Hele bladet - Fidelity

også fått, fire stykker, med
puter i vibrasjonsdempende
sorbotane.
Altså ryddig og i mine øyne
klassisk elegant. Selv de mest
autistiske av oss bør klare å
leve med denne i stuen uten å
miste enhver form for impulskontroll.
Kalde fakta
Cayin 252B er altså en integrert
tokanals stereoforsterker
med oppgitt effekt på i denne
prisklassen svært så respektable
2 ganger 150 Watt RMS
ved en belastning på 8 Ohm,
og som øker til 270 Watt når
motstanden halveres. Tar man
av dekslet ser man at forsterkeren
i prinsippet er bygget som
en ren dual - mono konstruksjon,
og den felles trafoen som
sørger for strømforsyningen har
doble, separate viklinger, en for
hver side. Det hele ser ut til
være tillitsvekkende utført rent
byggemessig. Her hersker det
orden og oversikt.
Cayin 252B er utstyrt med
fem innganger på linjenivå, alle
single ended. Den har også et
pre – out utgang.
Utgangsterminalene av skrutype
med plastmuttere er plassert
lett tilgjengelig vertikalt over
hverandre helt ute på bakplatens
høyre side (sett bakfra), og
er av forventet grei standard og
tar imot de vanligste former for
kabelterminering i form av
bananplugger, spader eller ren
avisolert kabel.
Videre er den utstyrt med
standard IEC nettbrønn som muliggjør alternative
valg av nettkabel. For øvrig er forsterkeren
utstyrt med en IR fjernkontroll, som jeg egentlig
har lyst til å forbigå i stillhet. Riktignok styrer
den de viktigste funksjonene som justering av
volum og aktivisering av mute – funksjon, men
ikke med særlig større presisjon enn Ray Charles
spiller bowling. Inngangsvalg må uansett utføres
manuelt, så jeg foreslår ar du heller programmerer
om fjernkontrollen til å styre garasjeporten
eller lignende rekvisitter. Når du først har
satt denne forsterkeren i arbeid har du sannsynligvis
bare godt av å få noen ut av stolen opplevelser
innimellom, da lytteøktene fort kan bli
lange!
Varme fakta
Cayin 252B låt i førstningen overraskende rent
og harmonisk selv iskald og rett fra samlebåndet.
Bare litt slurving og grums i bass og grunntoneområdet
og litt vel mye påtrykk i mellomtonen
sammenlignet med de andre forsterkerløsningene
som ble benyttet under denne testen.
Men etter noen få timer merket jeg allerede en
bedring. En mer kritisk lytting ble igangsatt først
etter snaut hundre timers innspilling. Hjemme
hos meg har hele tiden Electrocompaniet
EMC 1 24/192 fått være signalleverandør. Som
høyttalere har jeg hovedsakelig benyttet de
meget gode Dali Helicon 400 (les egen artikkel
annetsteds i bladet) og monitorene Revel
Performa M20. Involvert har også ProAc
Respons 1s og dynamikkbombene Klipsch RF3
fått være. Med sistnevntes seneste trinn på evolusjonsskalaen,
RF 35, fikk jeg et par skikkelige
a-ha opplevelser, og da så visst uten at Morten
Harket et co. på noen som helst måte var involvert!
Løfteinnfrielser
Cayin 252B leverer i høy grad hva utseendet
bærer bud om. Den hadde aldri noen åpenbare
pusteproblemer eller vansker med å sparke liv i
noen av høyttalerne den fikk bryne seg på. Selv
Dali Helicon 400 fikk tilstrekkelig med energitilførsel.
Akkurat som utseende bærer bud om, er
det tilsynelatende masser av krefter i denne
kineseren, og det sikrer at de fleste høyttalere
lydig vil lystre kommandoene som blir gitt. Vis
dog litt forsiktighet med å matche den med
høyttalere med særs utpreget mørk klangkarakter
og altfor tilbaketrukket mellomtone.
På typisk rytmisk musikk som rock, jazz og
blues holdes bunnoktavene i en stram regi.
Bassen artikulerer seg godt, slik at fremdriften i
musikken blir presentert stødig og nøyaktig. Den
tar med seg disse egenskapene oppover i det
krevende mellomtoneregisteret, selv om det her
går litt mer over stokk og stein. Her har raffinement
og eleganse måtte vike litt for dynamikk
og spillekåthet, men det skulle da også vitterlig
bare mangle når man tar prisen tatt i betraktning
at det ikke er noe å sette fingeren på. Det
smeller eksempelvis svært friskt når noen av
musikkhistoriens verste bajaser får ta ut frustrasjonene
sine på skarptrommeskinnene (i stedet
for diverse hotellinnventar, samboere etc.) Jeg
syns jeg kjenner igjen noe av den samme friske
rå og upolerte lyden som forsterkerne fra
Cambridge har. Men Cayin med en langt høyere
potens, og totalt sett også med et tyngre og fyldigere
lydbilde med mer masse.
Detaljrikdom
Hele mellomtoneområdet og diskant gjengis
med et vell av detaljer, og forsterkeren er flink til
å skape nødvendig plass og avstand mellom de
ulike instrumenter og stemmer. Lydbildet i
mellomtone og diskantområdene virker svært
åpent og gjennomsiktig, og på gode innspillinger,
eksempelvis ECM – produksjoner gjort i
Rainbow Studios kan man lett få fornemmelsen
av å være til stede i opptaksrommet.
Noen ganger kan det bli litt vel heftig helt i
toppen, men det er stor variasjon fra innspilling
til innspilling. På klassisk musikk får den frem
de små viktige nyansene. Som for eksempel at
friksjonen mellom bue og strenger på de ulike
strykerne gjengis med en form for korporlig
sprøhet, uten at gnissingen føles skjærende.
Antydning til en viss skarphet i det alltid like
vanskelige presensområdet kan allikevel oppleves
når krevende kvinnestemmer, spesielt alt og
sopran, skal formidles. Det er en viss "stå på"
faktor i det såkalte presensområdet, som gjør at
jeg vil anbefale eventuelle kjøpere å utvise aktsomhet
når valg av cd-spiller skal foretas. Jeg
ville nok gått for en med en lett polert mellomtonegjengivelse,
og her tror jeg vel kanskje foruten
stallkameraten CD 252 at en spiller som
Vincent S6 kan være en passende match, (det
får vi sannsynligvis svar på i en annen artikkel i
neste Fidelity) både lydmessig og prismessig.
Men husk at også andre forhold spiller inn ved
denne type problematikk, som for eksempel
høyttaler og kabelvalg, veggrefleksjoner, you
name it, så det blir feil å trekke frem dette som
et problem som skyldes forsterkeren alene. Disse
innvendingene må leses og katalogiseres som
pirk.
Egenskaper som holografi og tredimensjonalitet
finnes også på beste dual – mono vis i rikt
monn, i hvert fall sammenlignet med mange
andre integrerte forsterkere i noenlunde samme
prisklasse, men må på dette området ikke uventet
strekke våpen for de ulike og langt dyrere
forsterkerkombinasjonene jeg har benyttet i
denne testen. Men den avdekker lag på lag i
musikken, og det hele altså krydret med mange
lekre smådetaljer som hentes frem fra dypet.
Konklusjon
Cayin 252B er en no nonsense kruttpakke av en
forsterker, befriende fri for unødvendig staffasje
og i denne prisklassen oppsiktsvekkende kompromissløs
både i byggekvalitet og lydgjengivelse.
Mangler kanskje litt raffinement og eleganse
i mellomtoneregisteret sammenlignet
med enkelte, kanskje spesielt skandinaviske forsterkere,
men har til gjengjeld krefter og dynamikk
som du vanligvis må opp til en langt høyere
prisklasse for å finne. Jeg blir ikke overrasket
om Cayin 252B henter seg mange "best buy"
utmerkelser rundt om i verden.
På bakgrunn av alt det ovennevnte anbefaler
jeg gjerne en visitt hos Norsk Audio Teknikk i
7.etg. Når du først har kommet så høyt, er veien
til 7. himmel i alle fall i fysisk forstand uansett
litt nærmere. Og den psykologiske reisen behøver
ikke nødvendigvis koste mer enn drøye åtte
tusen.
Spesifikasjoner
Frekvensområde: 5 Hz – 50 kHz (+/- 0.5dB)
Signal/støy forh: 98 dB
Utg.eff. 8/4 Ohm: 2x150/2x270 W
Strømforsyning: 750 VA
Kapasitet: 30 000 uF
Forvrenging (THD): < 0,05 %
Mål (BHD): 440x140x350 MM
Vekt: 15 Kg
Pris: kr. 8490,-
Importør: Norsk Audio Teknikk, Oslo
3/2004
33