Hele bladet - Fidelity

ment- og stemmeklang, og et noe grunt, men
akseptabelt stort lydbilde. Ved avspilling av klassiske
verker av noe størrelse, som Bach’s
Brandenburger-konserter, for eksempel
(Hamburg kammerorkester / Harry Newstone,
SAGA XID 5031, innspilt 1967) Orkesteret er
bra organisert, sporingen er under kontroll, og vi
får en middels fyldig, og middels bra klangfarget
fremstilling av verket, det er friskt og engasjerende
å lytte til. Dette er nok ikke av de vanskeligste
eller flotteste innspillingene vi kan
tvinge denne spilleren til å formidle, men
den gir tross alt en god indikasjon på hvilke
ressurser spilleren rår over av hva
angår å gjengi komplekse lydbilder. Det er
ikke veldig dypt og høyt dette lydbildet,
mer på det jevne i grunn, men allikevel
med nok luft og plass til å gi et godt inntrykk
av orkesterplasseringen.
Over i en annen dimensjon, der vi setter
evnen til klang og virkelighet under lupen.
Eksempelet her er Mozarts klarinettkonsert
i A-dur (Andrew Mariner på klarinett,
innspilt 1981, EMI CFP 40377). Det viser
seg, ikke uventet, at det finnes bedre formidlere
av denne type instrumentklang.
Den dvelende framføringen, og intensiteten
i disse musikkstykkene kommer bare
delvis til sin rett med denne relativt rimelige
Rega-kombinasjonen. Men bevares,
ingen problem å leve seg inn i.
Nærmere nåtiden
Rock? Ikke noe problem! Så lenge P3 /
Elys slipper å leke med avanserte orkestersammensetninger
og klangfarger, er den
virkelig hjemme. Den noe kjølige og røffe
innspillingen av "Showdown" med Robert
Cray, Johnny Copeland (far til Shemekia)
og Albert Collins, har et herlig driv, men er
noe hemmet med henblikk på vekt og dynamikk.
Litt grått, og tendenser til skarphet her.
Mark Knopfler og Dire Straits leverte mange
herlige LP’r også i sin tid, og "On every street"
som måtte betale for sin lange spilletid med noe
lavt nivå, låter en del varmere og roligere enn
ovenstående. Og det låter behagelig og innsmigrende
når "Calling Elvis" strømmer mot lytteren.
Helt ned i de nederste oktavene kommer
ikke Rega P3, dessverre, men allikevel får vi mer
enn bare et hint av de dype tonene vi vet ligger
der… Og det viktigste aspektet er godt ivaretatt;
for dette swinger det av! At det nå låter
tydelig varmere enn på det foregående eksempelet,
viser oss altså at spilleren ikke er spesielt
lys i klangbalansen, snarere det at den faktisk
kan formidle om lag den balansen innspillingen
er tatt opp med.
Men litt ivrig er den i toppoktavene, og sammen
med innspillinger med samme fokus, blir
det i overkant til tider.
Stemmene
De fleste kjenner vel Jim Reeves’ silkebløte
stemme. For å få den rette teksturen på denne
stemmen, må det kraftigere lut til enn det P3/
Elys kan oppvise. Det blir mattere og gråere enn
36
3/2004
de dyrere armer og lydmessig glattere mcp.u.’ene.
Selv om "Welcome to my world" selvsagt
låter innsmigrende også her. Og glem ikke
at det skal litt av en CD-spiller til for å oppnå
dette nivået på stemmegjengivelse, så mye er
sikkert!
Og kvinnestemmene, da…her sliter digitalmediene
mer enn de analoge. Vi setter på salige
Billie Holiday, etter henne ble synging aldri det
samme, og Rega P3 tar oss med inn i hennes
verden med stor iver og spilleglede. Noe varme i
mellomtonen savnes rett nok, men dette er virkelig
en opplevelse uansett. Til tross for en viss
distanse, blir dette intimt til tusen!
Møte med den
digitale virkelighet
Fidelity benytter en Pionéer DV-656 universalspiller
til dette korte møtet, denne er modifisert
med ull /silke og fjerning av plast, og vil etter
denne behandlingen komme på ca 6500,-, dertil
kommer et sett signalkabler fra danske Duelund,
slik at vi ser en totalsum rundt 9000,- kroner.
Rega-spilleren den møter ansikt til ansikt koster
ferdig montert altså 7100,- i svart, eller 7600,- i
farget utførelse, ikke helt utenfor mål dette,
altså. Den tidligere nevnte, lett dubiøse kabelen
fra Rega er selvsagt med på platespillersiden. I
tillegg til dette ble Audio Note DAC 1.1x trukket
med for å se hva denne kunne bidra med i
SACD’ens tidsalder. Med en temmelig friskt priset
Synergistic Research signalkabel var denne
løsningen suverent dyrest ved dette møtet.
Eric Bibb’s nydelige innspillinger på Opus3
finnes både som CD, SACD og LP, og vi har altså
latt de respektive avspillere spille det mediet de
trivdes best med. LP’n er en 12-tommer 180g
vinyl, beregnet for å gå på 45 rpm, så her er alt
lagt til rette for Rega’en. Pionéer’en legger i vei
med en nokså nær, og relativt lettflytende gjengivelse
av "I want Jesus to walk with me". Jeg
finner få feil, men opplever det litt sterilt og kjedelig.
Over på CD-versjonen gjennom det betydelig
dyrere AN-settet, og vi snakker om en
annen divisjon, rett og slett. Betydelig bedre
stemmeklang og gitarlyd, nærmere og mer
naturtro. Rega’s tur. Det detekteres en irriterende
støy i høyre kanal til tider, men
minimalt platestøy, og en vidunderlig, livlig
og intens gjengivelse. Gitaren har plutselig
fått en ordentlig gitarkasse som
klangbunn, og jeg er ikke i tvil et øyeblikk:
Dette er den lydmessige vinneren
her.
Men med Pink Floyd’s DSOTM er jeg
mer i tvil. Introen med "hjerteslagene"
ville satt en hver hjertespeisalist i alarmberedskap
med de bilydene Rega varter
opp med. En slags "tschh" etter hvert
anslag er ikke veldig imponerende. SACDvarianten
får meg dog til å lure på om
innspillingen var sånn, og at den nå er
digitalt "tørket bort", for dette låter veldig
annerledes. Mye mer detaljer her,
bedre dynamikk, tørrere og med et klarere,
men annerledes farget lydbilde. Rega
på sin side våkner til liv når vokalen kommer
inn i bildet, og kan presentere en
mye mer organisk stemmeklang igjen, der
SACD låter sterilt og silkeglatt på et slags
overdrevet vis.
Legg til at vinylspilleren har et betydelig
mer brukerfiendtlig utgangspunkt, og
alle vil se at vi sammenligner øl og juice.
Mine preferanser gjør at jeg faller ned på
Rega som en noe uklar vinner i denne
noe uhøytidelige testen. Livet og den
organiske klangen er bare betydelig nærmere
virkeligheten, og det er dette som overbeviser
meg til slutt.
Konklusjon Rega P3 / Elys
Denne spilleren, denne armen, og denne pickupen
er verdt hver eneste krone! Jeg eter herved
i meg alt det jeg måtte ha spredd av tvil rundt
Rega’s pickuper. Armen RB 300 er og blir et av
hi-fi verdenens evige kupp, og P3, dagens utgave
av den velprøvde Planar-konstruksjonen
utgjør fortsatt en god plattform for den. Og
mens Super Elys ikke oppleves som eksepsjonell
til prisen, faller den trygt ned innenfor rammene
av hva en kan forvente av en mm-pickup i
denne prisklassen.
Selv om det finnes mykere, luftigere og heftigere
platespillere der ute, er dette et godt sted å
begynne for å gjenoppdage platesamlinga di
etter å ha lagret den i kjelleren de siste 15
årene…!
Rega P3 platespiller med Rega RB 300 arm:
4900,- i svart, 5400,- i diverse farger.
Pickup kommer i tillegg. F. eks Rega Super
Elys, moving magnet pu. 2200,-
Importør Mono AS, tlf. 2238 9900