denne pakka med Monsterkabler, 

og til en pris opp mot 60000,- får du et 

fullblods, rørbasert anlegg som har en innlevelse, 

en kraft og en hurtighet de færreste er 

forunt hjemme i stua. 

Legg hi-fi’en i rør! 

I tillegg til utstyret som har vært deltagere i 

prosjektet "Vinyl, rør og horn", har følgende 

utstyr vært med som referanse og hjelp: 

Platespiller: Pro-Ject RPM9 

Pickup: Audio Note IQ3, Benz L04 

CD/DAC: ZAP CD-spiller, Pionéer DV 656 

(modifisert), Audio Note DAC 1.1x 

Forforsterkere: Musical Innovations MI6, 

Audio Note M5 

Effekttrinn: Musical Innovations MI7, 

Audio Note P4 

Integrert forsterker: Luxman 353 

Høyttalere: Klipsch RF5, Monitor Audio 

Studio 6, Aurum Leisure 2SE 

Kabler: Synergistic, DBL, Infinite Resolution

IMPORTØR: 

Forhandlere søkes! 

Nord Teledistribusjon AS Tlf. 74 83 40 30 • E-mail: ntdas@online.no • www.nordtele.no 

Utvalgte steder hvor Eyris DC er satt opp for demo: 

Sør Norge (Oslo) : Stereofil AS Tlf.: 22 41 13 20 

Midt Norge (Stjørdal) : Nord Teledistribusjon AS Tlf.: 74 83 40 30 

Vest Norge (Bergen) : Bergen Musikk Handel AS Tlf.: 55 54 45 80 

Nord Norge (Harstad) : Ness & Lind AS Tlf.: 77 00 29 00 

Nord Norge (Tromsø) : Bilstereospesialisten AS Tlf.: 98 05 70 00

Respons Grand Limited Edition: 

Svenske fiskekasser? 

B&W er verdens største produsent 

av high-end høyttalere. 

Den svenske eksfiskeren 

Reidar Persson produserer 

bare et sett pyramidehøyttalere 

i uka. David og Goliat? 

Men begge har nærmest 

doblet prisen på sine siste 

kreasjoner for å levere det 

aller ypperste . Hvem tilbyr så 

best lyd for kronasjene? 

Tekst og foto: Knut Vadseth 

50 3/2004 

Reidar Persson med sin siste Respons Grand 

og verdens dyreste dynamiske diskant. Den 

håndlagde pyramidekonstruksjonen er stedig 

forfinnet i et kvart århundre!

Jeg har i de siste årene hatt to favoritthøyttalere; 

B&W 801 med sin fenomenale dypbass 

som heldigvis fungerer fint i min stue, 

pluss den noe mindre monstreøse Respons 

Grand som har fulgt meg i mange år. 801 koster 

det dobbelte av svenskehøyttalerne og tar 

såpass mye av stua at disse bare lånes til spesielle 

anledninger. Responsene er derimot blitt 

godtatt som en del av innredningen. 

Begge har sin styrke og svakhet, men jeg må 

innrømme at B&W 801 hadde blitt valgt om jeg 

kunne gjøre dette uten problemer med banken 

eller bedre halvdel. Det var ikke tilfeldig at jeg 

presenterte 801 i mitt "drømmeanlegg" i aller 

første Fidelity. På den andre siden så har jeg alltid 

kommet tilbake til Responsene etter kortere 

eller lengere tids flørt med andre merker. 

Ny modell 

Nå har begge produsenter lansert "nye" modeller 

som bygger på de gamle, men som samtidig 

er blitt mer raffinerte i lyden- og betydelige 

dyrere. Den nye B&W 800 og 800 Signatur koster 

nå mellom 150-200 tusen kroner. Noe som 

ikke bare gir deg en mer forfinet og glattere lyd 

med jevnere frekvensgang (men men mindre 

omp i dypbassen!), men også et betydelig flottere 

utseende. Responsens smule forbedring 

designmessig er den nye superdiskanten fra 

Scan Speak med sin spisse pigg. Men lyden er 

uansett betydelig oppgradert selv om de andre 

elementene er de samme som siste modell med 

5 tommers mellomtone (samme som på Sonus 

faber) og 10 tommers bass. 

Elementene er alle blandt de dyreste og beste 

som kan skaffes på det åpne markedet, men det 

er likevel i delefilteret Respons og Reidar 

Persson endeliig har dratt sine mangeårige tanker 

og ideer om den optimale lyd helt ut. Han 

tviler på at det finnes delefiltre på andre stuehøyttalere-uansett 

pris- som er satt sammen av 

like gode og kostbare komponeneter.Selv om 

kabinettet er velkjent fra tidligere modeller, er 

konstruksjonsprinsippet med doble pyramider 

koblet med akustisk lim så kostbart å produsere 

at de store uansett ville kvie seg for en slik konstruksjon. 

Selv om Respons Grand i sin Limited 

edition ikke ser særlig annerledes ut, er her 

betydelige forbedringer i lydkvaliteten. 

Respons eller B&W? 

Selv om Respons er en litt mindre høyttaler enn 

B&W 800 og heller ikke kan spille fullt så høyt, 

så vil jeg påstå at lydkvaliteten minst er på 

høyde med den eksklusive engelskmannen. Selv 

om jeg kanskje forventes å være litt ekstra positiv 

til eget favorittmerke, tør jeg uansett påstå at 

jeg nå slett ikke er så sikker på at jeg ville fortrekke 

den elegante B&W 800 fremfor de svenske 

pyramidene som er frukten av den svenske 

eksfiskerens 25 årige høyttalerproduksjon. Dette 

selv om jeg eventuelt kunne. Jeg vil prøve å 

argumentere hvorfor... 

Reidar Persson 

Jeg eide for drøye 20 år siden en hi-fi kjellerbutikk 

som het "Nimbus" da jeg første gang 

møtte Reidar Person. Ryktene hadde gått foran 

denne musikkinteresserte svenske fiskeren fra 

Gøteborg som bygget sine egne greier da alt 

annet var "bare skiiit". Da hadde ungdommen i 

Reidar Persson benytter solide spoler med 

minimalt lydtap i tillegg til de aller beste og 

dyreste kondensatorer. Det høres! 

årevis hatt fast plass i konserthuset og konstatert 

at det var avgjørende forskjeller på den han 

opplevde her, og den lyden som kom ut av de 

fleste høyttalere. Han mente at nesten alle høyttalere 

på markedet hadde for lite "kropp", men 

ofte med en feit bass og en skrikende diskant. 

Flott og imponerende "hi-fi", kanskje, men 

langt fra naturtro gjengivelse. 

Jeg har fremdeles mye moro av av Person 

påtatt selvsikre mine da han presenterte sine 

første Respons. Disse var betydelig større en 

dagens modell med eget kabinett for bassen 

hvor det satt 2 stykker 12 tommere i et "uendelig" 

kammer. På toppen var en kevlar mellomtone 

fra Seas og Esotar’en fra Dynaudio i et mindre 

pyramideformet kabinett. Begge kabinettene 

var- som dagens modeller- råtunge og bygget 

av doble kabinetter med akustisk lim imellom. 

Det jeg enda kan flire litt av, var påstanden om 

at dette var en "ferdig" høyttaler som neppe 

noengang ville modifiseres da det simpelthen 

ikke var rom for forbedringer... 

Forbedringer 

Den første Responsen var ekstremt tungdrevet i 

tillegg til at bassen var en spesielt tung last for 

forsterkere som slett ikke var på høyde med 

dagens kraftverk. Den litt mørke lydkvaliteten, 

ble av mange tolket som om den hadde dårlig 

oppløsning. Det motsatte var tilfellet, men lys 

klangbalanse oppfattes til denne dag feilaktig 

som "oppløst" av svært mange. I USA ble imidlertid 

høyttaleren møtt med stor velvilje, ikke 

minst av Stereophile som skrev vakkert om 

denne skandinaviske høyttaleren. Også utviklerne 

av de berømte Transparent kablene, kjøpte 

inn denne høyttaleren som et arbeidsredskap 

for å lytte fram nye kabelmodeller. 

I Skandinavia var det Norge som raskt ble det 

viktigste markedet med en solid skare nyfrelste. 

Jeg glemmer aldri den kjeften jeg fikk av en 

Respons-entuasiast fra Lier som ringte meg en 

påskeaften midt under fortæringen av påskelammet. 

Jeg hadde skrevet en bisetning om en 

litt småpløsete bass. Hvilken idiot jeg var! Men 

også jeg kjøpte Respons. Jeg trodde det skulle 

bli min siste høyttaler... 

Senere har Reidar Person gått bort fra de 

dobble compoundbassene i eget kabinett, og 

forenklet kabinettet i en enkel pyramide med 

bassrefleks. Bassen var i den største modellen 

en håndlaget 13 tommer fra danske Skaaning 

som ble erstattet med dobble åttetommere og 

senere en enkelt 10 tommer. Mellomtonen med 

de store Skaaning-bassene var fremdeles en 4 

tommer SEAS kevlartype, men denne er senere 

skiftet ut med en noe større ScanSpeak. 

Diskanten har til det siste vært Revelatoren fra 

Scanspeak, men er i siste modell skiftet ut med 

den nye superdiskanten fra samme firma. Dette 

er antagelig den dyreste diskanten på det åpne 

markedet. Selv høyttalere i flere hundretusen 

kroners klassen benytter den langt rimeligere 

varianten fra Vifa. De store produsentene med 

3/2004 

51

B&W 801 - 

verdens mest 

berømte 

studiomonitor 

med 

fenomenal 

dypbass. 

betydelige administrasjonsutgifter og lengere vei 

til markedet, må gange selvkost med 10 for å 

grovkalkulere prisen på det åpne markedet. 

Dette skulle indikere at bare denne diskanten 

skulle koste rundt 50.000 kroner av den komplette 

høyttaleren. 

Lyden av Respons 

Den uvanlig mørke klangen fra de første 

Respons høyttalerne, gjorde mye riktig, men 

helte nok litt av det musikalske livet ut med 

badevannet. Høyttaleren var så strippet for 

musikalske unoter, at det samtidig kunne bli litt 

flatt og kjedelig. Her var muligens ikke nok 

dynamisk kontrast og tistrekkelig liv i den superraffinerte 

diskanten for å kompensere for en 

"korrekt" klangbalanse. Senere modeller er alle 

blitt stadig mer åpne og med freskere fraspark. 

Men også på den siste modellen med 10 

tommer, ny mellomtone og silkediskant, mente 

enkelte at bassen hadde tendens til å "klumpe" 

seg ved 70-80 Hz samtidig som den manglet 

litt dynamisk kontrast i samme området. Dette 

førte til en litt dominerende "en-tone" bass 

52 

B&W bruker masse ressurser på 

avansert produktutvikling. 

3/2004 

som ikke gikk helt ned, og som heller ikke låt 

spesielt livsbejaende med tanke på rytmisk 

fremdrift. Men det hjelp veldig å montere høyttaleren 

på myke skumgummi puter fra for 

eksempel Holfi. 

Også helt i toppen kunne det bli litt snilt med 

silkedomen, noe som gjorde at enkelte ikke fikk 

med seg de mange andre kvaliteter-inkludert 

fremragende stemmetroverdighet. Men ryddig, 

rent og med fremragende holografi var det så 

absolutt. 

Selv med enkelte begrensninger, opplevde jeg 

Respons som den musikalske porten til en troverdig 

klangbalanse med noenlunde ryddig 

instrumentklang og tonestruktur. Samtidig savnet 

jeg visse elementer fra testede high-end 

høyttalere som Usher (storslagen holografi med 

enormt rom inkludert betydelig høyde), Revel 

(ekstremt oppløst med oppsiktvekkende stramhet 

og presisjon i lydbildet), Audio Physic (med 

glitrende bra dynamikk og superstram dypbass), 

Wilson (fremragende dynamisk kontrast) og 

altså B&W Nautilus. Sistnevnte høyttalere- særlig 

801- har en fantastisk dynamisk bass helt 

uten begrensninger (men problematisk overgang 

til mellomtonen), en glimrende sådan med 

god stemmegjengivelse og et åpen og luftig diskant 

helt på grensen av musikalsk katastrofe. 

Men det holder-og med skikkelig fyrverkeri på 

kjøpet! Life is too short for boring hi-fi... 

Respons Grand Limited Edition 

Mine omlag 2 år gamle Respons Grande, fikk et 

betydelig løft med bedre dynamikk og atskillig 

sprekere diskant med en oppgradering av 

Persson for noen måneder siden. 

Oppgraderingen var ikke billig, bare de nye diskantelementene 

koster 6-7 tusen kroner, men 

må opplagt være verd prisen. Konstruktøren 

gjorde også mindre justeringer i delefilteret. 

Denne oppgraderingen kan også utføres av 

importør Morten Bækkevold hos Norsk Audio 

Teknikk. Det forsvant en i ettertid(!) lett hørbar 

kompresjon i overgangen mellom mellomtone 

og diskant samtidig som diskanten selv med 

mine gamle ører låt atskillig friskere og reinere 

betydelig over 10 kHz. Men hele frekvensgangen 

fra bunn til topp, virket kjappere, mer detaljert 

og mer dynamisk. Selv om dette helt opplagt 

var 3 skritt fram , var det også et lite skritt 

eller to tilbake, da den deilige sonoriteten i disse 

høyttalerne nå var borte. Responsene begynte å 

låte mer som andre høyttalere, på godt og ondt. 

Jeg opplevde fremdeles at overgangen ikke var 

helt perfekt slik at diskanten kom litt brått på 

uten nok fundament av mellomtonen. 

Signatur? 

Jeg var uansett bare sånn måtelig interessert da 

Persson ville komme opp med siste versjon som 

skulle bli den første av en ny serie som han 

kalte "Limited edition" og som bare skulle produseres 

i inntil 50 par i året. Jeg var ærlig talt 

ganske fornøyd slik som det var, takk. Min 

smule problem var mer at jeg kanskje burde 

hatt noen mer internasjonalt anerkjente høyttalere 

for at leserne skulle vite hvor de hadde 

meg? 

Jeg ble også passelig pissed off da jeg hørte 

at prisen skulle gå opp med mer enn 60 %. 

Musikkelskeren og den tidligere fiskeren bedyret 

at det var gjort dramatiske forandringer i delefilteret. 

"Bare de økte prisene på delefilterkomponenter, 

ny innvendig kabling og ny diskant ville 

gi en økt produksjonspris som mer enn forsvarer 

påslaget", mente konstruktøren. "Men da må 

den økte komponentekvaliteten tydelig høres på 

lydkvaliteten", parerte hi-fi skribenten. Og 

skjønte øyeblikkelig selvmålet. Her måtte det 

simpelthen lyttes! 

Unlimited lyd 

En hittil ukjent homogenitet i klangbalanse og 

lydbilde må være den viktigste karakteristikken 

av den nye modellen. Her er det ikke lenger 

mulig å skjelne mellom bass, mellomtone og 

diskant. Samtidig er den dynamiske kontrasten 

betydelig forbedret og skaper mye mer liv og 

moro! Musikken flyter lett og frigjort ut i rommet 

med en våryr friskhet sammen med en 

stramhet og presisjon som jeg aldri har hørt 

bedre på noen høyttaler, med en mulig unntagelse 

av de største Revel. Bassen virker å gå 

nærmere en halv oktav dypere enn tidligere. 

Enda viktigere er at det ikke lenger er noe som 

bremser membransutsvinget noen sted i bassområdet. 

Her bare kliner man til så min kraftige 

DP A-1 blinker med rødlysene. For første 

gang på lenge savner jeg de dobbelt så store 

Krell MC 450 for å finne ut hvor mye en 10 

tommer kan makte i et solid kabinett. Ikke helt 

B&W 801, kanskje, men minst på høyde med 

det jeg husker av 802, kanskje også 800 

Signatur? 

Rosinen i pølsa er likevel mellomtonen som 

nå brer seg sømløst over nesten hele det hørbare 

området. Og den er ekstremt stram og 

detaljert selv om den fremdeles er en anelse 

varm og mørk. "Karamell" ville vel HP i TAS 

kalt den. Dette er en klangbalanse som det uan-

3/2004 

53

sett er lett å svelge for de fleste, uansett 

musikkvalg. Den dynamiske kontrasten er minst 

på høyde med den kantløse mellomtonen til 

Nautilus- serien, og her mangler helt den forsiktige 

dynamiske begrensningen når man nærmer 

seg øvre bassområde. Stemmegjengivelsen er 

glitrende bra, kropplig og naturlig fyldig, men 

også med enestående detaljering. Mest fenomenalt 

er at stemmene tilhører et menneske med 

kjøtt og blod som oppleves i NATURLIG størrelse. 

Det føles nesten som om hallodamen 

hadde krabbet ut av 27 tommeren og konverserer 

deg direkte.. 

Superdiskant på solid grunn 

Overgangen til diskantområdet er flatt som stuegulv 

(jeg snakker om frekvensgang, selvfølgelig, 

dynamikken er strålende bra!) uten antydning 

til forandring i lydkaraktersitikk. Som vanlig 

hører jeg på flere popinnspillinger litt for mye 

fres helt der oppe, men dette vet jeg av erfaring 

ligger i miksen. Men den nye Responsen avslø- 

54 

3/2004 

Reidar Persson 

mener at han 

med disse akselerasjonskurvene 

kan bevise at 

Responsene (til 

venstre) er mye 

kjappere enn 

elektrostater 

(t.h.) utenom i 

bassområdet. 

rer uansett ting som den tidligere var flink til å 

gjemme under teppet. På seriøse akustiske innspillinger 

låter det hele uansett svært naturlig, 

men med en holografi som er ekstremt presis, 

om ikke like magisk stor som B&W 703 fra forrige 

blad. 

Men her er uansett betydelig mer orden, ro 

og evne til å spille betydelig høyere uten at lydbildet 

går i oppløsning. Selvsagt, med hensyn 

også til prisforskjellen. 

Da er det lydmessig bedre sammenheng i 

klangbalansen på de dyrere Nautilus modellene 

som fremdeles er formidable konkurrenter. Selv 

om ingen av disse høyttalerne er "perfekte"noe 

som uansett ikke hadde hjulpet noe særlig 

da resten av lydkjeden er langt fra perfekt- så er 

jeg nå temmelig overbevist om at Respons 

Grand Limited er betydelig mer homogen og 

generelt noe mer oppløst enn de gamle Nautilus 

modellene. Men jeg er fremdeles svak for trøkket 

fra 15 tommeren til 801; hvor mye er jeg villig 

til å forsake for denne? 

Selv om det fremdeles er 

en rekke detaljer i lydbildet 

som kan overgåes av andre 

high-end høyttalere, er det 

ikke lenger noen jeg begjærer 

utover et eventuelt noe 

lekrere utseende. I forhold til 

størrelse, brukervennlighet, 

byggkvalitet og pris, er det 

simpelthen ingen høyttaler 

som i mitt rom og med mine 

musikkpreferanser har en 

bedre miks av gode sider. Det 

eneste negative må være en 

ganske laber driftseffekt om 

krever ganske solide forsterkere. 

Dette er simpelthen prisen 

man må betale for en 

jevn frekvensgang fra solide 

30 Hz og lineært helt opp til 

lys uten antydninger til dipper 

i det til vanlig svekkede 

grunntoneområdet. 

Det er nettopp dette 

grunnfjellet av musikk, som 

skaper et lydbilde som både 

ører og mage opplever som 

troverdig. 

Mange veier 

Det er spennende med denne sammenlikningen 

mellom "fiskekassene" og Nautilus- serien som 

er basert på et enormt forskningsarbeid utført 

av noen av verdens mest anerkjente fagfolk. 

Hvordan kan en musikalsk kjærlighetserklæring 

til musikken fra en sta fisker som har brukt hele 

sitt voksne liv for å lage "verdens beste høyttaler", 

konkurrere med verdens største produsent 

av bedre hi-fi høyttalere? For de ender jo etter 

min mening opp på markedet som ganske jevnbyrdige 

musikkformidlere, men med litt ulike prioriteringer. 

Selv om vi forutsetter at B&W besitter mer 

spisskompetanse om dynamiske høyttalere, så 

må vi ikke se oss blind på at en autodidakt med 

et kall har enorme praktiske erfaringer. Dessuten 

har Persson konsekvent bygget på den samme 

designfilsofien i neærmere 30 år og videreutviklet 

et konsept med prøving og feiling, men 

hele tiden ved å gå videre på allerede erfarte 

kunnskaper. Med all respekt for gutta i 

Brighton, så må man regne med at utviklingen 

ikke er fullt så målrettet over samme lange 

tidsrom. 

Til gjengjeld har B&W selvfølgelig betydelig 

større ressurser og betydelig flere arbeidstimer 

bak nyutviklinger. At B&W også utvikler egne 

elementer, må sies å gjøre det litt enklere for 

konstruktørene. På den andre siden vil den lille 

produsenten i ro og mak kunne velge elementer 

fra øverste hylle hos spesialister fra hele verden. 

Seas,Vifa, og ScanSpeak 

Det er vel kjent at skandinaviske produsenter av 

råelementer er blandt verdens ypperste, og at 

deres akustiske laboratorier og ekspertise er en 

betydelig støtte for mindre bedrifter. Det viktigste 

er likevel hvordan store forsknings og administrasjonsutgifter 

nødvendiggjør store produksjonskvanta 

som igjen nødvendiggjør en kostbar 

markedsføringsorgansisajon med til dels lange 

avstander og mange ledd frem til forbrukeren. 

Dette fremtvinger betydelige påslag på produksjonskostnadene 

før produktet selges til kunden. 

Noe av dette taes igjen ved særdeles effektiv 

serieproduksjon. Men selv om store fabrikker 

gjerne får større rabatter på sine innkjøp, blir 

man særdeles bevisst innkjøp av påkostende 

komponenter utenfra. De store bedriftene er 

derfor særdeles forsiktige med å benytte "opp-

skrytte" spesialkomponenter. Det blir rett og slett for dyrt da utsalgsprisen 

for enkelte produkter må ganges med 10. En diskant til en merpris 

på 5 tusen kroner vil dermed koste 50 tusen mer ut i butikk! 

Den store produsenten må derfor overleve med rimeligere greiereventuelt 

egenproduserte ditto- som til gjengjeld kan fintrimmes til den 

lekreste lyd med gode smakstilsettere og rasjonell produksjon. 

Den lille produsenten kan kjøpe mye dyrere greier da utgiftene til de 

ekstra greiene "bare" må ganges med 3 eller 4 for å få regnskapet 

til å stemme. Og tenk på så mange timer enmannskonstruktøren sparer 

på uendelige lange møter! 

Så er spørsmålet om "verdens beste" komponenter garanterer for 

god lyd. Virkeligheten er selvsagt mer kompleks enn disse eksemplene. 

Men det ubestridelige faktum er at store internasjonale og små lokale 

bedrifter begge ser ut til å klare seg forbausende godt med noenlunde 

likverdige produkter laget under helt ulike betingelser. 

Konklusjon 

Jeg beklager på lesernes vegne den betydelige prisøkningen både fra 

B&W for å "perfeksjonere" Nautilus 801 og 802 til 800 modellen 

(Fidelity nr. 2) og Respons for å lage sin "signatur" versjon av flaggskipet. 

I begge tilfeller er det orginale designet stort sett beholdt, men forfinet 

så langt man mener å kunne strekke fellen. Forskjellen er i begge 

tilfelle langt fra dramatisk, men likevel en så entydig forbedring av lydkvaliteten 

at det er vanskelig å gå tilbake til gamlemodellen. I forhold til 

B&W 801 vil jeg likevel savne litt av dypbassen, selv om 800 er en 

generelt "bedre" høyttaler. Og så mye flottere i stua! 

Respons Grand Limited er ikke særlig flottere enn forrige modell, om 

man da ikke synes den hvite kransen rundt superdiskanten er litt ekstra 

lekker. Til gjengjeld mener jeg at lydkvaliteten entydig er bedre på alle 

punkter , både på frekvensfløyene og med en enda mer homogen og 

oppløst mellomtone. En mellomtone som er det nærmeste jeg har hørt 

opplevelsen av levende stemmer.Og med generelt betydelig større dynamisk 

kontrast! Mens Respsons tidligere var en litt sær høyttaler som 

man kunne ha ulike oppfatninger om, er den nå langt mer midt på treet 

klangmessig. Bortsett fra en litt beskjeden virkningsgrad- og et maks 

lyddtrykk som muligens ikke er helt i Wilsonklassen- så finner jeg ingen 

alvorlige feil med denne høyttalere. Faktisk er den usedvanlig brukbar til 

også å spille musikk på moderate nivåer, noe som slett ikke er noe selvfølge 

på mange store systemer. 

Fremdeles kunne jeg tenke meg en mer "kjent" referansehøyttaler 

som litt flere av leserne i det minste kjenner av omtale fra de mest kjente 

bladene. Hadde jeg hatt råd- og fått lov av kona å ha N-800 i stua-så 

hadde nok dette vært et naturlig valg som referanse. På alle andre 

måter har jeg vanskelig for å finne noen bedre høyttaler til prisen enn 

de meget håndlagde og meget personlige høyttalerne til Reidar Persson. 

Om disse kassene skulle ha noe med fisk å gjøre, må det være russisk 

størje; ekte kaviar, med andre ord... 

Pris kr. 85.000 (antatt pris) 

Forhandler: Norsk Audio Teknikk,Oslo 

og Andevik Audio, Porsgrunn.

Musikkomtaler 

Glimmer og gråstein 

58 

– nesten bare godt norsk 

"Silver" 

Solveig Slettahjell, Slow Motion Quintet 

(Curling Legs) 

Det skjer åpenbart mye positivt i Norsk Musikkliv for 

tiden. I forrige utgave av Fidelity skrev jeg i lyriske vendinger 

Susanna Wallumrøds fantastiske stemme. Jeg er 

ikke mindre bergtatt av Solveig Slettahjells uttrykksfulle 

røst. "Silver" er hennes andre plate og forventningene 

var skyhøye. Et bortimot samlet kritikerkorps har 

skamrost albumet, og jeg slutter meg til gratulantene. 

"Silver" er et godt gjennomarbeidet album, 

hvor standardlåter av størrelser som Tom Waits, 

Nina Simone, Cole Porter, Henry Mancini m.fl. 

fremføres i til dels meget sjelfulle og flotte versjoner. 

Aller flottest er i mine ører Waits-låten "Take 

it with me" som i Slettahjells versjon er noe av det 

fineste jeg har hørt en norsk artist gjøre på lenge. Et 

spinkelt arrangement, med et vart og nært og uttrykksfullt 

vokalarbeid som virkelig tar tak i de indre rommene 

i sjelslivet. Det er musikk fra sjel til sjel, slik 

musikk kan være når alt klaffer. Nevnes må også 

"Slow Motion Quintet" som består av Mats Eilertsen 

(bass), Sjur Miljeteig (trompet), Morten Qvenild 

(piano) og Per Oddvar Johansen (trommer). De gjør 

en utmerket jobb og tilfører Slettahjell lavmelte 

arrangementer som setter hennes vokal i fokus. 

Platen er som rolig vann. Den duver frem langsomt 

og folder ut den ene musikalske åpenbaringen 

etter den andre. Jeg spår at platen blir en 

klassiker. Først og fremst fordi den er en musikalsk 

innertier – men også fordi produksjonen 

og lyden er bra. I sum gjør dette albumet til en høyverdig 

opplevelse som virkelig gir valuta for investeringer 

i både god lyd og god musikk. Du har dessverre 

ikke noe valg – det er bare å kjøpe denne 

plata først som sist. Nyt! 

"I dur og brott" 

Erik Bye og Kongelige Norske Marines 

Musikkorps (MM) 

I den grad det finnes åndshøvdinger og helter i 

norske kulturliv, så er Erik Bye en av dem. Han 

er en av de største – og han har gjort mer for 

utvikling av norsk kultur enn de fleste av oss er 

klar over. Helt fra TV-ens barndom har han vist 

oss verden gjennom tv-kamerat, men også 

gjennom seg selv og sin egen poesi. De som er 

gamle nok husker Erik Bye fra julekveldsprogrammene "Vi går om 

bord". Der ble han sjøfolkenes fanebærer – i en tid da Norge fortsatt 

var en sjøfartsstormakt med norske skip med norsk mannskap på alle 

verdenshav. På sett og vis er det logisk at den aldrende Erik Bye knytter 

trådene sammen. På denne plata synger han noen av sine flotteste 

sanger, akkompagnert av Marinens musikkorps. Og det fungerer vidunderlig 

bra. For det første har Erik Bye fortsatt både trøkk og formidlingsevne, 

til tross for at stemmen har fått en smule patina. I motset- 

3/2004 

av Stein Arne Nistad 

nistad@gazette.no 

ning til hans forrige utgivelse som musikalsk 

sett var en ganske tung og refsende 

plate uten mye sprudlende musikalsk 

glede i arrangementene (men likevel 

fantastisk), så er denne platen en sant 

overskuddshorn. Marinens musikkorps 

holder som de fleste militære korps veldig 

høy kvalitet. På denne platen har en 

også greid å få lyden fra blåserekkene og 

dynamikken i denne typen musikk 

gjennom. Lyden er "live"– med til tider litt 

slurvete produksjon av vokal. 

Hovedinntrykket er imidlertid meget bra. Det 

er morsomt å lytte til og har massevis av 

musikalske detaljer. Det aller viktigste er dog 

at Erik Bye har dokumentert og spilt inn noen 

av de sangene han har skjenket oss – i de 

arrangementene mange av dem hadde i 

sin originale form. Og Erik Bye er en 

poet. Kan et møte med og ved en grav 

formidles vakrere enn det Erik Bye gjør i 

Anna Lovinda? 

Ja sov under liljene, Anna Lovinda 

Sov blidt under liljer og løv 

En vandrer har blottet sitt hode i kvelden 

En tanke har knelt for ditt støv … 

"Glimmer" 

Sturla og Andreas(2L) 

At fela er djevelens instrument og at folkemusikken 

og kirka ikke alltid har vært på talefot, 

kan jeg i og for seg skjønne. For finnes det 

noe mer fandenivoldsk en ei fele, en slått 

og en spellemann som gir av alt det han 

har av både gode og onde følelser? Da 

svinger det bare noe så inni h…. Sett til litt 

sprit og noen kniver, og du får en eksplosiv 

blanding – med lensmann og bråk og masse 

styr og kirker og begravelser og greier. 

Allerede i gamle dager var ringen mellom folkemusikk 

og kirken sluttet – dog med et litt 

negativt fortegn. Nå sluttes den igjen. Det 

handler om slåtter og om spillemenn. Albumet 

er til og med spilt inn i en kirke – ja du skjønner 

hva jeg mener med ringen som er sluttet. Jeg er 

en av dem som har hevdet at felemusikk er den 

norske ur-rocken. For slik musikk kan svinge, ikke 

minst av de magiske rytmene! Sturla Eide Sundli 

trakterer fela etter alle kunstens regler. Det unike med denne innspillingen 

er at støtteinstrumentet er gitar. Det fungerer svært godt, ikke 

minst fordi Andreas Aase bokstavelig talt har godt grep om strengene. 

De har også valgt å la tradisjonsmusikken fungere på sine egne premisser, 

og gitararrangementene tilfører nye dimensjoner uten å overdøve 

grunntonen. Materialet på plata spenner over 150 år fra midten av

1850 tallet helt frem til i dag – med komposisjoner 

av Sturla og Andreas. Alt i alt opplever 

jeg utgivelsen som svært vellykket, med relativt 

god lyd "monitorert" på utstyr fra 

Elecrocompaniet og B&W", som det står å 

lese på omslaget. 

"Himalaya Blues" 

Knut Reiersrud / Hans Fredrik 

Jacobsen/ Vaira m.fl. (Grappa) 

Noen reiser starter plutselig og overraskende 

– kanskje ikke minst de indre …. 

Himalaya Blues er en musikalsk reise basert på 

møter mellom ulike kulturer og ulike musikalske 

uttrykk. Det hele startet med "The Funky 

Homosapiens". Bak navnet skjuler kapasiteter 

som Knut Reiersrud (gitarer), Hans Fredrik 

Jacobsen(fløyter, saxofoner, torader), Anders 

Engen(trommer) og Audun Erlien (bass) seg. 

De har samarbeidet med den nepalske gruppen 

Vajra. For å gjøre en lang historie kort: 

Etter noen konserter på «Jazzmandu», 

jazzfestivalen i Katmandu, bestemte de 

seg for å gi ut cd. De leide et studio og 

spilte inn denne platen i løpet av ti timer. 

Plata er en musikalsk og etnisk smeltedigel. 

Her er det skapt en mikstur av norske 

og nepalske folketoner som er mikset sammen 

med tradisjonell internasjonal musikk og 

lyder fra folkelivet. Med så mange elementer 

kunne konseptet resultert et gedigent mageplask, 

men heldigvis tar de musikalske reiselederne 

oss gjennom terrenget med største 

selvfølgelighet og byr på overraskelser og nye 

inntrykk bak hver sving og knaus på veien. 

Det er blitt en utrolig fin plate som musikerne 

selv også liker. Reiersrud og Jacobsen 

beskriver den nepalske musikken som en 

sildrende bekk gjennom et landskap av 

harmoni, fred og lykke dypt inne i 

Himalayafjellene. Egentlig er det tull å 

snakke om lyd her. Nyt heller alle tonene 

og fjelluften, og bekkene som sildrer ned og 

kiler de gode musikalske strengene inni deg. 

Vakkert og dynamisk og kultururbant! 

"Evening Falls " 

Jacob Young (ECM) 

Jacob Young er et nytt stort musikalsk talent 

med gitar som hovedinstrument. Han er født 

på Lillehammer i 1970 og har studert musikk 

i Norge, men også ved "New School for Jazz 

and Contemporary Music" i New York. Han 

har allerede utgitt tre plater på små selskap, 

og har spilt med folk som Nils Petter 

Molvær, Trygve Seim, Arve Henriksen, 

Christian Wallumrød, Jarle Vespestad og 

Karin Krog. 

"Evening Falls" er hans definitive anerkjennelse 

som internasjonal artist med potensial. ECM har tatt vare på 

en del norske artister opp gjennom årene. Det er ingen grunn til at 

Jacob Young ikke skal lykkes. Jazz med gitar som hovedinstrument kan 

anrettes meget behagelig og høreverdig. Og det er akkurat her 

"Evening Star" har sin sterkeste side. Her er det snakk om relativt til- 

gjengelig jazz, fremført på en meget sofistikert 

og stilsikker måte. Youngs gitarspill er tilbakelent, 

vakkert og meget flinkt. Kanskje for flinkt av og til, 

men utgivelsen har et behagelig og ikke altfor 

påtrengende uttrykk. Lyden holder vanlig ECM 

standard og produksjonen er god. Med på platen 

har Young størrelser som Mathias Eick (trompet), 

Vidar Johansen (bass klarinett), Mats Eilersen (bass) 

og Jon Christensen (trommer). En meget sikker internasjonal 

debut. 

"The Triangle" 

Arild Andersen, Vassilis Tsabropoulos, 

John Marshall (ECM) 

Arild Andersen folkemusikkinspirerte "Arv" og 

"Sagn" er fortsatt virkelige perler. På denne utgivelsen 

er han tilbake til jazzrøttene, dog med 

Vassilis Tsabropoulos bak pianoet som en viktig 

bidragsyter. På "The Triangle" er Andersen til stede, 

men plata fremstår mest av alt som jazz-trio, noe 

som navnet på albumet kanskje også henspeiler på. 

En annen forklaring skal visstnok være at "The 

Triangel" har med medlemmenes spredte bosetting i 

Athen, Oslo og London å gjøre. Naturlig nok, og som 

navnet tyder på, er Vassilis Tsabropoulos greker. Han 

bidrar med meget flott pianospill, men han står også 

bak fem av de ni låtene på platen og arrangementet av 

Maurice Ravels "Pavane". De øvrige låtene har Arild 

Andersen laget, med ett unntak. "European 

Triangle" har hele bandet fått æren for. Jeg liker 

det jeg hører, det svinger og pianoet gjør det 

musikalske uttrykket lekent og lett. ECM leverer 

alltid kvalitet i alle ledd. Det gjør Arild Andersen 

også. Så også her! 

"Bol" 

Bol (Via Music) 

Til slutt litt retro, selv om denne utgivelsen kom i 

2001. Jeg er som tidligere nevnt stor fan av "Via 

Music" som på mange områder fyller rommet etter 

KKV – slik de var i sine glansdager. "Bol" er en slags 

tidlig "Dadafon", eller noe i den retning. De beskriver 

seg selv som "et laboratorium hvor det søkes etter et 

nytt uttrykk, det være seg gjennom egne komposisjoner 

fra den enkelte musiker, felleskomposisjoner eller 

mer eller mindre frie improvisasjoner". Resultatet 

er et spennende musikalsk uforutsigbart konglomerat. 

Ting som egentlig ikke hører sammen føyes 

sammen likevel og på sine egne premisser. Til sammen 

danner de overraskende og nyskapende musikalske 

former. Derfor finner vi klassiske rytmer, folkemusikk, 

pop, arabiske toner, jazz – ja stort sett det 

meste. Sentralt står Tone Åses vokal. Hun var medlem 

av den kvinnelige a capella-kvartetten Kvitretten. 

Dette har tilført Bol spennende dimensjoner. Hennes 

vokale akrobatiske øvelser tilfører overraskelser og 

dynamikk. Det gjør også de andre musikerne. Tor 

Haugerud på trommer, saksofonisten Tor Yttredal og 

bandets fjerde medlem Ståle Storløkken på keyboards. 

Lydbildene er en eneste stor overraskelse hvor det uventede 

og spennende er drivkraften. Samtidig oppstår det 

på mystisk vis en helhet. Lyden er upåklagelig og "Bol" er en skikkelig 

hifi-plate, selv om den i bunn og grunn er ganske gjennomprodusert. 

Bol er kult og oppleves som viktig og nyskapende også i dag. 

3/2004 

59

plateanmeldelser 

Blått & rått 

The Doors: Soundstage 

Performances 

En noe underlig DVD, dette, og jeg kan like 

gjerne slippe katta ut av sekken først som 

sist; dette gir ikke fullt innblikk i hva The 

Doors, og spesielt Jim Morrison var. Dermed 

er det slett ikke sagt at dette er verdiløst, så 

langt der i fra. Her er det temmelig unike bilder 

fra et unikt band, som var så rebelske 

som rocken virkelig kunne være på slutten av 

60-tallet. Og det var selvsagt Jim Morrisons 

tragisk-geniale liv som var drivkraften i dette 

bandet. Han maktet å sette hele det moralistiske 

USA fullstendig på hodet, grunnet ting 

som rockens frontfigurer av i dag bare flirer 

av. 

Dessverre ser vi litt for lite av Morrisons 

fantasiske øyeblikk på denne DVD’n, men 

opptakene fra Toronto i 1967 er virkelig førsteklasses. 

De to andre opptredene vi får innblikk 

i, er begge uten publikum, et flott og 

unikt opptak fra Dansk TV, og et fra New 

York. Dog ser vi tydelig på opptredenen at 

publikumskontakt var Morrisons drivkrefter. 

På disse opptakene ser vi bare brokker av hans 

geni, på den annen side får vi et mye tydeligere 

innblikk i musikerne i bandet enn de ekstreme 

konsertene viser oss. 

Det som gjør denne DVD’n verd å kjøpe allikevel, 

er intervjuene og kommentarene fra 

Doors medlemmene i 2002, deres tilbakeblikk, 

med det perspektivet disse 40 årene har gitt 

dem. Også den ubetalelige paneldebatten om 

The Doors fra 1969 selvsagt! Fint krydder er 

også intervju med bandet fra den gang da, de 

er pinadø enda mer kvasifilosofiske enn Morten 

Harket! 

Diverse artister: A tribute to 

Stevie Ray Vaughan 

Stevie Ray forlot oss i 1990, men lyset fra hans 

flamme er fortsatt levende blant blueselskerne. 

Denne konserten ble innspilt i mai 95, og verden 

fikk se hvilken enorm innflytelse Vaughan 

hadde selv blant de såkalte gitarguder i vår tid. 

Bare det å se og høre selveste BB. King fortelle 

hvor fabelaktig han synes Vaughan var, er rimelig 

rørende. Alle som en fant nemlig hans gitarspill 

så elevert, at flere tydelig trekker religiøse 

temaer inn i sin opplevelse av det. 

Denne DVD’n er altså en blanding av konsert 

og intervjuer av deltakerne, grunnkompet holdes 

dessuten av Vaughans gamle band, Duoble 

Trouble. I ledelsen for musikerne finner vi Stevies 

bror, Jimmie, og i tur og orden spiller de store 

60 3/2004 

helter Vaughans sanger. 

Og i sannhetens 

navn er det rimelig 

interessant å opplever 

hvordan de i tur og 

orden også blir avkledd 

mye av sin glans når 

man sammenligner 

deres versjoner med 

Vaughans. De korte 

klippene med Vaughan 

selv setter med all 

mulig tydelighet fokus 

på hvilken ubegripelig 

musikkformidler denne 

mannen var. Den eneste jeg synes kommer 

gjennom dette uten synlige riper i lakken er 

Buddy Guy, som har en sceneutståling og en 

formidlingsevne som er så formidabel at han 

makter å gjøre hvilken som helst låt til sin egen, 

og publikum til sin nærmeste familie. 

Denne DVD’n er verdt å eie nærmest bare 

fordi den så tydelig viser hva Vaughan betydde, 

og hvor urimelig dyktig han var. Men om du 

ikke har noe forhold til Vaughan fra før, må du 

først en tur i platebutikken og handle noen CD’r. 

Stevie Ray Vaughan er en tvingende nødvendighet 

i alle musikkelskeres samling! 

Bill Wyman’s blues odyssey 

Dette er historietime! Wyman fra Stones fortel- 

DVD-spesial 

Undertegnede, som langt fra er flerkanals-elsker, kan fortsatt nyte opplevelsen av 

å se de som spiller, selv om dette ofte virker mer distraherende enn effektivt på 

formidling av stor musikk. Men det er denne nostalgien, da. Bare det å kunne se 

hvordan det var, hvordan legendene tedde seg, hva de sa og gjorde på en scene... 

Og ja, DVD’ene her er viet legendene, de som ikke lengre er blant oss... 

av Håkon Rognlien 

haakon.rognlien@c2i.net 

ler sin historie, dukker i sin minnebank, møter 

gamle legender, og viser oss hvem som "fant 

opp" bluesmusikken. Wyman makter her å gi 

oss en særdeles engasjerende og engasjert personlig 

fremstilling av blueshistorien. 

Selvsagt ser vi også noen gode gamle opptak 

av Stones, vi får høre dem spille litt rent bluesbasert 

musikk, får møte deres forbilder, og høre 

historien om hvordan de oppdaget denne 

musikken. Spennende stoff. 

Men enda mer spennende er historiene om 

de for lengst avdøde nestorene og grunnleggerne 

av det vi i dag kjenner som blues. Det fantes 

noen helt utrolige formidlere blant dem, mennesker 

som levde og 

døde fattige, men 

som har gitt verden 

en skatt vi aldri må 

skusle bort. Vi er i 

grunn Bill Wyman 

stor takk skyldig for 

at han trekker disse 

historiene frem i 

lyset. 

DVD’n inneholder 

også en kort presentasjon 

av mange av 

legendene, deres 

utgivelser, og hvilke 

skiver som bør skaffes 

av den enkelte. 

Denne DVD’n 

anbefales alle blueselskere!

Retro: Electrocompaniet ECI-1 integrert forsterker 

Legende eller utdatert? 

Sitter du på en klassiker eller er det på tide med utskiftning? Vi 

prøver å finne ut hvordan Electrocompaniets klassiske ECI-1 står 

seg i dagens stereoanlegg. 

Litt historikk 

Electrocompaniet ECI-1 ble produsert i rundt 

5000 eksemplarer i tiden 91-99, og er dermed 

en av virksomhetens mestselgende forsterkere. 

Det var Stig Inge Bjørge (bosatt i Japan og produsent 

av Lyra og Connoisseur-produktene) som 

tok initiativ til produksjonen av en integrert forsterker, 

i en periode hvor Stig Inge og hans Scan 

Tech (nå Lyra) importerte Electrocompaniets produkter 

til Japan. Historien er bekreftet av begge 

parter. Stig Inge så tidlig hvilken vei utviklingen 

gikk, og Electrocompaniet var dermed en av de 

absolutt første som leverte en high-end integrert 

forsterker. Krell, Mark Levinson og alle de 

andre kom etter. 

Integrerte forsterkere 

og receivere 

var intet nytt, men 

Per Abrahamsen 

hadde bestemt seg 

for å ikke konkurrere 

i prisklassen 

3900 kroner. 

Markedet var 

modent for et mer 

avansert produkt, 

og med dual mono 

strømforsyning og 

andre hifi-riktige 

detaljer var ECI-3 

ikke noe billig produkt 

å produsere. 

ECI-1 yter 100 

Watt og han kjøre 

balansert, ikke bare v.hj.av den vanlige XLR-inngangen, 

men også med vanlige phono-kabler 

med RCA-plugger takket være et sett ekstra 

phono/RCA-innganger; for de som har investert 

i så gode fonoplugger at de insisterer på å 

bruke disse. Forsterkeren bygger på den separate 

AW-100, som igjen var en forbedring av AW 

75. Tilhørende forforsterker het EC 3. En rimeligere 

integrert modell på 50 Watt kalt ECI-2 ble 

lansert noe senere, men Hi-Fi Klubben, som forhandlet 

produktene på denne tiden, anbefalte 

konsekvent ECI-1 til kunder med behov for krefter 

og fraspark, for denne kunne spille atskillig 

høyere, og med helt andre krefter på stortrommen. 

Ingen av forsterkerne hadde fjernkontroll, 

dette kom med dagens modeller, ECI-3 og ECI-4 

(75 og 120 Watt henholdsvis). 

Lyd 

Jeg har naturligvis hørt ECI-1 ved flere anledninger, 

men aldri "testet" den. Første gang jeg 

kunne sammenligne den med noe annet var da 

62 

3/2004 

redaktøren i daværende Audio Video (og 

Fotografi), Tore Holter, skiftet ut sin ECI-1 med 

kombinasjonen EC 4,6/AW 250R. Da noterte vi 

oss at den nye kombinasjonen låt lysere og mer 

detaljert. ECI-1 låt altså litt mørkere, og det var 

nettopp dette som slo meg når jeg nå nylig 

koblet opp en ECI-1, serienr. 102289. Jeg fikk 

låne et eksemplar av en kjenning som var i ferd 

med å skifte den ut til fordel for en danske 

(Hofi). Han fikk grei beskjed om å ikke kvitte 

seg med ECèn før jeg hadde fått prøve den. 

Vi la ut med Willie Nelson, "Across the borderline" 

fra Columbia Records. Denne utrolig 

godt innspilte cd-platen med Don Was som pro- 

dusent er allerede en klassiker, hvor det utelukkende 

spilles coverlåter. Frekvensgangen (forsterkerens) 

er nydelig, med fin tyngde i bassen 

og en fin overgang til mellomtone og diskant. 

Det hele låter relativt mørkt og meget behagelig. 

Her er ingen skarpe kanter eller tendenser til 

hardhet. Heller det motsatte: Her er beskjedenhet 

en dyd. Ingenting stikker seg ut, eller fremhever 

seg selv. Det skal det heller ikke gjøre, og 

denne type lyd er i det lange løp langt å foretrekke 

fremfor aggressivt lydende komponenter. 

Men det KAN bli for mye av det gode, pendelen 

kan svinge litt for mye over på andre siden. For 

av og til henger lyden litt fast i boksen, den 

kommer ikke helt ut igjennom høyttalerne. Det 

hele blir litt "nølende", og transientene mister 

litt av sin skarphet. Dette forvrengningsfenomenet, 

om vi kan kalle det slik, reduserer også til 

en viss grad åpenheten og gjennomsiktigheten i 

lydbildet. Spesielt mellomtonen kan bli en tanke 

rotete eller uklar. 

av Stig Arne Skilbrei 

Moderne 

Uansett er dette en moderne konstruksjon. Den 

har ingenting av tidligere tiders flate og harde 

"transistorlyd". Lyden er behagelig og med en 

viss dybde. (Bredde har alle forsterkere. Lyden 

spres jo mellom to høyttalere. Det er dybden 

som er kritisk). Kombinasjonen med resten av 

utstyret vil være avgjørende for totalresultat. En 

"klar" cd-spiller eller et par heftige høyttalere 

(Klipsch?) vil kunne gi et godt resultat. Uansett 

tror jeg denne forsterkeren er passert av ECI-3 

og 4, og det er jo hyggelig for 

Electrocompaniet, så de ikke brenner inne med 

sine nye forsterkere mens kjøperne sloss om de 

gamle. Vær for øvrig også klar 

over at andre eksemplar kan låte 

annerledes enn dette. Husker jeg 

ikke feil har Gunnar Brekke 

meget gode erfaringer med ECI- 

1, kanskje et eksemplar fra en 

annen serie. Det skjer ofte en 

viss utvikling i løpet av en forsterkers 

produksjonsliv. Små produsenter 

innfører gjerne forbedringer 

etter hvert som de lærer 

apparatet å kjenne, mens store 

kan være vel så opptatt av å 

gjøre apparatet billigere - og 

dermed dårligere. For å avgjøre 

om du sitter med en klassiker 

eller en middelhavsfarer er det 

avgjørende med kritisk lytting til 

det aktuelle eksemplaret. 

Oppsummering 

Konklusjonen etter lytting til dette eksemplaret i 

alle fall må bli at den er bedre enn de forsterkerne 

den erstattet, men ikke fullt på høyde 

med et godt eksemplar av den gamle 25-watteren, 

eller deres nye produkter. Men en fullt ut 

brukbar forsterker til nyting av musikk: Ikke 

utdatert. –En god forsterker er en god forsterker 

også i dag, hevder Per Abrahamsen, -utviklingen 

går ikke SÅ fort. Lanseringen av nye modeller 

kan like mye være et behov for å komme i nyhetenes 

søkelys igjen, som at den gamle var dårlig. 

Samt at det med nye modeller kan følge en 

kjærkommen oppdatering av estetiske og praktiske 

detaljer (som f. eks. fjernkontroll). 

Det er ikke vanskelig å peke på skjønnhetspletter 

på et produkt når det blir sammenlignet 

med et som er dyrere og bedre, men de svinner 

hen når du konsentrerer deg om musikken. Prøv 

det til en avveksling.

Kvinnemusikk! 

Det var en gang at store, fete 

og rike menn bestemte i 

musikkbransjen. Det var den 

gangen da kvinnene måte 

være slik de fete mennene 

ville ha dem, sexy fremtoning, 

push-up, røde lepper og 

korte skjørt. 

Om de ikke var akkurat slik, kunne de 

alltids få noen minutter i rampelyset, 

dersom de bare husket å få av seg 

plaggene på riktig tidspunkt og i riktig 

selskap. Det heter visst "å ligge seg til topps". 

Ingen vil tilbake dit. Ingen vil at fete menn 

skal dytte skjønnhetene frem på scenen, stille 

ut deres fordeler, styre karrieren deres dit de vil 

ha den. Det minner om hallikvirksomhet. Fete 

menn som tjener på kvinnelig skjønnhet hører 

ikke hjemme i den moderne musikkbransjen. 

Madonna er sjef. Hun er sin egen sjef, og 

eier sin karriere. Madonna er en ledestjerne for 

all verdens kvinnelige musikere av alle genrer 

så å si. Hun styrer alt fra a til å, sitt musikkvalg, 

sine kostymer, koreografi, salgskanaler... 

Alt. I hennes kjølvann følger Kylie Minouge, 

Christine Aguilera, Britney Spears, et al... 

Og hva gjør så disse kvinnene med friheten 

Madonna har banet vei for? Jo de viser fram 

så mye bar hud som mulig. Og så får de skryt 

for sin selvstendighet. Men med kvinnenes 

råderett over egen karriere, stopper de slett 

ikke der, selvfølgelig. Nå er det de selv som 

DET BESTE AV HI-FI, MUSIKK OG HJEMMEKINO 

flytter grensene. Ikke mot mer bluferdighet, nei 

snarere den andre veien. Nå kliner de også litt 

med hverandre for å få mer liv i journalistene, 

og derved forhåpentligvis det handlende publikum. 

Og slipper frem mer og mindre edle deler 

rent tilfeldig på direkte overførte TV-show, forskjellen 

er bare den at nå er halvparten silikon. 

Så bretter de ut sine innerste drømmer i den 

kulørte ukepresse, avbildes med relativt lite 

tekstiler i enda mer kulørte magasiner, og så 

videre i det uendelige. 

Så kanskje kvinnene aldri ble utnyttet? 

Og hva gjør så disse kvinnene 

med friheten 

Madonna har banet vei for? 

Jo de viser fram så mye bar 

hud som mulig. Og så får 

de skryt for sin selvstendighet. 

Kanskje ville de dette hele tiden? For nå oppfører 

de seg pinadø som en ren blåkopi av de 

fete menns feteste fantasier, de flyter rett inn i 

en hver gutts drøm om den villige kvinnen, og 

fortsatt er det ingen som stiller spørsmål om 

noe som helst. Er det da ikke paradoksalt at 

kvinnens selvstendighet brukes til å gjøre nettopp 

det de har sloss mot i alle år? Og er det 

ikke paradoksalt at de nå omfavnes av kvinnebevegelsen 

for sitt mot? 

For virkeligheten er denne: Alle disse selv- 

stendige kvinner fortsetter bare en trend som 

alltid her vært den mektige manns mål. 

Forskjellen er bare den at de har økt tempoet 

betraktelig. De blir parodier av seg selv der de 

kryper omkring i mer eller mindre seksualiserte 

skuespill, mens de simulerer uavhengighet ved 

å lefle med lesbiske undertoner. Å hvor jeg fryder 

meg over å bivåne denne feminine intelligens! 

For i kulissene lurer fortsatt en eller 

annen fetladen drittsekk som vet hvordan han 

kan narre penger ut av den silikonjusterte sceneskjønnheten. 

Men hva gjør de mannlige artistene? De kler 

seg rart, spiller musikken sin, samt lirer av seg 

noen relativt kreative filosofiske fraser de har 

blitt narret til å lese i sin ungdom. Og er de 

dedikerte nok, samt lager og fremfører god 

nok musikk, så kommer de frem til slutt. Som 

de alltid har gjort. De driver ikke stadig med å 

ta fram sine ekstremiteter på helt aparte tidspunkter 

i forhold til toalettbesøk, og lever i 

grunn bra uten det, også. 

Si det med Rema: Det enkleste er ofte det 

beste. To gitarer, bass og trommer. Og vokal. 

Kall dem gjerne The Beatles eller noe annet 

dumt, om de vet hva de driver med, så kommer 

pengene i trailerlass til slutt. 

Helt uten å være avbildet med sin nyopererte, 

forlengede penis på førstesida i Vanity Fair! 

-Hauk 

Tidligere 

utgivelser! 

kan bestilles* på 


eller på tlf. 22 17 60 50 

* Pris NOK 98,-. Porto kommer i tillegg. 

Vær rask - begrenset lager - nr. 2 er nesten utsolgt.

Audio Note DAC 3.1x 

Forvandlingens kunst 

Tilbake i 1997 utløste Audio Note’s nye, ufiltrerte DAC’er uten 

oversampling en liten storm i det digitale hi-fi vannglasset. Siden 

den gang har kretsene blitt forfinet, samt spredd seg til et større 

publikum enn den gang utgangspunktet for dagens testobjekt 

ble sluppet løs på uforberedte hi-fi lyttere. Fidelity har tatt en 

nøyere lytt på siste utgave DAC 3.1x Balanced. 

64 2/2004 

av Håkon 

Rognlien 

haakon.rognlien@c2i.net

La oss bli ferdige med en vesentlig sak 

umiddelbart: Mange med meg vil reagere 

over at en "ussel" D/A-converter skal 

koste 45 tusenlapper. Men det er og blir 

slik at noen vil ha det beste de kan skaffe, for å 

få ultimat opplevelse av CD-samlingen sin. Og 

selv om dette langt fra er den dyreste DAC fra 

Audio Note, har jeg bevisst valgt å se bort fra 

slike skrupler i denne testen. Det finnes et marked 

der ute; denne DAC’en vil møte seriøse 

musikkelskere og hi-fi kjennere, og måtte konkurrere 

med Wadia, DP, Krell og mange andre i 

den desiderte overklasse for avspillingsutstyr for 

digitale medier. 

Hva er det inni? 

Denne boksen er diger, veier sine 11,5 kilo, 

hvorav noe er rent sølv, men selvsagt utgjør trafoer 

hoveddelen av vekta. Her er det dessuten 

choke-reguleringer og utgangstrafo i tillegg til 

den normale strømtrafoen, likerettingen er rørbasert, 

og det er fylt opp med dyre komponenter 

på rekke og rad. Den analoge delen er, i likhet 

med alle Audio Note’s digitale bokser, selvsagt 

også rørbasert. 

Lyd og liv 

Er du fortsatt mest glad i analoge lydkilder? Vel, 

dette kan være kimen til endring på disse tankebaner. 

Aldri har jeg hørt mer analog og 

levende klangstruktur fra noe digitalt medie i 

dette huset, alskens SACD inkludert. Det para- 

doksale er dog at dette er den digitale komponent 

som sterkest har overbevist meg om vinylplatenes 

fortsatte forsprang. Om du nå sitter der 

som et spørsmålstegn, fortvil ikke, forklaring følger: 

Ved avspilling av musikk gjennom DAC 3.1x 

Bal, er det et stadig tilbakevendene fenomen at 

du blir trukket inn i musikken i en slik grad at 

det er vondt å vende tilbake til virkeligheten. 

Livet, naturligheten og den emosjonelle formid-

lingsevne er kort og greit formidabel. Og etter 

en stund tenker man at dette må da være bedre 

enn det beste jeg før har hørt? Det er jo ingen 

mangel på detaljer, det er glattere enn isen i 

Vikingskipet, sinnssykt dynamisk, lekent, og 

selvfølgelig helt, helt stille mellom instrumentene. 

Så finner man fram den samme innspilling 

på vinyl, bare for å oppleve at dette mediet fortsatt 

gjør akkurat denne DAC’ens store fortrinn 

enda ett hakk bedre. Selv om det selvsagt er 

knitring å høre. Den naturlige fortsettelsen av 

denne opplevelsen er da: Trenger jeg en DAC 

som er nesten like bra som platespilleren min, 

men allikevel koster 3 ganger mer? Om du har 

20 LP-plater og 3700 CD’r er svaret et rungende 

JAAAA! For etter å har hørt denne DAC’en 

her, vet jeg at noen vil puste lettet ut og si: 

Endelig! 

Trafikk og musikk 

Igjen denne deilige, men alt for sjeldne opplevelsen 

av å stupe uti platesamlingen, sprute og 

leke, dukke og komme opp der man minst aner 

det, og hele tiden ha en kjempeopplevelse. Den 

mest ubegripelige opplevelsen denne gangen 

kommer til og med fra mitt favorittband, som i 

sin tid lagde en relativt middelmådig CD som 

heter "The Battle Rages On". For de av dere 

som er i tvil; vi snakker om Deep Purple. Det 

muligens største problemet med denne skiva, 

var at produsenten antagelig var stokk døv, i 

det minste i de øvre oktaver. For dette låter for 

j-æ-v-e-l-i-g! Eller… jeg må endre tidsangivelse 

her; dette LÅT for jævelig, helt til DAC 3.1x 

Balanced beæret min ringe bolig med sitt 

besøk. Nå tenderer den mot det skarpe, der den 

før tilførte trommehinna di ukontrollerbar dan- 

66 3/2004 

Audio Note DAC 3.1x, frittstående 

Digital Analog Converter, kr 45000,- 

Importør: Audiocompaniet, 

www.audiocompaniet.no 

tlf. 22116870 

nelse av arrvev i løpet av de første 13 sekundene. 

Plata har plutselig blitt dobbelt så bra! Og 

hvor mye er det verdt, da, at favorittbandet ditt 

plutselig får en av sine kjipeste plater til å låte 

bra? 

Bedre oppløsning 

Safri Duo er de jeg tyr til når brutalitet og basspunch 

skal detekteres. Og DAC 3.1x dreier 

kverna ennå et par runder. Tydelig bedre oppløsning 

og kontroll i bunnoktavene enn jeg tidligere 

kan erindre å ha hørt. Stua endres brått og 

brutalt til et bekmørkt diskotek, der hemmelighetene 

ligger som en grå dis oppunder taket, og 

pulsen din ubønnhørlig tilpasses frekvensen i 

stortromma. Og hvor høyt kan 15 Watt spille, 

egentlig? Er spørsmålet du må stille deg etter å 

ha hørt et komplett Audio Note sirkus gå bananas 

på denne skiva i nært samspill med Klipsch 

RF5 i stua hos Rognlien. Tør banne på at eieren 

av nabohuset også lurer på noe av det 

samme…. 

Ingen oversampling 

Hva med finkulturen, da? Som om den ikke var 

fin nok fra før, mener jeg. Den blir bare nydelig! 

Emosjonelt, klangmessig og holografisk fullstendig 

i toppsjiktet. Gitt at du har anlegg som kan 

følge opp, er jeg av den soleklare oppfatning at 

på enkelte felter er denne DAC’en i en klasse 

for seg, her jeg ser bort fra andre og dyrere 

DAC’er med samme teknologi (ingen oversampling, 

ingen digital filtrering), selvsagt. Dette dreier 

seg heller ikke om vanlige hi-fi parametre, 

dette er rent musikkrelatert. 

Vi snakker da om emosjonelt utbytte, vi snakker 

om instrumentklang og belysning av enkelt- 

utøverens prestasjon, intet mindre. Jeg har til 

gode å høre noe digitalt medie spille av musikken 

med en slik naturlighet, avslappet og vennlig, 

samtidig helt uten å miste grepet om deler 

av frekvensområdet eller andre ting. Det er like 

elegant kontrollert, spikret i alle plan, og like 

ubønnhørlig dynamisk, uansett hva du måtte 

finne på å torturere DAC 3.1X med. 

Superlativer 

Ja, jeg har rent ut sagt problemer med å finne 

de rette superlativene her! Sånn har det seg at 

den nydelige klangen i Anthony Michaelson’s 

klarinett blir enda mer innsmigrende og lett 

gjenkjennelig enn jeg før har hørt den. Sånn har 

det seg også at Andreas Scholl’s vidunderlige 

kontretenor kommer enda nærmere et besøk i 

min stue, og når jeg lar "Kong Kastchels 

Infernal Dance" slippe løs (Fra "Ildfuglen", 

Stravinskij), blir den så enorm, ja så brutal at 

det er direkte skremmende! En slik hurtighet, 

kraft og dynamisk fraspark som dette har jeg 

kort sagt aldri hørt maken til, helt uavhengig av 

medie, anlegg eller sted. 

For alle platene jeg fant på å slippe i skuffen 

ble en ny reise på sangens vinger, det var mer 

nerve, mer kraft, bedre klang, nærmere artisten, 

bedre kontroll, og ikke minst enda friskere dynamikk 

(!) enn alle andre CD / DAC’er jeg kan 

erindre. Eric Clapton, Reptile: silkeglatt gitar, 

fylde og kraft i strengeleken, stemmen kommer 

ut av mixen som båret på usynlige vinger, og 

står fjellstøtt midt i lydbildet. Og alle har plass 

rundt seg. Sade, Love DeLuxe. Bass! Denne 

plata går dypt og bestemt til verket, og DAC 

3.1x svinger opp med total kontroll, helt 

lekende lett mens Sade’s kjølige, avslappede 

sangstil flyter helt uanstrengt ut av høyttalerne. 

Nick Cave, Murder ballads. For en tragisk opplevelse! 

For tragedien i disse låtene kommer nå 

fullt til sin rett, Caves forvrengte kynisme kommer 

fram på en måte jeg tidligere kun har ant 

en flik av, og det blir en nær mordet-opplevelse 

av skremmende kaliber…. 

For å konkludere... 

Du som har lest så langt burde ikke være i tvil. 

Dersom det i det hele tatt finnes en DA- 

Converter man med en viss rimelighet kan 

punge ut 45 000,- blanke, norske kroner for, ja 

da må Audio Note DAC3.1x ligge fælt nær toppen 

av lista. Dette låter ikke som andre digitale 

medier! Den er fyldigere og mer menneskelig, 

mer rock’n’ roll samtidig som den har betydelig 

bedre klangstruktur enn alle andre standard 

CD-spillere jeg har lånt øre til. Den spiller med 

større autoritet og mindre kosmetiske inngrep 

enn det jeg har kunnet høre av SACD så langt. 

Jeg er i tvil om den banker DVD Audio, her har 

jeg for lavt erfaringsnivå til å mene stort. Men 

Audio Note DAC 3.1x er og blir en klassiker av 

en hi-fi komponent. Vær ikke så dum at du går 

forbi om du er ute etter seriøs lyd fra CD-bunken! 

Anbefales på det sterkeste!!

ExactPower EP15A 

Poenget er jo å bringe tilbake noe av den 

følelsen av mystikk, som jeg engang 

hadde når jeg satt klørne begjærlig i et 

hifi apparat, som lenge hadde stått på 

ønskelista. Det er den samme mystikken som 

etterhvert forsvinner, når man oppnår mer kunnskap, 

og fra tid til annen har blitt dratt med litt 

for langt ut på viddene av fantasifulle produktløfter. 

Den samme mystikken som min skribenttilværelse 

nok har bidratt til å fjerne en smule 

fra denne hobbyen for min del. 

Derfor kaster jeg meg begjærlig over testprodukter 

i tilbehørskategorien. Innimellom ligger 

det jo faktisk noen skjulte skatter og små, fantasipirrende 

dingser – som faktisk virker. 

På strømsiden har jeg hatt uttallige morsomme 

og positive opplevelser de siste årene. 

Egen 16A, jordet kurs, Celius nettkabler og –filter, 

JPC 2.5 nettkabler og et par norske skilletrafoer 

er alle produkter som har gitt lyden et klart 

løft. Av kortere varighet har jeg også prøvd 

uttallige (ti-talls) andre nettkabler, Powerplant 

fra PS Audio og gud hva hva jeg ikke har dratt i 

hus, med større eller mindre suksess. 

Nylig tok jeg absolutt alt fra hverandre og 

68 

(I’m a) voodoo child! 

Jeg elsker voodoo! Små, mystiske duppeditter, som skal få 

anlegget ditt til å låte himmelsk – uten å måtte ty til hardt 

arbeid eller kjedelige og gjennomprøvede konsepter. Nettkabler, 

filtre, harde føtter, myke føtter, tynne kabler og tykke kabler. 

Jo mer uforklarlig prinsippet er, jo bedre! 

av Vidar Mørch 

3/2004 

startet på nytt, uten noen form for filter eller 

annen hokuspokus. Igjen endte jeg opp med å 

bruke nettfilteret fra Celius, samt nettkabler fra 

samme produsent (mellom vegg og filter) og 

JPC (resten av anlegget). Selv etter at jeg har 

modifisert strømforsyningen i min Advantage S1 

betydelig, gjør dette filteret en klar forbedring, 

og ble dermed brukt som referanse i testen av 

ExactPower EP15A, i tillegg til kobling av anlegget 

rett i vegguttakene. 

ExactPower utgjør en betydelig investering og 

krever at man innlemmer enda et komponent i 

hyllene. Den ser ikke verst ut, men ærlig talt – 

det er penere uten, så det skal en klar lydmessig 

forbedring til før jeg mener et slikt produkt kan 

rettferdiggjøre investeringen. 

For å ta det med en gang: Som rent (passivt) 

nettfilter holder det ikke halvveis til å utgjøre 

noe balanse mellom pris og effekt. En god nettkabel 

eller "padde" vil ta deg omtrent like 

langt, til langt lavere pris. 

La meg nå endelig poengtere at dette heller 

ikke er hovedintensjonen med ExactPower 

EP15A (de har derimot en modell SP15A for 

den jobben). 

Dette er altså ikke et nettfilter, men en meget 

avansert, mikroprosessorstyrt spenningsregulator. 

Sagt med andre ord: Dette er boksen for deg 

som ikke bare har nettet fullt av dævelskap og 

støy (gjelder de fleste av oss), men som i tillegg 

gjerne plages med ustabil eller for lav/høy spenning. 

Dermed snur bildet seg litt, fordi den relativt 

nette ExactPower kan drive hele anlegget ditt, 

og kan dermed erstatte en skilletrafo så stor og 

stygg som et vesen fra folkeeventyrene. I tillegg 

gjenskaper ExactPower en perfekt sinuskurve, 

og fjerner dermed uønsket forvrengning i strømtilførselen. 

Mitt bud er at hvis du i dag har god effekt av 

en skilletrafo, kan du forvente samme og sannsynligvis 

enda noe bedre effekt av denne boksen. 

Prisen er fortsatt stiv, men en skilletrafo 

som klarer samme belastningen er dømt til å bli 

svær, ofte støyende og på alle måter vanvittig 

upraktisk. Verdt å betale litt ekstra for å slippe? 

Indrefilet eller pølsevev? 

Hva kan man forvente at ExactPower EP15A gir 

av lydforbedring i forhold til å hente kreftene 

rett fra vegguttaket? For å finne ut av det, har 

jeg gjennomført en del ikke særlig vitenskapelige 

stunt, men forhåpentlig noe som kunne provosere 

frem noen forskjeller. Fra tidligere har jeg 

en dedikert 16A sløyfe, med eget jordspyd. Jeg 

har sjelden problem med spenningssvingninger 

på denne kursen. Derfor har jeg delvis benyttet 

en annen kurs i denne testen, samt introdusert

egge kursene for en vannkoker med jordingsfeil og en lampe med 

svært støyende dimmer. Og nei – det er ikke noe jeg har fortalt venner 

og kone, i frykt for umiddelbar tvangsinnleggelse... 

Jeg må innrømme at juryen nok fortsatt er ute på spørsmålet om 

dette har noe for seg. 

Den introduserte støyen filtreres naturlig nok ikke, men jordfeil og 

spenningssvingninger er derimot en sagablott. Vissheten om det alene, 

kan være nok for nevrotikere med tvangstanker om uhumskheter på 

nettstrømmen. 

På det jevne, var det marginal forbedring å hente, sammenlignet med 

kobling direkte til den dedikerte kursen i mitt lytterom. Når jeg i tillegg 

brukte eget nettfilter, var det knapt noen merkbar forskjell overhodet. 

Ved kobling til en alminnelig kurs på husets lysnett, var derimot forskjellene 

større. Når jeg i tillegg introduserte jordfeil og koblet opp i 

perioder på døgnet med varierende spenning, vokste forskjellene ytterligere. 

På det verste, vil jeg si at ExactPower rettferdiggjør investeringen, 

men alt i alt er jeg fortsatt i tvil. 

Forskjellene merkes først og fremst i alt som ikke lenger er der. Stille 

partier blir virkelig stille og den dynamiske kontrasten blir langt større. 

Det skimmeret som gjerne kan ligge som en slags energi i toppen, forvinner 

og etterlater en silkemyk diskant i forhold. Det virker også som 

om musikken flyter mer uanstrengt og instrumenter klinger ut på en helt 

annen måte enn tidligere. Alt sammen velkjente effekter i forbindelse 

med nettstøy. 

En slags konklusjon 

Konklusjonen denne gang er entydig og klar: jeg ha’kke peiling! 

Ærlig – men dessverre ikke særlig hjelpsomt. 

Jeg aner ikke om det er mange som er så plaget med dårlig strøm at 

dette vil utgjøre en dramatisk forbedring. Jeg tviler litt på om den 

gjennomsnittlige forbedringen er bedre enn å betale noen få tusen for 

en dedikert kurs og skikkelige nettkabler. På en eller annen måte så 

havner dette produktet litt mellom to stoler. Enten har folk et moderat 

anlegg og en oppfatning av at denne typen produkt er det reneste vås, 

eller så har superentusiastene så mye nettfiltre, nettkabler og dedikerte 

strømkurser at effekten faller litt bort. 

Ligger du omtrent midt mellom der, kan det hende at dette likevel er 

noe for deg. Jeg for min del, står over – enn så lenge. 

Pris: ca kr. 20.000,- 

Importør: Golden Age Music

Gruppetest av 16 bits CD avspilling på multispillere 

CD eller 

multifomat? 

Tekst og foto: Knut Vadseth 

Lyttpanel: 

Anders Rosness, Jan Myrvold, 

Håkon Rognlien og Gunnar Brekke 

70 3/2004

Elektronikkbransjen fallbyr de nye digitalavspillere 

til priser langt under hva vi highendere 

kunne være villige til å betale for en 

god CD-spiller. Disse lovprises av mange for sin 

multikanal gjengivelse i høyoppløselig DVD- 

Audio og SACD. Også videobildet er glimrende. 

Men er de tilstrekkelig gode for CD-samlingen 

din? 

Inummer 6 testet vi en rekke av markedets multispillere for å sjekke 

lydkvaliteten på vanlig 16 bits CD plater; det vi tross alt allerede har 

en betydelig mengde av, og som også blir dominerende i overskuelig 

fremtid. Konklusjon var langt fra entydig. Men selv om de nye multispillere 

låter fint, så har også de nyeste dedikerte CD-spillere blitt atskillig 

bedre. Særlig er det i de høyere prisklasser at to separate spillere; 

den ene da kun til standard CD, kan gi generelt bedre lyd for mindre 

penger. Den eneste ekte high-end spiller vi hittil har funnet, er Linn 

Unidisc som klarte seg veldig bra i blindtesten i nummer 6. Men så koster 

den også 80 tusen kroner. Kanskje ikke så rådyrt likevel, når vi i 

dette nummeret sammenlikner den med Linn’s egen berømte CD-12 

som koster det dobbelte. 

Men vi gir oss ikke i letingen etter den optimale multispilleren. Denne 

gangen har vi fått tak i ny modell fra Denon, samtidig som det amerikanske 

high-end merket Lexicon debuterer med flunk ny kombispiller til 

forbausende lav pris i forhold til vekt og byggkvalitet. Men også 

Marantz er med i gruppetesten, likeledes den geniforklarte Philips 963 

som til en pris av fem tusen kroner er et varp. Men er den god nok til 

din store CD- samling? Også Pioneer legger vi øret til, nå med siste litt 

mer påkostede multimaskin med digital billedutgang. Men det var erfaringene 

med Pioneer som gjorde at vi trodde at fysisk lette multimaskiner 

også ga for lite tyngde til grunntoneområdet av musikken. 

Også Linn sin kostbare multispiller er med sine 4,5 kilo "skremmende" 

lett. Men det er såvisst skikkelig bunndrag i musikken! Linn Undidisc 

benytter vi også nå som referanse. Etter det vi kan skjønne må dette 

være verdens beste multispiller. Meridian er riktignok i samme klasse, 

men deres 800 modell spiller ikke SACD. Selv om vi begynner å tvile litt 

på at dette formatet noengang slår igjennom, så synes vi mangelen på 

SACD må være et minus da det tross alt finnes nesten 3000 titler der 

ute. Det er bare så innmari få du finner i norske platebutikker... 

Pioneer DV 868 AVi kr. 12.000,- 

Philips DVD 963SA kr. 4.990,- 

Marantz DV 8400 kr. 18.000,- 

Lexicon RT-10 kr. 30.000,- 

Denon DVD-A11 kr. 16.998,- 

Linn Unidisc 1.1 kr. 79.000,- 

Full test av Linn Unidisk på side 10 og Lexicon RT-10 og Denon A11 

etter gruppetesten. 

3/2004 

71

Pioneer DV 868 AVi: 

Stifinner Hjortefot 

Pioneer har ledet 

veien mot multispilleren 

med avansert 

teknologi og glimrende 

bilde. Men 

CD-lyden er muligens 

litt for for lett 

på labben? 

Pioneer har virkelig vært helt i teten når det 

gjelder utviklingen av Laserdisc som var 

forløperene til det revolusjonerende DVDformatet, 

og også helt i tet ved muliggjøring av 

en enkelt spiller som takler nesten alt det man 

kan legge på en 12 centimeter sølvplate. Det 

sier litt om kvalitet og avansert teknologi at det 

ofte sitter Pioneer drivverk i mange kostbare 

"high-end" spillere. 

Samtidig som vi generelt synes at lydkvaliteten 

på disse multispillere er helt utmerket og 

både nydelig, tydelig og prydelig i forhold til prisen 

(som forøvrig er på full fart nedover), så 

savner vi ofte en smule trøkk og fyldighet i det 

sedvanlige mellombassområdet der så mange 

rimelige spillere bokstavelig talt blir for lette. 

Det kan ikke være BARE en tilfeldighet at lette 

Philips DVD 963SA: 

Billigste 

Denne særdeles oppskrytte 

spilleren fra Holland, gjør så 

mye såpass bra at den må sies 

å være et nesten utrolig varp 

for svært mange. 

Her avspilles samtlige formater som finnes 

på sølvdisken, her er et topp bilde med 

avansert "linjedobbler", og her avspilles 

selv 16 bits CD’er med "oppsampling" til et 

mindre hakkete digitalformat selv om oppløsningen 

ikke økes. Det er bare et problem; er 

72 

3/2004 

spillere (med et vesentlig unntak for vår referanse) 

gjerne også låter litt lett? 

CD lyden var likevel noen ryddigere enn på 

den halvparten så dyre Philips DV963, så hakkeordenen 

fungerer fremdeles. 

Testpanelet 

" Skjemmes litt av skarpe sibilanter, men god 

fylde på felene selv om cello låter litt skarpt og 

tynt. Mangler generelt også noe i frasparket slik 

at musikken kan bli litt kjedelig, men har bra 

dypbass selv om det øvre bassområdet er noe 

tamt" mener Jan. 

"God separasjon av klanger og meget brukbar 

kropp, men litt tendens til hardhet ved pianoklang. 

Har litt problem med å skille instrumentene 

i mellomtoneområdet, men bra atmosfære," 

mener Anders: "Lydbildet er meget 

brukbart, men litt tilbaketrukket inne i høyttale- 

dette godt nok for deg som først og fremst er 

opptatt av god lyd i 2 kanaler? 

Testpanel 

"Dårligere på klassisk og annen kompleks 

musikk enn Pioneer", innrømmer Gunnar 

Brekke som ble såpass forført av denne spilleren 

da han testet den, at han kjøpte demoeksemplaret. 

"Noe fjern, kjedelig og litt uinteressant, 

men samtidig er mye av musikken pent og ganske 

lekkert anrettet", mener Anders Rosness. 

"Litt glattere og mer polert enn Pioneer. Men 

litt juks i en mer korpulent mellombass. Likevel 

forbausende sofistikert til prisen sammen med 

brukbar dynamikk og slett ikke ille gøyfaktor!", 

hevder Jan Myrvold. 

ren uten den glansen og glitteret som gode CDspillere 

kan glede med", avslutter han. 

"Glatt mellomtone, men litt "snill" og med 

en mule grauting ved komplekse passasjer. Men 

bra på celloer og bratsjer. Litt kjedelig og med 

beskjedent rytmisk driv" avslutter Gunnar 

Brekke. 

Konklusjon 

Grei lyd og generelt bedre enn den mye oppskrytte 

(men mindre enn halvparten så dyre) 

Philips DV963. Ikke uventet betydelig forbedring 

også av bassgrunnlaget ved SACD og DVD 

Audio, og imponerende lyd i full surround som 

DVD-spiller. Som CD-spiller vil nok de fleste seriøse 

musikkelskere med stor CD-samling foretrekke 

egen CD-spiller fra omlag 5000 kroner 

og oppover. 

Pris kr. 12.000,- 

Importør: Pioneer Norge 

Konklusjon 

I motsetning til den litt analytiske gjengivelsen 

vi hørte på Pioneer, så opplever vi med denne 

maskinen en noe varmere klangbalanse med 

snillere topp som hvert fall Gunnar mener er 

mer oppløst. Generelt er det i det meste av frekvensområdet 

atskillig mer "pudding" enn på 

Pinoneer. Mer deilig enn ærlig, med andre ord. 

Problemet er at musikken rotes noe til ved mer 

komplekse passasjer. Det er altså ikke så lett å 

lage vin av vann. Men dette er et nesten halsbrekkende 

godt forsøk! 

Pris kr. 4.990,- 

Importør: Philips Norge

Marantz DV8400: 

En anelse high-end? 

Denne relativt påkostede 

maskinen fra Marantz er betydelig 

dyrere enn de forrige. Det 

synes på det sofistikerte designet 

- og kjennes på vekten... 

Marantz’en er kjent for sitt glimrende 

bilde, ikke minst via digitalutgangen, og 

er tett på det aller beste i surround- og 

kino sammenheng. Den er også entydig bedre 

enn de tidligere testede på CD-mediet med 

betydelig mer fyldighet og tyngde i lydbildet. 

Dette samtidig som detaljer og transienter av 

både små og store utbrudd fremstår bedre 

adskilt fra den generelle lydgrauten. Det begynner 

å ligne hi-fi på et meget brukbart nivå! 

Lydpanelet 

"Likner litt på Philips-spilleren, men i en klart 

forfinet og mye tydeligere utgave", mener Jan 

Myrvold: "Her er mer ro samtidig som detaljene 

høres bedre i et åpent, flott og langt luftigere 

lydbilde enn hos Philips", men han, men legger 

samtidig til at her mangler litt dramatikk og 

attakk i grunntoneområdet: "Tja? Pent selvfølgelig, 

men kunne gjerne skremme litt mer i 

musikkens mer dramatiske partier", slutter Jan. 

"Deilig piano, fint åpent og med et klart definert 

rom. Men mer snill og disiplinert enn dynamisk 

og sexy". Disse ordene kommer fra Anders, 

mens Gunnar i motsetning til Jan synes lyden 

minner om Pioneer 868, men uten dennes noe 

krasse sibilanter. "Men også uten futten og farten 

til denne", legger Gunnar til. 

Konklusjon 

En spiller fintrimmet av en gjeng hvitfrakker for 

ikke å skremme noen velbeslåtte kjøpere bort. 

Men det skremmer kanskje noen av oss som vil 

ha det hele? Lyden er likevel i grenselandet 

brukbar for selv blasserte musikkelskere med en 

brukbar CD-samling. Og altså glimrende til høyoppløselig 

multikanal, filmlyd og ikke minst 

bilde. 

Pris kr. 18.000,- 

Importør: Neby Hi-Fi Concept

Lexicon RT-10: 

Naturligvis! 

Lexicon er digitalspesialisten innen harman-kardon konsernet som 

også omfatter det meget respekterte merkenavnet Mark 

Levinson. Lexicon er kjent for sine glimrende-og meget kostbare 

surround dekodere. 

Dette er deres første forsøk på en "highend" 

multispiller som i forhold til merkenavn, 

vekt og byggkvalitet er forbausende 

rimelig. Riktignok er her ikke innebygget linjedobbler 

til det europeiske PAL TV-systemet, men 

forøvrig kan Gunnar rapportere om glimrende 

bilde i sin komplette test litt lenger bak i bladet. 

Men så var det avspillingen av standard CD plater 

da? 

Yesss, endelig kom den første spilleren som 

helt klart pekte mot ekte high-end. Litt snill på 

frekvensfløyene, muligens, og uten den fenome- 

Denon DVD-A11: 

Tøff som f... 

Langt tøffere en den oppskrytte 

Denon 2900. Men kan den bli 

tøffere enn toget? 

Den halvparten så dyre Denon 2900 fikk 

strålende test her i forrige Fidelity og 

såvidt vi kan se i de fleste andre hi-fi blader 

rundt omkring. Riktignok skriver The 

Absolute Sound at denne spilleren låter en 

smule tynt og hardt, noe som er det helt motsatte 

av hva vi opplevde. Dette var en spiller 

som tydelig var trimmet for å låte stort, deilig 

og behagelig. Faktisk en enda fyldigere og noe 

"større" versjon av Philips DVD 963. 

Det er likevel med en viss skepsis at vi lytter 

74 3/2004 

nale oppløsningen fra Linn Unidisc. Men her var 

mer enn et hint av musikalsk Nirvana ... 

Testpanelet 

"Sykt bra! Intens og dramatisk musikalsk nerve 

og med betydelig bedre instrumentklang enn de 

andre", jubler en vanligvis kritisk Håkon 

Rognlien: "Også stemmer låter veldig naturlig, 

men samtidig er det muligens en smule småfeit 

bass. Men en cello låter faktisk som en cello. 

Bravo!" 

"Superlekker klang med organiske stemmer 

og generelt troverdig gjengivelse", melder 

til storebroren A-11 da 

denne har blitt mottatt 

med et stort gjesp og 

mangel på entusiasme fra 

et par anerkjente hi-fi blader 

i utlandet.Vi vil derfor øyeblikkelig hevde at 

dette er en betydelig bedre spiller enn 2900 på 

absolutt alle områder! Ikke minst kan Anders 

melde om glimrende SACD. 

Men også på 16 bits CD låter denne maskinen 

betydelig bedre enn 2900 på grunn av 

vesentlig bedre oppløsning og bedre dynamikk. 

Her er også en helt annen orden og ro. MEN så 

mangler det til gjengjeld litt homogenitet og 

sammenheng i lyden. Det blir tøfft og flott, men 

samtidig uten helt den mer analoge klangstrukturen 

og sammenhengen som vi opplevde på 

Lexicon. 

Testpanelet 

"Flott bang og kræsj, men ikke så musikalsk 

engasjerende som Lexicon", mener Jan Myrvold: 

Anders Rosness. 

"Flott detaljering med attakk i transientene, 

glimrende rom og masser av musikalsk liv", 

hevder Jan Myrvold. " Betydelig bedre enn forgjengerne, 

og med masser av smell og moro 

sammen med et blankt og polert lydbilde", 

avslutter han. 

Konklusjon 

Ikke helt på referanse nivå da en litt slapp, men 

fyldig dypbass og tilbaketrukket diskant trekker 

en smule ned i forhold til Krell og Linn. Men 

utrolig "musikalsk" og et meget interessant 

kjøp til prisen. Om vi tenker oss at halvparten av 

pengene går til "alt det andre" og resten av 

kjøpesummen går til den standard 16 bits CDspilleren 

med 2 kanals DAC, er det neppe 

mange dedikerte CD-spillere der uten som banker 

denne multispilleren i prisklassen rundt 15 

tusen kroner! En fornuftig investering for mange 

musikkelskere som nå kan avspille alle tilgjengelig 

digitale formater. 

Dette selv om man i første 

omgang gir blaffen i multikanal 

og muligheter for 

stort bilde. 

Pris: 

kr. 30.000,- 

Importør: Euphonia 

"Åpent lydbilde med fyldig Denon-klang, massevis 

av smådetaljer og nydelige kvinnestemer 

som ikke sprekker." 

Gunnar Brekke:"Varm og polert, men lider en 

smule ved mer komplekse partier. Synes IKKE 

den fikser damestemmer, men er råtøff på dype 

trommelyder. Litt "amerikansk" ståpå midt i 

mellomtoneområdet." 

"Stor og trivelig, maskulin og råtøff. Detaljert, 

men mister lett grepet og oversikten", mener 

Anders Rossnes. 

"Mangler litt bro mellom bass og diskant, 

men råtøff med betydelig vekt nedover. Brukbar 

dynamikk, men savner nerve. Stemmer låter litt 

"digitalt" og det blir litt sausing i kompleks 

orkestermusikk som ellers låter ganske imponerende", 

avslutter Håkon Rognlien. 

Konklusjon 

En "macho" spiller med bra tyngde og ganske 

imponerende dynamiske kontraster i bassområdet, 

men litt røff på stemmer og mer delikate 

lydgreier. Veldig "amerikansk" i lyden med masser 

av imponatoreffekter som nok er viktigere 

for film enn musikk. Men på SACD hevder 

Anders at den er råbra! Les også de påfølgende 

sidene. 

Pris kr. 16.998,- 

Importør/forhandler: Hi-Fi Klubben

Linn Unidisc 1.1: 

Referansen! 

Siden det står hele 6 sider om 

denne spilleren i begynnelsen av 

dette bladet, går vi rett på sak: 

Dette er den beste multispilleren 

på markedet. 

Det er også en av de dyreste. Igjen en 

bekreftelese på at multikanal og alle de 

nye formatene risikerer å forsimple lydkvaliteten 

for de fleste. Enten blir det for dyrt å 

henge med på det hele, eller det blir simpelthen 

for dårlig! Sev om man setter kaffen i vrangstrupen 

med tanke på den høye prisen på Unidisc 

1.1 (det kommer rimeligere versjoner med visse 

kompromisser) , så innrømmer jeg at jeg etterhvert 

synes jeg får mye for pengene etter å ha 

kjøpt den selv. 

For første gang har jeg også topp lyd på 

kinoloftet! Det eneste idiotiske "problemet" er 

at Unidisc 1.1. ikke vil avspille filmlyd i surround 

uten en dyr- eller dårlig- dekoder. For tiden kjører 

jeg derfor filmlyd i stereo. Og det med glimrende 

resultat! Så låter det også enormt fint ut 

av de balanserte stereoutgangene. Også med 

vanlig CD-plater! 

Lydpanelet 

"Intens og følsom med mindre spor av digital 

klang enn noen av de andre", mener Håkon: 

"Lyden er samtidig både varm og åpen -og med 

glitrende bra dynamisk kontrast med bæksvart 

ro og stillhet mellom transientene. Her er også 

autoritet med både innlevelse og nerve." Ikke 

verst fra en vinylfundamentalist! 

Anders fatter seg i korthet: "Deilig, nyansert - 

og alt på plass!" 

Jan Myrvold: "To indre og vekk med de 

andre! Eller om man vil: Tøff som toget!" 

Gunnar Brekke: "Fremdeles det beste vi har 

hørt utenom Krell-riggen." 

Konklusjon 

Vi leser på nettet at enkelte mener at denne 

maskinen ikke er noe spesielt???? Hos oss har 

den overlegent vunnet blindtesten på standard 

CD, og den spiller fletta av den meget velansette 

Sony ES 777 på SACD. Redaktøren har også 

brukt 6 sider i dette bladet for å si noe om hvor 

liten avstanden er til den berømte Linn CD 12 

som koster det dobbelte. Vår nyinnkjøpte referanse 

på multikanal. Og vi har ikke noen penger 

å kaste bort! 

Pris kr. 79.900,- 

Forhandler: Kontrapunkt

Denon DVD – A11 multispiller 

BANZAI! 

Microsoft, 

Dolby Digital, HDCD, 

Windows media, dts, DVD 

Audio/Video, Compact disc, Kodak picture 

CD Compatible, Fujicolor CD compatible, 

DCDi by Faroudja, Super Audio CD, SRS Trusurround… 

av Anders Rosness 

76 3/2004

Lista over Denons lisenser og samarbeidspartnere 

er trykt på esken til DVD-A11, 

og illustrerer tydelig hvilken retning elektronikkbransjen 

tar om dagen. 

Samarbeid 

Tiden er inne for samarbeid – men for de små i 

hi-fi bransjen kan det paradoksalt innebære å 

bli fortært. Denon har lenge vært en av de mer 

"åpne" japanske produsentene – i den forstand 

at de har vært påpasselige med å sørge for å 

inkorporere ny teknologi i sine produkter på et 

tidlig tidspunkt. I dagens tilspissede audio-bransje 

er dette blitt en dyd av nødvendighet for å 

overleve. Pragmatisme er dagens melodi – og 

Denon flyter på solide tradisjoner i den grenen. 

De er kanskje industrielle pygmeer i forhold til 

innehaverne av de stadig flere opphavsrettighetene 

(eks. Sony, Microsoft, Kodak og Fuji) – men 

med sin spisskompetanse innen vellydende og 

overkommelige hi-fi-produkter forsvarer de sin 

plass i markedet. Denon har alltid sikret hvermansen 

solide og gode produkter som aldri 

skuffer til prisen. En sjelden gang har de levert 

noe utenom det vanlige. Denon DVD – A11 er 

et slikt produkt. 

DVD+CD= (ikke)SANT? 

Selvfølgelig vil man ha både i pose å sekk – en 

veldokumentert påstand er dog at DVD-spillere 

ikke kan spille musikk i to kanaler. Slik har det 

vært siden dette mediet tok over for 

Laserdiscspillerne for filmbruk (er det noen som 

husker dem?) – og slik vil det være i all fremtid. 

Man må altså leve med to avtastere – hva så? 

Vel, kanskje den tiden snart er over. Denon 

DVD – A11 (og et par andre av spillerne i denne 

testen) reproduserer også den mest primitive 

digitalteknologien, altså konvensjonell CD på 

svært høyt nivå. 

Uten å foregripe begivenhetene kan vi røpe 

at som drivverk, med en god ekstern DA-konverter, 

kommer Denon DVD – A11 opp i en 

klasse som langt på vei forsvarer dens pris 

alene! 

Slik sett får man altså med en gratis DVD- 

spiller – men det er i et marked hvor slike uansett 

kan kjøpes for latterlige priser på RIMI. Vi 

har ikke brukt energi på inngående test av den 

– det overlater vi rolig til våre konkurrenter i 

bladmarkedet. Vi har dog sett både Løvenes 

konge(DD, mylder av detaljer), Istid, Led 

Zeppelin (Dolby Pro Logic – rått, men med 

atmosfære), The last Waltz, Creams avskjedskonsert 

og Pat Metheney(Imaginary day live - 

bra) i multikanal – alt med en generelt fin totalopplevelse. 

Bildet på min Metz Classic er dessu- 

Så var det denne Super 

Audio greia da… hakesleppet 

kom umiddelbart da jeg 

kvelden etter puttet inn Eric 

Bibb på Opus 8. Maken til 

oppløsning – maken til 

dynamikk- maken til tilstedeværelse! 

ten synlig klarere enn med andre spillere jeg har 

prøvd. DVD avtastingen fungerer altså så langt 

undertegnede kan bedømme den, utmerket. Der 

det fins, avdekkes et vell av detaljer både på lyd 

og bildesporet, og vi kan med sikkerhet si at 

den spiller buksene av alt som måtte friste av 

billigspillere der ute. 

En beskrivelse 

Denon DVD – A11 lever i skremmende stor grad 

opp til forventningene ved utpakkingen. Den er 

15,8 kg konvensjonell, diskret Denon (i dette tilfelle 

gold finish) styling. Alle knapper, display og 

funksjoner sitter der man forventer det, og fungerer 

utmerket med en god følelse – her er det 

ingen tvilsom mekanikk som gir mistanke om 

begrenset levetid. Fjernkontrollen har en gjenkjennelig 

layout. I det hele tatt – her får man 

hele evolusjonspakka til Denon – et design og 

en utforming med tradisjoner langt tilbake i produktspekteret 

deres. Det er så man formelig 

håper på at noe ikke er seg likt – men forgjeves. 

Det er trygt, diskret, sobert og velfungerende 

- men ikke særlig utfordrende. Det fins 

øyeblikk man tenker at Denon kanskje kunne 

vært litt mer vågale – men skøyerstreker er nok 

definitivt ikke disse japanernes sterkeste side. 

Inn og utganger dekker alt man forventer + 

litt til – det følger selvfølgelig lista som innledet 

denne testen. Til mitt bruk er digital ut (koax 

eller optisk), to kanal FR/FL ut samt Scart det 

hyppigst brukte. Multikanal ut kan også være 

greit for sammenligningens skyld – jeg foretrekker 

dog stort sett utvendig konvertering. DVD- 

A11 har i tillegg 3 generasjons Firewire IEEE- 

1394 og Denonlink(kun for Denons egne produkter) 

som kan bli verdifullt for utvendig konvertering 

av SACD/DVD Audio - multikanal. På 

bildesiden har den en lang rekke muligheter – 

de får du sikkert vite mer om hos Hi-Fi Klubben. 

Nettkabelen er av standardtype og kan byttes ut 

– noe vi selvfølgelig anbefaler på det varmeste. 

Stereo 

Umiddelbart, og rett fra esken står det klart at 

dette er en god CD-spiller. 

Denon DVD – A11 bruker ca. 20 sek på å 

konstatere hva man putter inn i den og til å 

gjøre seg klar til avspilling. Avtastingen generelt 

gjør den fint og uten problemer – selv temmelig 

slitte CD-plater avtastes uten digital hikke eller 

andre unoter (dog kanskje med en viss regnemaskinsinterpolert 

musikkgjengivelse) – over 

gjennomsnittet på dette området. 

Konverteringen foregår med en Burr Brown 

DSD1790 24-Bit ved 192-kHz – en superrask 

og spesialutplukket chip med enorme regneferdigheter. 

Fra første anslag er lyden detaljert og med et 

klart definert rom og atmosfære. I motsetning til 

den noe billigere Yamaha DVD S2300, som jeg 

testet for en tid tilbake, har Denon massevis av 

dynamikk og drama – og fler detaljer i tokanalsgjengivelsen. 

Jeg har brukt mange timer 

på å utforske pianoet med Denon DVD – A11 – 

den oppfordrer nesten til å bli utfordret på det. 

Piano er et slaginstrument med hammere mot 

3/2004 

77

metallstrenger – plassert i et stort resonanskabinett/klangkammer 

– som igjen er plassert i forskjellige 

akustiske miljøer og med ulik mikrofonplassering 

fra innspilling til innspilling. En god 

pianoinnspilling gir deg følelsen av å ha dette 

digre instrumentet(og selvfølgelig en pianist av 

kjøtt og blod) i rommet sammen med deg. Men 

det krever at hele gjengivelseskjeden ikke søler 

og roter med informasjonen, og at alt faktisk 

blir levert fra avspilleren i kjeden. Og DVD A-11 

leverer mer CD-informasjon enn noen annen 

DVD-spiller jeg har hatt hjemme. 

Musikk 

Beviset på det fikk jeg allerede første kvelden – 

den ble svært sen – 

og stjal nattesøvn 

jeg sårt kunne 

trengt. Slik er det 

alltid med gode produkter 

– de fanger 

interessen, og klarer 

å holde på den 

adskillig lengre enn 

de middelmådige. 

Chopins pianokonsert 

no 1&2 på 

Deutsche 

Grammophon med 

Krystian Zimerman 

er av mine romantiske 

favoritter - til 

tross for at det er et 

fjernopptak – og til 

tross for at pianisten 

selv også dirigerer 

(!) – har den en 

inderlighet og glød 

som berører – i den 

grad gjengivelsen 

altså holder mål. En 

mer tett på innspilling 

er Schuberts 

piano sonater 19 og 

20 med Mitsuko Uchida på Philips – som bringer 

lytteren i nærkontakt med stor kunst. Derfra 

gikk jakten videre etter musikkens sjel – og den 

fant jeg langt på vei på Billie Holidays "Songs 

for distingue`lovers" – en fantastisk innspilling i 

stereo fra januar 1957. Frekvensområdet er 

begrenset og båndsuset ligger som en tåke i 

rommet – men makan til følelse, trøkk og overlegen 

musisering må du lete svært lenge etter. I 

CD-mediets barndom var denne plata et ulidelig 

eksempel på hvor lang vei mediet hadde å gå - 

dette er en av mine gamle favoritter på vinyl – 

men idag blir den altså akseptabelt gjengitt 

også med en DVD-spiller… 

Ekstra DAC? 

På mer moderne innspillinger kunne man kanskje 

etterlyse noe mer luft og gjennomsiktighet i 

toppen, men dette er marginalt og kan kanskje 

tweakes til med et riktig valg av kabler og plattform. 

Jeg kunne ikke dy meg fra å kople om til min 

egen DA-konvertering via Audio Alchemy/NAD 

78 

3/2004 

Før kvelden var omme 

hadde CD-bunken vokst 

utover alle proporsjoner – 

og jeg hadde dessuten spilt 

gjennom flere årganger av 

High Fidelity! 

118 – noe som ga litt mer varme og pastell 

uten tap av detaljer. Alt tyder på DVD A-11 er et 

utmerket drivverk som garantert kan levere 

ønsket informasjon til den foretrukne digitale til 

analoge konvertering – som ganske sikkert er 

det som setter begrensningen for kvalitetsnivået 

i dag. Før kvelden var omme hadde CD-bunken 

vokst utover alle proporsjoner – og jeg hadde 

dessuten spilt gjennom flere årganger av High 

Fidelity! 

Og mer enn stereo 

Vi har ikke prøvd DVD Audio i denne omgang – 

det har jeg ikke referanse på. 

Men så var det denne Super Audio greia 

da… hakesleppet kom umiddelbart da jeg kvelden 

etter puttet inn Eric Bibb på Opus 8. Maken 

til oppløsning – maken til dynamikk- maken til 

tilstedeværelse! Det skal innrømmes at forventningene 

ikke var store på forhånd – litt "snilt og 

pent" var forventet. Her får du virkelig hi-fi midt 

i trynet – en troverdighet som får hårene til å 

reise seg over hele kroppen! 

Vi avslører det gjerne med en gang – Super 

Audio er en fantastisk opptur gjengitt med 

denne DVD-spilleren. Multikanal – "eat your 

hart out" – hvem trenger det? Holografi er en 

paradegren du kan utforske med Opus 8`s 

Super Audio innspillinger. Jeg ble sittende å 

gape gjennom sampleren deres – og Eric Bibb 

er en bluesartist man alltid blir opprømt av å få 

besøk av hjemme i stua. Hvis du er skeptisk til 

SACD etter dårlige demoer, kan du trygt bruke 

tid på å utforske det på nytt med denne spilleren. 

I mitt tilfelle ble jeg sittende å lytte, også på 

spor jeg vanligvis ville skippet. Her blir man presentert 

for en gjengivelse som gjør alle instrumenter 

og vokale prestasjoner like interessante, 

den utrolige livaktige 

gjengivelsen fascinerer 

alle som hører 

den. 

Med SACD ble den 

konvensjonelle CDgjengivelsenssvakheter 

på nytt avslørt. 

Vektløsheten og luftigheten 

lider, og en 

viss massivitet preger 

mange innspillinger. 

Noen ganger kan 

man dog mistenke at 

det er selve innspillingen 

som er syndebukken 

– dagens lydproduksjoner 

er ikke 

alltid like imponerende. 

En oppsummering 

Denon DVD – A11 er 

en spiller med en 

lang rekke kvaliteter; 

faktisk flere enn vi 

har tatt oss plass til å 

ta med her. Alt i alt 

fremstår den som et særdeles gunstig kjøp til 

ca. kr. 17 000 – den gir sin eier riktig mye for 

pengene! 

Fidelity har i denne testen konsentrert seg om 

konvensjonell to-kanals gjengivelse - og fått en 

stor overraskelse. Jeg kan anbefale Denon DVD 

– A11 til alle som setter høye krav til lydgjengivelse 

fra CD og DVD plater – og til alle i trygghetssegmentet. 

Dette vil nemlig garantert vise 

seg å være en trofast følgesvenn med svært 

gode lydmessige egenskaper – og en man rolig 

kan gå fremtiden i møte med. Dessuten er oppgradering 

kurant for alle som blir mer kresne 

med årene. 

Denon har med denne spilleren bedret oddsen 

for SACD-mediet – en slik lydgjengivelse vil 

gi et kjempeløft i musikkopplevelse i de tusen 

hjem! 

Pris: kr. 16.998,- 

Forhandler: Hi-Fi klubben

Lexicon RT-10 multispiller 

Dette amerikanske firmaet ble grunnlagt 

så tidlig som 1971 og har gjennom 

årene jobbet med proffutstyr, film og det 

vi i dag kaller hjemmekino. Lexicon har 

lenge vært regnet som noe av det ypperste 

innen hjemmekinoutstyr og har særlig vært 

anerkjent for sine prosessorer. 

Firmaet eies av Harman International 

som ellers er kjent for merkenavn som; 

Harman Kardon, JBL, Infinity, Revel, 

Mark Levinson, AKG, Audax og Studer. 

Lexicon utgjør sammen med Revel og 

Mark Levinson; Harman Specialty 

Group (tidligere Madrigal), hvor de 

amerikanske prestigemerkene i stallen 

er samlet. Madrigals "gamle" merkenavn 

innen highend hjemmekino; 

Proceed, ble pensjonert etter at Lexicon 

ble innlemmet i "spesialgruppen". 

Det er også verdt å merke seg at 

Lexicon har utviklet sin egen surround 

matrise for opp til 7 kanaler; "Logic7" 

som i dag også benyttes av andre produsenter. 

Lexicon leverer i dag, foruten den 

her omtalte spilleren; prosessorene 

MC-8 og MC-12 pluss effektforsterkerne LX-5, 

LX-7, CX-5 og CX-7. 

Som en kuriositet kan jeg til slutt nevne at 

Lexicon også leverer lydanlegget som monteres 

i Rolls Royces prestigeserie Phantom. 

80 

“L” for Lexicon 

Hvor finner man surroundprodukter som også tilfredsstiller innbarkede 

stereofriker som meg selv? Dette er et slikt spørsmål man ikke uten 

videre får svar på i Gyldendals store leksikon. Men kanskje svaret allikevel 

er å finne i en leksikon? Vi tester her multispilleren RT-10 fra Harman 

Spesialty Group`s Lexicon. 

3/2004 

RT-10 

RT-10 er den eneste spilleren i Lexicons sortiment 

og er ment å bruke sammen med firmaets 

egne prosessorer; MC-8 og MC-12, eller med 

prosessorer/forforsterkere fra andre fabrikant. 

RT-10 er en såpass komplett "disc-spiller" at 

man ikke trenger noen ytterlige modeller, noe 

som tydelig kommer frem av det valgte modellnummeret 

mellom 8 og 12. 

RT-10 framstår som bunnsolid med en vekt 

på 7,8 kg. En del av denne vekten ligger nok i 

den flotte centimetertykke aluminium frontpla- 

ten der firmanavnet er frest inn i selve metallet, 

men også resten av kabinettet fremstår som 

meget mekanisk solid. Funksjonsknapper på 

frontplaten er holdt til et minimum, så alt av 

"høyere" funksjoner må betjenes fra den gode 

fjernkontrollen. 

Hele "følelsen" av produktet forteller oss at 

dette ikke er noen billigspiller. Måten 

trykknappene "kjennes", den mekaniske 

stabiliteten, den tause gangen på 

platene og hvordan CD-skuffen nærmest 

uhørt glir ut og inn, gir et inntrykk 

av kvalitet som dessverre kun er forbeholdt 

de høyere prisklassene. 

Grafikk i menyer er svært enkel og 

konservativ, men enkel og grei å ha 

med å gjøre. Intuitiv. Her minner 

Lexiconen mye om Pioneers DVD-spillere. 

På baksiden finner vi et vell av 

utganger. RT-10 leverer analoge signaler 

i 2 til 5,1 kanaler fra SACD, DVD- 

Audio, DVD-Video og alt av CD formater. 

DVD-video og CD signaler kan også 

tappes digitalt for ekstern prosessering. 

På billedsiden finner vi utganger via 

S-video, kompositt og komponent, men ingen 

RGB- eller scartkontakter. Billedsignalet kan 

leveres i PAL, SECAM eller NTCS, men bare sistnevnte 

system gagnes av den innebygde linjedobleren.

Lexicon RT-10 Multispiller 

Formater: SACD, DVD-A, 

DVD-V og CD. 

Dimensjoner: 440x94x310mm 

(BxHxD). 

Vekt: 7,8 kg. 

Importør: Eufonia. 

Pris: Kr. 29.990,- 

Anvendt utstyr: 

Analoge s.kilder: Tchurugi, Lyra, Forsell, 

Thorens TD-125/Syrinx 3 

Trafoer/RIAAer: Lundahl LL1681, 

NLE-17, ARC SP-8, 

Kaneda 

Digitale s.kilder: Philips DV-963SA, 

Vincent CD-S6 

Linjetrinn: Lexicon MC-8, 

DIY SRPP, 

ARC SP-8, Kaneda 

Effektforst.: Golden Tube SE-40, 

Cayin 1205A 

Høyttalere: Martin Logan 

CLS/AV-SUB, DIY Tall Pine 

Kabler: Kimber + Silk 

Jeg gjorde brorparten av testingen min med 

tokanals musikk fra CD og multikanal 

film/musikk fra DVD-Video. RT-10 gjorde også 

en utmerket jobb som drivverk sammen med 

prosessoren MC-8, men vurderingene her er 

basert på analogsignalet fra 5.1 utgangen. 

Lyden fra RT-10 spiller 

Liksom den mekaniske konstruksjonen er lyden 

fra RT-10 bunnsolid. Enten man spiller rolig 

pianomusikk eller de råeste actionfilmene mister 

aldri RT-10 veigrepet. Den leverer alltid god lyd 

og har fullstendig kontroll uansett programmateriale. 

Klangkarakteristikken på Lexicon RT-10 heller 

mot det varme. 

Ikke fordi noe frekvensområde "stikker av" - 

gjengivelsen henger godt sammen fra bunn til 

topp. Ikke fordi dette minner om pløsete rørutstyr 

– til det er gjengivelsen for presis. Varmen i 

Lexicon RT-10 minner mer om den varmen vi 

opplever fra DPs bedre effektforsterkere. En 

naturlig varme som et resultat av lav forvrengning. 

En varme slik vi opplever den i konsertsalen. 

Denne lydsignaturen gjør at vi (som alltid) må 

være bevisste på utstyret vi matcher spilleren 

med. Vi bør unngå at RT-10 settes opp sammen 

med en gjeng andre komponenter som alle drar 

samme vei. Da kan det fort bli for mye av det 

gode. Det mest nærliggende stedet å begynne, 

er med signalkablene hvor jeg fant en suveren 

match i Kimber Silver Streak. Titter vi litt lenger 

ut i signalkjeden kan jeg godt tenke meg at de 

nyere Revelhøyttalerne - ikke overraskende - bør 

passe bortimot perfekt i karakter (forutsatt subjektivt 

vurdert nøytrale komponenter inne 

mellom disse ytterlighetene). 

Vurdert på andre lydmessige premisser enn 

det tonale fortsetter RT-10 å overbevise. Den 

tegner et stort og troverdig lydbilde med stor 

bredde og takhøyde. Utøverne er lette å plassere 

i lydbilde. Med overbevisende mikrodynamikk 

blir vi presentert for et lydbilde som tegnes 

i lag på lag. 

Lexicon RT-10 spiller rett og slett veldig bra. 

Skulle jeg sette fingeren på noe jeg opplever 

som negativt (og det skal jeg vel) måtte det 

være at RT-10 nesten er litt for "safe". Den tar 

ikke sjanser, så på noen typer musikk blir det 

hele kanskje litt for pent og pyntlig. For perfekt? 

Dette er å betrakte som et lite problem selv mot 

den absolutt referansen; levende akustisk 

musikk. Det må regnes som en ubetydelig bagatell 

når vi tar prisen på Lexiconen med i betraktningen. 

I det hele tatt føler jeg at Lexicon RT-10 har 

mye til felles med (sin nesten navnbror i bilbransjen) 

Lexus. Dette er biler som er noe av det 

nærmeste man kommer perfeksjon i dag, men 

en slik bil (selv levert med bilstereo fra Mark 

Levinson), vil aldri bli like sexy og spennende 

som en Porsche eller Ferrari. Det er vel derfor 

Harman Spesialty Group også velger å produsere 

Mark Levinson. De virkelige sportsbilene. 

PS. Bildet fra spilleren var forresten også veldig 

bra. 

Konklusjon 

Nei, det er ingenting å si på lydsmaken til amerikanerne. 

Lexicon har med multispilleren RT-10 levert et 

bunnsolid produkt. Med sin solide mekaniske 

konstruksjon, med sin sikkert like solide elektroniske 

oppbygning, med sin brukervennlighet og 

med sin gode lyd framstår RT-10 som et komplett 

produkt. Et produkt som vil fungere godt i 

mange år fremover. Og egentlig ganske billig. 

Lexicon RT-10 er et produkt som appellerer 

både til fornuft og følelser. 

Takk for oppmerksomheten 

Second opinion 

SACD 

Gunnar ba meg dobbeltsjekke kvaliteten 

på SACD og DVD Audio da han selv 

mente å ha for lite plater og praktisk 

erfaring med disse formatene. Jeg må da 

først bemerke at SACD kun kommer i stereoversjon, 

slik som Sony/Philips opprinnelig lanserte 

dette formatet. Egentlig et greit kompromiss 

for mange. Fordelen er at man slipper 

å lure på om man har stilt inn riktig 

mellom multikanal og stereo. Spiller man stereo 

og man har innstilt andre multispillere på 

multikanal, blir lyden ofte ganske besynderlig 

uten senterkanal og bakkanalene... 

Lexicon RT 10 er en meget bra avspiller for 

vanlig 16 bits CD. I SACD (og DVD Audio) ble 

det bare enda bedre for de aller fleste parametre. 

Pussig nok opplevde jeg ikke så mye 

bedre diskant og "luft", men først og fremst 

ble den litt varme bassen og øvre mellomtonen 

ytterligere strammet opp med en imponerende 

opplevelse av fasthet i lydbildet. 

Dette førte også til ekstremt ryddig holografi 

med betydelig luftighet samtidig som instrumenter 

og stemmer nesten var fysisk tilstede 

foran deg. Stemmegjengivelser var i toppklasse, 

likeledes pianoklang med både tyngde 

og glimrende impuslgjengivelse, helt uten 

hørbar avrunding av impulsskuldrene. Det 

mest påfallende var likevel hvordan det sedvanlige 

støyspekteret i øvre mellomtone var 

nesten fraværende, uten at jeg kunne detektere 

noen triks i frekvensgangen. Her var det 

simpelthen mindre jitterstøy og forvrenging 

enn vanlig. Her var heller ikke litt av den litt 

"kalde" lydkvaliteten jeg synes har fulgt særlig 

nyere innspillinger på SACD. 

I alt må denne spilleren sies å være et 

funn for high-endere som ønsker en multispiller 

først og fremst for bare 2 kanaler ( en 

meget fornuftig prioritering), men som også 

kunne tenke seg å ha muligheten til å avspille 

film med et par mindre høyttalere i bakkanalene. 

Før DVD Audio skal bli interessant, 

må det først komme litt flere plater i multikanal. 

Mine demoplater låt uansett råbra med 

akkurat den samme tyngde som vi opplevde 

med CD og SACD. 

Lexicon RT 10 er den rimeligste multimaskinen 

med tilnærmet kompromissløs lydkvalitet 

vi har hørt. Selv om her ikke er like 

mye dynamisk kontrast som på Linn 

Undidisc, er vi solid inne i high-end land 

også med CD-plater. Så blir det bare bedre! 

Denon A-11 med en god DAC (DP, EC, Audio 

Note,Musical Fidelity etc) vil likevel være et 

interessant alternativ til omtrent samme 

totalpris om multikanal SACD er viktig for 

deg. 

KV 

3/2004 

81

Holfi Pre 5.1 analog 5.1 kanals forforsterker 

Men kanskje mest av alt er Holfi Pre 

5.1 columbiegget for den kresne 

musikkelsker som allerede eier et 

habilt tokanals oppsett som heller vil 

skynde seg langsomt og muligens utvide etter 

hvert? 

Totalleverandør 

Holfi er pære dansk og holder til i tettstedet 

med det harmoniske navnet Fredensborg på 

Sjælland. Firmaet ble i sin tid grunnlagt av Peter 

Holstein hvor det hele startet med modifisering 

av pickuper og litt senere høyttalerproduksjon. 

Det er ingen ting som tyder på at selvsamme 

Holstein er påført varige skader av sin intime 

omgang med limprodukter på gutterommet, da 

produktene fra Holfi i dag høster glitrende kritikker 

og nyter stor respekt i hifi-kretser verden 

rundt. Holfi produserer i dag alt fra små aksessorier 

som dempeføtter og nettfiltere, via en 

særdeles lekker platespiller, cd-spillere, riaatrinn, 

forsterkere og høyttalere. Altså, nær sagt 

det hele! 

82 

Pre-pair yourself! 

Holfi Pre 5.1 kan kanskje være løsningen for deg som lider av 

digitalfobi. Eller de som griper etter valiumdåsen når de hører nymotens 

betegnelser som Dolby, dts eller scart, men samtidig ruger litt på tanken om 

flerkanalslyd og/eller kombinasjonen 

av lyd og bilde. 

3/2004 

Driftige karer 

Hvis du de senere år har attendert noen av kongerikets 

hjemmeelektronikkmesser kan du umulig 

ha unngått å støte på folk eller produkter fra 

Holfi, da disse som regel er tallrikt representert 

på slike arrangementer. Det virker også som om 

importøren i Norge, Audioaktøren, nærmere 

bestemt Terje Nilsen fra Horten jobber utrettelig 

med å spre det glade budskap. 

Annerledes 

På elektronikksiden skiller Holfi seg ut fra den 

gemene hop først og fremst ved at strømforsyningen 

blir ivaretatt av batteridrift, innbygd 

sådan. Med denne løsningen, og at Holfi Pre 

5.1 er et rent analogt linjetrinn i motsetning til 

digitale surround-prosessorer er man sikret en 

særdeles stillegående og støyfri drift. For ikke å 

snakke om hvor mye enklere oppbyggingen er, 

og hvor mye mindre som kan gå i stykker når 

man holder seg til det gode gamle velkjente. I 

tillegg blir jo oppkobling og innstilling til flerkanals 

modus en lek i forhold, du slipper å være 

uteksaminert programingienør fra NTNU for å få 

et slikt anlegg til å spille. 

Eksteriørmessig er Holfis produkter heller 

ingen dusinvare, og alle produktene på programkilde 

og elektronikksiden leveres med trefronter. 

Er du redd for å flis fingeren så fortvil 

ikke, da de også kan leveres med tradisjonell 

svart metallfront. 

Pose og sekk prinsipp 

Holfi Pre 5.1 er en helt analog forforsterkerenhet 

som tar mål av seg til å tilfredsstille både 

kresne musikkelskere og ditto hjemmekinoentusiaster. 

Pre 5.1 er konstruert for å kunne nyttiggjøre 

seg av de nye digitalformatene SACD, 

DVD-audio og DVD-videosurround, og kan gjengi 

frekvenser helt fra 1 Hz til 100 kHz. Vi snakker 

om en kontrollenhet med tre vanlige linjeinnganger 

og en tapesløyfe i tilegg til inngangene 

for 5.1 modus. Den har da følgelig tilsvarende 

utganger for hhv. front, bak, senter og 

subwoofer. 

La oss si at du allerede har et tokanals oppsett 

med et effekttrinn du er godt fornøyd med, 

men vurderer kanskje å utvide etter hvert. Det


naturlige vil da eventuelt være å starte en slik 

prosess med å supplere eksisterende anlegg 

med en subwoofer, før du eventuelt går enda et 

skritt videre med bakhøyttalere. Senterkanal tar 

du til slutt, men etter min oppfatning bør denne 

helst sløyfes dersom det er utelukkende musikklytting 

anlegget skal brukes til. Senterkanal er 

kjekt nok for å "låse" dialogen på film, men 

nesten uten unntak ødelegger den mer enn den 

bidrar med noe positivt ved musikklytting. Uten 

senterhøyttaler vil du jo også fint kunne klare 

deg med kun å utvide med en ren tokanals 

effektforsterker i tillegg den du eventuelt allerede 

har. For øvrig leverer Holfi et trekanals effekttrinn 

som er utviklet spesielt med tanke på en 

lignende fremgangsmåte som nevnt i de forannevnte 

linjer. 

I denne testen har jeg derimot utelukkende 

brukt Holfi Pre 5.1som ren tokanals stereo linjetrinn, 

dette for å finne svar på hvorvidt den forsvarer 

investeringen på kr 18 500,-, hvis man 

da tenker at man deler denne summen på to, 

dvs. 9 250,- som tokanals, og ditto som 5.1. 

Altså: hvordan faller den ut sammenlignet med 

andre linjetrinn i prisklassen opp til ti tusen? 

Betjeningsvennlig 

Holfis produkter må vel sies å ha fått et heller 

diskret og minimalistisk ytre, og Pre 5.1 er på 

fronten, foruten det lettleste displayet med 

grønne skrifttegn på svart bakgrunn, kun utstyrt 

med ett enslig trinnløst betjeningshjul som styrer 

både volumregulering og inngangsvalg. For 

sistnevnte funksjon trykker man og holder hjulet 

inntrykt og dreier medsols til man finner den 

foretrukne inngang. Enkelt og funksjonelt. Det 

medfølger for øvrig også en knøttliten fjernkontroll 

som styrer alle funksjoner. En kuriøs detalj 

er at på utgaven med trefront, er også betjeningshjulet 

i treutførelse. Organisk! 

Byggekvaliteten virker solid og tillitsvekkende, 

ikke noe slark eller løse sammenfatninger i noen 

deler. 

Apparatets nettbryter er plassert på baksiden, 

montert lett tilgjengelig rett over nettbrønnen 

av IEC-standard. Her finner vi også alle de forgylte 

inn- og utgangsterminalene ryddig arrangert 

og lett tilgjengelig. For vanlig tokanals stereooppsett 

er det greiest å bruke den sedvanlige 

cd-inngangen, og kjøre utsignalet via preoutdelens 

frontutgang. 

Lytteinntrykk 

Jeg sitter igjen med inntrykket at her har vi å 

gjøre med et linjetrinn som formidler musikk på 

en svært harmonisk og musikalsk måte, for å 

bruke noen velbrukte klisjeer. Holfi Pre 5.1 har 

evnen til å gjengi de aller dypeste oktavene på 

en særdeles artikulert og godt definert måte. 

Ikke slik å forstå at det dreier seg om stålhanskeeffekt 

midt i mellomgulvet, men den holder 

tingende godt på plass der nede, og bassen får 

dermed aldri lov til å flyte helt ukritisk rundt og 

rote det til. Glimrende! Dette er en egenskap 

som særlig kom til sin rett da jeg brukte de 

dyptpløyende høyttalerne Dali Helicon 400. I et 

slikt oppsett mener jeg en eventuell supplering 

med subwoofer er fullstendig overflødig for ikke 

å si bortkastet, i alle fall for musikklytting. Bruk 

heller pengene annetsteds i anlegget, eller 

invester dem i en utvidelse av musikksamlingen 

din. 

Med så god regi i bunnoktavene låter det 

også åpent og stramt når vi beveger oss litt 

oppover i frekvensgangene. Vi snakker om en 

luftig og åpen mellomtone, med lett varm 

klangkarakter. Det kan kanskje mangle litt, men 

ikke mye, punch og trøkk i det såkalte presensområdet, 

spesielt hvis virkningsgraden på høyttalerne 

er på den helt feile siden av 90dB eller 

høyttalere med en litt tilbakelent mellomtonepresentasjon. 

Jeg kunne for eksempel ønsket 

meg litt mer kjøtt på blåserne når Chuck Weiss 

tråkker til på "Two Tone Car", og også fornemmelsen 

av mer luft- og spyttfriksjon gjennom 

flisa til Stan Getz når han trollbinder sitt blaserte 

danske publikum på albumet "Cafe 

Montmartre". Men da er jeg veldig pirkete. 

Totalt sett finner jeg en godt oppløst mellomtone 

spekket med detaljer, men vet samtidig at 

en lignende forforsterkerløsning som Copland 

CVA 306 med rør kan by på en enda mer presentasjon 

i dette området. Til gjengjeld har ikke 

sistnevnte like mye kontroll helt nederst. 

Glatt 

Den kritiske overgangen mellom øvre mellomtone 

og en godt definert diskant glir glattere enn 

benskjøre gamle damer på Tigerstadens forsømte 

og skammelig ustrødde promenader, og uten 

skrubbsår. I det hele tatt vil jeg beskrive den 

totale lydsignaturen til Pre 5.1 som nettopp 

glatt, lettflytende med en lett polert eleganse, 

samtidig som den har en relativt fyldig og veldig 

innsmigrende klangkarakter. Den utmerker seg 

også på en svært fordelaktig måte med å fremvise 

en markant ro over hele spekteret i det 

totale lydbildet. 

Oppsummering 

Holfi Pre 5.1 er en meget god musikkformidler 

som har et stort utnyttelsespotensial og som jeg 

finner det vanskelig å finne noe direkte negativt 

med. Dette er et flott, vellydende produkt med 

fremragende byggekvalitet som greit forsvarer 

en "tenkt" pris på snaut ti tusen kroner som 

ren tokanals forforsterker. Det er vel strengt tatt 

heller ikke altfor mange rene tokanals forforsterkere 

under tyve laken som banker denne flat. At 

du i tillegg for tilsvarende pris (altså 18 500.totalt) 

har mulighet for å bygge videre ut til fullt 

5.1 må betegnes som en bonus. Innvilges herved 

status som Danish Delight! 

Tekniske spesifikasjoner 

Analoge innganger stereo: 3 (+ tapeloop) 

Analoge innganger surround: 5 + sub 

Frekvensområde: 1 Hz – 100 kHz 

Maks output: Vrms 

Forvrengning (THD): < 0,1 % 

Mål/vekt: 455x80x330 mm, 7.5 kg 

Pris: 18 500.- 

Importør: Audioaktøren A/S 

Benyttet utstyr 

CD-spiller: Electrocompaniet EMC 1 

24bit/192kHz 

Forforsterkere: Holfi Pre 5.1 

Copland CVA 306 

EAR Yoshino 864 

Electrocompaniet EC 4.5 

Effektforst: Electrocompaniet AW 180 

Musical Innovation 

MI 2 SE 

Høyttalere: Dali Helicon 400 

Revel Performa M20 

Klipsch RF3 

Signalkabler: Wireworld Equinox III+ 

Kimber Hero 

Høyttalerkbl: Kimber Monocle 1x 

Synergistic Research Alfa 

QUAD 

DBL 

3/2004 

83

Copland CVA 306 analog flerkanals forforsterker med rør 

Mer dansk konfekt! 

Denne omtalen av Copland CVA 306 var egentlig kun ment 

som en "second opinion" til redaktørens utfyllende test i 

Fidelity nr 2, men vi fant det naturlig å også dra noen 

sammenligninger med landsmannen Holfi Pre 5.1 da jeg først 

hadde begge på besøk samtidig. 

Solid 

Copland CVA 306 imponerer og begeistrer allerede 

før den er tilkoblet og påslått, dette takket 

være et i mine såre øyne lekkert design og solid 

konstruksjonsmessig finish. Dette lukter (og 

veier) som tung hi.fi! Nesten 10 kg for å være 

nøyaktig. Coplands logo er frest ut i frontplaten 

av børstet aluminium, dette sammen med relativt 

diskrete rød displaybelysning, og solide velfungerende 

betjeningspanel gir den et classy 

utseende. 

Rør 

Denne forforsterkeren er som nevnt også et rent 

analogprodukt, sågar med rørbestykning i signalveiene, 

og disse er av typen 6922. Alle kanalene 

har fått separat nivåregulering i tillegg til 

mastervolum, så her er det enkelt å justere nivået 

på de ulike høyttalerne nøyaktig slik man 

ønsker. Dette kan også gjøres via fjernkontroll. 

For øvrig oppfordrer jeg alle som vil vite mer om 

det rent tekniske og praktiske rundt denne forforsterkeren 

til å lese redaktør Vadseths artikkel 

i Fidelity nr 2, da jeg av plasshensyn her må 

fatte meg i korthet. 

84 

3/2004 

Lyden av rør 

Copland CVA 306 låter akkurat like deilig som 

den ser ut. Fyldig, men ikke overdreven bass, 

ikke like stram som hos Holfi, men veldig innsmigrende. 

Gir godt med fylde over i øvre 

grunntone og mellomtonespekteret. Denne byr 

på det lille ekstra som jeg etterlyste hos Holfi i 

det typiske presensområdet med mer følelse av 

kroppslig masse. Videre syns jeg i motsetning til 

redaktør Vadseth (der røyk bonusen) at det ikke 

mangler noe særlig hva holografi i lydbildet 

angår, og da spesielt når jeg benyttet mine 

nyanskaffede Revel Performa M20 monitorer 

bak Electrocompaniets AW 180 monoblokker. 

Den har i det hele tatt en særdeles åpen og innbydende 

mellomtonepresentasjon, om enn ikke 

like slepen og raffinert som sin landsmann. 

Diskantgjengivelsen i seg selv er vel strengt 

tatt ikke av den aller mest detaljerte jeg har 

hørt, men holder seg i sitt gode skinn og blir 

aldri altfor pågående eller aggressiv, den oppleves 

heller i retning av "ørevennlig" uten at den 

virker unaturlig dempet. 

Samlet konklusjon 

Med disse to utmerkede og jevnprisede representantene 

for dansk hi-fi industri, har naboene 

våre posisjonert seg helt i front når det gjelder 

analog flerkanals lydgjengivelse til hjemmebruk. 

Begge forsvarer sine respektive prislapper, både 

som to og flerkanals produkter. Jeg vil ikke en 

gang driste meg på å fortelle deg hvilken av de 

som er best, men de har visse forskjeller. 

Holfi er den med mest ro, harmoni og slepen 

eleganse, strammere bass og glattere overganger 

mellom frekvensområdene, mens Copland har 

mer liv og høyere gøyfaktor og oppløsning i det 

viktige mellomtoneområdet som sine fremste 

fortrinn. Valget må atter en gang foretas av hver 

enkelt. Ut fra mine personlige preferanser, 

hadde jeg nok valgt Copland, men så er jeg 

også veldig glad i nettopp forforsterkere med 

rør. 

Pris: kr. 20 000,- 

Imp: Audiocompaniet. 

av Jan Myrvold

Dali Royal Menuet mk 2 og dynaBel S22 høyttalere 

Store føtter? 

Stativhøyttalere kan være så mangt. Her har vi lagt nytt øre til en 

«gammel» og en «nygammel» konstruksjon. Det første paret er så 

små hi-fi høyttalere kan bli, og de andre er blant dagens største 

stativhøyttalere: Små fotavtrykk, men forbausende stor lyd. av Tore Dag Nilsen 

86 

3/2004 

Med ytre mål på 26x15x17,5 cm klarer 

ikke Dali Menuet mk 2 engang å kvalifisere 

seg til «skoeskekategorien». 

Det må i så fall være barnesko. Så 

små og nette er de. En god del av leserne kjenner 

nok til disse relativt ambisiøse småtassene 

både av omtale og egne lytteinntrykk. 

Med tanke på eksplosjonen i salg av DVDspillere, 

mener i alle fall undertegnede at de fortjener 

å graves fram igjen. Menuet mk2 er ikke 

bare velegnet som eneste høyttalere for hi-fi 

anlegg i svært små rom. De bør kunne gjøre 

utmerket nytte som front- og/eller bakkanalhøyttalere 

i litt mer påkostede DVD-anlegg eller 

multikanals musikkanlegg uten bildeskjerm. 

Seiglivet myte 

Her skal vi atter en gang slå et slag for stativhøyttalerne. 

Hvorfor det, vil vel mange saktens 

spørre seg fordi de såkalte ekspertene har skrevet 

side opp og ned om «hvor idiotisk det er å 

ikke la høyttalerne være sine egne stativer, og få 

dypere bass på kjøpet». 

Svaret er fryktelig enkelt - gode stativhøyttaler 

er med sine få komponenter og små og 

naturlig stive kabinetter mye bedre enn tilsvarende 

gulvstående modeller. Dette gjelder uansett 

om vi regner stativene inn i prisen sammen 

med stativhøyttalerne. Stativhøyttalere har sine 

klare begrensninger og gode stativer er ikke 

gratis, men etter mange, mange år i denne hobbyen 

og anmeldervirksomheten har jeg aldri 

vært i nærheten av full innfrielse av et slikt 

ønske. For små rom er og blir stativhøyttalere 

best. 

Skal gulvstående høyttalere bli bedre enn 

eller like gode som små stativmodeller, må de 

konstrueres helt annnerledes. Store og gode 

høyttalere handler om mye mer enn kabinettvolum. 

Man trenger større membranareal, og det 

innebærer flere elementer og mer komplekse 

konstruksjoner om vi ikke skal gå på bekostning 

av fidelity. Dessuten koster store kvalitetskabinetter 

mye mer enn et par gode stativer. Vi 

snakker ikke lenger om bare «litt dyrere». 

Sjansen for at du ender opp med et par svært 

mye dyrere høyttalere som ikke fungerer bedre 

totalt sett (og hørt!) er overhengende. Kanskje 

det er like godt først som sist å innse at lytterommet 

ditt har begrensninger? 

Velavstemte 

Når dette er sagt, må vi jo enda en gang gi

uttrykk for hvor sjokkerende små Dali Menuet mk2 er. 

De passer best i rom av den lite basstørste sorten på opptil 15 kvadratmeter 

om ikke man ønsker for mye krymping av musikken. Det er 

det lille basselementet, en 4,5 tommers Seas av god kvalitet, sammen 

med kabinettet som setter begrensningene. Disse tassene går ikke lenger 

ned enn til omlag 50-70 Hz, men de gir i rett rom fin punch i bassområdet. 

Bassen er saftig og rik, men aldri ullen, overdrevet eller løsrevet 

fra resten av musikken. 

Effektiviteten er oppgitt til 87,5 dB, og trekker vi fra de vanlige to 

påskrytte to dBńe og fire ohms nominell impedans (forsterkeren må 

jobbe hardere), er vi nede på noe som tilsvarer ca. 83 dB. 

Lavt, men overhodet ikke noe problem med dagens gode transistorforsterkere 

i mellomklassen. Menuet passer altså ikke sammen med små 

eller billige forsterkerne. Det gjelder forøvrig alle gode småhøyttalere 

med anvendbar utstrekning nedover. Nå som vi har lagt de fleste facts 

bak oss kan vi gå over til mine personlige inntrykk av Menuet mk2. De 

summeres best opp i tre ord: Homogenitet, homogenitet og homogenitet. 

Her henger alle toneområder sammen og behandles på en svært 

ensartet måte. Klangen er ganske naturlig, og egenskaper som spredning, 

evnen til å oppløse musikken og gjengi dynamikk virker uvanlig 

jevnt og diskret fordelt ut over hele frekvensområdet. 

Velfungerende kompromiss 

De små basselementene til Seas har glimrende mellomtone-egenskaper, 

noe man nyter litt ekstra godt av også i dette tilfellet. En fornuftig disponering. 

Svikter det på midtbanen hjelper det ikke med all verdens 

andre dyder. Stemmer og annen informasjon gjengis på en avslappet, 

ren og åpen måte. Jeg påstår ikke at vi her har kommet over verdens 

åttende underverk innenfor høyttalere, men Menuet mk2 har en totalklang 

og mangel på særheter som får en til å nikke anerkjennende. 

Det er mange hi-fi høyttalere som isolert sett kan være ytterst kompetente, 

men som blir for sære til at man har noen større følelse av å 

komme nærmere virkeligheten. Menuet er kanskje ikke så briljante, men 

de har en karakter, eller rettere sagt mangel på karakter, som transporter 

lytteren vel så nært den tenkte virkelighet som «flinkisene» klarer. 

Disse «barneskoeskene» spiller med fint driv og tæl hvis de forspennes 

gode forsterkere, men noen dynamikkmestere blir de vel aldri. Det 

strider i mot deres siviliserte og balanserte natur. 

Høyttalere generelt, og små høyttalere spesielt, som har påfallende 

attakk eller «trøkk» i lyden i visse frekvensavsnitt, skjuler nesten bestandig 

et avvik. Mitt råd må være å lytte godt og lenge med mye forskjellig 

musikk til slike før du eventuelt legger pengene på bordet. 

Jeg likte å jobbe med Dali Menuet mk2. De er gode å høre på, meget 

nette og flotte og se på og har ingen feil. Skal det være noe å utsette 

må det bli at med 5500 kroner på prislappen, skulle det gjerne vært 

enda litt mer gjennomsiktighet og detaljrikdom i diskantområdet. Man 

betaler selvsagt ekstra for det flotte kabinettet med flott finer, massive 

og avrundede trehjørner på fronten og lakkering, men jeg kan ikke fri 

meg fra minnet om de kinesiske høyttalerne til åtte tusen kroner som 

jeg skrev om i forrige nummer. De var kanskje ikke så homogene, men 

hadde enda flottere kabinett, dypere bass, ekstra ren lyd generelt og en 

diskant av virkelig high-end kaliber. 

Hjemmekino stinker 

Undertegnede er av den konservative oppfatning at det ikke er optimalt 

å blande hjemmekino og hi-fi. Det beste er å ha separate anlegg i forskjellige 

rom. Kompleksiteten og kompromissene i vanlig hjemmekino 

går alt for mye ut over kvaliteten vi ønsker å oppnå med hi-fi. 

En slik innsigelse gjelder hovedsaklig elektronikken og den mindre 

kritiske måten brukerne tilnærmer seg temaet på. All den omtanke audifilene 

legger i kjøp av hi-fi utstyr med færrest og best mulig komponenter 

med grove strømforsyninger, og omtanke i plassering av utstyret for 

å full akustisk uttelling og minimering av støy og vibrasjoner - er plutselig 

ikke så nøye med hjemmekino. Her dreier alt seg tydeligvis om sirkus 

og kvantiteter, men for det kritiske øre er det lett å konstatere at kvaliteten 

blir deretter. 

Nå finnes det muligens kvalitetsmessig høyverdige hjemmekinoan-

legg, men de blir uunngåelig ekstremt kostbare 

hvis man ikke firer på kvantiteten. Det finnes i 

alle fall mange dyre og gode høyttalere, endel 

ålreite DVD-spillere og diverse utrolig kostbare 

prosessorer på markedet. 

Videre kan man ty til et antall ekte hi-fi 

monoforsterkere. Legg til stor plasmaskjerm eller 

prosjektor og et par trillebårlass med kabler og 

annet stæsj, så er i alle fall utstyrsdelen i orden. 

Så omfattende 

utstyr krever 

selvsagt mye av 

rommet for full 

effekt, og en 

ombygging av 

akustikken er på 

sin plass. Det 

samme er besøk 

fra elektrikeren. 

Dedikert strømkurs 

med jord og 

plenty uttak. I 

tillegg må brukeren 

forsyne alle 

apparater med 

skjermede nettkabler,nettstøyfiltre, 

ferrittringer 

etc. Oppsettet må være romslig, ryddig og mest 

mulig dempet mot vibrasjoner. 

Hvor mye er vi oppe i nå? En halv million 

eller mer? - Og så kommer det ubehagelige 

punktet: Hva skal dette brukes til? Å se om og 

om igjen på de nyeste hjernedøde amerikanske 

actionfilmene? 

Det blir så dumt og harry at det kun kan 

være nyrike i nedslagsfeltet.... 

Enkelt & perfekt 

Tilbake i den virkelige verden. Vi har begrensede 

ressurser til rådighet. Vi tar et løft av gangen. 

Grunnen til at vi leser dette bladet er at vi 

absolutt ikke firer på kvaliteten. Dessuten er vi 

sofistikerte mennesker som prioriterer musikk og 

film som appellerer mer til de små grå enn til 

bare primitive instinkter. 

For å få kabalen til å gå opp må vi fire på 

omfanget. Vi har lenge bedt folk om å droppe 

senterkanalen. Du får bedre lyd uten. 

Argumentet om at man må ha en slik for at de 

som sitter off aksis skal høre godt, holder ikke 

vann. Ingenting innenfor lydgjengivelse kan bli 

virkelig godt dersom man ikke sitter på riktig 

sted eller har dårlig plassering av høyttalerne. 

Neste spørsmål er om du absolutt må ha 

bakkanaler, veldig avansert prosessering, noen 

prosessering i det hele tatt, subwoofere etc. Jeg 

har ikke sagt ja, det får bli opp til deg, men 

husk at all eskalering i praksis medfører kompromisser 

og kvalitetsreduksjoner (signalet må 

gjennom flere ledd, får lengre vei å gå og støymulighetene 

øker drastisk - i tillegg til akustiske 

utfordringer). 

Det er bedre å starte med en meget god 

DVD-spiller, forsterker av virkelig hi-fi kaliber og 

kun to eller fire meget gode høyttalere. Hvis 

man legger like mye omtanke og penger inn i et 

88 

3/2004 

lite oppsett som i et stort, er det vår klare overbevisning 

at opplevelsene og eiegleden blir større 

med den enkle løsningen. 

Senter på høykant 

I forrige nummer omtalte vi senterkanals høyttalereren 

dynaBel C22, og den tilsvarende gulvstående 

modellen S33 har blitt omtalt i to 

omganger. Vi skal derfor ikke trøtte dere ut med 

alt for mange repriser, men jeg må bare fortelle 

om de glimrende resultatene jeg har fått ved 

bruke to slike senterkanaler på høykant. Altså 

som et vanlig hi-fi oppsett. Oppløsningen og de 

klanglige kvalitetene jeg har fått ut av det, går 

langt utenom typisk hjemmekinolyd. Ja, selv 

virkelig god hjemmekinostandard. 

I mitt lille og bassfindelige rom var det aldri 

noe behov for eller ønske om flere enn to høyttalere. 

Tredimensjonaliteten var glimrende med 

Dynamic Precision forsterkere, CD-spiller med 

separat DAC, hi-fi kabler, plenty nettstøyfiltre 

etc. De to C22-høyttalere var i seg selv mer enn 

nok. Lyd bakfra blir bare dumt og forstyrrende 

når man har orkesteret foran seg eller ser på en 

ikke alt for stor skjerm. 

Sterke krefter i industrien prøver atter en 

gang å overbevise oss om at multikanals 

musikkgjengivelse er tingen. Med meg klarte de 

ikke å overbevise forrige gang (for drøyt 25 år 

siden), og de klarer ikke nå heller. 

Hvis du absolutt må ha multikanal, må vel 

løsningen være å ha fire C22. Subwoofer er 

etter mitt skjønn ikke nødvendig, men jeg har 

som nevnt lite rom og hører nesten bare på 

akustisk musikk. 

Dessuten kan jeg omtrent aldri få det stramt 

nok. C22 er særdeles velsavstemte. De er både 

rike og faste i bassen på samme tid. Dessuten 

går de dypt ned med tanke på hvor lettdrevne 

de er. 90 dB følsomhet, ved 4 ohm riktignok, og 

oppgitt 42Hz lar seg absolutt høre. Jeg proppet 

til og med igjen bassreflekshullene for enda 

strammere gjengivelse av herrestemmer og lignende. 

Eskalering 

Har du større rom enn meg, kan det godt være 

at du ønsker dypere bass. En mulig eskalering er 

å kjøre to C22 bak og to store S33 i front. S33 

har mye større volum og de suverene Audax 

HDA-basselementene. Da får man vanvittig god 

bass ned til 35 Hz. Mye bedre enn typisk subwooferstandard. 

Subwoofere er vanskelige å få til å spille virkelig 

fidelity. For den som likevel lar seg friste, er 

det greit å vite at C22 går dypt og ryddig nok 

ned i bassområdet til å 

skjøte en sub på en god 

måte. Eltek selger noen 

gode selvbyggersett. To 

eller fire C22 sammen 

med subwoofer er også 

en fristende kombinasjon. 

Jeg ville gått for S33 sammen 

med en god forsterker, 

og droppet subwooferen, 

men det må innrømmes 

at S33 ruver fælt. To 

eller fire C22 sammen 

med subwoofer(e) er 

potensielt en så god løsning 

at de sikkert vil stjele 

salg fra det gulvstående 

monsteret. 

En annen sak er at C22 

er så god hi-fi høyttaler at den sikkert vil stjele 

salg fra Exact stativhøyttalerne til Eltek. C22 går 

muligens ikke så dypt ned som Exact, men de 

fine femtommers elementene gir tilsammen litt 

større membranareal enn Exacts ene 6,5 tommers 

magnesiumselement. C22 skyver godt fra 

seg nede i bunnen, men har en rik og avslappet 

spillestil som besnærer. De spiller høyt uten forvrengning 

og gir virkelig gode dynamiske egenskaper. 

Musikken får godt skyv. 

Den fine ringradiatordiskanten sammen med 

de ekstremt påkostede delefilteret gir også virkelig 

«hull gjennom». Oppløsningen og klarheten 

til C22 er virkelig toppklasses. De skiller 

meget fint mellom forskjellige CD-skiver og 

diverse akustiske settinger, men aldri på en 

påtrengende måte. 

På dette området skiller den seg litt fra Exactmodellene. 

Basselementene deres er enda mer 

nakne, «tyste» og transiente i lyden enn de 

mykere elementene i C22. Akkurat som en bil 

med fast fjæring. Den får gode kjøreegenskaper, 

men man kjenner veien bedre i rumpa. 

To stykk ferdigbygde C22 koster 12 800 kroner 

med kirsefiner på frontplaten. Som med alle 

andre Eltek-høyttalere er det mulig å spare ved 

selvmontering, i dette tilfellet 3 000 kroner. Det 

er en slant, men det er ikke til å komme fra at 

man får allsidige høyttalere og god valuta for 

pengene. Lydkvaliteten er oppe på et meget 

høyt nivå, og står seg godt mot alt annet enn 

de aller mest kostbare og eksotiske tingene på 

markedet. 

Dali Menuett II: kr. 5.500,- pr. par 

Forhandler: Hi-Fi Klubben 

dynaBel S-22: kr. 12.800,- (par/kirsebær) 

Forhandler: Eltek.

Plasma og bakprojeksjon

Fy flate! 

Mens lydbransjen bare forsiktig har perfeksjonert 

sine produkter i løpet av de 

siste par årene og digitalmediet bare langsomt 

begynner å ta innpå god analoglyd, 

så har det skjedde en veritabel revolusjon 

på billedsiden. Og her er digitalmediet 

nesten enerådende. 

Det er større billedformater det handler om: Mens TV-systemet 

opprinnelig var konstruert for 15-20 tommers runde sort/hvitt 

skjermer, forlanger nå mange minst 42 tommers bilde for å få 

den store kinoopplevelsen også hjemme i stua. De nye plasmaskjermene 

fra 42 tommer og oppover, begynner å konkurrere 

med projektorerer som krever eget rom med full nedblending 

for å fungere optimalt. Problemet er prisen som fremdeles 

er svært høy. Dette simpelthen fordi etterspørselen over 

hele verden er større enn produksjonskapasiteten. Disse lekre 

flatskjermene kan henges rett opp på stueveggen som et 

bilde- eller som et utkikksvindu mot de store opplevelser der 

utenfra. Og selv om mange synes prisen er fy flate så høy, så 

koster 42 tommers plasmaskjerm ikke noe mer enn hva man 

betalte for de første fargeTV’ene fra Tandberg og Radionette 

Kombinasjonen av størrelse og ypperlig kvalitet med glimrende 

skarphet og fantastiske fargerikdommer, skaper en 

følelsesmessig opplevelse noe tilsvarende det vi hi-fi entusiaster 

kjenner så vel. For hvem kan ha mer glede av en storskjerm 

enn oss lydentusiaster med et godt stereoanlegg? 

Sammen med stor plasmaskjerm eller et projeksjonsbilde på 

et enda større lerret, gir dette en musikalsk hjemmekino som 

neppe overgåes av mye eller mange... 

Selv om kollega Tore Dag Nilsen og mange andre er skeptiske 

til å se en actionfilm mange ganger, så finnes det masser 

av show og musikalske DVD-programmer med både glimrende 

bilde og imponerende lydkvalitet. Disse kan du se om 

igjen og om igjen både stykkevis og delt. Og prisen er ofte 

lavere enn hva du betaler for en dobbelt CD med samme innhold. 

Med de nye DVD/CD multispillerene av god kvalitet, er 

det simpelthen ikke lenger noe annet skille mellom stereo og 

hjemmekino enn det som er oppi ditt eget hode! 

Den generelle interessen for DVD og store flatskjermer 

behøver heller ikke å være noen trussel mot high-end 2 kanal, 

snarerere tvert imot. Med den store interessen for et godt 

bilde, vil det også bli et betydelig behov og ønske om god lyd! 

Fy flate for en fantastisk sanselig opplevelse en bra plasmsaskjerm 

eller projektor er sammen med virkelig god lyd! 

Beauty and the Beast? 

Hvem er skjønnheten? Produktsjef Finn Urianstad 

hos Pioneer Norge demonstrerer tykkelsen på firmaets 

4de generasjon plasmaskjerm og viser den fremragende 

kvaliteten med dette bildet fra DVD-filmen 

"Beauty and the Beast". Men selv om billedkvaliteten 

er fremragende fra TV og DVD , noe vi lett oppfatter i 

dette absolutt uretusjerte bildet, så blir 

Pioneerskjermen som som et åpent vindu mot verden 

når man avspiller det allerede eksisterende HDTV formatet! 

En nesten ufattelig bilderevolusjon har skjedd 

i løpet av et par år! 

3/2004 

91

Pioneer PDF-504HDE: 

Stor plasma 

Denne 50 tommeren er kostbar, men også det beste vi har sett fra 

store flatskjermer. Med det allerede eksisterende HDTV formatet 

er det som å se gjennom et åpent vindu! 

Plasmaskjermer fra 35 tommer og oppover, 

står nok høyt på ønskelisten hos svært 

mange nordmenn. Den omlag 5-10 centimeter 

tjukke skjermen kan enkelt henges 

opp som et maleri i stua. Sammen med et eksisterende 

stereoanlegg, kan dette bli en flott 

"hjemmekino" uten å ødelegge fellesrommet. 

Snarerer tvert imot vil vel den nye plasmaskjermen 

oppfattes langt mer som et statussymbol 

og en pryd for heimen enn et par gulvstående 

høyttalere? 

92 

3/2004 

Prisene på disse flatskjermene er nå helt nede 

i tredve tusen kroner, eller omtrent det samme 

som vi betalte for 32 tommer widescreen rør- 

TV for bare få år siden. Dette er imidlertid i stor 

utsrekning eldre typer plasmaskjermer som man 

lett kan se er litt blasse i sortnivå, og som også 

på andre måter er mindre krispe og fargeklare. 

Derimot begynner det å komme en rekke såkalte 

LCD skjermer i noe mindre størrelse, som virker 

særdeles lovende med hensyn til oppløsning 

og generell bildekvalitet. 

4de generasjon 

Den testede 50 tommeren fra Pioneer, er fjerde 

generasjon plasma med tettere punkter (pikseller, 

pixels). Koblet opp med siste generasjon 

Pineer DVD spillere og andre nyere modeller, er 

signalet hele tiden i det digitale domene, noe 

som muliggjør kvaliteter som den europeisk TV 

standarden PAL ikke er i nærheten av. Her finnes 

også en rekke tekniske krykkeløsninger som 

gjør at vanlige TV signaler - og enda mer DVD 

informasjonen - oppleves som "nesten" HDTV

ved hjelp av kolossalt komplekse regneprosesser 

inkludert såkalte linjedobblere. Det er derfor 

knapt nok mulig å se vanlige TV-linjer på noenlunde 

normal betraktningsavstand med denne 

avanserte plasmamodellen fra Pioneer. Samtidig 

er all 50 hz "flikker" fjernet, slik at bildet er 

som "malt" på skjermen. 

I tillegg til den ekstreme oppløsningen pluss 

utglattingen også ved normale signalkilder, så er 

kvaliteten såpass overbevisende at man registrerer 

en betydelig "dybde" og tredimensjonalitet 

i bildet, noe som kan minne om opplevelsen 

av holografi ved et godt stereoanalgg. 

Jeg har allerede antydet at bildet er best når 

det går heldigitalt via såkalt HDMI inngang, 

men til og med en enkel Y/C kontakt gav overbevisende 

billedkvalitet på grunn av effektive 

hjelpekretser som alle sitter i den utvendige 

boksen som også huser en glimrende TV-tuner. 

Bilder på utstilling 

Når det gjelder billedkvalitet forøvrig, er det 

tydelig at elektroniske kretser tilpasser kontrastomfanget 

slik at bildet utnyttes makismalt for 

det mennskelige øye. For første gang opplevde 

jeg også en fargerikdom som skjelnet så godt 

mellom ulike nyanser, at man nesten opplevde å 

gå på kunstutstilling hvor fargevalørene i seg 

selv er en opplevelse. En nytelse, faktisk. 

Dessverre er ikke sortnivået helt på høyde med 

hva selv vanlige rør-TV’er av siste generasjon tar 

på strak arm, men likevel betydelig bedre enn 

enkelte rimeligere plasmaskjermer vi har sett. 

Her er, som man også vil se av bildene, tilstrekkelig 

med lys til at kvaliteten er bra selv i moderat 

dempet rom så man samtidig kan titte i avisen 

mens man venter på at reklamen skal bli 

ferdig. 

Den eneste alvorlige innvending man kan ha 

mot dette apparatet, er prisen. Drøye 80 tusen 

kroner er for mye for de fleste. Men igjen dreier 

det seg mye om prioritering. Husk at de første 

fargeTV’ene kostet omtrent det samme i forhold 

til dagens gjennomsnittsinntekt som vel er 10 

ganger så høy som på 70 tallet. Og da kostet et 

Tandberg 27 tommer i farge hele syv tusen kroner! 

Det finnes som nevnt rimeligere plasmaer 

der ute til rimeligere pris, men ikke av samme 

størrelse og av samme glitrende bra kvalitet. 

Konklusjon 

Vi hi-fi entusiaster blir ganske fortvilet når vi 

møter tullinger som ikke skjønner vitsen med et 

godt anlegg til 50 tusen kroner når du kan få 

"ekte" hi-fi og surround hos Elkjøp for 5.990 

kroner. Hva de misser av sterke og viktige 

følelser og opplevelser! Men selv Aftenposten 

skriver at det ikke er nødvendig å bruke mer 

enn dette på god lyd. Sukk! Når vi har valgt å 

anbefale den kostbare Pioneer 50 tommer plasma, 

er det i respekt for at den ekstra gleden av 

størrelse og kvalitet hvert fall er noe å drømme 

om, om du ikke har råd. Pioneer 504 er simpelthen 

fenomenalt mye bedre enn det de fleste av 

oss trodde var mulig med dagens teknologi! 

Men HDTV er her. Nesten! 

Prisene kommer opplagt til å gå ytterligere 

ned i løpet av de neste par årene, men neppe så 

raskt som mange drømmer om. Venter du lenge 

nok har du vel såpass redusert syn og hørsel at 

det ikke lenger er så farlig hva du kjøper... 

Pris kr. 85.000,- 

Importør: Pioneer Norge 

OBS! P.g.a. reproduksjonsteknikken 

og andre tekniske 

forhold, vil man i virkeligheten 

oppleve TV-kvaliteten betydelig 

bedre enn hva illustrasjonene 

indikerer. 

Et eventyr: 

Dette uretusjerte bilde viser den 

imponerende bildekvaliteten på de 

nyeste plasmaskjermene. Det er 

som å se ut av et stort vindu. 

Audiofoni 

(tidligere Haugaland Audio) 

Music Reference 

Klasse A ratet i 

Stereophile. 

"Of the four 

power amplifiers 

I've reviewed in 

the past half year, 

the RM-200 is my 

favorite. Its spatial 

Music Reference RM-200 

presentation and 

overall transparency were exemplary, and on a 

par with my reference Nu-Vista 300, which excels 

in those areas." 

Michael Fremer – Stereophile april 2002. 

Se hele testen: www.audiofoni.no 

XAVIAN 

Trionfa 

Mia 

Se hele testen: www.audiofoni.no 

Cairn 

"The Mia`s will 

grip, stun, impress 

and bowl you over. 

Set them up correctly, 

match them 

to top ancillaries 

and throw indecent 

quality recordings 

and the level of 

detail, transparency 

and emotional 

punch that they 

deliver will move 

statues of stone." 

"The fog had one of the most refined top ends 

of any CD players i´ve heard to date: delicacy, 

definition and detail. A wonderful sense of air 

and space, the music lived and breathed, as it 

does with analog. The built quality of the player 

is exceptional." 

SAM TELLING - Stereophile juni 2002 

Clou Cable 

Fog2 

Håndlagde kvalitetskabler fra Sverige. 

Eichmann Technologies 

Bullet Plug 

William Kelly - 

Audio video 2003 

"Hvor ofte kan du gjøre en 

test, utrope produktet til markedets 

beste og skrive 

”løp og kjøp”, i trygg forvissing 

om at det er til beste for 

alle interesserte?” 

Stig Arne Skilbrei – Fidelity 7 

nr.2/2004. 

Forhandlere søkes 

Kontakt: 

tel: 52827177/93043026 

e-mail: ove.sandhaaland@ino.as 

w w w . a u d i o f o n i . n 

o

Toshiba 51 WH 36 51" bakprojeksjon 

Budsjett Plasma? 

Dere som synes at prisen på plasma er sinnsyk, 

men ønsker praktisk talt samme billedopplevelse 

med visse kompromisser – spesielt på statussiden 

– bør vurdere denne flatskjermen fra Toshiba. 

De første storTV’ene som man kunne 

benytte i rom med vanlig leseselys, var 

såkalte bakprojeksjon skjermer. Disse 

benytter en vanlig projektor som via et 

speilarrangement, tilvarende et speilrefleks 

kamera, viser det endelige bildet på en mattskive 

som fungerer som skjerm, som regel mellom 

42 og 60 tommer. Ulempen er at man må sitte 

noenlunde rett foran skjermen for å oppleve tilstrekkelig 

lys. De bakprojeksjonsskjermene som 

er utstilt i de fleste butikker, ser du på fra verst 

tenkelige vinkel og er ofte feiljustert med uskarpe 

bilder fordi de 3 TV-rørene (om man benytter 

Håvard fra Göte Lundblad demonstrerer størrelse 

og lysmengde med dette uretusjerte bildet, tatt i 

vanlig leselys. Bilde er fra standard TV-antenne 

og kvaliteten fra DVD blir enda betydelig bedre. 

94 3/2004 

denne mest brukte projeksjonstypen) ikke er 

skikkelig justert. Dette gjøres på 1 minutt! 

Det er også en viss fare for såkalt "hot spot" 

som gjør at midtpartiet i bildet er noe lysere enn 

området rundt. Og selv om selve skjermen er 

flat, bygger reflekskammeret noe ut i bakkant, 

dog ikke mer enn et mye mindre TV av normal 

størrelse. Mens plasma er "in", er bakprojeksjon 

skikkelig "out". Riktig justert er likevel de beste 

av dem langt bedre enn sitt rykte. De siste 

Toshiba-modellene er det beste vi har sett og 

med priser på 42 tommer widescreen til en tilbudspris 

på under tyve tusen kroner. Vi har som 

vanlig lagt på noen kroner og valgt 50 tommeren 

for å oppleve "skikkelig" kinofølelse i 

stua. Hadde jeg ikke allerede hatt en bra rørprojektor 

på eget kinororm, hadde jeg kjøpt den på 

flekken til under 30 tusen kroner, komplett med 

alt du trenger for en flott kino opplevelse i stua, 

inkludert mer enn brukbar kinolyd. Hvorfor? 

Alt i ett 

Riktig nok kan du ikke henge dette bildet på 

veggen, noe som med en vekt på 40 kilo heller 

ikke er gjort med et par stifter og en hammer 

med Pioneer’en. Men mens plasma gjerne leve-

es i masse deler med separat skjerm, elektronikkboks 

og høyttalere, så er det hele innebygd 

i Toshiba’en. Bare fjernkontrollen leveres for 

seg! Hele kabinettet-billig plast-er likevel lettere 

enn bare plasmaskjermen- og kan enkelt trilles 

rundt i huset. Forøvrig dumt at det ikke er mulig 

å plassere en DVD-spiller på en hylle e.l. i kabinettet. 

Den beste plasseringen for de fleste er likevel 

inne i et system med dype bokhyller slik at bare 

skjermen stikker noen centimeter ut fra disse. 

Da er de fleste ulempenene, inkludert en smule 

harryfaktor, betydelig minimisert. 

Pioneer har bedre oppløsning enn 

Toshiba, men fargene heller litt 

mot magenta og sortnivået er litt 

blassere. Rasteret er ikke synlig 

ved normal betrakningsavstand. 

Toshiba har ikke fullt så skarpe 

bilder som Pioneer og plages også 

av at bildet er litt lysere i midten. 

Men fargene er strålende bra og 

minst på høyde med den 3 ganger 

så dyre plasma skjermen til Pioneer 

Selv om Toshiba 

har 4 ganger så 

stort bilde som et 

vanlig TV, så er 

dybden omtrent 

den samme. 

Ypperlig med DVD 

Automatisk stasjonssøking gjorde at jeg hadde 

skarpe og klare bilder fra TV antenne og satelittmottaker 

på få minutter. Bildene var overraskende 

gode, men ble ytterligere sterkt forbedret 

med DVD signaler via Y/C og Component kabel, 

den siste klart best. Her finnes ingen digital billedinngang 

da bilde blir generert av en analog 3 

rørs minikanon. Derimot var her et overraskende 

dypt sortnivå som var langt bedre enn på plasmaskjermer 

jeg har sett! Dette gav også ytterligere 

dybde i et bilde som likevel var en smule 

rufsete i forhold til plasma. Jeg oppdaget da at 

utkantene av skjermen ikke helt overlappet den 

hvite NRK logoen. En rask titt i bruksanvisningen, 

og konvergensen var justert korrekt med null 

mispasning mellom blått, grønt og rødt. Dermed 

var bildet enda nærmere plasma i generell kvalitet, 

endog med enda "luftigere" farger i skyggepartier 

som gikk nesten i sort på plasmaen. 

Konklusjon 

Bakprojeksjon er den eldste metoden for å lage 

større bilder enn hva man karer med vanlige billedrør. 

For et par-tre år siden var dette "state of 

the art" med en pris pr. tomme på minst tusen 

kroner. Dette er tett på hva du betaler for de 

beste plasmskjermer idag. Konkurransen har nå 

satt ned prisene på bakprojeksjon betydelig, 

samtidig som de siste modellene utvilsomt er 

langt bedre enn litt eldre modeller. Og lysår 

bedre enn ryktet fra eldre modeller, noe som 

også skyldes en utrolig sløv holdning i de fleste 

butikker som ser ut til å gi blaffen i optimal justering 

og plassering. Jeg har forøvrig tittet på 

tilsvarende Thomson 51 tommer hos Elkjøp da 

denne når vi går i trykken selges for under tyve 

tusen(!), men opplevde et slapt bilde noe ute av 

fokus. Om det skyldes forretning eller produkt, 

vet jeg simpelthen ikke. Men Toshiba 51 WH 36 

kan jeg varmt anbefale om du vil ha størst 

mulig opplevelser både fra lyd og bilde for minst 

mulig penger. Og selv om det innebygde stereoanlegget 

er mer enn brukbart, blir det en skikkelig 

opptur når du samler familien (inklusive 

tenåringene!) foran ditt stolte stereoanlegg for 

å oppleve hjemmekino på et meget høyt nivå! 

Pris. Kr. 29.900 (ca.) 

Importør: Gøte Lundblad A/S 

3/2004 

95

Neste nummer! kommer 

Store norske effektforsterkere 

Norske Adyton fra det det elektroniske forskningsmiljøet i 

Trondheim, er igjen på banen med ny effektforsterker på 

350 watt. Også Per Abrahamsen hos Electrocompaniet er 

omsider klar med ny produksjon av den siste versjon av A- 

400. Dette har ifølge Per tatt såpass lang tid på grunn av en 

pågående konflikt med en norsk underleverandør. Men endelig 

kan altså Electrocompaniet levere! 

Med to såpass markante norske forsterkerprodusenter, håper 

vi også å trekke inn flest mulig av de andre norske produsentene; 

Hegel, Dynamic Precision og eventuelt Embla som alle 

lager store effektforsterkere på 250 watt eller mer. Hvordan 

låter disse norske greiene i forhold til utenlandske referanseforsterkere? 

Integrerte 

Forøvrig holder Anders Rosness på med en test av en integrert 

rør/transistor hybrid fra danske Copland. Ryktene derfra 

forteller at dette låter veldig bra. Vi har lenge ønsket å teste 

dansk/svenske Primare, og håper også dette går i orden sammen 

med siste versjon ac ECI-4. 

Fra Tyskland har vi fått en high-end forsterker med batteridrift 

av forforsterker kretsen. Denne forsterkeren er på ca. 150 

watt, er bygget i 3 meget solide bokser og er satt sammen 

med usedvanlige kostbare komponenter, noe som kommer 

godt fram i den usedvanlige glatte og homogene klangkvaliteten. 

Produsenten heter Friedrich Schafer og forhandler er 

den nye butikken Stereofil i Oslo. 

96 3/2004 

Høy klasse! 

i begynnelsen av juni 

Det kanadiske elektronikkfirmaet Classé er nylig kjøpt opp av 

firmaet som står bak B&W og Rotel, og produktene er blitt 

gjennomgående oppgradert, inkludert enda mer eksklusiv 

design som står i forhold til prisene. Vi var blant de første 

som fikk både høre og se de nye produktene (se bildet), og 

lover solid evaluering av det mest interessante av forsterkere, 

spillere og digitalprosessorer. 

Stø som fjell 

Vi tester også en ny versjon av de amerikanske Montana høyttalere. 

Disse er kanskje ikke toppen av raffinement hverken 

når det gjelder utseendet eller lyd, men gir fremragende trøkk 

med flott dynamikk og en litt røff og tøff klangbalanse som 

svært mange vil like. Mye for pengene!

Sonus faber 

Italienske Sonus faber var blandt de første som laget høyttalere 

så elegante (de er tross alt fra Italia) at selv mor tolererte 

dem i finstua. Heldigvis låter de gjennomgående minst like 

bra som utseendet indikerer. Min personlige favoritt når det 

gjelder forholdet lydkvalitet/pris/ konefaktor, finner du i 

Fidelity nummer 9! 

4x komplette anlegg 

Fidelity får mange spørsmål om hvordan man bør fordele budsjettet 

på ulike komponenter i anlegget. (Se også brev til 

redaksjonen foran i bladet.) Selvsagt finnes det ingen fasitsvar 

på dette. I neste Fidelity presenterer vi 3 "skeive" anlegg 

med ekstra fokus på henholdvis høyttaler, forsterkeri og CDspiller 

pluss et mer "balansert" anlegg med 3 liktprisede 

komponenter pluss 10-15 % til kabler. Hva låter "best". 

Hele Fidelitygjengen er med på disse eksperimentene hvor vi 

utnytter vår felles ekspertise for å skape best mulig lyd for 

minst mulig penger. I dette tilfellet har vi satt pristaket til 50 

tusen kroner for et komplett anlegg. Vi ser ikke bort fra at 

testingene blir såpass omfattende at vi må fordele stoffet på 

2 utgaver. 

Norsk Projektor 

I dette Fidelity viser vi måter å få en bokstavelig og billedlig 

talt stor kinoopplevelse i stua ved hjelp av plasmaskjerm og 

bakprojeksjon. Plasmaskjermer koster fra ca 1000 kroner pr 

tomme, mens bakprojeksjon kan fåes til halvparten. Størst 

bilde for minst kroner får du imidlertid med de nye enkle projektorene 

med LCD og DLP teknologi. Idag får du et flott bilde 

på 100 tommer for rundt 10.000 kroner om du har muligheter 

til å lysblende rommet. 

Enda bedre svartnivå-og dermed større kontrast og mer dybdefølelse- 

får du med de nyere DLP digitalprojektorene. Disse 

begynner på bare et par-tre tusen kroner mer for omtrent 

samme praktiske maksimumstørrelse. Den BESTE projektoren 

vi har sett på denne siden av referansene fra Marantz og 

Yamaha, er en norsk projektor til bare halvparten , rundt femti 

tusen kroner. Vi tester som første blad en flunkede ny modell 

fra Projektion Design med blandt annet bedre grønn- og rødfarger 

enn tidligere modeller. En fabelaktig opplevelse med 

sylskarpt bilde, helt uten raster opptil 150 tommer uten særlige 

kompromisser. 

I neste nummer planlegger vi også en minikavalkade av 

"high-end" Plasma, LCD og projektorer fra 36 tommer og 

opppover. Om dette fungerer, vil vi i senere blader prøve å gi 

en mest mulig komplett oversikt over analogutstyr, forsterkere, 

høyttalere og andre produkter relevant for våre lesere. 

Reiseradioen 

Dette er siste blad før sommerferien, og vi ønsker god sommer 

med en kavalkade og praktisk evaluering av noen av de 

klassiske reiseradioene fra Radionette og Tandberg. Disse 

sammenliknes med verdens eneste "high-end" reiseradio, den 

populære, men kostbare PAL fra hi-fi legenden Henry Kloss. 

Radioene er utlånt fra firmaet Vennerød & Dahl i Bygdøy Alle 

som selger disse – og andre klassiske Tandbergprodukter – 

ferdig overhalt til en pris i nærheten av hva en ny PAL koster. 

3/2004 

97

Hele bladet - Fidelity

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Hele bladet - Fidelity

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?