Hele bladet - Fidelity

Det første året!
Det er nesten ikke til å tro! Kalenderen viser likevel helt
uomtvistelig at det et et helt år siden vi sendte Fidelity
nummer 1 til trykkeriet. Med unntagelse for litt nøling
før vi våget oss på nummer 2, har vi kommet jevnlig hver
annen måned med det svært mange mener er en særdeles
verdig arvtager av bladet "Audio".
At "Audio" hadde en stor tilhengerskare i hele
Skandinavia, fikk vi nylig bevis for da vi var inviterte til B&W,
verdens største produsent av hi-fi kvalitetshøyttalere. Her ble
vi også presenterte for en ung ingeniør som var medansvarlig
for den nye 700 serien og for en helt ny type vegghøyttalere
beregnet på oppsett med plasmaskjerm. Jeg begynte en ivrig diskusjon, på engelsk
selvfølgelig, da jeg var svært imponert over bassgjengivelse fra disse svært slanke høyttalerne.
Så pep mobilen- og konstruktøren svarte på pære dansk!
Krestian Pedersen lød navnet, og han hadde tidligere jobbet for Dynaudio og
Bang&Olufsen. Da jeg fortalte at "Fidelity" var en videreføring av det norske "Audio"
med samme stab, lurte han på om jeg kjente Gunnar Brekke? Han fortalte så at hans
aller første selvbygg var "Merrimac" konstruert av nettopp Gunnar etter byggesbeskrivelser
i Audio som han abonnerte på. "De norske hi-fi bladene – og særlig Audio – var
langt mer ærlige og direkte enn de danske på den tiden" innrømmet han.
Vi håper at mange av hans landsmenn er enige i det. Fra nummer 5 av distribueres
nemlig Fidelity i Danmark via Interpress A/S. Også svenske ditributører har henvendt
seg til bladet for å sjekke mulighetene for distribusjon i Sverige etter flere anbefalinger
fra svenske abonnenter. Takk for hjelpen!
Her hjemme må vi innrømme at vi har fått klage fra Narvesen fordi så mange forvekslet
nummer 5 med siste DVD&Hjemmekino. Et særtrykk fra en norsk butikk ble ved
en feil lagt bakerst i bladet med denne ulykksalige forsiden ut. Det verste er at den forsiden
ikke hadde noe der å gjøre!
Samtidig har vi fått masse skryt for forrige blad fordi det var særdeles variert. Det
håper jeg også dette bladet er!
To norske produkter er sannsynligvis blandt de mest spennende testene. Begge leveres
av Eltek. Også norske Frode Steen kan litt om høyttalere, og den siste dynaBel har
kvaliteter som sjokkerte både undertegnede og Tore Dag Nielsen. Vi skrev likesågodt
hver vår vurdering! Men min ble kastet ut på grunn av et annet nytt norsk hi-fi
prdukt...
Bare et par dager før vi nå går i trykken, fikk vi nemlig de første Power produksjonsmodellene
fra Embla og Tom Helgesen. Denne gangen er lydbildet fullstendig uten kviser
og andre urenheter! Testen er garantert useriøs som en endelig dom over disse
kraftige 250 watts digitale monoblokkene. Men de er gir en tilstrekkelig indikasjon på
at her foregår noe særdeles spennende med ny teknologi fra B&O og ICE.
Forøvrig har vi fått masse skryt for artikkelen om Bob Dylan på SACD. Godt jobba,
Stein Arne Nistad. Også vår nye medarbeider Jan Myrvold har fått mange godord for
sitt fargerike språk og grundige hi-fi kunnskap. Neppe tilfeldig at han er kompis med
den like frodige Håkon Rognlien! Som vi andre har gjort tidligere, forteller Jan om sitt
nåværende hifi anlegg, og de mange veivalg som førte han dit.
Med den store mengden stoff vi presenterer annenhver måned, kunne vi også ønske
oss hjelp fra flere av dere som opplagt besitter hi-fi kunnskaper og erfaring minst på
høyde med oss som idag skriver i bladet. Hvorfor ikke prøve dere med å beskrive en
"klassiker", et hi-fi produkt du ønsker å finne til en gunstig pris på bruktbørsen. Eller
en "hjemme hos" reportasje hos deg selv eller en venn. Mail det til undertegnede, så
melder jeg tilbake. Du blir ikke veldig rik, men tenk på all prestisjen ved å være publisert
i det mange mener er Skandinavias mest seriøse hi-fi blad!
Håper forøvrig at dere liker det første bladet i det nye året like bra som nummer 1
for 12 måneder siden. Jeg håper også at dere abonnenter fikk bladet i postkassen før
24 desember, slik planen var. Det var redaksjonens oppriktige ønske om en riktig GOD
JUL og et GODT NYTT ÅR. Er julen allerede over for deg som kjøper Fidelity hos
Narvesen, får du ta desto bedre vare på ønsket om et kjempefint år 2004!
hilsen
Knut Vadseth
www.audioforum.no
Ansvarlig redaktør
Knut Vadseth
knuvadse@online.no
Fax tlf. 22 44 38 12
Redaksjon
Gunnar Brekke
Håkon Rognlien
Tore Dag Nilsen
Vidar Mørch
Skribenter i dette nummer:
Gunnar Brekke
Petter Dale jr.
Johnny Haugen
Tore Dag Nilsen
Stein Arne Nistad
Jan Myrvold
Vidar Mørch
Håkon Rognlien
Stig Arne Skilbrei
Knut Vadseth
Foto
Knut Vadseth
Annonseavdeling
Tlf.: 32 76 88 39 (22 17 60 50)
Grafisk design
Maria Andersen, AD
Euro Design AS, tlf. 22 17 60 50
maria@eurodesign.no
Trykk
PDC Tangen
Kontakt redaksjon
Tlf. 22 55 25 75
fidelity@audioforum.no
Diskusjonsforum
www.audioforum.no
Utgiver
Forlaget Fidelity AS
Halvdan Svartes gt. 8, 0268 Oslo
Abonnement service:
Milanex AS
PB 9200 Grønland, 0134 Oslo
tlf. 23 36 19 38
fidelity@kundetjeneste.no
ISSN 1503 4291
Det må ikke kopieres fra dette bladet uten
tillatelse fra rettighetshaver. Denne bestemmelse
gjelder også enhver form for elektronisk,
mekanisk eller annen type gjengivelse.
Brudd på bestemmelsene vil bli anmeldt og
medfører erstatningskrav.

Innhold
6 / 2004
Brev til Fidelity
Abbey Road
6
10
Dali Euphonia MS-5
16
24
Embla ICE Power
4 6/2004
26
Jorma Design kabler
28
Parasound C-3 forforsterker
28
Adcom forforsterker
dynaBel S-33
Rega Brio forsterker
34
38
40
Skandinavias flotteste
hjemmekino
Godt norsk
Blått og rått
44
46
Fiin gammel og ny jazz
48
50
Johann Sebastian og andre

54
CD, SACD eller DVD Audio?
Cambridge D500 SE
CD-spiller
58
58
NAD C521 BEE CD-spiller
64
Arcam CD82T CD-spiller
66
AMC CD6 rør CD-spiller
68
BAT VK-D5SE rør CD-spiller
70
Hauk:
Korrupte lydpushere
71
Kutt prisen: Godt brukt
78
Pro-Ject rør RIAA
54
Hjemme hos: Jan Myrvold
Lyden av rør
90
Infinity Kappa surround
høyttalere
6/2004
78
84
Cinema Paradiso med
InFocus 5700
86
Denon 2900 DVD-spiller
88
Holfi analog surround
• abonnér på www.audioforum.no • abonnér på www.audioforum.no • abonnér på www.audioforum.no •
5

Brev til
Hei Knut!
Fidelity nr. 5 ramlet nettopp inn gjennom kioskdøra, og
straks oppdager jeg at Jan Myrvold har testet forsterkeren
NAD C 320 BEE med et utgangspunkt på en pris pålydende
kr 1.998,-. Denne prisen er sikkert hentet fra Hi-Fi Klubbens nye produktkatalog,
men på "klubbens" nettsider koster denne forsterkeren
nemlig kr 2.998,-. Hvorfor tror jeg at den høyeste prisen er den korrekte?
Mvh, Jan
Jan Myrvold hadde notert riktig pris som jeg kuttet med kr.1000
etter å ha konferert med Klubb-katalogen som vi nå vet er feil.
KV
Holfi surround
Hej Knut
Jeg kan forstå at du har prøvet en Holfi Integra 2.5.1 og spillet lidt på
den sammen med dine Response højttalere. Uanset hvordan denne
test ellers er gået, vil jeg lige indskyde, at Integra 2.5.1 ikke er beregnet
til at spille pa en sådan højttaler.
Generelt har Holfi opdelt deres forsterkere i 3 forskellige kategorier,
svarende til 3 forskellige typer af belastning fra højttalere.
Integra 2.5.1 er beregnet til at spille med mellemgruppen af højttalere,
d.v.s. højttalere som B&W N804 & N803 & 703, Dali Helicon
400 & 800, JM Lab Electra serien, Dynaudio Contour serien osv.
Disse højttalere er generelt større gulvmodeller med fuldt frekvensomrade,
er generelt følsomme og har et medium power magnetsystem
på enhederne. Som sådan skal forsterkeren levere en hel del
strøm, spille frekvensmessigt udstrakt og den skal kunne absorbere
en tilsvarende mengde strøm som retursignal fra højttaleren. Sidst
men ikke mindst skal den vere hurtigt og have et godt dynamisk
antrit.
Spiller du på sådan en forsterker på en mindre højttaler får man et
alt for slankt lydbillede, da forsterkeren tvinger højttaleren til at spille
ved lavere frekvenser end de er beregnet til. Derved far man intet af
den snydebas, som disse højttalere ellers lever af at spille.
På en stor højttaler, som din egen Response, sa "dør" Integra 2.5.1
i den meget tunge belastning, som højttaleren udgør. Response har
nogle magnetsystemer, som stort set er de svereste at drive for en forsterker
overhovedet. Scan Speak magnetsystemet er ineffektivt følsomhedsmessigt,
men er til gengeld det absolut bedste med hensyn til
kontrol og styring af membranen overhovedet. Dette giver sa en tilsvarende
stor returstrom til forsterkeren, som den skal absorbere.
En stor og voldsom effektforsterker, som Holfi Power NB250, magter
og har evnen til at drive et sådant tungt højttalersystem med stor
magnetisk returstrøm, men vil vere alt for kraftig til den fornevnte
mellemgruppe af højttalere. De vil lyde, som var de mekanisk ved at
falde fra hinanden.
Fysisk "små" højttalere med mindre magnetssytemer skal have en
forsterker, som spiller "med" højttaleren i stedet for "mod" højttaleren.
Elektrisk set er det en udgangsforsterker, som går i resonans
(eller mister grebet i højttaleren) ved samme frekvens som er højttalerens
egenresonans. Derved bevares den snydebas effekt, som gør
disse højttalere levende og engagerende, selv om de ikke nødvendigvis
er serligt precise.
Holfi Integra 3.5.1 og Integra 5.1 er lavet på denne måde. De spiller
stort, varmt og engagerende, men har ikke mere kontrol eller styring
af højttaleren til, at højttalerne stadig yder deres bedste for prisklassen.
6 6/2004
Hej Knut!
Jeg håber at du nød dagene hos B&W og at du kom godt
hjem til Oslo. Jeg syntes altid at det var hygligt at moede nogle
"landsmænd".
Anyway jeg har nu brugt et par aftener med Fidelity, og jeg har
kun positive ord! Det gode "Audio" format, Godt indhold. Og jeres
test er dejligt kritiske, hvilket jo øger troværdigheden. Mange hifi
blade skriver kun det positive, ogsaa bliver det kedeligt! Din test af
B&W sig 800 er et godt eksempel, det er et super produkt som af alle
andre hifi blade har fået 10 stjerner, Og det er en god højttaler men
er den de ekstra penge værd? Jeg forstår 100% hvor du kommer fra!
Så en stor Cadeau!
Kort sagt:DET ER DET BEDSTE HIFI BLAD I MANGE AAR! Og jeg vil
gerne Abonnere paa bladet!
Håber at vi ses en anden gang.
Krestian Pedersen , Engineer R&D
B&W Loudspeakers
Integra 3.5.1 har en højkvalitets stereo forforsterker, som sagtens
kan spille sammen med endog meget dyre effektforsterkere. Dette
giver mulighed for at lave en smart opdeling af et surround system, sa
der er størst fokus på frontsystemet og langt mindre fokus på Center
og Rear. Herved har højttalere som dine Response muligheden for at
spille sammen med en Center og et set Rear højttalere, som ellers slet
ikke matcher fronthøjttaleren overhovedet.
Som praktisk eksempel kunne jeg nevne B&W N802 som fronthøjttaler,
spillende sammen med en HTM1 og et set SCM1. Dette er surround
udgaver av N805 og disse kan normalt slet ikke magte at følge
med en N802. Bruger man en Integra 3.5.1 til at drive Center og
Rear og så en Power NB250 til at drive fronten, sa bringes der balance,
ro og harmoni tilbage i systemet.
Dette er lang mail og er et sammenkog af den personaletrening, vi
ellers bruger en hel aften på. Essencen af det hele er, at sammensetningen
og matchningen af produkter i virkeligheden er langt vigtigere
end kvaliteten af det enkelte produkt hver for sig.
Som Hi-Fi anmelder gør dette livet ganske besverligt, da man ikke
kan nøjes med at bruge bare een god referencehøjttaler til at teste
forsterkere på. Testen kommer meget hurtigt til bare at afgøre om forsterkeren
er vel matchet med denne højttaler eller ej.
Som tommelfingerregel vil det som udgangspunkt være smart at
kigge på om højttaler og forsterker prismessigt matcher hinanden.
Hvis ikke de prismessigt matcher, så er chancen for at de spiller godt
sammen også meget lille. Denne ensartethed er langt mere udbredt i
dag end for 10 - 15 år siden, Dengang kunne man med held godt fa
sammensat nogle "skeve" produkter rent prismessigt, mens det
yderst sjeldent går godt i dag.
Med venlig hilsen og fortsat god fornøjelse.
Jakob Magnussen / Holfi
Takk for langt brev.Det var svært mye nyttig informasjon her som
jeg gjerne deler med våre lesere. Nå benyttet jeg riktignok ikke de
svenske Respons til denne testen, men de nesten like "vanskelig"
Infinity Kappa 600. Som du vil se, valgte jeg også å benytte de
innebygde forsterkere I den råsmarte boksen Integra 3.5.1 nettopp
etter erfaring om at 100 watteren ble litt for liten (etter min
mening) til hovedhøyttalerne.. Skulle jeg ha valgt den komplette
Integra 2. 5.1 for alle kanaler, ville jeg valgt en noe enklere og mer
lettdrevet høyttaler som Patos 402 e.l. Testen av det komplette surround
anlegget står forøvrig bak i bladet. Test av din glimrende 6kanals
forforsterker med batteridrift, kommer i et senere Fidelity.
Hilsen Knut V

Hei!
Hva mangler Patos mikrosatelitter i mellomtone/diskant i forhold til
litt større monitorer i samme prisklasse, som f.eks Dynaudio A42 testet
i forrige nr.? (dynamikk, oppløsning?)
Patosen er så liten at jeg blir litt mistenksom, men den er samtidig
interessant nettopp pga størrelsen. Jeg vurderer 5-kanals oppsett
med 5 like småhøyttalere, egnet forsterker, og en god sub. Spiller
mest blues,pop og rock, har liten stue. (15 kvadrat)
Mvh, R. Solberg
Patosen er jo en vanskeligere sak på grunn av størrelsen, men funker
tett på "store" høyttalere. Den har til og med mindre kasselyd.
Kompromisset er liten virkningsgrad, men er helt greit i små rom.
Dynaudio sannsynligvis totalt sett "bedre" til samme totalpris, men
neppe mye. Her er heller litt ulike prioriteringer.
Knut V
God dag.
Først vil jeg takke for et KJEMPE flott blad med masse av spennende
lese stoff og spennende produkter.
Jeg vil gjerne komme med et forslag til en test. F.eks KLIPSCH RF-7,
og en rør forsterker fra Antique Soundlab, monoblokkene HURRICANE
som blei kåra til årets rør forsterker i The Absolut Sound. Importør
Norsk Hi-Fi Center i Drammen.
Dette hadde vært kjempe spennende.Takk.
Med Vennlig Hilsen en fast Fidelity tilhenger
Parasound Halo JC 1:
Flower
Parasound’s nye high-end
referanseforsterker er konstruert
i USA av legendariske John
Curl. Den har fått masser av
verbale blomster, blant annet i
"Stereophile" som i februar
2003 mente at man neppe
fikk noen bedre spesifikasjoner,
bedre
hørbar lyd eller større musikalske
opplevelser med noen
annen
forsterker enn med den
fremragende konstruerte Halo
JC 1. "A bargain, and highly
recommended", avslutter
Michael Fremer artikkelen i
Stereophile.
De medfølgende målingene til
redaktør John Atkinson, viste
545 watt ved 8 ohm!
Pr. kanal, selvfølgelig...
Les den komplette testen av
JC 1, og de andre nye
Hei Stein Arne!
Jeg leste en artikkel i Fidelity om Moody Blues, og ble nysgjerrig. Jeg
klarte å få tak i Seventh Sojourn (Måtte bestille den), og den er jo
bare helt fantastisk. Tror aldri jeg har hørt en gruppe synge så fantastisk
flerstemt, (selv om jeg får lyst til å gråte av vemodet)Hvordan
kan det ha seg at de er så lite kjent (eller kanskje jeg er for ung, er
snaut 30).Jeg hadde utrolig nok aldri hørt om gruppa før, senere har
jeg søkt etter materiale og funnet ut mye. Hvilken annen LP kan
du anbefale fra dem?
Heidi
Så hyggelig mail!
Kan anbefale:
To our children`s, children`s children
Every good boy deserves favour
A question of balance
Days of future pased
On the threshold of a dream
In search of a lost cord
i den rekkefølgen. Kjøp dem fra play.com. Det er billig og bra! Og
du er nok litt ung. Moody Blues var store på begynnelsen av syttitallet.
Og da var jo du knapt født!
Hilsen Stein Arne
PS: og det er jo så hyggelig at noen jenter også leser Fidelity!
Torggata 17b
0183 Oslo
22204040
mail@lobh.no
Vi er Østlandets største Parasound forhandler
Ta turen innom
for demo!

Nordost Blue Heaven nok en gang
I etterkant av kabeltesten i Fidelity nr.4 har jeg fått noe kritikk for å
ha vært for hard mot enkelte av kablene. Særlig omtalen av
Nordost Blue Heaven falt i dårlig jord hos importør/distributør. Det
var kanskje forventet. Men da også enkelte forbrukere reagerte, ble
jeg betenkt: Hadde de negative sidene ved kabelen overskygget de
positive i omtalen? La meg derfor gjøre det klinkende klart en gang
for alle: Nordost Blue Heaven er slett ikke noen dårlig kabel. Tvert
imot, selv bruker jeg både Nordost Blue Heaven signal- og høyttalerkabler
i et av mine tre testanlegg. Det består blant annet av
Krell elektronikk, og Patos Lyric 402 høyttalere som begge har en
litt mørk klangbalanse. Gunnar Brekke skrev (meget presist) i en tidligere
artikkel i Fidelity, at 402 har pæreform med sin voldsomme bass,
varme mellomtone og forsiktige diskant. Med nordost-kabling forsvinner
disse "problemene". Bassen blir strammet opp, den varme
mellomtonen oppveier kabelens noe kjølige karakter, og den forsiktige
diskanten blir trukket litt frem. På mange måter synergieffekt på
sitt beste!
Jeg har med hell også benyttet de samme kablene sammen med
Audiovektor høyttalere og Hegel og Electrocompagniet- elektronikk
som har en tilsvarende mørk klangsignatur. Atter andre høyttalere
som har fungert fint med Nordost, er B&W Nautilus 803 og Adyton
X3, tross at de har en mer nøytral klangkarakter. På motsatt side har
jeg opplevd at de samme kablene har gjort det til et rent helvete å
lytte til Dynabel Exact og Energy Veritas 2,4, sistnevnte med metalldome
diskant. Her er MIT (eller Transparent Audio) et langt bedre valgt,
selv om heller ikke MIT fikk noen «kjempetest» i nr.4.
Bildet er med andre ord langt mer nyansert enn det som til tider
kommer frem i tabloid form. Ha dette i bakhodet når du leser en
omtale av et produkt, og ikke se deg blind verken på rangering eller
karakter som er basert på en subjektiv vurdering.
Det aller beste er om du kan låne med deg en kabel hjem til utprøving
før du bestemmer deg hvor du vil legge ned pengene. For kabler
er vanskelig. Fryktelig vanskelig. For å gjøre forvirringen større, kan jeg
nevne at etter den testede Nordost-kabelen ble «innbrent» (!) hos
Oslo Hifi-Center, låt den mindre aggresivt enn tidligere. Tro det den
som kan.....
8 6/2004
Vennlig hilsen, Johnny Haugen
Takk for et meget seriøst blad.
Jeg leste med stor interesse artikkelen "Troverdighet i to eller fem
kanaler?" i Fidelity nr. 4. De nye musikkformatene SACD og DVD-
Audio kan som kjent gjengi frekvenser opp mot 100 kHz, et forhold
som ikke er berørt i artikkelserien. De høytalerne som ble benyttet i
anlegget kan gjengi frekvenser opp til 28 kHz eller der omkring.
Videre ser vi at enkelte høytalerprodusenter har utvidet frekvensområdet
på sine produkter og leverer høytalere som kan gjengi frekvenser
opp til 50 – 70 kHz, og som er "godt egnet til SACD og DVD-Audio"
som de sier. Her kan Tannoy og Sony nevnes som eksempler.
Siden jeg er i ferd med å anskaffe meg høytalere til et musikkanlegg
for SACD og DVD-Audio opptar dette forholdet meg en hel del.
Spørsmålet blir da hvor høye frekvenser bør høytalerne kunne gjengi
for å få godt utbytte av de nye lydformater? Opp mot 50 kHz, opp
mot 70 kHz eller er 28 kHz tilstrekkelig når alle praktiske forhold er
tatt i betraktning?
Mvh. BSt.
Vi vet simpelthen ikke. Ikke VI heller!
KV
Hei.
Og takk for at dere tar ansvaret for god hifi-journalistikk i Norge.
Forslag til testemne:
Det har de siste par årene vært stor fokus på high-end integrerte
forsterkere. Men hva da med oss som har et forsterkersett og f.eks.
funderer på å anskaffe en bedre kontrollforsterker.
Jeg har en Doxa Signature 70 Mk.II og en Doxa 012, der 012 nok
er det svakeste leddet. For meg, og sikkert mange andre Doxa eiere,
ville det vært interessant å se en test av kontrollforsterkere der Doxa
Signature 70 inngår blant effektforsterkerne i testoppsettet.
Spørsmålet er f.eks. om merker som Audio Note og Embla, leverer
kontrollforsterkere som gjør gode effektforsterkere rettferdighet, eller
om man må trå til med Classe, Conrad Johnson, Krell, Moon.
Hva med danskene (Holfi, Densen, Copland)? Hva med passive
alternativer? Hva med EC?
Pål Berg Grålum
Hva med Parasound eller Adcom? Se test på s. 28.
KV
Hvorfor vil ikke SACD og DVD-Audio lykkes?
SACD og DVD-audio har nå vært på markedet i flere år uten at noen
av leirene har vunnet momentum i markedet. 1300 SACD-plater og
ca. 400 DVD-Audio-plater kan neppe sies å være en "knallsuksess",
selv om det sakte men sikkert går fremover.
Ved lansering hadde de to leirene to vidt forskjellige strategier, i
alle fall slik det så ut for oss på utsiden. DVD-Audio ble lansert nærmeste
som et "vedheng" til DVD-Video, skarpt innrettet mot hjemmekinomarkedet.
Men det kom få spillere, og de var dyre. Og ikke
spesielt gode heller, så det er sagt. SACD derimot siktet seg inn mot
de audiofile med lanseringen av tanksen Sony SCD-1, et virkelig monster
av en CD-spiller. De fulgte så opp med SCD-777ES, nok en
doning i 20 kilo+ klassen.
Warner Music og Hifiklubben dro land og strand rundt i Norge for
å lansere DVD-Audio. Dette samlet en del folk og demonstrasjonene
var imponerende. Men gav dette stort salg?
Nå, i 2003, så har SACD fortsatt ikke klart å kapre de audiofiles
hjerter. Største delen av salget av SACD-spillere er faktisk "alt-i-ett"pakker
og rimelige DVD-spillere! DVD-Audio halter også videre, uten
stor progresjon verken på spiller- eller platefronten.
Hva gjorde leirene galt? Jo; meningmann ser ikke noe behov for
bedre lyd. Han eller hun vil ha musikk med bilde i surrerundt. Det får
de med DVD-Video, det! Mer enn godt nok! Han eller hun vil heller
ikke ha for kompliserte oppsett. En digitalkabel fra DVD-spiller til
receiver og automatisk oppsett er alt man vil ha. Det får man med
DVD-Video. SACD, da? Jo, de audiofile er en meget reaksjonær gruppe.
Den største trenden vi har sett i audiofile miljøer siste årene er
ikke SACD – men rør- og vinyl-utstyrs rennessanse! Da hjelper det
ikke samme hvor mange ingeniører som står på barrikadene og snakker
om SNR og antall bits!
Har formatene noen sjanse eller blir DVD-Video og den gode
gamle CD-platen vinnerne av formatkrigen? Du bestemmer – det er
du som skal kjøpe plater og spiller…. !
Med vennlig hilsen
Stian Gårdsvoll, red. av Audiophile.no

Dali Euphonia M-5
Elektroekstatisk
Denne tradisjonelle dynamiske fireveis konstruksjonen
med superdiskant og dobble basser, har noen av de
kjappeste elementene og minst påvirkelige kabinetter
vi har opplevd. Helt i klasse med Nautilus – uten at de
danske konstruktørene Bak og Borre tar seg vann over
hodet!
Da Danish Audio Loudspeaker Industries, DALI, ble
startet for 20 år siden av hi-fi guruen Peter Lyngdorf,
var vel meningen i første rekke å lage enkle, greie
høyttalere. I pris og kvalitet skulle disse være en god
match til den rimelige NAD-elektronikken som var en av
hjørnestenene i Hi-Fi Klubben i Norge, Sverige og Danmark.
Selv om Hi-Fi Klubben senere har overtatt agenturet på
B&W, verdens største produsent av kvalitets-høyttalere (et
definisjonspørsmål, selvfølgelig) , så har Dali hatt sin helt
spesielle nisje med ujålete høyttalere med solide kabinetter
og gode elementer; begge deler danske spesialiteter som
produseres av danske underleveradører til de fleste av verdens
mest anerkjente merkevareprodusenter. Selv B&W produserer
sine mest eksklusive kabinetter i Danmark, men har
etter hvert kjøpt hele fabrikken.
Megaline
For få år siden brøt Dali med det litt hjemmesnekrede, men
solide og ordentlige konsept, og konstuerte en meget avansert
fullfrekvens søylehøyttaler som bokstavelig talt krevde
stor takhøyde. Dette både i det virkelige liv og i overført økonomisk
betydning. Megaline høyttalerne var laget av 3 deler
som ble monterte oppå hverandre. Disse var drevet med et
toveis elektronisk delefilter som gikk til en lang søile med
6,5 tommers dynamiske elementer i individuelle bassrefleks
kabinetter sammen med en spesiallaget bånddiskant fra gulv
til tak. Enkelt, raffinert-og særdeles kostbart! Men selv om
man likevel knapt tjener noe særlig penger på slike produkter,
gav disse super high-end høyttalerene både Dali og konstruktørene
en noe høyere internasjonal sigarføring.
Samtidig jekket Dali opp nivået på mer salgbare produkter
ved å produsere den elegante Grande-serien, inkludert en
stor stativhøyttaler med betydelig mer kropp enn normalt, og
som derfor av noen blir regnet som blandt "verdens beste".
Enkelte andre mener at den er en musikalsk katastrofe.
Jeg har selv eid den, og kan forsverge at den kan låte både
himmel og helvete med ulik matching. Men "dårlig" på
avgjørende punkter er den ikke. Derimot kan den "redde"
den typisk superslanke klangbalansen til enkelte velkjente
storprodusenter av asiatisk forbrukerelektronikk.
Euphonia og Helicon
Det er likevel en helt annen klangbalanse i de siste greiene
fra herrene Hother Bak og Lars Borre, en klangbalanse som
helt klart våger å ta fram alle detaljer uten å pynte på opptaket
ved å gjemme eventuelle problemer under teppet.
Førsteinntrykket ved å høre på den nye Euphonia serien (og
den rimeligere Helicon som er en mer "folkelig" variant med
mye av det samme lydbildet til lavere pris) er derfor at dette
er en dynamisk og ganske nøytral lydomvandler. Her er betydelige
hurtighet i transientene, bra dynamisk kontrast ved
10
6/2004
tekst og foto:
Knut Vadseth
ulike lydnivåer-og en usedvanlig jevn og bred spredningskarakteristikk
som gjør det en smule enklere å glede seg over
musikken uten å sitte midt mellom høyttalerne i vanlig sitteposisjon.
De første karakteristikkene gir gode assosiasjoner til elektrostater.
Den siste; den om fordelaktige spredningskrakteristikk,
kan alle elektrostatiske og tilsvarende flatpanelhøyttalere
bare drømme om! Også evnen til å spille høyt uten å
miste det solide fundementet i dypbassen, er generelt fremragende,
spesielt på den største Euphonia MS-5 som er vårt
testobjekt. Bassen er generelt bedre enn alt utenom de
aller største elektrostater, i de tilfeller da også med drahjelp
av ekstra subbasser! Samtidig er oppløsningen og mikrodetaljering
på disse dynamiske konstruksjonene overraskende
god også på lave nivåer. Akkurat som vi er vant til det på
elektrostater!
Klangbalanse
Jeg ser liten grunn til å bruke spalteplass på å beskrive det
du kan lese ut av de mange bildene som følger med denne
artikkelen. Jeg må likevel påpeke at den elegante konstruksjonen
er betryggende tung (1000 kroner kiloen for paret =
70 kg pr stk.) og at tykkelsen på kabinettet sammen med
den buede formen i tillegg til skikkelig innvendig avstivning,
sikrer ekstremt lite egenlyd. Det solide fundamentet av blytungt
komposittmateriale, gir også sitt betydelig bidrag til et
tilsvarende solid lydbilde. Knakktesten gir resultater i superklassen
som om kabinettet var som en solid eikeblokk. Og
det hele ser da ikke så verst ut med hensyn til både koneog
interiørfaktor?
For de fleste av oss er det likevel lyden som er det avgjørende.
La oss spille litt musikk over Krell KPS 25 CD/pre, DP
AP-1 forsterker og Transparent Reference kabler! Med oss
har vi også fullt lyttepanel da vi brukte MS-5 til evalueringen
av CD og multispillere i forrige blad. Herrene Brekke,
Rognlien, Myrvold, Mørch og Rossnes var alle samstemte i at
dette var den "beste" eller i det minste "en av de aller
beste" høyttalere de hadde hørt på redaktørens referanseanlegg.
Glimrende båndbredde
For det første så går MS-5 med sine dobble 8-tommere så
dypt som man med noen rimelighet kan forvente av en sivilisert
stuehøyttaler. Det betød i mitt rom at det var full trøkk
ned til rommets resonnansfrekvens på 27 Hz. Kabinettes
resonansfrekvens fra de tradisjonelle bassrefleksene er enda
et par Hz lavere! Jeg må likevel advare folk som forventer
det samme "trøkket" fra 2 åttetommere som en større høyttalere
med samme areal. Ingenting slår en bra 15 tommer
når det gjeder å skape luft i luka!
Viktigere er det at bassen på MS-5 er stram uten å være

6/2004
11

klinisk, og uten å trekke seg i midtbassen slik
som mange konstruktører gjør for å vise til gode
tekniske data. Folk flest er desverre mer opptatt
om hvor dypt en høyttaler går, enn hvorvidt den
makter å holde trøkket oppover i grunntoneområdet.
Det må derfor presiseres at MS-5 har
utmerket dynamikk , impulsvillighet og nivå ved
100-200 Hz området. At grunntone nivået er i
orden, gir bra kropp til instrumentene, men
ingen kunstig varme og fylde. Også stemmer
låter ganske naturlige, uten den smule varme
som enkelte legger inn "for sikkerhets skyld".
Mellomtonen på 6,5 tommer overtar stafettpinnen
først ved ca. 700 Hz uten at man kan
registrere overgangen med ørene. Jeg finner
ingen opplysning om brattheten på delefilteret,
men vil tro at de ikke er så ekstremt bratte da
konsrtruktørene bruker mye tid i sin brosjyre å
snakke om den ekstreme båndbredden på alle
elementer. Dermed oppfører disse seg eksemplarisk
langt utover det benyttede frekvensområde.
Mellomtonen er således oppgitt til å gå
langt inn på diskantdomens arbeidsområde (10
Khz) uten oppbrekninger, men selvfølgelig med
en noe trang spredningskarakteristikk helt der
12
6/2004
oppe, men med en eksemplarisk jevn og vidvinklet
spredning til delefrekvensen ved 3, 3 KHz.
Diskant
Likevel er det diskantsystemet med en nedre
dome parret med en bånddiskant for det aller
øverste toneområdet , som gjør denne høyttaleren
spesielt god både når det gjelder horisontal
spredning, glimrende oppløsning og et attakk i
mikrodetaljer som skaper et særdels troverdig
lydbilde uten å låte "hi-fi". For selv om her i
diskanten er bra med energi, så holder konstruktørene
det hele i stramme tøyler slik at diskanten
ikke hørbart "tar av" i forhold til resten.
Særlig må det bemerkes at overgangen til
domen i det berømte/beryktede "presens"
området rundt delefrekvens på ca. 3 Khz, er
godt dempet og avslører mindre støy og grums
enn på høyttalere som tilsynelatende låter mørkere.
Dette skyldes selvsagt at det skumle 3-5 Khz
området ofte tar av litt mye på tradisjonelle
domer for at det skal måle greit også ved
20 Khz. De nye superdomene fra Vifa og
Scanspeak har ryddet opp i dette sedvanlige
problemet.
Den todelte løsningen til Dali er minst på
høyde med de beste av disse med sin superhurtige
bånddiskant som hjelper til fra 12 Khz og
oppover. Det pussige er at lyden låter hardere
og mer "diskant" nå man dekker til denne
superdiskanten som strengt tatt ikke skulle bety
så mye for lyden da mesteparten av frekvensområdet
er utenfor hva det mennskelige øret
kan "høre".
Selv om høyttaleren muligens kan være litt på
den lyse siden av helt nøytral på grunn av den
utstrakte diskanten som hørbart gir deg mer
detaljer og mer rom enn hva du forventer, så
låter det hele først og fremst avslappet og ryddig.
Dette skyldes ikke minst den totale mangel
på flising eller andre lett hørbare forvrengingsfenomener
mellom DC og lys. Som på flere høyttalere
med "superdiskanter", har altså konstruktørene
samtidig fått bort litt ekstra grums
og støy i presensnivået rundt 3 KHz. De fleste
høyttalere med disse nye superdiskantene- ikke
minst MS-5- låter alle mer tilbakelent i øvre
mellomtone uten å miste detaljer, oppløsning og
romdefinisjon høyere oppe.

Litt teknisk
For å unngå "ringing" ved akustisk påvirkning
fra elementene og det kolossale innvendige
trykket, er delefilteret montert i eget aksustisk
isolert kammer. For best mulig gjennomstrømning
av signalet, er delefilteret koblet med solid
høyttalerkabel av eget merke. De eksklusive
motstandere blir holdt innenfor rimelige temperaturbegrensninger
av egne kjøleribber. Dette
hindrer at de elektriske verdiene foandrer seg
og forvrenger lyden ved stort påtrykk. Også
gjensidige elektromagnetisk påvirkning er det
jobbet betydelig med. Komponentene i delefilteret
er derfor satt sammen og vinklet i forhold til
hverandre som et resultat av grundige tester.
Driftseffekten av systemet er snaue 90 dB, mens
fabrikken oppgir hele 115 db som praktisk
makseffekt under normale forhold. Det er høyt!
Anbefalt forsterkereffekt er oppgitt fra 50-500
watt. De laveste oppgitte watt, pleier å være
fullstendig urealistisk når det gjelder slike anbefalinger.
Et mulig unntak kan det være med solide
rørforsterkere eller ekte klasse A transistor
forsterkere.
Som regel bør man ta høyde for at mer vanlige
forsterkeren bør være tett på høyeste anbefaling
for optimal kontroll. Euphonia virker likevel
å være litt mindre krevende enn mange
andre like komplekse konstruksjoner. Selv om
her er impedans nede i vel 3 ohm, viser diverse
demonstrasjoner på messe både i Horten og i
Oslo at det kan låte svært fint med en relativt
enkel 100 watts forsterker, dette selv i store rom
(Jfr. Holfi surround demonstrasjonene). Det finnes
også senterkanal, subbass og bakkanal
høyttalere som er matchet til MS-5 for glimrende,
men dessverre kostbar surround og
hjemmekino.
Nyutviklede elementer
Høyttalerkonstruksjon er samtidig både teknologisk
uhyre enkelt samtidig som det hele er vanvittig
komplekst! Dynamiske høyttalere er en
steingammel oppfinnelse som har opplagte
begrensninger, men som gjennom nesten 100
års utvikling er blitt forfinet slik at de idag fullstendig
dominerer markedet. Dette også i highend
hvor vi gjerne også flørter med mer sofistikerte
metoder for å unngå de dynamiske forvrengningsformer
som kjennetegner nettopp
den typen lydmotorer som vi ironisk nok kaller
dynamiske elementer.
Det er nettopp mangel på tilstrekkelig dynamikk
og transientgjengivelse som er de dynamiske
elementers akilleshæl i forhold til elektrostater
og liknende. På grunn av relativt tunge
membraner i forhold til magnetkraften, tar det
tid fra de elektriske impulsene gir ordre, til at
luften foran elementene blir satt i bevegelse. Jo
lettere membran og kvikkere reaksjonstid, desto
større fare for oppbrekning som gjør at membranet
ikke fungerer som et stempel som skyver
på luften direkte proporsjonalt med inngangssignalet.
Når et høyttalermenbran begynner å
flekse ukontrollert i forhold til spolens bevegelser
i magnetgapet, kan man trygt si at løsningene
på problemet er verre enn problemet.
Desto høyere man spille, desto større sjanser for
oppbrytninger i membranet.
Papp er best?
Mens konkurrenten B&W sverger til Kevlar som
det ideele membranmateriale som kompromiss
mellom lav masse og betydelig stivhet, særlig
for mellomtoneomådet, så er det mange som
fremdeles sverger til tradisjonell cellulose- les
papp- som det beste kompromisset mellom letthet
(mindre masse = bedre akselerasjon) og
oppbryting.
Dali og Vifa har valgt å benytte cellulose med
et overskudd av ekstra lange trefibre som holder
det hele stivt. Selvfølgelig brukes også alle triks i
boka med diverse eksotiske resepter for ytterligere
å stive opp pappmembranet og gjøre det
ugjennomtrengelig for lyd inne fra kabinettet.
Også kantopphengningen er viktig for å
unngå unødig oppbremsing og utglatting av
dynamiske pulser. Her er vi inne på materialvalg
og fysiske fenomener som er ren grunnforskning,
men som idag er vesentlig forenklet med
bruk av laseranalyser. Danmark er en stormakt
på produksjon av elementer for høyttalerprodusenter
over hele verden. Dette muliggjør også
en viss forskning og produktutvikling som gradvis
løser de typiske problemer med dynamiske
elementene. Dalikonstruktørene Hother Bak og
Lars Borre har vært i flittig dialog med
Scanspeak/Vifa om de nye "tapsfrie" elementene
som er benyttet i de nye high-end høyttalerne.
Ideen er å unngå lydtap på veien fra elektriske
impulser til luft i bevegelse.
Et lite omtalt problem, er nettopp uliniariteten
dette forløpet kan ha i forhold til påført lydstyrke.
Enkelte ellers utmerkede
høyttalere simpelthen
MÅ spilles høyt
for å låte brukbart.
Hvorfor dette problemet
får så liten oppmerksomhet,
er selvfølgelig
fordi det er vanskelig
å illustrere med
relavante målinger som
de fleste av oss kan
tolke noenlunde fornuftig.
Men HØRE det, det
kan vi! Er det derfor
også mulig generelt å
høre forbedringer på
elementene på Dali
Euphonia MS-5?
Mer lyd
Da vi besluttet å blindteste
diverse CD-spillere
i forrige Fidelity,
hadde jeg nettopp fått
inn disse høyttalerne,
men var litt usikker på
om de gav den nødvendige
oppløsningen og
tilstrekkelig presisjon i
gjengivelsen i forhold til
mine trofaste Respons
pyramider med den rådyre Scanspeak superdiskanten.
Dali var noe luftigere og lettere i hele
klangbalansen enn mine vanlige referanser, men
ved å vinkle de kraftig mot hverandre slik at de
strålte en smule i forkant av lytteposisjon, fikk
jeg til et imponerende holografisk lydbilde med
bra bass med støtte av sideveggene som nærmest
fungerte som "bak"vegg. Dette lydbildet
hadde ekstremt god og jevn spredning, noe som
gjorde det mye enklere for testpanelet som
ellers sloss om plassen midt i sofaen. Bassen var
fast, dynamisk og fyldig, men Gunnar var likevel
litt skeptisk til om bassen var stram nok om
denne høyttaleren ble kjørt med dårligere elektronikk
enn hva vi benyttet.
Vi andre opplevde en særdeles homogen
klangbalanse, men av den luftige og solfylte
typen med blå himmel og fralandsvind. Her var
det ikke noen smålummer og innestengt følelse
av gammelt støv! Om det i det hele tatt fantes
noe vindu mot musikere og sangere, var det
utvilsomt av panoramatypen uten antydning av
etterlatenskaper fra en forvillet måke. Det var
også utrolig enkelt å skille ut de enkelte artister
og instrumenterklanger i forhold til de fleste
opptaksrom. Og klangfargen var hele tiden
nyansert uten påfallende egenlyd. Det var ofte
et sjokk å skifte spor på platene til High-Fidelity
da den akustiske settingen varierte så enormt.
Dette var virkelig en glimrende monitor som
likevel aldri virket steril eller umusikalsk!
Forskjellig musikk
Det forekommer at jeg får en forsiktig rapp over
fingrene fordi jeg ikke spesifiserer hva slags
musikk en testet høyttaler fikser best. Når jeg
6/2004
13

ofte glemmer dette, skyldes det gjerne at testproduktet
er tilstrekkelig nøytralt til å avspille de
fleste musikkretninger sånn noenlunde brukbart.
Det er uansett ikke musikken som er
utslagsgivende da høyttaleren neppe hører forskjell
på kravet til dyp bass, stort lydbilde og
presise transienter enten musikken er Stravinsky
eller Metallica. Klassisk orkestermusikk med
Mozart og Haydn, kan fungere glimrende på
små anlegg med begrenset bass, mens en
popartist med lite orkester kan kreve ekstrem
dynamisk kontrast og presis dypbass.
Uansett så er disse danske høyttalerne langt
over det helt basale kravet til korrekt lydgjengivelse,
uansett hva du måtte ønske å fóre de
med. På intime opptak
på lave nivåer
låter de like intimt
og presist som en
minimonitor, og ved
storslagen rock eller
klassisk med kor,
orgel og kjempeorkester
makter de å
fylle selv store rom
med fenomenalt
trøkk og en levende
akustikk. Samtidig
kan du høre de
minste detaljer presist
plassert i dybde
og bredde - og helt
upåvirkelig av kakofonien
rundt.
Stillheten mellom
transientene og luften
mellom de
enkelte aktører i
lydbildet er frapperende
naturlig. Selv
om det følger med
en stor-og dyr-subbass
for hjemmekino
bruk, tviler jeg
på at selv ihuga
hjemmekino entusiaster
finner det
nødvendig med mer
og dypere bass. I de
fleste tilfeller ville
jeg heller spandert
enda litt mer på en
kraftigere forsterker
for å få ut enda litt
mer der nede.
Rivaler
Jeg har jo forlengst avslørt hvordan disse danske
høyttalerne i grove trekke låter. At det er en
av de beste stuehøyttalerne i prisklassen, er det
liten tvil om. Men de konkurrerer først og fremst
med B&W Nautilus 802 i samme prisklasse,
eller blir grundig slått i dypbassen om man har
råd til de større 801. Og for en gangs skyld kan
man høre på begge samtidig da de har samme
importør og forhandler!
14
6/2004
Begge disse engelske konstruksjonene krever
likevel betydelig mer av forsterkeren enn MS-5,
selv om også Nautilus har fenomenal stemmegjengiving
fra sitt Kevlar-element. B&W 801 er
forøvrig såpass krevende at det er mindre enn
en håndfull av de aller største og beste forsterkerene
som klarer å binde sammen den 15 tommers
bassen med den kantløse mellomtonen.
Også rommet må være stort og med betydelig
takhøyde for å "lufte ut" dypbassen.
Også Sonus Faber Cremona er en betydelig
rival med et tilsvarende lekkert kabinett med et
helt forskjellig visuelt uttrykk. Sonus Faber er
noe varmere og "snillere", spesielt i nedre halvdel
av frekvensgangen, og har ikke helt den gli-
trende utstrakte og transiente diskanten. Dette
selv om den puppale Vifa superdiskant gjør mye
av det samme i toppen på en noe enklere og
rimeligere måte.
Audio Physic Avanti koster betydelig mer, og
er om mulig enda strammere i hele frekvensgangen.
Om det er et pluss eller minus, må likevel
langt på vei være en smaksak og matcheproblem.
Den høyttaleren som jeg gjerne skulle hørt en
duell med, er imidlertid Revel F-50 som koster
tilnærmet det samme og som også har mye av
friskheten og den lettflytende spillestilen til dansken.
Revel er fenomenal nedover, men har
neppe helt den samme oppløste og forfinede
diskanten til Dali. Metalldomen til Revel
(Scanspeak såvidt jeg husker) er kanskje tøffere,
men ikke like utstrakt oppover. Men dette er
uansett meget verdige motstandere!
Konklusjon
Det finnes forbausende få tilbud til high-endere
i prisklassen rundt kr. 75.000. Mange av de det
er naturlig å sammenlikne med, koster ytterligere
30-40 tusen kroner. Denne meget solide
og sofistikserte skjønnheten fra Danmark, klarer
seg greit også mot de
fleste i den prisklassen.
Ikke fordi den er bedre
på alle punkter, men
fordi den etter min vurdering
ikke har noen
egentlige svakheter
hverken som studiomonitor
eller påkostet
stuehøyttaler.
Dali MS-5 er jevnbyrdig
på de fleste
områder samtidig som
den har eksepsjonell
jevn og bred utstråling
sammen med et ekstremt
bra diskantsystem
med en kombinasjon
av dome og bånddiskant.
Dette forhindrer
ikke at det ikke
finnes høyttalere som
jeg "liker" minst like
godt, men det er ingen
rasjonelle grunner for
ikke å velge denne
glimrende Dali
Euphonia MS-5 om jeg
hadde råd til den.
Dette er simpelthen
en forrykende debut
helt der oppe i verdenstoppen
fra en
traust høyttalerfabrikk
som vi alltid har opplevd
vært flinke med
enklere konstruksjoner
til fornuftige priser. Det
er bare å skrive sinte
leserbrev for de av
dere som synes det er en smule arrogant å
antyde at kr.75.000 for Dali Euphonia MS-5
også er en ganske så "fornuftig" pris?
Pris: kr. 75.800,-
Importør: Hi-Fi Klubben

Den lange, kronglete
veien mot
ABBEY ROAD!

Beatles var i full oppløsning, men maktet
mirakuløst å samle seg om en siste hilsen til
fansen. Med sin gamle produsent Georg Martin
i det verdensberømte studioet midt i London,
ble den siste Beatles plata simpelthen kalt
"Abbey Road".
tekst og foto: Knut Vadseth

long and winding road" er
sammen med tittelmelodien mer
en tilstrekkkelig grunn til å erklære
"The
albumet "Let it Be!" for en suksess.
Men det var uansett ikke helt opp til de
høye forventningene det ble satt til verdens
mest populære band. At plata i det hele tatt ble
ferdig, er nesten mer bemerkelsesverdig. Ringo
Starr hadde nettopp sagt opp fordi han følte at
han ikke hørte sammen med de andre gutta,
men ble overtalt til å bli. George Harrison trivdes
også mye bedre som produsent og kompis
med en rekke andre stjerner uten hele tiden å
måtte dele oppmerksomheten med egoene til
Jon og Paul. Han syntes faktisk at Bob Dylan og
Jackie Lomax var festligere selskap i varme
California enn restene av Beatles i et iskaldt
filmstudio midvinters.
Iskaldt!
Halvveis i den kostbare innspillingen av
filmen/plata som skulle bli "Let it Be", hadde
han høylydte kranglinger med Paul som prøvde
å redde stumpene, helst uten å bli beskyldt for å
leke sjefen, noe han selvfølgelig alltid hadde
vært. Like før hadde han også skrevet en av sine
klassikere ,"Hey Jude", for å muntre opp guttungen
til John Lennon da John plutselig forlot
kone og sønn til fordel for en eksotisk mørkhåret
dame som aldri slapp han av syne et
sekund- heller ikke under opptakene i studio.Her
hvor den gamle venneflokken hadde jobbet tett
og uforstyrret sammen,.
Yoko Ono ble den direkte årsaken til at de
fire gutta fra Livepool kollapset som gruppe på
et tidspunkt hvor både Paul og John endelig
hadde oppnådd denne fabelaktige kombinasjonen
av musikalsk nysgjerrighet og betydelig
kunstnerisk erfaring. Selv om "Yesterday" er et
mesterverk allerede blandt de tidligste komposisjonene,
så utviklet John og Paul seg med stadig
mer komplekse musikalske uttrykk, senere godt
hjulpet av George og hans interesse for indisk
musikk som først kom til uttrykk i akkompagnementet
til Norwegian Wood- av alle ting!
18
6/2004
Gjenutsendelsen av “Let it Be!” uten de noe
svulstige arrangamentene til Phil Spector, er
nærmest perfekt timet. Phil er nylig arrestert
mistenkt for mord på sin kone...
Under: Blomster og verbale hilsener til
døde og gjenlevende Beatles-medlemmer
utenfor den beskjedne inngangen til verdens
mest berømte platestudio.
Abbey Road med fotgjengerfeltet utenfor det
berømte platestudioet.
Let it be-naked
Fra relativt enkel, men effektiv rocka bandmusikk,
ble Beatles stadig mer impresjonistisk, psykedelisk
og simpelthen mer eksperimentell og
avantgardisk. Magical Mystery Tour, Rubber
Soul, Revolver, The Yellow Submarine og ikke
minst Sgt. Pepper er et oppkomme av påfunn
som er forbløffende avanserte, mens som holdes
sammen med en ofte mesterlig melodiføring.
Enkelte av låtene innholder tekstelig og musikalsk
stoff til tykke romaner.
Ved inngangen til 70 åra var disse ungdommene
fra Liverpool musikalsk på sitt høydepunkt.
Når teknikeren ropte "tape går", fungerte
det hele fremdeles bra. Men det var ikke
plass til en femte Beatles...
Nå er Yoko Ono, ironisk nok, medansvarlig for
å ivareta arven fra Beatles-og ikke så liten del
av utbytte fra millioner solgte album. Og Paul
MacCartney kunne neppe gi ut "Let it be" uten
en avtale med damen..
Omsetningen av Beatles plater har tatt helt
av nå i begynnelsen av 2004 etter relanseringen
av "Let it be". Med betegnelsen "naked" er
den nye utgivelsen helt uten det svulstige arrangementet
til Phil Specter som hadde fått jobben
med å gjøre den opprinnelige plata ferdig våren
1970.
Men også lyden fra originaltapene låter mye
bedre etter en møysommelig restaurering i verdens
mest berømte studio i Abbey Road. Men
englekoret fra tittelmelodien er beholdt...
Englevakt
Jeg vekkes tilbake til virkeligheten av en ildsint
pakistansk bussjåfør som ligger på hornet mens
den røde dobbeltdekkeren prøver å unngå
denne dusten av en turist som står like foran

fotgjengerfeltet i Abbey Road. Som om det var
noe særlig originalt motiv etter at det berømte
coveret av Paul, John, George og Ringo ble tatt
av Iain MacMillian for 35 år siden! Det påståes
at feltet er flyttet noen meter, men det er likevel
et sjokk å gjenkjenne omgivelsene til det
berømte bildet.
På muren rett utenfor inngangen, står det
noen skoleungdommer som skynder seg videre
da vi prøver å ta noen bilder. De er nok pissredde
for at foreldrene ville bli en smule krakilske
om de kom i avisen mens de egentlig skulle
vært på skolen. Men etter dem ligger tause vitner
skrevet på muren sammen med noen få
blomsterbuketter: "The Beatles were here!"
Abbey Road Studio 2
Studioet i Abbey Road var det felles samlingstedet
for de fire helt fra de møtte produsenten
George Martin. På de første opptakene var forøvrig
sistemann i gruppa fremdeles noe usikker,
og den litt eldre Ringo Starr ble i første
omgang avvist av produsenten som hadde booket
en annen trommis!
Studio nummer 2 i Abbey Road er det nærmeste
Beatles kom til å ha et felles gutteværelse
hvor de kunne oppleve sosialt kameratskap,
øving og utvikling av ideer og skisser til
mesterverk som gjorde dem til verdens mest
innflytelserike popgruppe. De innrømmer selv at
mye av suksessen skyldes at den aller første
innspillingen "Please, please me" gikk inn som
listetopp i England. Dermed var det fritt fram for
nesten ubegrenset bruk av studioet.
Det første albumet spilte de forøvrig inn på
en eneste dag fra sitt amerikansk inspirerte
rock’n roll og r&b reportoir fra ungdommenes
opphold på Reperbahn Hamburg og senere i
"The Cavern" i Liverpool. Produsenten Georg
Martin lot simpelthen gutta leke seg gjennom
alt de hadde inne. Det ble gjort beskjedent med
omtak, og senere kunne Martin i ro og mak
plukke ut et knippe sanger og melodier han
trodde ville fungere på en LP. Akkurat som vi
andre gjør når vi plukker tyttebær med bærplukker...
Med raske suksesser hadde Beatles nå solid
John og Yoko har det fint sammen
i Studio nummer 2. De
andre medlemmene av Beatles
var ikke like lykkelig over et
femte medlem av gruppa.
bakgrunn for egne oppfatninger
av hvordan den lange,
kronglete veien videre skulle
være...
Et levende museum
Det såkalte "Beatles-studioet" i
Abbey Road er i full virksomhet
sammen med de mange andre
studiofaciliteter, postproduction
filmlyd og platematrisering som
Fra Studio nummer 2 i Abbey
Road, gjerne kalt Beatlesstudioet,
hvor vi ser den berømte trappen
opp mot kontrollrommet
også foregår i det store, teknisk komplekse bygget
med den uskyldige fasaden. Mens resten av
Abbey Road er topp moderne med noe av verdens
beste miksere og lydsutstyr tilgjengelig -
også for surround - så står Studio 2 der urørt -
akkurat slik som Beatles kjente det. Det er likevel
et av de hyppigst benyttede anlegg i hele
studiokomplekset til Abbey Road, idag et uavhengig
foretak.
Studio 2 er et stort studio med betydelig takhøyde
og naturlig akustikk. Miksebordet er relativt
moderne og teknisk særdeles komplekst, og
som monitorhøyttalere benytter man de engelske
B&W Nautilus 801 og 802 som man gjør
det i hele huset. Men det gamle miksbordet fra
Beatlestiden, står beskjedent gjemt inne i en
krok-om noen forlanger å benytte dette.
6/2004
19

For her kommer selvfølgelig både berømte
–og enda flere som ønsker å bli berømte- og
som alle gjerne vil identifiseres med de fire guttene
fra Liverpool. Hvem som helst kan leie studioet
til hva som helst-om det er ledig.
Madonna leide det nylig for å feire bursdagen
med gode venner! Prisen virker forøvrig ikke
skremmende for oss som akkurat har bodd på
hotell i storbyen!
La det være nakent..
Selvfølgelig har man ofte diskutert mulighetene
for å modernisere dette studio nummer 2. Da
protesterer særlig amerikanske artister som
nærmest valfarter for å gjøre sine greier akkurat
her. De store, nakne takpærene er ikke engang
skiftet ut med mer moderne belysning som
neon og halogen, og det typiske "husmorvinduet"
fra kontrollrommet ser akkurat ut som fra en
"husmorfilm" fra 60 åra. (En type gratis reklamefilm
på en times tid som gikk på den lokale
kino her i Norge og var særlig beregnet på husmødre
som den gangen hadde god tid om formiddagen.
Helt sant!)
Heller ikke den slitne trappen fra kontrollrom-
20
6/2004
Men resten av Abbey Road
Studioer er overfylt av B&W 801
og 802 monitorer, henger de gamle
JBL fra 60-70 årene der i Studio 2.
met og ned er ikke akkurat noen
arkitektonisk perle. Men dette er
rene himmelstigen til perleporten.
Her løp altså 4 av verdens mest
kjente ungkarer opp og ned for å
sjekke opptakene med Georg
Martin.
Pianoet som står borte i et hjørne,
er akkurat det samme som
stod her dengang. Et par hodetelefoner
ligger henslengt på pianolokket. Når man
åpner lokket, ser man rett på de samme tangentene
som John og Paul utforsket sitt musikalske
verdenspråk med...
På kortveggen henger to treveis JBL høyttalere
av den klassiske studiotypen. Det er komisk
å tenke på hvor skeptisk gutta var til de første
stereo opptakene da de plutselig måtte forholde
seg til dobbelt sett høyttalere i kontrollrommet.
De mente alle at lyden dermed ble for flytende
og mindre fast og konkret! Nå mikses Beatles i
full surround i forbindelse med utgivelser på
DVD!
Gruppa Pink Floyd overtok etter hvert det
berømte Abbey Road studio 2! De overtok også
mye av den musikalske arven etter de fire fra
Liverpool med stadig mer komplekse innspillinger
som enkelte ganger satt alle de avanserte
studiofascilitetene til Abbey Road på hodet.
Men det var Beatles som hadde gjort alle disse
greiene først...
Først!
Her i Norge startet Beatles feberen med filmen
"A hard days night". Jeg husker enda lukten av
Den gamle mixepulten til
Beatles og Georg Martin
står fremdeles i det eller
hypermoderne kontrollrommet.

hestemøkk foran Sentrum kino da politiet prøvde
å holde orden på en gjeng ungdommer som
utelukkende lagde bråk -nettopp fordi politiet
var der! Likevel er det vel den hysteriske skrikingen
fra jentene i salen som man husker best.
Hvem satt dette i scene? Den samme som forlangte
pene dresser slik at også mormor kunne
godta the Beatles, men med "sjokkerende"
langt hår(?) som skulle vise opprøret mot det
etablerte.
Bill Hailey med "Rock Around the Clock" var
først ute med helaftens rockefilm. Men med
med manageren og teaterergissøren Brian
Epstein, den femte Beatles, ble imaget kultivert
bort fra lær og kjetting av en dyktig og beregnende
fagmann.
A hards days night!
Selv om "A hard days night" ikke var verdens
første rockefilm, mener noen at den var verdens
første helaftens musikkvideo, slik som vi idag
kjenner uttrykket. Beatles og Epstein sin strategi
med både lyd og bilde , skulle gå igjen
gjennom hele Beatlesperioden. Selv etter at
berømmelsen var etablert, reiste gjengen
England rundt i en primitiv minibuss hvor de
måtte krype tett sammen for å holde varmen i
vinterkulda.
Ikke lenge etter hadde de like mange mennsker
på en eneste stadionopptreden i USA som
Øvingspianoet i Studio2 ble flittig
traktert av John og Paul.
50% av alle nyutgivelser i England kommer
også på vinyl! Matriseringsguru Nick Webb
lurer på hvorfor ikke disse utgis i Norge?
6/2004
21

de normalt kunne påregne som publikum
gjennom et helt års turnevirsksomhet. Selv om
dette var forløperen til dagens gigantshow,
bestod den tekniske utrustning av gitarforsterkere
på 100 watt(!) som var spesiallaget da
standard PA-forsterkere den gang var bare på
30 watt. Vokalen gikk på idrettsanleggets eget
anlegg.
Her var heller ikke noe avansert lysanlegg eller
gigantiske videoskjermer. Men gjett om de som
var tilstede har noe å fortelle sine barnebarn...
Musikkvideoer
Beatles var i begynnelse friske til å opptre i TVshow.
På Beatles anthologien på hele 5 DVD’er,
er forøvrig en opptreden i Sveriges radio noe av
det sletteste jeg har sett når det gjelder programledelse
og produksjon. Ikke rart at Beatles
begynte å lage ferdige musikkvideoer som de
sendte til TV-stasjonene, gjerne sammen med et
"live" telefonintervju.
På denne 10 timers lange DVD-videoen, fortelles
også om deres besøk hos Elvis Presley
som var like surrelistisk som deres egne musikkvideoer
gjerne var det. Litt skummelt er det å
høre at Presley prøvde å hindre Beatles adgang
til USA via sine venner i FBI og CIA. Han var
ikke særlig glad for den konkurransen, nei!
Etter hvert trivdes the Beatles best hjemme i
London og aller helst i studio 2 i Abbey Road...
Abbey Road-plata
På det forrige albumet "Let it be", hadde John
Lennon nektet deres gamle produsent Georg
Martin i å være med "hvis han ikke klappet
igjen kjeften og sluttet å bry seg med alt det
der sedvanlige tullet sitt." Etter den lange, ulykkelige
perioden med forsøket på å lage en film
om utviklingen fra skisser til en ferdig konsert
(Beatles siste felles opptreden på et taket av
22
Simon Gibson remixer gamle
multitrack Lennon.opptak til
DVD-utgivelse med surround!
Verdens mest berøte plateartister i fra alle
musikkgenre, har spilt inn plater i Abbey Road.
6/2004
Applebygningen i Saville Row i isende motvind),
var alle nå sterkt fokusert på å lage et verdig
punktum for verdens mest berømte popgruppe.
Mesteparten av stoffet var riktignok i stor del
fra denne triste perioden, men gruppen klarte å
forme det hele langt bedre enn de maktet med
forrige plate uten Georg Martin.
"Beatles hadde overlevd suksessen og overlevd
sin egen tid. De vil forbli moderne, tidløse
og totalt overlegne nykommere." skriver til
slutt Derek Taylor i sin vurdering av
Beatlesperioden i den vedlagte folderen til den
10 timer lange DVD antologien "The Beatles".
Det kunne nesten like gjerne vært skrevet om
kong Arthur og hans riddere fra det runde bord.
Og det dreier seg om magi. Om å få vin av
vann, om å foredle en gjeng ungdommer med
drømmer som likner på de fleste andres, å få
disse til å skape gull med sine medfødte evner.
Og "with a little help of our friends..."
Beatles Anthology:10
timer multikanal lyd og
bilder om de fire fra
Liverpool.
The End
Plata "The Beatles Abbey Road" slutter med et
forrykende potpurri av den melankolske
"Golden Slumber" som går inn og ut av den
taktfaste "Carry That Weight" og som ender
opp i "The End" med et langt fra "nakent"
arrangement. Ganske pompøst er det faktisk;
deilig pompøst! Vi hører tilløp som senere rendyrkes
av både Pink Floyd i det samme studioet.
Og selvfølgelig av musicalmillionæren Lloyd
Webber som stjeler hemningsløst både av
Beatles og Puccini! "The End" er jo kopiert nesten
tone for tone i "Jesus Christ Superstar"!
Plata åpner forøvrig med låta "Come
Together", en passende åpningstittel for det alle
visste skulle bli de siste dagens sammen i Studio
2 i Abbey Road. Men så kommer av alle George
Harrison med sin vakre "Something", som det
forøvrig ble laget en nydelig musikkvideo av.
Men George Harrison er ikke bare represen-

tert med denne vakre balladen, men også med
klassikeren "Here Comes the Sun", kanskje den
mest kjente av alle melodier fra dette siste albumet.
Harrison, som bare noen uker tidligere
hadde dukket opp midt under de ulykkelige
opptakene til "Let it Be" i Wickenham filmstudio
for å meddele de andre at de
heretter bare kom til å møtes en sjelden
gang på pub. Aldri mer i et studio...
Lydkvaliteten på Abbey Road er
langt bedre enn på den gamle "Let
it Be". Også i forhold til den nyrestaurerte
"Naked" versjonen, faktisk.
Minst halvparten av sangene er perler,
men likevel ikke utslitte travere.
For mange som aldri opplevde
"Beatlesmania", kan det derfor være
en god ide å starte der The Beatles
sluttet. Du vil også helt til slutt, etter
at plata tilsynelatende er ferdig, oppleve
noen sekunders nidvise om
Dronningen "Her Majesty".
Skal vi tippe et dette påfunnet
kom fra samme ustyrlige fantasi som
ved The Beatles’ første opptreden for
de engelske kongelige? Da ba John
Lennon de kongelige skrangle med juvelene
mens resten av forsamlingen skulle klappe takten
til refrenget...
Free as a bird
I 1995 møtes de gjenlevende Beatles for første
gang siden "Abbey Road" for å lage en plate
og en musikkevideo for å hedre John Lennon.
Av Yoko får de en demotape, en sliten kassett
av dårlig teknisk kvalitet hvor John spiller piano
og synger på samme spor. Det er en formidabel
utfordring å mikse denne tapen sammen med
resten av "The Beatles" som dermed gjenoppstår
med sangen "Free as a Bird", påbegynt av
John, avsluttet av Paul. Musikkvideoen skal bli
en av de mest komplekse verden har opplevd.
Den handler om John og Liverpoolguttas magiske
verden slik som hele verden kjenner den fra
historien om the Beatles. Og den handler om
den fantasiverden som ble skapt av sangene og
filmene deres. Alt er sett gjennom øynene på en
fugl hvis vinger vi hører idet vi forlater Jon sitt
barndomshjem i Liverpool..
Fra dokkene opplever vi idustriarbeid og
trange kår i kontrast til overklassen
med sin overdådige luksus, vi besøker"
The Cavern" hvor gutta slo
lokalt igjennom og gjengens forskjellige
"jordbærsteder", Vi får
levendegjort mange av de tette dramaene
fra sangtekstene. Blandt
annet er "Penny Lane" filmet på
location med hundrevis av statister
og skuespillere.
Musikkvideoen slutter med en
banjospiller som entrer en liten, lokal
scene for å underholde et takknemlig
publikum som klapper henrykt idet
artisten avslutter konserten med et
bukk ...
På videoen "The Beatles
Anthology" forteller regissøren hvordan
George Harrison nærmest tigget
om å få spille den rollen som entertainer
med banjo. Men den oppgaven
ble overlatt til en skuespiller da personen
skulle illustrere alle fire. Som vanlig godtok den
beskjedne George avslaget uten å mukke.
Ikke lenge etter fikk de nå gjenlevende
Beatlesmedlemmene vite at George hadde uhelbredelig
kreft...

Embla 2.1 250watt ICE digitalforsterke
Sval og behagelig
Imin beskjedne karriere som filmprodusent,
hadde jeg en et synopsis liggende i skuffen
som handlet om en fantastisk oppfinnelse
som gjorde at man kunne lage bensin ved
noen enkle og rimelige tilsetninger til vanlig
drikkevann. Halleluja!
Plottet var selvsagt at verdenskapitalistene
med hjelp av sine skumle medhjelpere i mer
eller mindre lyssky etterretningsorganisasjoner
ville ødelegge denne oppfinnelsen -og de som
stod bak den - for enhver pris. Selvsagt vant
våre helter! Likevel kastet de i siste scene oppskriften
som muliggjorde denne utopien. De
hadde nemlig i løpet av filmen skjønt at verden
IKKE ville bli bedre på grunn av denne oppfinnelsen.
Snarere tvert imot!
"Solid state" revolusjonen
Disse tankene i forbindese med den nye , særdeles
rimelige 250 watts boksen til Tom
Helgesen, er tosidig. På den ene siden har det
knapt nok skjedd en teknisk "revolusjon" i vår
bransje som har gjort etablert teknikk avleggs
sånn på timen. Snarere tvert imot; vi highendere
kjøper vel rørforsterkere for mer penger
idag enn det som ble solgt av bra rør hi-fi forsterkere
i forkant av "solid state" revolusjonen.
På den andre siden fikk jeg såpass sjokk over
den ekstreme detaljeringen ved første lytting på
disse forsterkerne, at jeg nå to dager for levering
til trykkeri kaster ut annet stoff! Dette betyr
verken at dette er verdens beste forsterkere i
forhold til folketallet, eller at vi på noen måte
har kommet til bunns i svakheter og styrke ved
disse konstruksjonene.
Vi har nemlig hatt den i bare to dager. Det er
24
6/2004
derfor helt useriøst å kalle dette en forsvarlig
test. Det er likevel fullt forsvarlig å si at dette er
noe av det mest oppsiktsvekkende nye vi har
hatt i stua. Til en pris av kr. 7.500 pr. monoblokk
er dette i det aller minst særdeles interessant!
Litt teknikk
Den testede forsterkeren veier snaue 4 kilo,
måler beskjedne 21x12,5x39 cm og er helt kald
selv etter å ha stått på hele natta. Likevel er
spesifisert effekt i sedvanlige 8 ohm på 250
watt og 425 watt ved 4 ohm. Maks strøm er
oppgitt til 80 Ampere og frekvensområdet skal
være mellom 10Hz og 70KHz uten oppgitt
avvik. THD forvrengning er oppitt til ekstremt
lave 0,005% (ved 1 KHz, 5Wrms og 8 ohm) og
gain er 27,3 dB ved 5 Kohm. Signal/støyforhold
er glimrende –105dB ved full guffe.
Testoppstettet kan dobbeltsjekkes for flere opplysninger
ved å gå på nettet: www.emblaaudio.no
Dette virker seriøst! Jeg har forøvrig glemt å
nevne at den leverte modellen har balanserte ut
og innganger.
Overskriften har allerede fortalt dere at konstruksjonen
er basert på ICE-teknologien til
Bang&Olufsen. Dette skulle indikere en lyd ikke
så helt forskjellig fra hva vi opplevde med danske
Acoustic Reality i Fidelity nummer 2. Dette
stemmer langt på vei, men Embla selges nå til
en helt annen pris enn hva denne skulle gå for.
Tom Helgesen har heller ikke påstått at alt
annet av forsterkere bare er tullball, slik som
danske High-Fidelity provoserte med i forkant
av den testen.
Så langt har de fleste digitalforsterkere
vært litt kjølige i
klangen eller noe matte i den
dynamiske kontrasten. Denne
norske konstruksjonen fra Tom
Helgesen har bedre kontrast,
flottere kropp og mindre skarp
topp enn de fleste. Den er derfor
mer sval enn kjølig, og har
også et eksepsjonelt oppløst
lydbilde. Og en utrolig lav pris!
Tekst og foto:
Knut Vadseth
Krefter
Først litt malurt i begeret: Alle digitalforsterkere
jeg har testet, har hatt mange positive sider.
Men de har aldri, med mulig unntagelse av Tact,
hatt fullt ut den STORE lyden som de fysisk
langt større kresjonene til DP, EC, Krell,
Parasound og de andre med samme oppgitte
wattstyrke.
På den annen side er det knapt noen transitorforsterkere
som helt kan hamle opp med rørforsterkere
med like mange oppgitte watt. Vi har
vent oss til at rørwatt er større enn transitorwatt.
Det er mulig at jeg lar meg lure av vekten og
størrelsen. Tung hi-fi er et begrep som har sin
fornuftige årsak. Men jeg har likevel en bitte,
liten mistanke om at oppgitt effekt i digitalforsterkere
hvert fall ikke nødvendigvis er like kraftige
som tilsvarende transistorwatt. Dette har
ingenting med klipping eller forvrengning å
gjøre, men mer på måten forsterkerne klarer å
Tom Helgesen hos Embla.

kontrollere høyttalerne slik at de sparker ut tilstrekkelig
der nede.
Ekstremt detaljert
Det jeg ikke like lett lar meg lure av, tror jeg, er
den ekstreme graden av detaljer og mangel på
grums mellom transientene i det fenomenale
holografiske lydbildet. Her kan man snakke om
å pusse vinduene eller å se utover Rondane en
sen høstkveld med kjølig luft hvor man kan se
blåne på blåne i mil etter mil etter mil. Ikke bare
virker Embla Power 2,1 ekstremt finkornet og
oppløst, men den har også en litt mørkere
klangsignatur enn jeg kan huske fra Acoustic
Reality. Svært behagelig og svært engasjerende
når lydbildet eksploderer av små bomber
av komplekse harmoniske stukturer i en
felerekke!
Særlig er den brede mellomtonen ekstremt
nøytral og med ekstremt lite opplevd forvregning
eller annet som skaper den nesten sedvanlige
hardheten rundt 3 kHz. Akkurat der vi
var litt skuffet med den ellers glimrende (og
råbillige!) Embla pre i Fidelity nummer 3.
Så lite grums er det mellom transientene, så
behagelig klangbalanse uten kamuflerende
varme i nedre mellomtone/øvre bass, at jeg
blir sittende på kinoloftet å spille musikk på
Responsene i timevis. Fordi det låter så fint
og samtidig ganske annerledes enn vanlig.
Som sagt; ikke nødvendigvis det samme trøkket
som mye dyrere forsterkere gir meg der
nede. Men til gjengjeld har jeg knapt nok
"hørt" så lite forvrengning og sausing av
lyden. Og diskanten er glimrende, heller litt
forsiktig, men nydelig oppløst og detaljert
uten at jeg kan avsløre noen overeksponering
eller råhet.
Igjen må jeg berømme et fabelaktig holografisk
lydbilde som virker særdeles overbevisende-uansett
hva denne boksen skulle ha
kostet.
Digital lyd
Jeg opplevde dessverre også en smule kald,
mekanisk og livløs mellomtone på noen plater,
men kan ikke med god samvittighet påstå at
det skyldes forsterkeren. Det kan like gjerne
ligge i opptaket, men blir muligens fremhevet
på grunn av den glimrende detaljeringen.
Forøvrig vil jeg benekte at de fleste dårlige
innspillinger låter verre med denne detaljrikdommen.
De aller fleste innspillinger låt faktisk
langt behageligere! I mange tilfeller var
det som om oppløsningen løste opp vorter og
kviser og uren hud og presenterte generelt
mindre utvekster!
Dette er noen sider jeg også opplever med
et annet digital produkt jeg har til evaluering.
Dette er en DVD spiller med en ekstremt
avansert DAC av siste modell. Her er veldig
mye likt med lydbildet til Ice og Embla power
2.1. Dette glatter ut mange lett hørbare knuter
i lydbildet. Samtidig kan det altså oppleves
som om trøkket og kontrastene helt der nede
kan være litt mindre imponerende. Uansett,
det er noe på gang innen digitalteknikken!
Konklusjon
Dette er ikke ment som en full test, men mer
som et første møtets sødme med en forsterker
som er ekstremt lovende, og helt sikkert veldig
bra i forhold til den lave prisen. Når vi får jobbet
mer med greiene til neste Fidelity, jeg vil sette
flere på jobben, vil vi muligens ha funnet enda
litt mer å henge vår surmavede kritikk på.
Men det kan faktisk også hende at dette virkelig
er den nye 3020 som skal få virkelig glitrende
bra lyd ut til langt flere.
Jeg er ikke helt SIKKER på om at dette er en
forsterker som totalt sett kan konkurrere med
langt dyrere transistor og rørvarianter. Det kan
tenkes at noen av de helt viktige egenskapene
for deg BARE er å finne på denne tradisjonelle
type forsterkere. Jeg er likevel overbevist om at
denne billige konstruksjonen objektivt sett har
flere viktige parametre hvor den er minst på
høyde med de aller beste.
Jeg er hvert fall helt sikker på at dette er et
glimrende kjøp for de aller fleste som er glad i
god lyd men som ikke har råd til det aller dyreste.
Så kan vi jo få igjen troen på julenissen?
Pris: kr. 7.500 pr. monoblokk
Produsent: Tom Helgesen
Forhandler: Eltek
6/2004
25

Jorma Design No.1 høyttaler- og signalkabler
Mer svenskehandel
Hva som skjedde med min integritet vedrørende
kabler og krav om fornuftig prising
vet jeg sannelig ikke, men ihvertfall
har jeg atter en gang blitt grepet av
akutt grensehandelfeber. Denne gangen svir det
mer i lommeboka, men varmer til gjengjeld
enda mer i et musikkelskende hjerte. Min troverdighet
som kritiker av nordmenns svenskehandel
er nok derimot kraftig svekket for all fremtid.
Jorma Koski er en av disse, etterhvert mange,
superentusiastene som har viet en stor del av
sin tid til å finne frem til materialer, komponenter
og geometri som kan utgjøre en minst mulig
skadelig forbindelse mellom våre kjære hi-fi
komponenter. Enmannsforetaket Jorma Design
er i ferd med å vinne internasjonal ry som produsent
av kabler med helt ekstreme kvaliteter,
og omtales av de som kjenner produktene etterhvert
i samme åndedrag som Transparents
dyrere modeller og Nordost Valhalla.
Jeg har alltid vært rimelig kritisk overfor
kabler til uttallige tusen pr. meter, og dessuten
snakket med et uttall småprodusenter som hevder
å ha funnet kilden til evig lykke med sine
mirakelkabler. Derfor var også skepsisen før
denne testen rimelig stor, til tross for min positive
erfaring med de rimelige nettkablene JPC 2.5
fra Jorma Design.
At jeg i tillegg er ganske skeptisk til alle mulige
"snake-oil" produkter i hi-fi sammenheng
gjorde ikke innstillingen bedre, når Jorma er fortaler
for både Shakti Stones, Bullet Plugs og
Bybee Quantum Purifiers for å nevne noe.
Sistnevnte er en bloddyr liten klump som er
26
6/2004
utviklet av kvantefysikeren Jack Bybee for å passivt
filtrere støy uten å forringe eller påvirke signalet
negativt. Man kan lese mer om disse på
http://www.bybeetech.com, selv om det ikke
avsløres noen verdens ting om materialer og
teknikk bak disse. Hemmelige oppskrifter på et
eller annet voodopreget fenomen er vi hi-fi folk
Benyttet utstyr i denne testen:
Krell FPB 300 cX effekttrinn
Advantage S1 CD-spiller/preamp
BAT V-D5SE CD-spiller
BAT VK-31SE preamp
Audio Physic Avanti III og Dynabel
Arges høytttalere/subwoofer
Celius, Silk, og Black Magic kabler.
ART Q-dempere, Black Magic Racing
Cones, diverse "puter" under høyttalere,
ECO-3 spray, Statmat og diverse
annet voodo - mest for å gi ro i sjelen.
jo vant til – men det hender jo ubestridelig at
noe av det virker. Grunnen til at jeg nevner
Bybee spesielt, er at disse filtrene sitter montert
i No.1 kablene, og utgjør en ikke uvesentlig del
av kostnaden. Det finnes en serie No.2, som er
samme kabel uten Bybee filtre, men disse har
jeg dessverre ikke fått testet. Skeptikere anbefales
å prøve begge varianter før et eventuelt
kjøp.
Teknofili
OK – nå er vi inne på et tema der de spesielt
Ikke før har jeg fortrengt
det faktum at jeg nylig både
omtalte og kjøpte noen
aldeles glimrende og billige
nettkabler fra "feil side av
Kjølen", så ender jeg rett ut
i en omtale av noen flere
kabler fra samme kilde –
som attpåtil er svindyre!
av Vidar Mørch
interesserte nok begynner å bli få i tallet, men
likevel. Herved en kort beskrivelse av hva jeg har
funnet ut om selve kabelkonsktruksjonen. Det
dreier seg om ledere i et meget rent kobber,
som leveres fra en europeisk spesialprodusent
på bestilling fra konstruktøren. Lederne som
kabelen bygges opp av er på 1 mm 2 og igjen
bygget opp av 126 stk. 0,1 mm. tråder. Totalt
går det 60 meter med ledere til et 3 meters biwiring
sett. Lederne er spunnet rundt en kjerne
av tynne Teflontråder. Geometrien er nøye
beregnet med henblikk på å hindre skineffekt
og få alle frekvensers signal til å velge samme
bane i lederne. Dermed skal man i teorien berge
samtlige signaler frem til målet - til samme tid.
På utsiden benyttes en Teflonisolering av reneste
slagsen, helt uten fargetilsetninger.
Jorma har totalt angst for bruk av PVC, og
derfor er også tuben som Bybee filteret er montert
i fremstilt av en PVC-fri plast, som dessuten
er slagsfast. Halogen- og PVC- fri er også den
flettede ytterkappen. Mellom ytterkappen og
lederne, ligger en tett flettet kobberskjerm, som
ikke bare skal fungere som støyskjerm, men
også som stabilisator i forhold til mikrofoni.
Terminering gjøres på høyttalerkablene med
WBT spader av høy kvalitet, og signalkablene
har henholdsvis Neutrik (XLR) eller de kostbare
men visstnok glimrende Silver Bullet Plugs
(RCA) montert.
Toll & Tull
Da Norge jo er erklært å ikke være en del av
den resterende verden (les: utenfor EU), er det
ikke bare-bare å få disse kablene hjem. Dette

gjelder dessverre selv fra vårt geografisk nærmeste
naboland. Enten må du påregne en prosess
via Posten for å legge ut norsk mva. og
deretter få ettergitt den svenske, eller så må du
legge turen over Kjølen selv, og bruke egen fantasi.
Kjører du på rød sone – der du jo skal
ligge, så regn med pussige blikk fra en ellers ølog
skinkekontrollerende toller, når du forklarer
at kobberstumpene med gravert messingskilt og
medfølgende sort koffert er ledninger som koster
mer enn den bilen du har parkert utenfor...
Uansett – det er verdt bryet om du får
kablene hjem, og opplever samme resultat som
jeg fikk. Det vil si, først skal du smøre deg med
ytterligere tålmodighet når det gjelder innspilling.
Nye, tar det laaang tid før kablene låter
som de skal. Aldri har jeg opplevd en kabel som
låter så til de grader mye dårligere før de har
spilt en stund. Det gjelder forresten også hvis du
tar kablene ut av systemet, for deretter å koble
de til igjen. Regn ihvertfall med et kvarter før
det låter normalt. A/B testing ble klin umulig
med disse kablene, da de umiddelbart gir dårligere
lyd enn samtlige andre kabler jeg hadde
liggende. Dette fenomenet henger nok først og
fremst sammen med Bybee filtrene.
Så ille er det, at når jeg hadde hatt CD spilleren
koblet ut for litt trimming hos Base
Technology, trodde jeg det var gjort noe fullstendig
galt når jeg koblet spilleren til igjen. Det
låt som om Audio Physic Avantiene var blitt byttet
ut med små skoesker i immitert kryssfiner fra
Taiwan! Men så...!
Time to play
Jorma Design opererer ofte i fellesskap med
Mårten Design, Bladelius/Advantage og nå i det
senere også med utstillere som EAR (Tim De
Paravicini) på et par internasjonale messer. Alle
disse har til felles at det er snakk om konstruksjoner
og konstruktører som primært fokuserer
på at det skal spilles musikk. De har alle ørene
som primære katalysatorer, og fokuserer på
naturlig gjengivelse fremfor ingeniørteknisk,
målbar prestasjon. Skjønt, teknisk kunnskap er
heller ikke noe de mangler noen av dem.
Når man kobler til kablene fra Jorma Design,
faller det helt naturlig å se dem for seg koblet til
ovennevnte produsenters utstyr. Det første som
slo meg, var at dette låter uvanlig homogent og
sømløst fra bunn til topp! Noe slankere i bassen
enn en del kabler kanskje, men til gjengjeld så
dyp og stram bass som jeg knapt har opplevd i
mitt eget oppsett noen gang.
Der det virkelig skjer magi, er derimot i
mellomtonen. Etter hvert har man blitt vant til
at ganske mange produsenter begynner å få
kontroll over det å gjengi utstrakt og samtidig
veloppløst diskant. Etter innføring av diverse
"superdiskanter", synes jeg det har skjedd noe
med fremstillingen av kabler som klarer å henge
med på de kravene det stiller. Derimot er det
ikke alle som klarer å bevare følelsen av kjøtt,
blod og harpiks i mellomtonen. Det klarer No.1
fortreffelig. Jeg kan ikke huske å ha hørt en
kabel klare å slippe igjennom så mye av sjelen
og kroppen til en vokallist.
Sammenlignet med en del andre gode kabler,
er det som om lydstudioet blir litt større og
sangerne puster litt lettere. Kanskje ble Pavarotti
enda noe fetere – det gjør han jo i virkeligheten
også, men hva gjør vel det når det gir ytterligere
trøkk i fremføringen? Pianoet til Pinetop Perkins
kunne til forveksling høres ut som det var
nystemt og Tom Waits formelig dampet av
Whiskyånde gjennom høyttalerne. Følelsen av å
ha musikere av kjøtt og blod (og innimellom en
større dose alkohol) i stua, kom enda et skritt
nærmere enn noen gang. Hele tiden er lyden
under kontroll over hele freksvensspekteret,
men likevel låter det befriende uanstrengt og
løssluppent. Umiddelbart syntes jeg Jorma No.1
spilte litt slankt og litt vel udramatisk. Etterhvert
styrket derimot inntrykket seg av at kabelen
etterlater et lydbilde der stillheten er sortere og
kontrastene større enn hva jeg tidligere har opplevd.
Her er ingen kunstige vitamininnsprøytninger
i form av forvrengning som ofte kan gi
inntrykk av økt dynamikk.
Skal det være stille, så er det stille. Skal det
være smell og drama, så er det der umiddelbart.
Og så overtonene da mann - overtonene! Jeg
var uhyre fornøyd med klangen, overtonestrukturene,
gjennomsiktigheten i mitt eksisterende
oppsett. Likevel er dette
noe helt annet. Mest
merkbart blir dette i
stemmeregisteret, men
også all luften og vibrasjonene
i. og rundt
intrumenter fremstår
med fornyet realisme
når Jorma Design No.1
får råde grunnen.
MEN: Tro endelig ikke
at dette er en kabel som
kan "rette oppatt alle
feila fra i går". Det er
intet å hente i ekstra
futt og fart eller annet
krydderi, som ved en del
andre kabler. Er anlegget
dårlig eller middels,
vil det fortsatt være det
– uansett hva du legger i dyre kabler.
Selv om den gamle 10% av totalverdienregelen
etterhvert har vist seg å være en sannhet
med modifikasjoner, er det liten grunn til å
tro at en så dyr kabel har noe å gjøre i et
anlegg som ikke minst overstiger kabelprisen
med det firedoble. Bare psykologien i det å skulle
ha kabler for samme verdi som resten av
anlegget bør være nok til å vekke en viss sunn
skepsis. Har du derimot blodtrimmet oppsettet
allerede, så kan dette være et ytterligere middel
til å komme nærmere målet.
Takk og farvel
Det ble takk og farvel, både til tidligere referanser
og til noen av spareslantene – igjen! Sånt
som dette kommer man dessverre (eller kanskje
heldigvis) ikke over hver dag, så da får det heller
stå sin prøve at produsenten både er ukjent,
uten statusverdi og dessuten svensk (det siste
var altså en spøk). Det var uansett på tide å få
tatt et oppgjør med mine fordommer mot grensehandel!
Det blir dyrt – javel, men fortsatt halve prisen
av for eksempel Nordost Valhalla og flere konkurrerende
merker. Det får ihvertfall bli halmstrået
jeg klamrer meg til, når kreditkortregninga
lander hvert øyeblikk som helst. Denne
hyssingen blir hos meg -inntil eventuelle kreditorer
henger meg i den. Unna her - her skal det
spilles!
Produsent: www.jormadesign.com
Priser:
2 x 3 meter Høyttalerkabel, biwiring:
SEK 38 000,-
2 x 1 meter balansert signalkabel (XLR): SEK
14 800,-
6/2004
27

John Curl mot Nelson Pass
Gigantenes
PREkamp!
To av verdens mest berømte hi-fi guruer er amerikanerne Nelson
Pass og Jon Curl. Begge er mest kjent for gnistrende bra forsterkerkonstruksjoner
øverst på high-end hylla. Men begge har også laget
rimeligere greier. Den aktive/passive balansert Adcom 750 forforsterkeren
har i mange år blitt regnet som et av verdens beste highend
kjøp. Nå har Jon Curl tatt opp hansken med den balanserte
Parasound C-3. Prisen er under 10tusen kroner. Et kupp?
tekst og foto:
Knut Vadseth
De fleste hi-fi entusiaster vil mene at
høyttaleren er den mest kritiske komponenten
i hi-fi kjeden. Dette fordi den
nesten 100 år gamle konstruksjonen
med en spole som dytter på et membran som
setter luften i bevegelse, i tillegg til en rekke viktige
elektriske problemer, også består av en
rekke bevegelige deler som alle er med på å
ødelegge frembringelsen av det allerede forvrengte
elektriske signalet. Likevel er det nesten
forbløffende hvordan en rimelig bokhyllehøyttaler
er istand til å gi deg god lyd om resten av
kjeden er i toppklasse. Det er også lett å høre
tvers gjennom alle høyttalerens egne feil hvordan
man likevel kan skille mellom en billig og
dyr, stor eller liten forsterker. Det er normalt
også enkelt å høre forskjell på en typisk transi-
28 6/2004
storkonstruksjon og en rørforsterker. Fremdeles
snakker vi om lyden hørt gjennom en god, men
rimelig bokhyllehøyttaler.
Forsterkeri
Den komponenten som uansett får minst oppmerksomhet,
er den delen av forsterkeriet som
vi kaller forforsterker. Eller pre, eller linjetrinn!
Den kan være innebygget i kraft eller effektforsterkeren,
men har uansett betydelig innflytelse
på klangbalanse og lydkarakter. Noen få integrerte
forsterkere har en såkalt passiv volumkontroll,
men på grunn av vanskeligheter med
ulike impedanser og adre elektroniske småproblemer,
gjør også an passiv volumkontroll en
smule trøbbel for lyden, også avhengi av valgte
signalkabler før og etter. Noen tror også at man
nuller ut problemstillingen ved å benytte en signalkilde
med innebygget volumkontroll. Men
også dette fører til større eller mindre begrensninger
av lydkvaliteten ut av høyttalerne. Noen
ganger fungerer det glimrende; men som regel
får man med en slik løsning et litt formisket lydbilde
med an smule anemisk bass i bytte med
maksimal oppløsning.
Nelson Pass.

Berning rørpre
Selv så jeg lyset for 25 år siden da hi-fi legenden
Svein Erik Børja kom trekkende med en
kostbar rørforsterker som vi koblet opp i mitt
relativt påkostede anlegg. Nirvana! Dessverre
mente jeg (feilaktig!) at en forforsterkere umulig
kunne være verd like mye som hele resten av
anlegget, og brukte de neste 10 årene på å
bomme på målskiva! Det hadde vært mye rimeligere
å erkjenne effekten av det jeg hørte med
egne ører, for deretter å ta konsekvensen av
det! Hadde jeg kjøpt en dyr Berning rør forsforsterkere
den gangen, hadde jeg spart mange
ganger denne prisen som jeg isteden betalte i
mange små avdrag. Disse pengene brukte jeg
på en rekke mindre viktige oppgraderinger for å
unngå det mest fornuftige: å bruke pengene der
lyden påvirkes mest. Ja, jeg snakker om å investere
viselig i en god forforsterker!
Linjetrinn
Selv om fravær av obligatorisk RIAA tilsier at et
linjetrinn med beskjedne 3-6 dB forsterkning må
være enkelt som fot i hose, er linjetrinnet fremdeles
en flaskehals for lyden. Skal du ha "stor"
lyd, må du også ha skikkelig strømforsyning og
utsøkte komponenter også i det "enkle" linjetrinnet.
De forforsterkere eller linjetrinn vi omtaler i
denne omgangen, er blandt de rimeligste balanserte
på markedet.
Vi har i lang tid hatt en nesten ferdig test av
Musical Fidelity A-308 (kr. 24.000) liggende.
Denne forforsterkeren regnes som en av de
beste “rimelige” forforsterkere på markedet.
Den har også fremragende detaljering. Men
dette går noe på bekostning av for eksempel
den storslagne mellomtone vi finner hos spesielt
Parasound. Denne Curl-konstruksjonen er likevel
ikke fullt så lekende luftig og oppløst som den
dynamisk noe anemiske engelskmannen. MF
pre kommer som egen sak i et senere Fidelity.
Det var også tanken å ha med Per
Abrahamsen og hans nyeste kreasjon i denne
duellen. På grunn av generelle forsinkelser med
nye produksjonslinjer både i Norge og Ungarn,
presenterer vi den nye EC-4,8 pre først i neste
nummer av Fidelity. Håper vi!
6/2004
John Curl.
29

Adcom GFP-750
De fleste av de andre forforsterkere i
Stereophiles` liste over et snes anbefalte
high-endere, koster i mange tilfeller
rundt 15000 dollars eller mer enn 10
ganger så mye. Likevel er GFP-750 skikkelig
bygget med kraftig strømforsyning til transistorer
som trenger egne kjøleribber, og med et elegant
messingskilt som antyder klasse på den
ellers enkle, sorte boksen. I tilegg til 4 coax innganger
og en utgang, er her også balansert XLR
kontakt ut og inn. Dessuten er det muligheter
for direkte lydgjennomgang ved en såkalt "theater"
inngang (ubalansert) for å kunne koble
opp en brukbar surround dekoder uten å forringe
lyden i hi-fi kanalene. Når du vipper opp
bryteren som kalles "processor" styres det hele
30
Nær toppen
At dette linjetrinnet i en rekke
år har vært å finne aller øverst
på high-end lista til
Stereophile, skyldes selvsagt
merkenavnets plass i alfabetet.
Men at den nest billigste på
denne rankinglisten koster 2
1/2 ganger så mye, indikerer
alle tiders "best buy".
6/2004
fra surround dekoderen. Dette er forøvrig en
meget interessant måte å lage et nærmest kompromissløst
stereoanlegg på, samtidig som man
med det samme utstyret og samme lokaliteter
enkelt og rimelig kan glede seg over hjemmekino
med noe mindre krav til lydkvaliteten. Nelson
Pass må har vært av de aller første som skjønte
betydningen av denne muligheten for å gå
utenom den innebygde volumkontrollen.
Aktiv eller passiv?
Den mest uvanlige bryteren på frontplaten, er
likevel kontrollen mellom vanlig "aktiv" eller
såkalt "passiv" drift. Pussig nok må forsterkeren
være påslått også ved passiv drift(?) Mange vil
tro at de fleste "passive" forsterkere, spesielt i
balansert versjon som i dette tilfelle, vil være
nærmest liktlydende i forhold til hverandre. Nix!
Riktignok har de fleste passive forsterkere generelt
en litt lysere klangbalanse som samtidig kan
gi en tydelig kvikkere gjengivelse av impulser.
Det er mange av oss som i mange år har
valgt den passive kontrollforsterkeren til
Dynamic Precision som den beste løsningen når
vi ikke tok oss råd til en topp forforsterker i
100tusen kroners klassen. Forøvrig er de grisedyre
(og meget bra) forforsterkerne til Mark
Levinson (No.32 Reference og No.380S) også
“passiv” med automatisk innkobling av forsterkerkretsen
kun ved behov for ekstra forsterkning.
Hvorfor da ikke heller kjøpe en Adcom
GFP-750 som både har fjernkontroll OG muligheter
for aktiv drift?
Både og...
Som nevnt låter ikke passive forforsterkere likt
på samme måte som en kort kabelstump kan gi
ulike klangfarger og andre lydkarakteristikker.
Den passive funksjonen på 750 mangler generelt
litt dynamisk kontrast i forhold til DP, det er
en smule mer flising i toppen, og lyden går heller
ikke fullt så dypt. Det siste kan likevel være
en illusjon på grunn av litt mindre dynamisk
kontrast. Forskjellene er ikke veldig store.
Adcom’en er faktisk helt utmerket passiv forforsterker.
Det må også legges til at kontrollboksen
til DP i sin tid kostet nesten like mye som den
passive/aktive GFP 750 med fjernkontroll.
Aktiv!
Jeg er likevel litt overrasket over at jeg klart
foretrekker lyden fra denne Nelson Pass konstruksjonen
med aktiv drift. Overraskelsen skyldes
også en viss forkjærlighet for enkle passive
løsninger når budsjettet er begrenset. KISS: keep
it simple, stupid!
På mitt nåværende oppsett med Krell CD-spiller,
DP A-1 effektforsterker og Respons Artist
Grande pyramidehøyttalere, synes jeg at det ble
betydelig mer liv i musikken ved aktiv drift.
Dette, særlig nedover i frekvensområdet, selvom
transientkurvene muligvis ble litt mer utflytende.

Totalt sett ble det nå mer "trøkk" og moro,
uten at de negative faktorer gjorde særlig mye
av seg. Den følgende beskrivelse av lyden, er
derfor basert på aktiv bruk med forsterkerkretsene
innkoblet.
Lyden av Pass
Først en smule malurt: Å plassere denne forsterkeren
i samme bås som det beste fra Mark
Levinson, Nagra, Conrad-Johnsen og Balanced
Audio, vitner enten om dårlig skjønn, eller om
en toppseedet gruppe som favner altfor vidt. Å
sammenlikne denne forforsterkeren med noe av
de ypperste (og dessverre dyreste) som er laget,
opplever jeg litt tullete. av Sterophile. Jeg har
hatt mange forforsterkere i hus som er hørbart
bedre enn denne. Men et sted må selvsagt
grensen gå, og jeg innrømmer samtidig at dette
er en MEGET kompetent forsterker med fremragende
lyd- i forhold til prisen!
Her er faktisk relativt lite å trekke, samtidig
som alle parametre er oppfylt med brukbare
marginer i forhold til rimelige forventninger til
alt annet enn det grenseløse skrytet i
Stereophile. Her er uansett en greit utseende
forsterker med fjernkonstroll og alt du sannsynligvis
trenger av koblingsmuligheter.
Klangbalansen er nærmest midt på treet, som
så mye annet av de mange gode egenskapene.
Colossal!
Dette flaggskipet i Performa
serien til amerikanske
Revel, går dypere, spiller
høyere og gnistrer til med
mer moro enn de fleste -
uansett pris og størrelse.
En rocka høyttaler glimrende
til film, men også raffinert
nok til krevende akustiske
instrumenter. En
koloss tross et snilt ytre!
Fidelity nr. 3
Eufonia AS
Tel: 2255 5577
eivin@eufonia.no
Konklusjon
Her er en nøytral klangbalanse, meget brukbar
bass med en passe balanse av jovial pondus og
stramt trøkk, en godt oppløst mellomtone med
fin beskrivelse av rom og stemmer, (her må du
trekke pusten!) pluss en diskant som gjør så lite
vesen av seg at jeg nesten ikke husker den (et
godt tegn, egentlig!) Alt dette gjør Adcom GFP-
750 til et særdeles fornuftig kjøp for mange
musikkelskere. De kan etter kjøpet bare konstatere
at det hele låter fint, for deretter å konsentrere
seg om musikken sin. Dette er nettopp
denne typen produkt som får de fleste av oss til
å berømme hvor fint musikken låter, ikke hvor
godt teknikken funker!
Stor lyd med fint rom og utmerket oppløsning,
rimelig pris og ganske lekker design av det
enkle slaget; hva mer ønsker du? Enda lavere
pris?
Bla om til neste side...
Pris: kr. 14.980,-
Importør: Mono A/S
Revel Performa F-50

Parasound C-3
Da jeg første gang skulle lytte til denne
rimelige balanserte kontrollforsterkeren,
svevde jeg i en smule villaferelse om at
dette i prinsippet var analogdelen fra
den kostbare surround dekoderen C-1 og C2
(ca.kr. 60.000 og kr. 45.000). Utseendet er opplagt
fra samme konseptet; et futuristisk design
med myke linjer, men også litt flashy glitter og
stas fra diverse kontrollknapper og paneler.
Oppdagelsen av bass- og diskantreguleringer på
fronten, gjør ikke forventningen særlig store fra
en purist sitt ståsted. På den annen side erindret
jeg analoglyden fra disse via den direkte balanserte
inngangen som meget hederlig, men en
smule "amerikansk" med en litt "hengekøye"
klangbalanse. Her kunne mangle litt snert og
punch i nedre delen av mellomtonen. Jeg var
uansett noe i tvil om jeg kom i mål med C-2
kontrollforsterker da lyden var i stadig modning
under flere ukers prøving. Uansett var lyden via
digitalkretsene særdeles bra med betydelig oppløsning
og masser av dynamisk moro.
Ulik konstruksjon
C-1 og C-2 er statusprosjektene til amerikanske
Parasound, men disse digitale/analoge toppmodellene
er konstruert av et finsk team av audioingeniører,
inkludert den ikke helt ukjente Matti
32
Lysende bra
Den nye Parasound C-3 forforsterker
har et kommersielt utseende og tonekontroll.
Men lyden via den balanserte direktinngangen,
er sober high-end med en fenomenal mellomtone!
6/2004
Ottala. Jeg var noe usikker på hvor lenge min
testmodell hadde vært spilt på, og var foreberedt
på samme lange og kjempekjedelig innspillingstid.
Men nå var det hele så mye bedre;
ingen tilsvarende hengekøye i lydbildet, fastere
kropp og mindre flisete diskant. Men fremfor alt
en muskulløs, bred og raus mellomtone som
dominerte det meste av lydbildet med sin frodige,
men også nidtidige portrettering av musikkhermetikken.
Dette var ikke bare overraskende
mye bedre enn forventet i
forhold til den tidligere testede
C-2 surround dekoder som jo låt
helt fint i forhold til forventningene;
dette var faktisk en hel
klasse bedre! Kan virkelig ekstremt
lang innspilingstid bety så
utrolig mye for lyden?
Konstruert i Taiwan
En telefon ut til Veritas-senteret i
Bærum hvor importøren med
den sensuelle firmanavnet
NCMS har sine kontorer, avslørte
på direkte forespørsel at ja;
demoforsterkeren C-3 hadde
lang innspillingstid bak seg. Og
nei! Den var ikke basert på ideene til finske lydguruer,
men konstruert av ukjente hvitjakker på
Taiwan. Dette var rett og slett et helt annet dyr
selv om den ble sluppet noenlunde samtidig og
med det samme designuttrykket som C-1 og C-
2 med multikanal!
Det var altså på tide å begynne helt forfra
uten fordommer og forventninger basert på tidligere
tester...

Macho mellomtone
Klangbalanse og generell lydkvalitet fra denne
rimelige forforsterkeren, minner av forskjellige
grunner mer om profesjonell studio lyd enn
typisk "hi-fi". Klangbalansen er særdeles nøktern
og jordnær med en usedvanlig fast og fin
mellomtone som helt ubesværet strekker seg fra
øvre bassområde til langt inn i diskantområdet.
Selv om her er stor virilitet og dynamisk kontrast
i hele frekvensområdet, vil nok mange mene at
klangbalansen heller litt mot det mørke. Dette
kan også skyldes en litt forsiktig
gjengivelse av øvre
mellomtone. Dette området
blir av mange forvekslet med
"diskant". Man kan uansett
være enig om at også diskanten
er heller litt forsiktig,
men samtidig ren og uten flising
eller påtagelig forvregning.
Når det gjelder finesse
og finkornethet, er ikke
denne forforsterkeren helt i
EC 4,7 kategori. Til gjengjeld
er her mer futt og fart.
Lydbildet er også meget
brukbart oppløst med bra
detaljering. Rommet er også
stort, men mangler litt av den ekstreme presisjonen
som dyrere utstyr kan gi deg. Men da skal
ikke bare forforsterkeren koste mange ganger så
mye som C-3. Også resten av utstyret må være
helt i toppklasse for å oppleve vesentlig bedre
oppløsning av rom og detaljer enn hva du får
med Parasound C-3!
Drivende rytmisk
Likevel er det ikke i ekstrem oppløsning og
detaljering som gjør at Parasound låter så fint.
Det er heller den storslåtte, dynamiske og fjellstøe
grunnmuren for instrumenter og sangere
som gjør susen i denne konstruksjonen. Denne
bassen er kansje ikke like stram som vi opplevde
på Linn Klimax til 7-dobbelt pris, men er drivende
rytmisk og gir skikkelig kroppskontakt
ved basstromme og paukeslag. Øvre mellomtone
og diskant er altså av den litt tørre og krispe
typen, men helt uten antydninger til problemer
i den problematiske overgangen mellom
mellomtone og diskant. Diskanten er heller ikke
særlig pågående selv om den klinger klokkeklart
ut.
Det var bare de aller minst antydninger til
forvrengning av "knust glass" typen når jeg
erstattet den innebygde volumkontrollen på en
meget dyr CD-spiller med Parasound C-3.
Oppløsning, detaljering og den fenomenale
romgjengivelsen fra denne spilleren var intakt i
forbløffende grad med tanke på prisforskjellen
på disse produktene. Det aller mest forbausende
var likevel hvordan Parasound C-3 var en
enorm forbedring i bassområdet som nå ble
særdeles mer potent og med betydelig økt
dynamisk kontrast. Dessverre var grammofon
inngangen noe pinglete. Bass/diskant ble ikke
testet!
Konklusjon
Den endelig konklusjonen må altså være at en
god aktiv forforsterker ikke nødvendigvis er en
kostbar omskriving med "to do", men at den
uforklarlig nok forbedrer lyden betydelig med
hensyn til dynamisk kontrast, spesielt i nedre
del av frekvensområdet. Parasound C-3 er
såvidt jeg vet den rimeligste balanserte forforsterker
på markedet. Det er likevel et meget
godt linjetrinn som ikke bare lar deg veksle
mellom ulike signalkilder på en enkel måte via
fjernkontroll. Det viktigste er at den skaper mer
liv, trøkk og emosjoner til musikken din enn
hva du erfaringsmessig kan oppnå med en digital/analog
volumkontroll på utgangen som
teoretisk burde være den overlegent beste løsningen
Sorry, KISS goodbye!
Pris. Kr. 9.980,-
Importør: NCMS A/S
6/2004
33

dynaBel S-23
Grandioso
magna vox
Med utgangspunkt i «råkabinettet»
og basshøyttaleren til hjemmekinohøyttalerne
S23, har Eltek konstruert
et høyttalersystem i high-end klassen.
I motsetning til andre slike overkommelig
prisede flerbruksystemer,
har S33 ytelser som ga Fidelitys
medarbeidere bakoversveis.
34 6/2004
av Tore Dag Nilsen

trenger vel ikke rare høyttalerne til
dét, vil mange bemerke, siden både
undertegnede og medlyttende KV av
-Man
fysiologiske grunner forlengst er utstyrt
med slik frisyre.
Et overflatisk øyekast mot de nye S33 gjør det vanskelig
å fri seg fra tanken om at dette dreier seg om Elteks
«litt bedre-variant» av noe det finnes flust av på markedet
allerede. Eller at den bare er en videreutvikling av
S23. S23 er gode hjemmekinohøyttalere, men blir litt kjedelige
i forhold til virkelig gromme hi-fi høyttalere som
Euforia og SuperExact fra samme leverandør.
Uvanlig
Førsteinntrykket feiler. Det blir feil å sammenlikne S33
med forgjengeren og nesten alle andre lignende høyttalere
på markedet. S33 er et ambisiøst og meget påkostet
høyttalersystem. I realiteten er det et high-end system
hvor Eltek har flettet de beste hjemmekinohøyttalernes
evner til å spille høyt inn i et høykvalitativt og ufarget hifi
system. Eller kanskje omvendt.
Under lyttingen gikk det fort opp for oss at S33 tilbyr
dydene veldig mange forbrukere savner. Ved å ty til et
fullblods treveissystem, virkelig gode elementer og
omtanke i valget av (de i effekt- forvrengningsmessig
konservativt satte) delefrekvensene, oppnår Eltek meget
lav forvrengning og skikkelige dynamiske evner også
nedover i oktavene. Det er uvanlig i hi-fi sammenheng.
Tidligere har entusiasten omtrent alltid måtte velge
mellom kvalitet eller kvantiet. Eller bli økonomisk flådd
eller utstøtt av resten av husholdningen. Høyttalere som
fikser begge deler er uhyggelig store og dyre...
Nytt og gammelt
S33 er ingen tass den heller, med passende føtter rager
den over 115 cm i været, og dybden på 32 cm er vel ikke
helt beskjedent det heller. Til gjengjeld er bredden kun
20,5 cm, og det sammen med den smalere sorte delen
av kabinettet gir den en forbausende diskret fremtoning i
de fleste bomiljøer.
Utgangspunktet for både S33 og S23 er det sorte foliebelagte
MDF-kabinettet og basshøyttaleren til S23, en
sidemontert titommers Audax PR240Z0. Greit nok, for
dette er et toppklasses element.
Det 19 og 22 millometers tykke kabinettet er meget
godt avstivet, og ved å skru på en ekstra frontplate (med
ekte finer i kirsebærtre eller fugløyelønn) får man et tiltrengt
anstrøk av eksklusivitet og enda større stivhet. Den
sunne ideen bak dette er å gi elementene en så stiv og
vibrasjonsfri plattform som mulig. Det sidemonterte basselementet
er boltet fast med M5 Umbraco-skruer og står
i spenn mot avstiverstrukturen mens resten av kabinettet
er mest mulig seigt og dempet. S33 veier 38 kilo. God
hi-fi er tung hi-fi....
Helt nytt
Resten av høyttaleren er helt ny. Mellomtone-elementene
er helt nye, kundespesifiserte 15 centimeters Seaselementer
med de karakteristiske, gjennomsiktige TPXmembranene.
TPX er stivere enn vanlige polypropylenmembraner
(gir mer presisjon og dynamikk), men fremdeles
såpass myke at de gir relativt snill og delefiltervennlig
avrulling. Ved å bruke dobbelt opp av disse små fullrange-elementene
blir det ingen problemer med hverken
følsomhet, forvrengning eller delefilterfunksjon. De kan
trygt møte basselementet langt nede på frekvensskalaen.
Diskantelementet er den etterhvert meget kjente og
anerkjente «ringradiatoren» til Vifa/Scanspeak. Eltek har
valgt en mer kostbar utgave bestykket med neodymmagnet
for mindre magnetisk stråling (striper på TVskjermer...).
Ringradiatoren er et fabelaktig godt element,
men har ikke samme evne til å bevare egenskapene
ved lave frekvenser som f.eks. Scan Speaks populære
29 mm domer. Ved å la den møte små 15 centimeters
mellomtone/basselementer kan Eltek sette delefrekvensen
såpass langt opp som 3500 Hz, noe som sikrer god
«oppførsel», lav forvrengning og høye lydtrykk.
Det mest eksklusive med disse høyttalerne er likevel
det man ikke ser, og da tenker vi spesielt på delefilteret.
Filteret gir akustiske avrullinger på 18 - 24 dB (ganske
bratt, 3. og 4. ordens), og er utelukkende bygget opp
med meget store og kostbare komponenter. Lave delefrekvenser
er vanskelig (les dyrt), og til basselementet har
Eltek derfor kostet på en stor trafospole. I diskantkretsløpet
og til øvre deling av mellomtonen anvendes foliespoler.
Ellers inngår kun veldimensjonerte polypropylenkondensatorer
(til og med de svindyre Mundorf Supreme på
utvalgte steder). Som internkabel anvendes Kimber 4VS.
Slik gjennomført kvalitet på delefilterkomponentene
kan ikke engang flere ganger dyrere, velrennomerte
audiofilhøyttalere fra England, Tyskland, Italia, Frankrike
eller USA vise maken til. Pussig nok finner man tilsvarende
kun i visse, mer kostbare høyttalere fra
Skandinavia.
Sett i dette perspektivet er det ikke verst at ferdigbygde
S33 koster 21 000 kroner med kirsebærfiner på fronten.
Fugløyelønn koster 500 kroner mer. Den litt foretaksomme
og nevenyttige kan spare fem tusen ved å montere,
lime og lodde selv. Byggesett med ferdig kabinett
med umontert, kirsebærfinert frontplate koster 16 000
kroner.
Lite kravstore
Jeg anvendte disse store søylene mye av tiden i et rom
på tolv kvadratmeter. Mot alle odds fungerte det fint. S33
har en usedvanlig stram avstemming av bassreflekssystemet.
I et så lite lytterom vil lyden alltid bli nokså oppsvulmet,
varm og upresis når man anvender andre ting enn
små og stramt avstemte minimonitorer, men de i denne
sammenhengen meget store S33 ga mer enn middels
gode resultater. De ble trukket av et Dynamic Precision
6.1 effekttrinn via tykke biwiringskabler. Dette er det
billigste og minst stramt gjengivende effekttrinnet bestykket
med bipolare transistorer fra denne produsenten. I
forhold til hva markedet ellers har å by på, blir det å
regne som relativt muskuløse saker. Jeg anvendte høyttalerne
også med input av vidt forskjellig kvalitet. Mye
under pari, må inrømmes, og lytteavstanden til høyttalerne
var litt under de tre meterne som anbefales av konstruktør
Frode Steen. Likevel husker jeg dette som høyst
tilfredstillende og stimulernde lytting til tross for at jeg
garantert «cruiset» godt under maksimalt oppnåelig kvalitetsnivå.
S33 har cirka 6 dB høyere følsomhet enn dynaBel
SuperExact, som jeg ellers anvender i dette anlegget. 6
dB høres kanskje ikke all verdens ut, men det er faktisk
nesten en dobling av det subjektivt oppfattede lydtrykket.
Siden man nesten automatisk skrur opp like mye som
vanlig, ble det mye høytspilling denne gangen. Det var
befriende å skru opp filmlyd skikkelig uten at man
måtte sitte å tenke på høyttalernes ve og vel. S33 leverte
usvikelig et meget stort, uanstrengt, dynamisk og avslappet
lydbilde i dette lille rommet.
Uten å ha prøvet det, vil jeg tro disse lettdrevne og
6/2004
35

elativt «snille» høyttalerne skulle passe godt
for gode, middels kraftige rørforsterkere.
Impedansen er litt lav, nominelt 4 ohm, men 90
dB følsomhet og relativt beskjedne variasjoner i
impedanskurven bør ikke dra for mye strøm fra
effekttrinnene.
Avslappet, ja. Det er en annen av dette høyttalersystemets
dyder. Hvis ikke programmaterialet
dikterer det, blir de aldri tynne, skarpe og
pågående. De har en litt varm og meget bløt
mellomtonegjengivelse og en meget
glatt og irritasjonsfri diskantgjengivelse.
Diskantgjengivelsen er også
meget diskret, men samtidig detaljert
nok.
Dynamikk
Denne kombinasjonen av glatthet,
bløthet og diskresjon kunne fort
bety kjedelig lyd hvis ikke dynamikken
er tilstede, noe den er tilgangs i
dette høyttalersystemet. Med S33 er
de store svingene i musikken man
legger best merke til. Man ikke bare
legger merke til det, man fryder seg
over det. Spesielt fordi det for en
gangs skyld gjelder over hele frekvensområdet.
Det er mer enn sjelden
at betalbare og akseptabelt
små (nå, ja...) klarer det uten å svulme
opp i bassområdet eller vise til
masse andre brister. Best av alt er at
man ikke trenger å skru opp for lydtrykket
for å få S33 til å spille godt,
selv om de helt store dynamiske
utsvingene naturligvis krever det.
S33 er dynamisk på en annen
måte enn mange andre høyttalertyper
som kjennetegnes av denne
egenskapen. Flere av de gode elektrostathøyttalerne
på markedet, for
eksempel, er bedre og reagerer hurtigere på de
mindre store utsvingene i musikken.
Elektrostatenes store og ekstremt lette membraner
trenger heller ikke å spille høyt for å
«våkne til liv og dynamisk vigør». På en annen
side har disse panelhøyttalerne ingenting å stille
opp mot S33 når det kommer til bass og store
dynamiske utsving når det spilles høyt.
Horn er et høyttalerprinsipp som alltid kommer
inn i en debatt angående dynamikk. Ved
første «ørekast» virker de mye mer dynamiske
enn S33, men det skjer på bekostning av en
spillestil som kan bli veldig slitsom i lengden.
Horn har trang spredning og kaster lyden ut i
fleisen på lytteren. De har så å si alltid en meget
ujevn frekvensgang som typisk «hyper» opp
øvre mellomtone og nedre diskant mens bassen
er vikende og gir seg tidlig. S33 er langt mer
avslappet, og gir like stor vekt på alle frekvensavsnitt.
Bakoversveis
De voldsomme latente musklene i dette høyttalersystemet
fikk meg til undres over hvordan de
presterer i et stort rom. I stedet for å flytte de
over i det ti kvadratmeter større hovedlytterom-
36
6/2004
met mitt, gikk jeg på Knut. Han stilte som alltid
velvillig opp. Med fem meter mellom hver av
høyttalerne, like mange metre mellom oss og
dem og plenty rom forøvrig inkludert fire
meter takhøyde , skulle det bli andre boller.
Fem minutters fikling med kabler og høyttalerplasseringer
senere og forspent noe så enkelt
som en A1-effektforsterker fra Dynamic
Precision og den rådyre, integrerte Krell CD-spilleren
og forforsterkeren til Knut, tok det ikke
mange minuttene før vi var i ekstase. Vi dro
avgårde med jazzmusikk med ganske høyt lydtrykk.
«Beste pianolyden jeg har hørt», mumlet
Knut flere ganger, og jeg kunne ikke motsi ham.
Her var det voksen kontrabass og skikkelig
fysisk kraft over pianogjengivelsen. I motsetning
til vanlig hi-fi opplevde vi her samme kraft,
klang og overskudd over hele «fjøla».
Kort sagt har ikke undertegnede hørt anlegget
til Knut spille så imponerende. (Tore Dag var
ikke tilstede da vi benyttet Dali MS 5 i blindtesten
av digitalspillere,red) Det var sent på kvelden,
med lite støy og lys fra omgivelsene.
Strømnettet var nok også mindre «forurenset»
enn vanlig, et tilbakevendende problem for oss
som bor i byen. Lydbildet var meget stort og
dypt, med enormt kraftfull og dønn fasttømret
gjengivelse av de forskjellige instrumentene i
lydbildet. Lyden var fullstendig uanstrengt og
ekstremt dynamisk uansett hvor høyt vi spilte.
Mine eneste innvendinger mot disse høyttalerne
er at de fremdeles er litt bløte i mellomtonen.
Magnesiumselementet i SuperExact, for
eksempel, er enda mer rent og tranisent i gjengivelsen,
men her tar S33 igjen når de store
dynamiske utsvingene kommer.
Jeg er usikker på hva denne bløtheten skyldes.
S33 har en litt fremhevet frekvensrespons
rundt 1000 Hz, noe som ellers ofte innebærer
pågående lyd. Visse høyttalere som SuperExact
gir inntrykk av større klarhet i deler av frekvensområdet,
men jevnt over presterer S33 absolutt
godt også i denne disiplinen.
Diskanten viste seg fort å være førsteklasses.
Til å begynne med synes jeg den var litt «grå»
og tilbakeholden, men det morsomme var at
den varierte fra skive til skive. Alt fra sylkvass
til silkemyk og tilbakeholden.
Vi dro på noe inni hel... med Telarc-skiver
med filmmusikk for å finne ut hvor
høyt vi kunne spille. Uten hell, må tillegges.
Undertegnede måtte kaste inn håndkledet
etter voldsomme kaskader med innmiksede
digitale, lavfrekvente lydeffekter.
Vi dro den særs muskuløse og spenstige
A1 nesten til klipping, hvilket vil si 500
watt i fire ohm. S33 tok selv de voldsomste
utbrudd med eksemplarisk lav forvrengning.
Vi kunne tydelig høre hvor langt ned
S33 går. De takker disiplinert og ganske
hurtig av rett under 40 Hz. Det er et
meget velvalgt kompromiss, som gjør det
mulig for dette moderat store høyttalersystemet
å spille så høyt, forvrengingsfritt
og dynamisk. Stadig vekk leser man på
nettsidene og andre steder at virkelig dyp
bass er nødvendig for å levere lydbilder
med skikkelig stor skala. Det er bare delvis
riktig, ekstremt høy transparens i
mellomtone og diskant er enda mer viktig
og helt avgjørende for å fortelle lytteren
om opptaksrommets kvaliteter og størrelse.
Når store høyttalere berømmes for
enorme lydbilder, dreier det seg oftest om
oppblåst og ukontrollert dypbass, stående
bølger og andre lydfenomener som feilaktig
tolkes som noe som hører til skivene....
At S33 ikke går helt ned i den dypeste kjelleren
kan ikke være noe problem, forøvrig, i dag
er jo selv puristiske hi-fi fanatikere svært villig til
å eksperimentere med subwoofere.
Vi får avslutte med spørre hvilken uvitende
tulling det var som sa at man trenger fem høyttalere
eller mer for stor og voldsom gjengivelse
av filmlyd?
Konklusjon
S33 burde dekke et stort behov. Her har man
endelig noen høyttalere som kan betales av folk
flest, og som kombinerer hi-fi dyder som ren,
avslappet og nærværende lyd med skikkelig
dynamikk, bass med sting og virkelig god evne
til å spille høyt.
De krever heller ikke så mye av brukeren
samtidig som de gir tilbake med renter for alle
oppgraderinger av signalkvalitet, avspillerutstyr,
forsterkere og lytterom.
Pris kr.21.000 ferdig i kirsebær + kr.500 for
frontplate i fugleøye
Byggeset fra kr.11.500 uten kabinett
Produsent: Eltek

Rega Brio
Rega Brio er liten og hendig, en åpenbar
minimalist med kun volum og kildevelger
på fronten, uforgylte single ended innganger
bak. RIAA er det rett nok, noe
annet ville ikke sømme seg en ekte Rega. Ellers
er det nokså standard, 3 linjeinnganger pluss
tape inn og ut, IEC plugg til nettkabel. Store
deler av chassiset er plast, fullt forståelig ut fra
rent prismessige hensyn. Den kan leveres både i
svart og sølvfinish.
Det er og blir deilig med sånne småtasser;
plug & play i ordets rette forstand…
Stor særegenhet
Man kunne godt gjettet det fra starten; Rega
driver ikke med det samme som alle de andre.
Aldri. Ikke nå heller. Denne forsterkeren er så
spesiell at det er nesten vondt å begripe det.
Når sånne komponenter kommer innom lytterommet,
griper jeg meg bestandig i å lure på
om de vet hva de gjør de som lager dette, og
som oftest konkluderer jeg med at de nettopp
gjør det. De har sin filosofi, følger den slavisk,
38
Lite leketøy for
store gutter
Rega Brio. En liten forsterker
fra en av de mest særegne hififabrikkene
i England. Hva kan
vel dette lille leketøyet som
ikke de andre kan?
6/2004
og ender opp med sine spesielle produkter og
sin egen menighet. Som Linn. Holfi. Eller Audio
Note. Og Rega, altså. Jeg finner denne dedikasjonen
både fascinerende og dristig, det kan jo i
prinsipp gå ganske galt i gitte tilfeller, og det
gjør det da faktisk også. På den annen side går
det så fantastisk bra i andre tilfeller at det nettopp
skaper en egen menighet. La oss lytte nøyere
til denne lille plastboksen!
Stor glede
Som delt ble hintet til i avsnittet over, denne lille
boksen er ikke som andre bokser. Vi legger en
CD av Lisa Ekdahl i spilleren og blir umiddelbart
bergtatt. For så mye ro og detaljer skal man da
ikke finne i denne prisklassen? Det er da vel
ikke mulig? Dette må dobbeltsjekkes., Bob
Dylan, "Oh Mercy" inn i spilleren. Fantastisk!
Nærhet og detaljer i fleng! Men litt vel avslappet,
kanskje? For alle detaljer til tross; dette er
rimelig dødt dynamisk sett. Og det trer fram at
det er i mellomtonen jobben gjøres. Når vi tester
Ole Paus’ "Det begynner å bli et liv dette her,
det begynner å ligne en bønn", får vi fulltreff. Et
særdeles stort lydpanorama åpenbarer seg,
meget detaljert og varmtklingende kor med
egen plass til hver enkelt sanger, og ypperlig
plassering i dybden også. Jeg har ikke hørt noen
forsterkere i denne prisklassen gjøre noe slikt
tidligere, knapt noe i nærheten, faktisk.

av Håkon Rognlien
Haakon.rognlien@c2i.net
Små skår i gleden
Heftighet er ikke denne forsterkerens mål,
såpass er klart etter kort tid. På den annen side
påfører den ikke signalet sin egen klang i stort
monn heller, slik at kilden vil bli nokså bestemmende
for totalresultatet. Spesielt er dette altså
hørbart i mellomtonen, her er den åpenbart
utrolig gjennomsiktig i denne prisklassen. Så
den tillater en viss futt og derved atakk når signalkilden
rår over den slags. Men bare en viss.
For det er visse mangler her, og selvsagt er ikke
dette overraskende. Inn i CD-skuffen med neste
legende. Mick Jagger og "Godess in the doorway",
og med denne noe mer rocka plata dukker
manglene opp også. Når det begynner å gå
røffere for seg, mister Brio sin fabelaktige oversikt
og ro. Diskanten blir kaldere og mer uberegnelig,
lydbildet mer kaotisk. Dette kan vi
oppleve ved gjentatte forsøk; Wagner, Rainbow
og Elton John blir i tur og orden påført visse lydmessige
skader på vei gjennom Rega Brio.
Tendenser til skarphet, mangler i bunnoktavene,
og begrenset dynamikk og orden er stikkordene.
Den går ikke veldig dypt, men dette viser seg
ikke før den driver gulvstående høyttalere. De
laveste frekvensene er en type jobb som ikke
behøves i stort monn på stativhøyttalere, selv
om de virkelig store kraftforsterkerne kan utrette
underverker i denne disiplinen. Rega Brio innser
vel sine begrensninger, og velger bort denne
kraftanstrengelsen. Derved kan det høstes
gevinster i form av god kontroll over det den
faktisk gjør. Jeg liker dette kompromisset som er
med på gjøre denne forsterkeren til en klar ener
på sitt felt.
Lite RIAA-trinn
Selvsagt har Rega innebygget RIAA på denne
forsterkeren. Det er ikke beregnet på MC pickup’er
med lav input.
Det innehar veldig like egenskaper som er
beskrevet i linjetrinnet. Denne RIAA-forsterkeren
ligger så vidt jeg kan bedømme om lag på nivå
med NAD PP1, men har noe mindre futt en
dette. Til gjengjeld har den større ro i lydbildet
og bedre stemmegjengivelse. Det gir et meget
bra utgangspunkt for et velklingende platespillersystem
i den rimelige enden av skalaen.
Lite ståhei
Rega Brio har enkelte utrolige kvaliteter i forhold
til konkurrentene i prisklassen. Den er svak,
men prøver ikke å være noe annet. Gi den stativhøyttalere
som er lette å hanskes med, eller
for eksempel Royd "The Minstrel", som også vil
yte den full rettferdighet ved å vise hvor store
lydpanoramaer den kan servere. Den har grenser
på hvor mye den kan holde orden på når
det virkelig blir stort og voldsomt. Gi den akustisk
jazz, små ensembler, viser og annen enkelt
instrumentert musikk. Og du får en fantastisk ro
og orden, dessuten fylt opp med så mange
detaljer at det egentlig ikke er mulig for en så
liten, rimelig tass å utføre denne bragden! Men
ikke press den hardt, la den jobbe i sitt eget
tempo. Og du får igjen musikk med sjel og
nerve. Og velg signalkilder med myk diskant,
Rega’s eget utstyr, eller andre veloppløste, gode
spillere. For den er sær på hvem den vil jobbe i
lag med.
Om du er en voksen musikkelsker som sjelden
vil headbange eller imponere naboene ved å
riste hus og hage, er Rega Brio et produkt du
skylder deg selv å lytte til. Maken til kompetanse
på sitt felt finnes ikke normalt sett i denne
prisklassen. En av hifi-verdenens store hemmeligheter!
Rega Brio integrert forsterker: Kr. 4.500,-
Importør Mono AS
Benyttet utstyr:
CD-spillere: Rega Jupiter, Cambridge D500SE,
Audio Note DAC 1.1x, ZAP CD
Platespiller: Pro-Ject RPM 9 / Audio Note IQ3
Høyttalere: Klipsch RF5, Monitor Audio Studio 6
Kabler: DBL, Supra, Acoustic Art, MIT

Skandinavias flotteste "hjemme" kino
Film er best i
privatkinoen!
"Selv George Lucas ville ha vært fornøyd med
både bilde og lyd på denne komplette THX-sertifiserte
privatkinoen beregnet på entusiaster med
en ledig garasje, peisestue eller loftsrom på 25
kvadratmeter. Prisen er mindre enn en middels
stor cabincruiser", hevder Klaus Nielsen.
tekst og foto:
Knut Vadseth

deg opp av den slitne sofaen
og opplev film der film er best,
nemlig på kino," skriver Per
"Kom
Haddal entusiastisk i dagens
Aftenposten. Og har tydeligvis ikke besøkt
Image Audio i Sandefjord hvor stolene er
mykere, bildet skarpere og lyden betydelig større
og flottere enn på noen offentlig kino i Norge. I
en nøyaktig kopi av de gamle filmpalassene i
USA, har den danske hi-fi eksperten Klaus
Nielsen bygget en privat demonstrasjonskino
som neppe har sin make i Skandinavia. Selv billettluken
er en nøyaktig kopi fra de store kinoene.
Men her vil du slippe å stå i kø!
"Dessuten blir det nok mer vanlig at naboer
som stikker innom for å se en film, har med seg
en flaske rødvin til felles hygge mens du spanderer
DVD-filmen", mener Klaus.
Det perfekte land
Norge må være det perfekte landet
for hjemmekino, ifølge Klaus
Nielsen som har en lang karriere
bak seg som tokanals spesialist
både fra Hi-Fi Klubben både i
Danmark og Norge, og gjennom
Harman-konsernet med sine JBL
høyttalere hvor han var markedssjef
for Europa. "I Norge har vi både
penger, plass, lange avstander og
en promillelov som gjør det særdeles
fornuftig å innrede en skikkelig
bra hjemmekino, hvor du også kan
ta et glass vin eller øl uten å måtte
velge mellom å bli puttet i fengsel
eller å betale en liten formue til
drosje", ler dansken som nok har
litt mindre puritanske tradisjoner
enn nordmenn flest...
Utvalget av eksklusive JBL høyttalere
sammen med en av verdens
mest komplette utvalg av de eksklusive
McIntosh forsterkere, gir et
gedigent førsteinntrykk når du kommer
inn i butikklokalet i Sandefjord.
Innehaveren poengterer at han i
første rekke er tokanals mann, men
Klaus Nielsen
mener at inngangsbilletten
for din
egen private kino
ikke er så skremmende...
er blitt stadig mer begeistret for 5 kanals lyd
med sin langt mer presise informasjon av sted
og rom. "Det er også mange av de besøkende
som bare nølende er villig til å høre på en
musikkvideo i kinoen. Skepsisen sitter dypt etter
at billigkjedene og fjortispublikummet har ødelagt
begrepet "hjemmekino". Det er trist at
nordmenn med alle sin penger nesten utelukkende
kjøper billige greier hos de store elektronikk
kjedene på grunn av massiv uvitenhet om
det gode liv som ligger i god hi-fi og god hjemmekino”,mener
Klaus..”Dette skyldes i det store
og hele bransjen selv!", legger han til.
Kvalitet
"Jeg startet denne butikken etter å ha overhørt
en samtale i en lokal superkjede hvor det kommer
inn et eldre ektepar og ønsker en ny TV av
god kvalitet" forteller Klaus: "Til slutt står tyde-
ligvis valget mellom to 32 tommere widescreen
modeller hvorav den ene koster dobbelt så mye
som den andre. Fruen spør så hva som er forskjellen
mellom disse modellene, og får til svar
at begge er veldig gode. Da går de uten å ta
med seg noen av TV’ene. De ble jo ikke tatt på
alvor selv om de var villig til å betale for kvalitet!
Men ideen til en high-end hi-fi og hjemmekinobutikk
var født i mitt hode!"
Innerst i butikken har Klaus satt opp en kopi
av de grandiose amerikanske filmpalassene.
Dette er et ferdig byggesett som leveres til og
med med ekte popcorn maskin om man ønsker
det. "Vi har to typer hjemmekinoer", påpeker
Klaus. "Den mest vanlige er selvfølgelig den
integrerte løsningen som betyr at man vil utnytte
rommet til også annet bruk. Men har du et
ledig loft, kjellerrom eller garasje...”
Dedikert løsning
Vi går inn i kinolokalet med sin dempede belysning
og nesten 3 meters stort widescreen lerret
omkranset av mørke, lysbsorberende tekstiler.
De elegante kinostolene, gir en fargekontrast til
den ellers forsiktige fargebruken. I taket henger
en DLP projektor fra Marantz. Her finnes ingen
løse ledninger. Også høyttalerene er gjemt bak
lerretet eller er bygget inn i side- og bakvegg.
Når man setter seg ned i stolen, merker man en
nesten uforklarlig forventning som man ellers
husker best fra de store kinoopplevelser på
Colosseum.
Det er forøvrig med vantro vi senere skjønner
at utgangspunktet for denne privatkinoen som
så absolutt oppleves som en "stor" premierekino,
i virkeligheten er nedskalert på drøye 30
kvadratmeter gulvplass! Vi kan allerede nå røpe
at OPPLEVELSEN av musicalen "Chicago" ikke
på noen måte er nedskalert...
6/2004
41

"Den dedikerte løsningen med et rom kun for
lyd/bilde hjemmeunderholdning, gir selvsagt
langt bedre muligheter for å skreddersy optimale
løsninger både når det gjelder komfort og
påvirkningskraft", sier Klaus:
Den gode opplevelsen
"Det er ikke tvil om at den gode opplevelsen
med film er avhengig både av teknisk bilde og
lydkvalitet, men også med den "settingen" den
vises i. Hjemmekino er en teknisk komplisert
greie, men for publikum flest er det selgerens
oppgave å programmere det hele slik at betjeningen
blir superenkel. Jeg vil forøvrig påstå at
minst 90% av de anlegg som blir levert idag er
feilinnstilt, enten av kunden selv eller av butikken
som ofte mangler ekspertise til dette. Det er
ikke noe rart at mange blir skeptisk etter å ha
lyttet til et dårlig surround anlegg som attpå til
er feil innstillt", sukker Klaus Nielsen oppgitt.
"Det er ikke lenge siden jeg besøkte en fyr
med et ganske påkostet anlegg som han var
misfornøyd med. Så viste det seg at han bare
hadde koblet opp den dyre subwooferen til
42
6/2004
strømuttaket, men uten noe signal fra den dyre
surround receieveren. Når jeg leste bruksanvisingen,
må jeg innrømme at det faktisk ikke var
godt nok beskrevet hvordan dette skal gjøres.
Bransjen henvender seg til de glade amatører
og forventer at de kan alt det vi stereoentuasiaster
har erfart gjennom flere år."
Musical
Klaus fyrer opp projektoren med en eneste tastetrykk.
Lyset dempes. Og vi hensettes til en virkelighet
en halv verden og to generasjoner
borte. Selv om bildet er betydelig mindre enn på
de store kinoene, er også avstanden betydelig
mindre. Bildet fyller derfor like mye av synsvinkelen
som på midterste benkerad på
Colosseum. Og omgivelsen avslører ikke illusjonen
av et gigantsk bilde. Heller ikke kvaliteten
står det minste tilbake hva du opplever på de
beste kinoer. Med nye digitale fletteteknikker fra
eksisterende videosystemer skapes en illusjon
av et filmbilde helt uten antydninger til TV-linjer
eller rastere.,High Definition TV er nærmest en
realitet allerede med "vanlige" DVD-plater!
"Chicago" er et festfyrverkeri av glitrende bra
bilder og lyd. Den dynamiske kontrasten i bildene
fra mørke bakgater og fengselceller til glitrende
lyssatte shownummer hvor kameraet og
publikum får spotlighten rett i fleisen, er ekstremt
krevende for filmen med sin velkjente
evne til å kunne gjengi ekstreme kontraster.
Video har hatt store problemer med dette. Etter
hvert har vanlige TV’et blitt ganske mye bedre.
Det samme kan sies om 3-rørs projektorer som
imidlertid er svært krevende å justere.
Dynamisk bilde
På Plaza-messa (Hotell Plaza er ikke oppkalt
etter kinoen i Sandefjord, red. anm.) var jeg
overrasket over hvor bra de nyeste DLP-projektorene
i litt høyere prisklasser var til å fikse store
kontraster. Jeg har likevel aldri sett maken til
hva Klaus Nielsen demonstrerte med sin
Marantz DLP projektor i Sandefjord, direkte
koplet opp med ny digital link til en mellomdyr
Marantz DVD-spiller.
Jeg har sett "Chicago" på teater i London.
Imponerende bra! Jeg har sett Chicago på den

este THX-kinoen i Oslo. Enda mer imponerende
bra med mye mer trøkk både i lyd og bilde Det
er altså ikke alltid “virkeligheten” som er best!
Likevel er den overlegent beste opplevesen av
denne musicalen den jeg opplevde hos Image
Audio i Sandefjord. Men det skyldes også den
fremragende lyden!
“Tro meg;
dette er billig!”
Borgen • 2040 KLØFTA
Tlf 63 98 63 70 • info@ljudtema.no
Fidelity nr. 1
Håkon Rognlien
THX-lyd
Hjernen i det glimrende lydsystemet på "Plaza"
kino i Sandefjord, er en prosessor fra JBL basert
på teknologien til Lexicon MC-12 fra samme
konsern.Jeg har tidligere testet denne i eyefi.
Dette er i begge tilfeller det beste jeg har hørt
av denne type surroundprosessorer. Det mener
vel også resten av verden. Ingen DVD spiller
med innebygde D/A konvertere kommer i nærheten.
Så koster den også ca kr.120.000 med
balanserte utganger. Klaus mener at dette er
unødvendig, og har selv valgt en ubalansert versjon
som koster nesten 30% mindre.
Til gjengjeld sørger han for at alle coax kabler
er skikkelig skjermet med beskyttelsetrømpe til
jord.
Som forsterkere går han 100% inn for
McIntosh, mens høyttalerne er fra Miller&
Kreisler i USA. "90 % av alle internasjonale
storfilmer blir mikset på identiske Miller&
Kreisler høyttalere", påpeker Klaus som også
synes det er avgjørende viktig å benytte dedikerte
bakhøyttalere med stor spredning, i dette
tilfelle med et tri-field system. For de som opplever
at alt dette er det motsatte av mine anbefalinger
senere i bladet, vil jeg forsvare meg med
å si at et slikt komplett THX system er fremragende-men
bare om du hele veien har råd til
det aller beste!
God lyd
Klangbalansen på Plaza kino var overraskende
nøytral med god kropp og uten den ekstreme
skarphet i toppen mange hjemmekino selgere
har skremt vettet av en hi-fi entusiast med. Her
er likevel en glimrende oppløsning, og jeg må
innrømme at det er vanskelig å kritisere lydkvaliteten
selv om signalkilden er en kraftig komprimert
Dolby Digital versjon avspilt på en multimaskin
(Marantz) til under tyve tusen kroner.
Mest imponerende var igjen den glitrende
dynamikken i det storslagne lydbildet. Litt forbausende
var det at jeg opplevde antydninger til
stress i dypbassområdet. Jeg tipper vi spilte
langt høyere enn vi trodde på grunn av fraværet
av alvorlige forvregnings-fenomener. Med
samme nivå i stua mi, så hadde vel de nesten
100 år gamle dobbeltvinduene hørbart fått
skjelven!
Som tidligere sagt; Jeg har aldri hørt bedre
Faktarute:
Det komplette byggsettet for "Plaza" kino
er ca. kr. 100.000 (uten popcornmaskin!)
Totalpakke også inkludert 6 kinostoler, programmering
av alt utstyret pluss avansert
lysanlegg, komplett lydpakke med Miller&
Kreisler THX-godkjente høyttalere inkl. sub
og bakhøyttalere, Marantz DLP fremviser,
Stewart lerret;
ca kr.700.00!
Champagne ved premiereåpning spanderes
av Klaus!
lyd på noen kino. Hvert fall ikke siden jeg opplevde
"Windjammer", filmen om skoleskipet
Christian Radich, på Colosseum for 45 år siden.
Men da var referansen en Kurer reiseradio mens
Holywood gutta hadde montert 8 kanaler surround
i en av Europas beste kinolokaler. Intet er
nytt, det blir bare lettere tilgjengelig for stadig
flere av oss...
Privat kino eller privatkino?
Idet jeg skal kjøre de nye motorveiene tilbake til
Oslo, beklager jeg overfor Klaus Nielsen den litt
triste motsetning mellom stereo og surround, og
ikke minst motstanden mot "hjemmekino", en
motstand som ikke minst skyldes det negativt
ladete lavkvalitetsbegrepet som etter hvert ligger
i ordet. "Hjemmekino" er blitt et begrep tilsvarende
"bilstereo" med konkurranser om
høyest mulig lyd før vinduene sprekker. Jeg spør
om han har noen ide til et dekkende begrep
som har en smule mer positive assosiasjoner
mot generell kvalitet, mot musikk, mot kultur,
mot det gode liv...
Mens jeg i trettende time (det er deadline
imorgen) sitter og skriver denne rapporten fra
Sandefjord, ringer Klaus. "Jeg har funnet
ordet", sier han på sitt pære dansk, som han
nok selv er sikker på er godt norsk. "Jeg tror jeg
har funnet ordet", gjentar han litt mer forsiktig:
"Hvorfor ikke kalle en high-end hjemmekino
simpelthen for PRIVATKINO?"
Ja. Hvorfor ikke. "Film er best på privatkinoen"
er da et bra slagord som mange forstår, til
og med Per Haddal i Aftenposten? Og ikke bare
de som har sett lyset-og hørt lyden- hos Klaus
Nielsen i Plaza privatkino ved Sandefjord...
Pro-Ject RPM 9
platespiller
ca. kr. 9995,-

Musikkomtaler
Glimmer og gråstein
– nesten bare godt norsk av Stein Arne Nistad
nistad@gazette.no
44
"Love Buzz"
Vidar Busk (WEA)
Vidar Busk er ute med ny CD. Utgangspunktet
er New Orléans orientert blues-soul-jazz inspirerte
rytmer i en ytterst moderne drakt. Busk
er kjent som bluesgitarist – men her lar han
lydbildene leve sitt eget liv. Gitaren står på
ingen måte i sentrum, selv om det finnes en
og annen bluseorientert låt . Utgivelsen preges
av utsøkte lydbilder ispedd overraskende
effekter og samplede opptak, som for eksempel
mobiltelefoner og stemmer .. Busks stemme
står sentralt, og smører øregangene med
flott vokalarbeid. "Love Buzz" er et fremragende
album med flere virkelig flotte høydepunkter.
Som for eksempel tittelsporet "Love
Buzz" og "Wanna Celebrate". Sistnevnte er
min absolutte favoritt med et driv, komp,
vokal og kor som enkelt og greit funker .
Lydmessig er plata rimelig bra selv om dette
er en "produsert" affære. Enkelte av lydbildene
er etter min smak for "lukkede", der
savner jeg åpenhet og luft. Uansett er ikke
dette typisk audiofil musikk. Derfor nyter jeg
heller groovet og her er det flott.
"Nightwatch"
Silje Nergaard (Universal)
Dersom jeg skal være litt ekkel – kan jeg
begynne med å fortelle at dette egentlig er
mer av det samme. I det legger jeg at
"Nightwatch" føyer seg pent inn som nummer
tre i rekken av Silje Nergaards rene jazzplater.
Men det er ikke hele sannheten. Silje
har funnet et konsept og en stil som kler
henne. Faktum er at hun er i ferd med å etablere
seg som en av Norges dyktigste og
eksporterbare jazzartister med et utpreget
feminint vokalt og musikalsk uttrykk. På
denne Cd-en har hun skrevet mesteparten av
musikken selv mens hun har fått hjelp av
Mike McGurk på tekstsiden. Resultatet er et
usedvanlig helstøpt album som oser av kvalitet
i alle ledd fra melodier og arrangementer
til produksjon. Lydmessig er det svært lite å
utsette og dette er musikk som virkelig kan få
frem det beste i et godt anlegg. Personlig faller
jeg pladask for klaverarrangementene –
ikke minst fordi klangen i flygelet er sjeldent
godt gjengitt. Silje har modnet som artist –
og fremstår som mer uttrykksfull og tryggere
på dette albumet enn på de tidligere jazzutgivelsene.
Egentlig har jeg veldig få innvendinger
– utover at spennet i låtmaterialet muligens
6/2004
kunne vært noe større. Dette er en plate å bli
glad i og å storkose seg med.
"Gull i fra grønne skoger"
Vidar Sandbeck i ord og toner
Div. artister (Universal)
Husker du "Med Blanke ark" med kremen av
norske artister som fremfører viser av Alf
Prøysen. Den skal du ha! Denne utgivelsen er
på sett og vis oppfølgeren – og denne skal du
også ha! Jeg har skrevet om Vidar Sandbecks
viser i originaltapning i Fidelity tidligere. På
denne utgivelsen er det imidlertid et knippe
av Norges fremste artister som Vamp, Bjørn
Eidsvåg, Gitarkameratene (i felleskap og hver
for seg), Grete Kausland, Eldar Vågan, - og
mange flere som fremfører nye versjoner av
Sandbecks viser. Gjennom i alt 17 spor er det
som ønskekonserten fra barndommen passerer
revy. Sandbecks egne versjoner er klassikere.
De nye versjonene føles både friske og
nyskapende. Det er som om en pusser en
gammel sølvskje. Sangene høres både moderne
og "nye" ut samtidig som arrangementene
er trofaste mot originalversjonenes melodi og
idé. Det er også fascinerende å møte disse
tekstene på nytt – fordi de fortsatt er aktuelle.
Her finnes mye å glede seg over, som
"Bildilla" med "Eldar Vågan", "Menuett i
mai" med Vamp, eller "Et lite miniskjørt" med
Desafinado. Perlen er etter min mening
"Blådansen" med Lillebjørn Nilsen. En helt
fantastisk tekst i et nydelig arrangement.
Lyden på utgivelsen er til tider glitrende. I tillegg
kommer artistenes spilleglede. Resultatet
er en utgivelse som virkelig bør finne plass i
CD-hyllene. Dette handler om røtter og minner
– og musikk og tekster en kan glede seg over.
"Rop ikke på katten"
Øystein Wingaard Wolf (Grappa)
Øystein Wingaard Wolf er nok for mange et
heller ukjent musikalsk blad – men han har
etter hver erobret seg stor anerkjennelse og
respekt i det norske musikkmiljøet. Han er
dikter og har utgitt et tjuetalls bøker og tre
CD-er. Hans siste verk "Rop ikke på katten"
er basert på egne dikt – de fleste hentet fra
diktsamlingen utgitt i 1999. Det musikalske
uttrykket er melodiøs vise-rock med tydelig
inspirasjon fra størrelser som Tom Waits, Taube
og Brel. Jeg finner mye Waits – og mest finner
jeg i "Bli min". Det er en pianobasert perle
som gjør meg ydmyk overfor hva denne mannen
byr på av vokal formidling, musikalsk

uttrykk og dikteriske egenskaper. Og det finnes
masse å glede seg over. Spesielt de pianobaserte
sangene fremstår etter min mening som
platas desiderte høydeputer. Utgivelsen er
svært velprodusert og lyden er gjennomgående
meget bra. Enkelte kutt er noe av det beste jeg
har hørt på lydfronten i år. Arrangementene er
lekre og varierte. Når en i tillegg får et knippe
virkelig gode tekster pakket inn i (med noen få
unntak) meget gode og veldreide melodier.
Hva mer kan en egentlig ønske seg? For meg
var dette et overraskende og oppløftende møte
med en artist som fortjener å bli lyttet til.
Anbefales på det varmeste!
"Come Shine"
With the Norwegian Radio Orchestra in
concert (Curling Legs)
Dette er en innspilling fra Kongsbergjazz i år.
Stort orkester, et knippe jazzmusikere, ti gode
standardlåter og en dame (Live Marie Roggen)
som synger praktfullt. Det svinger, det eksploderer
i et dynamisk fyrverkeri, det er sart, det
er vart, det er trøkk og til tider nyskapende.
Produksjonen er relativt bra – selv om jeg av
og til føler at orkestret er spilt inn på langdistanse.
Det betyr at orkestret føles litt vel langt
bak i lydbildet. Vokalen derimot er virkelig flott
– og dynamikken på platen er til tider ganske
sjokkerende. En flott innspilling.
"Live in Cape Town"
The Brazz Brothers & Women united
(Brazz Records)
Dette oppfattet jeg i utgangspunktet som et
ganske sært og introvert prosjekt.
Utgangspunktet er Brazz Brothers som for
anledningen har fått med seg ti kvinner fra Sør
Afrika med det talende navnet Women United.
De står for sang og rytmeinstrumenter – mens
de norske gutta byr på ei blåserekke av dimensjoner.
Resultatet er noe av det kuleste og
morsomste jeg har hørt på lenge. En skulle tro
at norskinspirerte toner burde kræsje skikkelig
med dynamiske og rytmiske damer med rot i
den Afrikanske musikktradisjonen. Så feil kan
en ta – for så er overhodet ikke tilfellet.
Derimot fungerer symbiosen perfekt og musikken
får en dynamisk og nyskapende karakter
som er en nytelse å lytte til. Stilen har fått det
talende navnet "SouthAfroBrazz". Lyden på
produksjonen er til tider vanvittig bra – og
enkelte av de mer rytmiske innslagene gjør lytterommet
om til en fargesprakende kulturell og
musikalsk fest. En utgivelse du bør unne deg å
lytte til. Dette er fantasifullt, nyskapende, rytmisk
og ikke minst veldig morsomt!
"The Next Step"
Jon Larsen m/fler (Hot Club Records)
Jon Larsen er vår gitar virtuos-o fremfor noen.
På denne utgivelsen går han stillere i dørene.
Han har fått med seg Egil Kapstad, Bjørn
Alterhaug, Håkon Mjåset Johannesen og ikke
minst Hilde Hefte på et prosjekt som aspirerer
til å være en av høstens vakreste jazzplater.
Den er ganske lavmelt, produksjonen er bortimot
perfekt og Hilde Hefte synger med en
nærhet og innlevelse av de sjeldne. Dette er
enkelt og greit en praktfull jazzinspilling som
gir fred og ro til sjelen – ikke minst fordi lyden
er så god at den vil spille bra på nesten alle
anlegg.
"Universal Syncopations"
Miroslav Vitous, Jan Garbarek, Chick
Corea, John McLaughlin, Jack DeJohnette
(ECM)
Det er ingenting å si. Dette er praktfullt med
Jan Garbarek tilbake i det lyriske og melodiøse
hjørnet!
"Dusty Boots "
Olav Støylen (Kultur Spetakkel)
Olav Støylen spiller køntri med ø. Egentlig merker
jeg at jeg havner i forsvarsposisjon – en
køntriplate i Fidelity – fordommen kommer veltende
. Det neste er vel svensktoppar? Men –
min hypotese er at det ikke finnes dårlig
musikk – men en stor mengde håpløse musikere.
Olav Støylen er ikke en av dem. Han leverer
en køntriplate det virkelig står respekt av.
For hans musikalske uttrykk som de fleste av
oss forbinder med hoppla, hestemøkk, steelgitarere
og lassokasting – er tuftet på et musikalsk
fundament som gjør fordommer til skamme.
Han er trofast mot sjangrene og han
benytter nokså tradisjonelle musikalske virkemidler.
Det er bare det at de fungerer. Jeg får
fot så det holder – og drømmer om en stor bil,
cruisekontroll og den amerikanske prærien. Og
musikken er på ingen måte stereotyp eller kjedelig
– snarere variert, velprodusert og dyktig
fremført. "Dusty boots" er rett og slett en
plate jeg liker – og det er køntri med ø! Kan
det være noe jeg har spist?
"Got milk if you want it!"
Dr. Bekken (Sonor)
"An audience wants only one thing: to be
entertained!" står det å lese på coveret til
denne Cd-en. Videre: "blues og jazz har alltid
vært totalt uatskillelige". Det er utgangspunktet
og det er pakka. Jazz inspirert blues eller
bluesinspirert jazz – fremført med humør og
temperament. Opptaket er gjort live på Hr.
Nielsen 6. september i år. Det er sjelden en
hører så inspirert og sprudlende musikk.
Skikkelig trøkk, en usedvanlig spilleglede som
gjør at jeg bokstavlig talt digger denne plata.
Tolv spor med glad blues/jazz som alle har
massevis av glede og humør. Piano, bass, trommer
og saksofon – samt et og annet trekkspill.
Lyden er live – det er trøkk, dynamikk og produksjonen
holder god kvalitet. Dr. Bekken leverer
en utrolig morsom utgivelse som gir fot fra
første til siste tone dør ut.
6/2004
45

plateanmeldelser:
Fiin gammel og ny jazz
av Tore Dag Nilsen
46 6/2004
Stopp pressen, Stan Getz lever!
Jeg blir helt målløs. Nesten opp mot deadline
leser jeg i Dagsavisen, som har en hel side jazz
hver søndag, at det kommer et aldri tidligere
utgitt Getz-opptak av høyst kurant
type på CD: Stan Getz, Bossas and
Ballads: The Lost Sessions. Fjorten
dager senere (forstår dere hvorfor
redaktør Knut er bekymret?) er skiven
hanket inn, og joda, dette er topp
saker fra en av jazzens mest elegante
blåsere.
Opptaket er fra 1989, med musikere
vi har hørt sammen med Getz
tidligere. Kenny Barron på piano,
George Mraz på bass og Victor Lewis
på trommer. Musikken er tvers
gjennom toppklasses Getz av det
melodiøse og avslappede slaget. Alle
medvirkende spiller godt, jeg finner
ikke et eneste svakt øyeblikk på
denne ni melodier og nesten sytti
minutter lange sessionen. Man har store vanskeligheter
med å tro at Getz på dette tidspunktet
hadde hatt hjerteinfarkt og fått diagnosen på
leverkreft.
Her får man valuta for pengene, skiven selges
for mellompris og lyden er meget god. Opptaket
er som nevnt foretatt i studio. Det er produsert
av Herb Albert og mastrert av Doug Sax (Guru
for gamle vinylgutter - f.eks. Pink Floyd og div.
direktegraverte plater) og Robert Hadley i
Mastering Lab. Instrumentene er tett fanget (litt
for tett på slagverket, men det forstyrrer ikke) og
har masse kropp og fin klarhet. Ryktet om at
Getz er død er altså betydelig overdrevet for oss
som har skikkelige stereoanlegg.
A&M Records (Verve) 602498010983
Minneplate for Bjørn Johansen
Jazz må ikke være gamle opptak av amerikanske
jazzlegender for å være toppklasses musikk. I
dag spilles mye av den beste jazzmusikken inn
andre steder, f.eks. av norske musikere her i
Norge. Bjørn Johansen er en av legendene i
norsk jazz. Han døde i fjor, og på
utgivelsen In Memoriam hedres
han av en imponerende lang
rekke norske musikere som spiller
komposisjonene hans.
In Memoriam byr på virkelig
mye god jazz, det er for mange
involvert til at jeg kan gå i detaljer,
men nivået imponerer. Hvis vi
ser bort fra det første kuttet, hvor
noen musikere fra den yngre
garde går hardt ut, er lytteopplevelsen
bemerkelsesverdig helstøpt
tross varierende besetninger.
Initiativtagerne er Bjørn
Alterhaug, Egil Kapstad og Jan
Erik Kongshaug. De to førstnevnte
høres på mange kutt. Kongshaug
lar gitaren sin være i fred, han bidrar med innspilling,
miksing og studio. Lyden er som vanlig
fra det holdet delikat, luftig og godt balansert,
selv om den ikke kan karakteriseres som spennende
eller spektakulær.
Hot Records CD 143
Godt, gammelt norsk
Her kommer en fin anledning til å høre nettopp
Bjørn Johansen med flere. Plateselskapet Gemini
har tidligere tilgodesett oss med denne ikke alt
for mye innspilte herren. På Per Husby Septet
- Peacemaker, en remasterert innspilling fra
1976, får vi enda mer. Her hører vi tydelig hvil-
ken fin musiker han var. Han trakterer både
tenor-, baryton- og sopransaks. Særlig spennende
synes jeg sopranspillet hans er. Litt
Coltrane-aktig, egentlig, og det er ikke den verste
å bli sammenliknet med.
Med folk som Johansen, Knut Riisnæs, Harald
Bergersen og Bernt Anker Steen i blåserekka
kunne dette ikke annet enn å bli meget godt. De
kompes støtt og fint av Carl Morten Iversen på
bass og Svein-Erik Gaardvik på trommer.
Allrounderen Per Husby trenger ingen presentasjon.
Hans pianospill binder det hele fint sammen,
og disse syv musikerne framstår som et
knakende godt samspilt «ministorband».
Masterbåndet er remastrert og remikset i 96
kHz/24 bit av Jan Erik Kongshaug. Den originale
LP-utgaven var visstnok skjemmet av dårlig
balansert miks. Lyden er fullstendig upåklagelig
nå, i alle fall. Balansen og klarheten er god med
tanke på at lyden kommer fra et 27 år gammelt
bånd. Opptaket er i beste analogstil behagelig å
høre på. Det er heller ingen tendenser til skarphet
eller tynnhet i lyden.
Denne innspillingen vokser for hver gjennomhøring.
Musikken er både klanglig meget raffinert
og lett å lytte på samtidig. Jeg vil gå så
langt som å hevde at Peacemaker bør føres opp
på listen over vesentlige norske jazzinnspillinger.
Hvis noe sånt eksisterer, da.
Gemini CD 110

Ung energi
Windows er Bodø-væringen og trompetisten
Tore Johansens tredje album i eget navn, alle
utgitt av Gemini. Alle de fire musikerne på
denne innspillingen er født på syttitallet. Det
gjenspeiler seg i energi og tempo. Hallgeir
Pedersen spiller gitar, Ole Morten Vågan spiller
bass og Roger Johansen trakterer trommene.
Flinke unge menn som garantert vil føre arven
fra overnevnte musikere videre.
Denne CD´en byr på tett og energirikt spill, i
en stil som jeg i min uvitenhet kaller nyklassisk.
Det dreier seg om tradisjonell, helakustisk og
melodiøs jazz, men man hører umiddelbart at
det likevel at dette er moderne og samtidige
saker.
Det er en helhet over dette produktet som
imponerer. Musikken er god. Stilen på musikken
virker helstøpt. Lyden holder mål. Den er varm,
behagelig og rik. Opptaket er foretatt i
Hønsehuset Lydstudio i Bodø og mikset i
Rainbow av Jan Erik Kongshaug. Tekstheftet er
gjennomarbeidet med ren layout og gode bilder.
Omslagsfotoene er sågar tatt av ingen
ringere enn Morten Krogvold.
Gemini CD 113
Rolig energi
Et blikk på Laila Dalseths nye CD,
Everything I Love, gir inntrykk av mindre
budsjett. Førsteinntrykket feiler, for her bydes
på over en time med syv førsteklasses musikere,
godt opptak i Rainbow Studio (ja, med
gjett hvem som lydtekniker) og covertekst skrevet
av Alun Morgan.
Laila har som vanlig med seg ektefellen Totti
Bergh på saksofoner. Per Husby, Kåre Garnes
og Tom Olstad er også gjengangere i dette selskapet.
I tillegg bidrar Frode Nymo på altsaks
og Staffan William-Olsson på gitar, og det er
muligens mer uventet i en slik mainstreamjazz
som Laila og Totti representerer.
Denne CD´en byr på forskjellige kutt, både
klassisk vokaljazz og mer instrumentale kutt.
Tempoet er varierende, men jevnt over roligere
enn på forrige skive. Mange setter likhetstegn
mellom rolig tempo i musikken og lav dyktighetsgrad,
men er det ikke nettopp det motsatte
som er tilfelle? Er det ikke påfallende felles-
trekk for en majoritet av de mest respekterte
instrumentalister og vokalister i historien innenfor
all klassisk musikk og jazz at de nettopp har
vært i stand til å tryllbinde lytteren med et
minimum av lyd? Vil jeg ha mye lyd og høyt
tempo kan jeg bare rusle noen hundre meter
avgårde og betrakte Ring 3-veien. Eller gå på
diskotek eller publikumsmesser av typen «Lyd &
Bilde»! Det er ikke mye musikalsk.
Laila Dalseth og Totti Bergh demonstrerer
atter en gang hvor dyktige de er til skape
meningsfull musikk med rolig tempo og minimum
uvesentlig dilldall. Gear ned og lytt på
dem, kanskje du også blir huket.
Gemini CD 114

plateanmeldelser
Kid Andersen: Rock Awhile
Blue Soul Records MBA2312
Er dette virkelig norsk? Vel…delvis. Men mannen
er i alle fall 100% nordmann, fra Herre i
vakre Telemark, så mye er sikkert. Selv om det
ikke høres sånn ut. Skjønt slike skillelinjer finnes
vel knapt mer. Vi har vel etter hvert blitt vant til
at mer og mindre hvite menn fra alle verdenshjørner
spiller blå musikk av diverse avskygninger
uten blygsel, og med få begrensninger. Dog
tillater jeg meg å mene at denne unge nordmannen
rår over større talenter enn de fleste
innen genren, for her swinger det som ei kule
fra første strofe.
Kid Andersen er klart ingen feiging.
Debutalbumet står han selv som produsent for,
han har skrevet det aller meste av stoffet selv,
og det er innspilt i California, med hovedsakelig
amerikanske musikere. Vi blir ført med inn i en
variant av bluesmusikken som har røtter langt
tilbake, klassiske Chicago-innspillinger renner en
i hu titt og ofte, både hva spillestil og sound
angår. For å toppe produktet har han til og med
fått med seg Junior Watson som gjestemusiker!
Dette er proft til fingerspissene. Andersen er
en stilsikker og dreven gitarist, vokalen hans
bærer brukbart, produksjonen er ufattelig
autentisk. Hør "Bald headed woman" med
Junior Watson på vokal, det er så en må klype
seg i armen for å tro på at dette virkelig stammer
fra en jypling fra et mikroland i bluessammenheng.
Eller få med "Hangover Day", kunne
nesten veddet på at dette var fra Peter Greens
glansdager i Fleetwood Mac. Han slenger også
ut et spark mot all lovprisning av whiskey i
amerikanske tekster, ved å levere en ode til det
norskeste av spritprodukter i "Aquavit Boogie"!
Det mest unorske norske bluesalbum noensinne?
Notodden Blues Band & Torhild
Sivertsen: Soul Food
Bluestown records BTR1009
Norske bluesmusikere har fått grundig fotfeste
nå, det er hevet over tvil. Med "Soul Food"
befester også NBB og Torhild Sivertsen sin posisjon
som Norges ubestridte enere av formidling
av soulinspirert silkeglatt blues til befolkningen.
For dette er virkelig nydelig, både lyd, komposisjonsmessig,
instrumentelt og ikke minst
Sivertsens stadig mer elegante vokalprestasjoner.
CD’n er innspilt og produsert av Steve Wold
i det fantastiske, rørbaserte Juke Joint studioet i
Notodden (Fidelity skal booke tid for et besøk
her en dag!), og har fått med en nydelig, varm
klang på kjøpet. Mikrofoner hovedsakelig fra
40-tallet, analoge bånd, INGEN computere eller
digitale bokser. Og om det låter? Dette er referanseklasse!
Låtene er stort sett originalmateriale, Steve
Wold er sterkt representert også på komponistsiden.
Og den ene nydelige låta avløser den
andre. "Turn to rain", Sivertsen låter like innsmigrende
og deilig som hun ser ut, dette er ei låt
å drømme seg langt vekk med! "Raging
Waters", tight og sikkert, igjen toppet av
Sivertsens kontrollerte og godt timede vokal.
Apropos vokal; Jeg synes nok ikke Sivertsens
medvokalist, Trond Ytterbø holder helt hennes
48 6/2004
Blått
& rått
av Håkon Rognlien
haakon.rognlien@c2i.net
standard, til tross for sine sterke sider.
Totalt sett et nydelig, varmt og behagelig
blues/soul album, med gode musikere. Og visste
jeg ikke bedre ville jeg trodd selveste B.B. King
trakterte gitaren her og der… Unn deg en lytt,
både for musikkens og hi-fi’ens del, det er det
pinadø verdt!
Ana Popovic:
Comfort to the soul
Ruf Records RUF1081
Over til en av våre mest moderne og rocka blueskvinner.
Rått ut av helvete fra hun angriper
gitaren som en gladiator i første låta "Don’t
bear down on me", til hun slipper taket etter
"Jaco" en times tid senere. Selv om hun fysisk
sett har virkelig åpenbare feminine trekk, er ikke
dette veldig klart rent spillteknisk. Dette er hardt
og rocka, hun har en røff og direkte spille- og
sangstil som plasserer seg trygt og godt i bluesrock-genreen
i lag med typer som Tino Gonzales
og Jimmy Thackery, for eksempel. Uten at hun
står tilbake for noen av disse. Hennes gitarstil er
hardtslående, sangstilen likeså, riktig pågående
og tøft er det. Men denne skiva plasserer seg
definitivt mer på "rått" en "blått", og jeg finner
det nokså stereotypt til tider.
Underveis får vi selvsagt også del i hennes
mer tilbakelente og emosjonelle sider, instrumentalen
"Navajo moon" er hennes egen komposisjon,
ikke ekstremt fantasifull, men stødig
og behagelig, og godt teknisk gitarspill. "Jaco"
er lettbent og elegant, og dermed er det meste
sagt. For det meste en partyskive, dette. God
kvalitet på både innspilling og musikk, men mer
på det jevne, enn det ekstreme, må det medgis.
Denne dama egner seg nok best live…
Buddy Guy: Blues singer
Silvertone Records
Dette er en drømme-Cd! Her opplever vi verdens
beste nålevende bluesartist tett på, helt
akustisk, så nært og intenst at INGEN kan gjøre
ham det etter. I den grad han har hatt behov for
medmusikere, har han like godt dratt med seg
typer som f. eks. B.B. King, Eric Clapton og Jim
Keltner, og alle bidrar like avslepet og diskret.
Men mesteren er Buddy Guy selv. Med den
totale overlegne ro foredrar han gamle standardlåter
på en måte kun mestere kan, og gjør
dem helt til sine egne. John Lee Hooker’s "Sally
Mae" fremstår med klare linjer til originalen,
men mer stille og sitrende. "Moanin’ and groanin’",
her får vi en deilig nedskalert variant av
Buddy Guy’s særegne fistelsang, om ikke denne
vokalisten er i en klasse for seg vet jeg virkelig
ikke hvem som er… I det hele tatt er dette en
plate fullstendig uten svake punkter. Hele dusinet
låter er perler, hver og en fortjener uforbeholden
klassikerstatus. Nå er det også slik at
opptaket har nydelig atmosfære og klang, noe
som selvsagt er medvirkende til at vi kommer
tettere på Buddy Guy enn noen gang før.
Jeg finner ikke ord! Dette er årets bluesutgivelse!
Om du ikke fikk denne til jul: Ut på shopping,
presang til både deg og høyttalerne dine!!
Kjøp 2 og gi bort en til noen som hittil ikke har
skjønt hva hobbyen din dreier seg om….

IMPORTØR:
Tannoy’s crowning achievement in the Prestige range, the Westminster
Royal HE, is a compound horn-loaded loudspeaker that pushes back the
limits of innovative technical design whilst retaining the appearance of a
true Tannoy classic.
At its heart is a new HE version of the famous 380mm (15") Tannoy Dual
ConcentricTM driver. This unit incorporates the latest Alnico magnet
system for exceptional transient response and increased sensitivity.
HE, or Hard Edge, refers to the material used in the construction of the
driver surround.
The magnificent Westminster Royal HE is the crowning glory of the
Tannoy Prestige loudspeaker range.
Nord Teledistribusjon AS Tlf. 74 83 40 30 • E-mail: ntdas@online.no • www.nordtele.no

Barokk, musikk for sofistikerte ører
Johann Sebastian
og de andre, del 2 av Tore Dag Nilsen
Harmonia Mundi
Dette kjente franske plateselskapet er meget
store på tidligmusikk. Både i kvanta og kvalitet.
Deres mange innspillinger med Bach-kantater
med Collegium Vocale under ledelse av
Philippe Herreweghe og diverse gode solister,
regnes for å være blant det beste på markedet.
Nå foreligger en ny utgivelse med kantate
nummer 2, 20 og 176. Jeg kan ikke annet enn å
si at også dette er Bach av meget høy klasse.
Her er ikke noe tempokjør eller fancy eller sære
greier. Bare tvers gjennom hederlig, godt forberedt
og velspilt og velsunget Bach. De musikalske
høydepunktene kommer, som vanlig med
Bachs kantater, på løpende bånd. En sikker kandidat
å sette på toppen av innkjøpslisten for
Bach-elskere.
Lyden på nyere Herreweghe-innspillinger
generelt er meget god. Denne har en meget fint
balansert lyd, med god separering, troverdige
avstander til utøvere og mellom utøverne, passelig
balanse mellom direktelyd og romklang og
god klarhet og definisjon av instrumentene.
Harmonia Mundi CD 901791
Astrée Naive
Her kommer en av undertegnedes favorittselskaper.
Franske spesialister på tidligmusikk.
Nesten alle Astree-innspillinger jeg har hørt får
det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. De
har en autensitet som er slående. Innbiller jeg
meg, da. Det forskes mye på og diskuteres mye
om hvordan musikken låt den gangen, men det
er ingen som husker eksakt hvordan...
Mine to nyeste anskaffelser fra Astrée er ikke
rykende ferske saker, men de er høyst represen-
50
6/2004
tative. Den beste av disse er Buxtehude,en
innspilling av kantater, sonater og solostykker
for orgel og cembalo fremført av Ensemble
Baroque de Limoges og en tenor- og en
sopransolist, under ledelse av Christophe
Coin. Denne blandingen gjør skiven svært variert,
og det er etter min oppfatning ikke én svak
tone å spore. Dette er tvers gjennom ekstremt
høreverdig musikk. Når jeg hører denne innspillingen
synes jeg synd på lesere som kun klarer å
høre på samtidig pop- og rockmusikk. De går
glipp av noen av de fineste og største gaver
livet kan by på.
Dietrich Buxtehude er nå heller ingen hvemsomhelst
i barokkverdenen. Bach var en stor
beundrer. Beundringen var forøvrig gjensidig,
noe som speiler seg i musikken. Her får han per-
fekt drahjelp av ekstremt flinke og inspirerte
musikere. Sangerne er ikke borte, de heller, og
lyden er krystallklar.
Man kan simpelthen ikke ønske seg mer enn
dette, eller? Opp i all den «perfekte», detaljerte
og sprøe lyden ønsker jeg meg mer klanglig
substans og helhet i instrumentlyden. Astrée er
ganske audiofilt orienterte, og tyr ofte til utstyr
av typen Nagra-opptakere, rørforsterkere, Van
den Hul-kabler og dcs-digitalomformere samt
helt minimale mikrofonteknikker. Det vil si kun
én eller to (dyre og eksotiske) mikrofoner, hvilket
oftest er for lite.
En slik oppstilling, eller rettere sagt mangel
på det, gir tilsynelatende et homogent perspektivmessig
lydbilde, men jo mer du lytter, jo mer
forstår du at det mangler mye av både instru-
mentlyd og klang. Hele instrumenter blir ofte
nærmest borte, og lyden henger seg opp i
(betoner) visse frekvensavsnitt. Da hjelper det
ikke med kjente audiofile merkevarer eller at en
eldre, nostalgisk opinionsleder (som har lest
mange amerikanske hi-fi magasiner) i hi-fi vennekretsen
sier at det er slik det skal gjøres.
Omtalte lydskavank er bare en skønnhetsplett.
La ikke undertegnedes avsporing ta fra
deg lysten til å kjøpe denne vidunderlige skiven.
Anbefalt på det sterkeste!
Astrée E8851
Den andre Astrée-skiven jeg nevnte er Viva
Napoli, en utgivelse fra 2000 med ensemblet
Doulce Mémoire. De spiller og synger italiensk
musikk fra femtenhundretallet. Det er virkelig
eksotiske og spennende saker som svinger
og har gode melodier. Lyden er ekstremt imponerende,
men samme mangel på klangkom-

pletthet og helhet gjelder også denne innspillingen. Det enda det er
her Astrée har tatt i bruk hele arsenalet av overnevnte «The Absolute
Sound-godkjente produkter».
Astrée E 8648
Alia Vox
Her er en til av favorittene mine. Ikke bare min, forresten, for dette
relativt nystartede selskapet kan skilte med ganske imponerende
salgstall, den litt sære musikken tatt i betraktning. Det er tidligmusikkeksperten,
dirigenten og gambespilleren Jordi Savalls eget selskap.
Tidligere spilte han inn mye for Astrée.
L´Orchestre De Louis X111 er en av de ferskeste utgivelsene til
Alia Vox. Den blir nesten å betrakte som en etterfølger til suksessen
han og Le Concert des Nations, orkesteret, hadde med Lully-innspillingen.
Den har jeg skrevet om tidligere, i et annet magasin vi
knapt har lov å nevne med navn. Musikken her er enda eldre enn
Lullys. Vi befinner oss altså på begynnelsen av det syttende århundre,
i renessansen, og får presentert en lett blanding av pompøse,
typisk royale stykker og mer uformelle og dansbare greier. Som vanlig
med denne besetningen blir resultatet uhyre flott, spennende og
fargerikt, selv om de pomøse innslagene blir en smule stive. Det ligger
i denne musikkens natur, vil jeg tro.
Lyden er som vanlig for dette selskapet gnistrende klar og uhyre
detaljert, men også her aner vi litt av den problematikken jeg skrev
om over. Denne lille tendensen til tynnhet og undertrykking av annen
relevant informasjon stiller virkelig krav til anleggets oppløsning og
frekvensmessige egenskaper.
Alia Vox 9824
Vi kan ikke gi oss med kun én Alia Vox-skive når det har kommet
flere «må ha-kandidater» i det siste. En av dem er Consort Sets in
Five & Six Parts av William Lawes, med det andre «husorkesteret»
til Alia Vox, det betydelig mindre Hespèrion XX1. Denne musikken
er helt annerledes enn forrige. Åtte strykere og orgel gir en mye mer
intim atmosfære. I tillegg fremstår musikken som var, innadvendt og
helt fri for effekter. I all sin mollstemthet er dette et lite mesterverk.
Ikke noe for enhver smak, men er du åpen og har sansen, gnager
dette seg sakte og sikkert inn i sinnet ditt. Stemningsbefordrende er
bare fornavnet.
De musikalske prestasjonene er av aller høyeste klasse. De to skivene
i dette dobbeltalbumet kommer, som alltid med Alia Vox, lekkert
innpakket, og lyden er ekstremt klar. For de som liker musikken
fremstår Alia Vox 9823 som noe attraktivt å eie.
Opus 111
Nok en spesialist på tidligmusikk. Dette høyt respekterte selskapet er
eiet av Naive. De har mange fine innspillinger i porteføjlen. Det er
ofte litt smale saker, men den karakteristikken gjelder vel dessverre
Motron kan nå tilby et stort
utvalg av måleinstrumenter og
komponenter for audiobruk.
I tillegg til de nyproduserte
rørene Motron fører, har vi over
3600 typer NOS rør på lager
Motron leverer nå følgende rør til
redusert pris:
Philips ECG 6922
Golden Dragon EL34S
Golden Dragon 6L6GC
Tilbudet gjelder til 29.02.04
Dragon Tails signalkabler har
mottatt gode testresultater i
England. Kablene testes nå i
Norge.
MOTRON
Fabrikkgata 39
3320 Vestfossen
tel: 32 75 21 50
fax: 32 70 03 04
e-mail: bryn@motron.no
Spesialverksted for rørforsterkere
Unn deg
Torggata 17b
0183 Oslo
22204040
mail@lobh.no
Du finner denne og
flere Audio
Research
produkter i vår
butikk!

for alt jeg skriver om her.
Ex Libris er en dobbeltskive som har fikk
mange fine omtaler i fagpressen for et år siden
eller to. Den har undertittelen The musical
library of J.S. Bach, og da forstår vi at det er
inspirasjonskildene til denne historiens kanskje
største autodidakt (selvlærte) som står på spilleplanen.
Alle komponister har latt seg påvirke av hverandre
og av andre musikksjangere. I barokken
var dette mer fritt frem enn senere. Selv en størrelse
som Johann Sebastian komponerte bruksmusikk.
Det er først senere at denne komponisten
og musikken hans har blitt udødelig, selvsagt
nettopp fordi denne bruksmusikken hadde
slike uovertrufne kunstneriske kvaliter. På disse
to skivene får vi høre stykker av italienske, franske
og tyske mestere, både av type ensembel og
solostykker for cembalo og orgel. Kjente komponister
som Pachebel, Albinoni og Buxtehude kan
nevnes. Fra Bachs egen, berømte musikerfamilie
får vi høre tre stykker. Sågar bydes vi på fire
stykker av mesteren selv.
Jeg har ikke brydd meg å sette meg inn i graden
av vitenskapelig etterrettelighet i Ex Librisprosjektet.
Landskapet ser ut til å stemme med
kartet ifølge det jeg tidligere har lest om Johann
Sebastian. Man trenger da ikke å betrakte dette
som mer enn en original og belysende idé og
innfallsport til mye himmelsk god musikk.
Variasjonen er stor, skivene byr på distinkt cembalomusikk,
mektige toner fra stort orgel og
mye saftig ensembelmusikk, hovedsaklig instrumentalt,
men også noen stykker med tenor og
sopran.
Kvaliteten på musikerprestasjoner og lyd er
intet mindre enn førsteklasses. Solostykkene for
stort orgel og cembalo er tatt opp andre steder
enn ensembelet. Det gir litt forskjellig akustikk
på de forskjellige musikkstykkene, men fordelen
er at produsent og tekniker ikke har trengt å gå
på kompromisser. Lyden er på alle tre opptaksteder
optimalt klar og naturlig.
Opus 111 2CD OP 30323
Naxos
Vi går fra alle de selskapene Naxos importerer
52
6/2004
til hovedselskapet. Det er nå verdens største,
med en enorm katalog. I motsetning til de
andre store, som har vært basert på artistene, er
Naxos strengt reportoardrevet og basert på
valuta for pengene. En god idé som har gitt
resultater.
Artistene har for Naxos kommet i annen
rekke, men etterhvert som katalogen har vokst,
er det likevel på artistene samleren kan skille
mellom klinten og hveten. Med en slik mengde
utgivelser kan ikke alt bli like godt.
Man har i praksis få muligheter til å få et
komplett bilde av alt Naxos utgir, men i det siste
har følgende utgivelser vært de jeg har satt
mest pris på: Telemann, Don Quixote, La
Lyra og Overture in D, fremført av Northern
Chamber Orchestra under ledelse av Nicholas
Ward. Telemann har inntil det siste vært forak-
telig omtalt som «blåkopikomponist». Altså en
slags masseprodusent av lite original og litt kjedelig
musikk. Dette bildet er i sterk endring for
tiden. Det kommer stadig flere flotte Telemanninnspillinger
på markedet. Vi har rett og slett
ikke tatt mannen på alvor. I dag klarer mange å
spille Telemann på en slik måte at musikken
transformeres om til å bli meget spennende.
Det her nevnte orkesteret er kanskje ikke
blant de aller beste, men likefullt leverer de en
hederlig Telemann-innspilling. De valgte stykkene
er vel heller ikke de mest gripende i
barokkreportoaret, men de er stilsikkert komponert
og meget greie å lytte til.
Lydkvaliteten er i typisk Naxos-tradisjon varmere
og mindre gjennomsiktig enn overnevnte
skiver. På den annen side er den fine klangbalansen
og det naturlige perspektivet og gode
homogeniteten noe som gir ro i sinnet. Hvis du
synes lyden på Naxos-innspillingene konsekvent
er for kjedelig kan du velge én eller flere av følgende
alternative forklaringer:
A) Anlegget ditt er dårligere enn du innbiller
deg, det mangler oppløsning.
B) Du har ikke peiling på hvordan levende
musikk låter.
C) Du er mer interessert i lyder enn musikk.
Neste skive ut har all den tindrende klarhet,
renhet og separerte lyd man kan forlange. I tillegg
kan den skilte med en flott og inspirert
fremførelse. Verket er Fiocco av Joseph-
Hector, et stort anlagt religiøst musikkstykke
med kor, solister og orkester. Ikke midt i min
smaksgate, men jeg synes det er flott å lytte til
når jeg er i det rette humøret. Fans av denne
sjangeren må ikke nøle, Collegium
Instrumentale Brugense med flere gjør en
svært god jobb med denne melodiøse og velkomponerte
musikken.
Vi avslutter denne gang med en skikkelig opera.
Med Christoph Willibald Glucks 1762-versjon
av Orfeus og Eurydike hører vi at vi har
beveget oss over fra barokken til klassismen,
men Drottnigholmsteaterens Orkester klarer
på mesterlig vis å få denne musikken til å
fortone seg som tidsriktig. Denne skiven er et
aldri så lite gullkorn i Naxos-katalogen.
Drottningholmsteater´ne er blant svært få
Naxos-orkestre som spiller på såkalt autentiske
instrumenter. Det gir en svært vass og vital lyd,
som er meget godt og tett fanget på et 20-bits
opptak.
Det er nettopp dette saftige og krystallklart
fangede orkesterspillet som fenger ved denne
skiven. Man får skikkelig «livefornemmelse» av
det. Solistene og koret er ikke av internasjonal
toppklasse, men det kan vi tilgi når vi får en hel
opera presset inn på én lavprisskive.
Konkurrentene tilbyr andre versjoner av samme
opera på to skiver fullpris.
Naxos 8.554019 (Telemann)
Naxos 8.557120 (Fiocco)
Naxos 8.660064s (Gluck)

DVD-A, SACD eller
44/16 CD?
Tvilen gnager i stadig flere av oss; Skal vi satse på et av de nye lydformatene?
Du kan alltids hoppe fra rør- til transistorforsterker, eller
fra gulvstående til stativhøyttalere, men du har ikke råd til å satse på
en ny digital standard hvis den avgår med døden om 3 år.
54 6/2004
Petter Dale jr
dalepetter@hotmail.com

44/16?
Forbrukeren betaler
dyrt for å være tidlig
ute med nye medier. I
starten er både hardware
og software kostbart,
og det tar tid før markedet
vokser og prisene begynner
å falle. Dernest er verdifallet
katastrofalt hvis det nye
mediet allikevel ikke tar
av. Det vet de som
gjennom tidene
har satset på
Quadrofoni,
Betamax,
Elcaset, Laserdisk,
DAT, DCC og (snart)
Minidisk. Og forresten;
Trenger vi egentlig
et nytt musikkformat nå
som CD har blitt så bra?
CD anno 2003
Det er temmelig nøyaktig 20 år siden jeg konverterte
til CD. De første årene gikk med til å
hamstre nye titler, og det gikk noen år før jeg
merket at lyden faktisk ikke var så bra som
antatt. Først på 90-tallet kom forbedringene
ordentlig i gang, i
form av bedre apparater
og innspillinger, og utviklingen de
siste 2-3 årene har vært veldig fruktbare.
Jeg har en spesialmodifisert CD-rigg hvor de
fleste steiner er snudd i jakten på forbedringer.
Dette går i korte trekk ut på omfattende lokal
demping i drivverket med BASE teknologi,
modifisert DP DAC med bl.a. Black Gate kondensatorer
og egen batteristrømforsyning.
Senest i forrige uke kom drivveket tilbake fra
Birger Lund Andersen med ny LC Audio klokke
og enda større trafoer og elektrolytter.
Lydmessig synes jeg nå at det låter så naturlig
og ekte at CD-mediets opprinnelige egenlyd er i
ferd med å viskes ut.
Ergo er det ikke systembegrensningene man
møter, men mangel på kvalitet i alle ledd i både
innspillingsutstyr og avspillingsutstyr. Det er
nesten ingen ende på hvor langt du kan dra
lydkvaliteten i en CD-spiller, i form av bedre
kretsutlegg, skjerming, dimensjonering av elektriske
komponenter, filtrering mot nettstøy,
vibrasjonsdemping osv. Også på platesiden
skjer det en konstant forbedring. Bedre forståelse
og bedre teknikk gir nye utgivelser med
stadig bedre lyd.
De som tror at CD-mediet plutselig skal møte
veggen
kan ta det med
ro. Mediet har fremdeles
et betydelig utviklingspotensial,
og din eksisterende CD-samling vil garantert
låte mye bedre på morgendagens utstyr.
Stigetid
Tidligere har man forsøkt å forklare CD-mediets
hørbare feil med de tekniske begrensninger
som ligger i begrenset dynamikk, begrenset frekvensomfang
og følsomheten for jitter. Min
erfaring den siste tiden er imidlertid det motsatte.
Det er tilstrekkelig med et teoretisk
signal/støyforhold på 98,08dB, og det er tilstrekkelig
med et frekvensomfang på teoretisk
0 – 20kHz. Jeg klarer heller ikke identifisere
noe jitter eller andre typiske forvrengningstyper
i lydgjengivelsen.
Faktisk så har jeg bare et eneste ankepunkt
mot hvordan CD-mediet låter hjemme hos meg
i dag, og det er systemets iboende "treghet".
Jeg fornemmer en slags "fartsbegrensning" i
6/2004
55

transienter fra for eksempel et klaver. Det er
som om anslagene er ørlite for sakte. Det mangler
litt fart og sprut!
CD-mediet har en iboende treghet tilsvarende
en stigetid på ca 17.5 mikrosekunder, som for
eksempel er tregere enn vanlige forsterkerkretsløp.
Dette fenomenet er lite omtalt i fagpressen
for øvrig så jeg har måtte grave litt på egenhand.
Da jeg ikke er noen digitalingeniør så ser
jeg 3 mulige forklaringer, eventuelt også en
kombinasjon av disse:
1. Den subjektive "tregheten" i lyden skyldens
at CD-mediet hele tiden må kalkulere seg
gjennom (oppover og nedover) alle toners kontinuerlige
nivåendringer.
2. En annen forklaring kan være at selve
PCM teknologien har en iboende lydskavank.
Dens måte å oppstykke og pakke signalene på
er dataeffektivt (plassbesparende), men inndelingen
i Mest Signifikante Bit og Minst
Signifikante gir kanskje PCM-teknologien dets
lydsignatur?
3. Den tredje muligheten kan være at den
begrensede stigetiden skyldes den begrensede
bandbredden på (kun) ca 20kHz. Fra forsterkerkretsløp
vet vi jo at større båndbredde gir raskere
stigetid.
Nye formater
Både DVD-A og SACD har tekniske data som
overgår vanlig Red book CD-standard, og som
burde muliggjøre at man blir kvitt CD-mediets
siste rest av egenlyd. Begge formatene tar
utgangspunkt i den samme CD-skiva på 12cm,
men har inntil 7 ganger så høy lagringskapasitet
takket være tettere spor og en tynnere laser.
Formatlikheten stopper ved det fysiske. Mens
DVD-A i praksis er en CD på steroider, basert på
samme PCM teknologi med opp til 192kHz
samplingsfrekvens og 24bit oppløsning, så er
SACD basert på DSD prinsippet. SACD gir ikke
like gode måledata på papiret, men hevder å ha
en mer "analog" signalbehandling og en mer
skånsom høyfrekvensfiltrering. Teknisk interesserte
lesere kan lesere mer om respektive teknikker
på den informative nettportalen:
www.audiophile.no.
Vær imidlertid oppmerksom på at disse 2 nye
formatene er (minst) like avhengig av tradisjonell
god ingeniørkunst og høy komponentkvalitet
som CD-spillere. Selv om DVD-A har 7
ganger lagringsplassen, så betyr ikke det at
lyden blir 7 ganger bedre! En påkostet CD-spiller
vil følgelig fremdeles gi bedre totallyd enn en
rimelig "superformat" spiller. Det samme kan
sies om forseggjorte musikkutgivelser på CD,
framfor "venstrehandsutgivelser" på
SACD/DVD-A.
Det er vanskelig å si hvem av DVD-A eller
SACD som låter best. Begge formatene er ikke
helt ferdig med barnesykdommene og utvalget
av gode innspillinger er nokså dårlig. Man bør
derfor avvente en endelig konklusjon hva angår
optimal 2-kanals lydkvalitet. Men i mellomtiden
kan vi jo synse litt: Dersom det viser seg at CDmediets
"treghet" forsvinner ved større bandbredde,
så er det gode nyheter for DVD-A og
56
6/2004
alle aktører som i dag har investert i PCM teknologien.
Hvis det derimot viser seg at også DVD-A er
beheftet med noe av den samme lydsignaturen
som CD, og denne kan knyttes til deres felles
PCM plattform, så kan SACD vise seg å ha det
største lydpotensialet. Et tankekors i så fall blir
da at store deler av musikkproduksjonen siste
20 årene nettopp er mikset og lagret i PCM. En
skremmende tanke!
Multikanalslyd
Ovennevnte er skrevet ut i fra en audiofils ståsted,
basert på tradisjonell 2-kanals stereolyd.
Men enten man liker det eller ei, så vil nok vi
Hi-Fi entusiaster ikke få noen særlig innvirkning
på framtidens markedssituasjon. Dersom verden
skal få en ny etablert lydstandard så fordrer det
en markedsoppslutning som langt overgår antall
Hi-Fi entusiaster. Tilsvarende sterke krefter er
også inne i bildet mht. opphavsrettigheter og
kopibeskyttelse av musikken, hvem som satser
flest milliarder i innledende markedsføring,
patentrettigheter og annen markedsmakt. Her er
det i øyeblikket virkelig storkapitalistiske krefter i
sving.
I skrivende stund oppfatter jeg markedssituasjonen
som følgende: Drivkraften bak de nye
mediene er primært muligheten for å bruke den
økte lagringskapasiteten til flerkanalslyd som
kan avspilles over samme anlegg som benyttes
til hjemmekino. Flere og flere familier skaffer
seg nå slike hjemmekinoanlegg og utviklingen
går altså mot en integrering av musikk og film i
de tusen hjem. Som et apropos kan man jo se
hvordan dagens CD-titler ofte inkluderer en gratis
DVD med musikkvideo etc.
Jeg tror for øvrig at flerkanalslyd også har et
enormt potensialet for oss Hi-Fi entusiaster.
Etter hvert som musikerne og produsentene
lærer seg å mikse lydkanalene på musikkens
premisser, slik at bakkanalene brukes på en diskret
og riktig måte, så får man en dramatisk
økning i realismen i lyden. Det blir som å gå fra
mono til stereo.
For plateselskapene så er dessuten flerkanalslyd
et nytt påskudd til å selge gammel musikk
på (atter) ny tapning. Men viktigst av alt er
mulighetene som musikkindustrien nå har til å
få den kopibeskyttelsen de ikke fikk da CDmediet
ble lansert. CD-signalet kan i dag kopieres
fritt ut av drivverket ved hjelp av SPDIFutgangen.
Den "bakdøra" er lukket i DVD-A og
SACD, som tilbyr både en lukket digital signalbehandling
og kildekoding av hver plate.
Neste spørsmål blir derfor ikke om vi får et
nytt format, men hvilket format vi får.
And the winner is….
Foreløpig har SACD opparbeidet seg en klar
ledelse over DVD-A. Sony og Philips har kjørt
knallhardt ut og investert i flere fabrikker som
nå pumper ut SACD plater til subsidierte priser.
Antall titler nærmer seg 1500, som er 4-5 ganger
så mange som DVD-A. I tillegg er det Sony
og Philips som eier patentrettighetene til å lage
2-lags plater. Dette utnytter de til å selge hybride
plater, hvor toppskiktet fungerer som en vanlig
CD, og hvor bunnskiktet først aktiviseres i en
SACD spiller. Det geniale er selvsagt at utgivelsen
kan selges i alle platebutikker side om
side med vanlige CD-plater. Platebutikkene slipper
å opprette egne avdelinger for dette nye
formatet. DVD-A har ikke adgang til 2-lags teknologien,
og har i stedet eksperimentert med 2sidige
plater. Her har de imidlertid møtt tekniske
problemer, da den totale tykkelsen tangerer
toleransen hos de fleste CD-spillere. Man risikerer
da i verste fall at de 2-sidige platene ikke
blir baklengs kompatible med de om lag 1 milliard
CD-spillerne som allerede eksisterer. Hvis
ikke DVD-A gjengen klarer å løse dette tekniske
problemet, så tipper jeg de er ute av dansen.
Summa summarium
På den annen side så er PCM i dag den prisgunstigste
og altdominerende teknologien på
digital lydbehandling, og med et meget lavt
prisnivå. Se bare hvor billig man kan kjøpe en
Behringer Ultra-Curve A/D/A konverter/equalizer.
Det spørs hvor fort musikkindustrien makter å
skifte ut relativt nytt utstyr. I så fall ender man
opp med å høre på PCM-opptak via SACD.
Sony og Philips er i ferd med å lykkes med
SACD. Forhåpentligvis har vi nå fått et medium
som definitivt overgår vår hørsel, og som vi kan
slå oss til ro med i overskuelig framtid. Om ikke
annet så kan jo LP-platens levetid på +40år
være et forbilde. Er du klar til å investere betydelig
summer for å erstatte din eksisterende
CD-samling for bedre lyd- forhåpenlig- bør de
nye høyoppløslige digitalavspillerne være på
toppen av lista. Gruppetesten i forrige nummer
av Fidelity indikerte likevel at rene CD-spillere
gir best lyd for pengene om du satser videre på
PCM/CD. Det vil enda ta lang tid før den tradisjonelle
CD-spilleren er utkonkurrert. I de påfølgende
sidene omtaler vi noen av de mest interessante
16/44 CD spillere på markedet. En av
disse kan bli fremtidens digitalavspiller for
deg...

Cambridge D500SE og NAD C521BEE
Salmer fra billigkroken
Borte bra, men...
Som dere kunne lese i forrige utgave av Fidelity
kom disse cd-spillerne, som begge koster kr
1998.-, mer enn hederlig fra sammenligningen
med spillere som koster atskillig mer. Selv synes
jeg det var svært vanskelig å foreta en eksakt
rangering på et slikt grunnlag, men testen viste
med all tydelighet at prisforskjeller ikke alltid
gjenspeiles i de rent lydmessige prestasjonene.
Håkon mener forøvrig at det er altfor stor forskjell
i lyd på billige og dyre digitalavspillere -
men da særlig før man har prøvd å spille
musikk med dem...... Spøk tilside - kan det positive
inntrykket disse billigvariantene gav konfirmeres
når man får hørt på dem over lengre tid
hjemme i egen stue med øvrige komponenter
man kjenner godt?
58
Blindtesten av cd-spillere i forrige nummer bar
bud om at det kanskje er flere enn fattige
statsråder som kan ha råd til godlyd uten å
overskride inventarbudsjettet. Men vil dette
inntrykket holde seg over en lengre lytteperiode
i vante omgivelser?
6/2004
Beskrivelse Cambridge D500SE
En lettvekter er selvsagt ikke uventet i denne
prisklassen. Dette er en standard, skranglete
metallboks basert på Sony teknologi, og behørig
forvandlet av Cambridges digital-trollmenn. Og
da det tidligere i teksten ble hintet til lydgjengivelsen
før musikken kommer i gang, tenkte jeg
blant annet på lyden når man banker i topplokket.
Det låter billig og tynt. Neste lyd åpenbares
når skuffen åpner; om lag som å sage over en 2
tom 4 med grov håndsag. Men det er greit
sånn, vi får det vi betaler for.
Den er moteriktig sølvfarget, et isblått display
gir et visst fancy utseende, (men det er umulig å
se noe nyttig i det på litt avstand…) trykknappene
er greie nok, men litt vanskelig å skjelne i
tussmørket. Litt utenom normalen er det at
sporvalget foretas ved å dreie en fjærbelastet
av Håkon Rognlien
og Jan Myrvold
dreiebryter i ønsket retning. På baksiden finner
vi digital og single ended analoge utganger, og i
motsetning til NAD-spilleren har denne IEC
nettbrønn, heldigvis.
Beskrivelse NAD C 521BEE
Som kjent står BEE for Bjørn Erik Edvardsen,
sentral i utviklingen av noen av NAD's (for ikke
å si hi-fi-industriens !) største salgssuksesser.
C521BEE er utviklet parallelt med den integrerte
forsterkeren 320BEE, koster det samme, og er
vel forventet en posisjon som naturlig samarbeidspartner
med denne. Av størrelse og utseende
er de så like de kan være, og fåes i de
samme finishvarianter - altså tradisjonell NADmilitærgrå
(uniformfetisjistenes naturlige førstevalg)
og den noe mykere og BoNytt-kompatible
titaniumfinish. Eksakte fysiske mål på denne

spilleren er for øvrig 435x70x285mm (b/h/d) og
veier 4.1 kg.
NAD C521BEE gir inntrykk av å være ganske
robust bygget, later til å ha et ganske solid og
vel sammenfattet kabinett sammen med et ganske
så tillitsvekkende mekanisk operasjons-
sett. Transportskuffen glir ganske mykt ut
og inn, og gir ikke fra seg ulyder i den
grad at man trenger å gå løs på valiumreservene.
På frontplaten finner vi transportskuffen
til venstre, et noenlunde midtstilt
display med grå LCD-tegn på opplyst bakgrunn
- diskret, men ikke lett å lese på
lang avstand - og betjeningspanelet i form
av trykk-knapper, ti i tallet, plassert til
høyre. Av/på-knappen sitter på venstre
side, spilleren kan forøvrig stilles i stand-by
modus ved hjelp av den medfølgende
fjernkontrollen av god kvalitet. På baksiden
finner vi selvsagt et sett analoge utgangsterminaler
av type rca, samt en digitalutgang.
Nettkabelen, hvis den fortjener en
slik hedersbetegnelse, er av lampeledningsformat
og er fastmontert. Akkurat dette er
jo ikke noe særfenomen i denne prisklassen,
men Cambridgen har ordentlig nettbrønn
som muliggjør nettkabelbytte. Første
stikk til briten. Men ellers syns jeg NAD
C521BEE virker hakket mer solid bygget enn
Cambridge D500SE og til prisklassen å være
ganske uovertruffen akkurat på dette punktet.
C521 BEE er utstyrt med en 20 bits dac, og spiller
foruten vanlig cd også cd-r og cd-rw.
Grunntoneproblemet
Skal gå litt mer inn på de grunnleggende problemstillingene
rundt dette med forskjeller på
dyre og billige digitalavspillere. For faktum er at
det skjelnes lite på frekvensgjengivelse og
utstrekning, bassen er hovedsakelig fast og dyp,
diskanten hovedsakelig bra oppløst og luftig.
Uten et relativt veloppløst anlegg kan det tidvis
Benyttet utstyr hos Myrvold
Digitalkilder: Electrocompaniet EMC 1 24/192
AMC CD6d
Forforsterkere: EAR/Yoshino 864
Electrocompaniet ec 4.5
Effektforst.: Electrocompaniet AW 180 monoblokker
Cary CAD 50M mk II Signature
Kabler: Kimber, Wireworld, DBL,
Synergistic Research
Benyttet utstyr hos Rognlien
Digitalkilder: Pionéer DV 656 (Duelund-modifisert)
Audio Note DAC 1.1X
Forforsterkere: Audio Note M5
Musical Innovations MI 6
Effektforst.: Musical Innovations MI 7
Høyttalere: Klipsch RF5, Monitor Audio Studio 6
Kabler: DBL, Duelund, Supra, MIT.
være vanskelig å skjelne dyrt fra billig, uten å
lytte lenge, og derved bli kjent med den enkeltes
spillerens signatur. Selvsagt vil et godt
anlegg vise noe bedre detaljering, samt mer
kraft og dynamikk fra en god spiller. Men
hovedforskjellen ligger som oftest i mellomtonen,
i det såkalte grunntoneområdet. Det er her
vi setter av instrumentenes og stemmenes egenklang,
og det er således meget viktig at ting
fungerer riktig. Min erfaring peker i retning av
at dette aspektet ligger mye på drivverkssiden,
uten et stabilt og godt drivverk er det meget
vanskelig å oppnå den korrekte grunntonen,
samt den nødvendige roen som dyre, solide
avspillere kan vise til. Ofte opplever vi da
med de "skranglete" billige spillerne at
elektrisk rock kan fungere helt fabelaktig
bra, mens vokalprestasjoner (og da spesielt
kvinnestemmer) kan formidles ganske
dårlig, grunnet manglende ro og stabi-
litet i den viktige grunntonen. Likeledes
sliter billigspillerne med ro og oversikt i
større klassiske verker, den soliditet, oversikt
og orden som oppstår når gode
avspillere er først i kjeden kan raskt bli et
savn i de nedre prisklasser. Men som
sagt: Forskjellene kan ofte oppleves urovekkende
små, innledningsvis nesten
udetekterbare…
Musikken fra Cambridge
D500SE
Ikke overraskende harmonerer musikkgjengivelsen
fra Cambridges rimelige CDspiller
med hva jeg har indikert i det foregående
avsnitt. Den tenderer mot det
pågående, frisk og freidig gyver den løs
på all slags musikk den blir foret med. Og formidler
med mer mot enn finesse, når sant skal
sies. På linje med de fleste av Cambridges tidligere
Cd-spillere, er også denne herlig dynamisk,
skjønt ikke helt i klasse med den (dessverre)
ikke lengre produserte DAC 3, den har god slagkraft
i bunn, ei heller her så tøff som DAC 3, og
er litt i overkant heftig i toppen, om lag som
DAC 3. Men fylden og roen i mellomtonen
6/2004
59

mangler altså, som på alle andre rimelige Cdspillere.
På "Lisa Ekdahl sings Salvador Poe"
høres det ved at stemmen blir mer ensom på et
vis, fylles ikke opp av nok kropp og stabilitet, og
blir derved litt pistrete og slank. Likeledes blir
fokus i musikken liggende litt over midten, og
cymbalene blir noe mer fremtredende enn de
mer sofistikerte formidlernes balansering av helheten.
Jeg får den samme opplevelsen av Maria
Kristina Kiehr’s vidunderlige stemme; hun blir litt
mer "flisete" i kantene, og klart mindre organisk
enn jeg oppfatter henne for eksempel via
Rega Jupiter (test i forrige Fidelity). På den
annen side gjengis Rainbow’s "Stranger in us
all" på høyde med det råeste du kan forestille
deg. Denne Cd-spilleren har slagkraft og dynamikk
i hektolitervis, så når den totale innspillingskvaliteten
ikke lengre er i fokus, kommer
denne spilleren virkelig til sin rett.
Hører vi større klassiske verker låter det i
grunn både vakkert og stort, det er først når en
mer stabil formidler kommer inn i anlegget at vi
oppfatter manglene i gjengivelsen fra
Cambridges rimelige spiller. Igjen er det denne
roen og oversikten som ikke er der. Og det er
60
6/2004
alltid lettere å høre det som er der, enn det som
ikke er der, logisk nok…
Musikken fra C 521BEE
Under forrige nummers blindtest mistenkte jeg
denne spilleren for å være et rørbasert produkt.
Her er det varme og fylde som gjelder. Her er et
klart fokus på det typiske mellomtoneområdet
og gjengir dette frekvensområdet med mye
varm innlevelse, luftighet og holografi. Spesielt
på små akustiske verker er C 521BEE i stand til
virkelig å briljere. I det hele tatt virker det som
om konstruktøren har bestemt seg for å lage en
spiller som virker ørevennlig og behagelig og
som ikke provoserer eller utfordrer lytteren i altfor
stor grad. Men kanskje går fokuset her litt
på bekostning av andre deler av lydbildet? Etter
lengre tids lytting heller jeg nok over mot en slik
oppfatning. Det er masser av bass og grunntone
i denne spilleren, men dypbassen spesielt er
ikke altfor godt definert, det blir enkelte ganger
litt for statisk. Dette blir tydelig på en innspilling
som Christina Dahls "Heartbeats", her er det
fylt på med mange tunge dype groovy bassrytmer,
og hvis ikke øvrig elektronikk er av det
stramme slaget, kan dette fort gå litt på trynet.
Noen av de samme begrensningene kommer til
overflaten på for eksempel et album som
Massive Attacks "Blue Lines".
Men over i mellomtoneområdet går alt så
meget bedre! Musikken som får boltre seg her
gjengis med "klassisk" NAD-varme, blottet for
harde og skarpe kanter. På den utsøkte innspillingen
"Forever You" av og med Ulf Wakenius
lokkes både sjel og nerve frem fra de ørsmå
sporene i cd-overflaten, og stuen din blir plutselig
farlig lik en intim jazzklubbscene. (
Rødvinsflekkene på linduken har nok vært der
helt fra i sommer) Men stopp en halv. Sniker det
seg ikke etter hvert inn en følelse av at det er
noe som mangler? Blir det litt for snilt og mykt?
Diskanten høres en anelse avrundet ut og
instrumentene får ikke klinge helt ut. I det lange
løp så er nok ikke C521BEE noen utpreget
dynamikkbombe, den kan heller virke litt stresset
når det skjer veldig mye på en gang. Men i
denne prisklassen så tilgis disse små begrensningene
glatt.
Konklusjon Cambridge D500SE
Dette går to veier. På den positive side må det
sies at gode Cd-spillere ikke nødvendigvis må
koste det hvite ut av øya. Forskjellene opp til de
dyre spillerne er ikke store nok til at det forsvarer
prisforskjellene. Noe som for øvrig ikke er
unikt for denne grenen innen hi-fi. Spiller du
hovedsakelig elektrisk musikk der dynamikk og
anslagskraft står i høysetet tør jeg nesten å
påstå at du ikke trenger dyrere Cd-spiller enn
NOK 1998,-.
Men når riktig instrumentklang og subtile forskjeller
er en del av din musikkhverdag holder
ikke Cambridge D500SE helt inn. Da avslører
den sin pris med en pistrete mellomtone, stresset
framføring av store verker, samt syntetisk
stemme- og instrumentklang. Og det holder
ikke mål i et seriøst high-end stereoanlegg.
Men at den er verdt sin pris med god margin,

ør det heretter ikke herske noen tvil om.
Konklusjon NAD C521BEE
NAD C521BEE gir inntrykk av å være en kompakt
og velkonstruert spiller som gjengir musikk
med polert eleganse fremfor rå friskhet. Kanskje
man skulle prøvd å krysskombinere NAD
C521BEE med forsterkeren Cambridge A 500?
Uansett må denne spilleren sies å være både et
trygt og godt kjøp til denne prisen.
Ansikt til ansikt
For å finne ut mer enn vi var i stand til under
den relativt korte og vanskelige blindtesten i forrige
Fidelity, har vi brakt begge spillerne inn i et
anlegg og et lytterom vi begge er godt kjent
med. Her har vi benyttet en del tid for å finne
forskjellene mellom dem, og det viste seg faktisk
og heldigvis å være en rimelig enkel jobb.
Anlegget bestod av Musical Innovations MI6
pre og MI7 effekttrinn og Klipsch RF5 høyttalere.
Signalkabler fra CD-spillerne var Supra EFF-
I, en kabel som heller svakt mot det litt glassaktige
i toppen, men som det er ganske sannsynlig
at vi kan finne i lag med denne typen
spillere. Mellom pre og effekttrinn ble signalet
befordret av Duelund kabler, mens høyttalerne
ble matet gjennom DBL. Blant musikken vi
benyttet nevnes: Christina Dahl, "Heartbeat",
Kåre Virud, "I teatret", Rainbow, "Stranger in us
all", "I dansens virvler" fra Naxos, sampler-cd
fra Linn Records, samt Wakenius, "Forever You".
Likt og ulikt
Allerede fra start var det klinkende klart at vi
her har å gjøre med to veldig forskjellige spillere.
Cambridge låter så å si uten unntak slankere,
mer detaljert og mer lekent enn NAD. Hr.
Myrvold er klinkende klar etter lytting til Kåre
Virud: -Dette er game, set og match til
Cambridge! uttaler han skråsikkert. Rognlien er
enig, Cambridge skilter med bedre plassering,
nerve og slagkraft. Og ikke minst med mye
bedre kontroll over begivenheter og klangfarger
fra bunn til topp. At den allikevel låt litt skarpt i
toppoktavene kan i alle fall delvis tillegges
kablene.
Når det gjelder den vakre, rolige og meget
gode innspillingen fra Wakenius, delte vi oss i
synet på hva som fungerte best, Cambridgens
oppløsning eller NAD’ens behagelige, avrundede
klang. Vi var for så vidt enige i at Cambridge
var slankere og mer korrekt hifi, men undertegnede
likte bedre den myke karakteren NAD kan
vise til på denne innspillingen. Myrvold mente
det tenderte mot "vaselin på NAD-linsa", og
synes nok oppløsning var å foretrekke framfor
behag.
Så klinket vi til med litt head-banging, og
begge spillerne gjorde en mer enn hederlig
jobb. NAD var feit og deilig, Cambridge åpnere
og med mer smekk i skarptromma. Vanskelig å
si hva som var best; Cambridgen har ingen
direkte feil her, men det kan være artig med litt
fylde på den slags mørk rock.
Videre med et klassisk verk med store utfordringer.
"Kong Kastchels ifernal dance" er en
oppvisning i dynamikk og villskap. Vi
var også her enige om at
Cambridgen trakk det lengste strå
med bedre kontroll og oversikt, finere
hornklang og heftigere dynamikk.
Til slutt må vi trekke fram kvinnestemmen.
Barb Jungr har ikke akkurat
en lettvinn stemme å hanskes
med, noe som virkelig kom klart fram
her. Det samme fenomenet som ved
blindtesten i forrige nummer kom
tydelig fram også denne gangen. For
på denne typen prøvelser kollapser
NAD! Den som hele veien låter rundere
og fyldigere, blir både pistrete
og skarp på slike stemmer.
Undertegnede som var rimelig imponert
innledningsvis i blindtesten over
(den da ukjente) NAD-spilleren, ble også den
gangen grundig overrasket da kvinnestemmen
kom så totalt skamfert ut av det. Cambridge er
heller ikke lytefri i denne sammenhengen, selv
om den låter både mer organisk og bedre kontrollert.
På slike innspillinger skilles klinten fra
hveten, såpass er klart.
Felles konklusjon
Det er vel åpenbart at vi raskt ble enige om at
Cambridge D500SE trekker det lengste strået
her. Den er bedre oppløst, har bedre styring og
dynamikk, i det hele tatt bedre på de fleste
parametere. Ikke sånn og forstå at den banker
NAD flatt på alt, men som en helhetsvurdering
vil den fungere best i de fleste anleggene.
Sannsynligvis med unntak av de anleggene som
heller mot det kjølige og analytiske, der
Cambridge kan bli for mye av det gode.
NAD CD 521 og Cambridge DV500SE, begge
med pris 1998,-, og begge importert av Hifi-
Klubben.
6/2004
61

Forhandlere søkes!!!
www.pmaudio.no
Kirkegata 10, 4611 Kristiansand
www.pmaudio.no
pmaudio@online.no
38 02 52 10 / 917 13655
Besøk oss i Kristiansand og du får disponere egen leilighet i 3 dager!!! GRATIS!!
! ! ! Vår nye ener ! !
"Black Magic"
Signalkabelen
som ikke skjuler
noen ting!
PRISER:
0,6m kr. 1800,00
0,8m kr. 1900,00
1,0m kr. 2000,00
Etter å ha jobbet med kabler og signaltransport i 33 år kan vi stolt
bekrefte at dette er den tetteste kabel mot inn og utstråling vi så
langt har jobbet med. Vår hovedfokus ved signaltransport er å
unngå at signalet blir påvirket av andre eksterne signaler. Ellers
brukes det fornuftige og riktige materialer som sørger for minimale
tap. Nøytralitet og homogenitet er to nøkkelord.
Ved en homogen sammensetning av komponenter i et HI-FI
anlegg kan denne kabelen brukes i alle anlegg, uansett pris.
"BLACK MAGIC" leveres med NEUTRIK RCA og XLR kontakter.
"BLACK MAGIC" er ekstremt åpen og gjennomsiktig med en fantastisk
formidling av rom og klang.
"BLACK MAGIC" er kjempeoppløst og luftig i toppen mens bassen
er ekstremt stram og definert. Mellomtonen er varm, behagelig
og oppløst. Skiller lett ut alle deltagere i et symfoniorkester
eller kor.
KRIX EQUINOX
Kr. 6400,00
En High-End høyttaler til
spottpris… Monitor i særklasse
RobertAmundsen
Audio
…sounds better than just
about any other loudspeaker
I`ve heard in their class
Audio&Video
Interiours, USA
KRIX APEX 3
kr. 9200,00
En ny høyttaler i KRIX`s produktspekter.
Et fantastisk stereoperspektiv
i dybde, høyde og bredde.Gjennomsiktig,
luftig og flott
oppløst, og stram kjellerbass.
B.C.D. Engineering
Kr. 1700,00
Lyden forbedres med syvmilsteg.....
Tore Dag Nilsen......Fidelity nr. 2
SILK MK II
! !! Prisras !!!
Ny pris: Gml. Pris:
0,6m kr. 1370,00 kr. 1700,00
0,8m kr. 1430,00 kr. 1850,00
1,0m kr. 1490,00 kr. 2000,00
SILK-kabelen er uten tvil den mest nøytrale signalkabelen jeg har
testet i mitt anlegg. Prisen må beregnes som latterlig lav.
Gunnar Brekke…..Audio nr. 54
SILK er et kjempekjøp som konkurrerer med langt dyrere "spesialkabler".
De er tilstrekkelig for mitt anlegg til nesten tre hundre
tusen
Tore Dag Nilsen…Audio nr. 54
Dette produktet sprenger normen for pris/ytelse
Petter Dale Jr…….Audio nr. 54
….viste seg å spille bedre enn hans tidligere referanse og den
medbrakte 14 000,- kroners kabelen jeg selv vurderte å anskaffe
Vidar Mørch……...Audio nr. 54
Jeg kjenner ingen fullverdige konkurrenter i prisklassen
Gunnar Brekke…..Fidelity nr. 4
Det som skiller denne kabelen fra de andre, er den særdeles åpne
og gjennomsiktige klangkarakteren
Johnny Haugen og Sigurd Solberg....Fidelity nr. 4
Et av SILK MKII`s særlige kendetegn er at de presenterer lytteren
for et væld af mikrodetaljer…mens bassen er utpreget "hurtig" og
presis.
Michael Madsen......High Fidelity nr. 1 2003
Audio Synthesis PASSION ULTIMATE
Passiv forforsterker m/fjernkontroll, Kr. 17990,00
For the money, this remotely
integrated line controller
was top of the class, rivaling
active pre-amps at up
to three or four times the
price. This is one of the
world`s best remotely controlled
passive units….
Martin Colloms ....
HI-FI News
Kan leveres med innebygget
MM/MC RIAA modul.
• Ultragjennomsiktig •
Superoppløst • Tar
vare på all rom - og
instrumentklang •
Stram og definert
bassgjengivelse • Gain
kan manuelt endres
for tilpasning for enten
passiv eller aktiv signalkilde.
Forhandlere søkes!!!
Forruten å være den perfekte match til Audio Synthesis DESIRE
DECADE så er PASSION ULTIMATE også den perfekte forforsterker
til alle Dynamic Precisions effektforsterkere.
Audio Synthesis DESIRE DECADE
Effektforsterker 2x175W, Kr. 41000,00
Dette er den beste effektforsterker
vi noensinne har vært i nærheten av!!

Forhandlere søkes!!!
Kr. 39900,-
kr.24600,- kr. 13100,-
Gradient
REVOLUTION
Bass-seksjonen er en ren dipol med 2 stk. 12" elementer pr. høyttaler.
Toppseksjonen er et trykkløst kammer med et coax-element for mellomtone /
diskant.
Hvis du søker det beste fra flere prinsipper, så er
REVOLUTION løsningen for deg!
-Like åpent og gjennomsiktig lydbilde som fra de beste elektrostater.
-Stereoperspektiv bedre enn fra de beste monitorer.
-En bassgjengivelse som verken elektrostater eller vanlige
kassehøyttalere kan levere.
-En helt ufarvet gjengivelse på grunn av det åpne systemet,
ingen kasse – ingen kasselyd.
-En plasseringsvennlighet som overgår alle andre høyttalere
på markedet.
- Med laveste impedans på 5 Ohm er denne høyttalerne
enkle å drive for alle forsterkere.
EVIDENCE MKII
Den "perfekte" høyttaler?
Robert Amundsen……Audio
Imponerende mellomtone, bass
og impulser. Stemmer og
mellomtonedominerte instrumenter
gjengis på en svært
naturtro og kraftig måte.
Tore Dag Nilsen….Fidelity
"Highly recommended"
John Atkinson…..Stereophile
"Each tone was amazingly distinct"
The Absolute Sound (USA)
EVIDENCE MK II er en Bassreflekshøyttaler der reflekstunnelen er bygget som
en integrert del av hele konstruksjonen, som dermed gjør det hele meget
solid og vibrasjonsfritt. 8" sidemontert basselement.
Toppseksjonen er bygget på samme måte som på REVOLUTION (trykkløst
kammer), også med med samme coax-element for mellomtone / diskant.
-Klanglig meget lik REVOLUTION
-Meget åpent og gjennomsiktig lydbilde med et fantastisk stereoperspektiv.
-Fantastisk på akustisk musikk, men spiller alle musikktyper med bravur.
-Meget plasseringsvennlig. Kan også plasseres ganske nærme bakveggen
uten at lydbildet blir brutt ned av refleksjoner fra veggen.
Dette er mulig da det faktisk ikke er lydutstråling bakover, over
200HZ. (Samme som på REVOLUTION)
INTRO
INTRO er en bassreflekshøyttaler med innebygget HELMHOLTZ RESONATOR.
Dette systemet sørger for at den typiske halvbølgepeaken som oppstår ved
utgangen av bassrefleksporten blir utfaset, og høyttalerne framstår med en
renere og mer ufarget gjengivelse. INTRO består også av det samme coaxelementet
som står i REVOLUTION.
-Klanglig lik EVIDENCE MKII og REVOLUTION
-Meget åpen og gjennomsiktig med et fantastisk stereoperspektiv.
-Beregnet på litt mindre rom (opp til 35m2) og med
en plassering ikke langt fra bakveggen (30 - 50 cm).
Forhandlere søkes!!!
En klangbalanse der vanlige
høyttalere må gi tapt….
Tore Dag Nilsen…….Audio
For deg som ønsker å oppleve instrumenters og stemmers naturlige
klang bør du absolutt lytte til en av Gradients høyttalere!
Andre produkter: Audio Analogue - Audio Epilog - Bluenote - B.C.D. - Dynamic Precision - Silspeak
Les mer om disse produktene på hjemmesiden vår eller kontakt oss for info / brosjyrer!

Arcam CD82T mot Denon DVD 3800
Minnene fra sommeren 2000 og Arcam
FMJ-cd23 har brent seg ugjenkallelig
fast. Denne friske, velfokuserte og
transientkåte spilleren som satte en
ny standard for cd- spillere i prisklassen opp til
20000. I de senere år har Arcam også overrasket
positivt i de lavere prisklassene.
Allerede etter kort tid ble det klart at en
multispiller som skal håndtere både DVD-video,
DVD-audio, SACD og en rekke andre formater
ikke kan tukte en cd-spiller til samme pris. Men
avstanden mellom rene cd-spillere og multispillere
har i de siste månedene blitt mindre enn
det Arcam og andre produsenter nok setter pris
på!
Design og utstyr
Arcam CD62T, CD72T og 82T i DIVA-serien
(Digitally Integrated Video and Audio) og CD33 i
FMJ-serien (Full Metall Jacket) har et relativt
slankt, stilrent og tidløst design. Toppmodellen
CD33 aviker fra de øvrige modellene ved at den
har en frontplate av metall. Noen tungvekter er
den likevel ikke med sine 6,5kg.
Drivverket i samtlige spillere er fra Sony, et velprøvd
og godt drivverk som du finner i de siste
modellene til Primare, Exposure, Talk, Musical
Fidelity og Thule for å nevne noen. Drivverket
leser med letthet både CD-R og CD-RW, og
gjengir cd-tekst for plater som er dekodet med
denne typen informasjon. En runde med et par
test cd-er med grove riper viste at drivverket
stopper opp et lite øyeblikk for så å gå videre.
64
CD eller DVD?
av Johnny Haugen
1/2004
Britiske Arcam har fått mye skryt for sine cd-spillere de siste årene.
Æresbevisninger og utmerkelser som «Best Buy og «Product of the
year» har ikke vært uvanlig i norsk og utenlandsk hifi- presse. Men
med stadige flere multispillere som håndterer både lyd og bilde, er
spørsmålet om det er så lurt å satse på en tradisjonell cd-spiller?
Flere tidligere spillere i testanlegget har stoppet
fullstendig opp ved å bruke disse platene, så
dette er et stort pluss i margen til Arcam/Sony.
Det er imidlertid visse kvalitetsforskjeller på
plateskuffen og støy fra avspillingsmekanismen.
CD82T er ikke langt unna toppmodellens kvaliteter.
Merkelig er det for å konstatere at tross et
godt drivverk, blir lydbildet betydelig bedre på
de fleste områder ved å bruke Base Technologys
«DVD-plattform».
Spilleren ble under testperioden knyttet til en
høykvalitets hjemmekinoforsterker med både
analog og digital kabling for å teste de innebygde
DA-konverterne. Den låt best analogt. Det er
meget sannsynlig at en bedre Dac fra for
eksempel Electrocompaniet eller DP ville gitt en
forbedring, men det er ikke prøvd. Jeg vil anta
at prisnivået på Arcam-spillerne tilsier en kjøpergruppe
som benytter de innebygde konverterne.
For CD82T en 24bit-192khz Wolfson
konverter. Borte er de berømte RingDac`ene, det
samme er muligheten for dekoding av de 5000
HDCD-platene. I stedet er modellen utstyrt med
en oppsamplingskonverter fra Analog Devices
(AD 1896) som «glatter ut» det litt grove Red
Book 44,1khz signalet til 192khz. Tanken er
hente mer ut av de platene som allerede finnes
i de tusen hjem, eller i det minste forøke å
bevare det opprinnelige signalet best mulig. På
mange måter en slags linjedobling av et bildesignal-
men innen lydverdenen.
Importør/distributør:
Akustikk AS/Hifi klubben AS
Pris: CD82T cd-spiller: kr. 8.498,-
Lyden
For å starte fra en kant er Arcam cd62T til 6000
kroner en meget livlig spiller med god timing, et
presist stereoperspektiv og dynamisk spillestil
som vil tiltale mange. Bassen er kontant,
mellomtonen detaljert og nøytral, og diskanten
er bedre enn hos mange i prisklassen.
Klangbalansen kan likevel fremstå som en
anelse lys i toppen. Kanskje kan den bli litt for
skarp i et allerede lyst anlegg, men problemet er
neppe større enn for mange andre spillere i prisklassen.
Hos Arcam CD-72T er stort sett de samme
lydegenskapene tilstede. Et meget godt og velfokusert
stereoperspektiv, en detaljert mellomto-
Testutstyr:
Signalkilder: Arcam CD62T,
CD72T, CD73T, CD82T, FMJ-CD33,
Primare D.30.2 og
Denon 3800 dvd-audio/video- spiller.
Forsterkere: Arcam A32,
Krell KAV300r og Denon AVC A11SR
som forforsterker med Meridian 557
effekttrinn
Høyttalere: Patos Lyric 401 og
101, B&W Nautilus 803 og Adyton X3.
Høyttalerkabler: Tara Labs Master
generation 2, Kimber 8TC og Nordost
Blue Heaven.
Signalkabler: Tara Labs Air1,
Nordost Blue Heaven og Silk mk2.

ne, og ikke minst en bedre diskant enn hos
CD62T. Det gir igjen et større lydbilde, særlig i
det øvre frekvensområdet. Stjernen hos Arcam
er likevel CD82T til 8500 kroner. I det rette oppsettet
er denne spilleren kort og godt et festfyrverkeri!
Fra den kontante bassen til den fyldige
og detaljerte mellomtonen, og videre til den
åpne og detaljerte diskanten som synes å
holde lite tilbake. Klangbalansen er i likhet
med 73T på den varme siden av det nøytrale,
men langt ifra den «slørende» varmen som du
finner hos enkelte spillere. Mange berømmer
CD82T for sin engasjerende spillestil, og den
luftig og fine toppen med et godt rytmisk fundament.
På mange måter oppsummerer dette
kjennetegnet ved DIVA-serien: En upåklagelig
dynamisk kontrast, et velfokusert og bredt stereoperspektiv,
en hardtslående bass og
mellomtone, og en presis timingen med driv
og rytmikk som øyeblikkelig setter «godfoten»
i gang. Den litt varme klangbalansen gjør at
både 73T og 82T fungerer fint både på pop,
rock og dels også klassisk uten å «sløre» for
mye. Med andre ord: Skikkelige allroundere som
gir en smak av High-End. Det er likevel klart at
skal du ha en enda dypere og kontant bass, og
en luftigere topp, må du over på toppmodellen
FMJ-CD-33. Til 18000 kroner. Her får klassiske
perler det nødvendige fundament nedover og
en diskant som tar seg av detaljene i det øvre
frekvensområdet. Men hva med pop og rock? Vi
tygger litt unnvikende på blyanten. -Bra detaljering,
men litt lite engasjerende og analytisk? For
snill og prektig?
Arcam mot Denon DVD-3800
Det var derfor naturlig å ta utgangspunkt i
Arcams «beste» spiller, Arcam CD82T når en av
dem skulle bryne seg mot en multi-spiller i
samme prisklasse. Vi har tatt utgangspunkt i
dvd-video/audio-spilleren Denon DVD-3800 til
10000 kroner. Egentlig ikke en multispiller i
ordets rette forstand siden den ikke kan avspille
SACD (slik som 2900), men likevel nærme nok.
Den har spilt i anlegget et par måneder, og
endret seg klangmessig underveis.
Slektskapet mellom Denon DVD-3800 og
DVD-2900 er påtakelig (se test av 2900 andre
steder i bladet): En forbilledlig og solid oppbygging
på 10 kg mot DVD-2900 sine 8kg, avlesing
fra 4MB buffer og et solid drivverk. Faktisk
må du stå med øret helt inntil spilleren for å
høre avlesningen av platene. Spilleren ble også
forsøkt sammen med en høykvalitets ekstern
konverter (EMD1) med et vellykket resultat.
Ellers håndterer den de fleste formatene som
CD-R/RW, DVD-R/RW, VCD-SVCD, MP3, DVDaudio
og naturligvis DVD-video. SACD er som
nevnt forbeholdt 2900. Viktigere enn hvor
mange formater den avspiller, er faktisk hvordan
den låter. Hyggelig er det derfor å konstatere at
den sammen med Denon DVD-2900 er helt i
toppen i prisklassen. Siden vi likevel har flere
måneders erfaring med 3800, er den vektlagt
fokus videre. Som ren cd-spiller. For spillerens
øvrige spesifikasjoner henvises det til Hifi-klubbens
hjemmesider (hifiklubben.no)
Denon DVD-3800
Førsteinntrykket av 3800 i pure direct mode
etter et par døgn (med avslåtte bilde og digitalkretser)
var en litt varm bassgjengivelsen, men
med en litt lysere og spinkel mellomtone.
Diskanten hadde som ventet ikke åpnet seg
opp. Etter et par måneder er mellomtoneområdet
nå blitt litt fyldigere og varmere. Diskanten
har fremdeles ikke åpnet seg helt opp, den er
høflig og avslappet uten å irritere øregangen.
Mer og bedre diskant hadde naturligvis ikke
vært å forakte, men det får vi kanskje først når
den etterlengtede toppmodellen DVD A-11
finner sin vei til butikkhyllene?
Bassområdet er fortsatte på den varme siden
av det nøytrale med
en stram og kontant
gjengivelse, og
et driv og et tempo
som følger Arcam
et godt stykke på
vei. Til tross for den
forsiktige diskanten
som begrenser lydbildet
oppover, har
spilleren også en
definering av rom i
bredde og dybden
som mange rene
cd-spillere i prisklassen
får problemer
med. Heldigvis
for Arcam skal
dette rommet fylles
med kvalitet. Og
Denon mangler noe
av den dynamiske
kontrasten eller
kraften som skaper
liv og gnist i gjengivelsen
i ulike deler
av frekvensområdet.
Ikke minst i
diskanten er det
klasseforskjell
mellom Denon og
Arcam. Muligens vil
du finne at Denon
DVD-2900 en litt
glattere og renere
lydgjengivelse enn
3800.Men eldste-
bror har litt mer autoritet i bassen. Muligens er
DVD-2900 også et bedre kjøp om man oppsummerer
alle tilleggsegenskapene. Uansett hvilken
av de to DVD-spillerne man måtte velge, ser det
ut til at vel halvparten er gått til lydavdelingen,
og at de kan forsvare seg mot rene cd-spillere
i prisklassen 5000-6000. Selv om det ikke
høres imponerende ut, er det grunn til å
minne om at denne brøken i hovedsak har
beveget seg under en tredjedel bare for et par
år siden. Utviklingen kan om få år true eksistensen
til rene cd-spillere!
Konklusjon
Både Arcam CD82T og Denon DVD-3800 har
nå vært på markedet i over ett år. I en tid
hvor hifi og multimedia endres i et urovekkende
tempo, er det ikke lett å holde følge
med stadige nye produkter. Hyggelig er det
derfor å konstatere at begge holder god
stand. Denon 3800 får hard konkurranse fra
den 1000 kroner billigere 2900, Arcam har
knapt noen konkurrenter i sin prisklasse. Først
ved 12000-13000 kroner finner du bedre spillere
fra både Thule, Hegel, Cayin og Sony.
Kanskje er også Arcams egen CD93T et godt
valg. Men på den rette siden av 10000 kroner
har vi til gode å finne en cd-spiller som formidler
den samme spillegleden som Arcam CD-82T.
Inntil videre er den vår REFERANSE i prisklassen.
Perspektivmester
Vi har
stort
utvalg
i Kef!
Torggata 17b
0183 Oslo
22204040
mail@lobh.no

AMC CD6 cd-spiller
Varmt vennskap
Når nettene er så lange som de er nå, og kvikksølvet har formet seg til en
liten klump nederst i termometeret, kan det være kjærkomment med litt
ekstra lys og varme. En som definitivt kan bidra med varme – på flere
måter – er denne spilleren med rør i utgangene.
av Jan Myrvold
Weltronics Corporation er navnet på
firmaet bak denne spilleren med
navnet AMC CD6, og er etter hva jeg
forstår et engelsk/amerikansk foretak
med kontorer i Los Angeles og London. Denne
cd-spilleren er som så mange andre hjemmeelektronikkprodukter
produsert i Asia, nærmere
bestemt Taiwan. Her på berget har den fått en
prislapp på kr 7990,-, og konkurrerer dermed
om det samme kundesegmentet som for eksempel
den ikke alt for ulike Vincent CD – S6 som
riktignok koster ca to tusen kroner mer. Les for
øvrig Gunnar Brekkes test av sistnevnte i forrige
Fidelity.
Likt og ulikt
Når jeg signaliserer visse likheter med nevnte
Vincent, så gjelder dette utelukkende teknologien
og innmatskomponenter. Vi finner også her
et drivverk fra Philips, rørene ditto, her av typen
ecc82. Det er selvsagt fullt mulig å bytte disse
rørene med noen mer spennende varianter, men
vær forberedt på å fyre opp loddebolten din
først da NEMKO har bestemt at disse rørene må
være fastloddet. Andre likheter finner vi på d/akonvertersiden.
Vi snakker også her om en 24
bits/192kHz variant fra Burr Brown, med 8 x
oversampling, her med typebetegnelsen 1730.
d/a-konverteren kan håndtere en samplingfrekvens
fra 10kHz til 200kHz, og aksepterer 16,
20 og 24 bit audiodata. Spilleren kan gjengi
musikk fra vanlig PCM cd og komprimert MP3,
altså ingen DVD-formater eller SACD.
Som option kan man få installert en modul
som heter AMC MD5501, som da setter spilleren
i stand til å formidle lyd fra eksterne kilder
som AV-recievere, DVD-audio/video, SACD,
HDTV, PC eller spillkonsoller. De eksterne kildene
koples da direkte til d/a-konverteren via en USB
eller SPDIF inngang som du da kan aktivisere
via medfølgende fullfunksjons fjernkontroll eller
betjeningspanelet på spillerensfront. AMC CD6
tar mål av seg til å kunne gjengi musikk på en
måte som tilfredsstiller krav fra både profesjonelle
og vanlige "hjemmelyttere", og da til en
pris som er innenfor de økonomiske rammene
for temmelig mange. Konstruktørene har tatt
utgangspunkt i velkjente komponentdeler og
løsninger, og lagt ned en del arbeid i å øke den
soniske ytelsesevnen, blant annet ved å kjøre
separate viklinger i strømforsyningen for de
ulike kretsene, altså egne for digitaldel, analog-

del og transportservo for å minimalisere intern
elektronisk støy. De har også benyttet seg av et
5-polet lineært aktivt lavpassfilter for å eliminere
ultrasoniske forstyrrelser.
Som nevnt enkelte likheter inni, men eksteriørmessig
er det ikke vanskelig å skille disse to
spillerne fra hverandre. Testeksemplaret er i en
klassisk kullsvart utførelse, og jeg har ikke fått
full klarhet i om det finnes alternativer til
denne. Displayet har like klassiske grønne tegn.
Det oser vel strengt tatt ikke gull og laurbær fra
Norsk Form eller tilsvarende institusjoner av
denne, selv om den med sine relativt beskjedne
yttermål ikke er av de mest vulgære innretninger
man kan fylle stuen med. Dog finner jeg displayet
litt brautende, da det vises et symbol som
skal indikere at nå snurrer cd-platen rundt. Vel,
hvis ikke du har puttet i en blank cd-r, så hører
du vel faktisk det får jeg håpe! De fysiske
målene er for øvrig 430x82x300 mm (bhd), med
en vekt på 6,5 kg. På baksiden sitter det bare et
sett single ended rca utgangsterminaler, en digitalutgang,
sikringsskuff og en standard IEC nettbrønn.
Byggekvaliteten og den eksteriørmessige
finish opplever jeg som noenlunde forventet i
prisklassen, kanskje med et lite forbehold når
det gjelder selve kabinettet. Det virker litt tynt
og jeg kunne godt tenkt meg det litt stivere.
Lyden
Det er fortsatt noen som mener at rør er gårsdagens
teknologi, men like vel er det fortsatt et
stort antall produsenter som benytter seg av
denne. Det er etter hvert blitt ganske mange cdspillere
med rør også. Av de aller fleste jeg har
hørt av disse, har lyden hatt en typisk varm
klangkarakter. Denne er intet unntak. Som de
fleste andre audioprodukter våkner den ordentlig
til liv når den får spilt seg varm, beregn gjerne
en snau time før den begynner å prestere
optimalt. Men vær oppmerksom på at da kan
man fort bli sittende lenge å lytte! Apropos
varm: Denne spilleren genererer mye varme
da den er rørbasert og opererer i klasse A.
Den suger bare 30 W fra nettet, så den er
egentlig billig i drift som varmekilde!
Spesielt på instrumental jazz, gjerne
akustisk som for eksempel Ulf Wakenius`siste
album "Forever You" er denne spilleren forførerisk
og innsmigrende. Nå er jo dette en særdeles
audiofil innspilling av aller beste danske merke.
Klaverwonderboy numero uno hos våre wienerbrødbakende
naboer i sør, Carsten Dahl, bidrar
med sine ferdigheter, og AMC CD6 er absolutt i
stand til å videreformidle den fenomenale
klangen i klaveret hans. Tonene bare varer og
AMC CD6 cd-spiller med rør
Benyttet utstyr:
Signalkilder: Electrocompaniet EMC 1
24bit/192kHz
NAD C 521 BEE
Forforst.: EAR/Yoshino 864
Electrocompaniet 4,5
Effekttrinn: Cary CAD 50 –M mk II
Signature
Electrocompaniet AW 180
monoblokker
Høyttalere: Klipsch RF 3
Diverse kabler fra Kimber, Wireworld,
Synergistic Research og DBL.
varer, fornemmelsen av rom er til stede i fullt
monn. Også på menneskestemmer er den god.
Den får frem godt med brystklang, likeså små
rasp og andre bilyder på luftens vei gjennom
respirasjonssystemet kommer tydelig frem.
Da vi hadde blindtest på cd-spillere i forrige
nummer ble det klinkende klart at dagens generasjon
cd-spillere sjelden mangler noe dybde
eller punch i bassgjengivelsen, dette gjelder så
absolutt også for rørbaserte spillere. Når vi for
eksempel legger det danske blåserfyrverkeriet
Christina Dahl (jeg tror det er kona til nevnte
Carsten) i cd-skuffen, og lar hun få boltre seg
på rytmefestalbumet "Heartbeats", forsterkes
dette inntrykket ytterligere. Her mister selv den
mest velfødde husstøvmidden taket i undertegnedes
absorberende veggtepper og hurtigformerende
fetladne hybelkaniner. Romfølelsen
har jeg nevnt, hva så med tredimensjonaliteten?
Vel, bikkja til Roger Waters på "Amused to
Death" har i hvert fall ikke pugget båndtvangsbestemmelsene
siden sist!
Tradisjonelt har rørprodukter sine svakeste
sider i bass/grunntoneområdene, men til gjengjeld
klare fortrinn i det typiske mellomtoneområdet
og oppover. AMC CD6 kan vel også sies å
være tro mot tradisjonene, og selv om den gjør
et mer enn akseptabelt inntrykk i bass/nedre
mellomtoneområde , mangler den en god del i
forhold til min egen E-comp EMC. Men når vi
vet at denne er nærmere fire ganger så dyr så
skulle det bare mangle. Mellomtonen er som
nevnt åpen og myk, lett avrundet på enkelte
punkter, men aldri direkte "sensurert".
Klangkarakteren heller litt over på den mørke
siden av nøytralt, så jeg vil anbefale signalkabler
som er litt lyse i utgangspunktet. Selv fikk jeg
de beste resultatene med Kimber Silver Streak
(og samme produsents Hero), men det er sikkert
mange andre alternativer å prøve ut for den
målbevisste.
Størrelsen på lydbildet er også bra, lyden klarer
å frigjøre seg fra høyttalerne og fylle rommet
skikkelig. I den grad det er noe å utsette her så
kunne jeg kanskje ønske meg litt mer høyde.
Konklusjon
Alt i alt et svært hyggelig bekjentskap dette her,
den bidrar med kos og varme i bøtter og spann.
Dersom du er ute etter en spiller med ovennevnte
egenskaper i prisklassen mellom fem og
ti tusen kroner bør den vurderes. Jeg tør ikke gi
min uforbeholdne anbefaling, da jeg mener at
den litt dyrere Vincent CD-S6 også må med i en
vurderingsprosess.
Importør: Foto Phono AS
Veil. Pris: kr 7990.-
6/2004
67

Test av Balanced Audio Technology VK-D5SE CD spiller
Perfekt balanse
Herved følger en omtale av et produkt som rett og slett er noe av det
mest komplette jeg har hatt gleden av å høre, når det gjelder msuikk
fra "standard" CD spillere.
Ikke før har jeg levert tilbake den relativt gode
Wadia 301 og funnet tilbake roen med min
egen Advantage S1, så ramler det inn en rørbasert
spiller fra amerikanske BAT som langt
på vei klarer alt hva jeg savnet fra forrige testobjekt.
Og mere til!
Nå begynner det vel å fortone seg litt snodig
for enkelte i det hele tatt å beskjeftige seg med
spillere i denne prisklassen, som hverken kan
håndtere SACD, DVD Audio eller mer enn et
skarve stereosignal. Det er heller ingen forforsterker
innebygget, så mer spartansk enn dette
får det neppe blitt. Men, med den lydkvaliteten,
er det heller ingen grunn til å legge lista høyere
hva fasiliteter angår. Her er det ren musikkglede
og intet annet som råder. Og det gir denne spilleren
i bøtter og spann!
Superrør
Historien om BAT’s produkter dreier seg for
tiden mye om "superrøret" 6H30, som skrytes
opp i skyene av konstruktøren Victor Khomenko
68
6/2004
og hans kumpaner. Sammen med et batteri ekstra
papir i olje kondensatorer som tredobler
kapasiteten i strømforsyningen og en større
trafo, utgjør dette hoveddelen av det som representerer
SE oppgraderingen av standardspilleren.
De ekstra kondensatorbankene blir av produsenten
betegnet som "Six-Pak" – det skulle
være til å huske for de fleste av oss. I standardutgaven
er det det mer kjente 6922 røret, eller
snarerere 6 av dem, som gjør jobben.
Ikke overraskende, er spilleren fra Balanced
Audio Technology fullstendig balansert tvers
igjennom. Burr-Brown 63K (16-bits) DACene
som sitter i er ikke spesielt moderne, men er
åpenbart valgt med henblikk på spesielle egenskaper
disse måtte ha, som jeg ikke helt er i
stand til å avsløre. Det er etterhvert langt vanligere
med nyere og i teorien bedre dacer fra BB,
blant flertallet av konkurrentene. Spilleren kan
lese CDer med HDCD koding, uten at det vel
lenger er noen kritisk egenskap for særlig
mange. Ser man på innmaten, er den bygget
av Vidar Mørch
rimelig enkelt, men fullstendig som et rasedyr
hele veien. Phillips transport av et eller annet
slag, ingen OP-amper eller annet i signalveien
som kan forringe lyden, og en enkelt masterclock.
Komponentene, fra den minste lille chip til
selve printplatene holder meget høy kvalitet.
BAT lover noe i størrelsesorden Gull &
Grønne Skoger med dette produktet, og det
forespeiles en lydsignatur som skal forene det
desidert beste fra rør med tilnærming til transistorpresisjon
i de områdene der rør kan ha sine
begrensninger. De bruker selv sammeligningen
mellom 6H30 som en Formel 1 bil og 6922
røret som en mer sidrumpet familiebil.
Da skulle vel lista være lagt...
En av mine favorittspillere de siste årene er
fortsatt Audio Aero Capitole, som også bruker
rør, men da det tradisjonelle 6922. Den har etter
min mening ikke andre store svakheter enn en
litt vel svulstig mellombass. I følge importøren,
skulle det være grunn til å vente seg en spiller
fra BAT som langt på vei korrigerer denne litt

typiske rørkarakteren, samtidig som mellomtonemagien
fra rør beholdes og vel så det. Litt av
en selvpålagt forsvarsposisjon å starte en testprosess
med!
Superlyd
Jeg benyttet to forskjellige forforsterkere i denne
testen. Den ene er det relativt gode fortrinnet
som er bygget inn i min egen Advantage S1, og
det andre var en BAT VK31SE. Dette er BATs
nest dyreste forforsterker, som også benytter
6H30 røret. Denne knallgode forforsterkeren har
egentlig fortjent en egen test, men det får
komme senere en gang. Det er dessuten meget
sannsynlig at vi i neste nummer vil teste den
integrerte VK-300x, som bygger på samme forforsterkerdel.
Etter noen dagers passiv lytting for å la dyret
bli stuerent, var det fort ganske tydelig å høre at
vi her har en spiller som glir rett inn i de beste
selskaper. Dette uten å plages av at det dreier
seg om en grunnmodell som faktisk er i ferd
med å bli litt tilårskommen. Standardspilleren
uten SE oppgraderingene er BAT sin første CD
spiller, og enten har de en viss peiling på hva de
driver med, eller så er det det største tilfelle av
nybegynnerflaks jeg har vært borte i. Jeg antar -
nok uten særlig risiko - at svaret ligger i det første.
Apropos passiv lytting og tilspilling: Husk at
dette er et rørbestykket produkt, og blant annet
derfor tar det en stund før lyden flyter som den
skal etter at apparatet er slått på. Regn med en
halv times tid, før det virkelig smaker av fugl.
Spillere i denne prisklassen bør etter min
mening normalt ikke sammenlignes og veies
opp mot likt prisede konkurrenter som i de
reneste forbrukermagasiner. Med ekstremt få
unntak, leverer denne prisklassen musikkopplevelser
helt i toppen av hva som er mulig fra et
digitalt medium. Likevel må jeg innrømme at
det var påfallende hvor stor forskjell det var på
denne spilleren fra BAT og den nylig omtalte
Wadia 301. Nå tilhører det historien at importøren
Oslo Hi-Fi Center av ubegripelige grunner
serverte oss en spiller som i omtrent samme
moment ble erstattet av en modell 302, som
etter sigende har en karakter som er noe mer
"musikalsk". Jeg forestiller meg at forskjellen til
BAT spilleren da kanskje også er blitt mindre.
Uansett har sistnevnte en
signatur som er langt mer
varm, klangfylt og lettflytende
enn Wadiaen, som
var litt frekkere i tonen,
men også litt mindre elegant
og sjelfull.
Min hjemlige referanse,
en meget sterkt modifisert
Advantage S1, er den integrerte
spilleren jeg har hørt
som best gjengir overtoner,
klangstruktur og sjelen i
musikken. Som sammenligningsgrunnlag
i en test, er
den derimot ikke særlig
relevant. Etter å ha fått
større kondensatorbank, sølvkabling, skifte av
diverse dioder, utvidet resonansdemping, støyskjerming
og ikke minst Base Technology "plattform"
bygget inn i selve transporten, er dette en
spiller som trolig kan konkurrere med det meste
– uavhengig av pris. Likevel var det morsomt å
høre at BAT spilleren faktisk ikke var helt ulik
denne i klangkarakter. Derimot skiller de seg fra
hverandre på et vesentlig punkt – og det til
BAT’s fordel. Det er nemlig en spiller som har en
enorm makrodynamikk, i tillegg til de mer subtile
kvalitetene. Jeg (og flere med meg) har tidligere
brukt uttrykket "knyttneve i silkehanske"
om blant annet produkter fra Krell. VK-D5SE gir
litt samme assosiasjoner. Det er en spiller som
tilsynelatende gjør alt riktig når det kommer til
presisjon og fintfølenhet, men som også kan slå
fra seg når det gjelder. Dette er rett og slett en
CD-spillernes Muhammed Ali! Mannen var jo
nettopp berømt for å kombinere finslepen eleganse,
med en drepende slagkraft når det krevdes.
Antagelig vil denne spilleren dog tåle alderdommen
noe bedre enn broder Ali...
Konfrontert med en spiller som til de grader
kombinerer det beste av det meste, føler jeg
meg litt trengt opp i et hjørne (jeg skal snart
komme meg ut av bokseanalogien, jeg lover).
Skal jeg beskrive elegansen, overtonene, klangen,
den flotte mellomtonen og den totalt organiske
og lettflytende gjengivelsen? Skal jeg
fokusere på dynamikken, det enorme lydbildet
og den naturtro energien? Eller skal jeg skrive
mer om den imponerende presisjonen, detaljene
og en dypbass som er til å drepe for? Blir det
troverdig hvis jeg skriver at den faktisk takler alt
sammen like bra? Med fare for å virke som en
urutinert og lettimponert guttunge, klamrer jeg
meg faktisk til det siste veivalget. Sjelden har
jeg med et testprodukt vært så likegyldig til hvilken
type musikk som snurrer. den takler Diana
Krall like godt som Stevie Ray og Deep Purple.
Til og med en operette eller to har jeg tillatt
meg å bli utsatt for de seneste ukene, uten at
jeg har tenkt å la det bli en vane.
Dette er helt enkelt den mest komplette, serieproduserte,
integrerte CD spiller jeg har stiftet
bekjentskap med! I det legger jeg at det sikkert
fortsatt er mulig å finne bedre, både blant dyre
spillere jeg ikke har hørt, og blant langt dyrere
dac/drivverk kombinasjoner. Da er nok prisen
både høy i kroner og øre, samt befengt med
flere bokser og ekstreme krav til blant annet
digitalkabel.
Superlativer
- kan fort ta litt overhånd og etterlate et inntrykk
av at det tok litt av for anmelderen underveis.
Derfor skulle jeg inderlig gjerne ønske at
jeg fant bare én liten, men alvorlig svakhet å
sette fingeren på. Av samme grunn, satt jeg
meg ned etter å ha skrevet artikkelen og kikket
litt ekstra på designet av selve boksen. Og der
har vi det! Den er sort, litt kjedelig, og ser
egentlig ut som hva som helst annet. Dog er
kabinettet meget solid bygget og likedan den
medfølgende fjernkontrollen, som for øvrige
fungerte perfekt. Den har til og med
muligheten for å svitsje fase, slik at
maniske hifinerder som oss selv, kan få
absolutt max ut av hver enkelt innspilling.
Alt i alt en spiller som er nesten best
på alle enkeltområder, og som definitivt
er helt i toppen som samlet leverandør
av musikalske opplevelser.
Hadde jeg ikke hatt en hatt, ville jeg
hatt den hatten her...
Importør: McIntosh Nordic
Pris: 67 900,-
6/2004
69

Korrupte lydpushere!
Snakker jeg om skribentene
nå? De blir jo ofte hengt ut
som temmelig lett betalbare,
slik at importører og butikker
skal får den anmeldelsen de
ønsker seg. Haukvedede viser
og vers som tenderer mot at
dyr og flott hi-fi flommer inn
i lytterommene hos skribentene.
For så å bli der, slik at
"riktige" anmeldelser av
utstyr flommer tilbake.
Men hvem setter ut disse ryktene
egentlig? På internettets diskusjonsgrupper
florerer det selvsagt av ryktespredere,
som vel ønsker å gjøre
seg viktigere enn de er ved å levere litt sladder.
Det siste vi hørte (i en av Bergens store hifi
butikker) var at en av de største importørene
fikk så gode tester fordi han i det skjulte var
hovedaksjonær i det største hi-fi bladet. Hvor
tar man det fra?
Hauk har tatt seg en flytur over kongeriket
og sett litt på disse sakene. Og tror knapt hva
han ser og hører. Paradokset er nemlig at det
er de folkene skribentene beskyldes for å være
godt betalt av, som nettopp er arnestedet for
alt sludderet…!
En telefon til en leverandør:
Skribenten: Ja, hei dette er stjerneskribenten i
Tilfeldity her, lurte på om du ville ha testet
noen av de nye forsterkerne du har agentur
på?
Leverandøren: Nei, jeg er ikke medlem av
den klubben der, jeg.
Skribenten: Klubb?
Leverandøren: Ja den koseklubben med
DET BESTE AV HI-FI, MUSIKK OG HJEMMEKINO
skribenter og importører og selgere og sånn.
Så jeg har ikke noe tro på de greiene der.
Skribenten: Er visst ikke medlem der jeg
heller, er ikke helt med nå?
Leverandøren: Nei, jeg vil helst ikke ha
noen tester.
Noen uker senere, Tilfeldity er på gata.
Leverandøren som ikke er medlem i
noen klubb er på telefon til redaktøren.
Leverandøren: Hva faen er den dærre hjemme
hos greia? Dere lovte meg at den skulle være
minst 6 sider, denne er jo bare på 3. Og dere
har ikke vist den til meg før den gikk i trykken!
Redaktøren: Vi trenger da ikke snakke med
deg om å besøke privatpersoner?
Leverandøren: Han har jo kjøpt hele dritten
hos meg! Du kan forresten glemme mer
annonsering. Han idioten beskrev dessuten
høyttalerlyden helt feil!
Tre dager senere, ny telefon til redaktøren,
en konkurrerende butikkeier er på
tråden.
Butikkeier: Hvor mye måtte Leverandøren
betale for den hjemme hos reportasjen, da?
Rein reklame!
Redaktøren: Vi driver da ikke på den måten.
Butikkeier: Å nei? Har dette rett fra
Leverandøren, jeg, så den trenger du ikke
komme her med.
Redaktøren: (oppgitt) Har hatt nok surr fra
den fyren der! Dette er jo snudd helt på
hodet!
Butikkeier: (surt) Redaktør, dere kan glemme
videre annonser fra meg!
Uka etter, diskusjonsgruppe på
Internett:
Hifigjøk skriver: Snakket med en vel ansett
importør, han kunne fortelle meg at skribentene
i bladene er til salgs. Lett som ikkeno.
Lydsuger skriver: Har jeg også hørt. Men
fikk historien av en butikkeier. Nesten samme
historien. Pyton at ikke noen er til å stole på
lengre.
Gammel lydgubbe skriver: Er jo det jeg har
sagt hele tiden! Synes forøvrig det skinnehellige
nye bladet får altfor mye ufortjent skryt. Nå
får nok pipa en annen lyd, tenker jeg!
Dette er selvsagt mye sprøyt og relativt fri diktning
av en som har flydd over hifi-tuene i
høyttalerskogen. Men tro ikke jeg har fløyet
med øynene lukket!
I denne bransjen ser det derfor ut til at det
meste er tillatt. Skriv noe bra om en, og en
annen får raserianfall fordi det er FOR bra.
ALLE vet jo at hans greier er mye bedre.
Samtidig er da den heldige leverandør like forbanna,
for det stod noe der som kunne tolkes
negativt, spesielt hvis leseren er grensepsykotisk.
(Noe de fleste hifi-folk er, vel…?) Noen vil
heller ikke låne ut utstyr, fordi skribenten for
noen år siden skrev en bisetning man ikke
likte noe særlig. Nå sitter vedkommende på
pengesekken til en meget viktig aktør...
Det kanskje mest ublue kravet er at testeren
må ned til fabrikken for å "lære" om produktet,
før han får lov å teste det! Eller i det minste
må sjefsdesigneren komme hjem til testeren
for å "forvisse" seg om at det låter perfekt.
Gjør det ikke det, må det jo være noe
galt med resten av testanlegget eller rommet,
eller testeren eller...
Og når de da ikke får det som de vil, så skal
skribenten og redaktøren til og med henges ut
som noen korrupte småjævler! Litt av en
hobby fra enkelte tonedøve mennsker som skal
markedsføre den store musikalske opplevelsen.
-Hauk
Tidligere
utgivelser!
kan bestilles* på
www.audioforum.no
eller på tlf. 22 17 60 50
* Pris NOK 98,-. Porto kommer i tillegg.
Vær rask - begrenset lager - nr. 2 er nesten utsolgt.

Bedre lyd billigere:
Vi ønsker oss alle best
mulig lyd, men appetitten
på det beste står
ofte i grell kontrast til disponible
økonomiske ressurser.
Hvorfor ikke kjøpe
brukt?
Lyd/kvalitet
De fleste erfarne hi-fi kjøpere er for lengst klar
over det faktum at pris og lydkvalitet henger forbløffende
godt sammen. Stiller du noenlunde
samme krav til utstyret, koster det også nesten det
samme, uansett hvor og hvordan du kjøper det og
uansett hvor det er produsert.
Selvfølgelig vet vi alle at produkter produsert i
Kina kan gi deg ekstra mye for pengene. På den
andre siden opplever vi stadig lekre high-end produkter
fra høykostlandet USA som gir deg nesten
like bra lyd for de samme pengene ved smarte teknologiske
nyutviklinger. Disse har attpåtil et image
og en status som gjør det mer verd når du eventuelt
skal selge det.
Å finne en god butikk kan være avgjørende for å
gjøre gode kjøp. Og de beste kjøpene behøver slett
ikke være der hvor du får størst rabatt! I dagens
harde konkurranse er heller ikke prisene dramatisk
forskjellig i de ulike butikkene.
Butikk
Selv Elkjøp er neppe noen kilde til de helt store kupp
på god hi-fi. Dette selv om de er hovedforhandler av
to så glimrende merker som Energy Veritas og Mission.
Til gjengjeld har ikke kjeden noen sammenhengende
filosfi og kunnskap om hi-fi, og innbiller deg ofte de
mest hårreisende synsinger. Samtidig vil de selge deg
merker som slett ikke er særlig imponerende. Skulle det
vise seg at kakylene der i huset er lavere enn andre-noe
som slett ikke er sikkert-så betyr det langt fra at du er
garantert et kupp!
Da kan den mindre spesialforretning med høyere kalkyler,
men med langt bedre oversikt og kunnskap-kunne
tilby deg bedre lyd til mindre penger simpelthen fordi
komponentene er satt så snedig sammen at de fremhever
hverandres gode sider samtidig som de kamuflerer
kompromissene! Kombinasjonen av god matching og
bevisst prioritering er nærmest uslålig- selv uten enkelte
av de sparetriks vi kommer med litt senere i dette oppslaget!
Prioriteringer
Det viktigste du kan gjøre for å få mest mulig ut av pengene
dine, er uansett å definere behovene så nøyaktig
som mulig. For det er masse penger å
spare om du egentlig ikke er så opptatt
av den aller dypeste bassen eller anleggets
evne til å plassere et 100 manns
orkester midt inne i borettslaget!
Også design er en viktig bit som
du nok må regne med å betale endel ekstra
for. Til gjengjeld kan du da endelig få litt
støtte og interesse fra samboeren som er lei firkanta,
svarte bokser og tykke kabler i finstua.
Selvbygg?
Det er relativt moderate prisdifferanser der ute i virkelighetens
kommersielle hi-fi verden. Forskjellen vil
også som regel blir betydelig utvannet av andre fordeler/ulemper
som utseende, betjeningskomfort og
soliditet. Uansett er variasjon av prisene ved nykjøp
over disk langt mindre enn hva du kan spare på å
bygge selv. Særlig høyttalere er glimrende egnet til
dette om du har tid, lyst- og har gode nerver!
Som vi opplevde i forrige blads reportasje av Stig
Arne Skilbrei, så kan man lure på hvor mye man
egentlig sparer om man til slutt ikke er helt fornøyd
med resultatet. Kjøper du ferdig-eller eventuelt kjøper
et byggesett fra en norsk leverandør som også
kan låne deg ferdige demohøyttalere før du bestiller-så
slipper du store overraskelser. Slik som tydeligvis
Stig Arne fikk.
Om problemet er at han egentlig ikke liker amerikansk
west-coast lyd a la Wilson, eller om kopien var en
opplagt dårlig variant av en eldre modell (bl.a. på grunn av
trekabinettet. Wilson bruker mye penger på en spesiell og
tung plastlegering), er litt uklart. Men det illustrerer den dobbelte risikoen
ved et slikt prosjekt.
Brukt utstyr
Fidelity og andre hi-fi blader er medskyldig i at mange tror at man må ha
det "siste" for å få god lyd. Påstanden er uansett ikke helt riktig. (Likevel
vil vi påstå at det aldri har vært så mye bra utstyr til fornuftige penger
som akkurat nå.) På forsterkersiden og når det gjelder høyttalere, har det
likevel ikke skjedd de helt store ting de siste årene. Selv switch-mode
power og digitalteknologi har både fordeler og ulemper ifølge alle tester,
også her i Fidelity. (Se forøvrig test av siste Embla Power annet sted i bladet)
Selv digitalmediet hvor det faktisk har vært en enorm utvikling, viser
det seg at gammel og godt utstyr fra for eksempel Dynamic Precision
(DAC), med enkle modifiseringer, spiller ringer rundt mye av de nyeste.
Brukt utstyr, gjerne med oppgraderinger utført av en selv, av kompiser
eller av mer autoriserte (og dyrere) kanaler, kan vise seg å være en snarvei
til bedre lyd til mindre penger.
Så får jeg bare håpe at vi med denne artikkelen ikke er med på å presse
opp prisene på brukt high-end utstyr som hittil gjerne har sunket til
halv pris med det samme det er pakket ut av esken.
Ha trivelig lesning på de neste sidene og også i senere nummer av
Fidelity. Vi hjelper deg – med stor entusiasme – til å få bedre lyd litt billigere
– også ved å kjøpe brukt. Hele staben er med på denne stafetten
som fortsetter så lenge vi har gode minner vi vil dele. Og dere har gode
minner dere vil dele med oss! (Se leder)
Bildet til venstre viser den fabelaktige saksofon høyttaleren til B&W. En
lydskulptur som mange ville svette stort for å slå kloa i. Fenomenalt
design og meget bra lyd som kan avhjelpes helt der nede med en
moderne sub.Et fantastisk bruktkjøp-om du vinner det store loddet
på bruktbørsen!
6/2004
71

Audio Note DAC ONE 1x
Ukens tilbud
Bruktmarkedet er en ypperlig inngangsport
til de helt store varpene, jeg har selv
anskaffet meg mange av komponentene
jeg i dag bruker i mine ulike oppsett via dette
store markedet. Jeg har i et tidligere nummer av
dette magasinet omtalt Electrocompaniet AW
180 og eventuell oppgradering som en særdeles
fornuftig investering. Denne gangen vil jeg derfor
ta for meg et helt annet produkt, et produkt
jeg har gode erfaringer med og som kan være
noe å vurdere for deg som vurderer et bytte
eller oppgradering av cd-spiller. Produktet er
nærmere bestemt en d/a-konverter, helt spesifikt
Audio Note DAC One 1x.
Filterløst uten kreftfare
Føler du at tiden har løpt en smule fra ditt
nåværende cd-oppsett, kan det være en god
løsning å bytte d/a-konverter, spesielt hvis du
allerede har en cd-transport du er fornøyd med.
For drøye tre år siden dukket ovennevnte produkt
opp hos norske forhandlere og kostet da kr
9995.-. Senere har det kommet en såkalt "sig-
72
nature" versjon til et par tusen kr mer.
Sistnevnte skiller seg fra førstnevnte først og
fremst ved å bruke edlere metall i internkablingen,
dvs sølv mot kobber. I denne omtalen forholder
jeg meg til førstnevnte. Denne boksen skiller
seg fra de aller, aller fleste andre d/a konvertere
ved at den har en kretsløsning som dropper
digital filtrering og oversampling, samt at den er
rørbasert (6111W).
Formidler musikk
De fleste mener at en slik løsning vil medføre
slappere og mindre definert bass, mer "grøtete"
generelt, og mindre klarhet og oppløsning i lydbildet.
Mulig det, men uansett: Hvis man kun
konsentrerer seg om det man faktisk hører ved
blot bruk av egne ører hører man fort at denne
karen formidler musikk med en organisk tilstedeværelse
få andre klarer å matche, i alle fall i
noenlunde samme prisklasse. Den er spesielt
god til å gjengi stemmer og akustiske instrumenter,
men er også i stand til å akkompagnere
selv de mest skolerte luftgitarister på en tillit-
Audio Innovations S500
Engelsk rørmagi
Brukt hi-fi er latterlig billig i Norge. Og tilbudet
er enormt. Det nærmest florerer av
gode produkter der ute, og opptil flere av
forsterker. Rask, frisk og klart sterkere enn de
opplyste 25 Watt skulle tilsi. Den kombinerer
rørnerven med en heftig, drivende musikkgjen-
dem er så gode at prisen kan anses som enda givelse, og kombinert med riktig høyttalere kan
mer latterlig. Jeg kommer på forsterkere som den fortsatt spille ringer rundt mange av nåti-
Audiolab A8000, NAD 304, 314 og 324, samt dens nyskapninger. I tillegg har den innbygget
Electrocompaniet AW 180, for eksempel. Det et nydelig RIAA-trinn (kun for MM), som kan
kryr av nydelige høyttalere av ymse merker. Og gjøre underverker med din lett tilårskomne Rega
CD-spillere, tidligere toppmodeller fra Rotel og platespiller, for eksempel.
Denon er glimrende eksempler. Og skulle du Stativhøyttalere oppfører seg rent ut overras-
være litt nysgjerrig på hva rør kan gi av musikkkende når de mates av denne forsterkeren, med
glede, er bruktmarkedet fortsatt et ypperlig sted. store, luftige lydbilder og fyldig lyd. I tillegg leve-
Og her ligger mitt hjerte…
rer de en bass som man ville tro bare de store
Sant nok er det ikke alltid lett å finne disse transistorforsterkerne kan få dem til. Lettdrevne
relativt sære sakene, og tålmodighet er slett gulvstående høyttalere til-
ingen dum egenskap å ha. Dessuten lar det seg later Audio Innovations
importere en masse fra England for eksempel. S500 å bli en vill rocker,
Tidlig på 80-tallet stod undertegnede på trap- mens høyimpedante høytpene
til å bli en ekte audiofil, med ca 50 tusentalere kan formidle jazz og
lapper på lomma reiste jeg rundt til datidens hi- små ensembler med en
fi butikker med et åpent sinn. Og endte hos Hifi- enestående nerve.
bageriet i Drammen, hos Fidelity’s nåværende Klart den har grenser.
skribent, Anders Rossness. Og ble frelst. Dette ligger, ikke overras-
Forsterkeren jeg gikk ut av butikken med var fra kende, på tung last og
England, og allerede den gangen oppdaget jeg store høyttalermembraner.
at den englandsbaserte dansken Peter Qvortrup Men det er uansett over-
lagde musikkutstyr som var som skapt for meg. raskende hvor mange
Audio Innovations S500 var og er en glitrende høyttalere den faktisk blå-
6/2004
av Jan Myrvold
svekkende måte. Er du derimot avhengig av å få
gjengitt alle mikrodetaljer i kontrabass og nærliggende
innretninger, er kanskje ikke dette det
produktet du skal tråle alle bruktbørssidene
etter. Da må du eventuelt se etter en "signature"
versjon.
Konklusjon
Jeg syns denne d/a konverteren har en fin og
balansert klangstruktur, og blir aldri direkte
skarp eller hard, men har en form for rå friskhet
over seg. Audio Note DAC One 1x har både
balansert (XLR) og single ended (coaxial) inngang,
men bare single ended utgang. Som vanlig
i Audio Note sammenheng virker produktet
solid bygget og velkonstruert med fint design og
konstruksjonsmessig finish. Prisen på et to til tre
år gammelt bruktprodukt ligger erfaringsmessig
på ca halvparten av nypris, så du må nok regne
med å bla opp rundt nkr 5000,- hvis du føler
deg kallet til å følge denne anbefalingen.
av Håkon Rognlien
haakon.rognlien@c2i.net
ser nytt liv i.
Og prisen da… Ny kom den vel opp i ca
15000,- før den ble tatt ut av produksjon, mens
du i dag kan finne strøkne eksemplarer fra 5-
7000,- Verdt å ta med seg er det at det finnes
mange som leverer modifikasjoner til denne forsterkeren
den dag i dag, mest kjent er vel
Border Patrol. Så du risikerer heller ikke at den
går av moten med det første.
Ha litt tålmodighet, om nødvendig sjekk
bruktsidene i engelske hifi-magasiner. Audio
Innovations S500 kan gi deg et godt blikk inn i
rørenes magiske verden for en pris mange kan
(og bør!) betale.

E LEKTROSTATISKE HØYTTALERE
Det tok over hundre års
kombinert erfaring fra Gayle
Sanders og hans design team
å bringe elektrostatisk og
dynamisk høyttalerteknologi til
et nivå som ikke er tilgjengelig
fra noen andre, eller på noe
annen måte.
c l s e l e c t r o s t a t i c
M ARTIN L OGAN
AUDIOCOMPANIET
Darresgate 2, 0175 Oslo • tlf. 22 11 68 70
www.audiocompaniet.no
Demonstrasjon etter avtale.

Rega platespiller
Det var en vanlig arbeidsdag midt i uken,
og min kollega hadde det travelt, det visste
jeg. Men jeg kunne ikke dy meg, jeg
ringte ham og sa "kom opp på kontoret mitt
når du har tid, jeg må vise deg noe". Det tok
ikke lang tid. Han gjenkjente den umiddelbart.
"En Rega", utbrøt han overrasket. "Hva er det
som har skjedd med den da?" Og det kan man
saktens lure på. Det var godt gjort av min kollega
å gjenkjenne en svart, møkkete treplate som
en platespiller.
Min teori er at den har drukket for mye.
Den har vært med på en fest hvor påkjenningene
rett og slett har blitt for store. En ikke helt
stødig mann eller hans flaske kan ha funnet
veien til platespilleren med stor fart, med påfølgende
fatale konsekvenser for både støvdeksel,
platetallerken og arm. Og da er veien kort til
søppelbøtta når verste skallebanken er over.
Et mysterium?
Det forklarer imidlertid ikke hvorfor armen er
borte. Ovenstående situasjon ville neppe
ledet til avmontering av armen. Derfor har
jeg en mistanke om at armen er montert
over på en bedre spiller av en klink edru
mann, mens resten er skrotet. Det skulle
tyde på at en audiofil har vært på ferde, og
ikke bare en festløve. Men jeg finner det lite
sannsynlig at en audiofil skroter en fullt
brukbar platespiller MED motor (riktignok
uten arm og tallerken). Denne spillerens fortid
forblir derfor et mysterium, men dens
fremtid er sikret: Den skal istandsettes, koste
hva det koste vil. Strikken kan vel ikke koste
all verden, og en tallerken kan man dreie av
hva som helst hvis den originale koster en
formue. Som de sier på Sykkelverkstedet i
Bergen, hvor de samler inn, setter i stand og
selger gamle sykler: En sykkel er ikke skrot,
det er ressurser på avveie.
Godbit
Selv om de tusen hjem er fylt opp av Sony
og Pioneer, er det ikke en audiofil som ikke
har hørt om Rega. Den var av mange betraktet
som en god nr. 2 etter Linn Sondek, som
de færreste hadde råd til. En Rega, derimot,
hadde de fleste råd til, og i platespillerens
storhetstid var den like vanlig som kanel på grøten.
Men etter at CD-spilleren gjorde rent bord,
er platespillere like sjeldent som pakistanere på
Ål stasjon. Skjønt det siste er kanskje ikke så
uvanlig lenger, og det er ikke platespilleren heller,
for noe har skjedd: Jeg har i dag mitt fulle
hyre med å skaffe eller sette i stand gamle platespillere
til familie, kolleger og venner, unge
som voksne: De vil ha platespiller! Og det, synes
jeg, er mer enn tilstrekkelig for å rettferdiggjøre
74 6/2004
en artikkel om gjenoppliving av en gammel platespiller.
Det enkleste er ofte det beste
En Rega platespiller er kanskje den enkleste
platespilleren man kan tenke seg, men det må
ikke forlede noen til å tro at det er noe billig
skrap. Nei, Roy Gandy, spillerens skaper og selskapets
grunnlegger, satte seg fore å lage det
beste han kunne med det enkleste han visste. I
motsetning til vanlige platespilleres resonnerende
kasse er Regaens viktigste bestanddel en
solid plate med tre hull. Ett for montering av
lageret som tallerkenen sitter på, ett for motoren
og ett for montering av armen. Et deksel på
undersiden av motoren avslører en vanlig ACmotor
laget i Belgia av Philips, sammen med to
andre komponenter for å sikre at platen går
rundt med riktig hastighet og retning: en kondensator
og en motstand. Man kan undres
hvorfor Rega har valgt å bruke en AC-motor.
Disse "cogger", dvs. de vibrerer under gange,
og brukes typisk på platespillere med flytende
oppheng, hvor platetallerken og arm/pickup er
isolert v.h.a. opphenget. En DC-motor, som er
helt stillegående, ville vært et bedre valg, men
er trolig en dyrere løsning. Til Regas forsvar skal
det sies at motoren er bløtt opphengt i en gummistrikk.
Direktedrevne platespillere, slik japanerne
ofte konstruerte dem, ble på denne tiden
Tekst og foto:
Stig Arne Skilbrei
Analog gjenoppliving
ikke betraktet som den optimale løsningen lydmessig.
Opprinnelig monterte Rega den japanske
Lustre-armen, en vanlig S-formet arm i forkrommet
utførelse, men de utviklet snart sin egen,
den rette svarte. Denne kan også kjøpes løst og
har blitt uhyre populær. Den går nå for å være
en av de beste rimelige armene som kan kjøpes,
og har etablert seg som referansen som alle
andre måles opp i mot. Den kjøpes og monteres
på en rekke spillere fra konkurrerende produsenter,
og er også den billigste armen som blir
anbefalt for dyrere platespillere som f. eks. Linn
Sondek LP 12. Også platetallerkenen er en liten
genistrek. Det er en tykk, dreiet glassplate;
meget rimelig i produksjon, men samtidig tyngre
og mindre resonnerende enn vanlige tallerkener
i aluminium eller støpegods. Men platematten
er en katastrofe: en filtmatte av en type som
ble brukt både av Rega og Linn Sondek, og
senere også Thorens. Denne ligger og sklir
oppå tallerkenen, og resultatet er en vag, diffus
lyd, som strammes betydelig opp ved å bruke en
platematte i gummi eller i alle fall en tettere filtmatte
med klebrig underside, slik som f. eks.
antistatmattene. Disse får du kjøpt i hifi-butikker
og i platebutikkene, og er et langt bedre alternativ.
Tips: Skjær til din egen platematte med
tallerkenen som mal. Skinn skal visstnok gi god
støtte og dempning. Noen bruker bobleplast.
Her er det bare å prøve seg fram, og her kan du
ha mye moro! Det anbefales ikke å legge platen
direkte på glasstallerkenen. Det gir en tynn og
hard lyd. Det blir litt som å sove i et badekar.
Dessuten: støvpartikler fra den harde glassplaten
vil bli presset inn i den myke vinylplaten.
Istandsetting
Istandsetting av spilleren var rørende enkel.
Etter å ha plugget den i veggen og konstatert at
motoren går rundt, blir den grundig vasket
(etter fotografering). Deretter blir spindelen som
tallerkenen sitter på trukket opp av leiet sitt for
å sjekke om der er en rest av olje. Hos HiFiklubben
i Bergen er man meget kunnskapsrike
og behjelpelige, i alle fall de jeg har snakket
med. Og når de skaffer meg en glasstallerken
som har ligget på lager i årevis til halv pris,
gjenstår det bare å montere Rega-armen som
jeg i sin tid kjøpte av bladets grunnlegger, Jens
Tryti, og vips, jeg er den meget lykkelige eier av
en klassisk platespiller, bare litt nyere enn den
jeg engang hadde. Slikt gleder en nostalgiker.
Og hvordan låter så det hele? Se det tenkte
jeg å vente litt med, jeg tenkte jeg kunne bringe
en sammenlignende lyttetest mellom Rega, et
par Thorenser og en Linn Sondek. Og kanskje
enda flere.

Historie
Modellbetegnelsen ESL-63 kommer fra årstallet
1963, da Peter Walker begynte med utviklingen
av høyttalerne. Først i 1981 ble ESL-63 sluppet
på markedet, og slo ned som en bombe etter
18 års utviklingsarbeide. ESL-63 ble produsert
fram til 1999 og ble lenge bare betegnet som
"nye Quader", en betegnelse som ikke holder
lenger da Quad i ettertid har introdusert to nye
elektrostatmodeller; ESL-988 og ESL-989.
Det ble totalt sett produsert 35.000 Quad
ESL-63 og mange av disse høyttalerne fant
veien til Norge. Nyprisen på Quad ESL-63 lå
mellom 20 og 30 tusen for paret, mens typisk
bruktpris i dag ligger mellom 8 og 12 tusen.
Hvor billig dette egentlig er, skjønner man ikke
før man vet at arvtageren; ESL-988 – i praksis
samme høyttaler – selges for drøyt 50 tusen!
Og heller ikke det kan betegnes som en upris.
Genial konstruksjon:
ESL-63 er en enveis høyttaler. I motsetning til
forløperen; Quad ELS-57 som var en treveiskonstruksjon,
gjengir panelene i ESL-63 hele frekvensområdet.
Men Peter Walker tok det hele et
skritt videre. Ved å dele inn (de 4 panelene som
til sammen utgjør) den store flate statoren i
ringer kunne han ved hjelp av tidsforsinkelse
illudere en punktkilde som ligger 30 cm bak
selve panelet. Dette gjorde ESL-63 i stand til å
tegne et lydbilde som er langt mer realistisk enn
noen annen panelhøyttaler. Videre var det med
ESL-63 mulig å spille vesentlig høyere og mer
nøytralt enn med ELS-57.
Lyd
Jeg vil gå så langt at jeg påstår at ESL-63 er en
av verdens aller mest nøytrale og "riktige" høyttalere.
Så riktige at de ikke passer alle!
Er du blant dem som er på jakt etter en lyd
som er "bedre" enn virkeligheten, er sannsynligvis
ikke ESL-63 høyttaleren for deg. De er
aldri spektakulære eller "larger than life" på
noen som helst måte.
Er du derimot blant dem som ønsker å høre
nøyaktig hva som skjedde i studioet eller kon-
76
6/2004
Quad ESL-63
Gammel,
men god
De geniale elektrostathøyttaler ESL-63
fra Quad har fulgt meg siden jeg leste
test av dem i Puls HiFi en gang på
begynnelsen av 80-tallet. Jeg har selv
eid disse høyttalerne ved tre forskjellige
anledninger så jeg har litt kjennskap til
dem. av Gunnar Brekke
sertsalen ved en gitt anledning kan meget vel
ESL-63 være et godt valg. Å få den hele og fulle
sannhet uten at noe legges til eller trekkes fra.
"Tilstedeværelsen" er større med disse høyttalerne
en de aller fleste andre høyttalerne der
ute. Fidelity snarere enn high end.
Det er særlig mellomtonen til Quad ESL-63
som gjør at så mange forelsker seg. Den er i
verdensklasse uansett pris. Frekvensfløyene er
ikke helt i samme klasse, men allikevel på høyde
med konkurrentene i prisklassen rundt 50.000,-
Til tross for at ESL-63 spiller høyere enn for-
Det er særlig mellomtonen
til Quad ESL-63 som gjør
at så mange forelsker seg.
Den er i verdensklasse
uansett pris.
gjengeren ELS-57, er det mange som ikke får
trøkk nok fra disse høyttalerne. De har klare
begrensninger når det gjelder maksimalt lydtrykk.
Heldigvis kan både problemer med bassgjengivelsen
og maks lydtrykk lett kompenseres
ved å matche høyttalerne med subwoofere. Les
mer om dette under "Tilbehør".
Forskjellige modeller
Quad ESL-63 ble levert i tre utførelser. De første
modellene var med brunt frontstoff, brun plastfot
og brune (teak) trepanel. Så kom en modell
med svart frontstoff, svart plastfot og svartlakkerte
trepaneler. Sist men ikke minst kom den -
etter min mening - klart peneste modellen, med
svart frontstoff, svart plastfot og rødlige (rosewood)
trepaneler – se bildet. Alle modellene ble
etter hvert produsert parallelt.
For det amerikanske markedet ble det også
produsert en såkalt ESL-63 Pro (eller American)
som var bedre mekanisk avstivet enn de vanlige
europeiske modellene.
Det ble gjort minimalt med endringer på
høyttalerne i løpet av de 18 årene de var i produksjon.
Den eneste endringen jeg kjenner til,
utenom fargevariasjonene, var at senere modeller
ble utstyrt med bedre skru- høyttalerterminaler
som tar både spader og bananer. Heldigvis,
for terminalene på de første modellene var tragisk
dårlige. Men, sånn var det jo vanligvis i
lampettledningenes dager.
Modifikasjoner
Kjøper man et par brukte ESL-63, er det gode
sjanser for at forrige eier har modifisert høyttalerne.
Modifikasjonene kan deles inn i to kategorier.
Modifikasjon som øker klarheten i høyttaleren:
I ESL-63 er det mange gardiner mellom deg
og membranen. Innerst mot statoren finner vi
en plastfilm som skal hindre støv i å komme inn
mellom membranen og statoren. Deretter finner
vi et buet metallgitter som stiver opp hele konstruksjonen.
Ytterst finner vi vanlig frontstoff i
høyttalerens farge.
Forrige eier har sannsynligvis fjernet 1-3 (2-6
om du regner med høyttalerens bakside) av
disse lagene. Få klart for deg hva han eller hun
har gjort, og få med deg eventuelt fjernede
deler.
Modifikasjon som øker stivheten på høyttaleren:
ESL-63 er i utgangspunktet ikke en spesielt
rigid konstruksjon. Særlig hvis gitrene er fjernet
vil konstruksjonen fremstå som lealaus med
redusert dynamikk som resultat. Dette kan
bedres med å stive opp de 4 membrandelene i
forhold til hverandre og i forhold til rammen.
Her har det vært mange fremgangsmåter, og
ikke alle er like fornuftige. Bruk av skruer er alltid
å foretrekke framfor bruk av epoksylim. Ikke
like permanent liksom.
Etter min mening er den ideelle modifikasjon
(fra nye høyttaler) følgende:
• Ta av trelinsen på toppen av høyttaleren.
• Kle av høyttaleren ved å rulle ned
frontstoffet.
• Fjern gitrene foran og bak – disse er festet
med tape. Bruk tapen til å feste bøylefjærene
som spretter ut.

• Fjern "skumgummien" fra de vertikale avstiverstagene.
• Skjær bort plastfilmen foran og bak.
• Stiv opp membranen med 4 vertikale hardtrelister
– to foran og to bak. Listene holdes på
plass under arbeidet med tvinger, mens man
skrur dem fast i rammen (topp, bunn og sider)
med solide treskruer.
• Frontstoffet trekkes på igjen og sikres med
borrelåsen.
• Monter trelinsen på toppen igjen.
• Det elektriske sikringskretsløpet må ikke fjernes.
5 Ohms motstanden i serie med triacen kan
derimot fjernes dersom forsterkeren din tåler å
kortsluttes (f.eks. rør).
Høyttaleren vil etter dette være nesten like
pen og se på, men vil spille vesentlig mer åpent.
Membranen bør støvsuges med jevne mellomrom
(en gang i måneden?) etter en slik behandling.
Fjerning av plastfilmen kan redusere holdbarheten
på membranene.
Andre ting man bør sjekke
Quad ESL-63 har et sikringskretsløp på inngangen
for å forhindre at høyttalerne "slår
over". Dette er i noen tilfeller fjernet i jakten på
klarere lyd. Resultatet av dette er ofte at plastmembranen
får et såpass stort utsving at den
kommer i kontakt med statoren, så det brennes
hull i plasten. Ved kjøp av brukte Quader er det
lurt å utstyre seg med en kraftig lommelykt og
sjekke membranet for svarte/grå flekker.
Høyttalerne kan fungere greit med noen småskader,
men er brenningen for omfattende må
du bytte membrandeler. Da gå det fort noen
kroner.
Et annet fenomen som oppstår med elektrostater
over tid er at membranens dopingmateriale
mister sine statiske egenskaper. Dette merker
man med redusert følsomhet på høyttaleren. Et
annet resultat av for dårlig doping er at likestrømsforskyningen
jobber hardere. En indikasjon
på dette er at glimmerlampen blinker oftere
enn hvert 5-10 sekund, slik det skal være på en
ny høyttaler. Er dopingen dårlig på membranet
kan man enten bytte membran(deler) eller skru
opp membranet og dope det på nytt. Det meldes
om utmerkede resultater med produkter
som Elvamide og Calaton. Instrukser om hvordan
dette gjøres finner du på nettet. Også en
mengde andre ting du kanskje lurer på får du
svar på der ute på internett. Quad ESL-63 har
litt av en tilhengerskare.
Tilbehør
Quad ESL-63 er ikke høyere enn meteren. Siden
det akustiske senteret på høyttaleren ligger mitt
på statoren, vil det å plassere Quadene direkte
på gulvet bli som å høre på en konvensjonell
høyttaler med diskantenheten plassert 60 cm
over gulvet. Høyttalerne må opp for å låte optimalt.
Dette kan gjøres på flere forskjellige
måter.
Den enkleste og billigste metoden er å benytte
seg av Quads egne stativer (kontakt importøren
Neby Hi-Fi Concept)). De løfter høyttaleren
rundt 40 cm så de kommer i ideell arbeidshøy-
de. Disse stativene er pene og helt greie, men
det finnes en bedre løsning der ute.
Amerikanske Arcici lager stativer til ESL-63
som foruten å løfte høyttaleren opp til riktig
høyde, spenner dem fast, så den mekaniske stabiliteten
på høyttaleren forbedres. Som det veldig
ofte er med slike ideelle løsninger var Arcicis
stativer svært kostbare. Det er nok ikke tatt inn
så alt for mange av disse stativene til Norge.
En annen god løsning for å få Quadene opp i
riktig arbeidshøyde er å plassere dem på hver
sin subwoofer. De fleste konvensjonelle subber
vil trekke ned kvaliteten på gjengivelsen, men
det finnes noen hederlige unntak. AVsubbene -
med Audaxelementer (Eltek), lagt på siden, er
blant subbene som fungerer best i denne rollen.
Gjengivelsen er såpass kjapp (om ikke dyp) at
elementene i en viss grad klarer å holde følge
med elektrostatpanelene. Dette er en billig og
god løsning.
En annen god løsning for å
få Quadene opp i riktig
arbeidshøyde er å plassere
dem på hver sin subwoofer.
De fleste konvensjonelle
subber vil trekke ned kvaliteten
på gjengivelsen, men
det finnes noen hederlige
unntak.
Rosinen i pølsa når det gjelder "stativer" til
Quad ESL-63 er uten tvil Gradients SW-63 subwoofere
som er skreddersydd for rollen. De
benytter to 12tommere pr kanal, montert i åpen
baffel for å matche Quadenes dipolkarakteristikk.
Bassen equaliseres i det medfølgende aktive
delefilteret for å strekke seg helt ned i kjelleren.
Da blir det virkelig futt og fart på sakene og
Quadene kan spille langt høyere enn det du
trodde var mulig når de slipper å gjengi frekvenser
under 110 Hz. SW-63 er dessverre gått ut av
produksjon, så disse er bare tilgjengelige på
bruktmarkedet. Gradient (PM Audio) tilbyr i stedet
et nytt elektronisk delefilter, produsert av
Gamut, for bruk sammen med ESL-63 (eller ESL-
988 eller ESL-989) og basseksjonen på Gradient
Revolution. Liksom med SW-63 får man 2 stk.
12tommere i dipol pr kanal, men disse basseksjonene
må plasseres ved siden av elektrostatene.
Ikke like pent eller praktisk, men sikkert på
høyde rent lydmessig. Det nye delefilteret er i
hvert fall langt bedre enn det gamle. Delefilteret
koster Kr. 21.100,- mens to basseksjoner kommer
deg på Kr. 21.800,- De aller ivrigst tar den
vel helt ut og benytter seg av fire basseksjoner,
noe som bringer totalprisen opp i Kr. 64.700,-
Dette er mye penger å bruke på sub til et par
brukte høyttalere du har plukket opp for kanskje
ti tusen, men sannsynligvis verdt det. Alle som
var på messa i Horten vet hva jeg snakker om.
Jeg er selv såpass overbevist at jeg jobber meg
mot et slikt subsystem selv, for å matche mine
Martin Logan CLS - kjøpt brukt for rundt Kr.
15.000,-
Forsterkeri
Med sin supernøytrale lyd er Quad ESL-63 rimelig
kresen på hvilken forsterker du kobler den til.
Avvik i klangkarakteren avsløres umiddelbart
enten det heller den ene eller andre veien. Siden
man i høyttaleren har et såpass nøytralt
utgangspunkt vil avvik i forsterkeren, eller tidligere
i signalkjeden, framstå som mer åpenbar
enn med de fleste andre høyttalerne på markedet.
Quadene virker som Sherlock Holmes forstørrelsesglass
og forsterker nærmest feilene.
Dette burde gjøre ESL-63 til en bortimot ideell
høyttaler for hifiskribenter, men det er mer til
historien. I tillegg til å være avslørende på klang
er Quadene også rimelig avslørende når det
gjelder effektresurser. De er med andre ord vanskelige
å drive. Aller helst vil de ha et par hundre
watt eller mer for virkelig å yte sitt beste.
Femti reelle FTC-Watt er et minimum for å røske
liv i panelene. Dette gjør at små integrerte forsterkere,
SET rørforsterkere osv. ikke vil komme
til sin rett med Quadene. Dette gjør etter min
mening disse ellers fantastisk gode høyttalerne
mindre egnet som en allround testhøyttaler.
Man må ha et ekstra par høyttalere for testing
av denne typen forsterkere.
Når det gjelder typen watt; rør eller transistor,
er ikke ESL-63 like partisk som de fleste andre
elektrostater. De er ikke "avhengig" av rørforsterkere
for å spille godt. Faktisk stortrives de
med store transistorforsterkere. En av de best
egnede forsterkerne jeg har hørt til Quad ESL-
63 er Dynamic Precision DP-6.4P. Dette spiller
som en kule, mens samme forsterker bare er en
Bob-Bob match med mine egne CLSer. En
annen forsterker som jeg kan tenke meg stortrives
med Quadene er Antique Sound Labs
Hurricane – 200 Watts rør monotrinn
(AudioArt). Jeg har ikke hørt denne kombinasjonen
enda, men håper en mulighet vil by seg
snart.
Konklusjon
Finner du noen brukte Quad ESL-63 i god stand,
og du liker nøytral og riktig lyd, er det egentlig
ingen ting å tenke på. Du finner ikke noen
annen høyttaler til den prisen som når Quadene
til høyttalerterminalene en gang. Slå til.
Takk for oppmerksomheten.
6/2004
77

Pro-Ject Tube Box RIAA
Sensasjon på boks
Nye Pro-Jecte’er i kø fra Østerrike. På RIAA-siden begynte de med
en billig, liten sak som låt helt greit, deretter en SE-utgave som
definitivt låt mer enn bare greit, og nå tar de steget fullt ut…:
Fidelity har hørt på Pro-Ject Tube Box.
Kort beskrivelse
Pro-Ject Tube Box er den billigste rørbestykkede
RIAA jeg har hatt gleden av å lytte til. For drøye
3500, - får man en hendig liten boks med to
ECC83 rør samt en separat, brukbar strømforsyning
(16 VA). Den er utstyrt med dip-switcher
på undersiden for tilpasning til MM (47 kOhm),
og MC innbefattet muligheter for tre forskjellige
impedanstilpasninger for MC (100, 220 og
1000 Ohm). Gain for MM opplyses til 40 dB,
MC 60dB.
Rørene er synlige i to små vinduer, og det
hele ser nokså raft ut. Bortsett fra en ting. Nå
må altså Pro-Ject se til å slutte med de forferdelige
sylkvasse blå diodene!! Skulle jeg
kjøpe et slikt trinn ville min første
handling være å klippe strømmen til
den dioden… Nå vel.
Tube Box’en er dørgende stille. Mye
stillere enn f. eks Audio Note’s innebyggede
i min M5 hysterisk prisede
pre-amp. Selv med nevnte pre-amp og
100W effekttrinn matet inn i lettdrevne
Klipsch RF5 er det ingen brum eller
bilyder å høre. Meget bra!
Spiller det med MM?
Fidelity har brukt Audio Note IQ3 MM,
og Benz Micro L0.4 MC, disse har
vært montert på Pro-Ject RPM9. Det
ble benyttet kabler fra Audio Art, DBL
eller Supra, forsterkersett fra Audio
Note og Musical Innovation, høyttalere
fra Klipsch og JM Lab. Vi har også
besøkt Gunnar Brekke og spilt på litt
diverse utstyr, bl. a. Lyra Helicon MC ,
Golden Tube rørforsterkere inn i Martin
Logan CLS.
Om det spiller? JA! Det spiller noe
så inni helvete! Lenge var jeg i sterk
tvil om den rett og slett kunne banke
Audio Note’s egen og sikkert betydelig
dyrere RIAA (og dette selv når vi benyttet Audio
Notes egen pick-up!), men etter lengre tids lytting
ble den muligheten frafalt, dog med minst
mulig margin. For dette låter high-end, basta!
Dynamikken er forbilledlig. Den går dypt og
meget kontrollert ned i bassen, klangfargene
som kan være vanskelige i de nedre oktaver er
glimrende ivaretatt. Hør Terje Rypdals "Singles
collection" (som er så langt fra en samling singler
som man kan komme…), kombinasjonen av
kraft og finesse er bare helt ut rå! Den omtalte
innebyggede RIAA’n tar så vidt innersvingen på
78 6/2004
den når det gjelder en liten tanke mer luft samt
enda et hakk mer kraft helt der nede. Til gjengjeld
er AN-RIAA’n belemret med en smule
brum som vi helt slipper unna med Tube Box’en.
Og ved avspilling av gode, gamle analoginnspillinger
fra 50 og 60-tallet briljerer den med
nydelige instrumentklanger og innlevelse i toppklasse.
Rosalyn Tureck trakterer pianoet på
Decca DL 10125 fra 1966, der hun spiller Bachfuger
med stor eleganse. Si hva dere vil mine
venner Digitalienere; dette kan dere bare ikke
kopiere! Og Pro-Ject Tube Box er sterkt delaktig
i å fryse tiden mens plata snurrer. For en maktdemonstrasjon!
Spiller det med MC?
Det er alltid større utfordringer ved å forsterke
de mikroskopiske MC-signalene. Men Tube-box
jobber like stille og elegant nå også. Og signaturen
er om lag den samme som med MM. Det
er mengder av luft, det er intensitet og ro, paret
med stor hurtighet og dynamikk. Salige Elvis’
glitrende tolkning av "Fever" gjengis med stor
autoritet og nærhet til artisten, glatt og eksplosivt.
Det kan muligens detekteres en svak avrulling
i toppen i forhold til de optimale RIAAtrinn,
men glem ikke at det finnes new old-stock
av Håkon Rognlien
haakon.rognlien@c2i.net
rør i handelen! Hvor bra kan Tube-box bli da??
Store symfoniorkestre behandles også med
bravur, full oversikt og plass til alt som foregår.
Og alltid med det lille ekstra når det tar helt av i
crescendoene. Og hele tiden uten at klang og
nerve lider av det. Som sagt; dette låter av high
end, og det er helt sinnssykt til denne prisen….
Konklusjon
Pro-Ject Tube Box gjør definitivt underverker
med alle pick-uper den har vært spilt med. En
totalt fantastisk rør-RIAA som nær sagt latterliggjør
konkurrentene i prisklassen. Den eneste
konkurrenten jeg kan forestille meg i beslektede
prisklasser, må være NLE, som muligens kan
skilte med enda en touch på detaljeringen. Men
kan den kopiere nerven og dynamikken?
Så om du vil oppdage platesamlinga på nytt;
Løp til hifi-butikken før de går tomme for dette
kuppet!!!
Pro-Ject Tube Box RIAA, kr 3500,- (prisen skal
økes noe i nær fremtid)
Importør: Ljudtema, 6398 6370

Audio-frikernes drømmeanlegg: Jan Myrvold
Veien til Rom
Oppvåkningen
Jeg debuterte i (det tidvis svært så oppskrytte)
arbeidslivet som sekstenåring , omtrent samtidig
som punkrocken hamret spikrene i glamrocksarkofagene.
Den første lønningen gikk selvsagt
uavkortet til mitt aller første helt egne hi-fi oppsett.
JVC platespiller, Fergusson forsterker, og
Expert høyttalere. Senere supplert med Apollo
kasett-deck. Nøyaktig hvor "fi" dette lød, kan
man i ettertid selvsagt diskutere. Men vi levde
lykkelig, helt enkelt fordi jeg og mine kamerater
ikke hadde noe særlig erfaringsgrunnlag eller
oversikt over, og langt mindre hadde råd til, hva
som fantes av utstyr ellers. Men en ting hadde
vi alle oppdaget: det var veldig stor variasjon i
lydkvalitet på de ulike vinylplatene. De som var
presset i Vest-Tyskland lød nesten alltid best.
Den første indikasjon på at det alltid vil være
programmaterialet som er viktigst. Bullshit in =
bullshit out.
Først et lite stykke inn på åttitallet fikk jeg
opplevelsen av at utstyret musikken gjengis
gjennom kan skape dramatiske forskjeller i lytteopplevelsen.
Hjemme hos en kamerat, hvis
forfedre tilhørte en annen økonomisk galakse,
fikk jeg for første gang høre et
Electrocompaniet-oppsett. Et frø var plantet.
Oppvåkningen mk II
I takt med en stadig ekspanderende platesamling
gjennomgikk hi-fi-anlegget sporadiske
komponentutskiftninger helt til jeg solgte absolutt
alt jeg eide, og da mener jeg absolutt alt –
inklusiv leiligheten. Jeg begynner nesten å grine
når jeg tenker på alle de sjeldenhetene og godbitene
Ringstrøms Antikvariat overtok for spottpris.
Hjemme i gamlelandet etter et lengre utenlandsopphold
(som hadde tæret betydelig på
valutareservene), var noen av mine bekjente i
ferd med å dra i gang Danmarks Hi-Fi Klub i
Torggata i Oslo. Her fantes rikelig med budsjettoksygen
for hyperventilerende musikkjunkies.
NAD 3040 PE og JBL monitorer – senere avløst
av Dali 400 – ble faste følgesvenner sammen
med daværende samboers (jo da, jeg hadde
engang en viss grad av sosial og anatomisk waf
!) Technics platespiller, senere supplert med
Rotel cd-spiller.
I andre halvdel av nittitallet ble jeg endelig i
stand til å anskaffe meg mine første produkter
fra Electrocompaniet. Etter at den velkjente duo
4.5 pre og AW 60 var i hus, måtte jeg selvsagt
oppgradere litt på programkildesiden også. En
telefon til kollega og barndomsvenn Rognlien
(som jeg for øvrig ikke hadde hatt noen særlig
grad av kontakt med de siste tjuefem år), medførte
et besøk hjemme hos ovennevnte for å
høre på et Cambridge-oppsett han hadde til
salgs. Etter at vi ble enige om rammevilkårene
for en hurtig transaksjon, fant Rognlien det tilforlatelig
å koble opp et anmeldereksemplar av
80
6/2004
Hvordan kommer man raskest
(og billigst) til Rom? Man bør i
hvert fall vite sånn noenlunde
hva man vil oppleve på destinasjonen
før man bestiller billett.
I mitt musikalske Rom
skal det være både luft, varme,
nærhet, krefter, dybde
og……rom!
en Wilson Benesch The Circle platespiller med
en Audio Innovation rørforsterker foran Snellene
sine. Dette låt jo så vanvittig mye bedre! For en
varme, for et rom, for en nerve! Der og da var
det helt uforståelig hva jeg i all verden skulle
med cd-spiller! Eller transistorforsterker! Et nytt
frø var i jorden. Det var bare å vente på våren.
Ja takk – begge deler:
I dag er jeg godt forspent med både vinyl- og
cd-spiller, rør- og transistorforsterkere. Jeg mener
man ikke kan bombastisk fastslå at det ene er
bedre enn det andre. Men jeg føler at anlegget
mitt ikke er komplett uten begge deler. På noen
typer musikk fungerer vinyl og rør best, på
andre cd og transistor. Som skribent i dette tidsskriftet
er jeg også nødt til å ha litt av hvert for
å kunne sammenligne med det utstyret jeg skriver
om. I avsnittene ovenfor har jeg redegjort
for hvilke opplevelser som har vært utslagsgivende
for mine utstyrsmessige veivalg. Når man
går til anskaffelse av et produkt, vil man alltid
søke å få det produktet som gir best mulig
ytelse av det man etterstreber for en gunstigst
mulig pris. Hvor mye penger man syns man kan
tillate seg å legge i denne formen for interesse,
blir jo alltid en svært subjektiv vurdering ut fra
ulike prioriteringshensyn og økonomiske rammer.
Programkilder
Som vinylspiller har jeg valgt meg Clear Audio
Champion. Denne leveres med en Rega OEM
RB250 arm. Bortsett fra armen er Clear Audio
tysk tvers igjennom. Her oser det av grundighet
og byggekvalitet i alle detaljer, og designet er
heller ikke å kimse av. Spilleren har remdrift og
er utstyrt med en såkalt stand-alone AC-motor.
Motoren sitter i et karosseri av valset stål. Man
skifter enkelt mellom 33- og 45-hastighet ved å
flytte drivreimen et hakk opp på motorspindelen.
Platetallerkenen er i en slags gjennomsiktig
silkefarget utførelse av et silikon/akryl materiale
og er av 28mm tykkelse. Denne hviler på en
bæreplatform som igjen har en oljesmurt kule
som eneste kontaktpunkt med resten av bæresystemet
som igjen er fastmontert i selve dekket
av 19mm perspex. Altså ingen fjærende elementer,
så spilleren er temmelig ømfintlig for vibrasjoner.
Det finnes etter hvert ganske mange gode
platespillere i denne prisklassen (ca 9000.m/arm),
eksempelvis fra Pro-Ject, Mitchell, Rega,
Audio Note, Linn, for å nevne noen. Jeg valgte
Clear Audio hovedsakelig fordi den har meget
gode egenskaper på områdene varme, fyldighet,
rytmisk fremdrift, og en eventyrlig tredimensjonalitet
i lydbildet. Jeg registrerer at vår venn
Duelund kaller den "Klirr Audio", og han kan
vel under tvil innrømmes et visst poeng her. Den
er nok ikke like musikalsk lettflytende i mellomtonen
som for eksempel spillerne fra Pro-Ject
kan være, men til gjengjeld har den mye mer
autoritet i grunntoneområdet. Min vinylsamling
består i hovedsak av innspillinger fra søtti- og
åttitallet, mest rock-basert musikk. Derfor syns
jeg disse egenskapene blir tungtveiende for mitt
valg. En annen medvirkende faktor i beslutningsprosessen
var at denne spilleren enkelt kan
oppgraderes til noe Clear Audio kaller "Level
2", noe jeg antageligvis vil gjøre når økonomien
tillater det.
Som pick-up har jeg også valgt Clear Audio,
nærmere bestemt Virtouso Wood moving magnet
(ca kr 3500.-), Den kompletterer de ovennevnte
egenskaper. Jeg sitter for øyeblikket og
venter på en Lyra Helikon moving coil, men er
litt i tvil om Rega-armen jeg har nå er helt kompetent
til oppgaven, men ved oppgradering til
"Level 2" ryker nok denne armen ut.
Til avspilling av digitallagret musikk har jeg
satt Electrocompaniet EMC 1 i oppgradert versjon
til jobben. Dette er vel en spiller som bør
være velkjent for de aller fleste. Dette er også et
produkt som har et grunnsolid rytmisk driv og
slagkraft, varm, åpen mellomtone og en ganske

så luftig og viril topp. Transientene kommer lynraskt,
tredimensjonalitet og romfølelse helt i
toppklasse, dette produktet får deg like tett
innpå utøverne som en meget habil vinylrigg.
Prisen på ca kr 30 000.- kan nok høres uforskammet
høyt ut, men sammenlignet med
andre cd-spillere som presterer like bra er denne
faktisk ganske billig. Byggekvaliteten virker også
tvers igjennom solid, og med rett stell og pleie
vil den nok vare i mange, mange år.
Kontrollen
Etter den skjellsettende opplevelsen med rørforsterker
hjemme hos hr Rognlien klarte jeg aldri
å forsone meg med tanken på at jeg skulle leve
i et monogamt forhold til transistorutstyr. Til helvete
med Moses og steintavlene hans – det er
legitimt å begjære din nestes….. diversalia! Det
første steg mot glasskolbenes magiske brygg ble
foretatt som ledd i en flytteprosess. Etter en del
fintenking falt jeg ned på en forforsterker jeg
bare hadde lest om i engelske hi-fi-magasiner,
nemlig Tim deParavicinis EAR/Yoshino 864. Med
ad fontes som valgspråk og incitament ringte
jeg herr deParavicini og fikk oppgitt at han
hadde en agent i Norge (Audio Media). Noen
dager senere stod et eksemplar hjemme og glinset
i all sin forkrommede prakt. Denne velkonstruerte
pre-ampen har mange gode egenskaper
og options. Den har for eksempel balanserte
innganger og utganger, nyttig når du har balansert
programkilde, og også da jeg på den tiden
kjørte et brokoblet sett AW 60 som sluttforsterkere.
Den er også utstyrt med et meget godt
RIAA-trinn. RIAA-trinnet er utstyrt med tre stykker
ecc 83 rør, linjetrinnet med ett likedant, og
utgangen et stykk ecc82. Originalt satt det rør
fra Ei Yugoslavia innmontert, men jeg syns dette
lød litt for lyst. Veldig bra oppløsning, men altså
ikke helt min favoritt klangkarakter. Jeg byttet
etter hvert til rør fra Golden Dragon, og dette
bidro til en fyldigere klang. Men helt i mål kom
jeg ikke før jeg nå for kort tid siden tråkket til
og kjøpte meg noen new old stock rør fra sent
sekstitall av merket Mullard. Wow! Nå er alt på
plass – kraft, varme og fylde samtidig som den
spiller svært gjennomsiktig. De gamle er fortsatt
eldst.
Nu er det jo slik at gammel kjærlighet ikke er
utsatt for utidig korrosjon, så da jeg kom over
gamlekjæresten i form av en Electrocompaniet
EC 4.5 for latterlige kr 2500.- i en annonse på
bruktbørsen i Audio, kunne jeg ikke dy meg.
Den får også stadig spilletid, selv om den må
finne seg i å starte på benken når storkampene
skal spilles.
Effekten
Som nevnt hadde jeg tidligere et sett brokoblede
AW 60, men nå da rørgnisten først var i ferd
med å slå ut i full fyr, måtte jeg løpe linjen helt
ut. Jeg ville ha noen forsterkere som appellerte
til mine lydidealer hv a klangbalanse og
gjennomsiktighet angår, samtidig som det var
nok av krefter og stramhet i bunn. Det mest
opplagte valget ville jo vært EAR 890, et balansert
slutt-trinn bestykket med 4 stk KT90-rør pr
side og som yter to ganger sytti watt. Men det
var to motargumenter: Prisen og tilgjengelighe-
ten. På det tidspunktet hadde jeg ikke mulighet
til å bruke såpass mye som ble forlangt, da prisen
var 2500.- pund sterling i England. I tillegg
blir det bare produsert fattige to eksemplarer pr
måned for hjemmemarkedet! Resten går til
Japan. Løsningen ble amerikansk i form av et
par brukte Cary CAD-50M MKII Signature
monoblokker, bestykket med nettopp KT90. Her
har vi riktignok kun to pr side, og effekten oppgis
til 25W i triodekobling, men effekten kan
dobles ved å sette de i push-pull modus via en
enkel vippebryter. Jeg spiller nesten utelukkende
i førstnevnte modus, her er det mer enn nok av
krefter for det jeg har av høyttalere. Disse betalte
jeg kr 17 000.- for, ca halannet år gamle.
Nyprisen jeg fikk oppgitt var nærmere 40 000.-,
men den gang var dollarkursen ganske så mye
høyere. Når det blir aktuelt med rørbytte på
disse, vil jeg nok gå for noen new old stock her
også, gjerne Mullard, men jeg vet at dette ikke
er hyllevare hvor som helst.
Så var det dette med kjærligheten da. Sist
sommer kom jeg over et par brukte AW 180
monoblokker for tålelig lave kr 11 000,-.
Fristelsen ble for stor. En oppgradering til kr
7500,- var nødvendig men prisverdt. Jammen
godt sparegrisen er buddhist! Uansett, kombinasjonen
EAR/Yoshino 864 og AW 180 fungerer
meget godt. Det er nok ikke tilfeldig at mange
konstruktører tyr til såkalte hybridløsninger når
de lager integrerte forsterkere.
Megafonene
Jeg lever en ganske så proletarisk tilværelse hva
fast eiendom angår, og da jeg befinner meg i
statens lønnstrinn langt nede på tjuetallet, fråtser
jeg ikke i kvadratmeter her jeg bor på søsterhjemmet.
(Kjønnsfordelingen blant beboerne
derimot, er klart til min favør!) Det har derfor
vært viktig å finne høyttalere som spiller bra
både med transistor- og rørforsterkere, slik at
jeg klarer meg med ett par. Etter en del frem og
tilbake har jeg endt opp med hornhybridene
Klipsch RF3. Disse har sine begrensninger hva
dypbass angår, men til gjengjeld er de lynraske.
Her er også suverent mye informasjon i det
typiske mellomtoneområdet, i tillegg til en livlig
topp. De dynamikkmessige egenskapene er vel
uovertrufne i prisklassen under kr 10 000,-, her
skal det ikke voldsomt med signal inn før det gis
respons. Og de kan spille veldig høyt, bare spør
naboen!
Jeg har også et par minimonitorer av typen
ProAc Response 1 S som jeg tar frem av og til.
Mye lyd i små kasser, helt suverene hva tredimensjonalitet
og dybde i lydbildet angår. Men
monitorer er monitorer, de klarer ikke å skape
de samme store lydbildene som gode gulvstående
gjør. Men i et lite lytterom kan de være
perfekte.
Veien videre
Hvor går så veien videre? Egentlig syns jeg at
jeg er tett innpå målet med det utstyret jeg nå
har til rådighet. Trolig vil de nærmeste år dreie
seg om oppgraderinger og småtweaks i form av
kabeleksperimenteringer, Ringmat, nettfiltere, og
lignende. Høyttalerne er kanskje det leddet som
først vil gjennomgå en utskiftning. Jeg ble
meget imponert av Osborn-høyttalerne på
Horten-messa i høst, kanskje noen av de mindre
utgavene kan være noe for fremtiden. Jeg vil
selvsagt også følge nøye med på hva som skjer
på digitalforsterkerfronten og utviklingen innen
SACD og DVD Audio. Men jeg vil overraske meg
selv dersom jeg noen gang sitter med et helt
rørfritt oppsett. Hvem kan vel motstå et lite
glass?
6/2004
81

Lyden av rør
Hva er rørlyd? Hvordan spiller egentlig rør rent lydmessig? Jeg, og
mange skribenter med meg bruker uttrykket rørlyd eller røraktig lyd i
vår beskrivelse av klangkarakteren i forskjellige hi-fi komponenter. Men
hva er det egentlig vi mener med dette? Fidelity prøver her å gi en
beskrivelse av rørenes egenlyd.
Ideen til denne artikkelen dukket
opp siden, jeg til dels har testet
en del rørutstyr i det siste, og til
dels siden jeg har testet en del
transistorisert utstyr som har denne
karakteren av å spille som rør. Jeg
har i min beskrivelse av lyden på
disse komponentene til stadighet
brukt uttrykket rørlyd, og automatisk
gått ut fra at alle forstår hva
jeg mener. Med snart 15 års erfaring
som skribent og 25 år som hifi
entusiast tar man kanskje en del
ting for gitt? Man forventer nesten
at leserne har like lang fartstid og
erfaring som en selv, og derfor
umiddelbart forstår hva jeg mener.
Det er vel en litt optimistisk antagelse.
Og er i hvert fall et helt feil
utgangspunkt for en skribent. Jeg
skal prøve å rette opp litt på mine
feil ved å skrive denne artikkelen.
En annen grunn jeg ser til behovet
for denne beskrivelsen er at
uttrykket rørlyd brukes feilaktig av
både en del skribenter og lekfolk
der ute. Så selv om du har lang
fartstid kan det tenkes at du egentlig
ikke vet hva rørlyd virkelig er.
Trafolyd eller hva
som ikke er rørlyd…
Mange tror at rørlyden typisk preges
av avrundet – uoppløst – diskant
og pløsete - udynamisk - bass.
Dette er helt feil. Disse karakteristikkene
skyldes dårlige utgangstrafoer
i effektforsterkeren og ikke rørene i seg
selv. Dårlige trafoer er såpass utbredt at denne
karakteristikken går igjen i svært mange av rør
effektforsterkerne som finnes på markedet.
Dessverre. Har man først hørt en rørforsterker
med gode utgangstrafoer, eller de enda bedre
OTL (Output Transformer Less) forsterkerne helt
uten transformatorer på utgangen, vet man at
disse negative egenskapene ikke ligger i rørene.
Rør i CD-spillere, tunere, RIAAer og forforsterkere
kobles som regel ikke gjennom trafoer og
har derfor sjelden denne karakteren, selv om
det er verdt å merke seg at en del konstruktører
med vilje legger til disse - i mine ører negative –
egenskapene for at utstyret skal låte enda mer
82
6/2004
"rørende".
Ved å lytte til et bredt utvalg av forsterkere
med rør finner man dessuten at disse spriker
voldsomt i karakter både i bass, mellomtone og
diskant. Ut fra dette kan vi konkludere med at
rør ikke har en slik generell tonal karakter som
mange tror. Rør låter ikke alltid varmt og snilt,
selv om flertallet av rørene på markedet har
denne karakteren. Det er helt andre egenskaper
som er generelt typiske for rør.
Andre komponenter
som påvirker lyden
Som nevnt kan utgangstrafoene ha en stor
betydning på lyden fra rørforsterkere. Men også
av Gunnar Brekke
komponentene som utgjør kretsløpet
rundt selve røret påvirker lyden. I en
kobling, det være seg med rør eller
transistorer, vil kabler/print, spoler,
kondensatorer, potensiometre og
motstander alle påvirke lyden av
dette kretsløpet. Velger vi kabler med
PVC-isolasjon, spoler med kjerne,
elektrolytter, kull- potensiometre og
motstander vil selv den mest moderne
halvleder låte røraktig etter den
allmenne oppfatning. Legger man til
en dårlig strømforskyning med gammeldagse
(germanium-) dioder og
noen trege elektrolytter kan man få
lyden så mørk, unyansert og kjedelig
man bare vil. I en sånn setting kan
man verken skylde på transistoren
eller røret for den dårlige lyden.
I moderne rørkonstruksjoner brukes
det, liksom i moderne transistorkonstruksjoner,
en blanding av komponenter
som til sammen gir en den
lyden man ønsker. For det meste brukes
det "moderne" komponenter
som metallfilmmotstander og polypropylenkondensatorer
for å gi en
riktigere og mer "moderne" lyd.
Forskjellige rør – forskjellig
lyd
Ikke alle rør låter likt, eller har
samme "mengde" rørlyd.
Elektronrøret er en hundre år gammel
konstruksjon og har selvfølgelig
utviklet seg i løpet av den tiden. Ser
vi for eksempel på (dobbeltriode)
småsignalrør har de gått fra enkle ustandardiserte
rør med variabelt antall ben, til rør med
oktalsokkel (eks. 6SN7), til rør med nuvalsokkel
(eks. ECC88), til miniatyrrør (eks. 6111) før man
endte opp med den siste inkarnasjonen; nuvistoren
(eks.6CW4 ). Alle eksemplene har noenlunde
samme karakteristikk og kan brukes til
samme oppgave. Etter som utviklingen har gått
har rørene fått bedre data, men samtidig mener
mange at de besitter mindre og mindre rørmagi.
Av disse rørene er uten tvil ECC88 det mest
brukte og er tilgjengelig fra alle (tidligere og
nåværende) rørprodusenter. Dette gjør at dette
røret alene kan fåes i hundrevis av forskjellige
inkarnasjoner, som alle låter forskjellig. Med

dette i mente er det klart at bytting av rør gir
produsenten (eller tweekeren) enorme muligheter
til å endre lyden – mot mer eller mindre –
rørklang.
Rørlyd
Hva er så denne rørlyden jeg maser så mye om.
I mine ører er det som går igjen ved gjengivelse
gjennom rørutstyr en nesten overdrevet
klarhet i mellomtoneområdet. Det virker som
om lyskasterne som lyser opp sangeren skrues
opp et par Lumen så stemmen eller soloinstrumentet
kommer tydeligere fram, mens omgivelsene
og instrumentene som akkompagnerer i
større grad forsvinner i skyggene. Man får økt
fokus på det instrumentet eller den stemmen
som driver musikken fremover. Lyden oppleves
som musikalsk fordi rørene fremhever de
bærende elementene i totalgjengivelsen. Selv
ved svært kompleks musikk er dette mulig.
Forsterkere med rørlyd er i stand til å la deg
følge for eksempel piccolofløyten som ligger og
flyter over et symfoniorkester for full utblåsning.
Til tross for at fløyten leverer et lydtrykk som ligger
svært mange dB under veggen av lyd fra
orkesteret klarer du å følge den fordi den spiller
en annen tonerekke.
Et teknisk fasitsvar på hvorfor det er sånn har
jeg ikke, men jeg kan jo spekulere.
En mulig grunn til dette fenomenet kan være
at rørene har bedre dynamiske egenskaper i
mellomtonen enn på
fløyene. At rørutstyr gir
oss magi i mellomtonen
ved å være dårligere på
fløyene. Dette må være
en forklaring transistorfantastene
vil setter pris
på.
En annen grunn kan
være at rør har en forvrengningskarakteristikk
som minner om den vi
finner i akustiske instrumenter.
Ved at rørene
illuderer instrumentenes
tendens til å ha "mye"
harmonisk forvrengning
og i forhold "svært lite"
ikkeharmonisk forvrengning. Instrumentet låter
mer organisk gjennom rørkretsløp og gjør det
enklere for ørenes "filtrering" å følge instrumentet.
Rørlyd. Ikke bare fra rør
Det er ikke alt rørutstyr som har rørlyd. Det er
heller ikke bare rørutstyr som har denne karakteristikken.
Man kan finne igjen denne lyden i
allslags elektronikk. Doxa og Electrocompaniet
har alltid hørt ut som rørutstyr for meg. Disse
har begge moderat forvrengning i forhold til rørforsterkere,
men har liksom rørutstyr minimalt
med ikkeharmonisk forvrengning i forhold til
harmonisk. Selv DP med sine vannvittig lave forvrengningstall
har mye til felles med godt rørutstyr
i mine ører. Leif Ernstsen klarer med hver
nye serie forsterkere å desimere forvrengningen.
Det er interessant å legge merke til at samtidig
låter hver nye serie fra DP mørkere og mer likt
rør i karakteristikken. Det er tydelig at alle disse
norske forsterkerprodusentene har samme mål –
å formidle musikken – til tross for forskjellig
metode. De etterstreber den karakteristikken jeg
kaller rørlyd, men som de selv antagelig bare
betegner som god lyd.

Surround og hjemmekino:
Cinema Paradiso
Siden filmgutta kuppet surround og hjemmekino med teknologi beregnet
på store kinosaler, har vi musikkentusiaster med rette vært skeptiske til
duppeditter som enten har vært for dårlige- eller for dyre! Nå har imidlertid
50 års stereo erfaring igjen blitt nyttig -også for multikanal. Og Messa på
Plaza viste oss nylig at meterstore bilder kan bli en realitet også for vanlige
lønnsmottagere. Velkommen til Cinema Paradiso...
Det var en liten genistrek av Ray Dolby
da han klarte å få hele 4 distinkte lydkanaler
ut av det optiske stereosporet
Dette var også renset for støy med
den berømte støyrreduksjonen som muliggjorde
kasettrevolusjonen. (Om da noen husker
kasetten?) Dessverre for oss musikkentusiaster,
ble det nye profesjonelle lydsystemet fra
Dolby ukritisk overført til det analoge lydsignalet
på VHS-kasetten og Laserdiscen for at
pioneerene innen hjemmeunderholdning også
skulle få følelsen av et stort kinolokale i sin
mer beskjedne stue. Den ene fasevendte lydkanalen
ble fornuftig benyttet til å gi et noe
84 6/2004
diffust lydbilde bak publikum for å skape en
illusjon av stort rom. Dummere var det at fjerde
kanalen ble benyttet til en senterkanal slik
som i det store kinolokalet hvor publikum ofte
satt langt ut på sidene av den store kinosalen.
I de fleste hjem, er ikke senterkanalen like kritisk
om man bare kan innrette seg slik som
man er vant til ved avspilling i stereo.
Hadde man isteden benyttet 2 kanaler
foran og to bak, hadde man hatt det perfekte
surround system både for film og musikk
basert på et vanlig stereosignal, og dekodet
for de spesielt interesserte til å gi en glimrende
romfølelse via de to bakkanalene. Det
var slik Quadrofoni i 80 årene var laget, dessverre
så mye for tidlig at man enda ikke
hadde tilstrekkelig god teknologi til å matrisere/fasevende
stereosignalet med nok kanalseparasjon.
Dermed ble 4-kanal og surround
oppfattet som en gedigen fiasko i musikkbransjen.
Filmgutta fikk derfor boltre seg fritt,
helt uten motforestillinger fra mer musikalske
lydteknikere som var spesialister på å lage
tredimensjonal stereolyd med både bredde og
dybde.
Digitalrevolusjonen
Tross mye dill om at man skulle ha helt spesi-

Tekst og foto: Knut Vadseth
elle høyttalere for surround, så hadde det
første analoge dekodingsystemet den enorme
fordelen at man i prinsippet kunne hekte
en dekoder på et hvilket som helst 2 kanals
anlegg og få ut utmerket "surround".
Separasjonen var som nevnt ikke like god
som vi kjenner det idag med Dolby Digital og
SACD, men mer enn tilstrekkelig for å gjøre
det som vi musikkelskere ønsker oss-å skape
en større og mer naturlig akustisk arena.
IKKE tullete gimmiks som å dytte musikere
og sangere inn i bakkanalene.
Selv om matriseringsprosessen i ProLogic
og liknende systemer (Circle Surround) ikke
var absolutt gjennomsiktige, så kunne man
til gjengjeld bruke en råbra DAC og det
ukomprimerte PCM signalet som signalkilde.
Jeg vil påstå at Dolby Digital og selv DTS
med sine komprimeringsprogrammer knapt
nok kan bli så bra selv med de dyreste og
beste dekodere. Og da snakker vi om minst
50 tusen. Helst 100tusen kroner for en multikanal
"forforsterker".
SACD og minst like mye DVD Audio, har
betydelig potensialer til multikanal musikkgjengivelse,
men krever analog forforsterker
for å gjøre det en smule vanskeligere å piratkopiere
skivene via PC’en. Disse nye spillerne
med disse systemene har til gjengjeld dekodingen
innebygd i spilleren. Nå kan du få
BEDRE lyd med en enklere analog forforsterker
av velkjent type. Disse finnes til gjengjeld
knapt nok på markedet! Sony lagde en både
billig og bra, men klarte aldri å levere. Nå er
den søkk borte fra prislisten.
Heldigvis har noen i hi-fi landet Danmark
skjønt tegninga. Pluss en enslig kinesisk konstruktør...
Multispillere
Blindtesten i forrige Fidelity indikerte at de
såkalte multispillere som både avspiller DVD
og CD plater pluss SACD og DVD Audio, ikke
er helt på høyde med tilsvarende prisede CDspillere.
Neppe noe sjokk for de fleste av oss.
Men dette gjelder bare om vi spiller vanlige
CD-plater.
Med SACD og DVD Audio plater (om du
finner noen med din type musikk) er forspranget
tatt igjen. Og enda kan du spille
både DVD med Dolby Digital, DTS og med
linjedobbler for fremragende videobilder. For
mange av oss blir neste digitalsavspiller av
multitypen som også har SACD og/eller DVD
Audio og dermed analoge multikanals
utganger av meget god kvalitet. Men har du
analoge utganger på disse formatene, er det
enkelt å lage det også for Dolby Digital og
DTS. Og hva skal du da med en kostbar surround
dekoder hvor du må betale for de
samme komplekse 6-8 kanals dac’ene enda
en gang....
Cinema Paradiso
Jeg har denne gangen satt sammen et multikanals
anlegg med en pris som er sånn
omtrent midt på treet. Og hvor det er brukt
relativt lite penger til de ekstra kanalene. Jeg
tror faktisk at få 2-kanals anlegg låter særlig
mye bedre til prisen. Dette anlegget kan
også utbygges i et tempo som kan tilpasses
din økonomi. Som prikken over i’en har jeg
også foreslått en passende projektor som gir
et bilde i en størrelse og en kvalitet som
ingen kunne drømme om for et par år siden.
Dette er simpelthen den suverent beste
hjemmekinoen- eller PRIVATkinoen- som jeg
makter å sette sammen med dagens tilgjengelige
produkter. Totalt er prisen på nærmere
100 tusen kroner fullt utbygget. Mye penger,
selvfølgelig, men billig i forhold til større båt,
ny hytte eller et cruise med hele familien. Og
dette er garantert en fantastisk investering i
hjemmet som sentrum for store opplevelser
og gleder for deg, din elskede, dine barn,
dine venner og dine barns venner ...
Selv om prisen er moderat i forhold til den
fenomenale billed og lydkvaliteten dette
anlegget kan gi deg, så er også design og
byggkvalitet helt fremragende på disse produktene.
Gled deg derfor til din nye Cinema
Paradiso!
6/2004
85

Denon DVD 2900 multispiller med SACD og DVD Audio
Denne spilleren er det eneste
mange av oss trenger for
avspilling av all slags digitale
signaler i mono, stereo og
multikanal lyd. Og for et meterstort
bilde med avansert linjedobling.
Også CD-platene dine
vil bli fornøyd. Den varme, fyldige
lydkarakteren er bare
noen mikrodetaljer unna langt
dyrere greier.
Kollega Gunnar Brekke har i tidligere
nummer av Fidelity omtalt Philips 963
som den første rimelige multispiller som
tar alle formater og som også har innebygget
dekoding for Dolby Digital og DTS. Til en
pris av snaue kr. 5000,- inkludert progressiv linjedobbling
både i PAL og NTSC, er dette en av
86 6/2004
de forbløffende gode tilbudene fra de store
elektronikkgigantene som sloss så fillene fyker
om din lommebok. Min eneste forsiktige innvendig
mot denne spilleren, er en smule tynn og
anemisk klangbalanse, noe den etter min
mening har til felles med også langt dyrere DVD
spillere.
Det var som endelig å ha blitt sluppet inn i
varmen, da jeg fikk høre den nye Denon 2900
som gjør stort sett de samme greiene, men som
låter ganske forskjellig. Umiddelbart kommer jeg
til å tenke på den varme klangen til Panasonic i
forhold til den muligens mer detaljerte, men
også noe mer kliniske lyden fra en typisk
Pioneer eller Sony konsument maskin fra DVD
aldrens barndom- for et par år siden! Den hittil
nyeste Denonmodellen, er heller ingen sinke på
billedsiden med progressiv PAL og 12 bits oppløsning.
Lik avstand!
Jeg kan forsikre at både bilde, multikanal og
innebygget dekoding fungerer utmerket uten at
jeg på noen punkt finner noen svake punktermed
en mulig unntagelse av at jeg ikke får til å
kompensere for avstanden til høyttalerne i
Til lands, til vanns
og i luften
SACD multiformat? Dere vil finne at jeg uansett
mulighetene for justering av ulik avstand
mellom hovedhøyttalerem, senterkanal og bakhøyttalere,
anbefaler å plassere høyttalerne så
tett på lik avstand fra sitteposisjon som mulig.
Med SACD kan det virke som dette også er
eneste mulighet til å unngå en teoretisk utvanning
av dybdeperspektivet som er mye av vitsen
med surround. Her finnes såvidt jeg kan skjønne
ingen muligheter for å kompensere ulik avstand.
Ellers er det muligheter for å slukke videokretsen
når man bare spiller musikk. Det kan
faktisk høres når noen av de mange digitalskretsene
tier stille. Uansett opplevde jeg ikke
fullt så mange muligheter for feilinnstillinger
som jeg opplevde på Philips 963. Dette likevel
ikke som noen klage av hollederene da dette
skyldtes diverse krykkeløsninger som fungerte
veldig bra når alt var gjort riktig. I verste fall får
man simpelthen titte på bruksanvisningen!
Lyden av høyoppløselig digital
Det er likevel som CD-spiller de fleste av oss
burde være mest kritisk til de nye multispillerne.
Hvert fall om man i neste omgang kunne tenke
seg å spare penger til en kostbar surround

dekoder. Skal en enkel analog multikanals pre
fungere brukbart, er det ikke plass til mer enn
en eneste flerkanals maskin i systemet. Den
bør derfor kunne det hele.
Den varme, fyldige klangbalansen med
eksemplarisk tyngde i lydbildet, slår igjennon på
alle avspillinssystemer på Denon DVD-2900.
Man kjenner igjen denne lyden også om man
benytter en utvendig dekoder. Dette er forøvrig
den eneste praktiske mulighet du har til å oppgradere
lydkvaliteten av disse multispillerne når
det gjelder vanlige PCM/CD lyd. Jeg har tidligere
oppnådd betydelige forbedringer med EC
DAC’en. Men den koster like mye som hele
Denon spilleren! La oss derfor finne ut hvilke
kompromisser som ligger i avspilling av din
eksisterende CD-samling slik som 2900 leveres
i eske. SACD og andre nyere plater med høyere
oppløsning, vil uansett komme enda litt bedre
ut i forhold til selv en ganske kostbar dedikert
CD-spiller.
Lyden av PCM/CD
Denne spilleren er "best" der nesten alle rimelige
spillere svikter og hvor du ellers betale
svært mye for å få orden på tingene: Denon
2900 er stor, flott, rimelig fast, raus og brukbart
dynamisk i det kritisk avgjørende grunntoneområdet
fra 200-500 Hz! Dette skaper en realisme
og naturlig klang som er milevis fra billig "hifi".
Et lite problemet med bra pondus i dette
området, er at dette tar bort litt av fokuset høyere
opp i frekvensområdet der vi hører best.
Dette får dermed noen til å tro at lyden generelt
er mindre "oppløst". Oppløsning og detaljering
er uansett såpass tilfredsstillende ved
avspilling av CD-plater både via analog- og
digitalutgangen, at mangel på detaljer neppe
blir noe vesentlig grunn til å gå betydelig høyere
opp i pris.
Dessverre er denne margarinversjonen av
mye dyrere smørvarer, litt mindre spiselig når
man får mye av det over lang tid -og når man
spiller høyt på topp high-end utstyr. Den dynamiske
kontrasten forblir da ikke tilstrekkelig stor,
og man opplever lett litt uro mellom transientpulsene
og "stillheten" fra rommet. Holografi
og romgjengivelse er forøvrig helt utmerket,
men igjen er det litt vanskelig å "se" klart
mellom de enkelte instrumenter og sangere og
rommet rundt. Men det hele låter altså frapperende
bra i forhold til prisen selv om det er mer
å hente om man er villig til å betale mer.
Dessverre betydelig mer, om det skal være
noe særlig vits.
Sammen med bra mellomklasseutstyr, som i
dette forsøket på å lage vin av vann med et
komplett anlegg, vil denne spilleren uansett
vise seg fra sin beste side-smørsiden! Jeg vet
ikke om noen bedre multispiller i prisklassen
med det samme varme og rause presentasjonen
av grunntoneområdet, noe jeg mener er
særlig viktig for både musikk- og ikke minst
kinolyd som ofte er mikset en smule aggressivt
i toppen for å fungere i store, tungt dempede
kinolokaler.
Konklusjon
Det finnes nok et par dedikerte CD-spillere i
samme prisklasse som er litt fastere i fisken.
Har du en litt eldre CD-spillere i omtrent
samme klasse som Denon 2900, er sjansen
likevel meget stor for at du vil glise fra øre til
øre når du putter CD-platene dine inn i kjeften
på den. Og det blir altså enda betydelig bedre
på SACD, DVD-Audio og DTS. Til og med Dolby
Digital med sin kraftige komprimering, låter
organisk og fint på denne spilleren-både i 2, 4
og mange flere kanaler! Også bildet er fremragende
fra DVD-skiva selv for meget store forstørrelser
på 2-3 meter!
Denon DVD 2900 kr. 8998,-
Forhandler: Hi-Fi Klubben
Haugaland
Audio
Music Reference
Klasse A ratet i
Stereophile.
"Of the four
power amplifiers
I've reviewed in
the past half year,
the RM-200 is my
favorite. Its spatial
Music Reference RM-200
presentation and
overall transparency were exemplary, and on a
par with my reference Nu-Vista 300, which excels
in those areas."
Michael Fremer – Stereophile april 2002.
Se hele testen: www.haugalandaudio.no
XAVIAN
Trionfa
Mia
"The Mia`s will
grip, stun, impress
and bowl you over.
Set them up correctly,
match them
to top ancillaries
and throw indecent
quality recordings
and the level of
detail, transparency
and emotional
punch that they
deliver will move
statues of stone."
William Kelly -
Audio video 2003
Se hele testen: www.haugalandaudio.no
Cairn
"The fog had one of the most refined top ends
of any CD players i´ve heard to date: delicacy,
definition and detail. A wonderful sense of air
and space, the music lived and breathed, as it
does with analog. The built quality of the player
is exceptional."
SAM TELLING - Stereophile juni 2002
Clou Cable
4808
Fog2
Håndlagde kvalitetskabler fra Sverige.
Øvrige produkter:
Doxa, Dynaudio, Patos,
Klipsch, Marantz, Spark m.m.
Vi tar innbytte ved kjøp av
egenimporterte produkter
Kontakt:
tel: 91631602/93043026,
e-mail: ove.sandhaaland@ino.as

Holfi 6xpre+3x100watt
Moderne multikanals receivere er imponerende
uttrykk for moderne og ultra
kompakt lyd og billedteknologi. Her
får du en lekker boks med minst 6
dac’er, et koplingsnettverk for analoge signaler,
for digitale signaler, for bilder og lyd i to kanel
og multikanal, med innebygget delefilter pluss
5,6,7 eller 8 kraftige forsterkere på 150 watt
eller mer. Alt det der for 10-15 eller tyve tusen
kroner uten større kompromisser, det er helt
utrolig! Det er dessverre heller ikke sant!.
Kompromissene for å lage en 6x150 watts surround
dekoder, er formidable etter vanlig hi-fi
standard. Det tjener NAD og Rotel til ære at de
innrømmer at det simpelthen ikke lar seg gjøre
å putte 6x par hundre watt i en hå¨ndterlig boks
til en håndterlig pris før man i det minste har
utviklet digital forsterkerteknologi enda et skritt
videre. Sannheten er at de fleste spesifikasjoner
er temmelig frivole påfunn fra markedavdelingen.
Dette hindrer ikke at man kan få mye forbløffende
bra lyd for pengene med en komplett
receiever. Det er bare det at disse lekre boksene
gjerne er like fulle av hi-fi kompromisser som de
er fulle av blinkende lys og ringende bjeller.
Digital eller analog
forforsterker?
Selv en spesielle digital forforsterker uten effekttrinn,
er enten svært dyr (Lexicon MC-12,
88
Broen til multikanal
Danske Holfi er utrettelig med sine surround
demonstrasjon på messer. Men Holfi surround
låter best i moderat store rom-gjerne med din
eksisterende stereoforsterker i frontkanalene.
6/2004
Parasound C-2) eller med mindre optimal klangbalanse
og oppløsning, spesielt for CD-lyd. Men
hvorfor uansett betale for kostbar dekoderteknologi
når de fleste nyere multispillere har dekodingen
innebygget på grunn av de tåpelige
reglene om SACD og DVD Audio som skal hindre
digital kopiering. (Det er en ny digital interlink
standard underveis, men så lenge stadig
mer av dekodingen foregår i spilleren, vil
mellomdyre digitaldekodere kunne bli hi-fi’ens
dinosaurer.)
Da jeg for et par år siden oppdaget et av de
beste hi-fi kjøpene i Norge, den 5x150 watt
store multikanal forsterkeren til Cayin med innebygget
volumkontroll, så var det samtidig klart
at denne boksen spilte ringer rundt alle de langt
mer komplekse-og dermed også kompromissfulle
receiverne til betydelig høyere pris. Dette simpelthen
fordi forsterkeren med sine inividuelle
strømforsyninger for hver eneste modul, vil
holde orden på musikken lenge etter at de små
fisleforsterkerne med sinnsykt optimistiske data
forlengst har latt musikken kollapse. Ulempen
med den kinsesiske Cayin multiforsterkeren, er
at den ikke har fjernkontroll-og at den kun har
inngang for en eneste multispiller. Til prisen av
bare kr.12500 for 5 meget solide 150 watt
effektforsterkere, er dette en meget liten pris å
betale når nå de nye, rimelige multispillerne har
kommet. Kombinasjonen av Cayin og Denon
DVD 2900, er som laget av harpemusikanter i
himmelen...
Holfi
Har du ikke noe spesielt god forsterker fra før,
kjøper du Cayin for full surround hvis du vil
oppnå den perfekte plasseringen på kurven før
prisen stiger raskt til værs. Hvis du er villig til å
strekke deg litt lenger for en liten smule bedre
oppløsning ,i tillegg til at du får fjernkontroll,
kjøper du den 10 tusen kroner dyrere 5x effekforsterkeren
til danske Anders Thule som vi tes-

tet som balansert brokoplet 2 kanaler (2x350
watt eller 5 x150 watt) med glimrende resultat i
nummer 3. Jeg vil hevde at dette er verdens
smarteste 2 kanal/multikanal forsterker! Det er
bare det at den for tiden er utsolgt uten muligheter
for levering før bladet går i trykken.
Alternativet kan være å kjøpe den like danske
Copland multikanal rørpre som vi testet med
godt resultat i Fidelity nr. 2
Men også like danske Holfi er av de få i verden
som har skjønt at det kan være bedre å
legge god kvalitet i enklere løsninger, enn å
kompromisse med dårligere kvalitet i komplekse
og uoversiktelige løsninger. Har danske hi-fi produsenter
vært på et felles seminar eller noe?
Integra 3.5.1
Også Holfi leverer 6 kanal analog forforsterker
med batteri strømforsyning til kr. 16.000, eller
de tilbyr 5x100 watt i en integrert multikanal
forsterker med kun ubalanserte kontakter til
snaue kr.25.000. Begge forsterkere trenger lang
innspillingstid for å låte bra. Forforsterkeren skal
vi komme tilbake til i et et senere blad. Den
integrerte 5 kanaler er mer oppløst enn Cayin,
og den leveres også med fjernkontroll og flere
stereo innganger utenom 5,1 inngangen.
Klangbalansen mangler likevel litt av det mer
storslagne sveipet gjennom grunntoneområdet
som større strømforsyning må være årsak til.
Det "perfekte" kompromiss er derfor firmaets
nyeste modell som med 6 kanaler forforsterkning
med flere innganger pluss 3 innebygde
effektforsterkere på hver 100 watt i 8 ohm.
Denne boksen er derfor beregnet på å benyttes
sammen med din eksisterende stereoforsterker.
Forforsterkerdelen er nesten på høyde med den
separate Pre 5.1. Prisen for hele herligheten er
kr. 14.500. De tre 100 watt forsterkere er som
nevnt beregnet på senter og bakkanaler, men
kan også drive frontkanalene ved en enkel
intern omkobling, om du ønsker det. Du kan
altså kjøpe denne boksen som stereoforsterker
med utbyggingsmuligheter til full surround.
Dette uten at prisen er særlig mye høyere enn
hva en integrert 2 kanaler med 100 watt og
fjernkontroll ellers ville koste.
Fiduset er likevel å koble 3.5.1 opp mot en
kraftig forsterker som kan gi "stor" lyd i stereokanalen.
Selvfølgelig kan det da være lurt å
kjøpe et brukt effekttrinn. En 120 watter eller
større greier fra EC får du ofte under halv pris
på Nettet. Den beste relativt rimelige forsterkeren
jeg kunne tenke meg, er en 6,4 P fra
Dynamic Precisison. Får du den til halv pris (ca.
kr. 15.000), har du gjort et kupp med en ekstremt
dynamisk og homogen klangbalanse. Men
også EC 180 er en kjempematch til det påfølgende
komplette anlegget. Her slipper du også
å bruke overgang fra ubalansert til balansert
som DP forlanger. Men også Rotel, Adcom og
NAD har levert rimelige superforsterkere i 250
watt pluss klassen som man burde kunne få tak
i på bruktmarkedet for omlag halve nyprisen.
Konklusjon
Det er betydelige fordeler ved å benytte Denon
DVD 2900 (eller tilsvarende) med gode digitale
dekodere innebygget, og så fortsette analogt
med en god forforsterker, eventuelt integrert
eller sammen med eksisterende eller nykjøpt
kraftforsterker fra bruktbørsen. Har du ingenting
fra før og vil spare penger, kjøper du kinesiske
Cayin5x150 watter. Denne har dessverre ikke
fjernkontroll, men det er lov å tenke litt kreativt
i forhold til plassering. Men anda bedre kan det
bli hvis du velger Holfi 6 kanals forforsterker
med 3 innebygde kanaler på 100 watt til center
og bakkanal. Hovedforsterkeren har du fra før
eller du kjøper brukt. Dette er det savnede ledd
mellom stereo og surround!
Hold også gluggene oppe for den elegante
løsning 350 fra Anders Thule når/hvis denne
igjen dukker opp på markedet.
Holfi Integra 3.5,1 kr. 14.500,-
Importør: Audioaktøren
6/2004
89

Infinity Kappa 600
Centerkanal?
I mer enn 50 år har hi-fi bransjen
klart seg fint med den senterkanalen som ørene og
ditt hode helt presis skaper midt mellom stereohøyttalerne. I riktig lytteposisjon
er dette den overlegent beste senterkanalen du kan få. Selv med
mindre optimal plassering, kan null senterkanal være langt bedre enn en dårlig...
Ihjemmekinoens barndom, ble alt
som kunne minne om "vanlig" hifi
kastet på historiens bål av de
nye lydguruene fra Holywood. 10
år senere er det knapt noen som
snakker om "surround" høyttalere,
selv i bakkanalene hvor det fremdeles
kan være nyttig å få til ekstra god
spredning. Dessverre gjelder ikke
dette senterkanalen som fremdeles
består av en dome midt mellom to
bass/mellomtonehøyttalere. Denne er
beregnet på å ligge oppå TV’en, forøvrig
den verst tenkelig plassering ut
fra hi-fi kriterier. En liggende konstruksjon
av denne typen, er uansett
ekstremt dårlig til å gjøre akkurat det
denne høyttalertypen påståes å gjøre;
å gi et homogent, tydelig og klart
definert gjengivelse av filmens bokstevelig
talt sentrale dialog. En slik
høyttalerkonstruksjon har en usedvanlig
dårlig spredningskarakteristikk
med betydelig sideveis ujevnheter i
klangbalansen.
Til gjengjeld er den også med på å
ødelegge den dybdevirkningen og
den romfølelsen et godt surroundanlegg
kan skape. Det hjelper mye å
plassere denne senterkanalen på
90 6/2004
høykant. Men det hjelper ikke på langt
nær så mye som å droppe hele greie
etter å ha tastet "none" på sprøsmålet
fra surroundmenyen om senterkanal.
Skulle du uansett benytte deg av en
senterkanal av like god kvalitet som den
vi anbefaler, så er det uansett viktig å
justere nivå og avstand til sitteposisjon
med atskillig mer finesse enn bare å
måle lydtrykket med såkal "pink" noise
kalibreringsstøy.
Infinity Kappa Center
Vi har lett høyt og lavt for å finne det
"perfekte" høtyttalersystem for dette
"Cinema Paradiso" surround anlegget.
For det første krevde vi at hovedhøyttalerne
skulle være store nok til å kunne
klare seg bra uten subwoofer samtidig
som de skal ta seg bra ut. Og selvfølgelig
skulle de utgjøre et formidabelt "best
buy". Etter mye forarbeide endte vi opp
med Patos Lyric 402 og de litt dyrere
Infinity Kappa 600 som Vidar Mørch testet
for et par nummer siden. Med den
varme klangbalansen til Denon DVD
2900, våget vi oss på den noe mer krevende,
men også enda mer spennende
Infinity Kappa 600 som hovedhøyttalere.
For å holde totalprisen nede, bestemte vi

samtidig at selv en rimelig stativhøyttaler fungerte glimrende
til bakkanaler med 99% av all den musikken og de filmer vi er
mest interessert i. (Vi valgte de små Mission med sin tette,
tørre lyd som ligner mye på mellomtonen til Infinity. Paret koster
bare kr.1990) Full trøkk i bakkanalene i det musikalske
hjemmekinoen anser vi som mindre viktig. Bakkanalen skal
først og fremst gi deg et større rom, eventuelt følesen av å
oppleve en konsert eller en kinoforestilling i en stor sal sammen
med mange andre-selv om det faktisk er i din ikke helt
så grandiose stue. Grunnen til å velge dyrere spesialhøyttalere
for bakkanaler, er først og fremst for å oppnå bedre spredning
av lyden om plasseringen blir for tett på lytteposisjon.
Infinity SUB og Center
Det var to solide grunner til at vi falt ned på Infinity Kappa
som multikanal system; en fremragende sub som Gunnar testet
i Fidelity nr. 3- og en minst like glimrende tre-veis senterkanal.
At også bakkanalene (som vi foreløpig venter med for å
spare penger) også virker fornuftige, er et stort pluss. Det aller
viktigste er likevel at Kappa 600 hovedhøyttalere er det beste
kompromiss mellom lekkert utseende, lekker lyd og fornuftig
pris som vi vet om. MEN, de er altså noe krevende! Testen av
disse står i Fidelity nummer 4. Nå tar vi et raskt blikk på senterkanalen:
Også denne liggende senterkanalen fra Infinity Kappa har
to basser liggende på hver sin side av domediskanten. Men
under diskanten finner vi en mellomtone som sikrer et stabilt
og jevnt sideveis lydbilde langt ned til det mindre spredningskritiske
bassområdet. Senterkanalen er også usedvanlig lekkert
laget med glimrende møbelarbeid, helt i klasse med
hovedhøyttaleren. En glimrende match- og en av de få grunner
jeg kan finne å prioritere senterkanal! Sevfølgelig er den
også trimmet til å låte likt med hovedhøyttalerne Kappa 600.
Da vi gikk i trykken, låt den helt nye senterkanalen riktignok
fremdeles en smule skarpere-akkurat som de store låt for et
par måneder siden. Disse høyttalerne krever ekstremt lang
innspillingstid. Det er også det mest negative jeg kan si om
dem!
Vi benyttet subwooferen Kappa i det store loftsrommet med skråtak
(en veritabel bassfelle), men forventer at dette ikke skal være nødvendig
for å oppnå samme fenomenale opplevelser i et mer vanlig rom av
medium størrelse. Subwooferen er uansett noe man kan kjøpe som gave
til seg selv og sin familie lenge etter at man har fått resten av anlegget
opp å stå!
Priser: Infinity Kappa 600 kr.16.000,-
Infinity SUB kr.9980,-
Infinity Kappa Center kr.7980,-
Importør: Harman Consumer Norge
Pris: Mission M71 (bak) :kr.1.990,-
Forhandler: Elkjøp/Lefdal

InFocus Screenplay 5700
Høstmessa på Plaza demonstrerte et
gjennombrudd for BILDET i heimen.
Dette behøver slett ikke oppfattes som
en farlig konkurrent til hi-fi bransjen,
men mer som en ekstra mulighet til å nå fram
til nye grupper også med god lyd.
Det nye TV-bildet er i det alt vesentlig større
enn hva vi er vant til, selv om små, dyre, elegante
, skarpe og fargeriktige LCD flatskjermer også
leveres til mer intim bruk. Forøvrig er plasmaskjermer
i minst med 42 tommers bilde den nye
standarden i mange hjem.
Projektor
Likevel er det ingen om kan slå ut projektorene
når det gjelder forholdet kvalitet og størrelse.
Ulempen er at rommet bør dempes betraktelig
92
Bildet i fokus!
I kampen om det beste bilde pr.
krone, er det liten tvil om at de
nye rimelige og enkle DLP projektorene
gir mest trøkk for
minst penger. Projektorer kan
nå fåes fra rundt titusen kroner.
Men skal du være tett på de
aller beste, velger du InFocus
ScreenPlay 5700 til snaue førti
tusen!
6/2004
for å oppleve den gnistrende billedkvaliteten
projektorer kan levere. Selv rimelige LCD projektorer
til snaue 10 tusen kroner, gir et utmerket
og skarpt bilde på minst 50 tommer før bikubemønsteret
fra lyspunktene begynner å bli sjenerende.
Problemet med LCD er likevel en smule
mangel på kontrast hvorav mangel på absolutt
sort sort, er det største. Det blir som å ha et lydanlegg
uten dypbass.
DLP
De nyeste DLP projektorene, er generelt nesten
like bra når det gjelder dynamisk billedkontrast
og sortnivå som rørteknologien både fra standard
TV og 3-rørs projektorer. 3 rørs projektorer
er forøvrig nesten ikke å få kjøpt i Norge lenger,
men regnes fremdeles for å levere det ypperste
av billedkvalitet. Prisen er meget høy, både i
kroner og i kompleks justering og vedlikehold.
En brukt 3-rørs kan derimot være et godt kjøp
om du har litt peiling. Og ikke har behov for å
ta den med på Rotarymøtet.
Vi skrev i forrige Fidelity om InFocus 4800
som den optimale budsjett fremviser til snaue
kr. 15.000. I den andre enden av prisskalaen
finner vi blandt annet Marantz og Yamaha med
fremragende projektorer til drøye hundre tusen
kroner. Tett på ligger en ny norsk produsent,
Projection Design, som på restenen av ASK har
samlet de beste folkene og selger sin nyeste
kreasjon direkte til norske entusiaster. Dermed
kan deres beste maskin leveres direkte til deg
for ca. kr.50.000 inkludert det siste av digitale
billedbehandlingsprogram og ekte widescreen
DLP brikke som gir maksimal billedoppløsning.
ScreenPlay 5700
Vi har likevel valgt å kompromisse en liten
smule i forhold til denne, og har valgt en
mellomklasse projektor fra In Focus som selges
for kr. 39.000 hos en rekke forhandlere i Norge.
Uansett er vi nå oppe i en billedkvalitet som
gjør at et 100 tommers bilde i stua virkelig kan
konkurrere med opplevelsene fra de beste kinoer.
Dette med hensyn til skarphet, fargerenhet
og mangel på "bikube" og andre artifakter som
avslører at bildet har gått den lange veien om
TV-elektronikk. Også den (for enkelte) noe plagsomme
"regnbueeffekten" er betydelig redusert
i forhold til rimeligere modeller på grunn av raskere
fargehjul. Også DLP chip’en er av den
"ekte" 16/9 widescreen typen som gir maksimal
oppløsning i bredformat. Med lyd i nærheten
av det vi skisserer i denne artikkelen, er det
liten grunn til å gå på kino utenom heimen for
å oppleve det ypperste av visuelle og lydmessige
stimuli som verdens beste filmer, de flotteste
musikalske sceneshow og de råeste musikkvideoer
kan tilby for et par hundre kroner. Uansett
hvor mange som ser på. Og uansett hvor
mange ganger du ser programmet!
InFocus Screenplay 5700 kr.39.000,-
Importør/forhandler:Presentations Data A/S

Big Mac!
kr. 39.995,-
43 kg
2 x 250 W
McIntosh MC-252
Ikke nok med kino-løsninger, vi har stort sett alt det du
ikke finner hos de tradisjonelle radio/TV kjeder.
Vi kan bare nevne de prestisjetunge høyttalere K2 fra JBL til
1/4 mill., gigant-forsterkere fra McIntosh, elektrostater fra
Final og QUAD eller referanse-prosjektoren VP12 fra
Marantz. For ikke å snakke om klassikere og samleobjekter
fra kjente merker.
Og mye, mye mer.
Åpen: 12-17 Søndag/Mandag stengt.
Demokveld hver torsdag til 22:00
Raveien 191 (gamle E-18) 3242 Sandefjord.
33 47 84 00 – 917 73 100
www.imageaudio.no

Surround og hjemmekino:
Nettopp av den grunn ønsker vi å skjelne mellom billige tilbudsrack
til kr.3.990 i forhold til seriøs hjemmeunderholdning med god lyd
som fungerer også glimrende til musikk. Vi har lenge vært på jakt
etter et mer dekkende ord for 2 og multikanals high-edn lyd og
stort bilde. Vi spurte også eieren av skandinavias flotteste "hjemmekino",
Klaus Nielsen i Sandefjord, som etter et par dager ba oss smake på betegnelsen
privatkino. Som i privatfly, privatyacht, privatbolig...
Uansett er dette anlegget vi her har presentert, en typisk privatkino av
høy kvalitet, men gjerne rigget opp i et flerbruksrom hvor også andre aktiviteter
får plass. Kinostoler står dermed ikke på innkjøpslisten. Den gamle
sofaen får holde enda litt til. Opplevelsesmessig vil likevel dette anlegget
både på billed- og lydsiden være veldig tett på det aller beste. Dette gjelder
enten du velger Holfi Integra 3.5.1 pluss egen stereoforsterkere, eller
en komplett Cayin 5 kanals integrert
løsning. Pakkeprisen noenlunde komplett
er drøye 50 tusen for lyden og
snaue 50 tusen for projektor og ca.
100 tommer lerret. Heldigvis kan
dette anskaffes over lengere tid selv
om rentene er hyggelig lave for
tiden...
Litt ad gangen...
Første biten i vårt "Cinema Paradiso"
er en multi spiller som Denon DVD
2900 med innebygde dekodere.
Neste anskaffelse må være enten en
Cayin 5 kanals integrert forsterkere,
eller en Holfi Integra 3.5.1 med fjernkontroll.
Har du ikke forsterker fra tidligere,
kan denne i starten benyttes
som 2 kanal forsterker på dine eksisterende
høyttalere.
Første trinn på høyttalervegen kan
være å kjøpe de rimelige Mission
M71 (eller tilsvarende) som du mid-
94
Privatkino!
Det er et
eventyr det
som er iferd med å
utvikle seg på hjemmekinosiden.
Og det har såvidt
begynt. Idag er film best på kino -
— på hjemmekino eller PRIVAT kino.
6/2004
Komplett pris basert på egen stereo forsterker
av god kvalitet, i prioritert rekkefølge:
Denon Dvd 2900 m/5.1kanal
DigitalDolby, DTS, SACD, DVD Audio kr. 7.998,-
Holfi Integra 3.5.1 kr. 14.500,-
Infinity Kappa 600 hovedhøyttaler(par) kr. 15.990,-
Mission M 71 bakhøyttalere (par) kr. 1.998,-
InFocus ScreenPlay 5700 DLP
widescreen projektor kr. 39.900,-
Passende 100 tommers plastduk
på rullgardin (+kr.6-7 tusen for motor) kr. 3.000,-
--------------------------------------------------------------------------
lertid benytter i frontkanalene. Med en god forsterker låter små høyttalere
overraskende bra, også langt ned i bassområdet. Neste skritt er å bruke
Mission som bakkanal, mens dine da nyinnkjøpte Infinity Kappa 600 gleder
både deg og samboeren med flott lyd og et flott utseende. Har du
ikke en forsterker fra før, og velger å kjøpe en (eventuelt brukt) storforsterker
for å ha full kontroll på de 10 tommers basselementene, så er tidspunktet
moden også for dette.
Mangelen på sub og/eller senterkanal ville uansett ikke bekymre meg
om jeg nå hadde kronasjer til en ny projektor som jeg prioriterer før både
sub og senterkanal. Men dette er ditt valg. Kanskje du ikke engang er
interessert i TV, hvert fall ikke tilstrekkelig til å bruke nesten halve budsjettet
på bildet? Dette anlegget er like bra som et multikanal musikkanlegg
på egne ben...
Ca. kr. 83.500,-
Evt.: Infinity Kappa Senterkanal kr. 5.995,-
Evt.: Infinity kappa SUB kr. 9.995,-
Senter og/eller sub
Om du velger senterkanal eller
sub som neste investeringsobjekt,
avhenger av ditt rom. Er bassen
litt for spinkel, ville jeg vente med
centerkanalen og heller anskaffet
en av de bedre dypbassene på
markedet. Nemlig Infinity Kappa
SUB! Pen er den også. Se forøvrig
testen til Gunnar i nummer 4.
Forøvrig er jeg ikke MOTSTANDER
av senterkanal eller komplett
multikanal kontrollforsterker. Det
hele er bare å finne fornuftige,
men uortodokse metoder for å få
best mulig resultat for minst mulig
penger. Senterkanalen er enten for
dårlig-eller svært kostbar. Med
Infinity er faktisk prisen ikke så
helt gal i forhold til meget
lovende lydkvalitet over et bredt
og homogent frekvensområde...

Neste i begynnelsen av mars
nummer!kommer
Høyttalere
Høyttalere er fremdeles det mest spennende testobjekt både
for oss og dere. En høyttaler skal ikke bare låte bra, men størrelse
og utseende er også svært viktig for de fleste av oss.
Kanadiske Mirage og Ian Paisley har i et par tiår laget høyttalere
som utnytter rommet og dets refleksjoner som en venn,
ikke en fiende. Vi tester den elegante OM-7 utene den innebygde
sub’en som er i den mer kjente OM-5.
96 6/2004
Et besøk hos B&W og
den topp moderne
fabrikken og forskningssenteret
i England, gir
oss interessant bakgrunn
for vurdering av
den nye 700-serien som
til meget moderat pris
har tatt ibruk alt hva
fabrikken lærte under
utviklingen av den
berømte Nautilus serien.
Høyttalere rundt kroner
25 tusen er særlig spennede
for mange av oss,
da det ofte er hit - men
ikke lenger - at vi kan strekke økonomien. Men er 25 tusen
kroners høyttalere en luksus budsjettmodell, eller en nedskalert
high-ender med bare små kompromisser? Vi ser på de
siste av de beste fra B&W, Dali, PSB, Tannoy og andre.
Hodehøyttalere
Hodehøyttalere er betegnelsen på de bedre hodetelefoner
som i mange tilfeller kan gi bedre lydgjengivelse enn vanlige
høyttalere til samme pris. For de som IKKE kan spille så høyt
de vil, er jakten på den beste hodehøyttaleren et interessant
alternativ. Vi prøver den beste elektrostaten fra Stax og den
siste dynamiske fra Sennheiser.
Rør, transistor
eller digital?
Det er spennende tider for forsterkerelektronikk. Vi gjennomtester
den siste Embla ICE Power fra Tom Helgesen for å finne
svakheter i en forsterker som uomtvistelig har mange sterke
sider. Men også fra EC og Per Abrahamsen venter vi godt nytt,
og vi har allerede fått i hus den siste integrerte fra Krell. Har
den konkurranse fra f.eks. BAT?
CD og
DVD
Vi fikk av uforklarlige
grunner aldri tilbake den
spennede Linn Unidisc som
vi hadde tatt en kort lytting
på. Vi håper uansett å
komme tilbake med full
test på denne multispilleren
som fabrikken selv
mener er en milepæl når
det gjelder lydkvalitet.
Men også sjefen i amerikanske
Muse, Kevin
Helverson, mener å ha funnet
det musikalske
Nirvana da vi snakket med
han på messa på Plaza.
Forøvrig har vi både vinyl og budsjett stoff på trappene, og vi
tar musikkbiten stadig mer på alvor. Men heller ikke vi vet
helt sikkert hvordan neste blad blir før et par dager før det
går i trykken. Det er like spennende hver gang!
Hilsen redaksjon