Hele bladet

Det første året! 

Det er nesten ikke til å tro! Kalenderen viser likevel helt 

uomtvistelig at det et et helt år siden vi sendte Fidelity 

nummer 1 til trykkeriet. Med unntagelse for litt nøling 

før vi våget oss på nummer 2, har vi kommet jevnlig hver 

annen måned med det svært mange mener er en særdeles 

verdig arvtager av bladet "Audio". 

At "Audio" hadde en stor tilhengerskare i hele 

Skandinavia, fikk vi nylig bevis for da vi var inviterte til B&W, 

verdens største produsent av hi-fi kvalitetshøyttalere. Her ble 

vi også presenterte for en ung ingeniør som var medansvarlig 

for den nye 700 serien og for en helt ny type vegghøyttalere 

beregnet på oppsett med plasmaskjerm. Jeg begynte en ivrig diskusjon, på engelsk 

selvfølgelig, da jeg var svært imponert over bassgjengivelse fra disse svært slanke høyttalerne. 

Så pep mobilen- og konstruktøren svarte på pære dansk! 

Krestian Pedersen lød navnet, og han hadde tidligere jobbet for Dynaudio og 

Bang&Olufsen. Da jeg fortalte at "Fidelity" var en videreføring av det norske "Audio" 

med samme stab, lurte han på om jeg kjente Gunnar Brekke? Han fortalte så at hans 

aller første selvbygg var "Merrimac" konstruert av nettopp Gunnar etter byggesbeskrivelser 

i Audio som han abonnerte på. "De norske hi-fi bladene – og særlig Audio – var 

langt mer ærlige og direkte enn de danske på den tiden" innrømmet han. 

Vi håper at mange av hans landsmenn er enige i det. Fra nummer 5 av distribueres 

nemlig Fidelity i Danmark via Interpress A/S. Også svenske ditributører har henvendt 

seg til bladet for å sjekke mulighetene for distribusjon i Sverige etter flere anbefalinger 

fra svenske abonnenter. Takk for hjelpen! 

Her hjemme må vi innrømme at vi har fått klage fra Narvesen fordi så mange forvekslet 

nummer 5 med siste DVD&Hjemmekino. Et særtrykk fra en norsk butikk ble ved 

en feil lagt bakerst i bladet med denne ulykksalige forsiden ut. Det verste er at den forsiden 

ikke hadde noe der å gjøre! 

Samtidig har vi fått masse skryt for forrige blad fordi det var særdeles variert. Det 

håper jeg også dette bladet er! 

To norske produkter er sannsynligvis blandt de mest spennende testene. Begge leveres 

av Eltek. Også norske Frode Steen kan litt om høyttalere, og den siste dynaBel har 

kvaliteter som sjokkerte både undertegnede og Tore Dag Nielsen. Vi skrev likesågodt 

hver vår vurdering! Men min ble kastet ut på grunn av et annet nytt norsk hi-fi 

prdukt... 

Bare et par dager før vi nå går i trykken, fikk vi nemlig de første Power produksjonsmodellene 

fra Embla og Tom Helgesen. Denne gangen er lydbildet fullstendig uten kviser 

og andre urenheter! Testen er garantert useriøs som en endelig dom over disse 

kraftige 250 watts digitale monoblokkene. Men de er gir en tilstrekkelig indikasjon på 

at her foregår noe særdeles spennende med ny teknologi fra B&O og ICE. 

Forøvrig har vi fått masse skryt for artikkelen om Bob Dylan på SACD. Godt jobba, 

Stein Arne Nistad. Også vår nye medarbeider Jan Myrvold har fått mange godord for 

sitt fargerike språk og grundige hi-fi kunnskap. Neppe tilfeldig at han er kompis med 

den like frodige Håkon Rognlien! Som vi andre har gjort tidligere, forteller Jan om sitt 

nåværende hifi anlegg, og de mange veivalg som førte han dit. 

Med den store mengden stoff vi presenterer annenhver måned, kunne vi også ønske 

oss hjelp fra flere av dere som opplagt besitter hi-fi kunnskaper og erfaring minst på 

høyde med oss som idag skriver i bladet. Hvorfor ikke prøve dere med å beskrive en 

"klassiker", et hi-fi produkt du ønsker å finne til en gunstig pris på bruktbørsen. Eller 

en "hjemme hos" reportasje hos deg selv eller en venn. Mail det til undertegnede, så 

melder jeg tilbake. Du blir ikke veldig rik, men tenk på all prestisjen ved å være publisert 

i det mange mener er Skandinavias mest seriøse hi-fi blad! 

Håper forøvrig at dere liker det første bladet i det nye året like bra som nummer 1 

for 12 måneder siden. Jeg håper også at dere abonnenter fikk bladet i postkassen før 

24 desember, slik planen var. Det var redaksjonens oppriktige ønske om en riktig GOD 

JUL og et GODT NYTT ÅR. Er julen allerede over for deg som kjøper Fidelity hos 

Narvesen, får du ta desto bedre vare på ønsket om et kjempefint år 2004! 

hilsen 

Knut Vadseth 

www.audioforum.no 

Ansvarlig redaktør 

Knut Vadseth 

knuvadse@online.no 

Fax tlf. 22 44 38 12 

Redaksjon 

Gunnar Brekke 

Håkon Rognlien 

Tore Dag Nilsen 

Vidar Mørch 

Skribenter i dette nummer: 

Gunnar Brekke 

Petter Dale jr. 

Johnny Haugen 

Tore Dag Nilsen 

Stein Arne Nistad 

Jan Myrvold 

Vidar Mørch 


Stig Arne Skilbrei 

Knut Vadseth 

Foto 

Knut Vadseth 

Annonseavdeling 

Tlf.: 32 76 88 39 (22 17 60 50) 

Grafisk design 

Maria Andersen, AD 

Euro Design AS, tlf. 22 17 60 50 

maria@eurodesign.no 

Trykk 

PDC Tangen 

Kontakt redaksjon 

Tlf. 22 55 25 75 

fidelity@audioforum.no 

Diskusjonsforum 


Utgiver 

Forlaget Fidelity AS 

Halvdan Svartes gt. 8, 0268 Oslo 

Abonnement service: 

Milanex AS 

PB 9200 Grønland, 0134 Oslo 

tlf. 23 36 19 38 

fidelity@kundetjeneste.no 

ISSN 1503 4291 

Det må ikke kopieres fra dette bladet uten 

tillatelse fra rettighetshaver. Denne bestemmelse 

gjelder også enhver form for elektronisk, 

mekanisk eller annen type gjengivelse. 

Brudd på bestemmelsene vil bli anmeldt og 

medfører erstatningskrav.

Innhold 

6 / 2004 

Brev til Fidelity 

Abbey Road 

6 

10 

Dali Euphonia MS-5 

16 

24 

Embla ICE Power 

4 6/2004 

26 

Jorma Design kabler 

28 

Parasound C-3 forforsterker 

28 

Adcom forforsterker 

dynaBel S-33 

Rega Brio forsterker 

34 

38 

40 

Skandinavias flotteste 

hjemmekino 

Godt norsk 

Blått og rått 

44 

46 

Fiin gammel og ny jazz 

48 

50 

Johann Sebastian og andre

54 

CD, SACD eller DVD Audio? 

Cambridge D500 SE 

CD-spiller 

58 

58 

NAD C521 BEE CD-spiller 

64 

Arcam CD82T CD-spiller 

66 

AMC CD6 rør CD-spiller 

68 

BAT VK-D5SE rør CD-spiller 

70 

Hauk: 

Korrupte lydpushere 

71 

Kutt prisen: Godt brukt 

78 

Pro-Ject rør RIAA 

54 

Hjemme hos: Jan Myrvold 

Lyden av rør 

90 

Infinity Kappa surround 

høyttalere 

6/2004 

78 

84 

Cinema Paradiso med 

InFocus 5700 

86 

Denon 2900 DVD-spiller 

88 

Holfi analog surround 

• abonnér på www.audioforum.no • abonnér på www.audioforum.no • abonnér på www.audioforum.no • 

5

Brev til 

Hei Knut! 

Fidelity nr. 5 ramlet nettopp inn gjennom kioskdøra, og 

straks oppdager jeg at Jan Myrvold har testet forsterkeren 

NAD C 320 BEE med et utgangspunkt på en pris pålydende 

kr 1.998,-. Denne prisen er sikkert hentet fra Hi-Fi Klubbens nye produktkatalog, 

men på "klubbens" nettsider koster denne forsterkeren 

nemlig kr 2.998,-. Hvorfor tror jeg at den høyeste prisen er den korrekte? 

Mvh, Jan 

Jan Myrvold hadde notert riktig pris som jeg kuttet med kr.1000 

etter å ha konferert med Klubb-katalogen som vi nå vet er feil. 

KV 

Holfi surround 

Hej Knut 

Jeg kan forstå at du har prøvet en Holfi Integra 2.5.1 og spillet lidt på 

den sammen med dine Response højttalere. Uanset hvordan denne 

test ellers er gået, vil jeg lige indskyde, at Integra 2.5.1 ikke er beregnet 

til at spille pa en sådan højttaler. 

Generelt har Holfi opdelt deres forsterkere i 3 forskellige kategorier, 

svarende til 3 forskellige typer af belastning fra højttalere. 

Integra 2.5.1 er beregnet til at spille med mellemgruppen af højttalere, 

d.v.s. højttalere som B&W N804 & N803 & 703, Dali Helicon 

400 & 800, JM Lab Electra serien, Dynaudio Contour serien osv. 

Disse højttalere er generelt større gulvmodeller med fuldt frekvensomrade, 

er generelt følsomme og har et medium power magnetsystem 

på enhederne. Som sådan skal forsterkeren levere en hel del 

strøm, spille frekvensmessigt udstrakt og den skal kunne absorbere 

en tilsvarende mengde strøm som retursignal fra højttaleren. Sidst 

men ikke mindst skal den vere hurtigt og have et godt dynamisk 

antrit. 

Spiller du på sådan en forsterker på en mindre højttaler får man et 

alt for slankt lydbillede, da forsterkeren tvinger højttaleren til at spille 

ved lavere frekvenser end de er beregnet til. Derved far man intet af 

den snydebas, som disse højttalere ellers lever af at spille. 

På en stor højttaler, som din egen Response, sa "dør" Integra 2.5.1 

i den meget tunge belastning, som højttaleren udgør. Response har 

nogle magnetsystemer, som stort set er de svereste at drive for en forsterker 

overhovedet. Scan Speak magnetsystemet er ineffektivt følsomhedsmessigt, 

men er til gengeld det absolut bedste med hensyn til 

kontrol og styring af membranen overhovedet. Dette giver sa en tilsvarende 

stor returstrom til forsterkeren, som den skal absorbere. 

En stor og voldsom effektforsterker, som Holfi Power NB250, magter 

og har evnen til at drive et sådant tungt højttalersystem med stor 

magnetisk returstrøm, men vil vere alt for kraftig til den fornevnte 

mellemgruppe af højttalere. De vil lyde, som var de mekanisk ved at 

falde fra hinanden. 

Fysisk "små" højttalere med mindre magnetssytemer skal have en 

forsterker, som spiller "med" højttaleren i stedet for "mod" højttaleren. 

Elektrisk set er det en udgangsforsterker, som går i resonans 

(eller mister grebet i højttaleren) ved samme frekvens som er højttalerens 

egenresonans. Derved bevares den snydebas effekt, som gør 

disse højttalere levende og engagerende, selv om de ikke nødvendigvis 

er serligt precise. 

Holfi Integra 3.5.1 og Integra 5.1 er lavet på denne måde. De spiller 

stort, varmt og engagerende, men har ikke mere kontrol eller styring 

af højttaleren til, at højttalerne stadig yder deres bedste for prisklassen. 

6 6/2004 

Hej Knut! 

Jeg håber at du nød dagene hos B&W og at du kom godt 

hjem til Oslo. Jeg syntes altid at det var hygligt at moede nogle 

"landsmænd". 

Anyway jeg har nu brugt et par aftener med Fidelity, og jeg har 

kun positive ord! Det gode "Audio" format, Godt indhold. Og jeres 

test er dejligt kritiske, hvilket jo øger troværdigheden. Mange hifi 

blade skriver kun det positive, ogsaa bliver det kedeligt! Din test af 

B&W sig 800 er et godt eksempel, det er et super produkt som af alle 

andre hifi blade har fået 10 stjerner, Og det er en god højttaler men 

er den de ekstra penge værd? Jeg forstår 100% hvor du kommer fra! 

Så en stor Cadeau! 

Kort sagt:DET ER DET BEDSTE HIFI BLAD I MANGE AAR! Og jeg vil 

gerne Abonnere paa bladet! 

Håber at vi ses en anden gang. 

Krestian Pedersen , Engineer R&D 

B&W Loudspeakers 

Integra 3.5.1 har en højkvalitets stereo forforsterker, som sagtens 

kan spille sammen med endog meget dyre effektforsterkere. Dette 

giver mulighed for at lave en smart opdeling af et surround system, sa 

der er størst fokus på frontsystemet og langt mindre fokus på Center 

og Rear. Herved har højttalere som dine Response muligheden for at 

spille sammen med en Center og et set Rear højttalere, som ellers slet 

ikke matcher fronthøjttaleren overhovedet. 

Som praktisk eksempel kunne jeg nevne B&W N802 som fronthøjttaler, 

spillende sammen med en HTM1 og et set SCM1. Dette er surround 

udgaver av N805 og disse kan normalt slet ikke magte at følge 

med en N802. Bruger man en Integra 3.5.1 til at drive Center og 

Rear og så en Power NB250 til at drive fronten, sa bringes der balance, 

ro og harmoni tilbage i systemet. 

Dette er lang mail og er et sammenkog af den personaletrening, vi 

ellers bruger en hel aften på. Essencen af det hele er, at sammensetningen 

og matchningen af produkter i virkeligheden er langt vigtigere 

end kvaliteten af det enkelte produkt hver for sig. 

Som Hi-Fi anmelder gør dette livet ganske besverligt, da man ikke 

kan nøjes med at bruge bare een god referencehøjttaler til at teste 

forsterkere på. Testen kommer meget hurtigt til bare at afgøre om forsterkeren 

er vel matchet med denne højttaler eller ej. 

Som tommelfingerregel vil det som udgangspunkt være smart at 

kigge på om højttaler og forsterker prismessigt matcher hinanden. 

Hvis ikke de prismessigt matcher, så er chancen for at de spiller godt 

sammen også meget lille. Denne ensartethed er langt mere udbredt i 

dag end for 10 - 15 år siden, Dengang kunne man med held godt fa 

sammensat nogle "skeve" produkter rent prismessigt, mens det 

yderst sjeldent går godt i dag. 

Med venlig hilsen og fortsat god fornøjelse. 

Jakob Magnussen / Holfi 

Takk for langt brev.Det var svært mye nyttig informasjon her som 

jeg gjerne deler med våre lesere. Nå benyttet jeg riktignok ikke de 

svenske Respons til denne testen, men de nesten like "vanskelig" 

Infinity Kappa 600. Som du vil se, valgte jeg også å benytte de 

innebygde forsterkere I den råsmarte boksen Integra 3.5.1 nettopp 

etter erfaring om at 100 watteren ble litt for liten (etter min 

mening) til hovedhøyttalerne.. Skulle jeg ha valgt den komplette 

Integra 2. 5.1 for alle kanaler, ville jeg valgt en noe enklere og mer 

lettdrevet høyttaler som Patos 402 e.l. Testen av det komplette surround 

anlegget står forøvrig bak i bladet. Test av din glimrende 6kanals 

forforsterker med batteridrift, kommer i et senere Fidelity. 

Hilsen Knut V

Hei! 

Hva mangler Patos mikrosatelitter i mellomtone/diskant i forhold til 

litt større monitorer i samme prisklasse, som f.eks Dynaudio A42 testet 

i forrige nr.? (dynamikk, oppløsning?) 

Patosen er så liten at jeg blir litt mistenksom, men den er samtidig 

interessant nettopp pga størrelsen. Jeg vurderer 5-kanals oppsett 

med 5 like småhøyttalere, egnet forsterker, og en god sub. Spiller 

mest blues,pop og rock, har liten stue. (15 kvadrat) 

Mvh, R. Solberg 

Patosen er jo en vanskeligere sak på grunn av størrelsen, men funker 

tett på "store" høyttalere. Den har til og med mindre kasselyd. 

Kompromisset er liten virkningsgrad, men er helt greit i små rom. 

Dynaudio sannsynligvis totalt sett "bedre" til samme totalpris, men 

neppe mye. Her er heller litt ulike prioriteringer. 

Knut V 

God dag. 

Først vil jeg takke for et KJEMPE flott blad med masse av spennende 

lese stoff og spennende produkter. 

Jeg vil gjerne komme med et forslag til en test. F.eks KLIPSCH RF-7, 

og en rør forsterker fra Antique Soundlab, monoblokkene HURRICANE 

som blei kåra til årets rør forsterker i The Absolut Sound. Importør 

Norsk Hi-Fi Center i Drammen. 

Dette hadde vært kjempe spennende.Takk. 

Med Vennlig Hilsen en fast Fidelity tilhenger 

Parasound Halo JC 1: 

Flower 

Parasound’s nye high-end 

referanseforsterker er konstruert 

i USA av legendariske John 

Curl. Den har fått masser av 

verbale blomster, blant annet i 

"Stereophile" som i februar 

2003 mente at man neppe 

fikk noen bedre spesifikasjoner, 

bedre 

hørbar lyd eller større musikalske 

opplevelser med noen 

annen 

forsterker enn med den 

fremragende konstruerte Halo 

JC 1. "A bargain, and highly 

recommended", avslutter 

Michael Fremer artikkelen i 

Stereophile. 

De medfølgende målingene til 

redaktør John Atkinson, viste 

545 watt ved 8 ohm! 

Pr. kanal, selvfølgelig... 

Les den komplette testen av 

JC 1, og de andre nye 

Hei Stein Arne! 

Jeg leste en artikkel i Fidelity om Moody Blues, og ble nysgjerrig. Jeg 

klarte å få tak i Seventh Sojourn (Måtte bestille den), og den er jo 

bare helt fantastisk. Tror aldri jeg har hørt en gruppe synge så fantastisk 

flerstemt, (selv om jeg får lyst til å gråte av vemodet)Hvordan 

kan det ha seg at de er så lite kjent (eller kanskje jeg er for ung, er 

snaut 30).Jeg hadde utrolig nok aldri hørt om gruppa før, senere har 

jeg søkt etter materiale og funnet ut mye. Hvilken annen LP kan 

du anbefale fra dem? 

Heidi 

Så hyggelig mail! 

Kan anbefale: 

To our children`s, children`s children 

Every good boy deserves favour 

A question of balance 

Days of future pased 

On the threshold of a dream 

In search of a lost cord 

i den rekkefølgen. Kjøp dem fra play.com. Det er billig og bra! Og 

du er nok litt ung. Moody Blues var store på begynnelsen av syttitallet. 

Og da var jo du knapt født! 

Hilsen Stein Arne 

PS: og det er jo så hyggelig at noen jenter også leser Fidelity! 

Torggata 17b 

0183 Oslo 

22204040 

mail@lobh.no 

Vi er Østlandets største Parasound forhandler 

Ta turen innom 

for demo!

Nordost Blue Heaven nok en gang 

I etterkant av kabeltesten i Fidelity nr.4 har jeg fått noe kritikk for å 

ha vært for hard mot enkelte av kablene. Særlig omtalen av 

Nordost Blue Heaven falt i dårlig jord hos importør/distributør. Det 

var kanskje forventet. Men da også enkelte forbrukere reagerte, ble 

jeg betenkt: Hadde de negative sidene ved kabelen overskygget de 

positive i omtalen? La meg derfor gjøre det klinkende klart en gang 

for alle: Nordost Blue Heaven er slett ikke noen dårlig kabel. Tvert 

imot, selv bruker jeg både Nordost Blue Heaven signal- og høyttalerkabler 

i et av mine tre testanlegg. Det består blant annet av 

Krell elektronikk, og Patos Lyric 402 høyttalere som begge har en 

litt mørk klangbalanse. Gunnar Brekke skrev (meget presist) i en tidligere 

artikkel i Fidelity, at 402 har pæreform med sin voldsomme bass, 

varme mellomtone og forsiktige diskant. Med nordost-kabling forsvinner 

disse "problemene". Bassen blir strammet opp, den varme 

mellomtonen oppveier kabelens noe kjølige karakter, og den forsiktige 

diskanten blir trukket litt frem. På mange måter synergieffekt på 

sitt beste! 

Jeg har med hell også benyttet de samme kablene sammen med 

Audiovektor høyttalere og Hegel og Electrocompagniet- elektronikk 

som har en tilsvarende mørk klangsignatur. Atter andre høyttalere 

som har fungert fint med Nordost, er B&W Nautilus 803 og Adyton 

X3, tross at de har en mer nøytral klangkarakter. På motsatt side har 

jeg opplevd at de samme kablene har gjort det til et rent helvete å 

lytte til Dynabel Exact og Energy Veritas 2,4, sistnevnte med metalldome 

diskant. Her er MIT (eller Transparent Audio) et langt bedre valgt, 

selv om heller ikke MIT fikk noen «kjempetest» i nr.4. 

Bildet er med andre ord langt mer nyansert enn det som til tider 

kommer frem i tabloid form. Ha dette i bakhodet når du leser en 

omtale av et produkt, og ikke se deg blind verken på rangering eller 

karakter som er basert på en subjektiv vurdering. 

Det aller beste er om du kan låne med deg en kabel hjem til utprøving 

før du bestemmer deg hvor du vil legge ned pengene. For kabler 

er vanskelig. Fryktelig vanskelig. For å gjøre forvirringen større, kan jeg 

nevne at etter den testede Nordost-kabelen ble «innbrent» (!) hos 

Oslo Hifi-Center, låt den mindre aggresivt enn tidligere. Tro det den 

som kan..... 

8 6/2004 

Vennlig hilsen, Johnny Haugen 

Takk for et meget seriøst blad. 

Jeg leste med stor interesse artikkelen "Troverdighet i to eller fem 

kanaler?" i Fidelity nr. 4. De nye musikkformatene SACD og DVD- 

Audio kan som kjent gjengi frekvenser opp mot 100 kHz, et forhold 

som ikke er berørt i artikkelserien. De høytalerne som ble benyttet i 

anlegget kan gjengi frekvenser opp til 28 kHz eller der omkring. 

Videre ser vi at enkelte høytalerprodusenter har utvidet frekvensområdet 

på sine produkter og leverer høytalere som kan gjengi frekvenser 

opp til 50 – 70 kHz, og som er "godt egnet til SACD og DVD-Audio" 

som de sier. Her kan Tannoy og Sony nevnes som eksempler. 

Siden jeg er i ferd med å anskaffe meg høytalere til et musikkanlegg 

for SACD og DVD-Audio opptar dette forholdet meg en hel del. 

Spørsmålet blir da hvor høye frekvenser bør høytalerne kunne gjengi 

for å få godt utbytte av de nye lydformater? Opp mot 50 kHz, opp 

mot 70 kHz eller er 28 kHz tilstrekkelig når alle praktiske forhold er 

tatt i betraktning? 

Mvh. BSt. 

Vi vet simpelthen ikke. Ikke VI heller! 

KV 

Hei. 

Og takk for at dere tar ansvaret for god hifi-journalistikk i Norge. 

Forslag til testemne: 

Det har de siste par årene vært stor fokus på high-end integrerte 

forsterkere. Men hva da med oss som har et forsterkersett og f.eks. 

funderer på å anskaffe en bedre kontrollforsterker. 

Jeg har en Doxa Signature 70 Mk.II og en Doxa 012, der 012 nok 

er det svakeste leddet. For meg, og sikkert mange andre Doxa eiere, 

ville det vært interessant å se en test av kontrollforsterkere der Doxa 

Signature 70 inngår blant effektforsterkerne i testoppsettet. 

Spørsmålet er f.eks. om merker som Audio Note og Embla, leverer 

kontrollforsterkere som gjør gode effektforsterkere rettferdighet, eller 

om man må trå til med Classe, Conrad Johnson, Krell, Moon. 

Hva med danskene (Holfi, Densen, Copland)? Hva med passive 

alternativer? Hva med EC? 

Pål Berg Grålum 

Hva med Parasound eller Adcom? Se test på s. 28. 

KV 

Hvorfor vil ikke SACD og DVD-Audio lykkes? 

SACD og DVD-audio har nå vært på markedet i flere år uten at noen 

av leirene har vunnet momentum i markedet. 1300 SACD-plater og 

ca. 400 DVD-Audio-plater kan neppe sies å være en "knallsuksess", 

selv om det sakte men sikkert går fremover. 

Ved lansering hadde de to leirene to vidt forskjellige strategier, i 

alle fall slik det så ut for oss på utsiden. DVD-Audio ble lansert nærmeste 

som et "vedheng" til DVD-Video, skarpt innrettet mot hjemmekinomarkedet. 

Men det kom få spillere, og de var dyre. Og ikke 

spesielt gode heller, så det er sagt. SACD derimot siktet seg inn mot 

de audiofile med lanseringen av tanksen Sony SCD-1, et virkelig monster 

av en CD-spiller. De fulgte så opp med SCD-777ES, nok en 

doning i 20 kilo+ klassen. 

Warner Music og Hifiklubben dro land og strand rundt i Norge for 

å lansere DVD-Audio. Dette samlet en del folk og demonstrasjonene 

var imponerende. Men gav dette stort salg? 

Nå, i 2003, så har SACD fortsatt ikke klart å kapre de audiofiles 

hjerter. Største delen av salget av SACD-spillere er faktisk "alt-i-ett"pakker 

og rimelige DVD-spillere! DVD-Audio halter også videre, uten 

stor progresjon verken på spiller- eller platefronten. 

Hva gjorde leirene galt? Jo; meningmann ser ikke noe behov for 

bedre lyd. Han eller hun vil ha musikk med bilde i surrerundt. Det får 

de med DVD-Video, det! Mer enn godt nok! Han eller hun vil heller 

ikke ha for kompliserte oppsett. En digitalkabel fra DVD-spiller til 

receiver og automatisk oppsett er alt man vil ha. Det får man med 

DVD-Video. SACD, da? Jo, de audiofile er en meget reaksjonær gruppe. 

Den største trenden vi har sett i audiofile miljøer siste årene er 

ikke SACD – men rør- og vinyl-utstyrs rennessanse! Da hjelper det 

ikke samme hvor mange ingeniører som står på barrikadene og snakker 

om SNR og antall bits! 

Har formatene noen sjanse eller blir DVD-Video og den gode 

gamle CD-platen vinnerne av formatkrigen? Du bestemmer – det er 

du som skal kjøpe plater og spiller…. ! 

Med vennlig hilsen 

Stian Gårdsvoll, red. av Audiophile.no

Dali Euphonia M-5 

Elektroekstatisk 

Denne tradisjonelle dynamiske fireveis konstruksjonen 

med superdiskant og dobble basser, har noen av de 

kjappeste elementene og minst påvirkelige kabinetter 

vi har opplevd. Helt i klasse med Nautilus – uten at de 

danske konstruktørene Bak og Borre tar seg vann over 

hodet! 

Da Danish Audio Loudspeaker Industries, DALI, ble 

startet for 20 år siden av hi-fi guruen Peter Lyngdorf, 

var vel meningen i første rekke å lage enkle, greie 

høyttalere. I pris og kvalitet skulle disse være en god 

match til den rimelige NAD-elektronikken som var en av 

hjørnestenene i Hi-Fi Klubben i Norge, Sverige og Danmark. 

Selv om Hi-Fi Klubben senere har overtatt agenturet på 

B&W, verdens største produsent av kvalitets-høyttalere (et 

definisjonspørsmål, selvfølgelig) , så har Dali hatt sin helt 

spesielle nisje med ujålete høyttalere med solide kabinetter 

og gode elementer; begge deler danske spesialiteter som 

produseres av danske underleveradører til de fleste av verdens 

mest anerkjente merkevareprodusenter. Selv B&W produserer 

sine mest eksklusive kabinetter i Danmark, men har 

etter hvert kjøpt hele fabrikken. 

Megaline 

For få år siden brøt Dali med det litt hjemmesnekrede, men 

solide og ordentlige konsept, og konstuerte en meget avansert 

fullfrekvens søylehøyttaler som bokstavelig talt krevde 

stor takhøyde. Dette både i det virkelige liv og i overført økonomisk 

betydning. Megaline høyttalerne var laget av 3 deler 

som ble monterte oppå hverandre. Disse var drevet med et 

toveis elektronisk delefilter som gikk til en lang søile med 

6,5 tommers dynamiske elementer i individuelle bassrefleks 

kabinetter sammen med en spesiallaget bånddiskant fra gulv 

til tak. Enkelt, raffinert-og særdeles kostbart! Men selv om 

man likevel knapt tjener noe særlig penger på slike produkter, 

gav disse super high-end høyttalerene både Dali og konstruktørene 

en noe høyere internasjonal sigarføring. 

Samtidig jekket Dali opp nivået på mer salgbare produkter 

ved å produsere den elegante Grande-serien, inkludert en 

stor stativhøyttaler med betydelig mer kropp enn normalt, og 

som derfor av noen blir regnet som blandt "verdens beste". 

Enkelte andre mener at den er en musikalsk katastrofe. 

Jeg har selv eid den, og kan forsverge at den kan låte både 

himmel og helvete med ulik matching. Men "dårlig" på 

avgjørende punkter er den ikke. Derimot kan den "redde" 

den typisk superslanke klangbalansen til enkelte velkjente 

storprodusenter av asiatisk forbrukerelektronikk. 

Euphonia og Helicon 

Det er likevel en helt annen klangbalanse i de siste greiene 

fra herrene Hother Bak og Lars Borre, en klangbalanse som 

helt klart våger å ta fram alle detaljer uten å pynte på opptaket 

ved å gjemme eventuelle problemer under teppet. 

Førsteinntrykket ved å høre på den nye Euphonia serien (og 

den rimeligere Helicon som er en mer "folkelig" variant med 

mye av det samme lydbildet til lavere pris) er derfor at dette 

er en dynamisk og ganske nøytral lydomvandler. Her er betydelige 

hurtighet i transientene, bra dynamisk kontrast ved 

10 

6/2004 

tekst og foto: 

Knut Vadseth 

ulike lydnivåer-og en usedvanlig jevn og bred spredningskarakteristikk 

som gjør det en smule enklere å glede seg over 

musikken uten å sitte midt mellom høyttalerne i vanlig sitteposisjon. 

De første karakteristikkene gir gode assosiasjoner til elektrostater. 

Den siste; den om fordelaktige spredningskrakteristikk, 

kan alle elektrostatiske og tilsvarende flatpanelhøyttalere 

bare drømme om! Også evnen til å spille høyt uten å 

miste det solide fundementet i dypbassen, er generelt fremragende, 

spesielt på den største Euphonia MS-5 som er vårt 

testobjekt. Bassen er generelt bedre enn alt utenom de 

aller største elektrostater, i de tilfeller da også med drahjelp 

av ekstra subbasser! Samtidig er oppløsningen og mikrodetaljering 

på disse dynamiske konstruksjonene overraskende 

god også på lave nivåer. Akkurat som vi er vant til det på 

elektrostater! 

Klangbalanse 

Jeg ser liten grunn til å bruke spalteplass på å beskrive det 

du kan lese ut av de mange bildene som følger med denne 

artikkelen. Jeg må likevel påpeke at den elegante konstruksjonen 

er betryggende tung (1000 kroner kiloen for paret = 

70 kg pr stk.) og at tykkelsen på kabinettet sammen med 

den buede formen i tillegg til skikkelig innvendig avstivning, 

sikrer ekstremt lite egenlyd. Det solide fundamentet av blytungt 

komposittmateriale, gir også sitt betydelig bidrag til et 

tilsvarende solid lydbilde. Knakktesten gir resultater i superklassen 

som om kabinettet var som en solid eikeblokk. Og 

det hele ser da ikke så verst ut med hensyn til både koneog 

interiørfaktor? 

For de fleste av oss er det likevel lyden som er det avgjørende. 

La oss spille litt musikk over Krell KPS 25 CD/pre, DP 

AP-1 forsterker og Transparent Reference kabler! Med oss 

har vi også fullt lyttepanel da vi brukte MS-5 til evalueringen 

av CD og multispillere i forrige blad. Herrene Brekke, 

Rognlien, Myrvold, Mørch og Rossnes var alle samstemte i at 

dette var den "beste" eller i det minste "en av de aller 

beste" høyttalere de hadde hørt på redaktørens referanseanlegg. 

Glimrende båndbredde 

For det første så går MS-5 med sine dobble 8-tommere så 

dypt som man med noen rimelighet kan forvente av en sivilisert 

stuehøyttaler. Det betød i mitt rom at det var full trøkk 

ned til rommets resonnansfrekvens på 27 Hz. Kabinettes 

resonansfrekvens fra de tradisjonelle bassrefleksene er enda 

et par Hz lavere! Jeg må likevel advare folk som forventer 

det samme "trøkket" fra 2 åttetommere som en større høyttalere 

med samme areal. Ingenting slår en bra 15 tommer 

når det gjeder å skape luft i luka! 

Viktigere er det at bassen på MS-5 er stram uten å være

6/2004 

11

klinisk, og uten å trekke seg i midtbassen slik 

som mange konstruktører gjør for å vise til gode 

tekniske data. Folk flest er desverre mer opptatt 

om hvor dypt en høyttaler går, enn hvorvidt den 

makter å holde trøkket oppover i grunntoneområdet. 

Det må derfor presiseres at MS-5 har 

utmerket dynamikk , impulsvillighet og nivå ved 

100-200 Hz området. At grunntone nivået er i 

orden, gir bra kropp til instrumentene, men 

ingen kunstig varme og fylde. Også stemmer 

låter ganske naturlige, uten den smule varme 

som enkelte legger inn "for sikkerhets skyld". 

Mellomtonen på 6,5 tommer overtar stafettpinnen 

først ved ca. 700 Hz uten at man kan 

registrere overgangen med ørene. Jeg finner 

ingen opplysning om brattheten på delefilteret, 

men vil tro at de ikke er så ekstremt bratte da 

konsrtruktørene bruker mye tid i sin brosjyre å 

snakke om den ekstreme båndbredden på alle 

elementer. Dermed oppfører disse seg eksemplarisk 

langt utover det benyttede frekvensområde. 

Mellomtonen er således oppgitt til å gå 

langt inn på diskantdomens arbeidsområde (10 

Khz) uten oppbrekninger, men selvfølgelig med 

en noe trang spredningskarakteristikk helt der 

12 

6/2004 

oppe, men med en eksemplarisk jevn og vidvinklet 

spredning til delefrekvensen ved 3, 3 KHz. 

Diskant 

Likevel er det diskantsystemet med en nedre 

dome parret med en bånddiskant for det aller 

øverste toneområdet , som gjør denne høyttaleren 

spesielt god både når det gjelder horisontal 

spredning, glimrende oppløsning og et attakk i 

mikrodetaljer som skaper et særdels troverdig 

lydbilde uten å låte "hi-fi". For selv om her i 

diskanten er bra med energi, så holder konstruktørene 

det hele i stramme tøyler slik at diskanten 

ikke hørbart "tar av" i forhold til resten. 

Særlig må det bemerkes at overgangen til 

domen i det berømte/beryktede "presens" 

området rundt delefrekvens på ca. 3 Khz, er 

godt dempet og avslører mindre støy og grums 

enn på høyttalere som tilsynelatende låter mørkere. 

Dette skyldes selvsagt at det skumle 3-5 Khz 

området ofte tar av litt mye på tradisjonelle 

domer for at det skal måle greit også ved 

20 Khz. De nye superdomene fra Vifa og 

Scanspeak har ryddet opp i dette sedvanlige 

problemet. 

Den todelte løsningen til Dali er minst på 

høyde med de beste av disse med sin superhurtige 

bånddiskant som hjelper til fra 12 Khz og 

oppover. Det pussige er at lyden låter hardere 

og mer "diskant" nå man dekker til denne 

superdiskanten som strengt tatt ikke skulle bety 

så mye for lyden da mesteparten av frekvensområdet 

er utenfor hva det mennskelige øret 

kan "høre". 

Selv om høyttaleren muligens kan være litt på 

den lyse siden av helt nøytral på grunn av den 

utstrakte diskanten som hørbart gir deg mer 

detaljer og mer rom enn hva du forventer, så 

låter det hele først og fremst avslappet og ryddig. 

Dette skyldes ikke minst den totale mangel 

på flising eller andre lett hørbare forvrengingsfenomener 

mellom DC og lys. Som på flere høyttalere 

med "superdiskanter", har altså konstruktørene 

samtidig fått bort litt ekstra grums 

og støy i presensnivået rundt 3 KHz. De fleste 

høyttalere med disse nye superdiskantene- ikke 

minst MS-5- låter alle mer tilbakelent i øvre 

mellomtone uten å miste detaljer, oppløsning og 

romdefinisjon høyere oppe.

Litt teknisk 

For å unngå "ringing" ved akustisk påvirkning 

fra elementene og det kolossale innvendige 

trykket, er delefilteret montert i eget aksustisk 

isolert kammer. For best mulig gjennomstrømning 

av signalet, er delefilteret koblet med solid 

høyttalerkabel av eget merke. De eksklusive 

motstandere blir holdt innenfor rimelige temperaturbegrensninger 

av egne kjøleribber. Dette 

hindrer at de elektriske verdiene foandrer seg 

og forvrenger lyden ved stort påtrykk. Også 

gjensidige elektromagnetisk påvirkning er det 

jobbet betydelig med. Komponentene i delefilteret 

er derfor satt sammen og vinklet i forhold til 

hverandre som et resultat av grundige tester. 

Driftseffekten av systemet er snaue 90 dB, mens 

fabrikken oppgir hele 115 db som praktisk 

makseffekt under normale forhold. Det er høyt! 

Anbefalt forsterkereffekt er oppgitt fra 50-500 

watt. De laveste oppgitte watt, pleier å være 

fullstendig urealistisk når det gjelder slike anbefalinger. 

Et mulig unntak kan det være med solide 

rørforsterkere eller ekte klasse A transistor 

forsterkere. 

Som regel bør man ta høyde for at mer vanlige 

forsterkeren bør være tett på høyeste anbefaling 

for optimal kontroll. Euphonia virker likevel 

å være litt mindre krevende enn mange 

andre like komplekse konstruksjoner. Selv om 

her er impedans nede i vel 3 ohm, viser diverse 

demonstrasjoner på messe både i Horten og i 

Oslo at det kan låte svært fint med en relativt 

enkel 100 watts forsterker, dette selv i store rom 

(Jfr. Holfi surround demonstrasjonene). Det finnes 

også senterkanal, subbass og bakkanal 

høyttalere som er matchet til MS-5 for glimrende, 

men dessverre kostbar surround og 

hjemmekino. 

Nyutviklede elementer 

Høyttalerkonstruksjon er samtidig både teknologisk 

uhyre enkelt samtidig som det hele er vanvittig 

komplekst! Dynamiske høyttalere er en 

steingammel oppfinnelse som har opplagte 

begrensninger, men som gjennom nesten 100 

års utvikling er blitt forfinet slik at de idag fullstendig 

dominerer markedet. Dette også i highend 

hvor vi gjerne også flørter med mer sofistikerte 

metoder for å unngå de dynamiske forvrengningsformer 

som kjennetegner nettopp 

den typen lydmotorer som vi ironisk nok kaller 

dynamiske elementer. 

Det er nettopp mangel på tilstrekkelig dynamikk 

og transientgjengivelse som er de dynamiske 

elementers akilleshæl i forhold til elektrostater 

og liknende. På grunn av relativt tunge 

membraner i forhold til magnetkraften, tar det 

tid fra de elektriske impulsene gir ordre, til at 

luften foran elementene blir satt i bevegelse. Jo 

lettere membran og kvikkere reaksjonstid, desto 

større fare for oppbrekning som gjør at membranet 

ikke fungerer som et stempel som skyver 

på luften direkte proporsjonalt med inngangssignalet. 

Når et høyttalermenbran begynner å 

flekse ukontrollert i forhold til spolens bevegelser 

i magnetgapet, kan man trygt si at løsningene 

på problemet er verre enn problemet. 

Desto høyere man spille, desto større sjanser for 

oppbrytninger i membranet. 

Papp er best? 

Mens konkurrenten B&W sverger til Kevlar som 

det ideele membranmateriale som kompromiss 

mellom lav masse og betydelig stivhet, særlig 

for mellomtoneomådet, så er det mange som 

fremdeles sverger til tradisjonell cellulose- les 

papp- som det beste kompromisset mellom letthet 

(mindre masse = bedre akselerasjon) og 

oppbryting. 

Dali og Vifa har valgt å benytte cellulose med 

et overskudd av ekstra lange trefibre som holder 

det hele stivt. Selvfølgelig brukes også alle triks i 

boka med diverse eksotiske resepter for ytterligere 

å stive opp pappmembranet og gjøre det 

ugjennomtrengelig for lyd inne fra kabinettet. 

Også kantopphengningen er viktig for å 

unngå unødig oppbremsing og utglatting av 

dynamiske pulser. Her er vi inne på materialvalg 

og fysiske fenomener som er ren grunnforskning, 

men som idag er vesentlig forenklet med 

bruk av laseranalyser. Danmark er en stormakt 

på produksjon av elementer for høyttalerprodusenter 

over hele verden. Dette muliggjør også 

en viss forskning og produktutvikling som gradvis 

løser de typiske problemer med dynamiske 

elementene. Dalikonstruktørene Hother Bak og 

Lars Borre har vært i flittig dialog med 

Scanspeak/Vifa om de nye "tapsfrie" elementene 

som er benyttet i de nye high-end høyttalerne. 

Ideen er å unngå lydtap på veien fra elektriske 

impulser til luft i bevegelse. 

Et lite omtalt problem, er nettopp uliniariteten 

dette forløpet kan ha i forhold til påført lydstyrke. 

Enkelte ellers utmerkede 

høyttalere simpelthen 

MÅ spilles høyt 

for å låte brukbart. 

Hvorfor dette problemet 

får så liten oppmerksomhet, 

er selvfølgelig 

fordi det er vanskelig 

å illustrere med 

relavante målinger som 

de fleste av oss kan 

tolke noenlunde fornuftig. 

Men HØRE det, det 

kan vi! Er det derfor 

også mulig generelt å 

høre forbedringer på 

elementene på Dali 

Euphonia MS-5? 

Mer lyd 

Da vi besluttet å blindteste 

diverse CD-spillere 

i forrige Fidelity, 

hadde jeg nettopp fått 

inn disse høyttalerne, 

men var litt usikker på 

om de gav den nødvendige 

oppløsningen og 

tilstrekkelig presisjon i 

gjengivelsen i forhold til 

mine trofaste Respons 

pyramider med den rådyre Scanspeak superdiskanten. 

Dali var noe luftigere og lettere i hele 

klangbalansen enn mine vanlige referanser, men 

ved å vinkle de kraftig mot hverandre slik at de 

strålte en smule i forkant av lytteposisjon, fikk 

jeg til et imponerende holografisk lydbilde med 

bra bass med støtte av sideveggene som nærmest 

fungerte som "bak"vegg. Dette lydbildet 

hadde ekstremt god og jevn spredning, noe som 

gjorde det mye enklere for testpanelet som 

ellers sloss om plassen midt i sofaen. Bassen var 

fast, dynamisk og fyldig, men Gunnar var likevel 

litt skeptisk til om bassen var stram nok om 

denne høyttaleren ble kjørt med dårligere elektronikk 

enn hva vi benyttet. 

Vi andre opplevde en særdeles homogen 

klangbalanse, men av den luftige og solfylte 

typen med blå himmel og fralandsvind. Her var 

det ikke noen smålummer og innestengt følelse 

av gammelt støv! Om det i det hele tatt fantes 

noe vindu mot musikere og sangere, var det 

utvilsomt av panoramatypen uten antydning av 

etterlatenskaper fra en forvillet måke. Det var 

også utrolig enkelt å skille ut de enkelte artister 

og instrumenterklanger i forhold til de fleste 

opptaksrom. Og klangfargen var hele tiden 

nyansert uten påfallende egenlyd. Det var ofte 

et sjokk å skifte spor på platene til High-Fidelity 

da den akustiske settingen varierte så enormt. 

Dette var virkelig en glimrende monitor som 

likevel aldri virket steril eller umusikalsk! 

Forskjellig musikk 

Det forekommer at jeg får en forsiktig rapp over 

fingrene fordi jeg ikke spesifiserer hva slags 

musikk en testet høyttaler fikser best. Når jeg 

6/2004 

13

ofte glemmer dette, skyldes det gjerne at testproduktet 

er tilstrekkelig nøytralt til å avspille de 

fleste musikkretninger sånn noenlunde brukbart. 

Det er uansett ikke musikken som er 

utslagsgivende da høyttaleren neppe hører forskjell 

på kravet til dyp bass, stort lydbilde og 

presise transienter enten musikken er Stravinsky 

eller Metallica. Klassisk orkestermusikk med 

Mozart og Haydn, kan fungere glimrende på 

små anlegg med begrenset bass, mens en 

popartist med lite orkester kan kreve ekstrem 

dynamisk kontrast og presis dypbass. 

Uansett så er disse danske høyttalerne langt 

over det helt basale kravet til korrekt lydgjengivelse, 

uansett hva du måtte ønske å fóre de 

med. På intime opptak 

på lave nivåer 

låter de like intimt 

og presist som en 

minimonitor, og ved 

storslagen rock eller 

klassisk med kor, 

orgel og kjempeorkester 

makter de å 

fylle selv store rom 

med fenomenalt 

trøkk og en levende 

akustikk. Samtidig 

kan du høre de 

minste detaljer presist 

plassert i dybde 

og bredde - og helt 

upåvirkelig av kakofonien 

rundt. 

Stillheten mellom 

transientene og luften 

mellom de 

enkelte aktører i 

lydbildet er frapperende 

naturlig. Selv 

om det følger med 

en stor-og dyr-subbass 

for hjemmekino 

bruk, tviler jeg 

på at selv ihuga 

hjemmekino entusiaster 

finner det 

nødvendig med mer 

og dypere bass. I de 

fleste tilfeller ville 

jeg heller spandert 

enda litt mer på en 

kraftigere forsterker 

for å få ut enda litt 

mer der nede. 

Rivaler 

Jeg har jo forlengst avslørt hvordan disse danske 

høyttalerne i grove trekke låter. At det er en 

av de beste stuehøyttalerne i prisklassen, er det 

liten tvil om. Men de konkurrerer først og fremst 

med B&W Nautilus 802 i samme prisklasse, 

eller blir grundig slått i dypbassen om man har 

råd til de større 801. Og for en gangs skyld kan 

man høre på begge samtidig da de har samme 

importør og forhandler! 

14 

6/2004 

Begge disse engelske konstruksjonene krever 

likevel betydelig mer av forsterkeren enn MS-5, 

selv om også Nautilus har fenomenal stemmegjengiving 

fra sitt Kevlar-element. B&W 801 er 

forøvrig såpass krevende at det er mindre enn 

en håndfull av de aller største og beste forsterkerene 

som klarer å binde sammen den 15 tommers 

bassen med den kantløse mellomtonen. 

Også rommet må være stort og med betydelig 

takhøyde for å "lufte ut" dypbassen. 

Også Sonus Faber Cremona er en betydelig 

rival med et tilsvarende lekkert kabinett med et 

helt forskjellig visuelt uttrykk. Sonus Faber er 

noe varmere og "snillere", spesielt i nedre halvdel 

av frekvensgangen, og har ikke helt den gli- 

trende utstrakte og transiente diskanten. Dette 

selv om den puppale Vifa superdiskant gjør mye 

av det samme i toppen på en noe enklere og 

rimeligere måte. 

Audio Physic Avanti koster betydelig mer, og 

er om mulig enda strammere i hele frekvensgangen. 

Om det er et pluss eller minus, må likevel 

langt på vei være en smaksak og matcheproblem. 

Den høyttaleren som jeg gjerne skulle hørt en 

duell med, er imidlertid Revel F-50 som koster 

tilnærmet det samme og som også har mye av 

friskheten og den lettflytende spillestilen til dansken. 

Revel er fenomenal nedover, men har 

neppe helt den samme oppløste og forfinede 

diskanten til Dali. Metalldomen til Revel 

(Scanspeak såvidt jeg husker) er kanskje tøffere, 

men ikke like utstrakt oppover. Men dette er 

uansett meget verdige motstandere! 

Konklusjon 

Det finnes forbausende få tilbud til high-endere 

i prisklassen rundt kr. 75.000. Mange av de det 

er naturlig å sammenlikne med, koster ytterligere 

30-40 tusen kroner. Denne meget solide 

og sofistikserte skjønnheten fra Danmark, klarer 

seg greit også mot de 

fleste i den prisklassen. 

Ikke fordi den er bedre 

på alle punkter, men 

fordi den etter min vurdering 

ikke har noen 

egentlige svakheter 

hverken som studiomonitor 

eller påkostet 

stuehøyttaler. 

Dali MS-5 er jevnbyrdig 

på de fleste 

områder samtidig som 

den har eksepsjonell 

jevn og bred utstråling 

sammen med et ekstremt 

bra diskantsystem 

med en kombinasjon 

av dome og bånddiskant. 

Dette forhindrer 

ikke at det ikke 

finnes høyttalere som 

jeg "liker" minst like 

godt, men det er ingen 

rasjonelle grunner for 

ikke å velge denne 

glimrende Dali 

Euphonia MS-5 om jeg 

hadde råd til den. 

Dette er simpelthen 

en forrykende debut 

helt der oppe i verdenstoppen 

fra en 

traust høyttalerfabrikk 

som vi alltid har opplevd 

vært flinke med 

enklere konstruksjoner 

til fornuftige priser. Det 

er bare å skrive sinte 

leserbrev for de av 

dere som synes det er en smule arrogant å 

antyde at kr.75.000 for Dali Euphonia MS-5 

også er en ganske så "fornuftig" pris? 

Pris: kr. 75.800,- 

Importør: Hi-Fi Klubben

Den lange, kronglete 

veien mot 

ABBEY ROAD!

Beatles var i full oppløsning, men maktet 

mirakuløst å samle seg om en siste hilsen til 

fansen. Med sin gamle produsent Georg Martin 

i det verdensberømte studioet midt i London, 

ble den siste Beatles plata simpelthen kalt 

"Abbey Road". 

tekst og foto: Knut Vadseth

long and winding road" er 

sammen med tittelmelodien mer 

en tilstrekkkelig grunn til å erklære 

"The 

albumet "Let it Be!" for en suksess. 

Men det var uansett ikke helt opp til de 

høye forventningene det ble satt til verdens 

mest populære band. At plata i det hele tatt ble 

ferdig, er nesten mer bemerkelsesverdig. Ringo 

Starr hadde nettopp sagt opp fordi han følte at 

han ikke hørte sammen med de andre gutta, 

men ble overtalt til å bli. George Harrison trivdes 

også mye bedre som produsent og kompis 

med en rekke andre stjerner uten hele tiden å 

måtte dele oppmerksomheten med egoene til 

Jon og Paul. Han syntes faktisk at Bob Dylan og 

Jackie Lomax var festligere selskap i varme 

California enn restene av Beatles i et iskaldt 

filmstudio midvinters. 

Iskaldt! 

Halvveis i den kostbare innspillingen av 

filmen/plata som skulle bli "Let it Be", hadde 

han høylydte kranglinger med Paul som prøvde 

å redde stumpene, helst uten å bli beskyldt for å 

leke sjefen, noe han selvfølgelig alltid hadde 

vært. Like før hadde han også skrevet en av sine 

klassikere ,"Hey Jude", for å muntre opp guttungen 

til John Lennon da John plutselig forlot 

kone og sønn til fordel for en eksotisk mørkhåret 

dame som aldri slapp han av syne et 

sekund- heller ikke under opptakene i studio.Her 

hvor den gamle venneflokken hadde jobbet tett 

og uforstyrret sammen,. 

Yoko Ono ble den direkte årsaken til at de 

fire gutta fra Livepool kollapset som gruppe på 

et tidspunkt hvor både Paul og John endelig 

hadde oppnådd denne fabelaktige kombinasjonen 

av musikalsk nysgjerrighet og betydelig 

kunstnerisk erfaring. Selv om "Yesterday" er et 

mesterverk allerede blandt de tidligste komposisjonene, 

så utviklet John og Paul seg med stadig 

mer komplekse musikalske uttrykk, senere godt 

hjulpet av George og hans interesse for indisk 

musikk som først kom til uttrykk i akkompagnementet 

til Norwegian Wood- av alle ting! 

18 

6/2004 

Gjenutsendelsen av “Let it Be!” uten de noe 

svulstige arrangamentene til Phil Spector, er 

nærmest perfekt timet. Phil er nylig arrestert 

mistenkt for mord på sin kone... 

Under: Blomster og verbale hilsener til 

døde og gjenlevende Beatles-medlemmer 

utenfor den beskjedne inngangen til verdens 

mest berømte platestudio. 

Abbey Road med fotgjengerfeltet utenfor det 

berømte platestudioet. 

Let it be-naked 

Fra relativt enkel, men effektiv rocka bandmusikk, 

ble Beatles stadig mer impresjonistisk, psykedelisk 

og simpelthen mer eksperimentell og 

avantgardisk. Magical Mystery Tour, Rubber 

Soul, Revolver, The Yellow Submarine og ikke 

minst Sgt. Pepper er et oppkomme av påfunn 

som er forbløffende avanserte, mens som holdes 

sammen med en ofte mesterlig melodiføring. 

Enkelte av låtene innholder tekstelig og musikalsk 

stoff til tykke romaner. 

Ved inngangen til 70 åra var disse ungdommene 

fra Liverpool musikalsk på sitt høydepunkt. 

Når teknikeren ropte "tape går", fungerte 

det hele fremdeles bra. Men det var ikke 

plass til en femte Beatles... 

Nå er Yoko Ono, ironisk nok, medansvarlig for 

å ivareta arven fra Beatles-og ikke så liten del 

av utbytte fra millioner solgte album. Og Paul 

MacCartney kunne neppe gi ut "Let it be" uten 

en avtale med damen.. 

Omsetningen av Beatles plater har tatt helt 

av nå i begynnelsen av 2004 etter relanseringen 

av "Let it be". Med betegnelsen "naked" er 

den nye utgivelsen helt uten det svulstige arrangementet 

til Phil Specter som hadde fått jobben 

med å gjøre den opprinnelige plata ferdig våren 

1970. 

Men også lyden fra originaltapene låter mye 

bedre etter en møysommelig restaurering i verdens 

mest berømte studio i Abbey Road. Men 

englekoret fra tittelmelodien er beholdt... 

Englevakt 

Jeg vekkes tilbake til virkeligheten av en ildsint 

pakistansk bussjåfør som ligger på hornet mens 

den røde dobbeltdekkeren prøver å unngå 

denne dusten av en turist som står like foran

fotgjengerfeltet i Abbey Road. Som om det var 

noe særlig originalt motiv etter at det berømte 

coveret av Paul, John, George og Ringo ble tatt 

av Iain MacMillian for 35 år siden! Det påståes 

at feltet er flyttet noen meter, men det er likevel 

et sjokk å gjenkjenne omgivelsene til det 

berømte bildet. 

På muren rett utenfor inngangen, står det 

noen skoleungdommer som skynder seg videre 

da vi prøver å ta noen bilder. De er nok pissredde 

for at foreldrene ville bli en smule krakilske 

om de kom i avisen mens de egentlig skulle 

vært på skolen. Men etter dem ligger tause vitner 

skrevet på muren sammen med noen få 

blomsterbuketter: "The Beatles were here!" 

Abbey Road Studio 2 

Studioet i Abbey Road var det felles samlingstedet 

for de fire helt fra de møtte produsenten 

George Martin. På de første opptakene var forøvrig 

sistemann i gruppa fremdeles noe usikker, 

og den litt eldre Ringo Starr ble i første 

omgang avvist av produsenten som hadde booket 

en annen trommis! 

Studio nummer 2 i Abbey Road er det nærmeste 

Beatles kom til å ha et felles gutteværelse 

hvor de kunne oppleve sosialt kameratskap, 

øving og utvikling av ideer og skisser til 

mesterverk som gjorde dem til verdens mest 

innflytelserike popgruppe. De innrømmer selv at 

mye av suksessen skyldes at den aller første 

innspillingen "Please, please me" gikk inn som 

listetopp i England. Dermed var det fritt fram for 

nesten ubegrenset bruk av studioet. 

Det første albumet spilte de forøvrig inn på 

en eneste dag fra sitt amerikansk inspirerte 

rock’n roll og r&b reportoir fra ungdommenes 

opphold på Reperbahn Hamburg og senere i 

"The Cavern" i Liverpool. Produsenten Georg 

Martin lot simpelthen gutta leke seg gjennom 

alt de hadde inne. Det ble gjort beskjedent med 

omtak, og senere kunne Martin i ro og mak 

plukke ut et knippe sanger og melodier han 

trodde ville fungere på en LP. Akkurat som vi 

andre gjør når vi plukker tyttebær med bærplukker... 

Med raske suksesser hadde Beatles nå solid 

John og Yoko har det fint sammen 

i Studio nummer 2. De 

andre medlemmene av Beatles 

var ikke like lykkelig over et 

femte medlem av gruppa. 

bakgrunn for egne oppfatninger 

av hvordan den lange, 

kronglete veien videre skulle 

være... 

Et levende museum 

Det såkalte "Beatles-studioet" i 

Abbey Road er i full virksomhet 

sammen med de mange andre 

studiofaciliteter, postproduction 

filmlyd og platematrisering som 

Fra Studio nummer 2 i Abbey 

Road, gjerne kalt Beatlesstudioet, 

hvor vi ser den berømte trappen 

opp mot kontrollrommet 

også foregår i det store, teknisk komplekse bygget 

med den uskyldige fasaden. Mens resten av 

Abbey Road er topp moderne med noe av verdens 

beste miksere og lydsutstyr tilgjengelig - 

også for surround - så står Studio 2 der urørt - 

akkurat slik som Beatles kjente det. Det er likevel 

et av de hyppigst benyttede anlegg i hele 

studiokomplekset til Abbey Road, idag et uavhengig 

foretak. 

Studio 2 er et stort studio med betydelig takhøyde 

og naturlig akustikk. Miksebordet er relativt 

moderne og teknisk særdeles komplekst, og 

som monitorhøyttalere benytter man de engelske 

B&W Nautilus 801 og 802 som man gjør 

det i hele huset. Men det gamle miksbordet fra 

Beatlestiden, står beskjedent gjemt inne i en 

krok-om noen forlanger å benytte dette. 

6/2004 

19

For her kommer selvfølgelig både berømte 

–og enda flere som ønsker å bli berømte- og 

som alle gjerne vil identifiseres med de fire guttene 

fra Liverpool. Hvem som helst kan leie studioet 

til hva som helst-om det er ledig. 

Madonna leide det nylig for å feire bursdagen 

med gode venner! Prisen virker forøvrig ikke 

skremmende for oss som akkurat har bodd på 

hotell i storbyen! 

La det være nakent.. 

Selvfølgelig har man ofte diskutert mulighetene 

for å modernisere dette studio nummer 2. Da 

protesterer særlig amerikanske artister som 

nærmest valfarter for å gjøre sine greier akkurat 

her. De store, nakne takpærene er ikke engang 

skiftet ut med mer moderne belysning som 

neon og halogen, og det typiske "husmorvinduet" 

fra kontrollrommet ser akkurat ut som fra en 

"husmorfilm" fra 60 åra. (En type gratis reklamefilm 

på en times tid som gikk på den lokale 

kino her i Norge og var særlig beregnet på husmødre 

som den gangen hadde god tid om formiddagen. 

Helt sant!) 

Heller ikke den slitne trappen fra kontrollrom- 

20 

6/2004 

Men resten av Abbey Road 

Studioer er overfylt av B&W 801 

og 802 monitorer, henger de gamle 

JBL fra 60-70 årene der i Studio 2. 

met og ned er ikke akkurat noen 

arkitektonisk perle. Men dette er 

rene himmelstigen til perleporten. 

Her løp altså 4 av verdens mest 

kjente ungkarer opp og ned for å 

sjekke opptakene med Georg 

Martin. 

Pianoet som står borte i et hjørne, 

er akkurat det samme som 

stod her dengang. Et par hodetelefoner 

ligger henslengt på pianolokket. Når man 

åpner lokket, ser man rett på de samme tangentene 

som John og Paul utforsket sitt musikalske 

verdenspråk med... 

På kortveggen henger to treveis JBL høyttalere 

av den klassiske studiotypen. Det er komisk 

å tenke på hvor skeptisk gutta var til de første 

stereo opptakene da de plutselig måtte forholde 

seg til dobbelt sett høyttalere i kontrollrommet. 

De mente alle at lyden dermed ble for flytende 

og mindre fast og konkret! Nå mikses Beatles i 

full surround i forbindelse med utgivelser på 

DVD! 

Gruppa Pink Floyd overtok etter hvert det 

berømte Abbey Road studio 2! De overtok også 

mye av den musikalske arven etter de fire fra 

Liverpool med stadig mer komplekse innspillinger 

som enkelte ganger satt alle de avanserte 

studiofascilitetene til Abbey Road på hodet. 

Men det var Beatles som hadde gjort alle disse 

greiene først... 

Først! 

Her i Norge startet Beatles feberen med filmen 

"A hard days night". Jeg husker enda lukten av 

Den gamle mixepulten til 

Beatles og Georg Martin 

står fremdeles i det eller 

hypermoderne kontrollrommet.

hestemøkk foran Sentrum kino da politiet prøvde 

å holde orden på en gjeng ungdommer som 

utelukkende lagde bråk -nettopp fordi politiet 

var der! Likevel er det vel den hysteriske skrikingen 

fra jentene i salen som man husker best. 

Hvem satt dette i scene? Den samme som forlangte 

pene dresser slik at også mormor kunne 

godta the Beatles, men med "sjokkerende" 

langt hår(?) som skulle vise opprøret mot det 

etablerte. 

Bill Hailey med "Rock Around the Clock" var 

først ute med helaftens rockefilm. Men med 

med manageren og teaterergissøren Brian 

Epstein, den femte Beatles, ble imaget kultivert 

bort fra lær og kjetting av en dyktig og beregnende 

fagmann. 

A hards days night! 

Selv om "A hard days night" ikke var verdens 

første rockefilm, mener noen at den var verdens 

første helaftens musikkvideo, slik som vi idag 

kjenner uttrykket. Beatles og Epstein sin strategi 

med både lyd og bilde , skulle gå igjen 

gjennom hele Beatlesperioden. Selv etter at 

berømmelsen var etablert, reiste gjengen 

England rundt i en primitiv minibuss hvor de 

måtte krype tett sammen for å holde varmen i 

vinterkulda. 

Ikke lenge etter hadde de like mange mennsker 

på en eneste stadionopptreden i USA som 

Øvingspianoet i Studio2 ble flittig 

traktert av John og Paul. 

50% av alle nyutgivelser i England kommer 

også på vinyl! Matriseringsguru Nick Webb 

lurer på hvorfor ikke disse utgis i Norge? 

6/2004 

21

de normalt kunne påregne som publikum 

gjennom et helt års turnevirsksomhet. Selv om 

dette var forløperen til dagens gigantshow, 

bestod den tekniske utrustning av gitarforsterkere 

på 100 watt(!) som var spesiallaget da 

standard PA-forsterkere den gang var bare på 

30 watt. Vokalen gikk på idrettsanleggets eget 

anlegg. 

Her var heller ikke noe avansert lysanlegg eller 

gigantiske videoskjermer. Men gjett om de som 

var tilstede har noe å fortelle sine barnebarn... 

Musikkvideoer 

Beatles var i begynnelse friske til å opptre i TVshow. 

På Beatles anthologien på hele 5 DVD’er, 

er forøvrig en opptreden i Sveriges radio noe av 

det sletteste jeg har sett når det gjelder programledelse 

og produksjon. Ikke rart at Beatles 

begynte å lage ferdige musikkvideoer som de 

sendte til TV-stasjonene, gjerne sammen med et 

"live" telefonintervju. 

På denne 10 timers lange DVD-videoen, fortelles 

også om deres besøk hos Elvis Presley 

som var like surrelistisk som deres egne musikkvideoer 

gjerne var det. Litt skummelt er det å 

høre at Presley prøvde å hindre Beatles adgang 

til USA via sine venner i FBI og CIA. Han var 

ikke særlig glad for den konkurransen, nei! 

Etter hvert trivdes the Beatles best hjemme i 

London og aller helst i studio 2 i Abbey Road... 

Abbey Road-plata 

På det forrige albumet "Let it be", hadde John 

Lennon nektet deres gamle produsent Georg 

Martin i å være med "hvis han ikke klappet 

igjen kjeften og sluttet å bry seg med alt det 

der sedvanlige tullet sitt." Etter den lange, ulykkelige 

perioden med forsøket på å lage en film 

om utviklingen fra skisser til en ferdig konsert 

(Beatles siste felles opptreden på et taket av 

22 

Simon Gibson remixer gamle 

multitrack Lennon.opptak til 

DVD-utgivelse med surround! 

Verdens mest berøte plateartister i fra alle 

musikkgenre, har spilt inn plater i Abbey Road. 

6/2004 

Applebygningen i Saville Row i isende motvind), 

var alle nå sterkt fokusert på å lage et verdig 

punktum for verdens mest berømte popgruppe. 

Mesteparten av stoffet var riktignok i stor del 

fra denne triste perioden, men gruppen klarte å 

forme det hele langt bedre enn de maktet med 

forrige plate uten Georg Martin. 

"Beatles hadde overlevd suksessen og overlevd 

sin egen tid. De vil forbli moderne, tidløse 

og totalt overlegne nykommere." skriver til 

slutt Derek Taylor i sin vurdering av 

Beatlesperioden i den vedlagte folderen til den 

10 timer lange DVD antologien "The Beatles". 

Det kunne nesten like gjerne vært skrevet om 

kong Arthur og hans riddere fra det runde bord. 

Og det dreier seg om magi. Om å få vin av 

vann, om å foredle en gjeng ungdommer med 

drømmer som likner på de fleste andres, å få 

disse til å skape gull med sine medfødte evner. 

Og "with a little help of our friends..." 

Beatles Anthology:10 

timer multikanal lyd og 

bilder om de fire fra 

Liverpool. 

The End 

Plata "The Beatles Abbey Road" slutter med et 

forrykende potpurri av den melankolske 

"Golden Slumber" som går inn og ut av den 

taktfaste "Carry That Weight" og som ender 

opp i "The End" med et langt fra "nakent" 

arrangement. Ganske pompøst er det faktisk; 

deilig pompøst! Vi hører tilløp som senere rendyrkes 

av både Pink Floyd i det samme studioet. 

Og selvfølgelig av musicalmillionæren Lloyd 

Webber som stjeler hemningsløst både av 

Beatles og Puccini! "The End" er jo kopiert nesten 

tone for tone i "Jesus Christ Superstar"! 

Plata åpner forøvrig med låta "Come 

Together", en passende åpningstittel for det alle 

visste skulle bli de siste dagens sammen i Studio 

2 i Abbey Road. Men så kommer av alle George 

Harrison med sin vakre "Something", som det 

forøvrig ble laget en nydelig musikkvideo av. 

Men George Harrison er ikke bare represen-

tert med denne vakre balladen, men også med 

klassikeren "Here Comes the Sun", kanskje den 

mest kjente av alle melodier fra dette siste albumet. 

Harrison, som bare noen uker tidligere 

hadde dukket opp midt under de ulykkelige 

opptakene til "Let it Be" i Wickenham filmstudio 

for å meddele de andre at de 

heretter bare kom til å møtes en sjelden 

gang på pub. Aldri mer i et studio... 

Lydkvaliteten på Abbey Road er 

langt bedre enn på den gamle "Let 

it Be". Også i forhold til den nyrestaurerte 

"Naked" versjonen, faktisk. 

Minst halvparten av sangene er perler, 

men likevel ikke utslitte travere. 

For mange som aldri opplevde 

"Beatlesmania", kan det derfor være 

en god ide å starte der The Beatles 

sluttet. Du vil også helt til slutt, etter 

at plata tilsynelatende er ferdig, oppleve 

noen sekunders nidvise om 

Dronningen "Her Majesty". 

Skal vi tippe et dette påfunnet 

kom fra samme ustyrlige fantasi som 

ved The Beatles’ første opptreden for 

de engelske kongelige? Da ba John 

Lennon de kongelige skrangle med juvelene 

mens resten av forsamlingen skulle klappe takten 

til refrenget... 

Free as a bird 

I 1995 møtes de gjenlevende Beatles for første 

gang siden "Abbey Road" for å lage en plate 

og en musikkevideo for å hedre John Lennon. 

Av Yoko får de en demotape, en sliten kassett 

av dårlig teknisk kvalitet hvor John spiller piano 

og synger på samme spor. Det er en formidabel 

utfordring å mikse denne tapen sammen med 

resten av "The Beatles" som dermed gjenoppstår 

med sangen "Free as a Bird", påbegynt av 

John, avsluttet av Paul. Musikkvideoen skal bli 

en av de mest komplekse verden har opplevd. 

Den handler om John og Liverpoolguttas magiske 

verden slik som hele verden kjenner den fra 

historien om the Beatles. Og den handler om 

den fantasiverden som ble skapt av sangene og 

filmene deres. Alt er sett gjennom øynene på en 

fugl hvis vinger vi hører idet vi forlater Jon sitt 

barndomshjem i Liverpool.. 

Fra dokkene opplever vi idustriarbeid og 

trange kår i kontrast til overklassen 

med sin overdådige luksus, vi besøker" 

The Cavern" hvor gutta slo 

lokalt igjennom og gjengens forskjellige 

"jordbærsteder", Vi får 

levendegjort mange av de tette dramaene 

fra sangtekstene. Blandt 

annet er "Penny Lane" filmet på 

location med hundrevis av statister 

og skuespillere. 

Musikkvideoen slutter med en 

banjospiller som entrer en liten, lokal 

scene for å underholde et takknemlig 

publikum som klapper henrykt idet 

artisten avslutter konserten med et 

bukk ... 

På videoen "The Beatles 

Anthology" forteller regissøren hvordan 

George Harrison nærmest tigget 

om å få spille den rollen som entertainer 

med banjo. Men den oppgaven 

ble overlatt til en skuespiller da personen 

skulle illustrere alle fire. Som vanlig godtok den 

beskjedne George avslaget uten å mukke. 

Ikke lenge etter fikk de nå gjenlevende 

Beatlesmedlemmene vite at George hadde uhelbredelig 

kreft...

Embla 2.1 250watt ICE digitalforsterke 

Sval og behagelig 

Imin beskjedne karriere som filmprodusent, 

hadde jeg en et synopsis liggende i skuffen 

som handlet om en fantastisk oppfinnelse 

som gjorde at man kunne lage bensin ved 

noen enkle og rimelige tilsetninger til vanlig 

drikkevann. Halleluja! 

Plottet var selvsagt at verdenskapitalistene 

med hjelp av sine skumle medhjelpere i mer 

eller mindre lyssky etterretningsorganisasjoner 

ville ødelegge denne oppfinnelsen -og de som 

stod bak den - for enhver pris. Selvsagt vant 

våre helter! Likevel kastet de i siste scene oppskriften 

som muliggjorde denne utopien. De 

hadde nemlig i løpet av filmen skjønt at verden 

IKKE ville bli bedre på grunn av denne oppfinnelsen. 

Snarere tvert imot! 

"Solid state" revolusjonen 

Disse tankene i forbindese med den nye , særdeles 

rimelige 250 watts boksen til Tom 

Helgesen, er tosidig. På den ene siden har det 

knapt nok skjedd en teknisk "revolusjon" i vår 

bransje som har gjort etablert teknikk avleggs 

sånn på timen. Snarere tvert imot; vi highendere 

kjøper vel rørforsterkere for mer penger 

idag enn det som ble solgt av bra rør hi-fi forsterkere 

i forkant av "solid state" revolusjonen. 

På den andre siden fikk jeg såpass sjokk over 

den ekstreme detaljeringen ved første lytting på 

disse forsterkerne, at jeg nå to dager for levering 

til trykkeri kaster ut annet stoff! Dette betyr 

verken at dette er verdens beste forsterkere i 

forhold til folketallet, eller at vi på noen måte 

har kommet til bunns i svakheter og styrke ved 

disse konstruksjonene. 

Vi har nemlig hatt den i bare to dager. Det er 

24 

6/2004 

derfor helt useriøst å kalle dette en forsvarlig 

test. Det er likevel fullt forsvarlig å si at dette er 

noe av det mest oppsiktsvekkende nye vi har 

hatt i stua. Til en pris av kr. 7.500 pr. monoblokk 

er dette i det aller minst særdeles interessant! 

Litt teknikk 

Den testede forsterkeren veier snaue 4 kilo, 

måler beskjedne 21x12,5x39 cm og er helt kald 

selv etter å ha stått på hele natta. Likevel er 

spesifisert effekt i sedvanlige 8 ohm på 250 

watt og 425 watt ved 4 ohm. Maks strøm er 

oppgitt til 80 Ampere og frekvensområdet skal 

være mellom 10Hz og 70KHz uten oppgitt 

avvik. THD forvrengning er oppitt til ekstremt 

lave 0,005% (ved 1 KHz, 5Wrms og 8 ohm) og 

gain er 27,3 dB ved 5 Kohm. Signal/støyforhold 

er glimrende –105dB ved full guffe. 

Testoppstettet kan dobbeltsjekkes for flere opplysninger 

ved å gå på nettet: www.emblaaudio.no 

Dette virker seriøst! Jeg har forøvrig glemt å 

nevne at den leverte modellen har balanserte ut 

og innganger. 

Overskriften har allerede fortalt dere at konstruksjonen 

er basert på ICE-teknologien til 

Bang&Olufsen. Dette skulle indikere en lyd ikke 

så helt forskjellig fra hva vi opplevde med danske 

Acoustic Reality i Fidelity nummer 2. Dette 

stemmer langt på vei, men Embla selges nå til 

en helt annen pris enn hva denne skulle gå for. 

Tom Helgesen har heller ikke påstått at alt 

annet av forsterkere bare er tullball, slik som 

danske High-Fidelity provoserte med i forkant 

av den testen. 

Så langt har de fleste digitalforsterkere 

vært litt kjølige i 

klangen eller noe matte i den 

dynamiske kontrasten. Denne 

norske konstruksjonen fra Tom 

Helgesen har bedre kontrast, 

flottere kropp og mindre skarp 

topp enn de fleste. Den er derfor 

mer sval enn kjølig, og har 

også et eksepsjonelt oppløst 

lydbilde. Og en utrolig lav pris! 

Tekst og foto: 

Knut Vadseth 

Krefter 

Først litt malurt i begeret: Alle digitalforsterkere 

jeg har testet, har hatt mange positive sider. 

Men de har aldri, med mulig unntagelse av Tact, 

hatt fullt ut den STORE lyden som de fysisk 

langt større kresjonene til DP, EC, Krell, 

Parasound og de andre med samme oppgitte 

wattstyrke. 

På den annen side er det knapt noen transitorforsterkere 

som helt kan hamle opp med rørforsterkere 

med like mange oppgitte watt. Vi har 

vent oss til at rørwatt er større enn transitorwatt. 

Det er mulig at jeg lar meg lure av vekten og 

størrelsen. Tung hi-fi er et begrep som har sin 

fornuftige årsak. Men jeg har likevel en bitte, 

liten mistanke om at oppgitt effekt i digitalforsterkere 

hvert fall ikke nødvendigvis er like kraftige 

som tilsvarende transistorwatt. Dette har 

ingenting med klipping eller forvrengning å 

gjøre, men mer på måten forsterkerne klarer å 

Tom Helgesen hos Embla.

kontrollere høyttalerne slik at de sparker ut tilstrekkelig 

der nede. 

Ekstremt detaljert 

Det jeg ikke like lett lar meg lure av, tror jeg, er 

den ekstreme graden av detaljer og mangel på 

grums mellom transientene i det fenomenale 

holografiske lydbildet. Her kan man snakke om 

å pusse vinduene eller å se utover Rondane en 

sen høstkveld med kjølig luft hvor man kan se 

blåne på blåne i mil etter mil etter mil. Ikke bare 

virker Embla Power 2,1 ekstremt finkornet og 

oppløst, men den har også en litt mørkere 

klangsignatur enn jeg kan huske fra Acoustic 

Reality. Svært behagelig og svært engasjerende 

når lydbildet eksploderer av små bomber 

av komplekse harmoniske stukturer i en 

felerekke! 

Særlig er den brede mellomtonen ekstremt 

nøytral og med ekstremt lite opplevd forvregning 

eller annet som skaper den nesten sedvanlige 

hardheten rundt 3 kHz. Akkurat der vi 

var litt skuffet med den ellers glimrende (og 

råbillige!) Embla pre i Fidelity nummer 3. 

Så lite grums er det mellom transientene, så 

behagelig klangbalanse uten kamuflerende 

varme i nedre mellomtone/øvre bass, at jeg 

blir sittende på kinoloftet å spille musikk på 

Responsene i timevis. Fordi det låter så fint 

og samtidig ganske annerledes enn vanlig. 

Som sagt; ikke nødvendigvis det samme trøkket 

som mye dyrere forsterkere gir meg der 

nede. Men til gjengjeld har jeg knapt nok 

"hørt" så lite forvrengning og sausing av 

lyden. Og diskanten er glimrende, heller litt 

forsiktig, men nydelig oppløst og detaljert 

uten at jeg kan avsløre noen overeksponering 

eller råhet. 

Igjen må jeg berømme et fabelaktig holografisk 

lydbilde som virker særdeles overbevisende-uansett 

hva denne boksen skulle ha 

kostet. 

Digital lyd 

Jeg opplevde dessverre også en smule kald, 

mekanisk og livløs mellomtone på noen plater, 

men kan ikke med god samvittighet påstå at 

det skyldes forsterkeren. Det kan like gjerne 

ligge i opptaket, men blir muligens fremhevet 

på grunn av den glimrende detaljeringen. 

Forøvrig vil jeg benekte at de fleste dårlige 

innspillinger låter verre med denne detaljrikdommen. 

De aller fleste innspillinger låt faktisk 

langt behageligere! I mange tilfeller var 

det som om oppløsningen løste opp vorter og 

kviser og uren hud og presenterte generelt 

mindre utvekster! 

Dette er noen sider jeg også opplever med 

et annet digital produkt jeg har til evaluering. 

Dette er en DVD spiller med en ekstremt 

avansert DAC av siste modell. Her er veldig 

mye likt med lydbildet til Ice og Embla power 

2.1. Dette glatter ut mange lett hørbare knuter 

i lydbildet. Samtidig kan det altså oppleves 

som om trøkket og kontrastene helt der nede 

kan være litt mindre imponerende. Uansett, 

det er noe på gang innen digitalteknikken! 

Konklusjon 

Dette er ikke ment som en full test, men mer 

som et første møtets sødme med en forsterker 

som er ekstremt lovende, og helt sikkert veldig 

bra i forhold til den lave prisen. Når vi får jobbet 

mer med greiene til neste Fidelity, jeg vil sette 

flere på jobben, vil vi muligens ha funnet enda 

litt mer å henge vår surmavede kritikk på. 

Men det kan faktisk også hende at dette virkelig 

er den nye 3020 som skal få virkelig glitrende 

bra lyd ut til langt flere. 

Jeg er ikke helt SIKKER på om at dette er en 

forsterker som totalt sett kan konkurrere med 

langt dyrere transistor og rørvarianter. Det kan 

tenkes at noen av de helt viktige egenskapene 

for deg BARE er å finne på denne tradisjonelle 

type forsterkere. Jeg er likevel overbevist om at 

denne billige konstruksjonen objektivt sett har 

flere viktige parametre hvor den er minst på 

høyde med de aller beste. 

Jeg er hvert fall helt sikker på at dette er et 

glimrende kjøp for de aller fleste som er glad i 

god lyd men som ikke har råd til det aller dyreste. 

Så kan vi jo få igjen troen på julenissen? 

Pris: kr. 7.500 pr. monoblokk 

Produsent: Tom Helgesen 

Forhandler: Eltek 

6/2004 

25

Jorma Design No.1 høyttaler- og signalkabler 

Mer svenskehandel 

Hva som skjedde med min integritet vedrørende 

kabler og krav om fornuftig prising 

vet jeg sannelig ikke, men ihvertfall 

har jeg atter en gang blitt grepet av 

akutt grensehandelfeber. Denne gangen svir det 

mer i lommeboka, men varmer til gjengjeld 

enda mer i et musikkelskende hjerte. Min troverdighet 

som kritiker av nordmenns svenskehandel 

er nok derimot kraftig svekket for all fremtid. 

Jorma Koski er en av disse, etterhvert mange, 

superentusiastene som har viet en stor del av 

sin tid til å finne frem til materialer, komponenter 

og geometri som kan utgjøre en minst mulig 

skadelig forbindelse mellom våre kjære hi-fi 

komponenter. Enmannsforetaket Jorma Design 

er i ferd med å vinne internasjonal ry som produsent 

av kabler med helt ekstreme kvaliteter, 

og omtales av de som kjenner produktene etterhvert 

i samme åndedrag som Transparents 

dyrere modeller og Nordost Valhalla. 

Jeg har alltid vært rimelig kritisk overfor 

kabler til uttallige tusen pr. meter, og dessuten 

snakket med et uttall småprodusenter som hevder 

å ha funnet kilden til evig lykke med sine 

mirakelkabler. Derfor var også skepsisen før 

denne testen rimelig stor, til tross for min positive 

erfaring med de rimelige nettkablene JPC 2.5 

fra Jorma Design. 

At jeg i tillegg er ganske skeptisk til alle mulige 

"snake-oil" produkter i hi-fi sammenheng 

gjorde ikke innstillingen bedre, når Jorma er fortaler 

for både Shakti Stones, Bullet Plugs og 

Bybee Quantum Purifiers for å nevne noe. 

Sistnevnte er en bloddyr liten klump som er 

26 

6/2004 

utviklet av kvantefysikeren Jack Bybee for å passivt 

filtrere støy uten å forringe eller påvirke signalet 

negativt. Man kan lese mer om disse på 

http://www.bybeetech.com, selv om det ikke 

avsløres noen verdens ting om materialer og 

teknikk bak disse. Hemmelige oppskrifter på et 

eller annet voodopreget fenomen er vi hi-fi folk 

Benyttet utstyr i denne testen: 

Krell FPB 300 cX effekttrinn 

Advantage S1 CD-spiller/preamp 

BAT V-D5SE CD-spiller 

BAT VK-31SE preamp 

Audio Physic Avanti III og Dynabel 

Arges høytttalere/subwoofer 

Celius, Silk, og Black Magic kabler. 

ART Q-dempere, Black Magic Racing 

Cones, diverse "puter" under høyttalere, 

ECO-3 spray, Statmat og diverse 

annet voodo - mest for å gi ro i sjelen. 

jo vant til – men det hender jo ubestridelig at 

noe av det virker. Grunnen til at jeg nevner 

Bybee spesielt, er at disse filtrene sitter montert 

i No.1 kablene, og utgjør en ikke uvesentlig del 

av kostnaden. Det finnes en serie No.2, som er 

samme kabel uten Bybee filtre, men disse har 

jeg dessverre ikke fått testet. Skeptikere anbefales 

å prøve begge varianter før et eventuelt 

kjøp. 

Teknofili 

OK – nå er vi inne på et tema der de spesielt 

Ikke før har jeg fortrengt 

det faktum at jeg nylig både 

omtalte og kjøpte noen 

aldeles glimrende og billige 

nettkabler fra "feil side av 

Kjølen", så ender jeg rett ut 

i en omtale av noen flere 

kabler fra samme kilde – 

som attpåtil er svindyre! 

av Vidar Mørch 

interesserte nok begynner å bli få i tallet, men 

likevel. Herved en kort beskrivelse av hva jeg har 

funnet ut om selve kabelkonsktruksjonen. Det 

dreier seg om ledere i et meget rent kobber, 

som leveres fra en europeisk spesialprodusent 

på bestilling fra konstruktøren. Lederne som 

kabelen bygges opp av er på 1 mm 2 og igjen 

bygget opp av 126 stk. 0,1 mm. tråder. Totalt 

går det 60 meter med ledere til et 3 meters biwiring 

sett. Lederne er spunnet rundt en kjerne 

av tynne Teflontråder. Geometrien er nøye 

beregnet med henblikk på å hindre skineffekt 

og få alle frekvensers signal til å velge samme 

bane i lederne. Dermed skal man i teorien berge 

samtlige signaler frem til målet - til samme tid. 

På utsiden benyttes en Teflonisolering av reneste 

slagsen, helt uten fargetilsetninger. 

Jorma har totalt angst for bruk av PVC, og 

derfor er også tuben som Bybee filteret er montert 

i fremstilt av en PVC-fri plast, som dessuten 

er slagsfast. Halogen- og PVC- fri er også den 

flettede ytterkappen. Mellom ytterkappen og 

lederne, ligger en tett flettet kobberskjerm, som 

ikke bare skal fungere som støyskjerm, men 

også som stabilisator i forhold til mikrofoni. 

Terminering gjøres på høyttalerkablene med 

WBT spader av høy kvalitet, og signalkablene 

har henholdsvis Neutrik (XLR) eller de kostbare 

men visstnok glimrende Silver Bullet Plugs 

(RCA) montert. 

Toll & Tull 

Da Norge jo er erklært å ikke være en del av 

den resterende verden (les: utenfor EU), er det 

ikke bare-bare å få disse kablene hjem. Dette

gjelder dessverre selv fra vårt geografisk nærmeste 

naboland. Enten må du påregne en prosess 

via Posten for å legge ut norsk mva. og 

deretter få ettergitt den svenske, eller så må du 

legge turen over Kjølen selv, og bruke egen fantasi. 

Kjører du på rød sone – der du jo skal 

ligge, så regn med pussige blikk fra en ellers ølog 

skinkekontrollerende toller, når du forklarer 

at kobberstumpene med gravert messingskilt og 

medfølgende sort koffert er ledninger som koster 

mer enn den bilen du har parkert utenfor... 

Uansett – det er verdt bryet om du får 

kablene hjem, og opplever samme resultat som 

jeg fikk. Det vil si, først skal du smøre deg med 

ytterligere tålmodighet når det gjelder innspilling. 

Nye, tar det laaang tid før kablene låter 

som de skal. Aldri har jeg opplevd en kabel som 

låter så til de grader mye dårligere før de har 

spilt en stund. Det gjelder forresten også hvis du 

tar kablene ut av systemet, for deretter å koble 

de til igjen. Regn ihvertfall med et kvarter før 

det låter normalt. A/B testing ble klin umulig 

med disse kablene, da de umiddelbart gir dårligere 

lyd enn samtlige andre kabler jeg hadde 

liggende. Dette fenomenet henger nok først og 

fremst sammen med Bybee filtrene. 

Så ille er det, at når jeg hadde hatt CD spilleren 

koblet ut for litt trimming hos Base 

Technology, trodde jeg det var gjort noe fullstendig 

galt når jeg koblet spilleren til igjen. Det 

låt som om Audio Physic Avantiene var blitt byttet 

ut med små skoesker i immitert kryssfiner fra 

Taiwan! Men så...! 

Time to play 

Jorma Design opererer ofte i fellesskap med 

Mårten Design, Bladelius/Advantage og nå i det 

senere også med utstillere som EAR (Tim De 

Paravicini) på et par internasjonale messer. Alle 

disse har til felles at det er snakk om konstruksjoner 

og konstruktører som primært fokuserer 

på at det skal spilles musikk. De har alle ørene 

som primære katalysatorer, og fokuserer på 

naturlig gjengivelse fremfor ingeniørteknisk, 

målbar prestasjon. Skjønt, teknisk kunnskap er 

heller ikke noe de mangler noen av dem. 

Når man kobler til kablene fra Jorma Design, 

faller det helt naturlig å se dem for seg koblet til 

ovennevnte produsenters utstyr. Det første som 

slo meg, var at dette låter uvanlig homogent og 

sømløst fra bunn til topp! Noe slankere i bassen 

enn en del kabler kanskje, men til gjengjeld så 

dyp og stram bass som jeg knapt har opplevd i 

mitt eget oppsett noen gang. 

Der det virkelig skjer magi, er derimot i 

mellomtonen. Etter hvert har man blitt vant til 

at ganske mange produsenter begynner å få 

kontroll over det å gjengi utstrakt og samtidig 

veloppløst diskant. Etter innføring av diverse 

"superdiskanter", synes jeg det har skjedd noe 

med fremstillingen av kabler som klarer å henge 

med på de kravene det stiller. Derimot er det 

ikke alle som klarer å bevare følelsen av kjøtt, 

blod og harpiks i mellomtonen. Det klarer No.1 

fortreffelig. Jeg kan ikke huske å ha hørt en 

kabel klare å slippe igjennom så mye av sjelen 

og kroppen til en vokallist. 

Sammenlignet med en del andre gode kabler, 

er det som om lydstudioet blir litt større og 

sangerne puster litt lettere. Kanskje ble Pavarotti 

enda noe fetere – det gjør han jo i virkeligheten 

også, men hva gjør vel det når det gir ytterligere 

trøkk i fremføringen? Pianoet til Pinetop Perkins 

kunne til forveksling høres ut som det var 

nystemt og Tom Waits formelig dampet av 

Whiskyånde gjennom høyttalerne. Følelsen av å 

ha musikere av kjøtt og blod (og innimellom en 

større dose alkohol) i stua, kom enda et skritt 

nærmere enn noen gang. Hele tiden er lyden 

under kontroll over hele freksvensspekteret, 

men likevel låter det befriende uanstrengt og 

løssluppent. Umiddelbart syntes jeg Jorma No.1 

spilte litt slankt og litt vel udramatisk. Etterhvert 

styrket derimot inntrykket seg av at kabelen 

etterlater et lydbilde der stillheten er sortere og 

kontrastene større enn hva jeg tidligere har opplevd. 

Her er ingen kunstige vitamininnsprøytninger 

i form av forvrengning som ofte kan gi 

inntrykk av økt dynamikk. 

Skal det være stille, så er det stille. Skal det 

være smell og drama, så er det der umiddelbart. 

Og så overtonene da mann - overtonene! Jeg 

var uhyre fornøyd med klangen, overtonestrukturene, 

gjennomsiktigheten i mitt eksisterende 

oppsett. Likevel er dette 

noe helt annet. Mest 

merkbart blir dette i 

stemmeregisteret, men 

også all luften og vibrasjonene 

i. og rundt 

intrumenter fremstår 

med fornyet realisme 

når Jorma Design No.1 

får råde grunnen. 

MEN: Tro endelig ikke 

at dette er en kabel som 

kan "rette oppatt alle 

feila fra i går". Det er 

intet å hente i ekstra 

futt og fart eller annet 

krydderi, som ved en del 

andre kabler. Er anlegget 

dårlig eller middels, 

vil det fortsatt være det 

– uansett hva du legger i dyre kabler. 

Selv om den gamle 10% av totalverdienregelen 

etterhvert har vist seg å være en sannhet 

med modifikasjoner, er det liten grunn til å 

tro at en så dyr kabel har noe å gjøre i et 

anlegg som ikke minst overstiger kabelprisen 

med det firedoble. Bare psykologien i det å skulle 

ha kabler for samme verdi som resten av 

anlegget bør være nok til å vekke en viss sunn 

skepsis. Har du derimot blodtrimmet oppsettet 

allerede, så kan dette være et ytterligere middel 

til å komme nærmere målet. 

Takk og farvel 

Det ble takk og farvel, både til tidligere referanser 

og til noen av spareslantene – igjen! Sånt 

som dette kommer man dessverre (eller kanskje 

heldigvis) ikke over hver dag, så da får det heller 

stå sin prøve at produsenten både er ukjent, 

uten statusverdi og dessuten svensk (det siste 

var altså en spøk). Det var uansett på tide å få 

tatt et oppgjør med mine fordommer mot grensehandel! 

Det blir dyrt – javel, men fortsatt halve prisen 

av for eksempel Nordost Valhalla og flere konkurrerende 

merker. Det får ihvertfall bli halmstrået 

jeg klamrer meg til, når kreditkortregninga 

lander hvert øyeblikk som helst. Denne 

hyssingen blir hos meg -inntil eventuelle kreditorer 

henger meg i den. Unna her - her skal det 

spilles! 

Produsent: www.jormadesign.com 

Priser: 

2 x 3 meter Høyttalerkabel, biwiring: 

SEK 38 000,- 

2 x 1 meter balansert signalkabel (XLR): SEK 

14 800,- 

6/2004 

27

John Curl mot Nelson Pass 

Gigantenes 

PREkamp! 

To av verdens mest berømte hi-fi guruer er amerikanerne Nelson 

Pass og Jon Curl. Begge er mest kjent for gnistrende bra forsterkerkonstruksjoner 

øverst på high-end hylla. Men begge har også laget 

rimeligere greier. Den aktive/passive balansert Adcom 750 forforsterkeren 

har i mange år blitt regnet som et av verdens beste highend 

kjøp. Nå har Jon Curl tatt opp hansken med den balanserte 

Parasound C-3. Prisen er under 10tusen kroner. Et kupp? 


Knut Vadseth 

De fleste hi-fi entusiaster vil mene at 

høyttaleren er den mest kritiske komponenten 

i hi-fi kjeden. Dette fordi den 

nesten 100 år gamle konstruksjonen 

med en spole som dytter på et membran som 

setter luften i bevegelse, i tillegg til en rekke viktige 

elektriske problemer, også består av en 

rekke bevegelige deler som alle er med på å 

ødelegge frembringelsen av det allerede forvrengte 

elektriske signalet. Likevel er det nesten 

forbløffende hvordan en rimelig bokhyllehøyttaler 

er istand til å gi deg god lyd om resten av 

kjeden er i toppklasse. Det er også lett å høre 

tvers gjennom alle høyttalerens egne feil hvordan 

man likevel kan skille mellom en billig og 

dyr, stor eller liten forsterker. Det er normalt 

også enkelt å høre forskjell på en typisk transi- 

28 6/2004 

storkonstruksjon og en rørforsterker. Fremdeles 

snakker vi om lyden hørt gjennom en god, men 

rimelig bokhyllehøyttaler. 

Forsterkeri 

Den komponenten som uansett får minst oppmerksomhet, 

er den delen av forsterkeriet som 

vi kaller forforsterker. Eller pre, eller linjetrinn! 

Den kan være innebygget i kraft eller effektforsterkeren, 

men har uansett betydelig innflytelse 

på klangbalanse og lydkarakter. Noen få integrerte 

forsterkere har en såkalt passiv volumkontroll, 

men på grunn av vanskeligheter med 

ulike impedanser og adre elektroniske småproblemer, 

gjør også an passiv volumkontroll en 

smule trøbbel for lyden, også avhengi av valgte 

signalkabler før og etter. Noen tror også at man 

nuller ut problemstillingen ved å benytte en signalkilde 

med innebygget volumkontroll. Men 

også dette fører til større eller mindre begrensninger 

av lydkvaliteten ut av høyttalerne. Noen 

ganger fungerer det glimrende; men som regel 

får man med en slik løsning et litt formisket lydbilde 

med an smule anemisk bass i bytte med 

maksimal oppløsning. 

Nelson Pass.

Berning rørpre 

Selv så jeg lyset for 25 år siden da hi-fi legenden 

Svein Erik Børja kom trekkende med en 

kostbar rørforsterker som vi koblet opp i mitt 

relativt påkostede anlegg. Nirvana! Dessverre 

mente jeg (feilaktig!) at en forforsterkere umulig 

kunne være verd like mye som hele resten av 

anlegget, og brukte de neste 10 årene på å 

bomme på målskiva! Det hadde vært mye rimeligere 

å erkjenne effekten av det jeg hørte med 

egne ører, for deretter å ta konsekvensen av 

det! Hadde jeg kjøpt en dyr Berning rør forsforsterkere 

den gangen, hadde jeg spart mange 

ganger denne prisen som jeg isteden betalte i 

mange små avdrag. Disse pengene brukte jeg 

på en rekke mindre viktige oppgraderinger for å 

unngå det mest fornuftige: å bruke pengene der 

lyden påvirkes mest. Ja, jeg snakker om å investere 

viselig i en god forforsterker! 

Linjetrinn 

Selv om fravær av obligatorisk RIAA tilsier at et 

linjetrinn med beskjedne 3-6 dB forsterkning må 

være enkelt som fot i hose, er linjetrinnet fremdeles 

en flaskehals for lyden. Skal du ha "stor" 

lyd, må du også ha skikkelig strømforsyning og 

utsøkte komponenter også i det "enkle" linjetrinnet. 

De forforsterkere eller linjetrinn vi omtaler i 

denne omgangen, er blandt de rimeligste balanserte 

på markedet. 

Vi har i lang tid hatt en nesten ferdig test av 

Musical Fidelity A-308 (kr. 24.000) liggende. 

Denne forforsterkeren regnes som en av de 

beste “rimelige” forforsterkere på markedet. 

Den har også fremragende detaljering. Men 

dette går noe på bekostning av for eksempel 

den storslagne mellomtone vi finner hos spesielt 

Parasound. Denne Curl-konstruksjonen er likevel 

ikke fullt så lekende luftig og oppløst som den 

dynamisk noe anemiske engelskmannen. MF 

pre kommer som egen sak i et senere Fidelity. 

Det var også tanken å ha med Per 

Abrahamsen og hans nyeste kreasjon i denne 

duellen. På grunn av generelle forsinkelser med 

nye produksjonslinjer både i Norge og Ungarn, 

presenterer vi den nye EC-4,8 pre først i neste 

nummer av Fidelity. Håper vi! 

6/2004 

John Curl. 

29

Adcom GFP-750 

De fleste av de andre forforsterkere i 

Stereophiles` liste over et snes anbefalte 

high-endere, koster i mange tilfeller 

rundt 15000 dollars eller mer enn 10 

ganger så mye. Likevel er GFP-750 skikkelig 

bygget med kraftig strømforsyning til transistorer 

som trenger egne kjøleribber, og med et elegant 

messingskilt som antyder klasse på den 

ellers enkle, sorte boksen. I tilegg til 4 coax innganger 

og en utgang, er her også balansert XLR 

kontakt ut og inn. Dessuten er det muligheter 

for direkte lydgjennomgang ved en såkalt "theater" 

inngang (ubalansert) for å kunne koble 

opp en brukbar surround dekoder uten å forringe 

lyden i hi-fi kanalene. Når du vipper opp 

bryteren som kalles "processor" styres det hele 

30 

Nær toppen 

At dette linjetrinnet i en rekke 

år har vært å finne aller øverst 

på high-end lista til 

Stereophile, skyldes selvsagt 

merkenavnets plass i alfabetet. 

Men at den nest billigste på 

denne rankinglisten koster 2 

1/2 ganger så mye, indikerer 

alle tiders "best buy". 

6/2004 

fra surround dekoderen. Dette er forøvrig en 

meget interessant måte å lage et nærmest kompromissløst 

stereoanlegg på, samtidig som man 

med det samme utstyret og samme lokaliteter 

enkelt og rimelig kan glede seg over hjemmekino 

med noe mindre krav til lydkvaliteten. Nelson 

Pass må har vært av de aller første som skjønte 

betydningen av denne muligheten for å gå 

utenom den innebygde volumkontrollen. 

Aktiv eller passiv? 

Den mest uvanlige bryteren på frontplaten, er 

likevel kontrollen mellom vanlig "aktiv" eller 

såkalt "passiv" drift. Pussig nok må forsterkeren 

være påslått også ved passiv drift(?) Mange vil 

tro at de fleste "passive" forsterkere, spesielt i 

balansert versjon som i dette tilfelle, vil være 

nærmest liktlydende i forhold til hverandre. Nix! 

Riktignok har de fleste passive forsterkere generelt 

en litt lysere klangbalanse som samtidig kan 

gi en tydelig kvikkere gjengivelse av impulser. 

Det er mange av oss som i mange år har 

valgt den passive kontrollforsterkeren til 

Dynamic Precision som den beste løsningen når 

vi ikke tok oss råd til en topp forforsterker i 

100tusen kroners klassen. Forøvrig er de grisedyre 

(og meget bra) forforsterkerne til Mark 

Levinson (No.32 Reference og No.380S) også 

“passiv” med automatisk innkobling av forsterkerkretsen 

kun ved behov for ekstra forsterkning. 

Hvorfor da ikke heller kjøpe en Adcom 

GFP-750 som både har fjernkontroll OG muligheter 

for aktiv drift? 

Både og... 

Som nevnt låter ikke passive forforsterkere likt 

på samme måte som en kort kabelstump kan gi 

ulike klangfarger og andre lydkarakteristikker. 

Den passive funksjonen på 750 mangler generelt 

litt dynamisk kontrast i forhold til DP, det er 

en smule mer flising i toppen, og lyden går heller 

ikke fullt så dypt. Det siste kan likevel være 

en illusjon på grunn av litt mindre dynamisk 

kontrast. Forskjellene er ikke veldig store. 

Adcom’en er faktisk helt utmerket passiv forforsterker. 

Det må også legges til at kontrollboksen 

til DP i sin tid kostet nesten like mye som den 

passive/aktive GFP 750 med fjernkontroll. 

Aktiv! 

Jeg er likevel litt overrasket over at jeg klart 

foretrekker lyden fra denne Nelson Pass konstruksjonen 

med aktiv drift. Overraskelsen skyldes 

også en viss forkjærlighet for enkle passive 

løsninger når budsjettet er begrenset. KISS: keep 

it simple, stupid! 

På mitt nåværende oppsett med Krell CD-spiller, 

DP A-1 effektforsterker og Respons Artist 

Grande pyramidehøyttalere, synes jeg at det ble 

betydelig mer liv i musikken ved aktiv drift. 

Dette, særlig nedover i frekvensområdet, selvom 

transientkurvene muligvis ble litt mer utflytende.

Totalt sett ble det nå mer "trøkk" og moro, 

uten at de negative faktorer gjorde særlig mye 

av seg. Den følgende beskrivelse av lyden, er 

derfor basert på aktiv bruk med forsterkerkretsene 

innkoblet. 

Lyden av Pass 

Først en smule malurt: Å plassere denne forsterkeren 

i samme bås som det beste fra Mark 

Levinson, Nagra, Conrad-Johnsen og Balanced 

Audio, vitner enten om dårlig skjønn, eller om 

en toppseedet gruppe som favner altfor vidt. Å 

sammenlikne denne forforsterkeren med noe av 

de ypperste (og dessverre dyreste) som er laget, 

opplever jeg litt tullete. av Sterophile. Jeg har 

hatt mange forforsterkere i hus som er hørbart 

bedre enn denne. Men et sted må selvsagt 

grensen gå, og jeg innrømmer samtidig at dette 

er en MEGET kompetent forsterker med fremragende 

lyd- i forhold til prisen! 

Her er faktisk relativt lite å trekke, samtidig 

som alle parametre er oppfylt med brukbare 

marginer i forhold til rimelige forventninger til 

alt annet enn det grenseløse skrytet i 

Stereophile. Her er uansett en greit utseende 

forsterker med fjernkonstroll og alt du sannsynligvis 

trenger av koblingsmuligheter. 

Klangbalansen er nærmest midt på treet, som 

så mye annet av de mange gode egenskapene. 

Colossal! 

Dette flaggskipet i Performa 

serien til amerikanske 

Revel, går dypere, spiller 

høyere og gnistrer til med 

mer moro enn de fleste - 

uansett pris og størrelse. 

En rocka høyttaler glimrende 

til film, men også raffinert 

nok til krevende akustiske 

instrumenter. En 

koloss tross et snilt ytre! 

Fidelity nr. 3 

Eufonia AS 

Tel: 2255 5577 

eivin@eufonia.no 

Konklusjon 

Her er en nøytral klangbalanse, meget brukbar 

bass med en passe balanse av jovial pondus og 

stramt trøkk, en godt oppløst mellomtone med 

fin beskrivelse av rom og stemmer, (her må du 

trekke pusten!) pluss en diskant som gjør så lite 

vesen av seg at jeg nesten ikke husker den (et 

godt tegn, egentlig!) Alt dette gjør Adcom GFP- 

750 til et særdeles fornuftig kjøp for mange 

musikkelskere. De kan etter kjøpet bare konstatere 

at det hele låter fint, for deretter å konsentrere 

seg om musikken sin. Dette er nettopp 

denne typen produkt som får de fleste av oss til 

å berømme hvor fint musikken låter, ikke hvor 

godt teknikken funker! 

Stor lyd med fint rom og utmerket oppløsning, 

rimelig pris og ganske lekker design av det 

enkle slaget; hva mer ønsker du? Enda lavere 

pris? 

Bla om til neste side... 

Pris: kr. 14.980,- 

Importør: Mono A/S 

Revel Performa F-50

Parasound C-3 

Da jeg første gang skulle lytte til denne 

rimelige balanserte kontrollforsterkeren, 

svevde jeg i en smule villaferelse om at 

dette i prinsippet var analogdelen fra 

den kostbare surround dekoderen C-1 og C2 

(ca.kr. 60.000 og kr. 45.000). Utseendet er opplagt 

fra samme konseptet; et futuristisk design 

med myke linjer, men også litt flashy glitter og 

stas fra diverse kontrollknapper og paneler. 

Oppdagelsen av bass- og diskantreguleringer på 

fronten, gjør ikke forventningen særlig store fra 

en purist sitt ståsted. På den annen side erindret 

jeg analoglyden fra disse via den direkte balanserte 

inngangen som meget hederlig, men en 

smule "amerikansk" med en litt "hengekøye" 

klangbalanse. Her kunne mangle litt snert og 

punch i nedre delen av mellomtonen. Jeg var 

uansett noe i tvil om jeg kom i mål med C-2 

kontrollforsterker da lyden var i stadig modning 

under flere ukers prøving. Uansett var lyden via 

digitalkretsene særdeles bra med betydelig oppløsning 

og masser av dynamisk moro. 

Ulik konstruksjon 

C-1 og C-2 er statusprosjektene til amerikanske 

Parasound, men disse digitale/analoge toppmodellene 

er konstruert av et finsk team av audioingeniører, 

inkludert den ikke helt ukjente Matti 

32 

Lysende bra 

Den nye Parasound C-3 forforsterker 

har et kommersielt utseende og tonekontroll. 

Men lyden via den balanserte direktinngangen, 

er sober high-end med en fenomenal mellomtone! 

6/2004 

Ottala. Jeg var noe usikker på hvor lenge min 

testmodell hadde vært spilt på, og var foreberedt 

på samme lange og kjempekjedelig innspillingstid. 

Men nå var det hele så mye bedre; 

ingen tilsvarende hengekøye i lydbildet, fastere 

kropp og mindre flisete diskant. Men fremfor alt 

en muskulløs, bred og raus mellomtone som 

dominerte det meste av lydbildet med sin frodige, 

men også nidtidige portrettering av musikkhermetikken. 

Dette var ikke bare overraskende 

mye bedre enn forventet i 

forhold til den tidligere testede 

C-2 surround dekoder som jo låt 

helt fint i forhold til forventningene; 

dette var faktisk en hel 

klasse bedre! Kan virkelig ekstremt 

lang innspilingstid bety så 

utrolig mye for lyden? 

Konstruert i Taiwan 

En telefon ut til Veritas-senteret i 

Bærum hvor importøren med 

den sensuelle firmanavnet 

NCMS har sine kontorer, avslørte 

på direkte forespørsel at ja; 

demoforsterkeren C-3 hadde 

lang innspillingstid bak seg. Og 

nei! Den var ikke basert på ideene til finske lydguruer, 

men konstruert av ukjente hvitjakker på 

Taiwan. Dette var rett og slett et helt annet dyr 

selv om den ble sluppet noenlunde samtidig og 

med det samme designuttrykket som C-1 og C- 

2 med multikanal! 

Det var altså på tide å begynne helt forfra 

uten fordommer og forventninger basert på tidligere 

tester...

Macho mellomtone 

Klangbalanse og generell lydkvalitet fra denne 

rimelige forforsterkeren, minner av forskjellige 

grunner mer om profesjonell studio lyd enn 

typisk "hi-fi". Klangbalansen er særdeles nøktern 

og jordnær med en usedvanlig fast og fin 

mellomtone som helt ubesværet strekker seg fra 

øvre bassområde til langt inn i diskantområdet. 

Selv om her er stor virilitet og dynamisk kontrast 

i hele frekvensområdet, vil nok mange mene at 

klangbalansen heller litt mot det mørke. Dette 

kan også skyldes en litt forsiktig 

gjengivelse av øvre 

mellomtone. Dette området 

blir av mange forvekslet med 

"diskant". Man kan uansett 

være enig om at også diskanten 

er heller litt forsiktig, 

men samtidig ren og uten flising 

eller påtagelig forvregning. 

Når det gjelder finesse 

og finkornethet, er ikke 

denne forforsterkeren helt i 

EC 4,7 kategori. Til gjengjeld 

er her mer futt og fart. 

Lydbildet er også meget 

brukbart oppløst med bra 

detaljering. Rommet er også 

stort, men mangler litt av den ekstreme presisjonen 

som dyrere utstyr kan gi deg. Men da skal 

ikke bare forforsterkeren koste mange ganger så 

mye som C-3. Også resten av utstyret må være 

helt i toppklasse for å oppleve vesentlig bedre 

oppløsning av rom og detaljer enn hva du får 

med Parasound C-3! 

Drivende rytmisk 

Likevel er det ikke i ekstrem oppløsning og 

detaljering som gjør at Parasound låter så fint. 

Det er heller den storslåtte, dynamiske og fjellstøe 

grunnmuren for instrumenter og sangere 

som gjør susen i denne konstruksjonen. Denne 

bassen er kansje ikke like stram som vi opplevde 

på Linn Klimax til 7-dobbelt pris, men er drivende 

rytmisk og gir skikkelig kroppskontakt 

ved basstromme og paukeslag. Øvre mellomtone 

og diskant er altså av den litt tørre og krispe 

typen, men helt uten antydninger til problemer 

i den problematiske overgangen mellom 

mellomtone og diskant. Diskanten er heller ikke 

særlig pågående selv om den klinger klokkeklart 

ut. 

Det var bare de aller minst antydninger til 

forvrengning av "knust glass" typen når jeg 

erstattet den innebygde volumkontrollen på en 

meget dyr CD-spiller med Parasound C-3. 

Oppløsning, detaljering og den fenomenale 

romgjengivelsen fra denne spilleren var intakt i 

forbløffende grad med tanke på prisforskjellen 

på disse produktene. Det aller mest forbausende 

var likevel hvordan Parasound C-3 var en 

enorm forbedring i bassområdet som nå ble 

særdeles mer potent og med betydelig økt 

dynamisk kontrast. Dessverre var grammofon 

inngangen noe pinglete. Bass/diskant ble ikke 

testet! 

Konklusjon 

Den endelig konklusjonen må altså være at en 

god aktiv forforsterker ikke nødvendigvis er en 

kostbar omskriving med "to do", men at den 

uforklarlig nok forbedrer lyden betydelig med 

hensyn til dynamisk kontrast, spesielt i nedre 

del av frekvensområdet. Parasound C-3 er 

såvidt jeg vet den rimeligste balanserte forforsterker 

på markedet. Det er likevel et meget 

godt linjetrinn som ikke bare lar deg veksle 

mellom ulike signalkilder på en enkel måte via 

fjernkontroll. Det viktigste er at den skaper mer 

liv, trøkk og emosjoner til musikken din enn 

hva du erfaringsmessig kan oppnå med en digital/analog 

volumkontroll på utgangen som 

teoretisk burde være den overlegent beste løsningen 

Sorry, KISS goodbye! 

Pris. Kr. 9.980,- 

Importør: NCMS A/S 

6/2004 

33

dynaBel S-23 

Grandioso 

magna vox 

Med utgangspunkt i «råkabinettet» 

og basshøyttaleren til hjemmekinohøyttalerne 

S23, har Eltek konstruert 

et høyttalersystem i high-end klassen. 

I motsetning til andre slike overkommelig 

prisede flerbruksystemer, 

har S33 ytelser som ga Fidelitys 

medarbeidere bakoversveis. 

34 6/2004 

av Tore Dag Nilsen

trenger vel ikke rare høyttalerne til 

dét, vil mange bemerke, siden både 

undertegnede og medlyttende KV av 

-Man 

fysiologiske grunner forlengst er utstyrt 

med slik frisyre. 

Et overflatisk øyekast mot de nye S33 gjør det vanskelig 

å fri seg fra tanken om at dette dreier seg om Elteks 

«litt bedre-variant» av noe det finnes flust av på markedet 

allerede. Eller at den bare er en videreutvikling av 

S23. S23 er gode hjemmekinohøyttalere, men blir litt kjedelige 

i forhold til virkelig gromme hi-fi høyttalere som 

Euforia og SuperExact fra samme leverandør. 

Uvanlig 

Førsteinntrykket feiler. Det blir feil å sammenlikne S33 

med forgjengeren og nesten alle andre lignende høyttalere 

på markedet. S33 er et ambisiøst og meget påkostet 

høyttalersystem. I realiteten er det et high-end system 

hvor Eltek har flettet de beste hjemmekinohøyttalernes 

evner til å spille høyt inn i et høykvalitativt og ufarget hifi 

system. Eller kanskje omvendt. 

Under lyttingen gikk det fort opp for oss at S33 tilbyr 

dydene veldig mange forbrukere savner. Ved å ty til et 

fullblods treveissystem, virkelig gode elementer og 

omtanke i valget av (de i effekt- forvrengningsmessig 

konservativt satte) delefrekvensene, oppnår Eltek meget 

lav forvrengning og skikkelige dynamiske evner også 

nedover i oktavene. Det er uvanlig i hi-fi sammenheng. 

Tidligere har entusiasten omtrent alltid måtte velge 

mellom kvalitet eller kvantiet. Eller bli økonomisk flådd 

eller utstøtt av resten av husholdningen. Høyttalere som 

fikser begge deler er uhyggelig store og dyre... 

Nytt og gammelt 

S33 er ingen tass den heller, med passende føtter rager 

den over 115 cm i været, og dybden på 32 cm er vel ikke 

helt beskjedent det heller. Til gjengjeld er bredden kun 

20,5 cm, og det sammen med den smalere sorte delen 

av kabinettet gir den en forbausende diskret fremtoning i 

de fleste bomiljøer. 

Utgangspunktet for både S33 og S23 er det sorte foliebelagte 

MDF-kabinettet og basshøyttaleren til S23, en 

sidemontert titommers Audax PR240Z0. Greit nok, for 

dette er et toppklasses element. 

Det 19 og 22 millometers tykke kabinettet er meget 

godt avstivet, og ved å skru på en ekstra frontplate (med 

ekte finer i kirsebærtre eller fugløyelønn) får man et tiltrengt 

anstrøk av eksklusivitet og enda større stivhet. Den 

sunne ideen bak dette er å gi elementene en så stiv og 

vibrasjonsfri plattform som mulig. Det sidemonterte basselementet 

er boltet fast med M5 Umbraco-skruer og står 

i spenn mot avstiverstrukturen mens resten av kabinettet 

er mest mulig seigt og dempet. S33 veier 38 kilo. God 

hi-fi er tung hi-fi.... 

Helt nytt 

Resten av høyttaleren er helt ny. Mellomtone-elementene 

er helt nye, kundespesifiserte 15 centimeters Seaselementer 

med de karakteristiske, gjennomsiktige TPXmembranene. 

TPX er stivere enn vanlige polypropylenmembraner 

(gir mer presisjon og dynamikk), men fremdeles 

såpass myke at de gir relativt snill og delefiltervennlig 

avrulling. Ved å bruke dobbelt opp av disse små fullrange-elementene 

blir det ingen problemer med hverken 

følsomhet, forvrengning eller delefilterfunksjon. De kan 

trygt møte basselementet langt nede på frekvensskalaen. 

Diskantelementet er den etterhvert meget kjente og 

anerkjente «ringradiatoren» til Vifa/Scanspeak. Eltek har 

valgt en mer kostbar utgave bestykket med neodymmagnet 

for mindre magnetisk stråling (striper på TVskjermer...). 

Ringradiatoren er et fabelaktig godt element, 

men har ikke samme evne til å bevare egenskapene 

ved lave frekvenser som f.eks. Scan Speaks populære 

29 mm domer. Ved å la den møte små 15 centimeters 

mellomtone/basselementer kan Eltek sette delefrekvensen 

såpass langt opp som 3500 Hz, noe som sikrer god 

«oppførsel», lav forvrengning og høye lydtrykk. 

Det mest eksklusive med disse høyttalerne er likevel 

det man ikke ser, og da tenker vi spesielt på delefilteret. 

Filteret gir akustiske avrullinger på 18 - 24 dB (ganske 

bratt, 3. og 4. ordens), og er utelukkende bygget opp 

med meget store og kostbare komponenter. Lave delefrekvenser 

er vanskelig (les dyrt), og til basselementet har 

Eltek derfor kostet på en stor trafospole. I diskantkretsløpet 

og til øvre deling av mellomtonen anvendes foliespoler. 

Ellers inngår kun veldimensjonerte polypropylenkondensatorer 

(til og med de svindyre Mundorf Supreme på 

utvalgte steder). Som internkabel anvendes Kimber 4VS. 

Slik gjennomført kvalitet på delefilterkomponentene 

kan ikke engang flere ganger dyrere, velrennomerte 

audiofilhøyttalere fra England, Tyskland, Italia, Frankrike 

eller USA vise maken til. Pussig nok finner man tilsvarende 

kun i visse, mer kostbare høyttalere fra 

Skandinavia. 

Sett i dette perspektivet er det ikke verst at ferdigbygde 

S33 koster 21 000 kroner med kirsebærfiner på fronten. 

Fugløyelønn koster 500 kroner mer. Den litt foretaksomme 

og nevenyttige kan spare fem tusen ved å montere, 

lime og lodde selv. Byggesett med ferdig kabinett 

med umontert, kirsebærfinert frontplate koster 16 000 

kroner. 

Lite kravstore 

Jeg anvendte disse store søylene mye av tiden i et rom 

på tolv kvadratmeter. Mot alle odds fungerte det fint. S33 

har en usedvanlig stram avstemming av bassreflekssystemet. 

I et så lite lytterom vil lyden alltid bli nokså oppsvulmet, 

varm og upresis når man anvender andre ting enn 

små og stramt avstemte minimonitorer, men de i denne 

sammenhengen meget store S33 ga mer enn middels 

gode resultater. De ble trukket av et Dynamic Precision 

6.1 effekttrinn via tykke biwiringskabler. Dette er det 

billigste og minst stramt gjengivende effekttrinnet bestykket 

med bipolare transistorer fra denne produsenten. I 

forhold til hva markedet ellers har å by på, blir det å 

regne som relativt muskuløse saker. Jeg anvendte høyttalerne 

også med input av vidt forskjellig kvalitet. Mye 

under pari, må inrømmes, og lytteavstanden til høyttalerne 

var litt under de tre meterne som anbefales av konstruktør 

Frode Steen. Likevel husker jeg dette som høyst 

tilfredstillende og stimulernde lytting til tross for at jeg 

garantert «cruiset» godt under maksimalt oppnåelig kvalitetsnivå. 

S33 har cirka 6 dB høyere følsomhet enn dynaBel 

SuperExact, som jeg ellers anvender i dette anlegget. 6 

dB høres kanskje ikke all verdens ut, men det er faktisk 

nesten en dobling av det subjektivt oppfattede lydtrykket. 

Siden man nesten automatisk skrur opp like mye som 

vanlig, ble det mye høytspilling denne gangen. Det var 

befriende å skru opp filmlyd skikkelig uten at man 

måtte sitte å tenke på høyttalernes ve og vel. S33 leverte 

usvikelig et meget stort, uanstrengt, dynamisk og avslappet 

lydbilde i dette lille rommet. 

Uten å ha prøvet det, vil jeg tro disse lettdrevne og 

6/2004 

35

elativt «snille» høyttalerne skulle passe godt 

for gode, middels kraftige rørforsterkere. 

Impedansen er litt lav, nominelt 4 ohm, men 90 

dB følsomhet og relativt beskjedne variasjoner i 

impedanskurven bør ikke dra for mye strøm fra 

effekttrinnene. 

Avslappet, ja. Det er en annen av dette høyttalersystemets 

dyder. Hvis ikke programmaterialet 

dikterer det, blir de aldri tynne, skarpe og 

pågående. De har en litt varm og meget bløt 

mellomtonegjengivelse og en meget 

glatt og irritasjonsfri diskantgjengivelse. 

Diskantgjengivelsen er også 

meget diskret, men samtidig detaljert 

nok. 

Dynamikk 

Denne kombinasjonen av glatthet, 

bløthet og diskresjon kunne fort 

bety kjedelig lyd hvis ikke dynamikken 

er tilstede, noe den er tilgangs i 

dette høyttalersystemet. Med S33 er 

de store svingene i musikken man 

legger best merke til. Man ikke bare 

legger merke til det, man fryder seg 

over det. Spesielt fordi det for en 

gangs skyld gjelder over hele frekvensområdet. 

Det er mer enn sjelden 

at betalbare og akseptabelt 

små (nå, ja...) klarer det uten å svulme 

opp i bassområdet eller vise til 

masse andre brister. Best av alt er at 

man ikke trenger å skru opp for lydtrykket 

for å få S33 til å spille godt, 

selv om de helt store dynamiske 

utsvingene naturligvis krever det. 

S33 er dynamisk på en annen 

måte enn mange andre høyttalertyper 

som kjennetegnes av denne 

egenskapen. Flere av de gode elektrostathøyttalerne 

på markedet, for 

eksempel, er bedre og reagerer hurtigere på de 

mindre store utsvingene i musikken. 

Elektrostatenes store og ekstremt lette membraner 

trenger heller ikke å spille høyt for å 

«våkne til liv og dynamisk vigør». På en annen 

side har disse panelhøyttalerne ingenting å stille 

opp mot S33 når det kommer til bass og store 

dynamiske utsving når det spilles høyt. 

Horn er et høyttalerprinsipp som alltid kommer 

inn i en debatt angående dynamikk. Ved 

første «ørekast» virker de mye mer dynamiske 

enn S33, men det skjer på bekostning av en 

spillestil som kan bli veldig slitsom i lengden. 

Horn har trang spredning og kaster lyden ut i 

fleisen på lytteren. De har så å si alltid en meget 

ujevn frekvensgang som typisk «hyper» opp 

øvre mellomtone og nedre diskant mens bassen 

er vikende og gir seg tidlig. S33 er langt mer 

avslappet, og gir like stor vekt på alle frekvensavsnitt. 

Bakoversveis 

De voldsomme latente musklene i dette høyttalersystemet 

fikk meg til undres over hvordan de 

presterer i et stort rom. I stedet for å flytte de 

over i det ti kvadratmeter større hovedlytterom- 

36 

6/2004 

met mitt, gikk jeg på Knut. Han stilte som alltid 

velvillig opp. Med fem meter mellom hver av 

høyttalerne, like mange metre mellom oss og 

dem og plenty rom forøvrig inkludert fire 

meter takhøyde , skulle det bli andre boller. 

Fem minutters fikling med kabler og høyttalerplasseringer 

senere og forspent noe så enkelt 

som en A1-effektforsterker fra Dynamic 

Precision og den rådyre, integrerte Krell CD-spilleren 

og forforsterkeren til Knut, tok det ikke 

mange minuttene før vi var i ekstase. Vi dro 

avgårde med jazzmusikk med ganske høyt lydtrykk. 

«Beste pianolyden jeg har hørt», mumlet 

Knut flere ganger, og jeg kunne ikke motsi ham. 

Her var det voksen kontrabass og skikkelig 

fysisk kraft over pianogjengivelsen. I motsetning 

til vanlig hi-fi opplevde vi her samme kraft, 

klang og overskudd over hele «fjøla». 

Kort sagt har ikke undertegnede hørt anlegget 

til Knut spille så imponerende. (Tore Dag var 

ikke tilstede da vi benyttet Dali MS 5 i blindtesten 

av digitalspillere,red) Det var sent på kvelden, 

med lite støy og lys fra omgivelsene. 

Strømnettet var nok også mindre «forurenset» 

enn vanlig, et tilbakevendende problem for oss 

som bor i byen. Lydbildet var meget stort og 

dypt, med enormt kraftfull og dønn fasttømret 

gjengivelse av de forskjellige instrumentene i 

lydbildet. Lyden var fullstendig uanstrengt og 

ekstremt dynamisk uansett hvor høyt vi spilte. 

Mine eneste innvendinger mot disse høyttalerne 

er at de fremdeles er litt bløte i mellomtonen. 

Magnesiumselementet i SuperExact, for 

eksempel, er enda mer rent og tranisent i gjengivelsen, 

men her tar S33 igjen når de store 

dynamiske utsvingene kommer. 

Jeg er usikker på hva denne bløtheten skyldes. 

S33 har en litt fremhevet frekvensrespons 

rundt 1000 Hz, noe som ellers ofte innebærer 

pågående lyd. Visse høyttalere som SuperExact 

gir inntrykk av større klarhet i deler av frekvensområdet, 

men jevnt over presterer S33 absolutt 

godt også i denne disiplinen. 

Diskanten viste seg fort å være førsteklasses. 

Til å begynne med synes jeg den var litt «grå» 

og tilbakeholden, men det morsomme var at 

den varierte fra skive til skive. Alt fra sylkvass 

til silkemyk og tilbakeholden. 

Vi dro på noe inni hel... med Telarc-skiver 

med filmmusikk for å finne ut hvor 

høyt vi kunne spille. Uten hell, må tillegges. 

Undertegnede måtte kaste inn håndkledet 

etter voldsomme kaskader med innmiksede 

digitale, lavfrekvente lydeffekter. 

Vi dro den særs muskuløse og spenstige 

A1 nesten til klipping, hvilket vil si 500 

watt i fire ohm. S33 tok selv de voldsomste 

utbrudd med eksemplarisk lav forvrengning. 

Vi kunne tydelig høre hvor langt ned 

S33 går. De takker disiplinert og ganske 

hurtig av rett under 40 Hz. Det er et 

meget velvalgt kompromiss, som gjør det 

mulig for dette moderat store høyttalersystemet 

å spille så høyt, forvrengingsfritt 

og dynamisk. Stadig vekk leser man på 

nettsidene og andre steder at virkelig dyp 

bass er nødvendig for å levere lydbilder 

med skikkelig stor skala. Det er bare delvis 

riktig, ekstremt høy transparens i 

mellomtone og diskant er enda mer viktig 

og helt avgjørende for å fortelle lytteren 

om opptaksrommets kvaliteter og størrelse. 

Når store høyttalere berømmes for 

enorme lydbilder, dreier det seg oftest om 

oppblåst og ukontrollert dypbass, stående 

bølger og andre lydfenomener som feilaktig 

tolkes som noe som hører til skivene.... 

At S33 ikke går helt ned i den dypeste kjelleren 

kan ikke være noe problem, forøvrig, i dag 

er jo selv puristiske hi-fi fanatikere svært villig til 

å eksperimentere med subwoofere. 

Vi får avslutte med spørre hvilken uvitende 

tulling det var som sa at man trenger fem høyttalere 

eller mer for stor og voldsom gjengivelse 

av filmlyd? 

Konklusjon 

S33 burde dekke et stort behov. Her har man 

endelig noen høyttalere som kan betales av folk 

flest, og som kombinerer hi-fi dyder som ren, 

avslappet og nærværende lyd med skikkelig 

dynamikk, bass med sting og virkelig god evne 

til å spille høyt. 

De krever heller ikke så mye av brukeren 

samtidig som de gir tilbake med renter for alle 

oppgraderinger av signalkvalitet, avspillerutstyr, 

forsterkere og lytterom. 

Pris kr.21.000 ferdig i kirsebær + kr.500 for 

frontplate i fugleøye 

Byggeset fra kr.11.500 uten kabinett 

Produsent: Eltek

Rega Brio 

Rega Brio er liten og hendig, en åpenbar 

minimalist med kun volum og kildevelger 

på fronten, uforgylte single ended innganger 

bak. RIAA er det rett nok, noe 

annet ville ikke sømme seg en ekte Rega. Ellers 

er det nokså standard, 3 linjeinnganger pluss 

tape inn og ut, IEC plugg til nettkabel. Store 

deler av chassiset er plast, fullt forståelig ut fra 

rent prismessige hensyn. Den kan leveres både i 

svart og sølvfinish. 

Det er og blir deilig med sånne småtasser; 

plug & play i ordets rette forstand… 

Stor særegenhet 

Man kunne godt gjettet det fra starten; Rega 

driver ikke med det samme som alle de andre. 

Aldri. Ikke nå heller. Denne forsterkeren er så 

spesiell at det er nesten vondt å begripe det. 

Når sånne komponenter kommer innom lytterommet, 

griper jeg meg bestandig i å lure på 

om de vet hva de gjør de som lager dette, og 

som oftest konkluderer jeg med at de nettopp 

gjør det. De har sin filosofi, følger den slavisk, 

38 

Lite leketøy for 

store gutter 

Rega Brio. En liten forsterker 

fra en av de mest særegne hififabrikkene 

i England. Hva kan 

vel dette lille leketøyet som 

ikke de andre kan? 

6/2004 

og ender opp med sine spesielle produkter og 

sin egen menighet. Som Linn. Holfi. Eller Audio 

Note. Og Rega, altså. Jeg finner denne dedikasjonen 

både fascinerende og dristig, det kan jo i 

prinsipp gå ganske galt i gitte tilfeller, og det 

gjør det da faktisk også. På den annen side går 

det så fantastisk bra i andre tilfeller at det nettopp 

skaper en egen menighet. La oss lytte nøyere 

til denne lille plastboksen! 

Stor glede 

Som delt ble hintet til i avsnittet over, denne lille 

boksen er ikke som andre bokser. Vi legger en 

CD av Lisa Ekdahl i spilleren og blir umiddelbart 

bergtatt. For så mye ro og detaljer skal man da 

ikke finne i denne prisklassen? Det er da vel 

ikke mulig? Dette må dobbeltsjekkes., Bob 

Dylan, "Oh Mercy" inn i spilleren. Fantastisk! 

Nærhet og detaljer i fleng! Men litt vel avslappet, 

kanskje? For alle detaljer til tross; dette er 

rimelig dødt dynamisk sett. Og det trer fram at 

det er i mellomtonen jobben gjøres. Når vi tester 

Ole Paus’ "Det begynner å bli et liv dette her, 

det begynner å ligne en bønn", får vi fulltreff. Et 

særdeles stort lydpanorama åpenbarer seg, 

meget detaljert og varmtklingende kor med 

egen plass til hver enkelt sanger, og ypperlig 

plassering i dybden også. Jeg har ikke hørt noen 

forsterkere i denne prisklassen gjøre noe slikt 

tidligere, knapt noe i nærheten, faktisk.

av Håkon Rognlien 

Haakon.rognlien@c2i.net 

Små skår i gleden 

Heftighet er ikke denne forsterkerens mål, 

såpass er klart etter kort tid. På den annen side 

påfører den ikke signalet sin egen klang i stort 

monn heller, slik at kilden vil bli nokså bestemmende 

for totalresultatet. Spesielt er dette altså 

hørbart i mellomtonen, her er den åpenbart 

utrolig gjennomsiktig i denne prisklassen. Så 

den tillater en viss futt og derved atakk når signalkilden 

rår over den slags. Men bare en viss. 

For det er visse mangler her, og selvsagt er ikke 

dette overraskende. Inn i CD-skuffen med neste 

legende. Mick Jagger og "Godess in the doorway", 

og med denne noe mer rocka plata dukker 

manglene opp også. Når det begynner å gå 

røffere for seg, mister Brio sin fabelaktige oversikt 

og ro. Diskanten blir kaldere og mer uberegnelig, 

lydbildet mer kaotisk. Dette kan vi 

oppleve ved gjentatte forsøk; Wagner, Rainbow 

og Elton John blir i tur og orden påført visse lydmessige 

skader på vei gjennom Rega Brio. 

Tendenser til skarphet, mangler i bunnoktavene, 

og begrenset dynamikk og orden er stikkordene. 

Den går ikke veldig dypt, men dette viser seg 

ikke før den driver gulvstående høyttalere. De 

laveste frekvensene er en type jobb som ikke 

behøves i stort monn på stativhøyttalere, selv 

om de virkelig store kraftforsterkerne kan utrette 

underverker i denne disiplinen. Rega Brio innser 

vel sine begrensninger, og velger bort denne 

kraftanstrengelsen. Derved kan det høstes 

gevinster i form av god kontroll over det den 

faktisk gjør. Jeg liker dette kompromisset som er 

med på gjøre denne forsterkeren til en klar ener 

på sitt felt. 

Lite RIAA-trinn 

Selvsagt har Rega innebygget RIAA på denne 

forsterkeren. Det er ikke beregnet på MC pickup’er 

med lav input. 

Det innehar veldig like egenskaper som er 

beskrevet i linjetrinnet. Denne RIAA-forsterkeren 

ligger så vidt jeg kan bedømme om lag på nivå 

med NAD PP1, men har noe mindre futt en 

dette. Til gjengjeld har den større ro i lydbildet 

og bedre stemmegjengivelse. Det gir et meget 

bra utgangspunkt for et velklingende platespillersystem 

i den rimelige enden av skalaen. 

Lite ståhei 

Rega Brio har enkelte utrolige kvaliteter i forhold 

til konkurrentene i prisklassen. Den er svak, 

men prøver ikke å være noe annet. Gi den stativhøyttalere 

som er lette å hanskes med, eller 

for eksempel Royd "The Minstrel", som også vil 

yte den full rettferdighet ved å vise hvor store 

lydpanoramaer den kan servere. Den har grenser 

på hvor mye den kan holde orden på når 

det virkelig blir stort og voldsomt. Gi den akustisk 

jazz, små ensembler, viser og annen enkelt 

instrumentert musikk. Og du får en fantastisk ro 

og orden, dessuten fylt opp med så mange 

detaljer at det egentlig ikke er mulig for en så 

liten, rimelig tass å utføre denne bragden! Men 

ikke press den hardt, la den jobbe i sitt eget 

tempo. Og du får igjen musikk med sjel og 

nerve. Og velg signalkilder med myk diskant, 

Rega’s eget utstyr, eller andre veloppløste, gode 

spillere. For den er sær på hvem den vil jobbe i 

lag med. 

Om du er en voksen musikkelsker som sjelden 

vil headbange eller imponere naboene ved å 

riste hus og hage, er Rega Brio et produkt du 

skylder deg selv å lytte til. Maken til kompetanse 

på sitt felt finnes ikke normalt sett i denne 

prisklassen. En av hifi-verdenens store hemmeligheter! 

Rega Brio integrert forsterker: Kr. 4.500,- 

Importør Mono AS 

Benyttet utstyr: 

CD-spillere: Rega Jupiter, Cambridge D500SE, 

Audio Note DAC 1.1x, ZAP CD 

Platespiller: Pro-Ject RPM 9 / Audio Note IQ3 

Høyttalere: Klipsch RF5, Monitor Audio Studio 6 

Kabler: DBL, Supra, Acoustic Art, MIT

Skandinavias flotteste "hjemme" kino 

Film er best i 

privatkinoen! 

"Selv George Lucas ville ha vært fornøyd med 

både bilde og lyd på denne komplette THX-sertifiserte 

privatkinoen beregnet på entusiaster med 

en ledig garasje, peisestue eller loftsrom på 25 

kvadratmeter. Prisen er mindre enn en middels 

stor cabincruiser", hevder Klaus Nielsen. 


Knut Vadseth

deg opp av den slitne sofaen 

og opplev film der film er best, 

nemlig på kino," skriver Per 

"Kom 

Haddal entusiastisk i dagens 

Aftenposten. Og har tydeligvis ikke besøkt 

Image Audio i Sandefjord hvor stolene er 

mykere, bildet skarpere og lyden betydelig større 

og flottere enn på noen offentlig kino i Norge. I 

en nøyaktig kopi av de gamle filmpalassene i 

USA, har den danske hi-fi eksperten Klaus 

Nielsen bygget en privat demonstrasjonskino 

som neppe har sin make i Skandinavia. Selv billettluken 

er en nøyaktig kopi fra de store kinoene. 

Men her vil du slippe å stå i kø! 

"Dessuten blir det nok mer vanlig at naboer 

som stikker innom for å se en film, har med seg 

en flaske rødvin til felles hygge mens du spanderer 

DVD-filmen", mener Klaus. 

Det perfekte land 

Norge må være det perfekte landet 

for hjemmekino, ifølge Klaus 

Nielsen som har en lang karriere 

bak seg som tokanals spesialist 

både fra Hi-Fi Klubben både i 

Danmark og Norge, og gjennom 

Harman-konsernet med sine JBL 

høyttalere hvor han var markedssjef 

for Europa. "I Norge har vi både 

penger, plass, lange avstander og 

en promillelov som gjør det særdeles 

fornuftig å innrede en skikkelig 

bra hjemmekino, hvor du også kan 

ta et glass vin eller øl uten å måtte 

velge mellom å bli puttet i fengsel 

eller å betale en liten formue til 

drosje", ler dansken som nok har 

litt mindre puritanske tradisjoner 

enn nordmenn flest... 

Utvalget av eksklusive JBL høyttalere 

sammen med en av verdens 

mest komplette utvalg av de eksklusive 

McIntosh forsterkere, gir et 

gedigent førsteinntrykk når du kommer 

inn i butikklokalet i Sandefjord. 

Innehaveren poengterer at han i 

første rekke er tokanals mann, men 

Klaus Nielsen 

mener at inngangsbilletten 

for din 

egen private kino 

ikke er så skremmende... 

er blitt stadig mer begeistret for 5 kanals lyd 

med sin langt mer presise informasjon av sted 

og rom. "Det er også mange av de besøkende 

som bare nølende er villig til å høre på en 

musikkvideo i kinoen. Skepsisen sitter dypt etter 

at billigkjedene og fjortispublikummet har ødelagt 

begrepet "hjemmekino". Det er trist at 

nordmenn med alle sin penger nesten utelukkende 

kjøper billige greier hos de store elektronikk 

kjedene på grunn av massiv uvitenhet om 

det gode liv som ligger i god hi-fi og god hjemmekino”,mener 

Klaus..”Dette skyldes i det store 

og hele bransjen selv!", legger han til. 

Kvalitet 

"Jeg startet denne butikken etter å ha overhørt 

en samtale i en lokal superkjede hvor det kommer 

inn et eldre ektepar og ønsker en ny TV av 

god kvalitet" forteller Klaus: "Til slutt står tyde- 

ligvis valget mellom to 32 tommere widescreen 

modeller hvorav den ene koster dobbelt så mye 

som den andre. Fruen spør så hva som er forskjellen 

mellom disse modellene, og får til svar 

at begge er veldig gode. Da går de uten å ta 

med seg noen av TV’ene. De ble jo ikke tatt på 

alvor selv om de var villig til å betale for kvalitet! 

Men ideen til en high-end hi-fi og hjemmekinobutikk 

var født i mitt hode!" 

Innerst i butikken har Klaus satt opp en kopi 

av de grandiose amerikanske filmpalassene. 

Dette er et ferdig byggesett som leveres til og 

med med ekte popcorn maskin om man ønsker 

det. "Vi har to typer hjemmekinoer", påpeker 

Klaus. "Den mest vanlige er selvfølgelig den 

integrerte løsningen som betyr at man vil utnytte 

rommet til også annet bruk. Men har du et 

ledig loft, kjellerrom eller garasje...” 

Dedikert løsning 

Vi går inn i kinolokalet med sin dempede belysning 

og nesten 3 meters stort widescreen lerret 

omkranset av mørke, lysbsorberende tekstiler. 

De elegante kinostolene, gir en fargekontrast til 

den ellers forsiktige fargebruken. I taket henger 

en DLP projektor fra Marantz. Her finnes ingen 

løse ledninger. Også høyttalerene er gjemt bak 

lerretet eller er bygget inn i side- og bakvegg. 

Når man setter seg ned i stolen, merker man en 

nesten uforklarlig forventning som man ellers 

husker best fra de store kinoopplevelser på 

Colosseum. 

Det er forøvrig med vantro vi senere skjønner 

at utgangspunktet for denne privatkinoen som 

så absolutt oppleves som en "stor" premierekino, 

i virkeligheten er nedskalert på drøye 30 

kvadratmeter gulvplass! Vi kan allerede nå røpe 

at OPPLEVELSEN av musicalen "Chicago" ikke 

på noen måte er nedskalert... 

6/2004 

41

"Den dedikerte løsningen med et rom kun for 

lyd/bilde hjemmeunderholdning, gir selvsagt 

langt bedre muligheter for å skreddersy optimale 

løsninger både når det gjelder komfort og 

påvirkningskraft", sier Klaus: 

Den gode opplevelsen 

"Det er ikke tvil om at den gode opplevelsen 

med film er avhengig både av teknisk bilde og 

lydkvalitet, men også med den "settingen" den 

vises i. Hjemmekino er en teknisk komplisert 

greie, men for publikum flest er det selgerens 

oppgave å programmere det hele slik at betjeningen 

blir superenkel. Jeg vil forøvrig påstå at 

minst 90% av de anlegg som blir levert idag er 

feilinnstilt, enten av kunden selv eller av butikken 

som ofte mangler ekspertise til dette. Det er 

ikke noe rart at mange blir skeptisk etter å ha 

lyttet til et dårlig surround anlegg som attpå til 

er feil innstillt", sukker Klaus Nielsen oppgitt. 

"Det er ikke lenge siden jeg besøkte en fyr 

med et ganske påkostet anlegg som han var 

misfornøyd med. Så viste det seg at han bare 

hadde koblet opp den dyre subwooferen til 

42 

6/2004 

strømuttaket, men uten noe signal fra den dyre 

surround receieveren. Når jeg leste bruksanvisingen, 

må jeg innrømme at det faktisk ikke var 

godt nok beskrevet hvordan dette skal gjøres. 

Bransjen henvender seg til de glade amatører 

og forventer at de kan alt det vi stereoentuasiaster 

har erfart gjennom flere år." 

Musical 

Klaus fyrer opp projektoren med en eneste tastetrykk. 

Lyset dempes. Og vi hensettes til en virkelighet 

en halv verden og to generasjoner 

borte. Selv om bildet er betydelig mindre enn på 

de store kinoene, er også avstanden betydelig 

mindre. Bildet fyller derfor like mye av synsvinkelen 

som på midterste benkerad på 

Colosseum. Og omgivelsen avslører ikke illusjonen 

av et gigantsk bilde. Heller ikke kvaliteten 

står det minste tilbake hva du opplever på de 

beste kinoer. Med nye digitale fletteteknikker fra 

eksisterende videosystemer skapes en illusjon 

av et filmbilde helt uten antydninger til TV-linjer 

eller rastere.,High Definition TV er nærmest en 

realitet allerede med "vanlige" DVD-plater! 

"Chicago" er et festfyrverkeri av glitrende bra 

bilder og lyd. Den dynamiske kontrasten i bildene 

fra mørke bakgater og fengselceller til glitrende 

lyssatte shownummer hvor kameraet og 

publikum får spotlighten rett i fleisen, er ekstremt 

krevende for filmen med sin velkjente 

evne til å kunne gjengi ekstreme kontraster. 

Video har hatt store problemer med dette. Etter 

hvert har vanlige TV’et blitt ganske mye bedre. 

Det samme kan sies om 3-rørs projektorer som 

imidlertid er svært krevende å justere. 

Dynamisk bilde 

På Plaza-messa (Hotell Plaza er ikke oppkalt 

etter kinoen i Sandefjord, red. anm.) var jeg 

overrasket over hvor bra de nyeste DLP-projektorene 

i litt høyere prisklasser var til å fikse store 

kontraster. Jeg har likevel aldri sett maken til 

hva Klaus Nielsen demonstrerte med sin 

Marantz DLP projektor i Sandefjord, direkte 

koplet opp med ny digital link til en mellomdyr 

Marantz DVD-spiller. 

Jeg har sett "Chicago" på teater i London. 

Imponerende bra! Jeg har sett Chicago på den

este THX-kinoen i Oslo. Enda mer imponerende 

bra med mye mer trøkk både i lyd og bilde Det 

er altså ikke alltid “virkeligheten” som er best! 

Likevel er den overlegent beste opplevesen av 

denne musicalen den jeg opplevde hos Image 

Audio i Sandefjord. Men det skyldes også den 

fremragende lyden! 

“Tro meg; 

dette er billig!” 

Borgen • 2040 KLØFTA 

Tlf 63 98 63 70 • info@ljudtema.no 

Fidelity nr. 1 


THX-lyd 

Hjernen i det glimrende lydsystemet på "Plaza" 

kino i Sandefjord, er en prosessor fra JBL basert 

på teknologien til Lexicon MC-12 fra samme 

konsern.Jeg har tidligere testet denne i eyefi. 

Dette er i begge tilfeller det beste jeg har hørt 

av denne type surroundprosessorer. Det mener 

vel også resten av verden. Ingen DVD spiller 

med innebygde D/A konvertere kommer i nærheten. 

Så koster den også ca kr.120.000 med 

balanserte utganger. Klaus mener at dette er 

unødvendig, og har selv valgt en ubalansert versjon 

som koster nesten 30% mindre. 

Til gjengjeld sørger han for at alle coax kabler 

er skikkelig skjermet med beskyttelsetrømpe til 

jord. 

Som forsterkere går han 100% inn for 

McIntosh, mens høyttalerne er fra Miller& 

Kreisler i USA. "90 % av alle internasjonale 

storfilmer blir mikset på identiske Miller& 

Kreisler høyttalere", påpeker Klaus som også 

synes det er avgjørende viktig å benytte dedikerte 

bakhøyttalere med stor spredning, i dette 

tilfelle med et tri-field system. For de som opplever 

at alt dette er det motsatte av mine anbefalinger 

senere i bladet, vil jeg forsvare meg med 

å si at et slikt komplett THX system er fremragende-men 

bare om du hele veien har råd til 

det aller beste! 

God lyd 

Klangbalansen på Plaza kino var overraskende 

nøytral med god kropp og uten den ekstreme 

skarphet i toppen mange hjemmekino selgere 

har skremt vettet av en hi-fi entusiast med. Her 

er likevel en glimrende oppløsning, og jeg må 

innrømme at det er vanskelig å kritisere lydkvaliteten 

selv om signalkilden er en kraftig komprimert 

Dolby Digital versjon avspilt på en multimaskin 

(Marantz) til under tyve tusen kroner. 

Mest imponerende var igjen den glitrende 

dynamikken i det storslagne lydbildet. Litt forbausende 

var det at jeg opplevde antydninger til 

stress i dypbassområdet. Jeg tipper vi spilte 

langt høyere enn vi trodde på grunn av fraværet 

av alvorlige forvregnings-fenomener. Med 

samme nivå i stua mi, så hadde vel de nesten 

100 år gamle dobbeltvinduene hørbart fått 

skjelven! 

Som tidligere sagt; Jeg har aldri hørt bedre 

Faktarute: 

Det komplette byggsettet for "Plaza" kino 

er ca. kr. 100.000 (uten popcornmaskin!) 

Totalpakke også inkludert 6 kinostoler, programmering 

av alt utstyret pluss avansert 

lysanlegg, komplett lydpakke med Miller& 

Kreisler THX-godkjente høyttalere inkl. sub 

og bakhøyttalere, Marantz DLP fremviser, 

Stewart lerret; 

ca kr.700.00! 

Champagne ved premiereåpning spanderes 

av Klaus! 

lyd på noen kino. Hvert fall ikke siden jeg opplevde 

"Windjammer", filmen om skoleskipet 

Christian Radich, på Colosseum for 45 år siden. 

Men da var referansen en Kurer reiseradio mens 

Holywood gutta hadde montert 8 kanaler surround 

i en av Europas beste kinolokaler. Intet er 

nytt, det blir bare lettere tilgjengelig for stadig 

flere av oss... 

Privat kino eller privatkino? 

Idet jeg skal kjøre de nye motorveiene tilbake til 

Oslo, beklager jeg overfor Klaus Nielsen den litt 

triste motsetning mellom stereo og surround, og 

ikke minst motstanden mot "hjemmekino", en 

motstand som ikke minst skyldes det negativt 

ladete lavkvalitetsbegrepet som etter hvert ligger 

i ordet. "Hjemmekino" er blitt et begrep tilsvarende 

"bilstereo" med konkurranser om 

høyest mulig lyd før vinduene sprekker. Jeg spør 

om han har noen ide til et dekkende begrep 

som har en smule mer positive assosiasjoner 

mot generell kvalitet, mot musikk, mot kultur, 

mot det gode liv... 

Mens jeg i trettende time (det er deadline 

imorgen) sitter og skriver denne rapporten fra 

Sandefjord, ringer Klaus. "Jeg har funnet 

ordet", sier han på sitt pære dansk, som han 

nok selv er sikker på er godt norsk. "Jeg tror jeg 

har funnet ordet", gjentar han litt mer forsiktig: 

"Hvorfor ikke kalle en high-end hjemmekino 

simpelthen for PRIVATKINO?" 

Ja. Hvorfor ikke. "Film er best på privatkinoen" 

er da et bra slagord som mange forstår, til 

og med Per Haddal i Aftenposten? Og ikke bare 

de som har sett lyset-og hørt lyden- hos Klaus 

Nielsen i Plaza privatkino ved Sandefjord... 

Pro-Ject RPM 9 

platespiller 

ca. kr. 9995,-

Musikkomtaler 

Glimmer og gråstein 

– nesten bare godt norsk av Stein Arne Nistad 

nistad@gazette.no 

44 

"Love Buzz" 

Vidar Busk (WEA) 

Vidar Busk er ute med ny CD. Utgangspunktet 

er New Orléans orientert blues-soul-jazz inspirerte 

rytmer i en ytterst moderne drakt. Busk 

er kjent som bluesgitarist – men her lar han 

lydbildene leve sitt eget liv. Gitaren står på 

ingen måte i sentrum, selv om det finnes en 

og annen bluseorientert låt . Utgivelsen preges 

av utsøkte lydbilder ispedd overraskende 

effekter og samplede opptak, som for eksempel 

mobiltelefoner og stemmer .. Busks stemme 

står sentralt, og smører øregangene med 

flott vokalarbeid. "Love Buzz" er et fremragende 

album med flere virkelig flotte høydepunkter. 

Som for eksempel tittelsporet "Love 

Buzz" og "Wanna Celebrate". Sistnevnte er 

min absolutte favoritt med et driv, komp, 

vokal og kor som enkelt og greit funker . 

Lydmessig er plata rimelig bra selv om dette 

er en "produsert" affære. Enkelte av lydbildene 

er etter min smak for "lukkede", der 

savner jeg åpenhet og luft. Uansett er ikke 

dette typisk audiofil musikk. Derfor nyter jeg 

heller groovet og her er det flott. 

"Nightwatch" 

Silje Nergaard (Universal) 

Dersom jeg skal være litt ekkel – kan jeg 

begynne med å fortelle at dette egentlig er 

mer av det samme. I det legger jeg at 

"Nightwatch" føyer seg pent inn som nummer 

tre i rekken av Silje Nergaards rene jazzplater. 

Men det er ikke hele sannheten. Silje 

har funnet et konsept og en stil som kler 

henne. Faktum er at hun er i ferd med å etablere 

seg som en av Norges dyktigste og 

eksporterbare jazzartister med et utpreget 

feminint vokalt og musikalsk uttrykk. På 

denne Cd-en har hun skrevet mesteparten av 

musikken selv mens hun har fått hjelp av 

Mike McGurk på tekstsiden. Resultatet er et 

usedvanlig helstøpt album som oser av kvalitet 

i alle ledd fra melodier og arrangementer 

til produksjon. Lydmessig er det svært lite å 

utsette og dette er musikk som virkelig kan få 

frem det beste i et godt anlegg. Personlig faller 

jeg pladask for klaverarrangementene – 

ikke minst fordi klangen i flygelet er sjeldent 

godt gjengitt. Silje har modnet som artist – 

og fremstår som mer uttrykksfull og tryggere 

på dette albumet enn på de tidligere jazzutgivelsene. 

Egentlig har jeg veldig få innvendinger 

– utover at spennet i låtmaterialet muligens 

6/2004 

kunne vært noe større. Dette er en plate å bli 

glad i og å storkose seg med. 

"Gull i fra grønne skoger" 

Vidar Sandbeck i ord og toner 

Div. artister (Universal) 

Husker du "Med Blanke ark" med kremen av 

norske artister som fremfører viser av Alf 

Prøysen. Den skal du ha! Denne utgivelsen er 

på sett og vis oppfølgeren – og denne skal du 

også ha! Jeg har skrevet om Vidar Sandbecks 

viser i originaltapning i Fidelity tidligere. På 

denne utgivelsen er det imidlertid et knippe 

av Norges fremste artister som Vamp, Bjørn 

Eidsvåg, Gitarkameratene (i felleskap og hver 

for seg), Grete Kausland, Eldar Vågan, - og 

mange flere som fremfører nye versjoner av 

Sandbecks viser. Gjennom i alt 17 spor er det 

som ønskekonserten fra barndommen passerer 

revy. Sandbecks egne versjoner er klassikere. 

De nye versjonene føles både friske og 

nyskapende. Det er som om en pusser en 

gammel sølvskje. Sangene høres både moderne 

og "nye" ut samtidig som arrangementene 

er trofaste mot originalversjonenes melodi og 

idé. Det er også fascinerende å møte disse 

tekstene på nytt – fordi de fortsatt er aktuelle. 

Her finnes mye å glede seg over, som 

"Bildilla" med "Eldar Vågan", "Menuett i 

mai" med Vamp, eller "Et lite miniskjørt" med 

Desafinado. Perlen er etter min mening 

"Blådansen" med Lillebjørn Nilsen. En helt 

fantastisk tekst i et nydelig arrangement. 

Lyden på utgivelsen er til tider glitrende. I tillegg 

kommer artistenes spilleglede. Resultatet 

er en utgivelse som virkelig bør finne plass i 

CD-hyllene. Dette handler om røtter og minner 

– og musikk og tekster en kan glede seg over. 

"Rop ikke på katten" 

Øystein Wingaard Wolf (Grappa) 

Øystein Wingaard Wolf er nok for mange et 

heller ukjent musikalsk blad – men han har 

etter hver erobret seg stor anerkjennelse og 

respekt i det norske musikkmiljøet. Han er 

dikter og har utgitt et tjuetalls bøker og tre 

CD-er. Hans siste verk "Rop ikke på katten" 

er basert på egne dikt – de fleste hentet fra 

diktsamlingen utgitt i 1999. Det musikalske 

uttrykket er melodiøs vise-rock med tydelig 

inspirasjon fra størrelser som Tom Waits, Taube 

og Brel. Jeg finner mye Waits – og mest finner 

jeg i "Bli min". Det er en pianobasert perle 

som gjør meg ydmyk overfor hva denne mannen 

byr på av vokal formidling, musikalsk

uttrykk og dikteriske egenskaper. Og det finnes 

masse å glede seg over. Spesielt de pianobaserte 

sangene fremstår etter min mening som 

platas desiderte høydeputer. Utgivelsen er 

svært velprodusert og lyden er gjennomgående 

meget bra. Enkelte kutt er noe av det beste jeg 

har hørt på lydfronten i år. Arrangementene er 

lekre og varierte. Når en i tillegg får et knippe 

virkelig gode tekster pakket inn i (med noen få 

unntak) meget gode og veldreide melodier. 

Hva mer kan en egentlig ønske seg? For meg 

var dette et overraskende og oppløftende møte 

med en artist som fortjener å bli lyttet til. 

Anbefales på det varmeste! 

"Come Shine" 

With the Norwegian Radio Orchestra in 

concert (Curling Legs) 

Dette er en innspilling fra Kongsbergjazz i år. 

Stort orkester, et knippe jazzmusikere, ti gode 

standardlåter og en dame (Live Marie Roggen) 

som synger praktfullt. Det svinger, det eksploderer 

i et dynamisk fyrverkeri, det er sart, det 

er vart, det er trøkk og til tider nyskapende. 

Produksjonen er relativt bra – selv om jeg av 

og til føler at orkestret er spilt inn på langdistanse. 

Det betyr at orkestret føles litt vel langt 

bak i lydbildet. Vokalen derimot er virkelig flott 

– og dynamikken på platen er til tider ganske 

sjokkerende. En flott innspilling. 

"Live in Cape Town" 

The Brazz Brothers & Women united 

(Brazz Records) 

Dette oppfattet jeg i utgangspunktet som et 

ganske sært og introvert prosjekt. 

Utgangspunktet er Brazz Brothers som for 

anledningen har fått med seg ti kvinner fra Sør 

Afrika med det talende navnet Women United. 

De står for sang og rytmeinstrumenter – mens 

de norske gutta byr på ei blåserekke av dimensjoner. 

Resultatet er noe av det kuleste og 

morsomste jeg har hørt på lenge. En skulle tro 

at norskinspirerte toner burde kræsje skikkelig 

med dynamiske og rytmiske damer med rot i 

den Afrikanske musikktradisjonen. Så feil kan 

en ta – for så er overhodet ikke tilfellet. 

Derimot fungerer symbiosen perfekt og musikken 

får en dynamisk og nyskapende karakter 

som er en nytelse å lytte til. Stilen har fått det 

talende navnet "SouthAfroBrazz". Lyden på 

produksjonen er til tider vanvittig bra – og 

enkelte av de mer rytmiske innslagene gjør lytterommet 

om til en fargesprakende kulturell og 

musikalsk fest. En utgivelse du bør unne deg å 

lytte til. Dette er fantasifullt, nyskapende, rytmisk 

og ikke minst veldig morsomt! 

"The Next Step" 

Jon Larsen m/fler (Hot Club Records) 

Jon Larsen er vår gitar virtuos-o fremfor noen. 

På denne utgivelsen går han stillere i dørene. 

Han har fått med seg Egil Kapstad, Bjørn 

Alterhaug, Håkon Mjåset Johannesen og ikke 

minst Hilde Hefte på et prosjekt som aspirerer 

til å være en av høstens vakreste jazzplater. 

Den er ganske lavmelt, produksjonen er bortimot 

perfekt og Hilde Hefte synger med en 

nærhet og innlevelse av de sjeldne. Dette er 

enkelt og greit en praktfull jazzinspilling som 

gir fred og ro til sjelen – ikke minst fordi lyden 

er så god at den vil spille bra på nesten alle 

anlegg. 

"Universal Syncopations" 

Miroslav Vitous, Jan Garbarek, Chick 

Corea, John McLaughlin, Jack DeJohnette 

(ECM) 

Det er ingenting å si. Dette er praktfullt med 

Jan Garbarek tilbake i det lyriske og melodiøse 

hjørnet! 

"Dusty Boots " 

Olav Støylen (Kultur Spetakkel) 

Olav Støylen spiller køntri med ø. Egentlig merker 

jeg at jeg havner i forsvarsposisjon – en 

køntriplate i Fidelity – fordommen kommer veltende 

. Det neste er vel svensktoppar? Men – 

min hypotese er at det ikke finnes dårlig 

musikk – men en stor mengde håpløse musikere. 

Olav Støylen er ikke en av dem. Han leverer 

en køntriplate det virkelig står respekt av. 

For hans musikalske uttrykk som de fleste av 

oss forbinder med hoppla, hestemøkk, steelgitarere 

og lassokasting – er tuftet på et musikalsk 

fundament som gjør fordommer til skamme. 

Han er trofast mot sjangrene og han 

benytter nokså tradisjonelle musikalske virkemidler. 

Det er bare det at de fungerer. Jeg får 

fot så det holder – og drømmer om en stor bil, 

cruisekontroll og den amerikanske prærien. Og 

musikken er på ingen måte stereotyp eller kjedelig 

– snarere variert, velprodusert og dyktig 

fremført. "Dusty boots" er rett og slett en 

plate jeg liker – og det er køntri med ø! Kan 

det være noe jeg har spist? 

"Got milk if you want it!" 

Dr. Bekken (Sonor) 

"An audience wants only one thing: to be 

entertained!" står det å lese på coveret til 

denne Cd-en. Videre: "blues og jazz har alltid 

vært totalt uatskillelige". Det er utgangspunktet 

og det er pakka. Jazz inspirert blues eller 

bluesinspirert jazz – fremført med humør og 

temperament. Opptaket er gjort live på Hr. 

Nielsen 6. september i år. Det er sjelden en 

hører så inspirert og sprudlende musikk. 

Skikkelig trøkk, en usedvanlig spilleglede som 

gjør at jeg bokstavlig talt digger denne plata. 

Tolv spor med glad blues/jazz som alle har 

massevis av glede og humør. Piano, bass, trommer 

og saksofon – samt et og annet trekkspill. 

Lyden er live – det er trøkk, dynamikk og produksjonen 

holder god kvalitet. Dr. Bekken leverer 

en utrolig morsom utgivelse som gir fot fra 

første til siste tone dør ut. 

6/2004 

45

plateanmeldelser: 

Fiin gammel og ny jazz 

av Tore Dag Nilsen 

46 6/2004 

Stopp pressen, Stan Getz lever! 

Jeg blir helt målløs. Nesten opp mot deadline 

leser jeg i Dagsavisen, som har en hel side jazz 

hver søndag, at det kommer et aldri tidligere 

utgitt Getz-opptak av høyst kurant 

type på CD: Stan Getz, Bossas and 

Ballads: The Lost Sessions. Fjorten 

dager senere (forstår dere hvorfor 

redaktør Knut er bekymret?) er skiven 

hanket inn, og joda, dette er topp 

saker fra en av jazzens mest elegante 

blåsere. 

Opptaket er fra 1989, med musikere 

vi har hørt sammen med Getz 

tidligere. Kenny Barron på piano, 

George Mraz på bass og Victor Lewis 

på trommer. Musikken er tvers 

gjennom toppklasses Getz av det 

melodiøse og avslappede slaget. Alle 

medvirkende spiller godt, jeg finner 

ikke et eneste svakt øyeblikk på 

denne ni melodier og nesten sytti 

minutter lange sessionen. Man har store vanskeligheter 

med å tro at Getz på dette tidspunktet 

hadde hatt hjerteinfarkt og fått diagnosen på 

leverkreft. 

Her får man valuta for pengene, skiven selges 

for mellompris og lyden er meget god. Opptaket 

er som nevnt foretatt i studio. Det er produsert 

av Herb Albert og mastrert av Doug Sax (Guru 

for gamle vinylgutter - f.eks. Pink Floyd og div. 

direktegraverte plater) og Robert Hadley i 

Mastering Lab. Instrumentene er tett fanget (litt 

for tett på slagverket, men det forstyrrer ikke) og 

har masse kropp og fin klarhet. Ryktet om at 

Getz er død er altså betydelig overdrevet for oss 

som har skikkelige stereoanlegg. 

A&M Records (Verve) 602498010983 

Minneplate for Bjørn Johansen 

Jazz må ikke være gamle opptak av amerikanske 

jazzlegender for å være toppklasses musikk. I 

dag spilles mye av den beste jazzmusikken inn 

andre steder, f.eks. av norske musikere her i 

Norge. Bjørn Johansen er en av legendene i 

norsk jazz. Han døde i fjor, og på 

utgivelsen In Memoriam hedres 

han av en imponerende lang 

rekke norske musikere som spiller 

komposisjonene hans. 

In Memoriam byr på virkelig 

mye god jazz, det er for mange 

involvert til at jeg kan gå i detaljer, 

men nivået imponerer. Hvis vi 

ser bort fra det første kuttet, hvor 

noen musikere fra den yngre 

garde går hardt ut, er lytteopplevelsen 

bemerkelsesverdig helstøpt 

tross varierende besetninger. 

Initiativtagerne er Bjørn 

Alterhaug, Egil Kapstad og Jan 

Erik Kongshaug. De to førstnevnte 

høres på mange kutt. Kongshaug 

lar gitaren sin være i fred, han bidrar med innspilling, 

miksing og studio. Lyden er som vanlig 

fra det holdet delikat, luftig og godt balansert, 

selv om den ikke kan karakteriseres som spennende 

eller spektakulær. 

Hot Records CD 143 

Godt, gammelt norsk 

Her kommer en fin anledning til å høre nettopp 

Bjørn Johansen med flere. Plateselskapet Gemini 

har tidligere tilgodesett oss med denne ikke alt 

for mye innspilte herren. På Per Husby Septet 

- Peacemaker, en remasterert innspilling fra 

1976, får vi enda mer. Her hører vi tydelig hvil- 

ken fin musiker han var. Han trakterer både 

tenor-, baryton- og sopransaks. Særlig spennende 

synes jeg sopranspillet hans er. Litt 

Coltrane-aktig, egentlig, og det er ikke den verste 

å bli sammenliknet med. 

Med folk som Johansen, Knut Riisnæs, Harald 

Bergersen og Bernt Anker Steen i blåserekka 

kunne dette ikke annet enn å bli meget godt. De 

kompes støtt og fint av Carl Morten Iversen på 

bass og Svein-Erik Gaardvik på trommer. 

Allrounderen Per Husby trenger ingen presentasjon. 

Hans pianospill binder det hele fint sammen, 

og disse syv musikerne framstår som et 

knakende godt samspilt «ministorband». 

Masterbåndet er remastrert og remikset i 96 

kHz/24 bit av Jan Erik Kongshaug. Den originale 

LP-utgaven var visstnok skjemmet av dårlig 

balansert miks. Lyden er fullstendig upåklagelig 

nå, i alle fall. Balansen og klarheten er god med 

tanke på at lyden kommer fra et 27 år gammelt 

bånd. Opptaket er i beste analogstil behagelig å 

høre på. Det er heller ingen tendenser til skarphet 

eller tynnhet i lyden. 

Denne innspillingen vokser for hver gjennomhøring. 

Musikken er både klanglig meget raffinert 

og lett å lytte på samtidig. Jeg vil gå så 

langt som å hevde at Peacemaker bør føres opp 

på listen over vesentlige norske jazzinnspillinger. 

Hvis noe sånt eksisterer, da. 

Gemini CD 110

Ung energi 

Windows er Bodø-væringen og trompetisten 

Tore Johansens tredje album i eget navn, alle 

utgitt av Gemini. Alle de fire musikerne på 

denne innspillingen er født på syttitallet. Det 

gjenspeiler seg i energi og tempo. Hallgeir 

Pedersen spiller gitar, Ole Morten Vågan spiller 

bass og Roger Johansen trakterer trommene. 

Flinke unge menn som garantert vil føre arven 

fra overnevnte musikere videre. 

Denne CDén byr på tett og energirikt spill, i 

en stil som jeg i min uvitenhet kaller nyklassisk. 

Det dreier seg om tradisjonell, helakustisk og 

melodiøs jazz, men man hører umiddelbart at 

det likevel at dette er moderne og samtidige 

saker. 

Det er en helhet over dette produktet som 

imponerer. Musikken er god. Stilen på musikken 

virker helstøpt. Lyden holder mål. Den er varm, 

behagelig og rik. Opptaket er foretatt i 

Hønsehuset Lydstudio i Bodø og mikset i 

Rainbow av Jan Erik Kongshaug. Tekstheftet er 

gjennomarbeidet med ren layout og gode bilder. 

Omslagsfotoene er sågar tatt av ingen 

ringere enn Morten Krogvold. 

Gemini CD 113 

Rolig energi 

Et blikk på Laila Dalseths nye CD, 

Everything I Love, gir inntrykk av mindre 

budsjett. Førsteinntrykket feiler, for her bydes 

på over en time med syv førsteklasses musikere, 

godt opptak i Rainbow Studio (ja, med 

gjett hvem som lydtekniker) og covertekst skrevet 

av Alun Morgan. 

Laila har som vanlig med seg ektefellen Totti 

Bergh på saksofoner. Per Husby, Kåre Garnes 

og Tom Olstad er også gjengangere i dette selskapet. 

I tillegg bidrar Frode Nymo på altsaks 

og Staffan William-Olsson på gitar, og det er 

muligens mer uventet i en slik mainstreamjazz 

som Laila og Totti representerer. 

Denne CDén byr på forskjellige kutt, både 

klassisk vokaljazz og mer instrumentale kutt. 

Tempoet er varierende, men jevnt over roligere 

enn på forrige skive. Mange setter likhetstegn 

mellom rolig tempo i musikken og lav dyktighetsgrad, 

men er det ikke nettopp det motsatte 

som er tilfelle? Er det ikke påfallende felles- 

trekk for en majoritet av de mest respekterte 

instrumentalister og vokalister i historien innenfor 

all klassisk musikk og jazz at de nettopp har 

vært i stand til å tryllbinde lytteren med et 

minimum av lyd? Vil jeg ha mye lyd og høyt 

tempo kan jeg bare rusle noen hundre meter 

avgårde og betrakte Ring 3-veien. Eller gå på 

diskotek eller publikumsmesser av typen «Lyd & 

Bilde»! Det er ikke mye musikalsk. 

Laila Dalseth og Totti Bergh demonstrerer 

atter en gang hvor dyktige de er til skape 

meningsfull musikk med rolig tempo og minimum 

uvesentlig dilldall. Gear ned og lytt på 

dem, kanskje du også blir huket. 

Gemini CD 114

plateanmeldelser 

Kid Andersen: Rock Awhile 

Blue Soul Records MBA2312 

Er dette virkelig norsk? Vel…delvis. Men mannen 

er i alle fall 100% nordmann, fra Herre i 

vakre Telemark, så mye er sikkert. Selv om det 

ikke høres sånn ut. Skjønt slike skillelinjer finnes 

vel knapt mer. Vi har vel etter hvert blitt vant til 

at mer og mindre hvite menn fra alle verdenshjørner 

spiller blå musikk av diverse avskygninger 

uten blygsel, og med få begrensninger. Dog 

tillater jeg meg å mene at denne unge nordmannen 

rår over større talenter enn de fleste 

innen genren, for her swinger det som ei kule 

fra første strofe. 

Kid Andersen er klart ingen feiging. 

Debutalbumet står han selv som produsent for, 

han har skrevet det aller meste av stoffet selv, 

og det er innspilt i California, med hovedsakelig 

amerikanske musikere. Vi blir ført med inn i en 

variant av bluesmusikken som har røtter langt 

tilbake, klassiske Chicago-innspillinger renner en 

i hu titt og ofte, både hva spillestil og sound 

angår. For å toppe produktet har han til og med 

fått med seg Junior Watson som gjestemusiker! 

Dette er proft til fingerspissene. Andersen er 

en stilsikker og dreven gitarist, vokalen hans 

bærer brukbart, produksjonen er ufattelig 

autentisk. Hør "Bald headed woman" med 

Junior Watson på vokal, det er så en må klype 

seg i armen for å tro på at dette virkelig stammer 

fra en jypling fra et mikroland i bluessammenheng. 

Eller få med "Hangover Day", kunne 

nesten veddet på at dette var fra Peter Greens 

glansdager i Fleetwood Mac. Han slenger også 

ut et spark mot all lovprisning av whiskey i 

amerikanske tekster, ved å levere en ode til det 

norskeste av spritprodukter i "Aquavit Boogie"! 

Det mest unorske norske bluesalbum noensinne? 

Notodden Blues Band & Torhild 

Sivertsen: Soul Food 

Bluestown records BTR1009 

Norske bluesmusikere har fått grundig fotfeste 

nå, det er hevet over tvil. Med "Soul Food" 

befester også NBB og Torhild Sivertsen sin posisjon 

som Norges ubestridte enere av formidling 

av soulinspirert silkeglatt blues til befolkningen. 

For dette er virkelig nydelig, både lyd, komposisjonsmessig, 

instrumentelt og ikke minst 

Sivertsens stadig mer elegante vokalprestasjoner. 

CD’n er innspilt og produsert av Steve Wold 

i det fantastiske, rørbaserte Juke Joint studioet i 

Notodden (Fidelity skal booke tid for et besøk 

her en dag!), og har fått med en nydelig, varm 

klang på kjøpet. Mikrofoner hovedsakelig fra 

40-tallet, analoge bånd, INGEN computere eller 

digitale bokser. Og om det låter? Dette er referanseklasse! 

Låtene er stort sett originalmateriale, Steve 

Wold er sterkt representert også på komponistsiden. 

Og den ene nydelige låta avløser den 

andre. "Turn to rain", Sivertsen låter like innsmigrende 

og deilig som hun ser ut, dette er ei låt 

å drømme seg langt vekk med! "Raging 

Waters", tight og sikkert, igjen toppet av 

Sivertsens kontrollerte og godt timede vokal. 

Apropos vokal; Jeg synes nok ikke Sivertsens 

medvokalist, Trond Ytterbø holder helt hennes 

48 6/2004 

Blått 

& rått 


haakon.rognlien@c2i.net 

standard, til tross for sine sterke sider. 

Totalt sett et nydelig, varmt og behagelig 

blues/soul album, med gode musikere. Og visste 

jeg ikke bedre ville jeg trodd selveste B.B. King 

trakterte gitaren her og der… Unn deg en lytt, 

både for musikkens og hi-fi’ens del, det er det 

pinadø verdt! 

Ana Popovic: 

Comfort to the soul 

Ruf Records RUF1081 

Over til en av våre mest moderne og rocka blueskvinner. 

Rått ut av helvete fra hun angriper 

gitaren som en gladiator i første låta "Don’t 

bear down on me", til hun slipper taket etter 

"Jaco" en times tid senere. Selv om hun fysisk 

sett har virkelig åpenbare feminine trekk, er ikke 

dette veldig klart rent spillteknisk. Dette er hardt 

og rocka, hun har en røff og direkte spille- og 

sangstil som plasserer seg trygt og godt i bluesrock-genreen 

i lag med typer som Tino Gonzales 

og Jimmy Thackery, for eksempel. Uten at hun 

står tilbake for noen av disse. Hennes gitarstil er 

hardtslående, sangstilen likeså, riktig pågående 

og tøft er det. Men denne skiva plasserer seg 

definitivt mer på "rått" en "blått", og jeg finner 

det nokså stereotypt til tider. 

Underveis får vi selvsagt også del i hennes 

mer tilbakelente og emosjonelle sider, instrumentalen 

"Navajo moon" er hennes egen komposisjon, 

ikke ekstremt fantasifull, men stødig 

og behagelig, og godt teknisk gitarspill. "Jaco" 

er lettbent og elegant, og dermed er det meste 

sagt. For det meste en partyskive, dette. God 

kvalitet på både innspilling og musikk, men mer 

på det jevne, enn det ekstreme, må det medgis. 

Denne dama egner seg nok best live… 

Buddy Guy: Blues singer 

Silvertone Records 

Dette er en drømme-Cd! Her opplever vi verdens 

beste nålevende bluesartist tett på, helt 

akustisk, så nært og intenst at INGEN kan gjøre 

ham det etter. I den grad han har hatt behov for 

medmusikere, har han like godt dratt med seg 

typer som f. eks. B.B. King, Eric Clapton og Jim 

Keltner, og alle bidrar like avslepet og diskret. 

Men mesteren er Buddy Guy selv. Med den 

totale overlegne ro foredrar han gamle standardlåter 

på en måte kun mestere kan, og gjør 

dem helt til sine egne. John Lee Hooker’s "Sally 

Mae" fremstår med klare linjer til originalen, 

men mer stille og sitrende. "Moanin’ and groanin’", 

her får vi en deilig nedskalert variant av 

Buddy Guy’s særegne fistelsang, om ikke denne 

vokalisten er i en klasse for seg vet jeg virkelig 

ikke hvem som er… I det hele tatt er dette en 

plate fullstendig uten svake punkter. Hele dusinet 

låter er perler, hver og en fortjener uforbeholden 

klassikerstatus. Nå er det også slik at 

opptaket har nydelig atmosfære og klang, noe 

som selvsagt er medvirkende til at vi kommer 

tettere på Buddy Guy enn noen gang før. 

Jeg finner ikke ord! Dette er årets bluesutgivelse! 

Om du ikke fikk denne til jul: Ut på shopping, 

presang til både deg og høyttalerne dine!! 

Kjøp 2 og gi bort en til noen som hittil ikke har 

skjønt hva hobbyen din dreier seg om….

IMPORTØR: 

Tannoy’s crowning achievement in the Prestige range, the Westminster 

Royal HE, is a compound horn-loaded loudspeaker that pushes back the 

limits of innovative technical design whilst retaining the appearance of a 

true Tannoy classic. 

At its heart is a new HE version of the famous 380mm (15") Tannoy Dual 

ConcentricTM driver. This unit incorporates the latest Alnico magnet 

system for exceptional transient response and increased sensitivity. 

HE, or Hard Edge, refers to the material used in the construction of the 

driver surround. 

The magnificent Westminster Royal HE is the crowning glory of the 

Tannoy Prestige loudspeaker range. 

Nord Teledistribusjon AS Tlf. 74 83 40 30 • E-mail: ntdas@online.no • www.nordtele.no

Barokk, musikk for sofistikerte ører 

Johann Sebastian 

og de andre, del 2 av Tore Dag Nilsen 

Harmonia Mundi 

Dette kjente franske plateselskapet er meget 

store på tidligmusikk. Både i kvanta og kvalitet. 

Deres mange innspillinger med Bach-kantater 

med Collegium Vocale under ledelse av 

Philippe Herreweghe og diverse gode solister, 

regnes for å være blant det beste på markedet. 

Nå foreligger en ny utgivelse med kantate 

nummer 2, 20 og 176. Jeg kan ikke annet enn å 

si at også dette er Bach av meget høy klasse. 

Her er ikke noe tempokjør eller fancy eller sære 

greier. Bare tvers gjennom hederlig, godt forberedt 

og velspilt og velsunget Bach. De musikalske 

høydepunktene kommer, som vanlig med 

Bachs kantater, på løpende bånd. En sikker kandidat 

å sette på toppen av innkjøpslisten for 

Bach-elskere. 

Lyden på nyere Herreweghe-innspillinger 

generelt er meget god. Denne har en meget fint 

balansert lyd, med god separering, troverdige 

avstander til utøvere og mellom utøverne, passelig 

balanse mellom direktelyd og romklang og 

god klarhet og definisjon av instrumentene. 

Harmonia Mundi CD 901791 

Astrée Naive 

Her kommer en av undertegnedes favorittselskaper. 

Franske spesialister på tidligmusikk. 

Nesten alle Astree-innspillinger jeg har hørt får 

det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. De 

har en autensitet som er slående. Innbiller jeg 

meg, da. Det forskes mye på og diskuteres mye 

om hvordan musikken låt den gangen, men det 

er ingen som husker eksakt hvordan... 

Mine to nyeste anskaffelser fra Astrée er ikke 

rykende ferske saker, men de er høyst represen- 

50 

6/2004 

tative. Den beste av disse er Buxtehude,en 

innspilling av kantater, sonater og solostykker 

for orgel og cembalo fremført av Ensemble 

Baroque de Limoges og en tenor- og en 

sopransolist, under ledelse av Christophe 

Coin. Denne blandingen gjør skiven svært variert, 

og det er etter min oppfatning ikke én svak 

tone å spore. Dette er tvers gjennom ekstremt 

høreverdig musikk. Når jeg hører denne innspillingen 

synes jeg synd på lesere som kun klarer å 

høre på samtidig pop- og rockmusikk. De går 

glipp av noen av de fineste og største gaver 

livet kan by på. 

Dietrich Buxtehude er nå heller ingen hvemsomhelst 

i barokkverdenen. Bach var en stor 

beundrer. Beundringen var forøvrig gjensidig, 

noe som speiler seg i musikken. Her får han per- 

fekt drahjelp av ekstremt flinke og inspirerte 

musikere. Sangerne er ikke borte, de heller, og 

lyden er krystallklar. 

Man kan simpelthen ikke ønske seg mer enn 

dette, eller? Opp i all den «perfekte», detaljerte 

og sprøe lyden ønsker jeg meg mer klanglig 

substans og helhet i instrumentlyden. Astrée er 

ganske audiofilt orienterte, og tyr ofte til utstyr 

av typen Nagra-opptakere, rørforsterkere, Van 

den Hul-kabler og dcs-digitalomformere samt 

helt minimale mikrofonteknikker. Det vil si kun 

én eller to (dyre og eksotiske) mikrofoner, hvilket 

oftest er for lite. 

En slik oppstilling, eller rettere sagt mangel 

på det, gir tilsynelatende et homogent perspektivmessig 

lydbilde, men jo mer du lytter, jo mer 

forstår du at det mangler mye av både instru- 

mentlyd og klang. Hele instrumenter blir ofte 

nærmest borte, og lyden henger seg opp i 

(betoner) visse frekvensavsnitt. Da hjelper det 

ikke med kjente audiofile merkevarer eller at en 

eldre, nostalgisk opinionsleder (som har lest 

mange amerikanske hi-fi magasiner) i hi-fi vennekretsen 

sier at det er slik det skal gjøres. 

Omtalte lydskavank er bare en skønnhetsplett. 

La ikke undertegnedes avsporing ta fra 

deg lysten til å kjøpe denne vidunderlige skiven. 

Anbefalt på det sterkeste! 

Astrée E8851 

Den andre Astrée-skiven jeg nevnte er Viva 

Napoli, en utgivelse fra 2000 med ensemblet 

Doulce Mémoire. De spiller og synger italiensk 

musikk fra femtenhundretallet. Det er virkelig 

eksotiske og spennende saker som svinger 

og har gode melodier. Lyden er ekstremt imponerende, 

men samme mangel på klangkom-

pletthet og helhet gjelder også denne innspillingen. Det enda det er 

her Astrée har tatt i bruk hele arsenalet av overnevnte «The Absolute 

Sound-godkjente produkter». 

Astrée E 8648 

Alia Vox 

Her er en til av favorittene mine. Ikke bare min, forresten, for dette 

relativt nystartede selskapet kan skilte med ganske imponerende 

salgstall, den litt sære musikken tatt i betraktning. Det er tidligmusikkeksperten, 

dirigenten og gambespilleren Jordi Savalls eget selskap. 

Tidligere spilte han inn mye for Astrée. 

LÓrchestre De Louis X111 er en av de ferskeste utgivelsene til 

Alia Vox. Den blir nesten å betrakte som en etterfølger til suksessen 

han og Le Concert des Nations, orkesteret, hadde med Lully-innspillingen. 

Den har jeg skrevet om tidligere, i et annet magasin vi 

knapt har lov å nevne med navn. Musikken her er enda eldre enn 

Lullys. Vi befinner oss altså på begynnelsen av det syttende århundre, 

i renessansen, og får presentert en lett blanding av pompøse, 

typisk royale stykker og mer uformelle og dansbare greier. Som vanlig 

med denne besetningen blir resultatet uhyre flott, spennende og 

fargerikt, selv om de pomøse innslagene blir en smule stive. Det ligger 

i denne musikkens natur, vil jeg tro. 

Lyden er som vanlig for dette selskapet gnistrende klar og uhyre 

detaljert, men også her aner vi litt av den problematikken jeg skrev 

om over. Denne lille tendensen til tynnhet og undertrykking av annen 

relevant informasjon stiller virkelig krav til anleggets oppløsning og 

frekvensmessige egenskaper. 

Alia Vox 9824 

Vi kan ikke gi oss med kun én Alia Vox-skive når det har kommet 

flere «må ha-kandidater» i det siste. En av dem er Consort Sets in 

Five & Six Parts av William Lawes, med det andre «husorkesteret» 

til Alia Vox, det betydelig mindre Hespèrion XX1. Denne musikken 

er helt annerledes enn forrige. Åtte strykere og orgel gir en mye mer 

intim atmosfære. I tillegg fremstår musikken som var, innadvendt og 

helt fri for effekter. I all sin mollstemthet er dette et lite mesterverk. 

Ikke noe for enhver smak, men er du åpen og har sansen, gnager 

dette seg sakte og sikkert inn i sinnet ditt. Stemningsbefordrende er 

bare fornavnet. 

De musikalske prestasjonene er av aller høyeste klasse. De to skivene 

i dette dobbeltalbumet kommer, som alltid med Alia Vox, lekkert 

innpakket, og lyden er ekstremt klar. For de som liker musikken 

fremstår Alia Vox 9823 som noe attraktivt å eie. 

Opus 111 

Nok en spesialist på tidligmusikk. Dette høyt respekterte selskapet er 

eiet av Naive. De har mange fine innspillinger i porteføjlen. Det er 

ofte litt smale saker, men den karakteristikken gjelder vel dessverre 

Motron kan nå tilby et stort 

utvalg av måleinstrumenter og 

komponenter for audiobruk. 

I tillegg til de nyproduserte 

rørene Motron fører, har vi over 

3600 typer NOS rør på lager 

Motron leverer nå følgende rør til 

redusert pris: 

Philips ECG 6922 

Golden Dragon EL34S 

Golden Dragon 6L6GC 

Tilbudet gjelder til 29.02.04 

Dragon Tails signalkabler har 

mottatt gode testresultater i 

England. Kablene testes nå i 

Norge. 

MOTRON 

Fabrikkgata 39 

3320 Vestfossen 

tel: 32 75 21 50 

fax: 32 70 03 04 

e-mail: bryn@motron.no 

Spesialverksted for rørforsterkere 

Unn deg 

Torggata 17b 

0183 Oslo 

22204040 

mail@lobh.no 

Du finner denne og 

flere Audio 

Research 

produkter i vår 

butikk!

for alt jeg skriver om her. 

Ex Libris er en dobbeltskive som har fikk 

mange fine omtaler i fagpressen for et år siden 

eller to. Den har undertittelen The musical 

library of J.S. Bach, og da forstår vi at det er 

inspirasjonskildene til denne historiens kanskje 

største autodidakt (selvlærte) som står på spilleplanen. 

Alle komponister har latt seg påvirke av hverandre 

og av andre musikksjangere. I barokken 

var dette mer fritt frem enn senere. Selv en størrelse 

som Johann Sebastian komponerte bruksmusikk. 

Det er først senere at denne komponisten 

og musikken hans har blitt udødelig, selvsagt 

nettopp fordi denne bruksmusikken hadde 

slike uovertrufne kunstneriske kvaliter. På disse 

to skivene får vi høre stykker av italienske, franske 

og tyske mestere, både av type ensembel og 

solostykker for cembalo og orgel. Kjente komponister 

som Pachebel, Albinoni og Buxtehude kan 

nevnes. Fra Bachs egen, berømte musikerfamilie 

får vi høre tre stykker. Sågar bydes vi på fire 

stykker av mesteren selv. 

Jeg har ikke brydd meg å sette meg inn i graden 

av vitenskapelig etterrettelighet i Ex Librisprosjektet. 

Landskapet ser ut til å stemme med 

kartet ifølge det jeg tidligere har lest om Johann 

Sebastian. Man trenger da ikke å betrakte dette 

som mer enn en original og belysende idé og 

innfallsport til mye himmelsk god musikk. 

Variasjonen er stor, skivene byr på distinkt cembalomusikk, 

mektige toner fra stort orgel og 

mye saftig ensembelmusikk, hovedsaklig instrumentalt, 

men også noen stykker med tenor og 

sopran. 

Kvaliteten på musikerprestasjoner og lyd er 

intet mindre enn førsteklasses. Solostykkene for 

stort orgel og cembalo er tatt opp andre steder 

enn ensembelet. Det gir litt forskjellig akustikk 

på de forskjellige musikkstykkene, men fordelen 

er at produsent og tekniker ikke har trengt å gå 

på kompromisser. Lyden er på alle tre opptaksteder 

optimalt klar og naturlig. 

Opus 111 2CD OP 30323 

Naxos 

Vi går fra alle de selskapene Naxos importerer 

52 

6/2004 

til hovedselskapet. Det er nå verdens største, 

med en enorm katalog. I motsetning til de 

andre store, som har vært basert på artistene, er 

Naxos strengt reportoardrevet og basert på 

valuta for pengene. En god idé som har gitt 

resultater. 

Artistene har for Naxos kommet i annen 

rekke, men etterhvert som katalogen har vokst, 

er det likevel på artistene samleren kan skille 

mellom klinten og hveten. Med en slik mengde 

utgivelser kan ikke alt bli like godt. 

Man har i praksis få muligheter til å få et 

komplett bilde av alt Naxos utgir, men i det siste 

har følgende utgivelser vært de jeg har satt 

mest pris på: Telemann, Don Quixote, La 

Lyra og Overture in D, fremført av Northern 

Chamber Orchestra under ledelse av Nicholas 

Ward. Telemann har inntil det siste vært forak- 

telig omtalt som «blåkopikomponist». Altså en 

slags masseprodusent av lite original og litt kjedelig 

musikk. Dette bildet er i sterk endring for 

tiden. Det kommer stadig flere flotte Telemanninnspillinger 

på markedet. Vi har rett og slett 

ikke tatt mannen på alvor. I dag klarer mange å 

spille Telemann på en slik måte at musikken 

transformeres om til å bli meget spennende. 

Det her nevnte orkesteret er kanskje ikke 

blant de aller beste, men likefullt leverer de en 

hederlig Telemann-innspilling. De valgte stykkene 

er vel heller ikke de mest gripende i 

barokkreportoaret, men de er stilsikkert komponert 

og meget greie å lytte til. 

Lydkvaliteten er i typisk Naxos-tradisjon varmere 

og mindre gjennomsiktig enn overnevnte 

skiver. På den annen side er den fine klangbalansen 

og det naturlige perspektivet og gode 

homogeniteten noe som gir ro i sinnet. Hvis du 

synes lyden på Naxos-innspillingene konsekvent 

er for kjedelig kan du velge én eller flere av følgende 

alternative forklaringer: 

A) Anlegget ditt er dårligere enn du innbiller 

deg, det mangler oppløsning. 

B) Du har ikke peiling på hvordan levende 

musikk låter. 

C) Du er mer interessert i lyder enn musikk. 

Neste skive ut har all den tindrende klarhet, 

renhet og separerte lyd man kan forlange. I tillegg 

kan den skilte med en flott og inspirert 

fremførelse. Verket er Fiocco av Joseph- 

Hector, et stort anlagt religiøst musikkstykke 

med kor, solister og orkester. Ikke midt i min 

smaksgate, men jeg synes det er flott å lytte til 

når jeg er i det rette humøret. Fans av denne 

sjangeren må ikke nøle, Collegium 

Instrumentale Brugense med flere gjør en 

svært god jobb med denne melodiøse og velkomponerte 

musikken. 

Vi avslutter denne gang med en skikkelig opera. 

Med Christoph Willibald Glucks 1762-versjon 

av Orfeus og Eurydike hører vi at vi har 

beveget oss over fra barokken til klassismen, 

men Drottnigholmsteaterens Orkester klarer 

på mesterlig vis å få denne musikken til å 

fortone seg som tidsriktig. Denne skiven er et 

aldri så lite gullkorn i Naxos-katalogen. 

Drottningholmsteaterńe er blant svært få 

Naxos-orkestre som spiller på såkalt autentiske 

instrumenter. Det gir en svært vass og vital lyd, 

som er meget godt og tett fanget på et 20-bits 

opptak. 

Det er nettopp dette saftige og krystallklart 

fangede orkesterspillet som fenger ved denne 

skiven. Man får skikkelig «livefornemmelse» av 

det. Solistene og koret er ikke av internasjonal 

toppklasse, men det kan vi tilgi når vi får en hel 

opera presset inn på én lavprisskive. 

Konkurrentene tilbyr andre versjoner av samme 

opera på to skiver fullpris. 

Naxos 8.554019 (Telemann) 

Naxos 8.557120 (Fiocco) 

Naxos 8.660064s (Gluck)

DVD-A, SACD eller 

44/16 CD? 

Tvilen gnager i stadig flere av oss; Skal vi satse på et av de nye lydformatene? 

Du kan alltids hoppe fra rør- til transistorforsterker, eller 

fra gulvstående til stativhøyttalere, men du har ikke råd til å satse på 

en ny digital standard hvis den avgår med døden om 3 år. 

54 6/2004 

Petter Dale jr 

dalepetter@hotmail.com

44/16? 

Forbrukeren betaler 

dyrt for å være tidlig 

ute med nye medier. I 

starten er både hardware 

og software kostbart, 

og det tar tid før markedet 

vokser og prisene begynner 

å falle. Dernest er verdifallet 

katastrofalt hvis det nye 

mediet allikevel ikke tar 

av. Det vet de som 

gjennom tidene 

har satset på 

Quadrofoni, 

Betamax, 

Elcaset, Laserdisk, 

DAT, DCC og (snart) 

Minidisk. Og forresten; 

Trenger vi egentlig 

et nytt musikkformat nå 

som CD har blitt så bra? 

CD anno 2003 

Det er temmelig nøyaktig 20 år siden jeg konverterte 

til CD. De første årene gikk med til å 

hamstre nye titler, og det gikk noen år før jeg 

merket at lyden faktisk ikke var så bra som 

antatt. Først på 90-tallet kom forbedringene 

ordentlig i gang, i 

form av bedre apparater 

og innspillinger, og utviklingen de 

siste 2-3 årene har vært veldig fruktbare. 

Jeg har en spesialmodifisert CD-rigg hvor de 

fleste steiner er snudd i jakten på forbedringer. 

Dette går i korte trekk ut på omfattende lokal 

demping i drivverket med BASE teknologi, 

modifisert DP DAC med bl.a. Black Gate kondensatorer 

og egen batteristrømforsyning. 

Senest i forrige uke kom drivveket tilbake fra 

Birger Lund Andersen med ny LC Audio klokke 

og enda større trafoer og elektrolytter. 

Lydmessig synes jeg nå at det låter så naturlig 

og ekte at CD-mediets opprinnelige egenlyd er i 

ferd med å viskes ut. 

Ergo er det ikke systembegrensningene man 

møter, men mangel på kvalitet i alle ledd i både 

innspillingsutstyr og avspillingsutstyr. Det er 

nesten ingen ende på hvor langt du kan dra 

lydkvaliteten i en CD-spiller, i form av bedre 

kretsutlegg, skjerming, dimensjonering av elektriske 

komponenter, filtrering mot nettstøy, 

vibrasjonsdemping osv. Også på platesiden 

skjer det en konstant forbedring. Bedre forståelse 

og bedre teknikk gir nye utgivelser med 

stadig bedre lyd. 

De som tror at CD-mediet plutselig skal møte 

veggen 

kan ta det med 

ro. Mediet har fremdeles 

et betydelig utviklingspotensial, 

og din eksisterende CD-samling vil garantert 

låte mye bedre på morgendagens utstyr. 

Stigetid 

Tidligere har man forsøkt å forklare CD-mediets 

hørbare feil med de tekniske begrensninger 

som ligger i begrenset dynamikk, begrenset frekvensomfang 

og følsomheten for jitter. Min 

erfaring den siste tiden er imidlertid det motsatte. 

Det er tilstrekkelig med et teoretisk 

signal/støyforhold på 98,08dB, og det er tilstrekkelig 

med et frekvensomfang på teoretisk 

0 – 20kHz. Jeg klarer heller ikke identifisere 

noe jitter eller andre typiske forvrengningstyper 

i lydgjengivelsen. 

Faktisk så har jeg bare et eneste ankepunkt 

mot hvordan CD-mediet låter hjemme hos meg 

i dag, og det er systemets iboende "treghet". 

Jeg fornemmer en slags "fartsbegrensning" i 

6/2004 

55

transienter fra for eksempel et klaver. Det er 

som om anslagene er ørlite for sakte. Det mangler 

litt fart og sprut! 

CD-mediet har en iboende treghet tilsvarende 

en stigetid på ca 17.5 mikrosekunder, som for 

eksempel er tregere enn vanlige forsterkerkretsløp. 

Dette fenomenet er lite omtalt i fagpressen 

for øvrig så jeg har måtte grave litt på egenhand. 

Da jeg ikke er noen digitalingeniør så ser 

jeg 3 mulige forklaringer, eventuelt også en 

kombinasjon av disse: 

1. Den subjektive "tregheten" i lyden skyldens 

at CD-mediet hele tiden må kalkulere seg 

gjennom (oppover og nedover) alle toners kontinuerlige 

nivåendringer. 

2. En annen forklaring kan være at selve 

PCM teknologien har en iboende lydskavank. 

Dens måte å oppstykke og pakke signalene på 

er dataeffektivt (plassbesparende), men inndelingen 

i Mest Signifikante Bit og Minst 

Signifikante gir kanskje PCM-teknologien dets 

lydsignatur? 

3. Den tredje muligheten kan være at den 

begrensede stigetiden skyldes den begrensede 

bandbredden på (kun) ca 20kHz. Fra forsterkerkretsløp 

vet vi jo at større båndbredde gir raskere 

stigetid. 

Nye formater 

Både DVD-A og SACD har tekniske data som 

overgår vanlig Red book CD-standard, og som 

burde muliggjøre at man blir kvitt CD-mediets 

siste rest av egenlyd. Begge formatene tar 

utgangspunkt i den samme CD-skiva på 12cm, 

men har inntil 7 ganger så høy lagringskapasitet 

takket være tettere spor og en tynnere laser. 

Formatlikheten stopper ved det fysiske. Mens 

DVD-A i praksis er en CD på steroider, basert på 

samme PCM teknologi med opp til 192kHz 

samplingsfrekvens og 24bit oppløsning, så er 

SACD basert på DSD prinsippet. SACD gir ikke 

like gode måledata på papiret, men hevder å ha 

en mer "analog" signalbehandling og en mer 

skånsom høyfrekvensfiltrering. Teknisk interesserte 

lesere kan lesere mer om respektive teknikker 

på den informative nettportalen: 

www.audiophile.no. 

Vær imidlertid oppmerksom på at disse 2 nye 

formatene er (minst) like avhengig av tradisjonell 

god ingeniørkunst og høy komponentkvalitet 

som CD-spillere. Selv om DVD-A har 7 

ganger lagringsplassen, så betyr ikke det at 

lyden blir 7 ganger bedre! En påkostet CD-spiller 

vil følgelig fremdeles gi bedre totallyd enn en 

rimelig "superformat" spiller. Det samme kan 

sies om forseggjorte musikkutgivelser på CD, 

framfor "venstrehandsutgivelser" på 

SACD/DVD-A. 

Det er vanskelig å si hvem av DVD-A eller 

SACD som låter best. Begge formatene er ikke 

helt ferdig med barnesykdommene og utvalget 

av gode innspillinger er nokså dårlig. Man bør 

derfor avvente en endelig konklusjon hva angår 

optimal 2-kanals lydkvalitet. Men i mellomtiden 

kan vi jo synse litt: Dersom det viser seg at CDmediets 

"treghet" forsvinner ved større bandbredde, 

så er det gode nyheter for DVD-A og 

56 

6/2004 

alle aktører som i dag har investert i PCM teknologien. 

Hvis det derimot viser seg at også DVD-A er 

beheftet med noe av den samme lydsignaturen 

som CD, og denne kan knyttes til deres felles 

PCM plattform, så kan SACD vise seg å ha det 

største lydpotensialet. Et tankekors i så fall blir 

da at store deler av musikkproduksjonen siste 

20 årene nettopp er mikset og lagret i PCM. En 

skremmende tanke! 

Multikanalslyd 

Ovennevnte er skrevet ut i fra en audiofils ståsted, 

basert på tradisjonell 2-kanals stereolyd. 

Men enten man liker det eller ei, så vil nok vi 

Hi-Fi entusiaster ikke få noen særlig innvirkning 

på framtidens markedssituasjon. Dersom verden 

skal få en ny etablert lydstandard så fordrer det 

en markedsoppslutning som langt overgår antall 

Hi-Fi entusiaster. Tilsvarende sterke krefter er 

også inne i bildet mht. opphavsrettigheter og 

kopibeskyttelse av musikken, hvem som satser 

flest milliarder i innledende markedsføring, 

patentrettigheter og annen markedsmakt. Her er 

det i øyeblikket virkelig storkapitalistiske krefter i 

sving. 

I skrivende stund oppfatter jeg markedssituasjonen 

som følgende: Drivkraften bak de nye 

mediene er primært muligheten for å bruke den 

økte lagringskapasiteten til flerkanalslyd som 

kan avspilles over samme anlegg som benyttes 

til hjemmekino. Flere og flere familier skaffer 

seg nå slike hjemmekinoanlegg og utviklingen 

går altså mot en integrering av musikk og film i 

de tusen hjem. Som et apropos kan man jo se 

hvordan dagens CD-titler ofte inkluderer en gratis 

DVD med musikkvideo etc. 

Jeg tror for øvrig at flerkanalslyd også har et 

enormt potensialet for oss Hi-Fi entusiaster. 

Etter hvert som musikerne og produsentene 

lærer seg å mikse lydkanalene på musikkens 

premisser, slik at bakkanalene brukes på en diskret 

og riktig måte, så får man en dramatisk 

økning i realismen i lyden. Det blir som å gå fra 

mono til stereo. 

For plateselskapene så er dessuten flerkanalslyd 

et nytt påskudd til å selge gammel musikk 

på (atter) ny tapning. Men viktigst av alt er 

mulighetene som musikkindustrien nå har til å 

få den kopibeskyttelsen de ikke fikk da CDmediet 

ble lansert. CD-signalet kan i dag kopieres 

fritt ut av drivverket ved hjelp av SPDIFutgangen. 

Den "bakdøra" er lukket i DVD-A og 

SACD, som tilbyr både en lukket digital signalbehandling 

og kildekoding av hver plate. 

Neste spørsmål blir derfor ikke om vi får et 

nytt format, men hvilket format vi får. 

And the winner is…. 

Foreløpig har SACD opparbeidet seg en klar 

ledelse over DVD-A. Sony og Philips har kjørt 

knallhardt ut og investert i flere fabrikker som 

nå pumper ut SACD plater til subsidierte priser. 

Antall titler nærmer seg 1500, som er 4-5 ganger 

så mange som DVD-A. I tillegg er det Sony 

og Philips som eier patentrettighetene til å lage 

2-lags plater. Dette utnytter de til å selge hybride 

plater, hvor toppskiktet fungerer som en vanlig 

CD, og hvor bunnskiktet først aktiviseres i en 

SACD spiller. Det geniale er selvsagt at utgivelsen 

kan selges i alle platebutikker side om 

side med vanlige CD-plater. Platebutikkene slipper 

å opprette egne avdelinger for dette nye 

formatet. DVD-A har ikke adgang til 2-lags teknologien, 

og har i stedet eksperimentert med 2sidige 

plater. Her har de imidlertid møtt tekniske 

problemer, da den totale tykkelsen tangerer 

toleransen hos de fleste CD-spillere. Man risikerer 

da i verste fall at de 2-sidige platene ikke 

blir baklengs kompatible med de om lag 1 milliard 

CD-spillerne som allerede eksisterer. Hvis 

ikke DVD-A gjengen klarer å løse dette tekniske 

problemet, så tipper jeg de er ute av dansen. 

Summa summarium 

På den annen side så er PCM i dag den prisgunstigste 

og altdominerende teknologien på 

digital lydbehandling, og med et meget lavt 

prisnivå. Se bare hvor billig man kan kjøpe en 

Behringer Ultra-Curve A/D/A konverter/equalizer. 

Det spørs hvor fort musikkindustrien makter å 

skifte ut relativt nytt utstyr. I så fall ender man 

opp med å høre på PCM-opptak via SACD. 

Sony og Philips er i ferd med å lykkes med 

SACD. Forhåpentligvis har vi nå fått et medium 

som definitivt overgår vår hørsel, og som vi kan 

slå oss til ro med i overskuelig framtid. Om ikke 

annet så kan jo LP-platens levetid på +40år 

være et forbilde. Er du klar til å investere betydelig 

summer for å erstatte din eksisterende 

CD-samling for bedre lyd- forhåpenlig- bør de 

nye høyoppløslige digitalavspillerne være på 

toppen av lista. Gruppetesten i forrige nummer 

av Fidelity indikerte likevel at rene CD-spillere 

gir best lyd for pengene om du satser videre på 

PCM/CD. Det vil enda ta lang tid før den tradisjonelle 

CD-spilleren er utkonkurrert. I de påfølgende 

sidene omtaler vi noen av de mest interessante 

16/44 CD spillere på markedet. En av 

disse kan bli fremtidens digitalavspiller for 

deg...

Cambridge D500SE og NAD C521BEE 

Salmer fra billigkroken 

Borte bra, men... 

Som dere kunne lese i forrige utgave av Fidelity 

kom disse cd-spillerne, som begge koster kr 

1998.-, mer enn hederlig fra sammenligningen 

med spillere som koster atskillig mer. Selv synes 

jeg det var svært vanskelig å foreta en eksakt 

rangering på et slikt grunnlag, men testen viste 

med all tydelighet at prisforskjeller ikke alltid 

gjenspeiles i de rent lydmessige prestasjonene. 

Håkon mener forøvrig at det er altfor stor forskjell 

i lyd på billige og dyre digitalavspillere - 

men da særlig før man har prøvd å spille 

musikk med dem...... Spøk tilside - kan det positive 

inntrykket disse billigvariantene gav konfirmeres 

når man får hørt på dem over lengre tid 

hjemme i egen stue med øvrige komponenter 

man kjenner godt? 

58 

Blindtesten av cd-spillere i forrige nummer bar 

bud om at det kanskje er flere enn fattige 

statsråder som kan ha råd til godlyd uten å 

overskride inventarbudsjettet. Men vil dette 

inntrykket holde seg over en lengre lytteperiode 

i vante omgivelser? 

6/2004 

Beskrivelse Cambridge D500SE 

En lettvekter er selvsagt ikke uventet i denne 

prisklassen. Dette er en standard, skranglete 

metallboks basert på Sony teknologi, og behørig 

forvandlet av Cambridges digital-trollmenn. Og 

da det tidligere i teksten ble hintet til lydgjengivelsen 

før musikken kommer i gang, tenkte jeg 

blant annet på lyden når man banker i topplokket. 

Det låter billig og tynt. Neste lyd åpenbares 

når skuffen åpner; om lag som å sage over en 2 

tom 4 med grov håndsag. Men det er greit 

sånn, vi får det vi betaler for. 

Den er moteriktig sølvfarget, et isblått display 

gir et visst fancy utseende, (men det er umulig å 

se noe nyttig i det på litt avstand…) trykknappene 

er greie nok, men litt vanskelig å skjelne i 

tussmørket. Litt utenom normalen er det at 

sporvalget foretas ved å dreie en fjærbelastet 


og Jan Myrvold 

dreiebryter i ønsket retning. På baksiden finner 

vi digital og single ended analoge utganger, og i 

motsetning til NAD-spilleren har denne IEC 

nettbrønn, heldigvis. 

Beskrivelse NAD C 521BEE 

Som kjent står BEE for Bjørn Erik Edvardsen, 

sentral i utviklingen av noen av NAD's (for ikke 

å si hi-fi-industriens !) største salgssuksesser. 

C521BEE er utviklet parallelt med den integrerte 

forsterkeren 320BEE, koster det samme, og er 

vel forventet en posisjon som naturlig samarbeidspartner 

med denne. Av størrelse og utseende 

er de så like de kan være, og fåes i de 

samme finishvarianter - altså tradisjonell NADmilitærgrå 

(uniformfetisjistenes naturlige førstevalg) 

og den noe mykere og BoNytt-kompatible 

titaniumfinish. Eksakte fysiske mål på denne

spilleren er for øvrig 435x70x285mm (b/h/d) og 

veier 4.1 kg. 

NAD C521BEE gir inntrykk av å være ganske 

robust bygget, later til å ha et ganske solid og 

vel sammenfattet kabinett sammen med et ganske 

så tillitsvekkende mekanisk operasjons- 

sett. Transportskuffen glir ganske mykt ut 

og inn, og gir ikke fra seg ulyder i den 

grad at man trenger å gå løs på valiumreservene. 

På frontplaten finner vi transportskuffen 

til venstre, et noenlunde midtstilt 

display med grå LCD-tegn på opplyst bakgrunn 

- diskret, men ikke lett å lese på 

lang avstand - og betjeningspanelet i form 

av trykk-knapper, ti i tallet, plassert til 

høyre. Av/på-knappen sitter på venstre 

side, spilleren kan forøvrig stilles i stand-by 

modus ved hjelp av den medfølgende 

fjernkontrollen av god kvalitet. På baksiden 

finner vi selvsagt et sett analoge utgangsterminaler 

av type rca, samt en digitalutgang. 

Nettkabelen, hvis den fortjener en 

slik hedersbetegnelse, er av lampeledningsformat 

og er fastmontert. Akkurat dette er 

jo ikke noe særfenomen i denne prisklassen, 

men Cambridgen har ordentlig nettbrønn 

som muliggjør nettkabelbytte. Første 

stikk til briten. Men ellers syns jeg NAD 

C521BEE virker hakket mer solid bygget enn 

Cambridge D500SE og til prisklassen å være 

ganske uovertruffen akkurat på dette punktet. 

C521 BEE er utstyrt med en 20 bits dac, og spiller 

foruten vanlig cd også cd-r og cd-rw. 

Grunntoneproblemet 

Skal gå litt mer inn på de grunnleggende problemstillingene 

rundt dette med forskjeller på 

dyre og billige digitalavspillere. For faktum er at 

det skjelnes lite på frekvensgjengivelse og 

utstrekning, bassen er hovedsakelig fast og dyp, 

diskanten hovedsakelig bra oppløst og luftig. 

Uten et relativt veloppløst anlegg kan det tidvis 

Benyttet utstyr hos Myrvold 

Digitalkilder: Electrocompaniet EMC 1 24/192 

AMC CD6d 

Forforsterkere: EAR/Yoshino 864 

Electrocompaniet ec 4.5 

Effektforst.: Electrocompaniet AW 180 monoblokker 

Cary CAD 50M mk II Signature 

Kabler: Kimber, Wireworld, DBL, 

Synergistic Research 

Benyttet utstyr hos Rognlien 

Digitalkilder: Pionéer DV 656 (Duelund-modifisert) 

Audio Note DAC 1.1X 

Forforsterkere: Audio Note M5 

Musical Innovations MI 6 

Effektforst.: Musical Innovations MI 7 

Høyttalere: Klipsch RF5, Monitor Audio Studio 6 

Kabler: DBL, Duelund, Supra, MIT. 

være vanskelig å skjelne dyrt fra billig, uten å 

lytte lenge, og derved bli kjent med den enkeltes 

spillerens signatur. Selvsagt vil et godt 

anlegg vise noe bedre detaljering, samt mer 

kraft og dynamikk fra en god spiller. Men 

hovedforskjellen ligger som oftest i mellomtonen, 

i det såkalte grunntoneområdet. Det er her 

vi setter av instrumentenes og stemmenes egenklang, 

og det er således meget viktig at ting 

fungerer riktig. Min erfaring peker i retning av 

at dette aspektet ligger mye på drivverkssiden, 

uten et stabilt og godt drivverk er det meget 

vanskelig å oppnå den korrekte grunntonen, 

samt den nødvendige roen som dyre, solide 

avspillere kan vise til. Ofte opplever vi da 

med de "skranglete" billige spillerne at 

elektrisk rock kan fungere helt fabelaktig 

bra, mens vokalprestasjoner (og da spesielt 

kvinnestemmer) kan formidles ganske 

dårlig, grunnet manglende ro og stabi- 

litet i den viktige grunntonen. Likeledes 

sliter billigspillerne med ro og oversikt i 

større klassiske verker, den soliditet, oversikt 

og orden som oppstår når gode 

avspillere er først i kjeden kan raskt bli et 

savn i de nedre prisklasser. Men som 

sagt: Forskjellene kan ofte oppleves urovekkende 

små, innledningsvis nesten 

udetekterbare… 

Musikken fra Cambridge 

D500SE 

Ikke overraskende harmonerer musikkgjengivelsen 

fra Cambridges rimelige CDspiller 

med hva jeg har indikert i det foregående 

avsnitt. Den tenderer mot det 

pågående, frisk og freidig gyver den løs 

på all slags musikk den blir foret med. Og formidler 

med mer mot enn finesse, når sant skal 

sies. På linje med de fleste av Cambridges tidligere 

Cd-spillere, er også denne herlig dynamisk, 

skjønt ikke helt i klasse med den (dessverre) 

ikke lengre produserte DAC 3, den har god slagkraft 

i bunn, ei heller her så tøff som DAC 3, og 

er litt i overkant heftig i toppen, om lag som 

DAC 3. Men fylden og roen i mellomtonen 

6/2004 

59

mangler altså, som på alle andre rimelige Cdspillere. 

På "Lisa Ekdahl sings Salvador Poe" 

høres det ved at stemmen blir mer ensom på et 

vis, fylles ikke opp av nok kropp og stabilitet, og 

blir derved litt pistrete og slank. Likeledes blir 

fokus i musikken liggende litt over midten, og 

cymbalene blir noe mer fremtredende enn de 

mer sofistikerte formidlernes balansering av helheten. 

Jeg får den samme opplevelsen av Maria 

Kristina Kiehr’s vidunderlige stemme; hun blir litt 

mer "flisete" i kantene, og klart mindre organisk 

enn jeg oppfatter henne for eksempel via 

Rega Jupiter (test i forrige Fidelity). På den 

annen side gjengis Rainbow’s "Stranger in us 

all" på høyde med det råeste du kan forestille 

deg. Denne Cd-spilleren har slagkraft og dynamikk 

i hektolitervis, så når den totale innspillingskvaliteten 

ikke lengre er i fokus, kommer 

denne spilleren virkelig til sin rett. 

Hører vi større klassiske verker låter det i 

grunn både vakkert og stort, det er først når en 

mer stabil formidler kommer inn i anlegget at vi 

oppfatter manglene i gjengivelsen fra 

Cambridges rimelige spiller. Igjen er det denne 

roen og oversikten som ikke er der. Og det er 

60 

6/2004 

alltid lettere å høre det som er der, enn det som 

ikke er der, logisk nok… 

Musikken fra C 521BEE 

Under forrige nummers blindtest mistenkte jeg 

denne spilleren for å være et rørbasert produkt. 

Her er det varme og fylde som gjelder. Her er et 

klart fokus på det typiske mellomtoneområdet 

og gjengir dette frekvensområdet med mye 

varm innlevelse, luftighet og holografi. Spesielt 

på små akustiske verker er C 521BEE i stand til 

virkelig å briljere. I det hele tatt virker det som 

om konstruktøren har bestemt seg for å lage en 

spiller som virker ørevennlig og behagelig og 

som ikke provoserer eller utfordrer lytteren i altfor 

stor grad. Men kanskje går fokuset her litt 

på bekostning av andre deler av lydbildet? Etter 

lengre tids lytting heller jeg nok over mot en slik 

oppfatning. Det er masser av bass og grunntone 

i denne spilleren, men dypbassen spesielt er 

ikke altfor godt definert, det blir enkelte ganger 

litt for statisk. Dette blir tydelig på en innspilling 

som Christina Dahls "Heartbeats", her er det 

fylt på med mange tunge dype groovy bassrytmer, 

og hvis ikke øvrig elektronikk er av det 

stramme slaget, kan dette fort gå litt på trynet. 

Noen av de samme begrensningene kommer til 

overflaten på for eksempel et album som 

Massive Attacks "Blue Lines". 

Men over i mellomtoneområdet går alt så 

meget bedre! Musikken som får boltre seg her 

gjengis med "klassisk" NAD-varme, blottet for 

harde og skarpe kanter. På den utsøkte innspillingen 

"Forever You" av og med Ulf Wakenius 

lokkes både sjel og nerve frem fra de ørsmå 

sporene i cd-overflaten, og stuen din blir plutselig 

farlig lik en intim jazzklubbscene. ( 

Rødvinsflekkene på linduken har nok vært der 

helt fra i sommer) Men stopp en halv. Sniker det 

seg ikke etter hvert inn en følelse av at det er 

noe som mangler? Blir det litt for snilt og mykt? 

Diskanten høres en anelse avrundet ut og 

instrumentene får ikke klinge helt ut. I det lange 

løp så er nok ikke C521BEE noen utpreget 

dynamikkbombe, den kan heller virke litt stresset 

når det skjer veldig mye på en gang. Men i 

denne prisklassen så tilgis disse små begrensningene 

glatt. 

Konklusjon Cambridge D500SE 

Dette går to veier. På den positive side må det 

sies at gode Cd-spillere ikke nødvendigvis må 

koste det hvite ut av øya. Forskjellene opp til de 

dyre spillerne er ikke store nok til at det forsvarer 

prisforskjellene. Noe som for øvrig ikke er 

unikt for denne grenen innen hi-fi. Spiller du 

hovedsakelig elektrisk musikk der dynamikk og 

anslagskraft står i høysetet tør jeg nesten å 

påstå at du ikke trenger dyrere Cd-spiller enn 

NOK 1998,-. 

Men når riktig instrumentklang og subtile forskjeller 

er en del av din musikkhverdag holder 

ikke Cambridge D500SE helt inn. Da avslører 

den sin pris med en pistrete mellomtone, stresset 

framføring av store verker, samt syntetisk 

stemme- og instrumentklang. Og det holder 

ikke mål i et seriøst high-end stereoanlegg. 

Men at den er verdt sin pris med god margin,

ør det heretter ikke herske noen tvil om. 

Konklusjon NAD C521BEE 

NAD C521BEE gir inntrykk av å være en kompakt 

og velkonstruert spiller som gjengir musikk 

med polert eleganse fremfor rå friskhet. Kanskje 

man skulle prøvd å krysskombinere NAD 

C521BEE med forsterkeren Cambridge A 500? 

Uansett må denne spilleren sies å være både et 

trygt og godt kjøp til denne prisen. 

Ansikt til ansikt 

For å finne ut mer enn vi var i stand til under 

den relativt korte og vanskelige blindtesten i forrige 

Fidelity, har vi brakt begge spillerne inn i et 

anlegg og et lytterom vi begge er godt kjent 

med. Her har vi benyttet en del tid for å finne 

forskjellene mellom dem, og det viste seg faktisk 

og heldigvis å være en rimelig enkel jobb. 

Anlegget bestod av Musical Innovations MI6 

pre og MI7 effekttrinn og Klipsch RF5 høyttalere. 

Signalkabler fra CD-spillerne var Supra EFF- 

I, en kabel som heller svakt mot det litt glassaktige 

i toppen, men som det er ganske sannsynlig 

at vi kan finne i lag med denne typen 

spillere. Mellom pre og effekttrinn ble signalet 

befordret av Duelund kabler, mens høyttalerne 

ble matet gjennom DBL. Blant musikken vi 

benyttet nevnes: Christina Dahl, "Heartbeat", 

Kåre Virud, "I teatret", Rainbow, "Stranger in us 

all", "I dansens virvler" fra Naxos, sampler-cd 

fra Linn Records, samt Wakenius, "Forever You". 

Likt og ulikt 

Allerede fra start var det klinkende klart at vi 

her har å gjøre med to veldig forskjellige spillere. 

Cambridge låter så å si uten unntak slankere, 

mer detaljert og mer lekent enn NAD. Hr. 

Myrvold er klinkende klar etter lytting til Kåre 

Virud: -Dette er game, set og match til 

Cambridge! uttaler han skråsikkert. Rognlien er 

enig, Cambridge skilter med bedre plassering, 

nerve og slagkraft. Og ikke minst med mye 

bedre kontroll over begivenheter og klangfarger 

fra bunn til topp. At den allikevel låt litt skarpt i 

toppoktavene kan i alle fall delvis tillegges 

kablene. 

Når det gjelder den vakre, rolige og meget 

gode innspillingen fra Wakenius, delte vi oss i 

synet på hva som fungerte best, Cambridgens 

oppløsning eller NAD’ens behagelige, avrundede 

klang. Vi var for så vidt enige i at Cambridge 

var slankere og mer korrekt hifi, men undertegnede 

likte bedre den myke karakteren NAD kan 

vise til på denne innspillingen. Myrvold mente 

det tenderte mot "vaselin på NAD-linsa", og 

synes nok oppløsning var å foretrekke framfor 

behag. 

Så klinket vi til med litt head-banging, og 

begge spillerne gjorde en mer enn hederlig 

jobb. NAD var feit og deilig, Cambridge åpnere 

og med mer smekk i skarptromma. Vanskelig å 

si hva som var best; Cambridgen har ingen 

direkte feil her, men det kan være artig med litt 

fylde på den slags mørk rock. 

Videre med et klassisk verk med store utfordringer. 

"Kong Kastchels ifernal dance" er en 

oppvisning i dynamikk og villskap. Vi 

var også her enige om at 

Cambridgen trakk det lengste strå 

med bedre kontroll og oversikt, finere 

hornklang og heftigere dynamikk. 

Til slutt må vi trekke fram kvinnestemmen. 

Barb Jungr har ikke akkurat 

en lettvinn stemme å hanskes 

med, noe som virkelig kom klart fram 

her. Det samme fenomenet som ved 

blindtesten i forrige nummer kom 

tydelig fram også denne gangen. For 

på denne typen prøvelser kollapser 

NAD! Den som hele veien låter rundere 

og fyldigere, blir både pistrete 

og skarp på slike stemmer. 

Undertegnede som var rimelig imponert 

innledningsvis i blindtesten over 

(den da ukjente) NAD-spilleren, ble også den 

gangen grundig overrasket da kvinnestemmen 

kom så totalt skamfert ut av det. Cambridge er 

heller ikke lytefri i denne sammenhengen, selv 

om den låter både mer organisk og bedre kontrollert. 

På slike innspillinger skilles klinten fra 

hveten, såpass er klart. 

Felles konklusjon 

Det er vel åpenbart at vi raskt ble enige om at 

Cambridge D500SE trekker det lengste strået 

her. Den er bedre oppløst, har bedre styring og 

dynamikk, i det hele tatt bedre på de fleste 

parametere. Ikke sånn og forstå at den banker 

NAD flatt på alt, men som en helhetsvurdering 

vil den fungere best i de fleste anleggene. 

Sannsynligvis med unntak av de anleggene som 

heller mot det kjølige og analytiske, der 

Cambridge kan bli for mye av det gode. 

NAD CD 521 og Cambridge DV500SE, begge 

med pris 1998,-, og begge importert av Hifi- 

Klubben. 

6/2004 

61

Forhandlere søkes!!! 

www.pmaudio.no 

Kirkegata 10, 4611 Kristiansand 

www.pmaudio.no 

pmaudio@online.no 

38 02 52 10 / 917 13655 

Besøk oss i Kristiansand og du får disponere egen leilighet i 3 dager!!! GRATIS!! 

! ! ! Vår nye ener ! ! 

"Black Magic" 

Signalkabelen 

som ikke skjuler 

noen ting! 

PRISER: 

0,6m kr. 1800,00 

0,8m kr. 1900,00 

1,0m kr. 2000,00 

Etter å ha jobbet med kabler og signaltransport i 33 år kan vi stolt 

bekrefte at dette er den tetteste kabel mot inn og utstråling vi så 

langt har jobbet med. Vår hovedfokus ved signaltransport er å 

unngå at signalet blir påvirket av andre eksterne signaler. Ellers 

brukes det fornuftige og riktige materialer som sørger for minimale 

tap. Nøytralitet og homogenitet er to nøkkelord. 

Ved en homogen sammensetning av komponenter i et HI-FI 

anlegg kan denne kabelen brukes i alle anlegg, uansett pris. 

"BLACK MAGIC" leveres med NEUTRIK RCA og XLR kontakter. 

"BLACK MAGIC" er ekstremt åpen og gjennomsiktig med en fantastisk 

formidling av rom og klang. 

"BLACK MAGIC" er kjempeoppløst og luftig i toppen mens bassen 

er ekstremt stram og definert. Mellomtonen er varm, behagelig 

og oppløst. Skiller lett ut alle deltagere i et symfoniorkester 

eller kor. 

KRIX EQUINOX 

Kr. 6400,00 

En High-End høyttaler til 

spottpris… Monitor i særklasse 

RobertAmundsen 

Audio 

…sounds better than just 

about any other loudspeaker 

I`ve heard in their class 

Audio&Video 

Interiours, USA 

KRIX APEX 3 

kr. 9200,00 

En ny høyttaler i KRIX`s produktspekter. 

Et fantastisk stereoperspektiv 

i dybde, høyde og bredde.Gjennomsiktig, 

luftig og flott 

oppløst, og stram kjellerbass. 

B.C.D. Engineering 

Kr. 1700,00 

Lyden forbedres med syvmilsteg..... 

Tore Dag Nilsen......Fidelity nr. 2 

SILK MK II 

! !! Prisras !!! 

Ny pris: Gml. Pris: 

0,6m kr. 1370,00 kr. 1700,00 

0,8m kr. 1430,00 kr. 1850,00 

1,0m kr. 1490,00 kr. 2000,00 

SILK-kabelen er uten tvil den mest nøytrale signalkabelen jeg har 

testet i mitt anlegg. Prisen må beregnes som latterlig lav. 

Gunnar Brekke…..Audio nr. 54 

SILK er et kjempekjøp som konkurrerer med langt dyrere "spesialkabler". 

De er tilstrekkelig for mitt anlegg til nesten tre hundre 

tusen 

Tore Dag Nilsen…Audio nr. 54 

Dette produktet sprenger normen for pris/ytelse 

Petter Dale Jr…….Audio nr. 54 

….viste seg å spille bedre enn hans tidligere referanse og den 

medbrakte 14 000,- kroners kabelen jeg selv vurderte å anskaffe 

Vidar Mørch……...Audio nr. 54 

Jeg kjenner ingen fullverdige konkurrenter i prisklassen 

Gunnar Brekke…..Fidelity nr. 4 

Det som skiller denne kabelen fra de andre, er den særdeles åpne 

og gjennomsiktige klangkarakteren 

Johnny Haugen og Sigurd Solberg....Fidelity nr. 4 

Et av SILK MKII`s særlige kendetegn er at de presenterer lytteren 

for et væld af mikrodetaljer…mens bassen er utpreget "hurtig" og 

presis. 

Michael Madsen......High Fidelity nr. 1 2003 

Audio Synthesis PASSION ULTIMATE 

Passiv forforsterker m/fjernkontroll, Kr. 17990,00 

For the money, this remotely 

integrated line controller 

was top of the class, rivaling 

active pre-amps at up 

to three or four times the 

price. This is one of the 

world`s best remotely controlled 

passive units…. 

Martin Colloms .... 

HI-FI News 

Kan leveres med innebygget 

MM/MC RIAA modul. 

• Ultragjennomsiktig • 

Superoppløst • Tar 

vare på all rom - og 

instrumentklang • 

Stram og definert 

bassgjengivelse • Gain 

kan manuelt endres 

for tilpasning for enten 

passiv eller aktiv signalkilde. 


Forruten å være den perfekte match til Audio Synthesis DESIRE 

DECADE så er PASSION ULTIMATE også den perfekte forforsterker 

til alle Dynamic Precisions effektforsterkere. 

Audio Synthesis DESIRE DECADE 

Effektforsterker 2x175W, Kr. 41000,00 

Dette er den beste effektforsterker 

vi noensinne har vært i nærheten av!!


Kr. 39900,- 

kr.24600,- kr. 13100,- 

Gradient 

REVOLUTION 

Bass-seksjonen er en ren dipol med 2 stk. 12" elementer pr. høyttaler. 

Toppseksjonen er et trykkløst kammer med et coax-element for mellomtone / 

diskant. 

Hvis du søker det beste fra flere prinsipper, så er 

REVOLUTION løsningen for deg! 

-Like åpent og gjennomsiktig lydbilde som fra de beste elektrostater. 

-Stereoperspektiv bedre enn fra de beste monitorer. 

-En bassgjengivelse som verken elektrostater eller vanlige 

kassehøyttalere kan levere. 

-En helt ufarvet gjengivelse på grunn av det åpne systemet, 

ingen kasse – ingen kasselyd. 

-En plasseringsvennlighet som overgår alle andre høyttalere 

på markedet. 

- Med laveste impedans på 5 Ohm er denne høyttalerne 

enkle å drive for alle forsterkere. 

EVIDENCE MKII 

Den "perfekte" høyttaler? 

Robert Amundsen……Audio 

Imponerende mellomtone, bass 

og impulser. Stemmer og 

mellomtonedominerte instrumenter 

gjengis på en svært 

naturtro og kraftig måte. 

Tore Dag Nilsen….Fidelity 

"Highly recommended" 

John Atkinson…..Stereophile 

"Each tone was amazingly distinct" 

The Absolute Sound (USA) 

EVIDENCE MK II er en Bassreflekshøyttaler der reflekstunnelen er bygget som 

en integrert del av hele konstruksjonen, som dermed gjør det hele meget 

solid og vibrasjonsfritt. 8" sidemontert basselement. 

Toppseksjonen er bygget på samme måte som på REVOLUTION (trykkløst 

kammer), også med med samme coax-element for mellomtone / diskant. 

-Klanglig meget lik REVOLUTION 

-Meget åpent og gjennomsiktig lydbilde med et fantastisk stereoperspektiv. 

-Fantastisk på akustisk musikk, men spiller alle musikktyper med bravur. 

-Meget plasseringsvennlig. Kan også plasseres ganske nærme bakveggen 

uten at lydbildet blir brutt ned av refleksjoner fra veggen. 

Dette er mulig da det faktisk ikke er lydutstråling bakover, over 

200HZ. (Samme som på REVOLUTION) 

INTRO 

INTRO er en bassreflekshøyttaler med innebygget HELMHOLTZ RESONATOR. 

Dette systemet sørger for at den typiske halvbølgepeaken som oppstår ved 

utgangen av bassrefleksporten blir utfaset, og høyttalerne framstår med en 

renere og mer ufarget gjengivelse. INTRO består også av det samme coaxelementet 

som står i REVOLUTION. 

-Klanglig lik EVIDENCE MKII og REVOLUTION 

-Meget åpen og gjennomsiktig med et fantastisk stereoperspektiv. 

-Beregnet på litt mindre rom (opp til 35m2) og med 

en plassering ikke langt fra bakveggen (30 - 50 cm). 


En klangbalanse der vanlige 

høyttalere må gi tapt…. 

Tore Dag Nilsen…….Audio 

For deg som ønsker å oppleve instrumenters og stemmers naturlige 

klang bør du absolutt lytte til en av Gradients høyttalere! 

Andre produkter: Audio Analogue - Audio Epilog - Bluenote - B.C.D. - Dynamic Precision - Silspeak 

Les mer om disse produktene på hjemmesiden vår eller kontakt oss for info / brosjyrer!

Arcam CD82T mot Denon DVD 3800 

Minnene fra sommeren 2000 og Arcam 

FMJ-cd23 har brent seg ugjenkallelig 

fast. Denne friske, velfokuserte og 

transientkåte spilleren som satte en 

ny standard for cd- spillere i prisklassen opp til 

20000. I de senere år har Arcam også overrasket 

positivt i de lavere prisklassene. 

Allerede etter kort tid ble det klart at en 

multispiller som skal håndtere både DVD-video, 

DVD-audio, SACD og en rekke andre formater 

ikke kan tukte en cd-spiller til samme pris. Men 

avstanden mellom rene cd-spillere og multispillere 

har i de siste månedene blitt mindre enn 

det Arcam og andre produsenter nok setter pris 

på! 

Design og utstyr 

Arcam CD62T, CD72T og 82T i DIVA-serien 

(Digitally Integrated Video and Audio) og CD33 i 

FMJ-serien (Full Metall Jacket) har et relativt 

slankt, stilrent og tidløst design. Toppmodellen 

CD33 aviker fra de øvrige modellene ved at den 

har en frontplate av metall. Noen tungvekter er 

den likevel ikke med sine 6,5kg. 

Drivverket i samtlige spillere er fra Sony, et velprøvd 

og godt drivverk som du finner i de siste 

modellene til Primare, Exposure, Talk, Musical 

Fidelity og Thule for å nevne noen. Drivverket 

leser med letthet både CD-R og CD-RW, og 

gjengir cd-tekst for plater som er dekodet med 

denne typen informasjon. En runde med et par 

test cd-er med grove riper viste at drivverket 

stopper opp et lite øyeblikk for så å gå videre. 

64 

CD eller DVD? 

av Johnny Haugen 

1/2004 

Britiske Arcam har fått mye skryt for sine cd-spillere de siste årene. 

Æresbevisninger og utmerkelser som «Best Buy og «Product of the 

year» har ikke vært uvanlig i norsk og utenlandsk hifi- presse. Men 

med stadige flere multispillere som håndterer både lyd og bilde, er 

spørsmålet om det er så lurt å satse på en tradisjonell cd-spiller? 

Flere tidligere spillere i testanlegget har stoppet 

fullstendig opp ved å bruke disse platene, så 

dette er et stort pluss i margen til Arcam/Sony. 

Det er imidlertid visse kvalitetsforskjeller på 

plateskuffen og støy fra avspillingsmekanismen. 

CD82T er ikke langt unna toppmodellens kvaliteter. 

Merkelig er det for å konstatere at tross et 

godt drivverk, blir lydbildet betydelig bedre på 

de fleste områder ved å bruke Base Technologys 

«DVD-plattform». 

Spilleren ble under testperioden knyttet til en 

høykvalitets hjemmekinoforsterker med både 

analog og digital kabling for å teste de innebygde 

DA-konverterne. Den låt best analogt. Det er 

meget sannsynlig at en bedre Dac fra for 

eksempel Electrocompaniet eller DP ville gitt en 

forbedring, men det er ikke prøvd. Jeg vil anta 

at prisnivået på Arcam-spillerne tilsier en kjøpergruppe 

som benytter de innebygde konverterne. 

For CD82T en 24bit-192khz Wolfson 

konverter. Borte er de berømte RingDacène, det 

samme er muligheten for dekoding av de 5000 

HDCD-platene. I stedet er modellen utstyrt med 

en oppsamplingskonverter fra Analog Devices 

(AD 1896) som «glatter ut» det litt grove Red 

Book 44,1khz signalet til 192khz. Tanken er 

hente mer ut av de platene som allerede finnes 

i de tusen hjem, eller i det minste forøke å 

bevare det opprinnelige signalet best mulig. På 

mange måter en slags linjedobling av et bildesignal- 

men innen lydverdenen. 

Importør/distributør: 

Akustikk AS/Hifi klubben AS 

Pris: CD82T cd-spiller: kr. 8.498,- 

Lyden 

For å starte fra en kant er Arcam cd62T til 6000 

kroner en meget livlig spiller med god timing, et 

presist stereoperspektiv og dynamisk spillestil 

som vil tiltale mange. Bassen er kontant, 

mellomtonen detaljert og nøytral, og diskanten 

er bedre enn hos mange i prisklassen. 

Klangbalansen kan likevel fremstå som en 

anelse lys i toppen. Kanskje kan den bli litt for 

skarp i et allerede lyst anlegg, men problemet er 

neppe større enn for mange andre spillere i prisklassen. 

Hos Arcam CD-72T er stort sett de samme 

lydegenskapene tilstede. Et meget godt og velfokusert 

stereoperspektiv, en detaljert mellomto- 

Testutstyr: 

Signalkilder: Arcam CD62T, 

CD72T, CD73T, CD82T, FMJ-CD33, 

Primare D.30.2 og 

Denon 3800 dvd-audio/video- spiller. 

Forsterkere: Arcam A32, 

Krell KAV300r og Denon AVC A11SR 

som forforsterker med Meridian 557 

effekttrinn 

Høyttalere: Patos Lyric 401 og 

101, B&W Nautilus 803 og Adyton X3. 

Høyttalerkabler: Tara Labs Master 

generation 2, Kimber 8TC og Nordost 

Blue Heaven. 

Signalkabler: Tara Labs Air1, 

Nordost Blue Heaven og Silk mk2.

ne, og ikke minst en bedre diskant enn hos 

CD62T. Det gir igjen et større lydbilde, særlig i 

det øvre frekvensområdet. Stjernen hos Arcam 

er likevel CD82T til 8500 kroner. I det rette oppsettet 

er denne spilleren kort og godt et festfyrverkeri! 

Fra den kontante bassen til den fyldige 

og detaljerte mellomtonen, og videre til den 

åpne og detaljerte diskanten som synes å 

holde lite tilbake. Klangbalansen er i likhet 

med 73T på den varme siden av det nøytrale, 

men langt ifra den «slørende» varmen som du 

finner hos enkelte spillere. Mange berømmer 

CD82T for sin engasjerende spillestil, og den 

luftig og fine toppen med et godt rytmisk fundament. 

På mange måter oppsummerer dette 

kjennetegnet ved DIVA-serien: En upåklagelig 

dynamisk kontrast, et velfokusert og bredt stereoperspektiv, 

en hardtslående bass og 

mellomtone, og en presis timingen med driv 

og rytmikk som øyeblikkelig setter «godfoten» 

i gang. Den litt varme klangbalansen gjør at 

både 73T og 82T fungerer fint både på pop, 

rock og dels også klassisk uten å «sløre» for 

mye. Med andre ord: Skikkelige allroundere som 

gir en smak av High-End. Det er likevel klart at 

skal du ha en enda dypere og kontant bass, og 

en luftigere topp, må du over på toppmodellen 

FMJ-CD-33. Til 18000 kroner. Her får klassiske 

perler det nødvendige fundament nedover og 

en diskant som tar seg av detaljene i det øvre 

frekvensområdet. Men hva med pop og rock? Vi 

tygger litt unnvikende på blyanten. -Bra detaljering, 

men litt lite engasjerende og analytisk? For 

snill og prektig? 

Arcam mot Denon DVD-3800 

Det var derfor naturlig å ta utgangspunkt i 

Arcams «beste» spiller, Arcam CD82T når en av 

dem skulle bryne seg mot en multi-spiller i 

samme prisklasse. Vi har tatt utgangspunkt i 

dvd-video/audio-spilleren Denon DVD-3800 til 

10000 kroner. Egentlig ikke en multispiller i 

ordets rette forstand siden den ikke kan avspille 

SACD (slik som 2900), men likevel nærme nok. 

Den har spilt i anlegget et par måneder, og 

endret seg klangmessig underveis. 

Slektskapet mellom Denon DVD-3800 og 

DVD-2900 er påtakelig (se test av 2900 andre 

steder i bladet): En forbilledlig og solid oppbygging 

på 10 kg mot DVD-2900 sine 8kg, avlesing 

fra 4MB buffer og et solid drivverk. Faktisk 

må du stå med øret helt inntil spilleren for å 

høre avlesningen av platene. Spilleren ble også 

forsøkt sammen med en høykvalitets ekstern 

konverter (EMD1) med et vellykket resultat. 

Ellers håndterer den de fleste formatene som 

CD-R/RW, DVD-R/RW, VCD-SVCD, MP3, DVDaudio 

og naturligvis DVD-video. SACD er som 

nevnt forbeholdt 2900. Viktigere enn hvor 

mange formater den avspiller, er faktisk hvordan 

den låter. Hyggelig er det derfor å konstatere at 

den sammen med Denon DVD-2900 er helt i 

toppen i prisklassen. Siden vi likevel har flere 

måneders erfaring med 3800, er den vektlagt 

fokus videre. Som ren cd-spiller. For spillerens 

øvrige spesifikasjoner henvises det til Hifi-klubbens 

hjemmesider (hifiklubben.no) 

Denon DVD-3800 

Førsteinntrykket av 3800 i pure direct mode 

etter et par døgn (med avslåtte bilde og digitalkretser) 

var en litt varm bassgjengivelsen, men 

med en litt lysere og spinkel mellomtone. 

Diskanten hadde som ventet ikke åpnet seg 

opp. Etter et par måneder er mellomtoneområdet 

nå blitt litt fyldigere og varmere. Diskanten 

har fremdeles ikke åpnet seg helt opp, den er 

høflig og avslappet uten å irritere øregangen. 

Mer og bedre diskant hadde naturligvis ikke 

vært å forakte, men det får vi kanskje først når 

den etterlengtede toppmodellen DVD A-11 

finner sin vei til butikkhyllene? 

Bassområdet er fortsatte på den varme siden 

av det nøytrale med 

en stram og kontant 

gjengivelse, og 

et driv og et tempo 

som følger Arcam 

et godt stykke på 

vei. Til tross for den 

forsiktige diskanten 

som begrenser lydbildet 

oppover, har 

spilleren også en 

definering av rom i 

bredde og dybden 

som mange rene 

cd-spillere i prisklassen 

får problemer 

med. Heldigvis 

for Arcam skal 

dette rommet fylles 

med kvalitet. Og 

Denon mangler noe 

av den dynamiske 

kontrasten eller 

kraften som skaper 

liv og gnist i gjengivelsen 

i ulike deler 

av frekvensområdet. 

Ikke minst i 

diskanten er det 

klasseforskjell 

mellom Denon og 

Arcam. Muligens vil 

du finne at Denon 

DVD-2900 en litt 

glattere og renere 

lydgjengivelse enn 

3800.Men eldste- 

bror har litt mer autoritet i bassen. Muligens er 

DVD-2900 også et bedre kjøp om man oppsummerer 

alle tilleggsegenskapene. Uansett hvilken 

av de to DVD-spillerne man måtte velge, ser det 

ut til at vel halvparten er gått til lydavdelingen, 

og at de kan forsvare seg mot rene cd-spillere 

i prisklassen 5000-6000. Selv om det ikke 

høres imponerende ut, er det grunn til å 

minne om at denne brøken i hovedsak har 

beveget seg under en tredjedel bare for et par 

år siden. Utviklingen kan om få år true eksistensen 

til rene cd-spillere! 

Konklusjon 

Både Arcam CD82T og Denon DVD-3800 har 

nå vært på markedet i over ett år. I en tid 

hvor hifi og multimedia endres i et urovekkende 

tempo, er det ikke lett å holde følge 

med stadige nye produkter. Hyggelig er det 

derfor å konstatere at begge holder god 

stand. Denon 3800 får hard konkurranse fra 

den 1000 kroner billigere 2900, Arcam har 

knapt noen konkurrenter i sin prisklasse. Først 

ved 12000-13000 kroner finner du bedre spillere 

fra både Thule, Hegel, Cayin og Sony. 

Kanskje er også Arcams egen CD93T et godt 

valg. Men på den rette siden av 10000 kroner 

har vi til gode å finne en cd-spiller som formidler 

den samme spillegleden som Arcam CD-82T. 

Inntil videre er den vår REFERANSE i prisklassen. 

Perspektivmester 

Vi har 

stort 

utvalg 

i Kef! 

Torggata 17b 

0183 Oslo 

22204040 

mail@lobh.no

AMC CD6 cd-spiller 

Varmt vennskap 

Når nettene er så lange som de er nå, og kvikksølvet har formet seg til en 

liten klump nederst i termometeret, kan det være kjærkomment med litt 

ekstra lys og varme. En som definitivt kan bidra med varme – på flere 

måter – er denne spilleren med rør i utgangene. 

av Jan Myrvold 

Weltronics Corporation er navnet på 

firmaet bak denne spilleren med 

navnet AMC CD6, og er etter hva jeg 

forstår et engelsk/amerikansk foretak 

med kontorer i Los Angeles og London. Denne 

cd-spilleren er som så mange andre hjemmeelektronikkprodukter 

produsert i Asia, nærmere 

bestemt Taiwan. Her på berget har den fått en 

prislapp på kr 7990,-, og konkurrerer dermed 

om det samme kundesegmentet som for eksempel 

den ikke alt for ulike Vincent CD – S6 som 

riktignok koster ca to tusen kroner mer. Les for 

øvrig Gunnar Brekkes test av sistnevnte i forrige 

Fidelity. 

Likt og ulikt 

Når jeg signaliserer visse likheter med nevnte 

Vincent, så gjelder dette utelukkende teknologien 

og innmatskomponenter. Vi finner også her 

et drivverk fra Philips, rørene ditto, her av typen 

ecc82. Det er selvsagt fullt mulig å bytte disse 

rørene med noen mer spennende varianter, men 

vær forberedt på å fyre opp loddebolten din 

først da NEMKO har bestemt at disse rørene må 

være fastloddet. Andre likheter finner vi på d/akonvertersiden. 

Vi snakker også her om en 24 

bits/192kHz variant fra Burr Brown, med 8 x 

oversampling, her med typebetegnelsen 1730. 

d/a-konverteren kan håndtere en samplingfrekvens 

fra 10kHz til 200kHz, og aksepterer 16, 

20 og 24 bit audiodata. Spilleren kan gjengi 

musikk fra vanlig PCM cd og komprimert MP3, 

altså ingen DVD-formater eller SACD. 

Som option kan man få installert en modul 

som heter AMC MD5501, som da setter spilleren 

i stand til å formidle lyd fra eksterne kilder 

som AV-recievere, DVD-audio/video, SACD, 

HDTV, PC eller spillkonsoller. De eksterne kildene 

koples da direkte til d/a-konverteren via en USB 

eller SPDIF inngang som du da kan aktivisere 

via medfølgende fullfunksjons fjernkontroll eller 

betjeningspanelet på spillerensfront. AMC CD6 

tar mål av seg til å kunne gjengi musikk på en 

måte som tilfredsstiller krav fra både profesjonelle 

og vanlige "hjemmelyttere", og da til en 

pris som er innenfor de økonomiske rammene 

for temmelig mange. Konstruktørene har tatt 

utgangspunkt i velkjente komponentdeler og 

løsninger, og lagt ned en del arbeid i å øke den 

soniske ytelsesevnen, blant annet ved å kjøre 

separate viklinger i strømforsyningen for de 

ulike kretsene, altså egne for digitaldel, analog-

del og transportservo for å minimalisere intern 

elektronisk støy. De har også benyttet seg av et 

5-polet lineært aktivt lavpassfilter for å eliminere 

ultrasoniske forstyrrelser. 

Som nevnt enkelte likheter inni, men eksteriørmessig 

er det ikke vanskelig å skille disse to 

spillerne fra hverandre. Testeksemplaret er i en 

klassisk kullsvart utførelse, og jeg har ikke fått 

full klarhet i om det finnes alternativer til 

denne. Displayet har like klassiske grønne tegn. 

Det oser vel strengt tatt ikke gull og laurbær fra 

Norsk Form eller tilsvarende institusjoner av 

denne, selv om den med sine relativt beskjedne 

yttermål ikke er av de mest vulgære innretninger 

man kan fylle stuen med. Dog finner jeg displayet 

litt brautende, da det vises et symbol som 

skal indikere at nå snurrer cd-platen rundt. Vel, 

hvis ikke du har puttet i en blank cd-r, så hører 

du vel faktisk det får jeg håpe! De fysiske 

målene er for øvrig 430x82x300 mm (bhd), med 

en vekt på 6,5 kg. På baksiden sitter det bare et 

sett single ended rca utgangsterminaler, en digitalutgang, 

sikringsskuff og en standard IEC nettbrønn. 

Byggekvaliteten og den eksteriørmessige 

finish opplever jeg som noenlunde forventet i 

prisklassen, kanskje med et lite forbehold når 

det gjelder selve kabinettet. Det virker litt tynt 

og jeg kunne godt tenkt meg det litt stivere. 

Lyden 

Det er fortsatt noen som mener at rør er gårsdagens 

teknologi, men like vel er det fortsatt et 

stort antall produsenter som benytter seg av 

denne. Det er etter hvert blitt ganske mange cdspillere 

med rør også. Av de aller fleste jeg har 

hørt av disse, har lyden hatt en typisk varm 

klangkarakter. Denne er intet unntak. Som de 

fleste andre audioprodukter våkner den ordentlig 

til liv når den får spilt seg varm, beregn gjerne 

en snau time før den begynner å prestere 

optimalt. Men vær oppmerksom på at da kan 

man fort bli sittende lenge å lytte! Apropos 

varm: Denne spilleren genererer mye varme 

da den er rørbasert og opererer i klasse A. 

Den suger bare 30 W fra nettet, så den er 

egentlig billig i drift som varmekilde! 

Spesielt på instrumental jazz, gjerne 

akustisk som for eksempel Ulf Wakenius`siste 

album "Forever You" er denne spilleren forførerisk 

og innsmigrende. Nå er jo dette en særdeles 

audiofil innspilling av aller beste danske merke. 

Klaverwonderboy numero uno hos våre wienerbrødbakende 

naboer i sør, Carsten Dahl, bidrar 

med sine ferdigheter, og AMC CD6 er absolutt i 

stand til å videreformidle den fenomenale 

klangen i klaveret hans. Tonene bare varer og 

AMC CD6 cd-spiller med rør 

Benyttet utstyr: 

Signalkilder: Electrocompaniet EMC 1 

24bit/192kHz 

NAD C 521 BEE 

Forforst.: EAR/Yoshino 864 

Electrocompaniet 4,5 

Effekttrinn: Cary CAD 50 –M mk II 

Signature 

Electrocompaniet AW 180 

monoblokker 

Høyttalere: Klipsch RF 3 

Diverse kabler fra Kimber, Wireworld, 

Synergistic Research og DBL. 

varer, fornemmelsen av rom er til stede i fullt 

monn. Også på menneskestemmer er den god. 

Den får frem godt med brystklang, likeså små 

rasp og andre bilyder på luftens vei gjennom 

respirasjonssystemet kommer tydelig frem. 

Da vi hadde blindtest på cd-spillere i forrige 

nummer ble det klinkende klart at dagens generasjon 

cd-spillere sjelden mangler noe dybde 

eller punch i bassgjengivelsen, dette gjelder så 

absolutt også for rørbaserte spillere. Når vi for 

eksempel legger det danske blåserfyrverkeriet 

Christina Dahl (jeg tror det er kona til nevnte 

Carsten) i cd-skuffen, og lar hun få boltre seg 

på rytmefestalbumet "Heartbeats", forsterkes 

dette inntrykket ytterligere. Her mister selv den 

mest velfødde husstøvmidden taket i undertegnedes 

absorberende veggtepper og hurtigformerende 

fetladne hybelkaniner. Romfølelsen 

har jeg nevnt, hva så med tredimensjonaliteten? 

Vel, bikkja til Roger Waters på "Amused to 

Death" har i hvert fall ikke pugget båndtvangsbestemmelsene 

siden sist! 

Tradisjonelt har rørprodukter sine svakeste 

sider i bass/grunntoneområdene, men til gjengjeld 

klare fortrinn i det typiske mellomtoneområdet 

og oppover. AMC CD6 kan vel også sies å 

være tro mot tradisjonene, og selv om den gjør 

et mer enn akseptabelt inntrykk i bass/nedre 

mellomtoneområde , mangler den en god del i 

forhold til min egen E-comp EMC. Men når vi 

vet at denne er nærmere fire ganger så dyr så 

skulle det bare mangle. Mellomtonen er som 

nevnt åpen og myk, lett avrundet på enkelte 

punkter, men aldri direkte "sensurert". 

Klangkarakteren heller litt over på den mørke 

siden av nøytralt, så jeg vil anbefale signalkabler 

som er litt lyse i utgangspunktet. Selv fikk jeg 

de beste resultatene med Kimber Silver Streak 

(og samme produsents Hero), men det er sikkert 

mange andre alternativer å prøve ut for den 

målbevisste. 

Størrelsen på lydbildet er også bra, lyden klarer 

å frigjøre seg fra høyttalerne og fylle rommet 

skikkelig. I den grad det er noe å utsette her så 

kunne jeg kanskje ønske meg litt mer høyde. 

Konklusjon 

Alt i alt et svært hyggelig bekjentskap dette her, 

den bidrar med kos og varme i bøtter og spann. 

Dersom du er ute etter en spiller med ovennevnte 

egenskaper i prisklassen mellom fem og 

ti tusen kroner bør den vurderes. Jeg tør ikke gi 

min uforbeholdne anbefaling, da jeg mener at 

den litt dyrere Vincent CD-S6 også må med i en 

vurderingsprosess. 

Importør: Foto Phono AS 

Veil. Pris: kr 7990.- 

6/2004 

67

Test av Balanced Audio Technology VK-D5SE CD spiller 

Perfekt balanse 

Herved følger en omtale av et produkt som rett og slett er noe av det 

mest komplette jeg har hatt gleden av å høre, når det gjelder msuikk 

fra "standard" CD spillere. 

Ikke før har jeg levert tilbake den relativt gode 

Wadia 301 og funnet tilbake roen med min 

egen Advantage S1, så ramler det inn en rørbasert 

spiller fra amerikanske BAT som langt 

på vei klarer alt hva jeg savnet fra forrige testobjekt. 

Og mere til! 

Nå begynner det vel å fortone seg litt snodig 

for enkelte i det hele tatt å beskjeftige seg med 

spillere i denne prisklassen, som hverken kan 

håndtere SACD, DVD Audio eller mer enn et 

skarve stereosignal. Det er heller ingen forforsterker 

innebygget, så mer spartansk enn dette 

får det neppe blitt. Men, med den lydkvaliteten, 

er det heller ingen grunn til å legge lista høyere 

hva fasiliteter angår. Her er det ren musikkglede 

og intet annet som råder. Og det gir denne spilleren 

i bøtter og spann! 

Superrør 

Historien om BAT’s produkter dreier seg for 

tiden mye om "superrøret" 6H30, som skrytes 

opp i skyene av konstruktøren Victor Khomenko 

68 

6/2004 

og hans kumpaner. Sammen med et batteri ekstra 

papir i olje kondensatorer som tredobler 

kapasiteten i strømforsyningen og en større 

trafo, utgjør dette hoveddelen av det som representerer 

SE oppgraderingen av standardspilleren. 

De ekstra kondensatorbankene blir av produsenten 

betegnet som "Six-Pak" – det skulle 

være til å huske for de fleste av oss. I standardutgaven 

er det det mer kjente 6922 røret, eller 

snarerere 6 av dem, som gjør jobben. 

Ikke overraskende, er spilleren fra Balanced 

Audio Technology fullstendig balansert tvers 

igjennom. Burr-Brown 63K (16-bits) DACene 

som sitter i er ikke spesielt moderne, men er 

åpenbart valgt med henblikk på spesielle egenskaper 

disse måtte ha, som jeg ikke helt er i 

stand til å avsløre. Det er etterhvert langt vanligere 

med nyere og i teorien bedre dacer fra BB, 

blant flertallet av konkurrentene. Spilleren kan 

lese CDer med HDCD koding, uten at det vel 

lenger er noen kritisk egenskap for særlig 

mange. Ser man på innmaten, er den bygget 

av Vidar Mørch 

rimelig enkelt, men fullstendig som et rasedyr 

hele veien. Phillips transport av et eller annet 

slag, ingen OP-amper eller annet i signalveien 

som kan forringe lyden, og en enkelt masterclock. 

Komponentene, fra den minste lille chip til 

selve printplatene holder meget høy kvalitet. 

BAT lover noe i størrelsesorden Gull & 

Grønne Skoger med dette produktet, og det 

forespeiles en lydsignatur som skal forene det 

desidert beste fra rør med tilnærming til transistorpresisjon 

i de områdene der rør kan ha sine 

begrensninger. De bruker selv sammeligningen 

mellom 6H30 som en Formel 1 bil og 6922 

røret som en mer sidrumpet familiebil. 

Da skulle vel lista være lagt... 

En av mine favorittspillere de siste årene er 

fortsatt Audio Aero Capitole, som også bruker 

rør, men da det tradisjonelle 6922. Den har etter 

min mening ikke andre store svakheter enn en 

litt vel svulstig mellombass. I følge importøren, 

skulle det være grunn til å vente seg en spiller 

fra BAT som langt på vei korrigerer denne litt

typiske rørkarakteren, samtidig som mellomtonemagien 

fra rør beholdes og vel så det. Litt av 

en selvpålagt forsvarsposisjon å starte en testprosess 

med! 

Superlyd 

Jeg benyttet to forskjellige forforsterkere i denne 

testen. Den ene er det relativt gode fortrinnet 

som er bygget inn i min egen Advantage S1, og 

det andre var en BAT VK31SE. Dette er BATs 

nest dyreste forforsterker, som også benytter 

6H30 røret. Denne knallgode forforsterkeren har 

egentlig fortjent en egen test, men det får 

komme senere en gang. Det er dessuten meget 

sannsynlig at vi i neste nummer vil teste den 

integrerte VK-300x, som bygger på samme forforsterkerdel. 

Etter noen dagers passiv lytting for å la dyret 

bli stuerent, var det fort ganske tydelig å høre at 

vi her har en spiller som glir rett inn i de beste 

selskaper. Dette uten å plages av at det dreier 

seg om en grunnmodell som faktisk er i ferd 

med å bli litt tilårskommen. Standardspilleren 

uten SE oppgraderingene er BAT sin første CD 

spiller, og enten har de en viss peiling på hva de 

driver med, eller så er det det største tilfelle av 

nybegynnerflaks jeg har vært borte i. Jeg antar - 

nok uten særlig risiko - at svaret ligger i det første. 

Apropos passiv lytting og tilspilling: Husk at 

dette er et rørbestykket produkt, og blant annet 

derfor tar det en stund før lyden flyter som den 

skal etter at apparatet er slått på. Regn med en 

halv times tid, før det virkelig smaker av fugl. 

Spillere i denne prisklassen bør etter min 

mening normalt ikke sammenlignes og veies 

opp mot likt prisede konkurrenter som i de 

reneste forbrukermagasiner. Med ekstremt få 

unntak, leverer denne prisklassen musikkopplevelser 

helt i toppen av hva som er mulig fra et 

digitalt medium. Likevel må jeg innrømme at 

det var påfallende hvor stor forskjell det var på 

denne spilleren fra BAT og den nylig omtalte 

Wadia 301. Nå tilhører det historien at importøren 

Oslo Hi-Fi Center av ubegripelige grunner 

serverte oss en spiller som i omtrent samme 

moment ble erstattet av en modell 302, som 

etter sigende har en karakter som er noe mer 

"musikalsk". Jeg forestiller meg at forskjellen til 

BAT spilleren da kanskje også er blitt mindre. 

Uansett har sistnevnte en 

signatur som er langt mer 

varm, klangfylt og lettflytende 

enn Wadiaen, som 

var litt frekkere i tonen, 

men også litt mindre elegant 

og sjelfull. 

Min hjemlige referanse, 

en meget sterkt modifisert 

Advantage S1, er den integrerte 

spilleren jeg har hørt 

som best gjengir overtoner, 

klangstruktur og sjelen i 

musikken. Som sammenligningsgrunnlag 

i en test, er 

den derimot ikke særlig 

relevant. Etter å ha fått 

større kondensatorbank, sølvkabling, skifte av 

diverse dioder, utvidet resonansdemping, støyskjerming 

og ikke minst Base Technology "plattform" 

bygget inn i selve transporten, er dette en 

spiller som trolig kan konkurrere med det meste 

– uavhengig av pris. Likevel var det morsomt å 

høre at BAT spilleren faktisk ikke var helt ulik 

denne i klangkarakter. Derimot skiller de seg fra 

hverandre på et vesentlig punkt – og det til 

BAT’s fordel. Det er nemlig en spiller som har en 

enorm makrodynamikk, i tillegg til de mer subtile 

kvalitetene. Jeg (og flere med meg) har tidligere 

brukt uttrykket "knyttneve i silkehanske" 

om blant annet produkter fra Krell. VK-D5SE gir 

litt samme assosiasjoner. Det er en spiller som 

tilsynelatende gjør alt riktig når det kommer til 

presisjon og fintfølenhet, men som også kan slå 

fra seg når det gjelder. Dette er rett og slett en 

CD-spillernes Muhammed Ali! Mannen var jo 

nettopp berømt for å kombinere finslepen eleganse, 

med en drepende slagkraft når det krevdes. 

Antagelig vil denne spilleren dog tåle alderdommen 

noe bedre enn broder Ali... 

Konfrontert med en spiller som til de grader 

kombinerer det beste av det meste, føler jeg 

meg litt trengt opp i et hjørne (jeg skal snart 

komme meg ut av bokseanalogien, jeg lover). 

Skal jeg beskrive elegansen, overtonene, klangen, 

den flotte mellomtonen og den totalt organiske 

og lettflytende gjengivelsen? Skal jeg 

fokusere på dynamikken, det enorme lydbildet 

og den naturtro energien? Eller skal jeg skrive 

mer om den imponerende presisjonen, detaljene 

og en dypbass som er til å drepe for? Blir det 

troverdig hvis jeg skriver at den faktisk takler alt 

sammen like bra? Med fare for å virke som en 

urutinert og lettimponert guttunge, klamrer jeg 

meg faktisk til det siste veivalget. Sjelden har 

jeg med et testprodukt vært så likegyldig til hvilken 

type musikk som snurrer. den takler Diana 

Krall like godt som Stevie Ray og Deep Purple. 

Til og med en operette eller to har jeg tillatt 

meg å bli utsatt for de seneste ukene, uten at 

jeg har tenkt å la det bli en vane. 

Dette er helt enkelt den mest komplette, serieproduserte, 

integrerte CD spiller jeg har stiftet 

bekjentskap med! I det legger jeg at det sikkert 

fortsatt er mulig å finne bedre, både blant dyre 

spillere jeg ikke har hørt, og blant langt dyrere 

dac/drivverk kombinasjoner. Da er nok prisen 

både høy i kroner og øre, samt befengt med 

flere bokser og ekstreme krav til blant annet 

digitalkabel. 

Superlativer 

- kan fort ta litt overhånd og etterlate et inntrykk 

av at det tok litt av for anmelderen underveis. 

Derfor skulle jeg inderlig gjerne ønske at 

jeg fant bare én liten, men alvorlig svakhet å 

sette fingeren på. Av samme grunn, satt jeg 

meg ned etter å ha skrevet artikkelen og kikket 

litt ekstra på designet av selve boksen. Og der 

har vi det! Den er sort, litt kjedelig, og ser 

egentlig ut som hva som helst annet. Dog er 

kabinettet meget solid bygget og likedan den 

medfølgende fjernkontrollen, som for øvrige 

fungerte perfekt. Den har til og med 

muligheten for å svitsje fase, slik at 

maniske hifinerder som oss selv, kan få 

absolutt max ut av hver enkelt innspilling. 

Alt i alt en spiller som er nesten best 

på alle enkeltområder, og som definitivt 

er helt i toppen som samlet leverandør 

av musikalske opplevelser. 

Hadde jeg ikke hatt en hatt, ville jeg 

hatt den hatten her... 

Importør: McIntosh Nordic 

Pris: 67 900,- 

6/2004 

69

Korrupte lydpushere! 

Snakker jeg om skribentene 

nå? De blir jo ofte hengt ut 

som temmelig lett betalbare, 

slik at importører og butikker 

skal får den anmeldelsen de 

ønsker seg. Haukvedede viser 

og vers som tenderer mot at 

dyr og flott hi-fi flommer inn 

i lytterommene hos skribentene. 

For så å bli der, slik at 

"riktige" anmeldelser av 

utstyr flommer tilbake. 

Men hvem setter ut disse ryktene 

egentlig? På internettets diskusjonsgrupper 

florerer det selvsagt av ryktespredere, 

som vel ønsker å gjøre 

seg viktigere enn de er ved å levere litt sladder. 

Det siste vi hørte (i en av Bergens store hifi 

butikker) var at en av de største importørene 

fikk så gode tester fordi han i det skjulte var 

hovedaksjonær i det største hi-fi bladet. Hvor 

tar man det fra? 

Hauk har tatt seg en flytur over kongeriket 

og sett litt på disse sakene. Og tror knapt hva 

han ser og hører. Paradokset er nemlig at det 

er de folkene skribentene beskyldes for å være 

godt betalt av, som nettopp er arnestedet for 

alt sludderet…! 

En telefon til en leverandør: 

Skribenten: Ja, hei dette er stjerneskribenten i 

Tilfeldity her, lurte på om du ville ha testet 

noen av de nye forsterkerne du har agentur 

på? 

Leverandøren: Nei, jeg er ikke medlem av 

den klubben der, jeg. 

Skribenten: Klubb? 

Leverandøren: Ja den koseklubben med 

DET BESTE AV HI-FI, MUSIKK OG HJEMMEKINO 

skribenter og importører og selgere og sånn. 

Så jeg har ikke noe tro på de greiene der. 

Skribenten: Er visst ikke medlem der jeg 

heller, er ikke helt med nå? 

Leverandøren: Nei, jeg vil helst ikke ha 

noen tester. 

Noen uker senere, Tilfeldity er på gata. 

Leverandøren som ikke er medlem i 

noen klubb er på telefon til redaktøren. 

Leverandøren: Hva faen er den dærre hjemme 

hos greia? Dere lovte meg at den skulle være 

minst 6 sider, denne er jo bare på 3. Og dere 

har ikke vist den til meg før den gikk i trykken! 

Redaktøren: Vi trenger da ikke snakke med 

deg om å besøke privatpersoner? 

Leverandøren: Han har jo kjøpt hele dritten 

hos meg! Du kan forresten glemme mer 

annonsering. Han idioten beskrev dessuten 

høyttalerlyden helt feil! 

Tre dager senere, ny telefon til redaktøren, 

en konkurrerende butikkeier er på 

tråden. 

Butikkeier: Hvor mye måtte Leverandøren 

betale for den hjemme hos reportasjen, da? 

Rein reklame! 

Redaktøren: Vi driver da ikke på den måten. 

Butikkeier: Å nei? Har dette rett fra 

Leverandøren, jeg, så den trenger du ikke 

komme her med. 

Redaktøren: (oppgitt) Har hatt nok surr fra 

den fyren der! Dette er jo snudd helt på 

hodet! 

Butikkeier: (surt) Redaktør, dere kan glemme 

videre annonser fra meg! 

Uka etter, diskusjonsgruppe på 

Internett: 

Hifigjøk skriver: Snakket med en vel ansett 

importør, han kunne fortelle meg at skribentene 

i bladene er til salgs. Lett som ikkeno. 

Lydsuger skriver: Har jeg også hørt. Men 

fikk historien av en butikkeier. Nesten samme 

historien. Pyton at ikke noen er til å stole på 

lengre. 

Gammel lydgubbe skriver: Er jo det jeg har 

sagt hele tiden! Synes forøvrig det skinnehellige 

nye bladet får altfor mye ufortjent skryt. Nå 

får nok pipa en annen lyd, tenker jeg! 

Dette er selvsagt mye sprøyt og relativt fri diktning 

av en som har flydd over hifi-tuene i 

høyttalerskogen. Men tro ikke jeg har fløyet 

med øynene lukket! 

I denne bransjen ser det derfor ut til at det 

meste er tillatt. Skriv noe bra om en, og en 

annen får raserianfall fordi det er FOR bra. 

ALLE vet jo at hans greier er mye bedre. 

Samtidig er da den heldige leverandør like forbanna, 

for det stod noe der som kunne tolkes 

negativt, spesielt hvis leseren er grensepsykotisk. 

(Noe de fleste hifi-folk er, vel…?) Noen vil 

heller ikke låne ut utstyr, fordi skribenten for 

noen år siden skrev en bisetning man ikke 

likte noe særlig. Nå sitter vedkommende på 

pengesekken til en meget viktig aktør... 

Det kanskje mest ublue kravet er at testeren 

må ned til fabrikken for å "lære" om produktet, 

før han får lov å teste det! Eller i det minste 

må sjefsdesigneren komme hjem til testeren 

for å "forvisse" seg om at det låter perfekt. 

Gjør det ikke det, må det jo være noe 

galt med resten av testanlegget eller rommet, 

eller testeren eller... 

Og når de da ikke får det som de vil, så skal 

skribenten og redaktøren til og med henges ut 

som noen korrupte småjævler! Litt av en 

hobby fra enkelte tonedøve mennsker som skal 

markedsføre den store musikalske opplevelsen. 

-Hauk 

Tidligere 

utgivelser! 

kan bestilles* på 


eller på tlf. 22 17 60 50 

* Pris NOK 98,-. Porto kommer i tillegg. 

Vær rask - begrenset lager - nr. 2 er nesten utsolgt.

Bedre lyd billigere: 

Vi ønsker oss alle best 

mulig lyd, men appetitten 

på det beste står 

ofte i grell kontrast til disponible 

økonomiske ressurser. 

Hvorfor ikke kjøpe 

brukt? 

Lyd/kvalitet 

De fleste erfarne hi-fi kjøpere er for lengst klar 

over det faktum at pris og lydkvalitet henger forbløffende 

godt sammen. Stiller du noenlunde 

samme krav til utstyret, koster det også nesten det 

samme, uansett hvor og hvordan du kjøper det og 

uansett hvor det er produsert. 

Selvfølgelig vet vi alle at produkter produsert i 

Kina kan gi deg ekstra mye for pengene. På den 

andre siden opplever vi stadig lekre high-end produkter 

fra høykostlandet USA som gir deg nesten 

like bra lyd for de samme pengene ved smarte teknologiske 

nyutviklinger. Disse har attpåtil et image 

og en status som gjør det mer verd når du eventuelt 

skal selge det. 

Å finne en god butikk kan være avgjørende for å 

gjøre gode kjøp. Og de beste kjøpene behøver slett 

ikke være der hvor du får størst rabatt! I dagens 

harde konkurranse er heller ikke prisene dramatisk 

forskjellig i de ulike butikkene. 

Butikk 

Selv Elkjøp er neppe noen kilde til de helt store kupp 

på god hi-fi. Dette selv om de er hovedforhandler av 

to så glimrende merker som Energy Veritas og Mission. 

Til gjengjeld har ikke kjeden noen sammenhengende 

filosfi og kunnskap om hi-fi, og innbiller deg ofte de 

mest hårreisende synsinger. Samtidig vil de selge deg 

merker som slett ikke er særlig imponerende. Skulle det 

vise seg at kakylene der i huset er lavere enn andre-noe 

som slett ikke er sikkert-så betyr det langt fra at du er 

garantert et kupp! 

Da kan den mindre spesialforretning med høyere kalkyler, 

men med langt bedre oversikt og kunnskap-kunne 

tilby deg bedre lyd til mindre penger simpelthen fordi 

komponentene er satt så snedig sammen at de fremhever 

hverandres gode sider samtidig som de kamuflerer 

kompromissene! Kombinasjonen av god matching og 

bevisst prioritering er nærmest uslålig- selv uten enkelte 

av de sparetriks vi kommer med litt senere i dette oppslaget! 

Prioriteringer 

Det viktigste du kan gjøre for å få mest mulig ut av pengene 

dine, er uansett å definere behovene så nøyaktig 

som mulig. For det er masse penger å 

spare om du egentlig ikke er så opptatt 

av den aller dypeste bassen eller anleggets 

evne til å plassere et 100 manns 

orkester midt inne i borettslaget! 

Også design er en viktig bit som 

du nok må regne med å betale endel ekstra 

for. Til gjengjeld kan du da endelig få litt 

støtte og interesse fra samboeren som er lei firkanta, 

svarte bokser og tykke kabler i finstua. 

Selvbygg? 

Det er relativt moderate prisdifferanser der ute i virkelighetens 

kommersielle hi-fi verden. Forskjellen vil 

også som regel blir betydelig utvannet av andre fordeler/ulemper 

som utseende, betjeningskomfort og 

soliditet. Uansett er variasjon av prisene ved nykjøp 

over disk langt mindre enn hva du kan spare på å 

bygge selv. Særlig høyttalere er glimrende egnet til 

dette om du har tid, lyst- og har gode nerver! 

Som vi opplevde i forrige blads reportasje av Stig 

Arne Skilbrei, så kan man lure på hvor mye man 

egentlig sparer om man til slutt ikke er helt fornøyd 

med resultatet. Kjøper du ferdig-eller eventuelt kjøper 

et byggesett fra en norsk leverandør som også 

kan låne deg ferdige demohøyttalere før du bestiller-så 

slipper du store overraskelser. Slik som tydeligvis 

Stig Arne fikk. 

Om problemet er at han egentlig ikke liker amerikansk 

west-coast lyd a la Wilson, eller om kopien var en 

opplagt dårlig variant av en eldre modell (bl.a. på grunn av 

trekabinettet. Wilson bruker mye penger på en spesiell og 

tung plastlegering), er litt uklart. Men det illustrerer den dobbelte risikoen 

ved et slikt prosjekt. 

Brukt utstyr 

Fidelity og andre hi-fi blader er medskyldig i at mange tror at man må ha 

det "siste" for å få god lyd. Påstanden er uansett ikke helt riktig. (Likevel 

vil vi påstå at det aldri har vært så mye bra utstyr til fornuftige penger 

som akkurat nå.) På forsterkersiden og når det gjelder høyttalere, har det 

likevel ikke skjedd de helt store ting de siste årene. Selv switch-mode 

power og digitalteknologi har både fordeler og ulemper ifølge alle tester, 

også her i Fidelity. (Se forøvrig test av siste Embla Power annet sted i bladet) 

Selv digitalmediet hvor det faktisk har vært en enorm utvikling, viser 

det seg at gammel og godt utstyr fra for eksempel Dynamic Precision 

(DAC), med enkle modifiseringer, spiller ringer rundt mye av de nyeste. 

Brukt utstyr, gjerne med oppgraderinger utført av en selv, av kompiser 

eller av mer autoriserte (og dyrere) kanaler, kan vise seg å være en snarvei 

til bedre lyd til mindre penger. 

Så får jeg bare håpe at vi med denne artikkelen ikke er med på å presse 

opp prisene på brukt high-end utstyr som hittil gjerne har sunket til 

halv pris med det samme det er pakket ut av esken. 

Ha trivelig lesning på de neste sidene og også i senere nummer av 

Fidelity. Vi hjelper deg – med stor entusiasme – til å få bedre lyd litt billigere 

– også ved å kjøpe brukt. Hele staben er med på denne stafetten 

som fortsetter så lenge vi har gode minner vi vil dele. Og dere har gode 

minner dere vil dele med oss! (Se leder) 

Bildet til venstre viser den fabelaktige saksofon høyttaleren til B&W. En 

lydskulptur som mange ville svette stort for å slå kloa i. Fenomenalt 

design og meget bra lyd som kan avhjelpes helt der nede med en 

moderne sub.Et fantastisk bruktkjøp-om du vinner det store loddet 

på bruktbørsen! 

6/2004 

71

Audio Note DAC ONE 1x 

Ukens tilbud 

Bruktmarkedet er en ypperlig inngangsport 

til de helt store varpene, jeg har selv 

anskaffet meg mange av komponentene 

jeg i dag bruker i mine ulike oppsett via dette 

store markedet. Jeg har i et tidligere nummer av 

dette magasinet omtalt Electrocompaniet AW 

180 og eventuell oppgradering som en særdeles 

fornuftig investering. Denne gangen vil jeg derfor 

ta for meg et helt annet produkt, et produkt 

jeg har gode erfaringer med og som kan være 

noe å vurdere for deg som vurderer et bytte 

eller oppgradering av cd-spiller. Produktet er 

nærmere bestemt en d/a-konverter, helt spesifikt 

Audio Note DAC One 1x. 

Filterløst uten kreftfare 

Føler du at tiden har løpt en smule fra ditt 

nåværende cd-oppsett, kan det være en god 

løsning å bytte d/a-konverter, spesielt hvis du 

allerede har en cd-transport du er fornøyd med. 

For drøye tre år siden dukket ovennevnte produkt 

opp hos norske forhandlere og kostet da kr 

9995.-. Senere har det kommet en såkalt "sig- 

72 

nature" versjon til et par tusen kr mer. 

Sistnevnte skiller seg fra førstnevnte først og 

fremst ved å bruke edlere metall i internkablingen, 

dvs sølv mot kobber. I denne omtalen forholder 

jeg meg til førstnevnte. Denne boksen skiller 

seg fra de aller, aller fleste andre d/a konvertere 

ved at den har en kretsløsning som dropper 

digital filtrering og oversampling, samt at den er 

rørbasert (6111W). 

Formidler musikk 

De fleste mener at en slik løsning vil medføre 

slappere og mindre definert bass, mer "grøtete" 

generelt, og mindre klarhet og oppløsning i lydbildet. 

Mulig det, men uansett: Hvis man kun 

konsentrerer seg om det man faktisk hører ved 

blot bruk av egne ører hører man fort at denne 

karen formidler musikk med en organisk tilstedeværelse 

få andre klarer å matche, i alle fall i 

noenlunde samme prisklasse. Den er spesielt 

god til å gjengi stemmer og akustiske instrumenter, 

men er også i stand til å akkompagnere 

selv de mest skolerte luftgitarister på en tillit- 

Audio Innovations S500 

Engelsk rørmagi 

Brukt hi-fi er latterlig billig i Norge. Og tilbudet 

er enormt. Det nærmest florerer av 

gode produkter der ute, og opptil flere av 

forsterker. Rask, frisk og klart sterkere enn de 

opplyste 25 Watt skulle tilsi. Den kombinerer 

rørnerven med en heftig, drivende musikkgjen- 

dem er så gode at prisen kan anses som enda givelse, og kombinert med riktig høyttalere kan 

mer latterlig. Jeg kommer på forsterkere som den fortsatt spille ringer rundt mange av nåti- 

Audiolab A8000, NAD 304, 314 og 324, samt dens nyskapninger. I tillegg har den innbygget 

Electrocompaniet AW 180, for eksempel. Det et nydelig RIAA-trinn (kun for MM), som kan 

kryr av nydelige høyttalere av ymse merker. Og gjøre underverker med din lett tilårskomne Rega 

CD-spillere, tidligere toppmodeller fra Rotel og platespiller, for eksempel. 

Denon er glimrende eksempler. Og skulle du Stativhøyttalere oppfører seg rent ut overras- 

være litt nysgjerrig på hva rør kan gi av musikkkende når de mates av denne forsterkeren, med 

glede, er bruktmarkedet fortsatt et ypperlig sted. store, luftige lydbilder og fyldig lyd. I tillegg leve- 

Og her ligger mitt hjerte… 

rer de en bass som man ville tro bare de store 

Sant nok er det ikke alltid lett å finne disse transistorforsterkerne kan få dem til. Lettdrevne 

relativt sære sakene, og tålmodighet er slett gulvstående høyttalere til- 

ingen dum egenskap å ha. Dessuten lar det seg later Audio Innovations 

importere en masse fra England for eksempel. S500 å bli en vill rocker, 

Tidlig på 80-tallet stod undertegnede på trap- mens høyimpedante høytpene 

til å bli en ekte audiofil, med ca 50 tusentalere kan formidle jazz og 

lapper på lomma reiste jeg rundt til datidens hi- små ensembler med en 

fi butikker med et åpent sinn. Og endte hos Hifi- enestående nerve. 

bageriet i Drammen, hos Fidelity’s nåværende Klart den har grenser. 

skribent, Anders Rossness. Og ble frelst. Dette ligger, ikke overras- 

Forsterkeren jeg gikk ut av butikken med var fra kende, på tung last og 

England, og allerede den gangen oppdaget jeg store høyttalermembraner. 

at den englandsbaserte dansken Peter Qvortrup Men det er uansett over- 

lagde musikkutstyr som var som skapt for meg. raskende hvor mange 

Audio Innovations S500 var og er en glitrende høyttalere den faktisk blå- 

6/2004 

av Jan Myrvold 

svekkende måte. Er du derimot avhengig av å få 

gjengitt alle mikrodetaljer i kontrabass og nærliggende 

innretninger, er kanskje ikke dette det 

produktet du skal tråle alle bruktbørssidene 

etter. Da må du eventuelt se etter en "signature" 

versjon. 

Konklusjon 

Jeg syns denne d/a konverteren har en fin og 

balansert klangstruktur, og blir aldri direkte 

skarp eller hard, men har en form for rå friskhet 

over seg. Audio Note DAC One 1x har både 

balansert (XLR) og single ended (coaxial) inngang, 

men bare single ended utgang. Som vanlig 

i Audio Note sammenheng virker produktet 

solid bygget og velkonstruert med fint design og 

konstruksjonsmessig finish. Prisen på et to til tre 

år gammelt bruktprodukt ligger erfaringsmessig 

på ca halvparten av nypris, så du må nok regne 

med å bla opp rundt nkr 5000,- hvis du føler 

deg kallet til å følge denne anbefalingen. 



ser nytt liv i. 

Og prisen da… Ny kom den vel opp i ca 

15000,- før den ble tatt ut av produksjon, mens 

du i dag kan finne strøkne eksemplarer fra 5- 

7000,- Verdt å ta med seg er det at det finnes 

mange som leverer modifikasjoner til denne forsterkeren 

den dag i dag, mest kjent er vel 

Border Patrol. Så du risikerer heller ikke at den 

går av moten med det første. 

Ha litt tålmodighet, om nødvendig sjekk 

bruktsidene i engelske hifi-magasiner. Audio 

Innovations S500 kan gi deg et godt blikk inn i 

rørenes magiske verden for en pris mange kan 

(og bør!) betale.

E LEKTROSTATISKE HØYTTALERE 

Det tok over hundre års 

kombinert erfaring fra Gayle 

Sanders og hans design team 

å bringe elektrostatisk og 

dynamisk høyttalerteknologi til 

et nivå som ikke er tilgjengelig 

fra noen andre, eller på noe 

annen måte. 

c l s e l e c t r o s t a t i c 

M ARTIN L OGAN 

AUDIOCOMPANIET 

Darresgate 2, 0175 Oslo • tlf. 22 11 68 70 

www.audiocompaniet.no 

Demonstrasjon etter avtale.

Rega platespiller 

Det var en vanlig arbeidsdag midt i uken, 

og min kollega hadde det travelt, det visste 

jeg. Men jeg kunne ikke dy meg, jeg 

ringte ham og sa "kom opp på kontoret mitt 

når du har tid, jeg må vise deg noe". Det tok 

ikke lang tid. Han gjenkjente den umiddelbart. 

"En Rega", utbrøt han overrasket. "Hva er det 

som har skjedd med den da?" Og det kan man 

saktens lure på. Det var godt gjort av min kollega 

å gjenkjenne en svart, møkkete treplate som 

en platespiller. 

Min teori er at den har drukket for mye. 

Den har vært med på en fest hvor påkjenningene 

rett og slett har blitt for store. En ikke helt 

stødig mann eller hans flaske kan ha funnet 

veien til platespilleren med stor fart, med påfølgende 

fatale konsekvenser for både støvdeksel, 

platetallerken og arm. Og da er veien kort til 

søppelbøtta når verste skallebanken er over. 

Et mysterium? 

Det forklarer imidlertid ikke hvorfor armen er 

borte. Ovenstående situasjon ville neppe 

ledet til avmontering av armen. Derfor har 

jeg en mistanke om at armen er montert 

over på en bedre spiller av en klink edru 

mann, mens resten er skrotet. Det skulle 

tyde på at en audiofil har vært på ferde, og 

ikke bare en festløve. Men jeg finner det lite 

sannsynlig at en audiofil skroter en fullt 

brukbar platespiller MED motor (riktignok 

uten arm og tallerken). Denne spillerens fortid 

forblir derfor et mysterium, men dens 

fremtid er sikret: Den skal istandsettes, koste 

hva det koste vil. Strikken kan vel ikke koste 

all verden, og en tallerken kan man dreie av 

hva som helst hvis den originale koster en 

formue. Som de sier på Sykkelverkstedet i 

Bergen, hvor de samler inn, setter i stand og 

selger gamle sykler: En sykkel er ikke skrot, 

det er ressurser på avveie. 

Godbit 

Selv om de tusen hjem er fylt opp av Sony 

og Pioneer, er det ikke en audiofil som ikke 

har hørt om Rega. Den var av mange betraktet 

som en god nr. 2 etter Linn Sondek, som 

de færreste hadde råd til. En Rega, derimot, 

hadde de fleste råd til, og i platespillerens 

storhetstid var den like vanlig som kanel på grøten. 

Men etter at CD-spilleren gjorde rent bord, 

er platespillere like sjeldent som pakistanere på 

Ål stasjon. Skjønt det siste er kanskje ikke så 

uvanlig lenger, og det er ikke platespilleren heller, 

for noe har skjedd: Jeg har i dag mitt fulle 

hyre med å skaffe eller sette i stand gamle platespillere 

til familie, kolleger og venner, unge 

som voksne: De vil ha platespiller! Og det, synes 

jeg, er mer enn tilstrekkelig for å rettferdiggjøre 

74 6/2004 

en artikkel om gjenoppliving av en gammel platespiller. 

Det enkleste er ofte det beste 

En Rega platespiller er kanskje den enkleste 

platespilleren man kan tenke seg, men det må 

ikke forlede noen til å tro at det er noe billig 

skrap. Nei, Roy Gandy, spillerens skaper og selskapets 

grunnlegger, satte seg fore å lage det 

beste han kunne med det enkleste han visste. I 

motsetning til vanlige platespilleres resonnerende 

kasse er Regaens viktigste bestanddel en 

solid plate med tre hull. Ett for montering av 

lageret som tallerkenen sitter på, ett for motoren 

og ett for montering av armen. Et deksel på 

undersiden av motoren avslører en vanlig ACmotor 

laget i Belgia av Philips, sammen med to 

andre komponenter for å sikre at platen går 

rundt med riktig hastighet og retning: en kondensator 

og en motstand. Man kan undres 

hvorfor Rega har valgt å bruke en AC-motor. 

Disse "cogger", dvs. de vibrerer under gange, 

og brukes typisk på platespillere med flytende 

oppheng, hvor platetallerken og arm/pickup er 

isolert v.h.a. opphenget. En DC-motor, som er 

helt stillegående, ville vært et bedre valg, men 

er trolig en dyrere løsning. Til Regas forsvar skal 

det sies at motoren er bløtt opphengt i en gummistrikk. 

Direktedrevne platespillere, slik japanerne 

ofte konstruerte dem, ble på denne tiden 

Tekst og foto: 

Stig Arne Skilbrei 

Analog gjenoppliving 

ikke betraktet som den optimale løsningen lydmessig. 

Opprinnelig monterte Rega den japanske 

Lustre-armen, en vanlig S-formet arm i forkrommet 

utførelse, men de utviklet snart sin egen, 

den rette svarte. Denne kan også kjøpes løst og 

har blitt uhyre populær. Den går nå for å være 

en av de beste rimelige armene som kan kjøpes, 

og har etablert seg som referansen som alle 

andre måles opp i mot. Den kjøpes og monteres 

på en rekke spillere fra konkurrerende produsenter, 

og er også den billigste armen som blir 

anbefalt for dyrere platespillere som f. eks. Linn 

Sondek LP 12. Også platetallerkenen er en liten 

genistrek. Det er en tykk, dreiet glassplate; 

meget rimelig i produksjon, men samtidig tyngre 

og mindre resonnerende enn vanlige tallerkener 

i aluminium eller støpegods. Men platematten 

er en katastrofe: en filtmatte av en type som 

ble brukt både av Rega og Linn Sondek, og 

senere også Thorens. Denne ligger og sklir 

oppå tallerkenen, og resultatet er en vag, diffus 

lyd, som strammes betydelig opp ved å bruke en 

platematte i gummi eller i alle fall en tettere filtmatte 

med klebrig underside, slik som f. eks. 

antistatmattene. Disse får du kjøpt i hifi-butikker 

og i platebutikkene, og er et langt bedre alternativ. 

Tips: Skjær til din egen platematte med 

tallerkenen som mal. Skinn skal visstnok gi god 

støtte og dempning. Noen bruker bobleplast. 

Her er det bare å prøve seg fram, og her kan du 

ha mye moro! Det anbefales ikke å legge platen 

direkte på glasstallerkenen. Det gir en tynn og 

hard lyd. Det blir litt som å sove i et badekar. 

Dessuten: støvpartikler fra den harde glassplaten 

vil bli presset inn i den myke vinylplaten. 

Istandsetting 

Istandsetting av spilleren var rørende enkel. 

Etter å ha plugget den i veggen og konstatert at 

motoren går rundt, blir den grundig vasket 

(etter fotografering). Deretter blir spindelen som 

tallerkenen sitter på trukket opp av leiet sitt for 

å sjekke om der er en rest av olje. Hos HiFiklubben 

i Bergen er man meget kunnskapsrike 

og behjelpelige, i alle fall de jeg har snakket 

med. Og når de skaffer meg en glasstallerken 

som har ligget på lager i årevis til halv pris, 

gjenstår det bare å montere Rega-armen som 

jeg i sin tid kjøpte av bladets grunnlegger, Jens 

Tryti, og vips, jeg er den meget lykkelige eier av 

en klassisk platespiller, bare litt nyere enn den 

jeg engang hadde. Slikt gleder en nostalgiker. 

Og hvordan låter så det hele? Se det tenkte 

jeg å vente litt med, jeg tenkte jeg kunne bringe 

en sammenlignende lyttetest mellom Rega, et 

par Thorenser og en Linn Sondek. Og kanskje 

enda flere.

Historie 

Modellbetegnelsen ESL-63 kommer fra årstallet 

1963, da Peter Walker begynte med utviklingen 

av høyttalerne. Først i 1981 ble ESL-63 sluppet 

på markedet, og slo ned som en bombe etter 

18 års utviklingsarbeide. ESL-63 ble produsert 

fram til 1999 og ble lenge bare betegnet som 

"nye Quader", en betegnelse som ikke holder 

lenger da Quad i ettertid har introdusert to nye 

elektrostatmodeller; ESL-988 og ESL-989. 

Det ble totalt sett produsert 35.000 Quad 

ESL-63 og mange av disse høyttalerne fant 

veien til Norge. Nyprisen på Quad ESL-63 lå 

mellom 20 og 30 tusen for paret, mens typisk 

bruktpris i dag ligger mellom 8 og 12 tusen. 

Hvor billig dette egentlig er, skjønner man ikke 

før man vet at arvtageren; ESL-988 – i praksis 

samme høyttaler – selges for drøyt 50 tusen! 

Og heller ikke det kan betegnes som en upris. 

Genial konstruksjon: 

ESL-63 er en enveis høyttaler. I motsetning til 

forløperen; Quad ELS-57 som var en treveiskonstruksjon, 

gjengir panelene i ESL-63 hele frekvensområdet. 

Men Peter Walker tok det hele et 

skritt videre. Ved å dele inn (de 4 panelene som 

til sammen utgjør) den store flate statoren i 

ringer kunne han ved hjelp av tidsforsinkelse 

illudere en punktkilde som ligger 30 cm bak 

selve panelet. Dette gjorde ESL-63 i stand til å 

tegne et lydbilde som er langt mer realistisk enn 

noen annen panelhøyttaler. Videre var det med 

ESL-63 mulig å spille vesentlig høyere og mer 

nøytralt enn med ELS-57. 

Lyd 

Jeg vil gå så langt at jeg påstår at ESL-63 er en 

av verdens aller mest nøytrale og "riktige" høyttalere. 

Så riktige at de ikke passer alle! 

Er du blant dem som er på jakt etter en lyd 

som er "bedre" enn virkeligheten, er sannsynligvis 

ikke ESL-63 høyttaleren for deg. De er 

aldri spektakulære eller "larger than life" på 

noen som helst måte. 

Er du derimot blant dem som ønsker å høre 

nøyaktig hva som skjedde i studioet eller kon- 

76 

6/2004 

Quad ESL-63 

Gammel, 

men god 

De geniale elektrostathøyttaler ESL-63 

fra Quad har fulgt meg siden jeg leste 

test av dem i Puls HiFi en gang på 

begynnelsen av 80-tallet. Jeg har selv 

eid disse høyttalerne ved tre forskjellige 

anledninger så jeg har litt kjennskap til 

dem. av Gunnar Brekke 

sertsalen ved en gitt anledning kan meget vel 

ESL-63 være et godt valg. Å få den hele og fulle 

sannhet uten at noe legges til eller trekkes fra. 

"Tilstedeværelsen" er større med disse høyttalerne 

en de aller fleste andre høyttalerne der 

ute. Fidelity snarere enn high end. 

Det er særlig mellomtonen til Quad ESL-63 

som gjør at så mange forelsker seg. Den er i 

verdensklasse uansett pris. Frekvensfløyene er 

ikke helt i samme klasse, men allikevel på høyde 

med konkurrentene i prisklassen rundt 50.000,- 

Til tross for at ESL-63 spiller høyere enn for- 

Det er særlig mellomtonen 

til Quad ESL-63 som gjør 

at så mange forelsker seg. 

Den er i verdensklasse 

uansett pris. 

gjengeren ELS-57, er det mange som ikke får 

trøkk nok fra disse høyttalerne. De har klare 

begrensninger når det gjelder maksimalt lydtrykk. 

Heldigvis kan både problemer med bassgjengivelsen 

og maks lydtrykk lett kompenseres 

ved å matche høyttalerne med subwoofere. Les 

mer om dette under "Tilbehør". 

Forskjellige modeller 

Quad ESL-63 ble levert i tre utførelser. De første 

modellene var med brunt frontstoff, brun plastfot 

og brune (teak) trepanel. Så kom en modell 

med svart frontstoff, svart plastfot og svartlakkerte 

trepaneler. Sist men ikke minst kom den - 

etter min mening - klart peneste modellen, med 

svart frontstoff, svart plastfot og rødlige (rosewood) 

trepaneler – se bildet. Alle modellene ble 

etter hvert produsert parallelt. 

For det amerikanske markedet ble det også 

produsert en såkalt ESL-63 Pro (eller American) 

som var bedre mekanisk avstivet enn de vanlige 

europeiske modellene. 

Det ble gjort minimalt med endringer på 

høyttalerne i løpet av de 18 årene de var i produksjon. 

Den eneste endringen jeg kjenner til, 

utenom fargevariasjonene, var at senere modeller 

ble utstyrt med bedre skru- høyttalerterminaler 

som tar både spader og bananer. Heldigvis, 

for terminalene på de første modellene var tragisk 

dårlige. Men, sånn var det jo vanligvis i 

lampettledningenes dager. 

Modifikasjoner 

Kjøper man et par brukte ESL-63, er det gode 

sjanser for at forrige eier har modifisert høyttalerne. 

Modifikasjonene kan deles inn i to kategorier. 

Modifikasjon som øker klarheten i høyttaleren: 

I ESL-63 er det mange gardiner mellom deg 

og membranen. Innerst mot statoren finner vi 

en plastfilm som skal hindre støv i å komme inn 

mellom membranen og statoren. Deretter finner 

vi et buet metallgitter som stiver opp hele konstruksjonen. 

Ytterst finner vi vanlig frontstoff i 

høyttalerens farge. 

Forrige eier har sannsynligvis fjernet 1-3 (2-6 

om du regner med høyttalerens bakside) av 

disse lagene. Få klart for deg hva han eller hun 

har gjort, og få med deg eventuelt fjernede 

deler. 

Modifikasjon som øker stivheten på høyttaleren: 

ESL-63 er i utgangspunktet ikke en spesielt 

rigid konstruksjon. Særlig hvis gitrene er fjernet 

vil konstruksjonen fremstå som lealaus med 

redusert dynamikk som resultat. Dette kan 

bedres med å stive opp de 4 membrandelene i 

forhold til hverandre og i forhold til rammen. 

Her har det vært mange fremgangsmåter, og 

ikke alle er like fornuftige. Bruk av skruer er alltid 

å foretrekke framfor bruk av epoksylim. Ikke 

like permanent liksom. 

Etter min mening er den ideelle modifikasjon 

(fra nye høyttaler) følgende: 

• Ta av trelinsen på toppen av høyttaleren. 

• Kle av høyttaleren ved å rulle ned 

frontstoffet. 

• Fjern gitrene foran og bak – disse er festet 

med tape. Bruk tapen til å feste bøylefjærene 

som spretter ut.

• Fjern "skumgummien" fra de vertikale avstiverstagene. 

• Skjær bort plastfilmen foran og bak. 

• Stiv opp membranen med 4 vertikale hardtrelister 

– to foran og to bak. Listene holdes på 

plass under arbeidet med tvinger, mens man 

skrur dem fast i rammen (topp, bunn og sider) 

med solide treskruer. 

• Frontstoffet trekkes på igjen og sikres med 

borrelåsen. 

• Monter trelinsen på toppen igjen. 

• Det elektriske sikringskretsløpet må ikke fjernes. 

5 Ohms motstanden i serie med triacen kan 

derimot fjernes dersom forsterkeren din tåler å 

kortsluttes (f.eks. rør). 

Høyttaleren vil etter dette være nesten like 

pen og se på, men vil spille vesentlig mer åpent. 

Membranen bør støvsuges med jevne mellomrom 

(en gang i måneden?) etter en slik behandling. 

Fjerning av plastfilmen kan redusere holdbarheten 

på membranene. 

Andre ting man bør sjekke 

Quad ESL-63 har et sikringskretsløp på inngangen 

for å forhindre at høyttalerne "slår 

over". Dette er i noen tilfeller fjernet i jakten på 

klarere lyd. Resultatet av dette er ofte at plastmembranen 

får et såpass stort utsving at den 

kommer i kontakt med statoren, så det brennes 

hull i plasten. Ved kjøp av brukte Quader er det 

lurt å utstyre seg med en kraftig lommelykt og 

sjekke membranet for svarte/grå flekker. 

Høyttalerne kan fungere greit med noen småskader, 

men er brenningen for omfattende må 

du bytte membrandeler. Da gå det fort noen 

kroner. 

Et annet fenomen som oppstår med elektrostater 

over tid er at membranens dopingmateriale 

mister sine statiske egenskaper. Dette merker 

man med redusert følsomhet på høyttaleren. Et 

annet resultat av for dårlig doping er at likestrømsforskyningen 

jobber hardere. En indikasjon 

på dette er at glimmerlampen blinker oftere 

enn hvert 5-10 sekund, slik det skal være på en 

ny høyttaler. Er dopingen dårlig på membranet 

kan man enten bytte membran(deler) eller skru 

opp membranet og dope det på nytt. Det meldes 

om utmerkede resultater med produkter 

som Elvamide og Calaton. Instrukser om hvordan 

dette gjøres finner du på nettet. Også en 

mengde andre ting du kanskje lurer på får du 

svar på der ute på internett. Quad ESL-63 har 

litt av en tilhengerskare. 

Tilbehør 

Quad ESL-63 er ikke høyere enn meteren. Siden 

det akustiske senteret på høyttaleren ligger mitt 

på statoren, vil det å plassere Quadene direkte 

på gulvet bli som å høre på en konvensjonell 

høyttaler med diskantenheten plassert 60 cm 

over gulvet. Høyttalerne må opp for å låte optimalt. 

Dette kan gjøres på flere forskjellige 

måter. 

Den enkleste og billigste metoden er å benytte 

seg av Quads egne stativer (kontakt importøren 

Neby Hi-Fi Concept)). De løfter høyttaleren 

rundt 40 cm så de kommer i ideell arbeidshøy- 

de. Disse stativene er pene og helt greie, men 

det finnes en bedre løsning der ute. 

Amerikanske Arcici lager stativer til ESL-63 

som foruten å løfte høyttaleren opp til riktig 

høyde, spenner dem fast, så den mekaniske stabiliteten 

på høyttaleren forbedres. Som det veldig 

ofte er med slike ideelle løsninger var Arcicis 

stativer svært kostbare. Det er nok ikke tatt inn 

så alt for mange av disse stativene til Norge. 

En annen god løsning for å få Quadene opp i 

riktig arbeidshøyde er å plassere dem på hver 

sin subwoofer. De fleste konvensjonelle subber 

vil trekke ned kvaliteten på gjengivelsen, men 

det finnes noen hederlige unntak. AVsubbene - 

med Audaxelementer (Eltek), lagt på siden, er 

blant subbene som fungerer best i denne rollen. 

Gjengivelsen er såpass kjapp (om ikke dyp) at 

elementene i en viss grad klarer å holde følge 

med elektrostatpanelene. Dette er en billig og 

god løsning. 

En annen god løsning for å 

få Quadene opp i riktig 

arbeidshøyde er å plassere 

dem på hver sin subwoofer. 

De fleste konvensjonelle 

subber vil trekke ned kvaliteten 

på gjengivelsen, men 

det finnes noen hederlige 

unntak. 

Rosinen i pølsa når det gjelder "stativer" til 

Quad ESL-63 er uten tvil Gradients SW-63 subwoofere 

som er skreddersydd for rollen. De 

benytter to 12tommere pr kanal, montert i åpen 

baffel for å matche Quadenes dipolkarakteristikk. 

Bassen equaliseres i det medfølgende aktive 

delefilteret for å strekke seg helt ned i kjelleren. 

Da blir det virkelig futt og fart på sakene og 

Quadene kan spille langt høyere enn det du 

trodde var mulig når de slipper å gjengi frekvenser 

under 110 Hz. SW-63 er dessverre gått ut av 

produksjon, så disse er bare tilgjengelige på 

bruktmarkedet. Gradient (PM Audio) tilbyr i stedet 

et nytt elektronisk delefilter, produsert av 

Gamut, for bruk sammen med ESL-63 (eller ESL- 

988 eller ESL-989) og basseksjonen på Gradient 

Revolution. Liksom med SW-63 får man 2 stk. 

12tommere i dipol pr kanal, men disse basseksjonene 

må plasseres ved siden av elektrostatene. 

Ikke like pent eller praktisk, men sikkert på 

høyde rent lydmessig. Det nye delefilteret er i 

hvert fall langt bedre enn det gamle. Delefilteret 

koster Kr. 21.100,- mens to basseksjoner kommer 

deg på Kr. 21.800,- De aller ivrigst tar den 

vel helt ut og benytter seg av fire basseksjoner, 

noe som bringer totalprisen opp i Kr. 64.700,- 

Dette er mye penger å bruke på sub til et par 

brukte høyttalere du har plukket opp for kanskje 

ti tusen, men sannsynligvis verdt det. Alle som 

var på messa i Horten vet hva jeg snakker om. 

Jeg er selv såpass overbevist at jeg jobber meg 

mot et slikt subsystem selv, for å matche mine 

Martin Logan CLS - kjøpt brukt for rundt Kr. 

15.000,- 

Forsterkeri 

Med sin supernøytrale lyd er Quad ESL-63 rimelig 

kresen på hvilken forsterker du kobler den til. 

Avvik i klangkarakteren avsløres umiddelbart 

enten det heller den ene eller andre veien. Siden 

man i høyttaleren har et såpass nøytralt 

utgangspunkt vil avvik i forsterkeren, eller tidligere 

i signalkjeden, framstå som mer åpenbar 

enn med de fleste andre høyttalerne på markedet. 

Quadene virker som Sherlock Holmes forstørrelsesglass 

og forsterker nærmest feilene. 

Dette burde gjøre ESL-63 til en bortimot ideell 

høyttaler for hifiskribenter, men det er mer til 

historien. I tillegg til å være avslørende på klang 

er Quadene også rimelig avslørende når det 

gjelder effektresurser. De er med andre ord vanskelige 

å drive. Aller helst vil de ha et par hundre 

watt eller mer for virkelig å yte sitt beste. 

Femti reelle FTC-Watt er et minimum for å røske 

liv i panelene. Dette gjør at små integrerte forsterkere, 

SET rørforsterkere osv. ikke vil komme 

til sin rett med Quadene. Dette gjør etter min 

mening disse ellers fantastisk gode høyttalerne 

mindre egnet som en allround testhøyttaler. 

Man må ha et ekstra par høyttalere for testing 

av denne typen forsterkere. 

Når det gjelder typen watt; rør eller transistor, 

er ikke ESL-63 like partisk som de fleste andre 

elektrostater. De er ikke "avhengig" av rørforsterkere 

for å spille godt. Faktisk stortrives de 

med store transistorforsterkere. En av de best 

egnede forsterkerne jeg har hørt til Quad ESL- 

63 er Dynamic Precision DP-6.4P. Dette spiller 

som en kule, mens samme forsterker bare er en 

Bob-Bob match med mine egne CLSer. En 

annen forsterker som jeg kan tenke meg stortrives 

med Quadene er Antique Sound Labs 

Hurricane – 200 Watts rør monotrinn 

(AudioArt). Jeg har ikke hørt denne kombinasjonen 

enda, men håper en mulighet vil by seg 

snart. 

Konklusjon 

Finner du noen brukte Quad ESL-63 i god stand, 

og du liker nøytral og riktig lyd, er det egentlig 

ingen ting å tenke på. Du finner ikke noen 

annen høyttaler til den prisen som når Quadene 

til høyttalerterminalene en gang. Slå til. 

Takk for oppmerksomheten. 

6/2004 

77

Pro-Ject Tube Box RIAA 

Sensasjon på boks 

Nye Pro-Jecte’er i kø fra Østerrike. På RIAA-siden begynte de med 

en billig, liten sak som låt helt greit, deretter en SE-utgave som 

definitivt låt mer enn bare greit, og nå tar de steget fullt ut…: 

Fidelity har hørt på Pro-Ject Tube Box. 

Kort beskrivelse 

Pro-Ject Tube Box er den billigste rørbestykkede 

RIAA jeg har hatt gleden av å lytte til. For drøye 

3500, - får man en hendig liten boks med to 

ECC83 rør samt en separat, brukbar strømforsyning 

(16 VA). Den er utstyrt med dip-switcher 

på undersiden for tilpasning til MM (47 kOhm), 

og MC innbefattet muligheter for tre forskjellige 

impedanstilpasninger for MC (100, 220 og 

1000 Ohm). Gain for MM opplyses til 40 dB, 

MC 60dB. 

Rørene er synlige i to små vinduer, og det 

hele ser nokså raft ut. Bortsett fra en ting. Nå 

må altså Pro-Ject se til å slutte med de forferdelige 

sylkvasse blå diodene!! Skulle jeg 

kjøpe et slikt trinn ville min første 

handling være å klippe strømmen til 

den dioden… Nå vel. 

Tube Box’en er dørgende stille. Mye 

stillere enn f. eks Audio Note’s innebyggede 

i min M5 hysterisk prisede 

pre-amp. Selv med nevnte pre-amp og 

100W effekttrinn matet inn i lettdrevne 

Klipsch RF5 er det ingen brum eller 

bilyder å høre. Meget bra! 

Spiller det med MM? 

Fidelity har brukt Audio Note IQ3 MM, 

og Benz Micro L0.4 MC, disse har 

vært montert på Pro-Ject RPM9. Det 

ble benyttet kabler fra Audio Art, DBL 

eller Supra, forsterkersett fra Audio 

Note og Musical Innovation, høyttalere 

fra Klipsch og JM Lab. Vi har også 

besøkt Gunnar Brekke og spilt på litt 

diverse utstyr, bl. a. Lyra Helicon MC , 

Golden Tube rørforsterkere inn i Martin 

Logan CLS. 

Om det spiller? JA! Det spiller noe 

så inni helvete! Lenge var jeg i sterk 

tvil om den rett og slett kunne banke 

Audio Note’s egen og sikkert betydelig 

dyrere RIAA (og dette selv når vi benyttet Audio 

Notes egen pick-up!), men etter lengre tids lytting 

ble den muligheten frafalt, dog med minst 

mulig margin. For dette låter high-end, basta! 

Dynamikken er forbilledlig. Den går dypt og 

meget kontrollert ned i bassen, klangfargene 

som kan være vanskelige i de nedre oktaver er 

glimrende ivaretatt. Hør Terje Rypdals "Singles 

collection" (som er så langt fra en samling singler 

som man kan komme…), kombinasjonen av 

kraft og finesse er bare helt ut rå! Den omtalte 

innebyggede RIAA’n tar så vidt innersvingen på 

78 6/2004 

den når det gjelder en liten tanke mer luft samt 

enda et hakk mer kraft helt der nede. Til gjengjeld 

er AN-RIAA’n belemret med en smule 

brum som vi helt slipper unna med Tube Box’en. 

Og ved avspilling av gode, gamle analoginnspillinger 

fra 50 og 60-tallet briljerer den med 

nydelige instrumentklanger og innlevelse i toppklasse. 

Rosalyn Tureck trakterer pianoet på 

Decca DL 10125 fra 1966, der hun spiller Bachfuger 

med stor eleganse. Si hva dere vil mine 

venner Digitalienere; dette kan dere bare ikke 

kopiere! Og Pro-Ject Tube Box er sterkt delaktig 

i å fryse tiden mens plata snurrer. For en maktdemonstrasjon! 

Spiller det med MC? 

Det er alltid større utfordringer ved å forsterke 

de mikroskopiske MC-signalene. Men Tube-box 

jobber like stille og elegant nå også. Og signaturen 

er om lag den samme som med MM. Det 

er mengder av luft, det er intensitet og ro, paret 

med stor hurtighet og dynamikk. Salige Elvis’ 

glitrende tolkning av "Fever" gjengis med stor 

autoritet og nærhet til artisten, glatt og eksplosivt. 

Det kan muligens detekteres en svak avrulling 

i toppen i forhold til de optimale RIAAtrinn, 

men glem ikke at det finnes new old-stock 



rør i handelen! Hvor bra kan Tube-box bli da?? 

Store symfoniorkestre behandles også med 

bravur, full oversikt og plass til alt som foregår. 

Og alltid med det lille ekstra når det tar helt av i 

crescendoene. Og hele tiden uten at klang og 

nerve lider av det. Som sagt; dette låter av high 

end, og det er helt sinnssykt til denne prisen…. 

Konklusjon 

Pro-Ject Tube Box gjør definitivt underverker 

med alle pick-uper den har vært spilt med. En 

totalt fantastisk rør-RIAA som nær sagt latterliggjør 

konkurrentene i prisklassen. Den eneste 

konkurrenten jeg kan forestille meg i beslektede 

prisklasser, må være NLE, som muligens kan 

skilte med enda en touch på detaljeringen. Men 

kan den kopiere nerven og dynamikken? 

Så om du vil oppdage platesamlinga på nytt; 

Løp til hifi-butikken før de går tomme for dette 

kuppet!!! 

Pro-Ject Tube Box RIAA, kr 3500,- (prisen skal 

økes noe i nær fremtid) 

Importør: Ljudtema, 6398 6370

Audio-frikernes drømmeanlegg: Jan Myrvold 

Veien til Rom 

Oppvåkningen 

Jeg debuterte i (det tidvis svært så oppskrytte) 

arbeidslivet som sekstenåring , omtrent samtidig 

som punkrocken hamret spikrene i glamrocksarkofagene. 

Den første lønningen gikk selvsagt 

uavkortet til mitt aller første helt egne hi-fi oppsett. 

JVC platespiller, Fergusson forsterker, og 

Expert høyttalere. Senere supplert med Apollo 

kasett-deck. Nøyaktig hvor "fi" dette lød, kan 

man i ettertid selvsagt diskutere. Men vi levde 

lykkelig, helt enkelt fordi jeg og mine kamerater 

ikke hadde noe særlig erfaringsgrunnlag eller 

oversikt over, og langt mindre hadde råd til, hva 

som fantes av utstyr ellers. Men en ting hadde 

vi alle oppdaget: det var veldig stor variasjon i 

lydkvalitet på de ulike vinylplatene. De som var 

presset i Vest-Tyskland lød nesten alltid best. 

Den første indikasjon på at det alltid vil være 

programmaterialet som er viktigst. Bullshit in = 

bullshit out. 

Først et lite stykke inn på åttitallet fikk jeg 

opplevelsen av at utstyret musikken gjengis 

gjennom kan skape dramatiske forskjeller i lytteopplevelsen. 

Hjemme hos en kamerat, hvis 

forfedre tilhørte en annen økonomisk galakse, 

fikk jeg for første gang høre et 

Electrocompaniet-oppsett. Et frø var plantet. 

Oppvåkningen mk II 

I takt med en stadig ekspanderende platesamling 

gjennomgikk hi-fi-anlegget sporadiske 

komponentutskiftninger helt til jeg solgte absolutt 

alt jeg eide, og da mener jeg absolutt alt – 

inklusiv leiligheten. Jeg begynner nesten å grine 

når jeg tenker på alle de sjeldenhetene og godbitene 

Ringstrøms Antikvariat overtok for spottpris. 

Hjemme i gamlelandet etter et lengre utenlandsopphold 

(som hadde tæret betydelig på 

valutareservene), var noen av mine bekjente i 

ferd med å dra i gang Danmarks Hi-Fi Klub i 

Torggata i Oslo. Her fantes rikelig med budsjettoksygen 

for hyperventilerende musikkjunkies. 

NAD 3040 PE og JBL monitorer – senere avløst 

av Dali 400 – ble faste følgesvenner sammen 

med daværende samboers (jo da, jeg hadde 

engang en viss grad av sosial og anatomisk waf 

!) Technics platespiller, senere supplert med 

Rotel cd-spiller. 

I andre halvdel av nittitallet ble jeg endelig i 

stand til å anskaffe meg mine første produkter 

fra Electrocompaniet. Etter at den velkjente duo 

4.5 pre og AW 60 var i hus, måtte jeg selvsagt 

oppgradere litt på programkildesiden også. En 

telefon til kollega og barndomsvenn Rognlien 

(som jeg for øvrig ikke hadde hatt noen særlig 

grad av kontakt med de siste tjuefem år), medførte 

et besøk hjemme hos ovennevnte for å 

høre på et Cambridge-oppsett han hadde til 

salgs. Etter at vi ble enige om rammevilkårene 

for en hurtig transaksjon, fant Rognlien det tilforlatelig 

å koble opp et anmeldereksemplar av 

80 

6/2004 

Hvordan kommer man raskest 

(og billigst) til Rom? Man bør i 

hvert fall vite sånn noenlunde 

hva man vil oppleve på destinasjonen 

før man bestiller billett. 

I mitt musikalske Rom 

skal det være både luft, varme, 

nærhet, krefter, dybde 

og……rom! 

en Wilson Benesch The Circle platespiller med 

en Audio Innovation rørforsterker foran Snellene 

sine. Dette låt jo så vanvittig mye bedre! For en 

varme, for et rom, for en nerve! Der og da var 

det helt uforståelig hva jeg i all verden skulle 

med cd-spiller! Eller transistorforsterker! Et nytt 

frø var i jorden. Det var bare å vente på våren. 

Ja takk – begge deler: 

I dag er jeg godt forspent med både vinyl- og 

cd-spiller, rør- og transistorforsterkere. Jeg mener 

man ikke kan bombastisk fastslå at det ene er 

bedre enn det andre. Men jeg føler at anlegget 

mitt ikke er komplett uten begge deler. På noen 

typer musikk fungerer vinyl og rør best, på 

andre cd og transistor. Som skribent i dette tidsskriftet 

er jeg også nødt til å ha litt av hvert for 

å kunne sammenligne med det utstyret jeg skriver 

om. I avsnittene ovenfor har jeg redegjort 

for hvilke opplevelser som har vært utslagsgivende 

for mine utstyrsmessige veivalg. Når man 

går til anskaffelse av et produkt, vil man alltid 

søke å få det produktet som gir best mulig 

ytelse av det man etterstreber for en gunstigst 

mulig pris. Hvor mye penger man syns man kan 

tillate seg å legge i denne formen for interesse, 

blir jo alltid en svært subjektiv vurdering ut fra 

ulike prioriteringshensyn og økonomiske rammer. 

Programkilder 

Som vinylspiller har jeg valgt meg Clear Audio 

Champion. Denne leveres med en Rega OEM 

RB250 arm. Bortsett fra armen er Clear Audio 

tysk tvers igjennom. Her oser det av grundighet 

og byggekvalitet i alle detaljer, og designet er 

heller ikke å kimse av. Spilleren har remdrift og 

er utstyrt med en såkalt stand-alone AC-motor. 

Motoren sitter i et karosseri av valset stål. Man 

skifter enkelt mellom 33- og 45-hastighet ved å 

flytte drivreimen et hakk opp på motorspindelen. 

Platetallerkenen er i en slags gjennomsiktig 

silkefarget utførelse av et silikon/akryl materiale 

og er av 28mm tykkelse. Denne hviler på en 

bæreplatform som igjen har en oljesmurt kule 

som eneste kontaktpunkt med resten av bæresystemet 

som igjen er fastmontert i selve dekket 

av 19mm perspex. Altså ingen fjærende elementer, 

så spilleren er temmelig ømfintlig for vibrasjoner. 

Det finnes etter hvert ganske mange gode 

platespillere i denne prisklassen (ca 9000.m/arm), 

eksempelvis fra Pro-Ject, Mitchell, Rega, 

Audio Note, Linn, for å nevne noen. Jeg valgte 

Clear Audio hovedsakelig fordi den har meget 

gode egenskaper på områdene varme, fyldighet, 

rytmisk fremdrift, og en eventyrlig tredimensjonalitet 

i lydbildet. Jeg registrerer at vår venn 

Duelund kaller den "Klirr Audio", og han kan 

vel under tvil innrømmes et visst poeng her. Den 

er nok ikke like musikalsk lettflytende i mellomtonen 

som for eksempel spillerne fra Pro-Ject 

kan være, men til gjengjeld har den mye mer 

autoritet i grunntoneområdet. Min vinylsamling 

består i hovedsak av innspillinger fra søtti- og 

åttitallet, mest rock-basert musikk. Derfor syns 

jeg disse egenskapene blir tungtveiende for mitt 

valg. En annen medvirkende faktor i beslutningsprosessen 

var at denne spilleren enkelt kan 

oppgraderes til noe Clear Audio kaller "Level 

2", noe jeg antageligvis vil gjøre når økonomien 

tillater det. 

Som pick-up har jeg også valgt Clear Audio, 

nærmere bestemt Virtouso Wood moving magnet 

(ca kr 3500.-), Den kompletterer de ovennevnte 

egenskaper. Jeg sitter for øyeblikket og 

venter på en Lyra Helikon moving coil, men er 

litt i tvil om Rega-armen jeg har nå er helt kompetent 

til oppgaven, men ved oppgradering til 

"Level 2" ryker nok denne armen ut. 

Til avspilling av digitallagret musikk har jeg 

satt Electrocompaniet EMC 1 i oppgradert versjon 

til jobben. Dette er vel en spiller som bør 

være velkjent for de aller fleste. Dette er også et 

produkt som har et grunnsolid rytmisk driv og 

slagkraft, varm, åpen mellomtone og en ganske

så luftig og viril topp. Transientene kommer lynraskt, 

tredimensjonalitet og romfølelse helt i 

toppklasse, dette produktet får deg like tett 

innpå utøverne som en meget habil vinylrigg. 

Prisen på ca kr 30 000.- kan nok høres uforskammet 

høyt ut, men sammenlignet med 

andre cd-spillere som presterer like bra er denne 

faktisk ganske billig. Byggekvaliteten virker også 

tvers igjennom solid, og med rett stell og pleie 

vil den nok vare i mange, mange år. 

Kontrollen 

Etter den skjellsettende opplevelsen med rørforsterker 

hjemme hos hr Rognlien klarte jeg aldri 

å forsone meg med tanken på at jeg skulle leve 

i et monogamt forhold til transistorutstyr. Til helvete 

med Moses og steintavlene hans – det er 

legitimt å begjære din nestes….. diversalia! Det 

første steg mot glasskolbenes magiske brygg ble 

foretatt som ledd i en flytteprosess. Etter en del 

fintenking falt jeg ned på en forforsterker jeg 

bare hadde lest om i engelske hi-fi-magasiner, 

nemlig Tim deParavicinis EAR/Yoshino 864. Med 

ad fontes som valgspråk og incitament ringte 

jeg herr deParavicini og fikk oppgitt at han 

hadde en agent i Norge (Audio Media). Noen 

dager senere stod et eksemplar hjemme og glinset 

i all sin forkrommede prakt. Denne velkonstruerte 

pre-ampen har mange gode egenskaper 

og options. Den har for eksempel balanserte 

innganger og utganger, nyttig når du har balansert 

programkilde, og også da jeg på den tiden 

kjørte et brokoblet sett AW 60 som sluttforsterkere. 

Den er også utstyrt med et meget godt 

RIAA-trinn. RIAA-trinnet er utstyrt med tre stykker 

ecc 83 rør, linjetrinnet med ett likedant, og 

utgangen et stykk ecc82. Originalt satt det rør 

fra Ei Yugoslavia innmontert, men jeg syns dette 

lød litt for lyst. Veldig bra oppløsning, men altså 

ikke helt min favoritt klangkarakter. Jeg byttet 

etter hvert til rør fra Golden Dragon, og dette 

bidro til en fyldigere klang. Men helt i mål kom 

jeg ikke før jeg nå for kort tid siden tråkket til 

og kjøpte meg noen new old stock rør fra sent 

sekstitall av merket Mullard. Wow! Nå er alt på 

plass – kraft, varme og fylde samtidig som den 

spiller svært gjennomsiktig. De gamle er fortsatt 

eldst. 

Nu er det jo slik at gammel kjærlighet ikke er 

utsatt for utidig korrosjon, så da jeg kom over 

gamlekjæresten i form av en Electrocompaniet 

EC 4.5 for latterlige kr 2500.- i en annonse på 

bruktbørsen i Audio, kunne jeg ikke dy meg. 

Den får også stadig spilletid, selv om den må 

finne seg i å starte på benken når storkampene 

skal spilles. 

Effekten 

Som nevnt hadde jeg tidligere et sett brokoblede 

AW 60, men nå da rørgnisten først var i ferd 

med å slå ut i full fyr, måtte jeg løpe linjen helt 

ut. Jeg ville ha noen forsterkere som appellerte 

til mine lydidealer hv a klangbalanse og 

gjennomsiktighet angår, samtidig som det var 

nok av krefter og stramhet i bunn. Det mest 

opplagte valget ville jo vært EAR 890, et balansert 

slutt-trinn bestykket med 4 stk KT90-rør pr 

side og som yter to ganger sytti watt. Men det 

var to motargumenter: Prisen og tilgjengelighe- 

ten. På det tidspunktet hadde jeg ikke mulighet 

til å bruke såpass mye som ble forlangt, da prisen 

var 2500.- pund sterling i England. I tillegg 

blir det bare produsert fattige to eksemplarer pr 

måned for hjemmemarkedet! Resten går til 

Japan. Løsningen ble amerikansk i form av et 

par brukte Cary CAD-50M MKII Signature 

monoblokker, bestykket med nettopp KT90. Her 

har vi riktignok kun to pr side, og effekten oppgis 

til 25W i triodekobling, men effekten kan 

dobles ved å sette de i push-pull modus via en 

enkel vippebryter. Jeg spiller nesten utelukkende 

i førstnevnte modus, her er det mer enn nok av 

krefter for det jeg har av høyttalere. Disse betalte 

jeg kr 17 000.- for, ca halannet år gamle. 

Nyprisen jeg fikk oppgitt var nærmere 40 000.-, 

men den gang var dollarkursen ganske så mye 

høyere. Når det blir aktuelt med rørbytte på 

disse, vil jeg nok gå for noen new old stock her 

også, gjerne Mullard, men jeg vet at dette ikke 

er hyllevare hvor som helst. 

Så var det dette med kjærligheten da. Sist 

sommer kom jeg over et par brukte AW 180 

monoblokker for tålelig lave kr 11 000,-. 

Fristelsen ble for stor. En oppgradering til kr 

7500,- var nødvendig men prisverdt. Jammen 

godt sparegrisen er buddhist! Uansett, kombinasjonen 

EAR/Yoshino 864 og AW 180 fungerer 

meget godt. Det er nok ikke tilfeldig at mange 

konstruktører tyr til såkalte hybridløsninger når 

de lager integrerte forsterkere. 

Megafonene 

Jeg lever en ganske så proletarisk tilværelse hva 

fast eiendom angår, og da jeg befinner meg i 

statens lønnstrinn langt nede på tjuetallet, fråtser 

jeg ikke i kvadratmeter her jeg bor på søsterhjemmet. 

(Kjønnsfordelingen blant beboerne 

derimot, er klart til min favør!) Det har derfor 

vært viktig å finne høyttalere som spiller bra 

både med transistor- og rørforsterkere, slik at 

jeg klarer meg med ett par. Etter en del frem og 

tilbake har jeg endt opp med hornhybridene 

Klipsch RF3. Disse har sine begrensninger hva 

dypbass angår, men til gjengjeld er de lynraske. 

Her er også suverent mye informasjon i det 

typiske mellomtoneområdet, i tillegg til en livlig 

topp. De dynamikkmessige egenskapene er vel 

uovertrufne i prisklassen under kr 10 000,-, her 

skal det ikke voldsomt med signal inn før det gis 

respons. Og de kan spille veldig høyt, bare spør 

naboen! 

Jeg har også et par minimonitorer av typen 

ProAc Response 1 S som jeg tar frem av og til. 

Mye lyd i små kasser, helt suverene hva tredimensjonalitet 

og dybde i lydbildet angår. Men 

monitorer er monitorer, de klarer ikke å skape 

de samme store lydbildene som gode gulvstående 

gjør. Men i et lite lytterom kan de være 

perfekte. 

Veien videre 

Hvor går så veien videre? Egentlig syns jeg at 

jeg er tett innpå målet med det utstyret jeg nå 

har til rådighet. Trolig vil de nærmeste år dreie 

seg om oppgraderinger og småtweaks i form av 

kabeleksperimenteringer, Ringmat, nettfiltere, og 

lignende. Høyttalerne er kanskje det leddet som 

først vil gjennomgå en utskiftning. Jeg ble 

meget imponert av Osborn-høyttalerne på 

Horten-messa i høst, kanskje noen av de mindre 

utgavene kan være noe for fremtiden. Jeg vil 

selvsagt også følge nøye med på hva som skjer 

på digitalforsterkerfronten og utviklingen innen 

SACD og DVD Audio. Men jeg vil overraske meg 

selv dersom jeg noen gang sitter med et helt 

rørfritt oppsett. Hvem kan vel motstå et lite 

glass? 

6/2004 

81

Lyden av rør 

Hva er rørlyd? Hvordan spiller egentlig rør rent lydmessig? Jeg, og 

mange skribenter med meg bruker uttrykket rørlyd eller røraktig lyd i 

vår beskrivelse av klangkarakteren i forskjellige hi-fi komponenter. Men 

hva er det egentlig vi mener med dette? Fidelity prøver her å gi en 

beskrivelse av rørenes egenlyd. 

Ideen til denne artikkelen dukket 

opp siden, jeg til dels har testet 

en del rørutstyr i det siste, og til 

dels siden jeg har testet en del 

transistorisert utstyr som har denne 

karakteren av å spille som rør. Jeg 

har i min beskrivelse av lyden på 

disse komponentene til stadighet 

brukt uttrykket rørlyd, og automatisk 

gått ut fra at alle forstår hva 

jeg mener. Med snart 15 års erfaring 

som skribent og 25 år som hifi 

entusiast tar man kanskje en del 

ting for gitt? Man forventer nesten 

at leserne har like lang fartstid og 

erfaring som en selv, og derfor 

umiddelbart forstår hva jeg mener. 

Det er vel en litt optimistisk antagelse. 

Og er i hvert fall et helt feil 

utgangspunkt for en skribent. Jeg 

skal prøve å rette opp litt på mine 

feil ved å skrive denne artikkelen. 

En annen grunn jeg ser til behovet 

for denne beskrivelsen er at 

uttrykket rørlyd brukes feilaktig av 

både en del skribenter og lekfolk 

der ute. Så selv om du har lang 

fartstid kan det tenkes at du egentlig 

ikke vet hva rørlyd virkelig er. 

Trafolyd eller hva 

som ikke er rørlyd… 

Mange tror at rørlyden typisk preges 

av avrundet – uoppløst – diskant 

og pløsete - udynamisk - bass. 

Dette er helt feil. Disse karakteristikkene 

skyldes dårlige utgangstrafoer 

i effektforsterkeren og ikke rørene i seg 

selv. Dårlige trafoer er såpass utbredt at denne 

karakteristikken går igjen i svært mange av rør 

effektforsterkerne som finnes på markedet. 

Dessverre. Har man først hørt en rørforsterker 

med gode utgangstrafoer, eller de enda bedre 

OTL (Output Transformer Less) forsterkerne helt 

uten transformatorer på utgangen, vet man at 

disse negative egenskapene ikke ligger i rørene. 

Rør i CD-spillere, tunere, RIAAer og forforsterkere 

kobles som regel ikke gjennom trafoer og 

har derfor sjelden denne karakteren, selv om 

det er verdt å merke seg at en del konstruktører 

med vilje legger til disse - i mine ører negative – 

egenskapene for at utstyret skal låte enda mer 

82 

6/2004 

"rørende". 

Ved å lytte til et bredt utvalg av forsterkere 

med rør finner man dessuten at disse spriker 

voldsomt i karakter både i bass, mellomtone og 

diskant. Ut fra dette kan vi konkludere med at 

rør ikke har en slik generell tonal karakter som 

mange tror. Rør låter ikke alltid varmt og snilt, 

selv om flertallet av rørene på markedet har 

denne karakteren. Det er helt andre egenskaper 

som er generelt typiske for rør. 

Andre komponenter 

som påvirker lyden 

Som nevnt kan utgangstrafoene ha en stor 

betydning på lyden fra rørforsterkere. Men også 

av Gunnar Brekke 

komponentene som utgjør kretsløpet 

rundt selve røret påvirker lyden. I en 

kobling, det være seg med rør eller 

transistorer, vil kabler/print, spoler, 

kondensatorer, potensiometre og 

motstander alle påvirke lyden av 

dette kretsløpet. Velger vi kabler med 

PVC-isolasjon, spoler med kjerne, 

elektrolytter, kull- potensiometre og 

motstander vil selv den mest moderne 

halvleder låte røraktig etter den 

allmenne oppfatning. Legger man til 

en dårlig strømforskyning med gammeldagse 

(germanium-) dioder og 

noen trege elektrolytter kan man få 

lyden så mørk, unyansert og kjedelig 

man bare vil. I en sånn setting kan 

man verken skylde på transistoren 

eller røret for den dårlige lyden. 

I moderne rørkonstruksjoner brukes 

det, liksom i moderne transistorkonstruksjoner, 

en blanding av komponenter 

som til sammen gir en den 

lyden man ønsker. For det meste brukes 

det "moderne" komponenter 

som metallfilmmotstander og polypropylenkondensatorer 

for å gi en 

riktigere og mer "moderne" lyd. 

Forskjellige rør – forskjellig 

lyd 

Ikke alle rør låter likt, eller har 

samme "mengde" rørlyd. 

Elektronrøret er en hundre år gammel 

konstruksjon og har selvfølgelig 

utviklet seg i løpet av den tiden. Ser 

vi for eksempel på (dobbeltriode) 

småsignalrør har de gått fra enkle ustandardiserte 

rør med variabelt antall ben, til rør med 

oktalsokkel (eks. 6SN7), til rør med nuvalsokkel 

(eks. ECC88), til miniatyrrør (eks. 6111) før man 

endte opp med den siste inkarnasjonen; nuvistoren 

(eks.6CW4 ). Alle eksemplene har noenlunde 

samme karakteristikk og kan brukes til 

samme oppgave. Etter som utviklingen har gått 

har rørene fått bedre data, men samtidig mener 

mange at de besitter mindre og mindre rørmagi. 

Av disse rørene er uten tvil ECC88 det mest 

brukte og er tilgjengelig fra alle (tidligere og 

nåværende) rørprodusenter. Dette gjør at dette 

røret alene kan fåes i hundrevis av forskjellige 

inkarnasjoner, som alle låter forskjellig. Med

dette i mente er det klart at bytting av rør gir 

produsenten (eller tweekeren) enorme muligheter 

til å endre lyden – mot mer eller mindre – 

rørklang. 

Rørlyd 

Hva er så denne rørlyden jeg maser så mye om. 

I mine ører er det som går igjen ved gjengivelse 

gjennom rørutstyr en nesten overdrevet 

klarhet i mellomtoneområdet. Det virker som 

om lyskasterne som lyser opp sangeren skrues 

opp et par Lumen så stemmen eller soloinstrumentet 

kommer tydeligere fram, mens omgivelsene 

og instrumentene som akkompagnerer i 

større grad forsvinner i skyggene. Man får økt 

fokus på det instrumentet eller den stemmen 

som driver musikken fremover. Lyden oppleves 

som musikalsk fordi rørene fremhever de 

bærende elementene i totalgjengivelsen. Selv 

ved svært kompleks musikk er dette mulig. 

Forsterkere med rørlyd er i stand til å la deg 

følge for eksempel piccolofløyten som ligger og 

flyter over et symfoniorkester for full utblåsning. 

Til tross for at fløyten leverer et lydtrykk som ligger 

svært mange dB under veggen av lyd fra 

orkesteret klarer du å følge den fordi den spiller 

en annen tonerekke. 

Et teknisk fasitsvar på hvorfor det er sånn har 

jeg ikke, men jeg kan jo spekulere. 

En mulig grunn til dette fenomenet kan være 

at rørene har bedre dynamiske egenskaper i 

mellomtonen enn på 

fløyene. At rørutstyr gir 

oss magi i mellomtonen 

ved å være dårligere på 

fløyene. Dette må være 

en forklaring transistorfantastene 

vil setter pris 

på. 

En annen grunn kan 

være at rør har en forvrengningskarakteristikk 

som minner om den vi 

finner i akustiske instrumenter. 

Ved at rørene 

illuderer instrumentenes 

tendens til å ha "mye" 

harmonisk forvrengning 

og i forhold "svært lite" 

ikkeharmonisk forvrengning. Instrumentet låter 

mer organisk gjennom rørkretsløp og gjør det 

enklere for ørenes "filtrering" å følge instrumentet. 

Rørlyd. Ikke bare fra rør 

Det er ikke alt rørutstyr som har rørlyd. Det er 

heller ikke bare rørutstyr som har denne karakteristikken. 

Man kan finne igjen denne lyden i 

allslags elektronikk. Doxa og Electrocompaniet 

har alltid hørt ut som rørutstyr for meg. Disse 

har begge moderat forvrengning i forhold til rørforsterkere, 

men har liksom rørutstyr minimalt 

med ikkeharmonisk forvrengning i forhold til 

harmonisk. Selv DP med sine vannvittig lave forvrengningstall 

har mye til felles med godt rørutstyr 

i mine ører. Leif Ernstsen klarer med hver 

nye serie forsterkere å desimere forvrengningen. 

Det er interessant å legge merke til at samtidig 

låter hver nye serie fra DP mørkere og mer likt 

rør i karakteristikken. Det er tydelig at alle disse 

norske forsterkerprodusentene har samme mål – 

å formidle musikken – til tross for forskjellig 

metode. De etterstreber den karakteristikken jeg 

kaller rørlyd, men som de selv antagelig bare 

betegner som god lyd.

Surround og hjemmekino: 

Cinema Paradiso 

Siden filmgutta kuppet surround og hjemmekino med teknologi beregnet 

på store kinosaler, har vi musikkentusiaster med rette vært skeptiske til 

duppeditter som enten har vært for dårlige- eller for dyre! Nå har imidlertid 

50 års stereo erfaring igjen blitt nyttig -også for multikanal. Og Messa på 

Plaza viste oss nylig at meterstore bilder kan bli en realitet også for vanlige 

lønnsmottagere. Velkommen til Cinema Paradiso... 

Det var en liten genistrek av Ray Dolby 

da han klarte å få hele 4 distinkte lydkanaler 

ut av det optiske stereosporet 

Dette var også renset for støy med 

den berømte støyrreduksjonen som muliggjorde 

kasettrevolusjonen. (Om da noen husker 

kasetten?) Dessverre for oss musikkentusiaster, 

ble det nye profesjonelle lydsystemet fra 

Dolby ukritisk overført til det analoge lydsignalet 

på VHS-kasetten og Laserdiscen for at 

pioneerene innen hjemmeunderholdning også 

skulle få følelsen av et stort kinolokale i sin 

mer beskjedne stue. Den ene fasevendte lydkanalen 

ble fornuftig benyttet til å gi et noe 

84 6/2004 

diffust lydbilde bak publikum for å skape en 

illusjon av stort rom. Dummere var det at fjerde 

kanalen ble benyttet til en senterkanal slik 

som i det store kinolokalet hvor publikum ofte 

satt langt ut på sidene av den store kinosalen. 

I de fleste hjem, er ikke senterkanalen like kritisk 

om man bare kan innrette seg slik som 

man er vant til ved avspilling i stereo. 

Hadde man isteden benyttet 2 kanaler 

foran og to bak, hadde man hatt det perfekte 

surround system både for film og musikk 

basert på et vanlig stereosignal, og dekodet 

for de spesielt interesserte til å gi en glimrende 

romfølelse via de to bakkanalene. Det 

var slik Quadrofoni i 80 årene var laget, dessverre 

så mye for tidlig at man enda ikke 

hadde tilstrekkelig god teknologi til å matrisere/fasevende 

stereosignalet med nok kanalseparasjon. 

Dermed ble 4-kanal og surround 

oppfattet som en gedigen fiasko i musikkbransjen. 

Filmgutta fikk derfor boltre seg fritt, 

helt uten motforestillinger fra mer musikalske 

lydteknikere som var spesialister på å lage 

tredimensjonal stereolyd med både bredde og 

dybde. 

Digitalrevolusjonen 

Tross mye dill om at man skulle ha helt spesi-

Tekst og foto: Knut Vadseth 

elle høyttalere for surround, så hadde det 

første analoge dekodingsystemet den enorme 

fordelen at man i prinsippet kunne hekte 

en dekoder på et hvilket som helst 2 kanals 

anlegg og få ut utmerket "surround". 

Separasjonen var som nevnt ikke like god 

som vi kjenner det idag med Dolby Digital og 

SACD, men mer enn tilstrekkelig for å gjøre 

det som vi musikkelskere ønsker oss-å skape 

en større og mer naturlig akustisk arena. 

IKKE tullete gimmiks som å dytte musikere 

og sangere inn i bakkanalene. 

Selv om matriseringsprosessen i ProLogic 

og liknende systemer (Circle Surround) ikke 

var absolutt gjennomsiktige, så kunne man 

til gjengjeld bruke en råbra DAC og det 

ukomprimerte PCM signalet som signalkilde. 

Jeg vil påstå at Dolby Digital og selv DTS 

med sine komprimeringsprogrammer knapt 

nok kan bli så bra selv med de dyreste og 

beste dekodere. Og da snakker vi om minst 

50 tusen. Helst 100tusen kroner for en multikanal 

"forforsterker". 

SACD og minst like mye DVD Audio, har 

betydelig potensialer til multikanal musikkgjengivelse, 

men krever analog forforsterker 

for å gjøre det en smule vanskeligere å piratkopiere 

skivene via PC’en. Disse nye spillerne 

med disse systemene har til gjengjeld dekodingen 

innebygd i spilleren. Nå kan du få 

BEDRE lyd med en enklere analog forforsterker 

av velkjent type. Disse finnes til gjengjeld 

knapt nok på markedet! Sony lagde en både 

billig og bra, men klarte aldri å levere. Nå er 

den søkk borte fra prislisten. 

Heldigvis har noen i hi-fi landet Danmark 

skjønt tegninga. Pluss en enslig kinesisk konstruktør... 

Multispillere 

Blindtesten i forrige Fidelity indikerte at de 

såkalte multispillere som både avspiller DVD 

og CD plater pluss SACD og DVD Audio, ikke 

er helt på høyde med tilsvarende prisede CDspillere. 

Neppe noe sjokk for de fleste av oss. 

Men dette gjelder bare om vi spiller vanlige 

CD-plater. 

Med SACD og DVD Audio plater (om du 

finner noen med din type musikk) er forspranget 

tatt igjen. Og enda kan du spille 

både DVD med Dolby Digital, DTS og med 

linjedobbler for fremragende videobilder. For 

mange av oss blir neste digitalsavspiller av 

multitypen som også har SACD og/eller DVD 

Audio og dermed analoge multikanals 

utganger av meget god kvalitet. Men har du 

analoge utganger på disse formatene, er det 

enkelt å lage det også for Dolby Digital og 

DTS. Og hva skal du da med en kostbar surround 

dekoder hvor du må betale for de 

samme komplekse 6-8 kanals dac’ene enda 

en gang.... 

Cinema Paradiso 

Jeg har denne gangen satt sammen et multikanals 

anlegg med en pris som er sånn 

omtrent midt på treet. Og hvor det er brukt 

relativt lite penger til de ekstra kanalene. Jeg 

tror faktisk at få 2-kanals anlegg låter særlig 

mye bedre til prisen. Dette anlegget kan 

også utbygges i et tempo som kan tilpasses 

din økonomi. Som prikken over i’en har jeg 

også foreslått en passende projektor som gir 

et bilde i en størrelse og en kvalitet som 

ingen kunne drømme om for et par år siden. 

Dette er simpelthen den suverent beste 

hjemmekinoen- eller PRIVATkinoen- som jeg 

makter å sette sammen med dagens tilgjengelige 

produkter. Totalt er prisen på nærmere 

100 tusen kroner fullt utbygget. Mye penger, 

selvfølgelig, men billig i forhold til større båt, 

ny hytte eller et cruise med hele familien. Og 

dette er garantert en fantastisk investering i 

hjemmet som sentrum for store opplevelser 

og gleder for deg, din elskede, dine barn, 

dine venner og dine barns venner ... 

Selv om prisen er moderat i forhold til den 

fenomenale billed og lydkvaliteten dette 

anlegget kan gi deg, så er også design og 

byggkvalitet helt fremragende på disse produktene. 

Gled deg derfor til din nye Cinema 

Paradiso! 

6/2004 

85

Denon DVD 2900 multispiller med SACD og DVD Audio 

Denne spilleren er det eneste 

mange av oss trenger for 

avspilling av all slags digitale 

signaler i mono, stereo og 

multikanal lyd. Og for et meterstort 

bilde med avansert linjedobling. 

Også CD-platene dine 

vil bli fornøyd. Den varme, fyldige 

lydkarakteren er bare 

noen mikrodetaljer unna langt 

dyrere greier. 

Kollega Gunnar Brekke har i tidligere 

nummer av Fidelity omtalt Philips 963 

som den første rimelige multispiller som 

tar alle formater og som også har innebygget 

dekoding for Dolby Digital og DTS. Til en 

pris av snaue kr. 5000,- inkludert progressiv linjedobbling 

både i PAL og NTSC, er dette en av 

86 6/2004 

de forbløffende gode tilbudene fra de store 

elektronikkgigantene som sloss så fillene fyker 

om din lommebok. Min eneste forsiktige innvendig 

mot denne spilleren, er en smule tynn og 

anemisk klangbalanse, noe den etter min 

mening har til felles med også langt dyrere DVD 

spillere. 

Det var som endelig å ha blitt sluppet inn i 

varmen, da jeg fikk høre den nye Denon 2900 

som gjør stort sett de samme greiene, men som 

låter ganske forskjellig. Umiddelbart kommer jeg 

til å tenke på den varme klangen til Panasonic i 

forhold til den muligens mer detaljerte, men 

også noe mer kliniske lyden fra en typisk 

Pioneer eller Sony konsument maskin fra DVD 

aldrens barndom- for et par år siden! Den hittil 

nyeste Denonmodellen, er heller ingen sinke på 

billedsiden med progressiv PAL og 12 bits oppløsning. 

Lik avstand! 

Jeg kan forsikre at både bilde, multikanal og 

innebygget dekoding fungerer utmerket uten at 

jeg på noen punkt finner noen svake punktermed 

en mulig unntagelse av at jeg ikke får til å 

kompensere for avstanden til høyttalerne i 

Til lands, til vanns 

og i luften 

SACD multiformat? Dere vil finne at jeg uansett 

mulighetene for justering av ulik avstand 

mellom hovedhøyttalerem, senterkanal og bakhøyttalere, 

anbefaler å plassere høyttalerne så 

tett på lik avstand fra sitteposisjon som mulig. 

Med SACD kan det virke som dette også er 

eneste mulighet til å unngå en teoretisk utvanning 

av dybdeperspektivet som er mye av vitsen 

med surround. Her finnes såvidt jeg kan skjønne 

ingen muligheter for å kompensere ulik avstand. 

Ellers er det muligheter for å slukke videokretsen 

når man bare spiller musikk. Det kan 

faktisk høres når noen av de mange digitalskretsene 

tier stille. Uansett opplevde jeg ikke 

fullt så mange muligheter for feilinnstillinger 

som jeg opplevde på Philips 963. Dette likevel 

ikke som noen klage av hollederene da dette 

skyldtes diverse krykkeløsninger som fungerte 

veldig bra når alt var gjort riktig. I verste fall får 

man simpelthen titte på bruksanvisningen! 

Lyden av høyoppløselig digital 

Det er likevel som CD-spiller de fleste av oss 

burde være mest kritisk til de nye multispillerne. 

Hvert fall om man i neste omgang kunne tenke 

seg å spare penger til en kostbar surround

dekoder. Skal en enkel analog multikanals pre 

fungere brukbart, er det ikke plass til mer enn 

en eneste flerkanals maskin i systemet. Den 

bør derfor kunne det hele. 

Den varme, fyldige klangbalansen med 

eksemplarisk tyngde i lydbildet, slår igjennon på 

alle avspillinssystemer på Denon DVD-2900. 

Man kjenner igjen denne lyden også om man 

benytter en utvendig dekoder. Dette er forøvrig 

den eneste praktiske mulighet du har til å oppgradere 

lydkvaliteten av disse multispillerne når 

det gjelder vanlige PCM/CD lyd. Jeg har tidligere 

oppnådd betydelige forbedringer med EC 

DAC’en. Men den koster like mye som hele 

Denon spilleren! La oss derfor finne ut hvilke 

kompromisser som ligger i avspilling av din 

eksisterende CD-samling slik som 2900 leveres 

i eske. SACD og andre nyere plater med høyere 

oppløsning, vil uansett komme enda litt bedre 

ut i forhold til selv en ganske kostbar dedikert 

CD-spiller. 

Lyden av PCM/CD 

Denne spilleren er "best" der nesten alle rimelige 

spillere svikter og hvor du ellers betale 

svært mye for å få orden på tingene: Denon 

2900 er stor, flott, rimelig fast, raus og brukbart 

dynamisk i det kritisk avgjørende grunntoneområdet 

fra 200-500 Hz! Dette skaper en realisme 

og naturlig klang som er milevis fra billig "hifi". 

Et lite problemet med bra pondus i dette 

området, er at dette tar bort litt av fokuset høyere 

opp i frekvensområdet der vi hører best. 

Dette får dermed noen til å tro at lyden generelt 

er mindre "oppløst". Oppløsning og detaljering 

er uansett såpass tilfredsstillende ved 

avspilling av CD-plater både via analog- og 

digitalutgangen, at mangel på detaljer neppe 

blir noe vesentlig grunn til å gå betydelig høyere 

opp i pris. 

Dessverre er denne margarinversjonen av 

mye dyrere smørvarer, litt mindre spiselig når 

man får mye av det over lang tid -og når man 

spiller høyt på topp high-end utstyr. Den dynamiske 

kontrasten forblir da ikke tilstrekkelig stor, 

og man opplever lett litt uro mellom transientpulsene 

og "stillheten" fra rommet. Holografi 

og romgjengivelse er forøvrig helt utmerket, 

men igjen er det litt vanskelig å "se" klart 

mellom de enkelte instrumenter og sangere og 

rommet rundt. Men det hele låter altså frapperende 

bra i forhold til prisen selv om det er mer 

å hente om man er villig til å betale mer. 

Dessverre betydelig mer, om det skal være 

noe særlig vits. 

Sammen med bra mellomklasseutstyr, som i 

dette forsøket på å lage vin av vann med et 

komplett anlegg, vil denne spilleren uansett 

vise seg fra sin beste side-smørsiden! Jeg vet 

ikke om noen bedre multispiller i prisklassen 

med det samme varme og rause presentasjonen 

av grunntoneområdet, noe jeg mener er 

særlig viktig for både musikk- og ikke minst 

kinolyd som ofte er mikset en smule aggressivt 

i toppen for å fungere i store, tungt dempede 

kinolokaler. 

Konklusjon 

Det finnes nok et par dedikerte CD-spillere i 

samme prisklasse som er litt fastere i fisken. 

Har du en litt eldre CD-spillere i omtrent 

samme klasse som Denon 2900, er sjansen 

likevel meget stor for at du vil glise fra øre til 

øre når du putter CD-platene dine inn i kjeften 

på den. Og det blir altså enda betydelig bedre 

på SACD, DVD-Audio og DTS. Til og med Dolby 

Digital med sin kraftige komprimering, låter 

organisk og fint på denne spilleren-både i 2, 4 

og mange flere kanaler! Også bildet er fremragende 

fra DVD-skiva selv for meget store forstørrelser 

på 2-3 meter! 

Denon DVD 2900 kr. 8998,- 

Forhandler: Hi-Fi Klubben 

Haugaland 

Audio 

Music Reference 

Klasse A ratet i 

Stereophile. 

"Of the four 

power amplifiers 

I've reviewed in 

the past half year, 

the RM-200 is my 

favorite. Its spatial 

Music Reference RM-200 

presentation and 

overall transparency were exemplary, and on a 

par with my reference Nu-Vista 300, which excels 

in those areas." 

Michael Fremer – Stereophile april 2002. 

Se hele testen: www.haugalandaudio.no 

XAVIAN 

Trionfa 

Mia 

"The Mia`s will 

grip, stun, impress 

and bowl you over. 

Set them up correctly, 

match them 

to top ancillaries 

and throw indecent 

quality recordings 

and the level of 

detail, transparency 

and emotional 

punch that they 

deliver will move 

statues of stone." 

William Kelly - 

Audio video 2003 

Se hele testen: www.haugalandaudio.no 

Cairn 

"The fog had one of the most refined top ends 

of any CD players i´ve heard to date: delicacy, 

definition and detail. A wonderful sense of air 

and space, the music lived and breathed, as it 

does with analog. The built quality of the player 

is exceptional." 

SAM TELLING - Stereophile juni 2002 

Clou Cable 

4808 

Fog2 

Håndlagde kvalitetskabler fra Sverige. 

Øvrige produkter: 

Doxa, Dynaudio, Patos, 

Klipsch, Marantz, Spark m.m. 

Vi tar innbytte ved kjøp av 

egenimporterte produkter 

Kontakt: 

tel: 91631602/93043026, 

e-mail: ove.sandhaaland@ino.as

Holfi 6xpre+3x100watt 

Moderne multikanals receivere er imponerende 

uttrykk for moderne og ultra 

kompakt lyd og billedteknologi. Her 

får du en lekker boks med minst 6 

dac’er, et koplingsnettverk for analoge signaler, 

for digitale signaler, for bilder og lyd i to kanel 

og multikanal, med innebygget delefilter pluss 

5,6,7 eller 8 kraftige forsterkere på 150 watt 

eller mer. Alt det der for 10-15 eller tyve tusen 

kroner uten større kompromisser, det er helt 

utrolig! Det er dessverre heller ikke sant!. 

Kompromissene for å lage en 6x150 watts surround 

dekoder, er formidable etter vanlig hi-fi 

standard. Det tjener NAD og Rotel til ære at de 

innrømmer at det simpelthen ikke lar seg gjøre 

å putte 6x par hundre watt i en hå¨ndterlig boks 

til en håndterlig pris før man i det minste har 

utviklet digital forsterkerteknologi enda et skritt 

videre. Sannheten er at de fleste spesifikasjoner 

er temmelig frivole påfunn fra markedavdelingen. 

Dette hindrer ikke at man kan få mye forbløffende 

bra lyd for pengene med en komplett 

receiever. Det er bare det at disse lekre boksene 

gjerne er like fulle av hi-fi kompromisser som de 

er fulle av blinkende lys og ringende bjeller. 

Digital eller analog 

forforsterker? 

Selv en spesielle digital forforsterker uten effekttrinn, 

er enten svært dyr (Lexicon MC-12, 

88 

Broen til multikanal 

Danske Holfi er utrettelig med sine surround 

demonstrasjon på messer. Men Holfi surround 

låter best i moderat store rom-gjerne med din 

eksisterende stereoforsterker i frontkanalene. 

6/2004 

Parasound C-2) eller med mindre optimal klangbalanse 

og oppløsning, spesielt for CD-lyd. Men 

hvorfor uansett betale for kostbar dekoderteknologi 

når de fleste nyere multispillere har dekodingen 

innebygget på grunn av de tåpelige 

reglene om SACD og DVD Audio som skal hindre 

digital kopiering. (Det er en ny digital interlink 

standard underveis, men så lenge stadig 

mer av dekodingen foregår i spilleren, vil 

mellomdyre digitaldekodere kunne bli hi-fi’ens 

dinosaurer.) 

Da jeg for et par år siden oppdaget et av de 

beste hi-fi kjøpene i Norge, den 5x150 watt 

store multikanal forsterkeren til Cayin med innebygget 

volumkontroll, så var det samtidig klart 

at denne boksen spilte ringer rundt alle de langt 

mer komplekse-og dermed også kompromissfulle 

receiverne til betydelig høyere pris. Dette simpelthen 

fordi forsterkeren med sine inividuelle 

strømforsyninger for hver eneste modul, vil 

holde orden på musikken lenge etter at de små 

fisleforsterkerne med sinnsykt optimistiske data 

forlengst har latt musikken kollapse. Ulempen 

med den kinsesiske Cayin multiforsterkeren, er 

at den ikke har fjernkontroll-og at den kun har 

inngang for en eneste multispiller. Til prisen av 

bare kr.12500 for 5 meget solide 150 watt 

effektforsterkere, er dette en meget liten pris å 

betale når nå de nye, rimelige multispillerne har 

kommet. Kombinasjonen av Cayin og Denon 

DVD 2900, er som laget av harpemusikanter i 

himmelen... 

Holfi 

Har du ikke noe spesielt god forsterker fra før, 

kjøper du Cayin for full surround hvis du vil 

oppnå den perfekte plasseringen på kurven før 

prisen stiger raskt til værs. Hvis du er villig til å 

strekke deg litt lenger for en liten smule bedre 

oppløsning ,i tillegg til at du får fjernkontroll, 

kjøper du den 10 tusen kroner dyrere 5x effekforsterkeren 

til danske Anders Thule som vi tes-

tet som balansert brokoplet 2 kanaler (2x350 

watt eller 5 x150 watt) med glimrende resultat i 

nummer 3. Jeg vil hevde at dette er verdens 

smarteste 2 kanal/multikanal forsterker! Det er 

bare det at den for tiden er utsolgt uten muligheter 

for levering før bladet går i trykken. 

Alternativet kan være å kjøpe den like danske 

Copland multikanal rørpre som vi testet med 

godt resultat i Fidelity nr. 2 

Men også like danske Holfi er av de få i verden 

som har skjønt at det kan være bedre å 

legge god kvalitet i enklere løsninger, enn å 

kompromisse med dårligere kvalitet i komplekse 

og uoversiktelige løsninger. Har danske hi-fi produsenter 

vært på et felles seminar eller noe? 

Integra 3.5.1 

Også Holfi leverer 6 kanal analog forforsterker 

med batteri strømforsyning til kr. 16.000, eller 

de tilbyr 5x100 watt i en integrert multikanal 

forsterker med kun ubalanserte kontakter til 

snaue kr.25.000. Begge forsterkere trenger lang 

innspillingstid for å låte bra. Forforsterkeren skal 

vi komme tilbake til i et et senere blad. Den 

integrerte 5 kanaler er mer oppløst enn Cayin, 

og den leveres også med fjernkontroll og flere 

stereo innganger utenom 5,1 inngangen. 

Klangbalansen mangler likevel litt av det mer 

storslagne sveipet gjennom grunntoneområdet 

som større strømforsyning må være årsak til. 

Det "perfekte" kompromiss er derfor firmaets 

nyeste modell som med 6 kanaler forforsterkning 

med flere innganger pluss 3 innebygde 

effektforsterkere på hver 100 watt i 8 ohm. 

Denne boksen er derfor beregnet på å benyttes 

sammen med din eksisterende stereoforsterker. 

Forforsterkerdelen er nesten på høyde med den 

separate Pre 5.1. Prisen for hele herligheten er 

kr. 14.500. De tre 100 watt forsterkere er som 

nevnt beregnet på senter og bakkanaler, men 

kan også drive frontkanalene ved en enkel 

intern omkobling, om du ønsker det. Du kan 

altså kjøpe denne boksen som stereoforsterker 

med utbyggingsmuligheter til full surround. 

Dette uten at prisen er særlig mye høyere enn 

hva en integrert 2 kanaler med 100 watt og 

fjernkontroll ellers ville koste. 

Fiduset er likevel å koble 3.5.1 opp mot en 

kraftig forsterker som kan gi "stor" lyd i stereokanalen. 

Selvfølgelig kan det da være lurt å 

kjøpe et brukt effekttrinn. En 120 watter eller 

større greier fra EC får du ofte under halv pris 

på Nettet. Den beste relativt rimelige forsterkeren 

jeg kunne tenke meg, er en 6,4 P fra 

Dynamic Precisison. Får du den til halv pris (ca. 

kr. 15.000), har du gjort et kupp med en ekstremt 

dynamisk og homogen klangbalanse. Men 

også EC 180 er en kjempematch til det påfølgende 

komplette anlegget. Her slipper du også 

å bruke overgang fra ubalansert til balansert 

som DP forlanger. Men også Rotel, Adcom og 

NAD har levert rimelige superforsterkere i 250 

watt pluss klassen som man burde kunne få tak 

i på bruktmarkedet for omlag halve nyprisen. 

Konklusjon 

Det er betydelige fordeler ved å benytte Denon 

DVD 2900 (eller tilsvarende) med gode digitale 

dekodere innebygget, og så fortsette analogt 

med en god forforsterker, eventuelt integrert 

eller sammen med eksisterende eller nykjøpt 

kraftforsterker fra bruktbørsen. Har du ingenting 

fra før og vil spare penger, kjøper du kinesiske 

Cayin5x150 watter. Denne har dessverre ikke 

fjernkontroll, men det er lov å tenke litt kreativt 

i forhold til plassering. Men anda bedre kan det 

bli hvis du velger Holfi 6 kanals forforsterker 

med 3 innebygde kanaler på 100 watt til center 

og bakkanal. Hovedforsterkeren har du fra før 

eller du kjøper brukt. Dette er det savnede ledd 

mellom stereo og surround! 

Hold også gluggene oppe for den elegante 

løsning 350 fra Anders Thule når/hvis denne 

igjen dukker opp på markedet. 

Holfi Integra 3.5,1 kr. 14.500,- 

Importør: Audioaktøren 

6/2004 

89

Infinity Kappa 600 

Centerkanal? 

I mer enn 50 år har hi-fi bransjen 

klart seg fint med den senterkanalen som ørene og 

ditt hode helt presis skaper midt mellom stereohøyttalerne. I riktig lytteposisjon 

er dette den overlegent beste senterkanalen du kan få. Selv med 

mindre optimal plassering, kan null senterkanal være langt bedre enn en dårlig... 

Ihjemmekinoens barndom, ble alt 

som kunne minne om "vanlig" hifi 

kastet på historiens bål av de 

nye lydguruene fra Holywood. 10 

år senere er det knapt noen som 

snakker om "surround" høyttalere, 

selv i bakkanalene hvor det fremdeles 

kan være nyttig å få til ekstra god 

spredning. Dessverre gjelder ikke 

dette senterkanalen som fremdeles 

består av en dome midt mellom to 

bass/mellomtonehøyttalere. Denne er 

beregnet på å ligge oppå TV’en, forøvrig 

den verst tenkelig plassering ut 

fra hi-fi kriterier. En liggende konstruksjon 

av denne typen, er uansett 

ekstremt dårlig til å gjøre akkurat det 

denne høyttalertypen påståes å gjøre; 

å gi et homogent, tydelig og klart 

definert gjengivelse av filmens bokstevelig 

talt sentrale dialog. En slik 

høyttalerkonstruksjon har en usedvanlig 

dårlig spredningskarakteristikk 

med betydelig sideveis ujevnheter i 

klangbalansen. 

Til gjengjeld er den også med på å 

ødelegge den dybdevirkningen og 

den romfølelsen et godt surroundanlegg 

kan skape. Det hjelper mye å 

plassere denne senterkanalen på 

90 6/2004 

høykant. Men det hjelper ikke på langt 

nær så mye som å droppe hele greie 

etter å ha tastet "none" på sprøsmålet 

fra surroundmenyen om senterkanal. 

Skulle du uansett benytte deg av en 

senterkanal av like god kvalitet som den 

vi anbefaler, så er det uansett viktig å 

justere nivå og avstand til sitteposisjon 

med atskillig mer finesse enn bare å 

måle lydtrykket med såkal "pink" noise 

kalibreringsstøy. 

Infinity Kappa Center 

Vi har lett høyt og lavt for å finne det 

"perfekte" høtyttalersystem for dette 

"Cinema Paradiso" surround anlegget. 

For det første krevde vi at hovedhøyttalerne 

skulle være store nok til å kunne 

klare seg bra uten subwoofer samtidig 

som de skal ta seg bra ut. Og selvfølgelig 

skulle de utgjøre et formidabelt "best 

buy". Etter mye forarbeide endte vi opp 

med Patos Lyric 402 og de litt dyrere 

Infinity Kappa 600 som Vidar Mørch testet 

for et par nummer siden. Med den 

varme klangbalansen til Denon DVD 

2900, våget vi oss på den noe mer krevende, 

men også enda mer spennende 

Infinity Kappa 600 som hovedhøyttalere. 

For å holde totalprisen nede, bestemte vi

samtidig at selv en rimelig stativhøyttaler fungerte glimrende 

til bakkanaler med 99% av all den musikken og de filmer vi er 

mest interessert i. (Vi valgte de små Mission med sin tette, 

tørre lyd som ligner mye på mellomtonen til Infinity. Paret koster 

bare kr.1990) Full trøkk i bakkanalene i det musikalske 

hjemmekinoen anser vi som mindre viktig. Bakkanalen skal 

først og fremst gi deg et større rom, eventuelt følesen av å 

oppleve en konsert eller en kinoforestilling i en stor sal sammen 

med mange andre-selv om det faktisk er i din ikke helt 

så grandiose stue. Grunnen til å velge dyrere spesialhøyttalere 

for bakkanaler, er først og fremst for å oppnå bedre spredning 

av lyden om plasseringen blir for tett på lytteposisjon. 

Infinity SUB og Center 

Det var to solide grunner til at vi falt ned på Infinity Kappa 

som multikanal system; en fremragende sub som Gunnar testet 

i Fidelity nr. 3- og en minst like glimrende tre-veis senterkanal. 

At også bakkanalene (som vi foreløpig venter med for å 

spare penger) også virker fornuftige, er et stort pluss. Det aller 

viktigste er likevel at Kappa 600 hovedhøyttalere er det beste 

kompromiss mellom lekkert utseende, lekker lyd og fornuftig 

pris som vi vet om. MEN, de er altså noe krevende! Testen av 

disse står i Fidelity nummer 4. Nå tar vi et raskt blikk på senterkanalen: 

Også denne liggende senterkanalen fra Infinity Kappa har 

to basser liggende på hver sin side av domediskanten. Men 

under diskanten finner vi en mellomtone som sikrer et stabilt 

og jevnt sideveis lydbilde langt ned til det mindre spredningskritiske 

bassområdet. Senterkanalen er også usedvanlig lekkert 

laget med glimrende møbelarbeid, helt i klasse med 

hovedhøyttaleren. En glimrende match- og en av de få grunner 

jeg kan finne å prioritere senterkanal! Sevfølgelig er den 

også trimmet til å låte likt med hovedhøyttalerne Kappa 600. 

Da vi gikk i trykken, låt den helt nye senterkanalen riktignok 

fremdeles en smule skarpere-akkurat som de store låt for et 

par måneder siden. Disse høyttalerne krever ekstremt lang 

innspillingstid. Det er også det mest negative jeg kan si om 

dem! 

Vi benyttet subwooferen Kappa i det store loftsrommet med skråtak 

(en veritabel bassfelle), men forventer at dette ikke skal være nødvendig 

for å oppnå samme fenomenale opplevelser i et mer vanlig rom av 

medium størrelse. Subwooferen er uansett noe man kan kjøpe som gave 

til seg selv og sin familie lenge etter at man har fått resten av anlegget 

opp å stå! 

Priser: Infinity Kappa 600 kr.16.000,- 

Infinity SUB kr.9980,- 

Infinity Kappa Center kr.7980,- 

Importør: Harman Consumer Norge 

Pris: Mission M71 (bak) :kr.1.990,- 

Forhandler: Elkjøp/Lefdal

InFocus Screenplay 5700 

Høstmessa på Plaza demonstrerte et 

gjennombrudd for BILDET i heimen. 

Dette behøver slett ikke oppfattes som 

en farlig konkurrent til hi-fi bransjen, 

men mer som en ekstra mulighet til å nå fram 

til nye grupper også med god lyd. 

Det nye TV-bildet er i det alt vesentlig større 

enn hva vi er vant til, selv om små, dyre, elegante 

, skarpe og fargeriktige LCD flatskjermer også 

leveres til mer intim bruk. Forøvrig er plasmaskjermer 

i minst med 42 tommers bilde den nye 

standarden i mange hjem. 

Projektor 

Likevel er det ingen om kan slå ut projektorene 

når det gjelder forholdet kvalitet og størrelse. 

Ulempen er at rommet bør dempes betraktelig 

92 

Bildet i fokus! 

I kampen om det beste bilde pr. 

krone, er det liten tvil om at de 

nye rimelige og enkle DLP projektorene 

gir mest trøkk for 

minst penger. Projektorer kan 

nå fåes fra rundt titusen kroner. 

Men skal du være tett på de 

aller beste, velger du InFocus 

ScreenPlay 5700 til snaue førti 

tusen! 

6/2004 

for å oppleve den gnistrende billedkvaliteten 

projektorer kan levere. Selv rimelige LCD projektorer 

til snaue 10 tusen kroner, gir et utmerket 

og skarpt bilde på minst 50 tommer før bikubemønsteret 

fra lyspunktene begynner å bli sjenerende. 

Problemet med LCD er likevel en smule 

mangel på kontrast hvorav mangel på absolutt 

sort sort, er det største. Det blir som å ha et lydanlegg 

uten dypbass. 

DLP 

De nyeste DLP projektorene, er generelt nesten 

like bra når det gjelder dynamisk billedkontrast 

og sortnivå som rørteknologien både fra standard 

TV og 3-rørs projektorer. 3 rørs projektorer 

er forøvrig nesten ikke å få kjøpt i Norge lenger, 

men regnes fremdeles for å levere det ypperste 

av billedkvalitet. Prisen er meget høy, både i 

kroner og i kompleks justering og vedlikehold. 

En brukt 3-rørs kan derimot være et godt kjøp 

om du har litt peiling. Og ikke har behov for å 

ta den med på Rotarymøtet. 

Vi skrev i forrige Fidelity om InFocus 4800 

som den optimale budsjett fremviser til snaue 

kr. 15.000. I den andre enden av prisskalaen 

finner vi blandt annet Marantz og Yamaha med 

fremragende projektorer til drøye hundre tusen 

kroner. Tett på ligger en ny norsk produsent, 

Projection Design, som på restenen av ASK har 

samlet de beste folkene og selger sin nyeste 

kreasjon direkte til norske entusiaster. Dermed 

kan deres beste maskin leveres direkte til deg 

for ca. kr.50.000 inkludert det siste av digitale 

billedbehandlingsprogram og ekte widescreen 

DLP brikke som gir maksimal billedoppløsning. 

ScreenPlay 5700 

Vi har likevel valgt å kompromisse en liten 

smule i forhold til denne, og har valgt en 

mellomklasse projektor fra In Focus som selges 

for kr. 39.000 hos en rekke forhandlere i Norge. 

Uansett er vi nå oppe i en billedkvalitet som 

gjør at et 100 tommers bilde i stua virkelig kan 

konkurrere med opplevelsene fra de beste kinoer. 

Dette med hensyn til skarphet, fargerenhet 

og mangel på "bikube" og andre artifakter som 

avslører at bildet har gått den lange veien om 

TV-elektronikk. Også den (for enkelte) noe plagsomme 

"regnbueeffekten" er betydelig redusert 

i forhold til rimeligere modeller på grunn av raskere 

fargehjul. Også DLP chip’en er av den 

"ekte" 16/9 widescreen typen som gir maksimal 

oppløsning i bredformat. Med lyd i nærheten 

av det vi skisserer i denne artikkelen, er det 

liten grunn til å gå på kino utenom heimen for 

å oppleve det ypperste av visuelle og lydmessige 

stimuli som verdens beste filmer, de flotteste 

musikalske sceneshow og de råeste musikkvideoer 

kan tilby for et par hundre kroner. Uansett 

hvor mange som ser på. Og uansett hvor 

mange ganger du ser programmet! 

InFocus Screenplay 5700 kr.39.000,- 

Importør/forhandler:Presentations Data A/S

Big Mac! 

kr. 39.995,- 

43 kg 

2 x 250 W 

McIntosh MC-252 

Ikke nok med kino-løsninger, vi har stort sett alt det du 

ikke finner hos de tradisjonelle radio/TV kjeder. 

Vi kan bare nevne de prestisjetunge høyttalere K2 fra JBL til 

1/4 mill., gigant-forsterkere fra McIntosh, elektrostater fra 

Final og QUAD eller referanse-prosjektoren VP12 fra 

Marantz. For ikke å snakke om klassikere og samleobjekter 

fra kjente merker. 

Og mye, mye mer. 

Åpen: 12-17 Søndag/Mandag stengt. 

Demokveld hver torsdag til 22:00 

Raveien 191 (gamle E-18) 3242 Sandefjord. 

33 47 84 00 – 917 73 100 

www.imageaudio.no

Surround og hjemmekino: 

Nettopp av den grunn ønsker vi å skjelne mellom billige tilbudsrack 

til kr.3.990 i forhold til seriøs hjemmeunderholdning med god lyd 

som fungerer også glimrende til musikk. Vi har lenge vært på jakt 

etter et mer dekkende ord for 2 og multikanals high-edn lyd og 

stort bilde. Vi spurte også eieren av skandinavias flotteste "hjemmekino", 

Klaus Nielsen i Sandefjord, som etter et par dager ba oss smake på betegnelsen 

privatkino. Som i privatfly, privatyacht, privatbolig... 

Uansett er dette anlegget vi her har presentert, en typisk privatkino av 

høy kvalitet, men gjerne rigget opp i et flerbruksrom hvor også andre aktiviteter 

får plass. Kinostoler står dermed ikke på innkjøpslisten. Den gamle 

sofaen får holde enda litt til. Opplevelsesmessig vil likevel dette anlegget 

både på billed- og lydsiden være veldig tett på det aller beste. Dette gjelder 

enten du velger Holfi Integra 3.5.1 pluss egen stereoforsterkere, eller 

en komplett Cayin 5 kanals integrert 

løsning. Pakkeprisen noenlunde komplett 

er drøye 50 tusen for lyden og 

snaue 50 tusen for projektor og ca. 

100 tommer lerret. Heldigvis kan 

dette anskaffes over lengere tid selv 

om rentene er hyggelig lave for 

tiden... 

Litt ad gangen... 

Første biten i vårt "Cinema Paradiso" 

er en multi spiller som Denon DVD 

2900 med innebygde dekodere. 

Neste anskaffelse må være enten en 

Cayin 5 kanals integrert forsterkere, 

eller en Holfi Integra 3.5.1 med fjernkontroll. 

Har du ikke forsterker fra tidligere, 

kan denne i starten benyttes 

som 2 kanal forsterker på dine eksisterende 

høyttalere. 

Første trinn på høyttalervegen kan 

være å kjøpe de rimelige Mission 

M71 (eller tilsvarende) som du mid- 

94 

Privatkino! 

Det er et 

eventyr det 

som er iferd med å 

utvikle seg på hjemmekinosiden. 

Og det har såvidt 

begynt. Idag er film best på kino - 

— på hjemmekino eller PRIVAT kino. 

6/2004 

Komplett pris basert på egen stereo forsterker 

av god kvalitet, i prioritert rekkefølge: 

Denon Dvd 2900 m/5.1kanal 

DigitalDolby, DTS, SACD, DVD Audio kr. 7.998,- 

Holfi Integra 3.5.1 kr. 14.500,- 

Infinity Kappa 600 hovedhøyttaler(par) kr. 15.990,- 

Mission M 71 bakhøyttalere (par) kr. 1.998,- 

InFocus ScreenPlay 5700 DLP 

widescreen projektor kr. 39.900,- 

Passende 100 tommers plastduk 

på rullgardin (+kr.6-7 tusen for motor) kr. 3.000,- 

-------------------------------------------------------------------------- 

lertid benytter i frontkanalene. Med en god forsterker låter små høyttalere 

overraskende bra, også langt ned i bassområdet. Neste skritt er å bruke 

Mission som bakkanal, mens dine da nyinnkjøpte Infinity Kappa 600 gleder 

både deg og samboeren med flott lyd og et flott utseende. Har du 

ikke en forsterker fra før, og velger å kjøpe en (eventuelt brukt) storforsterker 

for å ha full kontroll på de 10 tommers basselementene, så er tidspunktet 

moden også for dette. 

Mangelen på sub og/eller senterkanal ville uansett ikke bekymre meg 

om jeg nå hadde kronasjer til en ny projektor som jeg prioriterer før både 

sub og senterkanal. Men dette er ditt valg. Kanskje du ikke engang er 

interessert i TV, hvert fall ikke tilstrekkelig til å bruke nesten halve budsjettet 

på bildet? Dette anlegget er like bra som et multikanal musikkanlegg 

på egne ben... 

Ca. kr. 83.500,- 

Evt.: Infinity Kappa Senterkanal kr. 5.995,- 

Evt.: Infinity kappa SUB kr. 9.995,- 

Senter og/eller sub 

Om du velger senterkanal eller 

sub som neste investeringsobjekt, 

avhenger av ditt rom. Er bassen 

litt for spinkel, ville jeg vente med 

centerkanalen og heller anskaffet 

en av de bedre dypbassene på 

markedet. Nemlig Infinity Kappa 

SUB! Pen er den også. Se forøvrig 

testen til Gunnar i nummer 4. 

Forøvrig er jeg ikke MOTSTANDER 

av senterkanal eller komplett 

multikanal kontrollforsterker. Det 

hele er bare å finne fornuftige, 

men uortodokse metoder for å få 

best mulig resultat for minst mulig 

penger. Senterkanalen er enten for 

dårlig-eller svært kostbar. Med 

Infinity er faktisk prisen ikke så 

helt gal i forhold til meget 

lovende lydkvalitet over et bredt 

og homogent frekvensområde...

Neste i begynnelsen av mars 

nummer!kommer 

Høyttalere 

Høyttalere er fremdeles det mest spennende testobjekt både 

for oss og dere. En høyttaler skal ikke bare låte bra, men størrelse 

og utseende er også svært viktig for de fleste av oss. 

Kanadiske Mirage og Ian Paisley har i et par tiår laget høyttalere 

som utnytter rommet og dets refleksjoner som en venn, 

ikke en fiende. Vi tester den elegante OM-7 utene den innebygde 

sub’en som er i den mer kjente OM-5. 

96 6/2004 

Et besøk hos B&W og 

den topp moderne 

fabrikken og forskningssenteret 

i England, gir 

oss interessant bakgrunn 

for vurdering av 

den nye 700-serien som 

til meget moderat pris 

har tatt ibruk alt hva 

fabrikken lærte under 

utviklingen av den 

berømte Nautilus serien. 

Høyttalere rundt kroner 

25 tusen er særlig spennede 

for mange av oss, 

da det ofte er hit - men 

ikke lenger - at vi kan strekke økonomien. Men er 25 tusen 

kroners høyttalere en luksus budsjettmodell, eller en nedskalert 

high-ender med bare små kompromisser? Vi ser på de 

siste av de beste fra B&W, Dali, PSB, Tannoy og andre. 

Hodehøyttalere 

Hodehøyttalere er betegnelsen på de bedre hodetelefoner 

som i mange tilfeller kan gi bedre lydgjengivelse enn vanlige 

høyttalere til samme pris. For de som IKKE kan spille så høyt 

de vil, er jakten på den beste hodehøyttaleren et interessant 

alternativ. Vi prøver den beste elektrostaten fra Stax og den 

siste dynamiske fra Sennheiser. 

Rør, transistor 

eller digital? 

Det er spennende tider for forsterkerelektronikk. Vi gjennomtester 

den siste Embla ICE Power fra Tom Helgesen for å finne 

svakheter i en forsterker som uomtvistelig har mange sterke 

sider. Men også fra EC og Per Abrahamsen venter vi godt nytt, 

og vi har allerede fått i hus den siste integrerte fra Krell. Har 

den konkurranse fra f.eks. BAT? 

CD og 

DVD 

Vi fikk av uforklarlige 

grunner aldri tilbake den 

spennede Linn Unidisc som 

vi hadde tatt en kort lytting 

på. Vi håper uansett å 

komme tilbake med full 

test på denne multispilleren 

som fabrikken selv 

mener er en milepæl når 

det gjelder lydkvalitet. 

Men også sjefen i amerikanske 

Muse, Kevin 

Helverson, mener å ha funnet 

det musikalske 

Nirvana da vi snakket med 

han på messa på Plaza. 

Forøvrig har vi både vinyl og budsjett stoff på trappene, og vi 

tar musikkbiten stadig mer på alvor. Men heller ikke vi vet 

helt sikkert hvordan neste blad blir før et par dager før det 

går i trykken. Det er like spennende hver gang! 

Hilsen redaksjon

Hele bladet - Fidelity

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Hele bladet - Fidelity

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?