Hele bladet - Fidelity

Verdens beste! www.audiofidelity.no 

Når Fidelity denne gangen skriver "verdens 

beste" med utropstegn etter, mener vi 

alvor. Vi har nemlig hatt gleden av å lytte 

til en CD-rigg til den nette sum av en halv 

million kroner! "Galskap" vil de fleste si. 

"Himmelsk" sier vi, samtidig som vi depper litt 

fordi det nok blir en stund til vi vil oppleve noe liknende 

i vårt vanlige testlokale, finstua til komponist 

Johan Halvorsen. 

Og det er nettopp på klassisk orkestermusikk at 

testpanelet fikk sine største opplevelser. Hadde vi 

alle hatt bedre stereoanlegg, så hadde kanskje ikke 300 års musikktradisjon 

vært på vei til de evige jaktmarkeder? Vel, uansett musikkinteresse satt 

vi der og smilte fårete fra øre til øre mens vi blant annet hørte klassiske verker 

av Halvorsens venn Sergei Rachmaninov. 

For de fleste av oss var dette den mest fantastiske hi-fi opplevelsen på 

flere tiår, noe som kommer klart frem av kommentarene til denne musikalske 

seansen. Dette er noe av det mest imponerende subjektive hi-fi journalistikk 

jeg noen sinne har lest! Skribleriene til Håkon Rognlien, Jan Myrvold, 

Anders Rosness og Rolf Inge Danielsen er etter min mening i high-end klassen. 

Når jeg ikke våger å antyde at de kanskje også er "verdens beste", skyldes 

det simpelthen at jeg alltid får så innmari kjeft når jeg benytter dette 

lett tabloide uttrykket. Resten av verden vet at at utrykket, spesielt med et 

spørsmålstegn etter, bare skal fange interessen. At enkelte lesere forlanger 

omfattende dokumentasjon før de godtar denne betegnelsen, får vi bare ta 

til underretning. 

Men de har misforstått om de tror at Fidelity er et testmagasin basert på 

vitenskapelige kriterier for å rangere hi-fi produkter, Sannheten er at vitenskapen 

ikke har peiling på sammenhengen mellom alt det vi faktisk kan 

måle og hva øret og hjernen oppfatter som lydopplevelser. Og det er fakta! 

Derimot har de aller fleste av oss evnen til å HØRE forskjell på lyd, og noen 

av oss har etter hvert lært oss å beskrive det vi hører etter beste evne. Slik 

som Håkon, Jan og de andre. Med noen års erfaring og en viss oversikt 

over alt som finnes, er det også mulig å ha en liten peiling om hva som kan 

være spesielt interessant. 

Dessuten kan vi kanskje bidra med en smule begeistring over hva som 

finnes av deilige lydopplevelser der ute. Og om vi er riktig dyktige, også å 

beskrive produktene tilstrekkelig godt til at du opplever at vi har gjort litt av 

grovsorteringen for deg. Men å sette to streker under svaret og tro at dette 

er den endelige fasiten; det er bare tull! Selvsagt kan vi ha absolutt rett, 

men verken du eller jeg vet helt sikkert NÅR! 

At jeg likevel vil forsvare utrykket "verdens beste" eller "en av verdens 

beste" eller "den beste i prisklassen", kan derfor virke en smule molbo. 

Men det har å gjøre med det fattige språket vi har til disposisjon. Og alle, 

utenom vitenskapelige assistenter på Blindern, skjønner vel EGENTLIG at vi 

bare prøver å fortelle at: Obs! Obs! Her har vi kommet over noe som vi 

mener er ekstra spennende... 

Men tilbake til “verdens beste” cd-spiller. Istedenfor å deppe over den 

halve millionen som vi ikke har, møttes hele testpanelet uka etter denne 

opplevelsen i de samme lokalene for å finne ut om det også har skjedd noe 

med "rimelige" high-end spillere av mer betalbar type. Og det hadde det, 

heldigvis... 

Omtalen av "verdens beste CD-spiller " uansett pris begynner på side 

10, mens "verdens beste i prisklassen" må du selv plukke ut fra omtalene 

andre steder i bladet. Desverre fikk vi så mye annonser at vi må dele denne 

gruppetesten i to. Grundigere tester vil i mange tilfelle være i dette bladet, i 

tidligere blad eller kommer i et senere blad. Men lytt selv før du bestemmer 

deg uansett hvor mye du stoler på "verdens beste hi-fi blad". 

Mvh. 

Knut V. 

Ansvarlig redaktør 

Knut Vadseth 

knuvadse@online.no 

Fax tlf. 22 44 38 12 

Privat: 22 55 25 75 

Redaksjon 

Gunnar Brekke 

Håkon Rognlien 

Jan Myrvold 

Skribenter i dette nummer: 

Gunnar Brekke 

Rolf Inge Danielsen 

Jan Myrvold 

Tore Dag Nilsen 

Stein Arne Nistad 


Anders Rosness 

Knut Vadseth 

Foto 

Knut Vadseth 

Grafisk design 

Maria Andersen, AD 

Markedsnett AS, avd. Design 

tlf. 22 17 60 50, maria@marked.no 

Trykk 

PDC Tangen 

Annonseavdeling 

Tlf.: 32 76 88 39 (22 17 60 50) 

Kontakt redaksjon 

post@audiofidelity.no 

Diskusjonsforum 

www.audiofidelity.no 

Abonnement service: 

Milanex AS 

PB 9200 Grønland, 0134 Oslo 

tlf. 23 36 19 38 

fidelity@kundetjeneste.no 

Etterbestilling av tidligere utgivelser: 

www.audiofidelity.no, post@audiofidelity.no 

tlf. 22 17 60 50 

Utgiver 

Forlaget Fidelity AS 

Halvdan Svartes gt. 8, 0268 Oslo 

ISSN 1503 4291 

Det må ikke kopieres fra dette bladet 

uten tillatelse fra rettighetshaver. Denne 

bestemmelse gjelder også enhver form 

for elektronisk, mekanisk eller annen type 

gjengivelse. Brudd på bestemmelsene vil 

bli anmeldt og medfører erstatningskrav. 

www.audiofidelity.no

Innhold 

nr. 6 / 2006 

Brev til Fidelity . . . . . . . 6 

10 

Teac Esoteric 01 SACD 

kombo med rubidum klokke 

24 

Arkenmesse i Göteborg 

Tannoy Glenair 

30 

34 

Conrad-Johnson CT6 

4 6/2006 

23 

36 

Bryston B100 SST tokanals 

stereo integrert forsterker 

40 Komplett anlegg fra Naim Blanda 

44 

PBN Montana EPS2 

McIntosh MCD201 

48 

50 

Bob Dylans Modern Times 

Godt norsk 

54 

akustiske drops 

Blått & rått 

Skeive skiver 

52 

56 

58 

60 

High-end CD 

og multispillere, del 1

62 

High-end CD og multispillere: 

Lyngdorf CD-1: 62 

63 


Ayre C-5xe 

64 


Marantz SA11-1S 

66 

Budsjettreferansen: Primare 

CDI 10 / Tannoy Fusion 1 

70 

Reality anlegget: Stativhøytt. 

PMC DB1+ og Spendor S3/5se 

72 

Reality anlegget: 

PS Audio Noise Harvester 

74 


PrimaLuna Prologue Two 

Audiofilmessen 2006 

78 

80 

Second opinion Patos 

Symhonic AMS 

76 

Reality anlegget: Integrert 

rørforsterker Melody SP3 II 

82 

"Hjemme hos" om.s 

84 

WLM Lyra 2-veis gulvstående 

bassrefleks høyttalere 

6/2006 

88 

Nordic Ming Da MC-3R Mk. II 

Monster Cable HTS 1000 

padde 

Gjesteskribenten: 

Vidar Øierås 

90 

92 

• abonnér på www.audiofidelity.no • abonnér på www.audiofidelity.no • abonnér på www.audiofidelity.no • 

5

Brev til 

CD-spiller 

Hei Skal skifte ut min nåværende cd-spiller og trenger derfor noen tips. 

Har eci-3 og b&w 705(som på sikt skal byttes ut med 805s). Har tenkt 

å bruke 6000-10000.- på cd-spiller. Noen anbefalinger? 

Mvh Anders F. Nilsen 

Hei! Normalt ville jeg vel anbefale Vincent 6s som vi også skrev 

om i forrige blad. Tradisjonelt er de fleste anlegg en smule kalde 

og lyse, litt «hi-fi», men du har vel et ganske mørktklingende 

anlegg og kunne muligens prioritere litt mer trøkk og finesse. Jeg 

lurer på om siste Denon SACD-spiller midt i din prisklasse kunne 

være et alternativ? 

Men uansett må du prøve selv, og ingen av oss i Fidelity har 

full oversikt over alt på markedet, og hvert fall ikke hvordan alle 

ulike kombinasjoner vil fungere. Vi blir ofte selv overrasket når vi 

skal «matche» lyd; teori og praksis er knapt samsvarende. 

En helt annen ting er at man gjerne kan oppnå god klangelig 

balanse, men underveis har tatt rotta på dynamikken. Min erfaring 

er at krykkeløsninger og ekstrem klangmatching ofte skaper 

laber dynamisk kontrast og dermed dårlig hjerte/smerte faktor 

Tenk deg to vindusruter som legges mot hverandre; den ene er litt 

varm, mens den andre er litt kjølig i tonen. Resultatet kan gjerne 

bli en tilsynelatende ufarvet vindusutsikt. Men glasset er uansett 

gråere og slipper mindre lys igjennom! 

Og ja, det betyr også at du skal være forsiktig med å stole på 

«guruer», spesielt om de skråsikkert har alle fasitvarene på rede 

hånd Og ja, det gjelder også meg... 

Og når jeg først er i farta; det er faktisk umulig å svare på alle 

slik henvendelser som dette utenom de vi eventuelt bruker i bladet. 

Dette er ikke fordi vi gir blaffen og er høye på pæra, men 

fordi vi da ikke klarer å gi ut blad!. Så dere som forventer øyeblikkelig 

svar privat og samtidig ber om at brevet ikke offentliggjøres, 

må dessverre henvende seg til en god forretning som også kan 

demonstrere greiene for dere. 

Men selvsagt, det er lov til å prøve, vi elsker brev, men bli ikke 

sure om vi ikke rekker å svare! 

Knut V. 

B&W 803S 

Hei Knut. Takker for eit flott blad og håper det blir mange flotte 

utgivelser i framtida. 

Eg har eit spørsmål til deg om B&W 803S og Hegel H200 passer 

saman til å spela rock,progrock og hardrock da dette er den musikken 

eg i hovusak spelar mest av. 

Har Hegel H200 og Sony XA300ES frå før. 

P.S. Skal slå til på eit par brukte kansje,så om du har mulighet til å 

svare raskt om dine synspunkter så takkar eg masse for det. 

Mvh 

Terje Arve Fonn 

Har du først god kontakt med Hi-Fi Klubben (B&W 803). så ville 

jeg prøvd en Dali i noenlunde samme prisklasse med dine prioriteringer. 

KV 

6 6/2006 

Electrocompaniet emc (UP) 

Hei, lurte lurte på om du kunne hjelpe meg . 

Skal nå kjøpe meg en emc cd- spiller men er ikke sikker på om jeg 

skal ha emc-up eller vanlig emc. Har hørt at det er litt mere tyngde i 

en emc enn emc up. Lurer på om dette er tilfelle? 

Sliter med at det anlegget som jeg har nå låter altfor tynt og med 

en veldig skarp lyd i toppen. Det er lite og upresis bass, men jeg har 

hørt av folk som har prøvd Parasound hca 3500 at den funker ikke på 

Kappa. Har tenkt å bytte ut forsterkeren til Pas labs x 350 eller 

Nemo, har også sett etter en 5.52 hp 

Lurer på din mening ? 

Utstyr 

- Infinity kappa 8.2 i serie 2 

- Parasound hca 3500 

- Hegel cdp2 

- Electrocompaniet ec 4.7 

kabler 

- silspeak høyttaler kabler 

- electocompaniet xlr 

mvh Stig Tronvold 

Hei Stig. 

Jeg tviler på at det viktigste for deg blir om du velger EMC med 

eller uten oppsampling. Forskjellen er ikke dramatisk.Uansett er 

dette en veldig bra spiller, men vær også klar over at «gammel» 

«Skårer» versjon er litt mer «rocka» enn den mer siviliserte versjonen 

som nå produseres på Tau. Derimot har du et opplagt problem 

i forholdet forsterker/høyttaler. En av delene må antagelig 

skiftes ut før du er i «mål».Begge de antydede forsterkere burde 

fikse de vanskelige høyttalerne, men begge er vel også veldig mye 

dyrere, så det skulle bare mangle? 

Mvh. 

Knut V 

Emm Labs! 

Hei, Jeg snakket med deg på tlf. en tid tilbake om jeg skulle velge DCS 

eller Emm Labs. Jeg har nettopp fått/kjøpt DCC2 og CDSD, begge i 

signature versjoner, altså oppgraderte i forhold til de du testet. 

Det er det mest vanvittige jeg noensinne har hørt. Jeg trodde ikke 

det var mulig at en cd spiller kunne være så ufattelig bra. Det er uten 

sammenligning det beste og mest imponerende hifi produktet jeg har 

hørt, med meget god margin. Jeg kan bare ikke tro det som riggen 

gjør med mellomtonen og diskanten. Det som om alle plater er spilt 

inn på nytt! En ro og en dynamikk som bare er ufattelig. Lyden er bare 

STOR!Alt du skrev i testen stemmer, alt. Synes virkelig du traff spikeren 

på hodet med ALT du skrev om lyden og produktet. Takk for at du fikk 

meg på sporet. Etter at man har hørt Emm Labs, er det ikke mulig å 

leve uten. Enhver annen cd spiller blir bare 3 hakk ned. Har testet 

toppmodelllen til Mark levinson, DSC p8i, Esoteric x01 og ux-03, 

Electrocompaniet, osv. Alle bra, men milde himmel for en forskjell til 

Emm Labs! 

Er for øvrig spent på din anmeldelse av DCS p8i, som jeg har hatt 

hjemme noen ganger. Den er god, svært god, men flere hakk under 

Emm Labs, etter min mening. 

MVH Eyolf Lund

Fråga om Tandberg 3016 A 

Hej! Köper er tidning då och då. Gillar den skarpt, då ni är seriösa i 

era tester. Därför tror jag ni är rätt personer att besvara mina frågor. 

Har en undran om mitt slutsteg, Tandberg 3016 A. Detta driver mina 

högtalare Kef referens 4. Problemet är att det blir väldigt varmt och 

därmed går fläkten väldigt ofta vilket är störande.Problemet fanns ej 

med Infinitivs Kappa 9 högtalare vilka borde vara en svårare last att 

driva?Har även märkt att ljudet är åt det "mjuka hållet" vid dynamiska 

urladdningar. Tror förstärkaren är för klen? Enligt manualen skall 

den klara högtalare med en nominell imp. på 2-8 ohm. Har dock hört 

av en hifi handlare att förstärkaren är konstruerad så att den strömbegränsar 

vid laster under 4ohm. Stämmer detta? En annan fundering är 

att det uppstått problem med RFI som stör och får förstärkaren att 

bete sig konstigt. Den blir nämligen lika varm utan att spela någon 

musik. Tänkte ni kanske känner till Tandberg så pass bra att ni kan 

svara på dessa frågor. 

MVH Rolf Persson 

Heia Sverige! Vi har videresendt ditt brev til Leif Ernstsen som har 

jobbet med disse tingene hos Tandberg. Vi sender deg svar direkte 

når vi får det. 

Knut 

Testpanel - kabler og kontakter 

Hei Knut Vadseth. Er i utgangspunktet en "Lytter" og skrivende person 

som ved livets tilfeldigheter har startet med å samle på "High End" 

utstyr. Bitt av basillen, siden ca. 4 år tilbake. Nyter - som andre artsfrender 

store deler av CD-samlingen på nytt for hver gang anlegget 

blir oppgradert. 

Det er ikke utstyret i seg selv som trekker, men forbedringer i lydbildet 

og det har nærmest gått sport i å finne ut hvor langt det går an å 

nå til en fornuftig penge. 

Jeg blir gjerne med å lytte meg frem til synspunkter om ulike 

kabler/kontakter for deretter skriftlig å meddele mine omgivelser om 

mine opplevelser. 

Verktøyet for å gjøre dette er: 

2 stk. Mezzo Utopia, 1 stk electrocompaniet ECD1, 1 stk Tandberg 

4025 (oppgradert CD spiller), DPA1 (blir snart oppgradert til A1s) og 

DP-BPC7 forforsterker. Alt dette er normalt kablet sammen med 

Viablue høyttaler, signal og digitalkabler. Anlegget kjøres delvis balansert 

og kablene er stadig gjenstand for videre utprøving. 

For tiden henger noen "Biltema" installasjonskabler til kr. 20,- pr. 

meter. mellom effektforsterker og høyttaler. Det er et eksperiment med 

med overraskende resultater - prisen tatt i betraktning. 

På dette anlegget kan jeg teste både RCA og XLR kabler. 

Og, om jeg ikke har holdt på lengst med denne hobbyen, så er jeg i 

ferd med å havne i oldBoys laget. (47 år) 

mvh Magne A. Bauge 

Fint. Vi sender deg kablene når vi får et sett ledig. Det har vært 

veldig mange henvendelser så de 5 settene vi hadde må nok gå 

på omgang. Men det morsomme blir at ALLE som låner kablene 

med de ulike typer sko blir tatt med i denne «verdens største» 

gruppetest. (Jeg kunne ikke dy meg!) Får vi nok svar til neste 

blad, bringer vi en foreløpig test. Det er uansett veldig spennende 

om man virkelig hører disse relativt små forskjellene, og eventuelt 

hvor kostbart utstyret må være før det er lett hørbart. Takk så 

langt! 

Knut

Klipch B3 

Hei! Jeg leser Fidelity hver gang med avslappet interesse. 

Dette mest fordi at de fleste av de omtalte produkter faller utenfor 

mine økonomiske rammer.Det får så være. Heldigvis er min store lidenskap 

samling og istandsetting av gamle radioer.(fra 20 tallet og oppover)Dette 

førte jo med seg at jeg dumpet over en del gamle Tandberg 

(og andre) apparater. 

Til tross for at jeg har hatt mange stereoanlegg i budsjett og opp til 

øvre mellomklasse i de siste 20 årene,ble jeg etter hvert klar over at 

her var det en lydsignatur som jeg hadde gått glipp av.(Fordi jeg er for 

ung).Denne Tandberglyden er jo legendarisk, har jeg for lengst fått 

med meg.Selv om den antagelig,etter dagens standard ikke ville 

"målt"særlig bra,er det først med denne lyden jeg har funnet mitt 

audiofile hjem,lydmessig og økonomisk. 

Den har en ro og innlevelse,men også trøkk nok til at lyttetretthet er 

en saga blott! Jeg fant i midlertid fort ut at nostalgi ikke kunne lure 

meg til å tro at tidsmessige høyttalere også var de beste.I alle fall har 

nok tiden reist fra de gamle TLene. Til TR 1000 og Huldra 10 og TR 

2075-som er mine klare TB favoritter,fant jeg å skulle prøve Klipch B3. 

Dette på grunnlag av din test tidligere i år. OOh-hvilken lykke!! Disse 

er som støpt til vintage!Kanskje i særdeleshet til 2075,men også til de 

andre to. Det kan jo rett og slett ha noe med wattstyrken å gjøre,eller 

med at de to andre har kondensatorer i utgang.Men uansett,dette er 

ståpels på billigsalg i alle de tre tilfellene! 

Jeg så at du hadde forsøkt B3 til H10 i testen din.Det er modig 

det.Det er noen HI-FI gærninger der ute som mener jeg(og andre) må 

være tilnærmet syke for å mene at lyd fra 70-tallet er bedre enn temmelig 

dyr lyd fra 2006. 

Nå påstår jeg vel heller ikke det da , men den lyden passer meg 

langt bedre. Så til spørsmålet;Hva var din opplevelse av B3 til H10? 

Takknemlig for svar. 

Mvh Rune Ulfsnes 

Hei! Takker for hyggelig brev! :o) 

I korte trekk er vel B3 en av de høyttalerne jeg har prøvet som 

jeg synes er mest vellykket i lag med Huldra 10. En annen er 

Carlsson OA 50.3. Men jeg har en mistanke om at Klipsch RF3 

Mk2 vil være selve kongen i lag med denne forsterkeren, faktisk! 

Generelt mener jeg at Huldra (og en del andre forsterkere fra 

den epoken) er meget lyttevennlige og særdeles tilfredsstillende 

musikalsk sett, noe som kan være mer vanskelig i en del nyere 

utstyr. Men samtidig vil de i mine ører aldri helt nå high-end feltet, 

da det mangler for mye på oppløsning, dynamikk og skjær 

kraft. Men jeg har altså stor forståelse for at du liker slikt utstyr. 

Enig også angående høyttalere, der jeg finner at alt jeg har hørt 

av vintage er totalt akterutseilt. 

Mvh Håkon 

Fra www.hifisentralen.no 

Takk og pris for at vi har Fidelity her i landet, bare spør svenskene og 

etterhvert flere og flere dansker. 

Det er jo en selvfølge at testene blir subjektive, og takk for dèt. 

Smaken er jo så forskjellig, og vi har jo forskjellige ståsted ang preferanser 

når det gjelder lyd og musikk. Det som er lurt er jo å finne den 

skribenten som du har funnet samsvarer med din smak. Både når det 

gjelder utstyr og musikkanmeldelser. 

Vidar Mørk og Gunnar Brekke beskriver utstyr på en måte som samsvarer 

med mye av det jeg selv har erfart. For all del de er ikke vekke 

resten av gjengen heller. Myrvoll med sine akrobatiske formuleringer 

som får meg til å trekke på smilebåndet gang på gang. Vadseth med 

sin enorme entusiasme, osv... 

Stå på videre gutter, vi trenger dere i en ellers til tider grå hverdag. 

8 6/2006 

Fra www.hifisentralen.no 

Det er allment kjent at vi mennesker er raske til å komme med ris og 

ikke så flinke til å gi ros. Derfor: Jeg vil gi KV & co ros for å lage et 

godt blad med meget gjennomarbeidede og gode tester med masser 

av nyttig info "mellom linjene". Har fulgt med siden ca Audio 34 og 

vil påstå at de siste nr av Fidelity ligger minst et par nivå over gamle 

Audio. 

Et godt eksempel her i så måte er testen av Audio Research i forrige 

nummer. For meg ble dette et høydepunkt så langt, sammen med testen 

av Valhalla/Thor i nr 14. 

Apropos det: Etter å ha flyttet anlegget til et nytt rom fikk jeg problem 

med litt for varm og snill lyd. Egentlig et luksusproblem.... men 

etter å ha lest sammenligningen av Transparent/Valhalla i nr 14 gikk 

jeg til innkjøp av Valhalla XLR kabler. Uten å ha testet hjemme først. 

Resultat? Full suksess, faktisk enda bedre enn jeg hadde forventet. 

Mine lytteinntrykk i eget anlegg sammenfaller helt med det dere skrev 

i nr 14. Resultatet var så bra at jeg nå har skaffet meg høyttalerkablene 

også. Så langt er det altså kommet, vi (leserne) er noen svake 

sjeler, dere har fått stor påvirkningskraft! 

Men alvorlig talt: ikke ufortjent. Lykke til videre! 

... 

Et par kommentarer fra meg ang. siste Fidelity. 

Den siste av de faste skribentene er Rolf-Inge Danielsen. Syns han gjør 

en glimrende jobb. Han har et relativt "stramt" og informativt språk 

som på en glimrende måte balanserer mot det uformelle. Det jeg 

verdsetter ved en produkttest er om skribenten klarer å formidle hvorvidt 

produktet klarer å involvere lytteren på det emosjonelle plan. Kort 

og godt, om det spiller musikk! Her syns jeg Rolf i så henseende er en 

god formidler (jfr. Sugden A21a testen). 

... 

Fidelity er et blad skrevet av og for entusiaster. Likevel er en del som 

skurrer. Det blir for mye følelser og fantastiske formuleringer, og litt for 

lite vitenskap. For mange subjektive personlige meninger, og for lite 

objektive målinger og fakta. For stor forutinntatthet med alt for slavisk 

forhold mellom pris og kvalitet. Når jeg leser et så pass kostbart blad, 

forventer jeg litt mer målbare fakta og litt mindre synsing. 

Men for all del: Ikke enten eller, men i større grad både og 

... 

Interessant dette med synspunktene på Bladet Fidelity 

Hva er det som får Leserne til å synes bladet er Bra. 

Har det med at riktig utstyr er testet feks noe utstyr du kjenner og 

resultatet blir Positiv annmeldelse. 

Jeg er imponert over hvilken stor tillit dette Bladet har i Dette 

Forumet ,ja jeg ser kritikk men den er i høyeste grad i mindretall , Det 

må være en utrolig vanskelig oppgave og være Skribent i et slikt Blad 

med så stor markedsmakt ,Jeg er også imponert over hvilken god hørsel 

de har til og høre nyanser i Lyden (eks hørbar overgang imellom 

Diskant og Mellomtone etc ) . 

Jeg bøyer meg i støvet for disse skribentene med gullører. PS jeg 

greier ikke å la dette bladet bare stå i butikkhyllene . Hva som lokker 

meg til og Kjøpe er nok (bare må ha det ,bare må ha det) Fine bilder 

men ha en smule sunn skepsis når du leser ,Skribenter er bare mennesker 

de også . Påvirkning Ja ,jeg løp som F til Butikken for og høre 

Hegel H200 

... 

Ta deg en pille! Eller, enda bedre, la være å lese det! Lat som om 

Fidelity ikke eksisterer, spar deg selv for ergrelse og frustrasjon, og oss 

andre for flere innlegg! 

Fidelity skal, som alle andre blader i samme sjangeren, underholde 

og informere, og, ja, kanskje gjøre oss nysgjerrige. Nr 22 ble, såvidt jeg 

vet, ikke funnet hugget i stein under en brennende busk i ørkenen...

HiFi Klubben 

6/2006 

9

10 6/2006 

annnonse 2x1 O

slo HiFiCenter 

6/2006 

11

Teac Esoteric 01 SACD kombo med rubidum klokke: 

Milepæl! 

12 

Det er noen opplevelser vi mennesker alltid 

husker. De er gjerne knyttet til kjærester, 

barn eller steder – eller konsertopplevelser. 

For oss audiofile kommer noen i tillegg: lytteopplevelser 

foran anlegget som sitter som 

spikret, knyttet til musikk og formidling av 

den. Disse øyeblikkene kan vi siden bruke 

enorm mengde energi og penger på å toppe, 

gjerne over tidsspenn på 10, 20 og 30 år. 

Som leser av dette bladet vet du godt hva vi 

snakker om. For oss skribenter er paradokset 

at ord blir fattige i forsøket på å beskrive 

slikt – men vi kan når som helst hente fram 

øyeblikk og utstyr fra hukommelsen – det 

første møtet med Dali Megaline, øyeblikk 

med Stax elektrostatpaneler og IMF transmisjonslinjer. 

Aha-opplevelsene med en ny platespiller 

eller pick – up fra Koetsu, Rogers 

LS3-5A eller Quad ESL 63EC AW 250 – lista 

kan gjøres svært lang for de fleste av oss. 

Med årene er de dog blitt sjeldnere. Kanskje 

er vi blitt blaserte, eller kanskje er utstyret 

blitt så bra at det ikke lenger gir de opphissende 

forskjellene man kunne oppleve i hifiens 

barndom? 

Begge deler kan jeg nå avlive som myter: 

Etter å ha hørt Teac Esoteric CD-rigg har jeg 

fått bekreftet at hi-fi kan gi enda større lytteopplevelser 

enn undertegnede hadde 

drømt om. Denne CD-riggen beviser at programkildene 

vi hittil har omgitt oss med har 

et kolossalt forbedringspotensial. Det innebærer 

også at du aldri har hørt hva dine 

høyttalere eller forsterkeri faktisk kan prestere! 

Som entusiast er dette faktisk den 

beste av nyheter; vi har fremdeles masse 

erkjennelse og fabelaktige, uhørte høydepunkter 

av musikkopplevelser til gode. Jeg 

vil oppfordre alle hi-fi interesserte til å sørge 

for å få hørt denne vidunderlige riggen. Den 

får vanlige CD plater til å framstå som små 

undere av musikalske øyeblikk – på en revolusjonerende 

måte. Vi skylder de kompromissløse 

innovatørene bak denne milepælen 

en stor takk! 

Anders Rosness 

6/2006

6/2006 

13

Bittersøt lydmagi 

14 6/2006

Blir man mest glad eller mest deppa når man opplever 

den overlegent beste CD-spiller man har hørt — og får 

vite at prisen er en halv million? 

Tekst og foto: Knut Vadseth 

Pris: En ny bil i nedre "high-end" 

klasse! (Ca kr.480.000) 

Importør/forhandler: 

Hi-Fi Center Kjeden 

Er man musikkinteressert mangemillionær er 

det selvfølgelig bare løp og kjøp. Endelig 

perfekt lyd!Vi andre får bare vente til Teac 

eller andre klarer å masseprodusere denne 

fantastiske lydkvaliteten til glede for langt flere av 

oss. Men testpanelet i Fidelity har aldri tidligere 

vært så deppa som da vi etter en lang natts ekstatisk 

lykkeferd mot et uoppdaget musikalsk 

Nirvana, resignert må erkjenne at det kan bli 

lenge til neste gang man opplever en tilsvarende 

musikalsk opptur i stua! 

På den andre siden holder vi motet oppe ved å 

konstatere at CD-mediet har en potensiale som 

LANGT overgår våre villeste drømmer. Og når sjefsutvikler 

Motoaki Ohmach hos Teac Esoteric først 

har bevist at det i det hele tatt er mulig å sprenge 

grensene for det antatt mulige med total forakt 

for pris, så forteller all erfaring at det snart vil 

følge nedskalerte løsninger til en lavere pris, og i 

beste fall med enda litt bedre lyd! Hvordan i all 

verden DET skal låte... 

105 kilo tung high-end 

Dessuten har Fidelity allerede testet andre grenseprengende 

CD-spillere som EMM-riggen i nr.19 og 

den nettopp nedskalerte og kosteffektive dCS P8 i 

forrige blad. For ikke å glemme den dedikerte 16 

bits rørspilleren til amerikanske Audio Research i 

nr. 18. Og de forbedringer disse spillerene kan 

gjøre med selv super high-end anlegg, mer enn 

indikerer at svaret på hva som er viktigst av høyttaler 

eller forsterker litt uventet blir hverken/eller. 

Vi er nå overbevist om at signalkilden sammen 

med forforsterker/volumkontroll er det viktigste i 

hvert fall kostbare hi-fi anlegg.. 

For mange betyr dette en sinnsykt dyr vinylrigg. 

Fett nok, men det blir altså penger av det når man 

også skal ha en RIAA og god pre. For de av oss 

som har hørt dCS, Meitner- og i hvert fall Teac 

Esoteric 01- så er de digitale sølvplatene nå endelig 

helt konge! Potensialet med de beste avspillere 

viser seg å være betydelig bedre enn fryktet, også 

med eldre matriseringer. Og såvidt vi kan skjønne 

må dagens testobjekt være det ypperste som hittil 

er laget. De første og største kundene skal da 

også være de mest kompromissløse high-end plateselskapene. 

Kun 2 modeller er foreløpig solgt i Europa. Det 

ene er tatt inn av Hi-Fi Center Kjeden i Norge og 

Fidelity blir visstnok det første bladet i verden som 

har hatt gleden (!) av å evaluere denne utrolige 

riggen som består av hele 5 rålekre og gampetunge 

komponenter som er marginalt flyttbare 

med en vekt mellom 20 og 30 kilo. Pr. stykk! Og 

som alle er stappfulle av elektronikk (se intimt 

bilde av 1 stk. monodac!). 

Det hele veier 105 kilo uten kabler og emballasje, 

men inkludert utvendig "klokke" som viser 

seg å ha stadig større betydning for å holde orden 

på de digitale signalene. Og dette er for bare 2 

kanaler. Skal du ha surround må du kjøpe ytterligere 

3 dac’er med en vekt på 63 kilo. Til gjengjeld 

blir lommeboka enda 300 tusenlapper lettere... 

Linjedobblere for lyden? 

Før CD-mediet for alvor ble lansert på 80-tallet 

6/2006 

15

og alle fikk høre forskjellen på teori og praksis, 

fikk vi vite at kvalitetsforskjeller mellom ulike 

spillere ville være nærmest uhørlige på grunn av 

lydens stringente kodesytem med null og en; 

helt uten muligheter for omtrentlige mellomverdier. 

Det skulle være umulig å avspille "feil". 

Javel, nei! 

Samtidig fikk vi høre at de eksisterende 16 

bits platene heller ikke ville bli "bedre" med 

fremtidige avspillere, Og hvorfor skulle de det; 

lyden var jo allerede "perfekt"... 

Begge deler var og er selvfølgelig feil, og 

man kan bare lure på hvor mange ingeniører 

hos Sony og Philips som slet seg ut på altfor 

mye overtid med svart kaffe for å fikse de 

mange problemer med digitalmediet; problemer 

som til en forveksling lignet på ulempene med 

den analoge platespilleren. 

Men selv om man fremdeles kan oppleve 

odde problemer med gamle 16 bits CD-plater, 

kan Fidelity samtidig komme med gladnyheten 

om at selv tidligere nærmest uspillelige CD-plater 

fra de "verste" digitalårene nå låter ganske 

så mye bedre enn forventet med denne 

Esoteric- riggen, og også med mange andre 

nyere spillere. Hvorfor? Hvor mye skyldes "over- 

16 

Testpanelet: 

Plug. And pay! 

Lyttesesjonene hos redaktør Vadseth har 

gjennom hele min tid som Fidelity-skribent 

med relativt jevne mellomrom forårsaket 

heller negativ ladet adferd mot egne 

overekstremiteter. Noen ganger har vi måttet 

klype oss selv så hardt i overarmspekket for å 

forsikre oss om at vi ikke drømmer. Etter nok 

en slik seanse, medio September vil det nok 

gå lang tid før jeg våger å blotte min bare 

hud for fastlegen igjen. Ellers er jeg redd han 

antagelig - i beste hensikt - sporenstreks 

utsteder henvisning til samtaleterapi for voldsofre! 

Foranledning til det foreløpig siste og svært 

grove anslag mot egen fysisk helbred var 

altså redaktørens (akk så) temporære innlemmelse 

av TEAC’s nye budsjettsprenger, en fem 

boksers cd-rigg til nærmere halvmillionen, i 

sitt fra før av velspillende referanseoppsett. 

Det vil være en nærmest umulig oppgave å 

unngå bruk av generelle overdrivelser og 

loslitte klisjéer for å beskrive opplevelsen vi 

nok alle følte vi hadde, men jeg skal prøve å 

beherske meg. Uansett, Esoteric bærer sitt 

navn med rette. I alle fall føler man seg utvilsomt 

innvidd i musikkens hemmeligheter 

etter en økt med dette produktet. 

Ikke minst takket være en hittil uhørt transparens 

og holografisk fremstilling av lydpanoramaet. 

Redaktørens stue hadde neppe virket 

lengre i dybderetningen om du hadde snudd 

en stjernekikkert bak frem og kikket inn! 

Aldri før har jeg heller hørt et mer oppløst 

6/2006 

kill" i mer hi fi messig tradisjonelle parametre 

som analogforsterkning og volumkontroll. Og 

hvor mye skyldes det økt datakapasitet med en 

eller annen form for "linjedobblere" som sørger 

for at digitalfilteret kommer utenfor påvirkningsmuligheter 

for hørbar lyd og som rekonstruerer 

lydsignalet ved inter- og ekstrapolering? 

Klokketro 

Det siste er allerede velkjent fra digital billedteknologi. 

På samme måte som altfor dårlige PAL 

lydbilde, hvor hver eneste tone spaltes i atomer, 

men likevel beholder absolutt alt av 

kroppslig substans og stoffelighet. Ikke noe 

sted i frekvensskalaen tillates noen form for 

utflyting, gniss eller hardhet, bare overlegen 

kontroll hele veien med klokkeren artikulasjon 

fra bunn til topp. Alle instrumenter og stemmer 

gjengis med suveren realisme og naturlig 

klang, samtidig som utøverne har et gedigent 

headroom å boltre seg i. Her er det 

ingen ting som blir stående i veien for hverandre 

uansett hvor stort orkesteret er! 

Nevnte jeg dynamikk? Helt unødvendig.. 

Grunntoneanslagene føles som en dårlig 

timet badeferie på Mururoa-atollen, hvor 

bleke, fransktalende menn i hvite frakker og 

tykke vernebriller lusker litt lenger bak i palmebuskene. 

Mellomtonetransientene følger 

opp med rette høyre direkte mot Solar Plexus, 

men lytteren gjenvinner raskt en stødig respirasjon 

takket være den svært luftige diskanten. 

Eterisk! 

Kort fortalt er dette den mest komplette og 

velspillende programkilde jeg noensinne har 

lånt ørene til, det være seg digitalt eller analogt. 

Vinylguruene har virkelig fått noe å 

bryne seg på her, enten de heter Van den Hul 

eller Bjørge. Men hvilken kvalitetskategori 

skal man plassere et produkt som Esoteric i ? 

High-End eller Spitzenklasse ? Jeg foreslår 

herved Uber-End! Alt du trenger å gjøre er 

Plug. And pay. Trolig i omvendt rekkefølge. 

Jan Myrvold 

Digital klokke — en vekker? 

fjernsynssignalet nå blir rekonstruert og forfinet 

til skarpe, farverene og dynamiske bilder uten 

synlige TV-linjer på de siste flatskjermer og projektorer, 

blir 16 bits signalet på nye "high-end" 

spillere gjerne oppsamplet slik at bratte filtre blir 

flyttet utenom "hørbart" område. 

Grovoppløselige signalkurver som forstørret 

mest minner om trappetrinn, blir med oppsampling 

og flere dac’er også glattet ut til lise for 

digitalsåre ører. 

En titt gjennom brosjyren til denne Esotericriggen 

bekrefter at 16 bits CD-signalet blir oppsamplet 

og konvertert til 192kHz DSD (SACD), 

men minst like viktig er det at Teac Esoteric 

benytter en svært nøyaktig klokke. Enda viktigere 

er det at Motoaki Ohmachi insisterer på at 

man for best lyd bør benytte en enda mye mer 

presis rubidumklokke benyttet på det internasjonale 

atomuret og en million ganger mer nøyaktig 

enn en vanlig kvartskrystall synkrongiver. 

For det er i tidsaspektet det ofte roter seg til 

med digitalmediet. Lyden sendes ikke fortløpende 

i binærkoden, men settes sammen til 

"pakker" med en spesifisert ordlengde. 

Filmruter 

Jeg tenker meg selv denne pakken av informasjon 

som en billedrute i en film som med visning 

av 24 eller 25 bilder i sekundet lurer øyet til å 

tro at bildet "rør på seg". Men mens filmen 

mekanisk er lenket sammen og sikres korrekt 

rekkefølge, så er det lett å tenke seg den forvirring 

og forstyrrelse det blir om bildene blir sendt 

enkeltvis uten et vanntett system som viser dem 

i riktig rekkefølge. 

Det er imidlertid et faktum at det vi kaller jitter 

oppstår når datamengden blir stor og klokka 

begynner å tulle med rekkefølgen. Et mindre 

antall feilsendte pakker gir en umusikalsk støy 

som kan minne om vinylspillerens problemer 

med slitte riller og støv i lydsporet. Det er ikke 

tilfeldig at ny og forbedret "klokke" er en av de 

smarte oppgraderingspotensialer også i en litt 

eldre spiller. 

Analoge digitalproblemer 

Men selv om den ekstra klokka (en vekker?) til 

Esoteric’en koster kule 100.000 ekstra og veier 

nærmere 20 kilo, så virker de mer "vanlige" hifi 

parametre å ha minst like mye å si for lyden. 

Og da snakker om kjente -om ikke nødvendigvis 

så kjære- problemer innen mekanikk og eletro-

nikk som er forbløffende parallelle mellom analog- 

og digitalmediet. 

Vi kan først konstatere at "tung hi-fi" ikke er 

noe tilfeldig begrep, men at tyngde med stor 

grad av sannsynlighet er et lydmessig kvalitetsparameter 

i seg selv. Dette gjelder også i digitalalderen 

selv om enkelte nye snarveier synes å 

fungere brukbart... 

Selve Teac spilleren veier nesten 30 kilo mens 

den utvendige strømforsyningen veier litt over 

halvparten. Å ta ut strømforsyningen fra sårbar 

elektronikk, er et gammelt og velkjent triks for 

bedre lyd. Å bruke mye penger på usedvanlig 

solide aluminiumskabinetter, har heller ikke 

bare med utseende og "snob appeal" å gjøre, 

men er et effektivt middel for å redusere akustisk 

tilbakekobling og elektromagnetisk påvirkning. 

Dessverre er dette særdeles kostbart, særlig 

med små serier med skreddersydde kabinetter, 

som i dette tilfelle. 

Skuff? 

Den ene konstruksjonsdetaljen som forbløffer 

meg en smule, er at "verdens beste" CD/SACD 

spiller ikke har toppmatning som ifølge hi-fi folkloren 

skal gi det mest stabile plattformen og 

dermed den beste lyden på grunn av minimale 

elektroniske feilkorrigeringer. Teac er imidlertid 

berømt nettopp for sitt meget solide VRDS drivverk 

med skuffmatning. I forhold til mange i for- 

hold temmelig slarkete systemer fra kjente leverandører, 

er dette avspillersystemet særdeles 

solid konstruert i stål, aluminium og magnesium. 

Motoren er børsteløs for å unngå statisk elektrisitet, 

og man har forsket mye på lydmessige 

påvirkninger av ulike magnetfelter som kan 

oppstå i forbindelse med CD-drivverket som 

også må spinne 4,5 ganger så raskt med SACDplater. 

For alle fotballfans er det lett å tenke seg 

hvor mye enklere det er å treffe målet rett på 

enn fra ekstrem sidevinkel. Om konstruktør 

Motoaki ikke nødvendigvis er fotballfrelst, så 

har han skjønt et viktig poeng: Teac benytter et 

unikt servosystem som alltid lar laseren lese 

digitalrillene i rett vinkel. Dette reduserer lesefeil. 

Selv med avansert feilkorrigering er det en 

tydelig sammenheng mellom få korreksjoner og 

god lydgjengivelse. En krykke er en krykke... 

D-01 D/A konverter 

Hvor mange av dere har sett d/a konverteren i 

en 4-5 tusen kroners CD-spiller? Det er som 

regel ikke rare greiene; noen få komponenter på 

et printkort på størrelse med en sigarettpakke. 

Og det er i stereo. Motoaki Ohmachi har valgt å 

bygge verdens første mono d/a konverter. Hver 

er på 21 kilo og stappfulle av elektronikk, som 

du også ser på bildet. Dette er en av de tingene 

som man kan mene er solid "overkill" og som 

litt "unødvendig" resulterer i ekstreme priser. 

Motoaki forklarer imidlertid at det er praktisk 

talt umulig å bygge to like d/a utlegg i samme 

kabinett. Dessuten vil helt separat strømforsyning 

og kabinett redusere overhøring. I begge 

tilfeller snakker vi om minutiøse forskjeller som 

man knapt kan tro det er mulig å oppfatte. Men 

vi innrømmet gjerne at vi kjenner lyden svært 

godt igjen når konstruktøren beskriver den økte 

holografiske romopplevelse og fornemmelsen 

av luft og rom rundt artistene med absolutt 

identiske DAC’er som her. 

Men før vi avrunder denne forenklede tekniske 

gjennomgangen, må vi nevne at konverterene 

også inneholder en analog balansert/ubalansert 

utgang med fjernstyrt volumkontroll. 

Uten å foregripe begivenhetenes gang har vi, 

som også med dCS P8, sterke indikasjoner på at 

teori og praksis for en gangs skyld stemmer: det 

er innlysende mye enklere å lage en tilpasset 

elektronisk krets med volum til en fast definert 

DAC enn det er å lage en pre som skal takle en 

rekke ukjente parametre. 

Dessverre er det vanlig at denne biten likevel 

blir gjort med venstrehanda. Med dCS og enda 

mer med Teac Esoteric 01 er dette en helt sentral 

del av et vellykket totalskonsept. Så får man 

leve med at de mekanisk og elektrisk helt uavhengige 

DAC’ene på Esoteric hadde store pro- 

6/2006 

17

18 

Klangen er BÅDE myk og krisp 

samtidig, og selv om dynamikken 

er fremragende, så er her 

samtidg en ny ro og orden 

som gjør at skuldrene senkes 

mens munnvikene heves. 

Du klarer ikke å la være å 

glise fra øre til øre! 

Testpanelet: 

Himmelriket? 

Joda det finnes, og ikke bare det, himmelriket er Fidelity sitt 

high-end rom i Oslo. 

Nettopp hjemkommet etter en messehelg 

med mye godlyd, og med en innbakt 

vidunderlig hjemme-hos lydopplevelse, 

så dro jeg inn til redaktøren for å høre på alle 

disse TEAC-boksene som tilsammen tapper 

kontoen for nærmere en halv million norske 

kroner og da vil utgjøre kun kilde og forforsterker 

i anlegget ditt…….. Jeg TROR ikke 

lenger at lydkilden er det viktigste i anlegget , 

jeg VET det 110% sikkert. Glem alt du tidligere 

har uttalt at låter "nesten som live", 

slike uttalelser er nå bare flaue tilbakeblikk på 

hva du trodde var potensialet i cd-formatet. 

Glem alt du tidligere har lært, nå bare ER 

musikken der! Det aller råeste er hva denne 

himmelske kilden kan gjøre med resten av 

anlegget ditt. DP-A1 er i denne konstellasjo- 

6/2006 

nen blitt til den sterkeste, strammeste, luftigste, 

vakreste og mest vellydende forsterkeren 

ever! For ikke å snakke om hva B&W 801D er 

i stand til! De kan nå sette storstua til Knut i 

bevegelse, og innbille deg at overflaten på 

veggene i den samme stua er laget av stein 

fordi opptaksrommet til musikken du lytter til 

akkurat da er en steinkirke. Det er ikke super 

romgjengivelse vi snakker om, vi snakker om 

at du befinner deg midt i opptaksrommet! 

Dette er himmel og helvete på en gang! 

Himmel fordi det kan få din hermetiserte 

musikk til å virke så til de grader levende, og 

helvete fordi det koster så jævlig mye penger… 


blemer med å reagere synkront på fjernkontrollen. 

Vi måtte stadig dobbeltsjekke og etterjustere 

kanalbalansen som lett ble skeiv med en 

dB eller tre. Man kan ikke vente alt for en halv 

million... 

Og dermed er det kanskje på tide å slippe 

katta ut av sekken; vi har mer enn antydet at 

Teac Esoteric 01 låter ufattelig bra. Men HVOR- 

DAN bra? 

Tilstedeværelse 

Det er to eksempler som etter min mening illustrerer 

hva hva slags hi-fi produkt vi her har å 

gjøre med. Det første fenomenet jeg bet meg 

merke i da Fidelity-staben og mange andre mer 

tilfeldige venner og bekjente satt seg for å høre 

på denne riggen, var hvordan samtlige noen 

minutter ut i musikken- uansett type musikkbegynte 

å glise fra øre til øre. Selv "seriøs" 

orkestermusikk av det ikke helt enkle slaget 

fremkalte henrykte ansiktsuttrykk. Hei, hva skjer 

egentlig? 

Den andre fellsnevneren er at mange helt 

spontant og med en porsjon vantro "måtte" 

forklare at denne opplevelsen ikke var "som å 

ha orkesteret i stua" slik som reklamebransjen 

prøver å skryte med. De påpekte at det heller 

var som om sofaen magisk ble transportert inn i 

et stort konsertlokale med tydelig definerte vegger 

som strakk seg langt utenfor den realistiske 

begrensningen av stua. Og selv om Estoric-riggen 

har potensiale til full surround, snakker vi 

altså om kun to kanaler. Mer enn det; vi snakker 

om de sedvanlige to kanaler i det sedvanlige 

referanseanlegget med den sedvanlige DP A-1 

forsterkeren og de sedvanlige B&W 801 høyttalere; 

begge produkter som blir hett debattert på 

grunn av atskillige påståtte "feil". 

Naturtro lyd? 

Reproduksjon av lyd kan virke såre enkelt for en 

sivilisasjon som har satt bilspor etter seg på 

andre planeter. Det er i alle sin enkelhet bare å 

sende lyden inn i en trakt for å forsterke kraften 

tilstrekkelig til at den kan bevege en nål til å 

"skrive" informasjonen på en rull med bløt 

voks, slik Edison gjorde det for første gang i 

siste halvdel av attenhundretallet. Ved gjengivelse 

er det bare å reversere hele prosessen 

med trakten som forsterker... 

Den første platen jeg nesten 150 år senere 

førte inn i den stillegående Esoteric-skuffen, var 

den mye brukte testplate nr.43 fra danske High 

Fidelity. Denne åpner med Bo Stief Dream 

Machine som spiller "Heart", en innspilling vi 

alle kjenner særdeles godt fra et uttall gruppetester. 

Denne åpner med en elektrisk gitarsoli 

med ekstremt transiente og høyt modulerte riff 

sammen med en særdeles dyp basstromme som 

utfordrer både rom og høyttalere. Jeg burde nå 

fått hakeslepp av bassen som både var større 

og gikk dypere enn jeg før har hørt den. Nå må 

jeg tydeligvis ta en runde i rommet å feste alle 

løse gjenstander samt sjekke at alle vinduene er 

skikkelig skrudd til. Nå klirret det stygt; i rommet, 

ikke i høyttalerne hvor lyden oppstod fra 

intet til jorskjelv på null tid.

Testpanelet: 

Eksklusiv innsikt 

Etter å ha hørt på denne TEAC 

Esoteric-kreasjonen blir jeg 

nødt til å sitere Keith Richards 

da han opplevde Stevie Ray 

Vaughan på scnenen: What can 

I possibly play after this? 

Vi har i Fidelitys redaksjon den senere tid på 

et vis følt at noe er på gang. Rett nok har 

vi hele tiden sagt at de virkelig dyre CDspillerne 

er litt for lite ekstreme i forhold til de 

virkelig billige, men allikevel. Det er som om de 

beste har gitt oss signaler om en fremtid med 

mer klangkorrekt, dynamisk og elegant gjengivelse. 

Spesielt har dette vært merkbart i 

mellomtonen og de øvre oktaver, som har 

utmerket seg med en slags udefinerbar frihet 

fra støy og uro. Men vi har altså ventet på det 

endelige spranget, det som skulle feie unna 

den siste digitalskeptiker og vise oss en CDspiller 

som uten å blunke gir oss nerven og 

mellomtonemagien fra de beste analogspillerne. 

Vel, her er den, og den koster tett på en 

halv million, takk! 

En skikkelig god cd-spiller! 

Min skribentkollega Tore Dag Nilsen tok meg 

fatt for noen år siden etter at jeg under en 

eksaltert hyllest til en platespiller uttalte noe i 

retning av at "dette er bedre enn noe digitalt 

jeg har hørt, og kommer til å høre, for den 

del…". Han mente årsaken til slike usakligheter 

lå i at jeg ikke hadde hørt en skikkelig god 

CD-spiller. Jeg må nå, mange år senere, krype 

til korset og medgi at Tore Dag Nilsen hadde 

rett. For nå har jeg endelig hørt en skikkelig 

god CD-spiller! Denne spilleren er unik inntil 

det grusomme. Etter å ha holdt på med dette i 

så mange år er det i sannhet en fryktelig overraskelse 

å oppdage en komponent som setter 

meg tilbake til den samme opplevelse jeg 

hadde de første gangene jeg hørte skikkelig 

gode anlegg. Det var de opplevelsene som 

gjorde at jeg ikke orket å spille musikk når jeg 

kom hjem. Sånn er det nå også. Til tross for at 

jeg har søkt naturtrohet og dynamikk uten 

stans de siste 20 år, så ble altså denne iherdige 

jakten nå nærmest avkledd all sin glans. Dette 

anlegget, med TEAC Esotoric, DP A1 og B&W 

801D spilte i redaktørens rom ringer rundt alt 

jeg har hørt. Sorry Petter Dale. Sorry Leif 

Christensen. Sorry Steen Duelund og alle hans 

disipler. Dette anlegget har alt dere kan drømme 

om. 

Om å ha alt 

Det har klang. Det finnes ikke ord som kan 

beskrive det fullt ut. Hver tangent i pianoet 

stråler med den individuelle klangfarge, hvert 

anslag på tromma, hvert flimmerhår i vokalistens 

strupe, hver en streng i hele orkesteret, alt 

og alle er der og er seg selv. Nervene nærmest 

stritter, hvem savner vel rørmagien her? 

Innspillinger av alle slag kan vise frem sider vi 

før bare har ant en flik av. Rommet er større, 

mer presist, hver deltager i koret har større 

plass, og de fremstår som personer nå, ikke 

bare som tynne stemmebånd på rad. Det er 

dynamikk og den er paret med dybde og kraft. 

Marilyn Mazur dominerer lytterommet så man 

av Håkon Rognlien 

får ideen om at det å oppsøke et bråkete konsertlokale 

vil bli en nedtur etter dette. 

Finn en god øl i kjøleskapet, skrik "Da 

Capo" og trykk på "repeat". Dette er helt 

sjukt. Visst har jeg talt varmt og hemningsløst 

om lettdrevne hornhybrider i årevis, men herved 

må det modifiseres. Det finnes andre veier. Og 

de veiene går helt frem, bare så du vet det. Her 

er drama. Med dette anlegget sitter du så vel 

fysisk som mentalt på kanten av sofaen og klorer 

i lufta etter neste tone og alle dens mysterier. 

Når du tror du har oppdaget alt musikken 

skjuler, triller det ut enda mer fra dette overflødighetshornet. 

Dette anlegget formidler ikke 

bare en sang. Det formidler et budskap, det forteller 

deg hva det dreier seg om her i livet. Om 

du skulle snuble over en halv million en dag… 

Nå finnes det faktisk en CD-spiller som kunne 

tenke seg en tur hjem til deg. 

Helheten og fremtiden 

Det er vel ikke helt utenkelig at den innebygde 

forforsterkeren har en stor del av æren for 

dette resultatet. Det blir nok litt feil bare å tro 

at dette er 100 % kildebasert. Klart det skulle 

ha vært av stor interesse å høre for eksempel 

Audio Research CD7 inn her, men problemet er 

at DAC’ene på denne Esoteric’en er en del av 

pre-ampen. Dessuten er en diger klokke en del 

av pakka. Det blir nok vanskelig å klippe og 

lime seg fram til et godt og rimelig resultat her 

er jeg redd. Inntil videre får vi bare drømme oss 

et par år fram. Til den dagen Cambridge har 

funnet ut hvordan i helsike man får til dette 

her! 

Lyden bare fortsetter 

lekent, luftig og 

lettflytende oppover 

uten den minste 

bekymring før den 

slynger seg mot 

himmelen i de sarteste, 

reneste og deiligste 

overtoner jeg hittil har 

hørt fra diamantdomen 

til B&W. 

6/2006 

19

Det var likevel lyden av sologitaren som forbløffet 

meg. For første gang hørte jeg det korte 

gitarplukket ikke som en kort sinustone, men 

som en langt mer kompleks greie med både 

under- og overtoner til den skarpe strengeleken. 

Uten at tonalhøyden ble forandret, var frekvensområdet 

nå mye bredere, og det hele ble avsluttet 

med et uhyre delikat lite piff et par oktaver 

over den sentrale tonehøyden. Det var besnærende 

komplekst det hele, og heller ikke hørt 

helt på denne måten tidligere... 

Dessverre er lyd ganske kompliserte greier og 

enda verre; våre ører er raffinerte instrumenter 

som enkelt avslører all forfalskning. Men de som 

ble inviterte til verdens første presentasjon av 

"naturtro lyd" på labben til Edison, mente alle 

at dette var så nær virkeligheten som det var 

mulig å komme? De hørte alle helt tydelig at 

artistene stod i rommet rette foran dem og spilte 

og sang... 

Jeg er usikker på om jeg tidligere har hevdet 

at den reproduserte lyden knapt er å skjelne fra 

virkeligheten. Jeg håper at jeg ikke har det, men 

frykter en villet glemsel for å slippe det helt 

penible. Og jeg har vel også tidligere opplevd 

litt enklere musikk ganske så troverdig. Men å 

kunne lukke øynene å virkelig TRO at du har et 

lys levende 100 manns orkester foran deg i en 

20 

Overtonestrukturen 

gir deg eng av blomster 

der du før bare har sett 

en avskåret bukett eller to. 

6/2006 

konsertsal som er så dyp at du må holde deg 

fast i sofaen for ikke å falle ned fra det innbilte 

galleriet, det har jeg ikke opplevd tidligere! Og 

dermed setter jeg på enda langt mer kompleks 

lyd. 

For det er nettopp gjengivelsen av et stort 

symfoniorkester med sine myriader av samtidige 

klanger, som er lakkmustesten for et stereoanlegg 

generelt- og CD-spilleren spesielt. Her er så 

mange delikate nyanser som låter groteskt 

"feil" selv med små forskyvinger av frekvensgang, 

fasegang, intermodulasjon og ikke minst 

jitter når informasjonsmengden står i kø for å 

slippe fram til digitalkonverterne. Også her er 

det selvfølgelig noen høye transienter som prøver 

å snike i bussfila! 

La Valse 

Bolero er Ravels mest kjente komposisjon, men 

det var den bittersøte og nesten psykdeliske La 

Valse fra etterkrigstidens 1920 som fikk hårene 

til å reise seg hos testpanelet og undertegnede. 

Tatt opp i Musikkhallen med Cincinnati symfoniorkester 

under Paavo Jarvi i september 2003 

med Sennheiser og Neumann mikrofoner , skapte 

den lille masseproduserte sølvplata en musikalsk 

hi-fi opplevelse som overskygger alt vi hittil 

har hørt noe sted. Ikke uventet benyttet pla- 

teselskapet Telarc DAC og analogkonverter fra 

vår gamle helt Ed Meitner! 

Musikken starter som en visken i halvsøvne, 

men stiger etterhvert til et infernalsk cresendo 

hvor absolutt alle farger i den musikalske paletten 

blir tatt i bruk. Og her er ALT under kontroll. 

Likevel låter det så langt fra steril og superstram 

hi-fi lyd som tenkes kan. Overtonestrukturen gir 

deg eng av blomster der du før bare har sett en 

avskåret bukett eller to. Det mysser av detaljer 

uten å bli hverken kaotisk eller stressende. 

Snarere tvert imot; det hele er paradoksalt nok 

helt avslappet. Og den indre glød fra instrumentene 

er både ekstremt dynamiske og uventet 

varm i en klangstruktur med en deilig sødme. 

Allerede ved de første oppvåknende tonene 

fornemmer man det store rommet og den utrolige 

miksen av myk og samtidig ekstremt krisp og 

finkornet lyd med en bass som oppleves som 

den går en oktav dypere enn vi har hørt på 

anlegget tidligere. Og vi rekker å juble innvendig 

over at frekvensgangen går ubesværet fra det 

svarteste mørke oppover mot et strålende lys 

uten å drasse med seg en masse av det sedvanlige 

klirret og de mekaniske gnell som selv i små 

mengder kan ødelegge opplevelsen av naturlig 

klang. Og som hittil har gjort det med 99% av 

de spillere vi har hørt. Men ikke nå lenger...

Tidsriktig 

Selv ikke ved det skumle presensomådet i øvre 

mellomtone hardner lyden seg til det minste. Og 

ikke trekker den seg feigt heller; her er ingen 

innlagte absensnivåer for å gjemme problemene 

under et teppe. Lyden bare fortsetter lekent, luftig 

og lettflytende oppover uten den minste 

bekymring før den slynger seg mot himmelen i 

de sarteste, reneste og deiligste overtonestrukturer 

jeg hittil har hørt fra diamantdomen til 

B&W. Og fra DPA-1, og Transparent/Valhalla. 

Men først og fremst takket være Teac Esoteric 

0-1 som den overlegent beste platespiller vi 

noensinne har opplevd. Dessverre også den 

overlegent dyreste. Med tanke på de glimrende 

dCS og Emm-Labs er likevel lyden tilsvarende 

mye bedre; med ikke ubetydelige marginer! Ta 

en lytt dere som tror at CD-mediet er annenrangs 

i forhold til hva som helst av kommersielle 

lydkilder... 

Klangbalansen på Esoteric’en vil nok av de 

fleste oppleves som en smule mørk, tross fenomenal 

utklinging med sylskarpe detaljer og et 

fyrverkeri av gnistrende transienter. Det underlige 

er likevel hvordan klangbalansen uventet 

skifter fra plate til plate uavhengig av hva vi hittil 

har hørt fra disse innspillingene. Hvordan kan 

tonalbalansen på velbrukte CD’er nærmest vil- 

kårlig oppleves både lysere og mørkere i forhold 

til tidligere? Er dette et resultat av bedre kontroll 

av rekkefølgen på digitalpakkene grunnet 

masterklokka? Eller skyldes det bedre digitalfiltre 

som også er kommet langt unna det hørbare 

området slik at harmoniske skygger av 

disse faktisk er svært så irriterende på kompleks 

musikk med mye høye toner... 

Testpanalet 

Etter noen dagers "jobbing" med Esoteric 0-1, 

syntes jeg det var på tide å dele opplevelsen 

med flere av staben i Fidelity. I tillegg til de tidligere 

nevnte innspillingene, spilte vi enda mer 

klassisk med Rachmanioff pianokonsert nr. 2, 

med jubileumskiva "Fidelity" til Kirkelig 

Kulturverksted (spesielt den vanskelige innspillingen 

med Ole Paus, saksofon, orgel og kor) 

samt den fantastiske demoplata til Dali (et 

must) med noen av de mest krevende, mens 

samtidig også mest imponerende dynamiske 

opptak vi vet om samlet på et brett! Her finner 

du masse blues, "The Coal Train" med Hugh 

Masela og et glimrende liveoptak med jazzsangerinnen 

Jocelyn B. Smith. Det råeste er 

imidlertid Marilyn Mazur i vill ekstase over trommesettet 

sammen med Audun Kleive. 

Alle ble bedt om å skrive et par linjer fra 

begivenheten uten spesielle direktiver som vi 

benytter i egne rammeartikler. Her er både 

andre, tredje, fjerde og femte mening! 

Utenom kroppen opplevelse 

For å være helt ærlig; da jeg ble tilbudt denne 

Teac Esoteric CD-riggen til test, var jeg ikke så 

glødende entusiastisk som man kanskje ville tro. 

Mine fordommer lurte meg til å tro at fortsettelsen 

av en pris/kvalitet kurve i dette prisnivået 

vil være temmelig loddrett om man forlenger 

den stadig brattere kurven fra for eksempel en 

Cambridge til 3 tusen kroner via Vincent til 10 

tusen, Electrocompaniet til 30 tusen, dCS P8 til 

85 og EMM Labs til et par hundre . Jeg trodde 

simpelthen at det skulle være vanskelig, nærmest 

umulig, å få enda mer ut av det steingamle 

16 bits digitalsystemet. 

Da jeg ikke har hørt siste versjon av Meitnerriggen 

med innebygd stereo forsterker, kan det 

selvsagt tenkes at denne har nærmet seg 

Teac’en i absolutt kvalitet, men basert på mine 

erfaringer fra "fjorårets" modell, er kvalitetsforbedringene 

på dagens testobjekt likevel ganske 

samsvarende med mer en dobbling av prisen i 

forhold til denne. Om du har råd selvsagt. 

Dessverre er hi-fi bransjen tilsynelatende litt på 

hell fordi de som er virkelig interessert ikke har 

penger, og de som har penger tror at man gjør 

en smartere investering med 5 kanaler pluss sub 

hos Elkjøp! 

Tragisk! For dette er kanskje den beste pengeplassering 

en stresset børsmegler – og mange 

andre – kan gjøre. Alle gliser som nevnt fra øre 

til øre nesten uansett hva du spiller på denne 

CD-komboen. Og smilene er ikke rimeligere om 

du er rik, snarere tvert imot om man skal tro 

nyere forskning. Selv om lyden blir aller best på 

gode SACD-plater, så er det opplevelsen av å 

transporteres rett inn i opptakstudioet med dine 

gamle plater som adgangskort, som kan gi deg 

den største lykkefølelsen siden du fikk din første 

sykkel! 

Konklusjon 

Og tro meg når jeg hevder at dette ikke bare er 

små forskjeller som "gullørene" kan oppfatte. Vi 

snakker om en musikkopplevelse som de fleste 

oppfatter øyeblikkelig og fra aller første tone. 

Og forskjeller som også kan oppleves på rimeligere 

utstyr enn det vi benyttet i testen. Men 

HVA skjer med lyden på et bra anlegg når man 

bytter ut en god CD-spiller og forforsterker med 

Teac Esoteric 01? 

For det første blir lydbildet dobbelt så stort 

med en enorm bredde og dybde og en nøyaktig 

differensiering mellom romakustikk og de tredimensjonalt 

plasserte artistene som er nærmest 

fysisk tilstedeværende. Og med en enorm dybde 

av konsertsalen som strekker seg langt ned til 

naboene. Klangen er BÅDE myk og krisp samtidig, 

og selv om dynamikken er fremragende, så 

er her samtidg en ny ro og orden som gjør at 

skuldrene senkes mens munnvikene heves. Du 

klarer ikke å la være å glise fra øre til øre! 

Dette også fordi nesten all metalliske artifakter 

som gnell og kornethet i lydbildet er borte. 

Samtidig som her er mer kropp og fylde og en 

bass som tilsynelatende går en hel oktav lavere 

enn før, er det likevel den lettflytende mellomtonen 

og den gnistrende diskanten helt uten 

hardhet, som imponerer oss testere. For de fleste 

andre vil ikke dette være en opplevelse av 

teknisk briljans, det vil bare oppleves som et 

inderligere nærvær i musikken. For det er musikken 

som har overtatt i stua, Teac Esoteric 0-1 

gjør bare jobben. 

Vi kan endelig snakke om naturtro gjengivelse 

– og virkelig tro på det! 

PS: Dersom du som mange av oss i 

Fidelity nærmest blir litt deppa av å lese 

om utstyr som er så bra, men så vanvittig 

langt utenfor rekkevidde som dette 

produktet er, så trøst deg med at det er 

rikingene som betaler for den forskningen 

som har muliggjort dette prestisjeprosjektet 

til Ohmachi og Teac. At 

det i det hele tatt er mulig å oppnå så 

vesentlige forbedringer i lyden, er den 

gode nyheten for oss alle. For dette 

indikerer at CD-mediet har langt større 

potensialer enn hva vi trodde og at det 

bare er snakk om tid før denne lydkvaliteten 

kan tilbys de mange. Og det fra 

helt vanlige CD-innspillinger som vi 

allerede har masser av og som er lett 

tilgjengelig i platebutuikkene. Så drikk 

tran og ta godt vare på deg selv inntil 

også du kan glede deg over denne fantastiske 

musikkopplevelsen i egen stue. 

Men hold også litt øye med hva som 

skjer med musikk fra harddiscen; et prosjekt 

som en ekstremt entusiastisk 

Petter Dale for tiden jobber med...DS 

6/2006 

21

DEN ALLER BESTE LYDEN! 

www.norskhificenter.no 

Det kommer nå kunder fra Oslo og hele landet hit for å høre den fantastiske kombinasjonen 

av Prima Luna rørforsterkere og en forbedret versjon av de legendariske BBC-monitorene 

S3/5. Kundene sier at dette er den beste lyden de har hørt i forhold til prisen. 

Prima Luna ProLogue 2 

Integrert rørforsterker, KT88, 40w 

Introd. pris kr 12.900,- (14.900,-) 


Effektforsterker, KT88, 36w 

Introd. pris kr 11.700 (13.700) 


Forforsterker 

Introd. pris kr 11.700 (13.700) 

NY: Prima Luna ProLogue 7 

Monoblokker, KT88, 70w 

Introd. pris kr 25.800 (29.800) 

Spendor S3/5se. 

Introd. pris kr 9.900,- (11.000,-) 

De legendariske BBC-monitorene 

i en forbedret og oppgradert versjon. 

Er du bare vant til dagens høyttalertyper, kan du neppe forestille deg hvor fyldig lyd og god bass det er i slike 

små monitorer. Om du likevel vil ha større og mere solide høyttalere med mere bass, anbefaler vi de store 

klassiske monitorene fra Spendor: 

Custom Design SQ404. 

kr 2.900 

Bedre enn våre 

referansestativer Target R5! 

SP3/1P. 

Introd.pris 

kr 16.000 (18.000) 

40x22x28 cm. 9,5 kg 

SP2/3E. 

Inrod.pris 

kr 21.500 (24.000) 

54x27x32 cm. 14,3 kg 

SP1/2E. 

Introd.pris 

kr 30.000 (34.000) 

63x30x30 cm. 18 kg 

SP100. 

Introd.pris 

kr 49.000 (55.000) 

70x37x43 cm. 36 kg! 

Bestill direkte fra oss! Bor du i Rogaland kan du gå til den nye butikken Resonans Lyd&Bilde, 

i Øvre Holmegate i Stavanger. De er den eneste butikken i Norge, 

som vi har godkjent som forhandler for Prima Luna og Spendor. 

Importør: 

, Drammen 

www.norskhificenter.no • Tlf 32 87 35 96 / 92 89 57 73 • kl 12.00 - 17.00

Spendor - Varm, fyldig og raffinert lyd! 

S5e. Introd.pris kr 14.900 (16.900) 

Best stereospeakers! WHAT HI-FI? 


Referansehøyttalere i The 

Absolute Sound, USA! 

Importør: 

For deg som plages med hard, klinisk og slank lyd. 


Samme lydkarakter som S8e! 


NY modell med stort basselement. 

Forhandlere søkes! 

Jeg trodde at den fantastiske, fyldige og engasjerende 

lyden fra 60-tallet var gått tapt. Slik 

det låt den gangen Beatles og Rolling Stones 

var på topp. Jeg ble derfor vill av begeistring 

da jeg fikk høre et par Spendor S9e. "DETTE 

ER LYDEN som så mange leter etter, men 

ikke finner" ropte jeg høyt til min kollega. 

Spendor er høyttalerne for deg som synes at 

dagens høyttalere låter litt for tynt, hardt og 

klinisk, eller at du har en CD-spiller eller forsterker 

som er slik. Lyden på alle Spendorhøyttalerne 

er fyldig og varm, men det geniale 

er at de samtidig spiller detaljer du kanskje 

ikke har hørt før. På toppen av det hele spiller 

de med et trøkk og engasjement som gjør at 

The Rolling Stones igjen kan oppleves "live". 

De takler også gamle, eller dårlige CD-plater 

bedre enn andre høyttalere. Med Spendor kan 

du få glede av HELE CD-samlinga di! 

Spendor er en legendarisk, engelsk høyttalerprodusent, 

som leverte store studio- monitorer 

til BBC på 60-tallet. De har også laget sin 

versjon av den legendariske, lille studio- monitoren 

Rogers 3/5. Nå får du kjøpt en forbedret 

versjon kalt Spendor S3/5 se. Spendor har 

vært borte fra markedet i flere år, men sterke 

kapitalkrefter har nå sørget for at dette 

legendariske merket har gjennoppstått. 

Under ledelse av Philip Swift, tidligere sjef for 

Audiolab, leverer de nå både de gamle, legendariske 

studiomonitorene og den nye S-serien. 

De nye modellene er ytterligere forbedret 

og får nå topptester over hele verden. 

Spendor S8e blir nå brukt som referansehøyttalere 

i et av verdens mest anerkjente testmagasiner,The 

Absolute Sound i USA. 

Vanligvis bruker de langt dyrere høyttalere 

som referansehøyttalere. DET sier vel litt om 

egenskapene til S8e. Kom til oss og hør 

Spendor S3/5se sammen med Prima Luna 

rørforsterkere! Du har neppe hørt SÅ bra lyd 

til prisen! Spendor S9e er helt fantastisk sammen 

med AVI pre/power. Selv du som har 

store transistorforsterkere med klinisk lyd, 

kan få fyldig, musikalsk lyd med trøkk fra en 

S9e. Ring oss og avtal demo - dag, kveld eller 

en helg. Kom og HØR, istedenfor å stole på 

det du har LEST! Husk at vi er entusiaster, 

som strekker oss langt for at du skal ende 

opp med best mulig lyd! Du kan også høre 

Spendor hos Resonans Lyd&Bilde, den store 

nye Hi-Fi butikken, på 2 etasjer, i Stavanger. 

Hallvar M. Rostad 

Innehaver, Norsk Hi-Fi Center 

, Krokstadelva v/Drammen 


Arkenmesse i Göteborg: 

All verdens hi-fi 

på samme kjøl 

Det er positivt å se at denne tradisjonsrike messen fenger både 

gammel og ung. Her var det alt fra gamle grå gubber til vakre 

unge kvinner, og felles for dem alle; en brennende hifi-interesse... 

Ludvig 

Swanberg og 

Peter 

McGrath med 

Wilson 

System 8 i 

Ferrari rød. 

Eisavinner! Ny 

Jamohøyttaler 

uten kabinett. 

Importeres nå i 

Norge av 

Interconnect 

24 

6/2006 

Arkenmessen like utenfor Gøteborg har vel 

fra gammelt vært den avgjørende inngangsbilletten 

for norske high-end entusiaster. 

Det var her vi for første gang fikk 

høre de fantastiske Dahlquist DQ 10 høyttalerne 

som prøvde å forene det beste fra de likt utseende 

Quad elektrostater med trøkket fra dynamiske 

elementer. Her fikk vi høre antagelig verdens 

beste utvalg av Audio Research rørutstyr, 

og her fikk vi hilse på Mark Levinson, mannen 

selv, med sitt rådyre, men også utrolig vellydene 

høyttalere og elektronikk. 

Etter en turbulent tid hvor 2 kanal hi-fi har 

fått formidabel konkurranse fra hjemmekino, 

databransjen, reiselivet, båtbransjen og masser 

annet som folk kan bruke penger og fritid på, 

var siste Arkenmesse et oppmuntrende glimt av 

sol . Om aldersgruppen på messen fremdeles er 

noe høy, så var begeistringen og entusiasmen 

hvert fall særdeles ungdommelig. Og det gjelder 

både svensker og de mange tilreisende nordmenn! 

Her var en strålende positiv stemning, 

masser av god musikk og bedre lyd enn vi kan 

minnes å ha hørt på svært lenge. 

Samtidig begynner både høyttalere og elektronikkbokser 

å se så lekre ut, at selv madammen 

får lyst til å ha de i stua. For å si det rett ut; 

hi-fi begynner å miste det nerdstempelet som 

har plaget bransjen i mange år. Igjen begynner 

det å dreie seg om musikk, design og en positiv 

livsstil, ikke om en sutteklut på blå resept! 

Vi i Fidelity er også veldig stolte over den 

utrolige mottagelse vi har fått i svensk hi-fi 

miljø. Denne gangen hadde vi ikke ressursmessig 

overskudd til å stille ut på messa midt opp i 

deadline av forrige blad, men vi håper å komme 

sterkt tilbake om 2 år. Og da med Fidelity på 

svensk? 

La oss uansett takke for oss med dette deilige 

oppslagbildet som er tatt på en av de mange 

stappfulle demonstrasjoner som svenske 

Audionord hadde med sine Wilson høyttalere 

samt Krell og Audio Research elektronikk. Er det 

noen som er i tvil om musikkens og lydanleggets 

betydning for det gode liv etter å ha sett denne 

entusiastiske jazzelskeren som der og da ble 

fløyet på musikkens vinger til et av de beste 

jazzklubber i New York? 

KV 

Tekst og foto: 

Knut Vadseth og 

Rolf-Inge Danielsen 

Hi-fi begynner igjen 

å dreie seg om musikk, 

design og en positiv 

livsstil, ikke om en 

sutteklut på blå resept!

Beste lyd! 

I et nærmest bortgjemt lite rom hos Veteran hifi 

kunne man se (og endelig høre også!) 

Clearaudio Master Reference Platespiller med 

goldfinger. Clearaudio elektronikk og Gignos 

prototypehøyttalere, blir de noen gang ferdige? 

Her låt det så utrolig flott på Jennifer Warnes og 

Pink Floyd at det som finnes av hår på kroppen 

sto rett ut, imponerende!! Når det gjelder 

musikkopplevelse så rager denne høyest i min 

bok. 

I det ene rommet til Audioconcept og nordmannen 

Robert Grubstad ble det spilt på MBL 

elektronikk og høyttalere. Uvanlig utseende 

rundstrålende høyttalere, og de låt faktisk uvanlig 

godt også. Omsluttende og intim presentasjon. 

Det andre rommet til Audioconcept spredde 

godlyden via flunk nye Quad Elektrostater og 

en meget lekker integrert rørforsterker fra 

Australske Melody. (Den ble med hjem til gamlelandet 

for en nærmere lytt) 

Amerikansk eller svensk? 

Peter McGrath fra Wilson demonstrerte de nye 

Watt/Puppy 8 (eller system 8 som de nå kalles) i 

Audionord sitt rom med elektronikk fra Krell og 

Audio Research. Siden han i likhet med sjefen 

for Wilson er lydtekniker, hadde Petter med seg 

sine egne råopptak på sin harddiskopptager. 

Tøfft dynamisk og med mye trøkk i det store 

rommet. Audionord demonstrerte også Wilson 

Duet, en stativhøyttaler med ekstreme egenskaper 

når det gjelder spredning og bassrekkevidde. 

Prisen? Bare 150.000,- 

Det var forresten interessant å høre den 

berømte lydingeniøren argumentere hardt for 

surroundlyd mens resten av verden igjen slår 

seg til ro med 2 gode kanaler. 

Reidar Persson hadde med sine "fiskekasser" 

som nå begynner å bli så forfinet at det må 

skremme vannet av mange av konkurrentene. 

Her var det uhørt mye krefter og bassrespons 

ned i kjelleren. En demonstrasjon som ikke lot 

deg gå uberørt derfra, heller ikke Marten Design 

to rom bortenfor fikk være i fred. En bassgjengivelse 

som sier grunnfjell! Inne hos Marten 

kunne man i tillegg til bassen fra Responshøyttalere 

også høre på Duke og Miles III. 

Men dersom man ville høre på "Swedish 

Statement" så måtte man ta turen ned til byen. 

Marten Centre er en staselig leilighet tatt i bruk 

til demonstrasjonslokale. Dette statement anlegget 

er ikke noe man putter inn i hvilket som 

helst rom, men har du plass (og råd) har du lov. 

Imponerende stort flott og kostbart, men rommet 

levnet kanskje litt å ønske når det gjaldt 

bassgjengivelse? 

Dyrt og flott 

McIntosh til ca 2,5 millioner kroner? 

Jajamensann, det kunne du også lytte til i byen, 

nærmere bestemt i Hifi-Ställets lokaler. 

Usannsynlig mange bokser, og ufattelig dynamikk 

og livefølelse på storbandmusikk. I samme 

Messebesøkende Magnus Alm 

i en annen verden! 

6/2006 

25

26 6/2006 

McIntosh med anlegg i millionklassen! Reidar Persson med sine 

avanserte og meget vellydene 

pyramidehøyttalere.. 

Det låt bedre enn gjennomsnittet inne 

hos ringreven Stefan Panzar fra Audio 

Pro. Likevel var høyttalerne mye 

rimeligere enn de fleste. 

Mrs. Gabi von der Kley fra 

Crystal og Peter Djordjevic 

fra Audiofreaks. 

Nye, bedre, penere 

og billigere Quad 

elektrostater fungerer 

best med rør, – mener 

Jens Ranefjord og 

Per Lundström.

De elegante og mye omtalte designhøyttalere 

fra Gallo var bare halvparten 

så store som alle bildene har antydet. 

lokaler fant man nordmannen Jørgen Gustavsen som hadde tatt turen 

over Svinesund for å demonstrere nye Usher høyttalere med beryllium i 

både mellomtone og diskant. Sammen med komplett elektronikk fra 

Nagra låt det hele meget overbevisende! En rigg som totalt sett kostet 

omtrent det samme som et par system 8 fra Wilson. 

Fra Norge hadde Audiofreaks tatt turen med elektronikk fra Muse, 

Edge og Conrad Johnson sammen med høyttalernyheter fra Avalon. Selv 

i det meget store rommet så låt dette overbevisende og stort. De store 

Avalon imponerte på ekthet og realistisk klang i gjengivelsen. Peter 

Djordjvic hadde nytt kabelagentur fra Crystal, tynne kabler som ser ut 

som et smykke. Så er da også salgssjefen i hollandske Crystal Cable en 

sjarmerende kvinne, Gabi van der Kley. Av de få kvinner i hi-fi bransjen 

er de aller fleste nettopp ledere i kabelbransjen. Tilfeldig? 

Blant annet McIntosh og Dynaudio ble vist frem hos Tonkraft. 

Demoanlegget med Special 25 stativhøyttalere fra Dynaudio låt meget 

bra. 

Englund og Engelholm 

Messedebutanten Engelholm Audio hadde med seg sine Minohøyttalere 

med delefilter Delo og forforsterker Prelo med Delo innebygget, og 

bassmodulene Baso. Forvirret? Dette er brukshifi for folk flest med store 

muligheter for utvidelse etter hvert som pengeboken vokser. Start med 

et par stativhøyttalere til ca 5000,- og kjøp bassmoduler og 

delefilter/forfortserker etterhvert. Rommet var fullt stort sett hele helgen, 

men helt på tampen på fredag ble det tid til en kjapp lytt. Det låt overbevisende, 

og jeg håper å kunne presentere mer av dette ved en senere 

anledning. 

Hos Kenneth Englund kunne man høre på Vitus elektronikk, inklusive 

en kranglevoren cd-spiller, og de utsøkt flotte Peak Consult høyttalerne. 

Kablene fra Purist er noe av det tykkeste bransjen har å by på, feite! 

Som vanlig var det hyggelig å være på demo hos Hifi-Consult, det sørger 

Ingmar "Sladd" Carlsson og QRS for. I år var det også premiere for

Bladelius Gondul M, M for musikk og to-kanals 

gjengivelse. "Sladd" sin kjepphest var denne 

gangen innspillinger og det faktum at så lenge 

folkene bak kan jobben sin, så har formatet 

mindre å si for lydgjengivelsen. Ned med komprimerte 

innspillinger som ødelegger godlyden! 

To år til neste gang 

Ja, så er det bare å smøre seg med tålmodighet, 

om to år er det dags igjen. Med den uventede 

hyllesten Fidelity fikk, så er det bare å skremme 

ut flere skribenter og stille med stand i 2008. 

Takk til messegeneralen for noen fine dager 

med masse godlyd og hyggelige hifi-interesserte 

samlet under ett tak. 

RoDa 

28 

JBL har kommet med to nye høyttalere til 

sitt 60 års jubileum. Test i neste Fidelity! 

Dynaudio C2 i luksusversjon ble 

demonstrert av eksportsjef 

Robert Hagemann. 

6/2006 

De svenske high-end merkene 

Bladelius og QRS hos Hi-Fi 

Consult. 

Audio Concept og Robert Grubstad tar inn 

de utrolig lekre produktene til tyske MBL i 

Sverige. Diskant og mellomtone er som 

man ser fullstendig rundstrålende.

Tannoy Glenair: 

Kanonbra! 

30 6/2006 

Engelske Tannoy er verdens 

eldste og mest erfarne 

høyttalerprodusent. Likevel 

gjør de tilsynelatende det 

meste galt: Stort kabinett 

med spinkle vegger, 

diskanthorn og 15 tommers 

bass uten egen mellomtone? 

Dette må da gå på 

trynet? Så hvorfor spiller 

det så kanon bra! 


Men det er til rytmisk 

pop og rock denne 

høyttaleren er kanonbra!

Superlativet "kanonbra" er ikke tilfeldig 

valgt; vi snakker om en høyttaler som 

er like dynamisk eksplosiv som Klipsch, 

men med denne skribents ører likevel 

mindre farvet enn denne. La meg, før noen 

eksploderer, legge til at Klipsch også etter 

min mening låter atskillig bedre enn sitt noe 

tvilsomme hi-fi rykte. Et moderat frekvensmessig 

sting i toppen er en grei pris for 

usedvanlig gode transientegenskaper og 

rimelig høy virkningsgrad. 

Tannoy har har mye av den samme 

designfilosofien, men er etter min mening 

generelt noe mer sivilisert selv om vi langtfra 

kan snakke om typisk "engelsk" lyd. At de 

store Tannoy høyttalerne med sitt 

"Concentric" system med et hornladet diskant 

plassert i midten av en stor basshøyttaler 

også hi-fi messig låter så bra som 

de gjør, er ganske underlig. Ikke minst 

med tanke på den store fysiske forskjellen 

mellom 8, 10 eller 12 tommers 

bassmembraner som skal 

samspille med en 1 tommers 

dome, hornladet eller ikke. I tilfelle 

Glenair snakker vi til og med 

om et 15 tommers pappmembran 

som lydmessig skal syes 

sammen med den spinkle diskanten 

uten noen form for dedikert 

mellomtone. Og med en 

enkelt 6 db kondis som delefilter??? 

Enkelt delefilter 

Riktignok er den enslige diskantkondisen 

en påkostet sak fra 

Hovland og spolene i delefilteret 

(12 dB avskjæring) er uten jernkjerne. 

Derimot er det elegante kabinettet med 

doble hekkporter, i ekte kirsebær. 

Dessverre opplever vi en mildt sagt rungende 

knakkfaktor, og vekten på 45 kilo er 

nærmere halvparten av mange konkurrenter 

som også har mye slankere baffel. Det siste 

er normalt en fordel med mindre tidligrefleksjon 

og ofte bedre dybdevirkning i lyden. 

Kabinettet er riktignok laget av finer, ikke 

rimeligere sponplater, men det virker uansett 

i spinkleste laget for seriøs hi-fi. 

Minus 6 dB punktet i bassen er oppgitt til 

greie 32 Hz- ikke imponerende i forhold til 

størrelsen på kabinett og bassmembran, men 

forklaringen kommer med oppgitt driftseffekt 

som er på hele 95 dB (2,83 volt ved 1 meter) 

i 8 ohm! 

På tross av eller på grunn av alt dette er 

høyttaleren allerede så populær og etterspørelselen 

så stor at det er lange ventelister. 

Fabrikken har derfor hittil vegret å levere 

Glenair til test for å unngå enda større 

påtrykk. Fidelity skal visstnok være det første 

bladet som har fått en til låns. Vi tror dess- 

verre ikke det blir noe mindre overtid på 

fabrikken av den grunn... 

Lyden av Glenair 

Førsteinntrykket av denne høyttaleren er i 

det helt vesentlige uventet positiv, særlig i 

forbindelse med noen av de noe "tvilsomme" 

konstruksjonsprinsipper som er 

fulgt. Likevel er den betydelige foventningen 

til et vanvittig slam i dyp- 

bassen det første avviket fra 

dette. Dette er ikke den imponatorgreia 

mange ville forvente. Bassen går ikke eksepsjonelt 

dypt og er heller ikke like homogen 

og jevn som for eksempel Montana (og 

Patos Symphonic 4). Til gjengjeld er bassen 

forbløffende kjapp og med forbausende lite 

kabinettresonnanser og annen støy. Og om 

slameffekten ikke er så macho som enkelte 

tror og kanskje håper, så er heller ikke de forventede 

problemene helt som forventet. For 

eksempel at stemmekvaliteten med sine krav 

til frekvensmessig homogenitet midt i delefrekvensen 

på 1,1 kHz helt utmerket. Og 

ærlig talt; det er nesten ikke til å tro at det 

store bassmembranet kan spille såpass bra 

uten alvorlig forvrengning i det kritiske 

mellomtoneområdet. Ei heller oppleves noen 

"hornlyd" i nederste del av diskantområdet 

og heller ikke noen alvorlig ujevnhet grunnet 

frekvensgang, faseproblemer eller spredningskarakteristikk. 

Hvordan er det mulig? 

Diskanten er nok ikke helt blandt de luftigste, 

men mer en noe "tørr" og nøktern variant 

som kler forbausende mye 

musikk på en ujålete måte. Vil du 

har litt mer "luft", kan du kjøpe en såkalt 

Super Tweeter fra Tannoy, men selv fant vi i 

første omgang dette unødvendig. Mens det 

meste vi hørte slett ikke hang på greip i forhold 

til våre forventninger (les fordommer!) i 

forhold til konstruksjonsprinsippene, så opplevde 

vi i det minste en ytterst presis sideveis 

presisjon i lydbildet på grunn av den punktformige 

lydkilden, mens dybdeperspektiver 

mer var som forventet; bra men ikke eksepsjonelt. 

Her var også litt mangel på "høyde" 

slik som vi opplevde med Montana, sannsynligvis 

delvis på grunn av den øverste 9 tommers 

bassen på denne. 

6/2006 

31

Kanonbra! 

Vi lyttet særlig etter resonansproblemer og støy 

på grunn av det spinkle kabinettet, men klarte 

ikke å detektere noen lett hørbare problemer. 

Har konstruktøren simpelthen tunet de uunngåelige 

resonnansene slik at kabinettet "synger" i 

harmoni med musikken. Kan dette være en av 

grunnene til at vi opplevde særlig kompleks 

musikk med stort orkester som en smule mindre 

imponerende oppløst og klart enn det meste av 

rock, blues og jazz med færre instrumenter? 

Dette betyr akkurat dette; høyttalerne fungerer 

uansett helt greit i forhold til pris – og særlig i 

forhold til forventninger – til klassisk orkestermusikk. 

Men det er til rytmisk pop og rock denne 

høyttaleren er kanonbra! Og før vi jubler over 

de fantastiske transientegenskapene, må vi 

32 

6/2006 

berømme de praktiske konsekvenser av den 

høye virkningsgraden som gir typisk 3-6 dB høyere 

lydstyrke for samme forsterkereffekt enn 

konkurrentene. Dette reduserer effektbehovet 

med inntil en fjerdedel. Jøss, så bra denne høyttaleren 

bør kunne fungere med for eksempel en 

McIntosh 275 rørforsterker! Eller til og med en 

17 watts triode? 

Konklusjon 

Tannoy Glenair er en overraskende kompetent 

høyttaler som er utmerket på typisk klassisk 

orkestermusikk, stemmer og piano til tross for 

teoretiske problemer med den kritiske mellomtonen. 

Men den 50 år gamle ideen med et 

toveis system med diskanten montert i midten 

av bassystemet, tar tydeligvis brodden av forventede 

problemer. Det hele er forbløffende 

Diskanten er nok 

ikke helt blandt de 

luftigste, men mer 

en noe "tørr" og 

nøktern variant som 

kler forbausende 

mye musikk på en 

ujålete måte. 

Utstyr brukt under testen: 

DP A1 S effektforsterker 

Krell KPS 25 sc forforsterker 

Valhalla og Transparent kabler 

dSC P8 cd-spiller 

Linn Unidisk 1.1 sc multispiller 

homogent og ganske så nøytralt. Dypbassen er 

dog ikke fullt så "feit" som mange ville tro fra 

en ekte 15 tommer, men til gjengjeld er den 

både rask og viril. 

Dette er likevel først og fremst en fenomenal 

høyttaler for rytmisk musikk med enklere besetninger 

hvor kravet til dynamikk og alskens 

"knakkeffekter" er spesielt viktig. Det meste av 

jazz, rock og pop som kom ut av denne lettdrevne 

konstruksjonen hadde et rytmisk driv jeg 

knapt har hørt på andre høyttalere. Samtidig 

kunne man spille uvant høyt med moderat kraftige 

forsterkere. Og det hele til en meget moderat 

pris i forhold til størrelse og elegant finish. 

Simpelthen kanonbra! 

Pris: kr. 49.995,- 

Importør: Nor Teledistribusjon.

Conrad-Johnson CT6: 

Vi vil i denne artikkelen videreføre litt fra 

forrige Fidelity, der CT6 fikk brynet seg litt 

mot Electrocompaniets siste pre. Nå er 

den i rørelskerens hule hånd, og skal få 

leke med både klasse A og horn. Så får vi se 

hvilke hemmeligheter vi klarer å lure ut av den 

her! 

Slektskapet med sine forgjengere og storebrødre 

er synlig og hørbart fra første stund med 

CT6 betvil ikke det. Conrad-Johnson er konger 

på en del ting, mest åpenbart er mellomtonen. 

Stemmene. Klangene. Men nå foregriper jeg 

begivenhetene en smule, la oss se litt på byggverket 

før vi går videre. 

Nydelig byggverk 

Conrad-Johnson CT6 er representant for de 

moderne rørforsterkerne, litt populært sagt er 

dette transistorforsterkere med rør i kretsene, og 

de oppfører seg på mange måter mer som transistorforsterkere 

enn ditto rørsaker. Nå er ikke 

det nødvendigvis negativt, det er kun ment som 

en saksopplysning. Den er da også (fysisk og 

lydmessig) relativt lett i forhold til f. eks min 

Audio Note M5, som representerer de gammeldagse 

rørkretser der trafoer og choker råder. CT6 

34 

Et åpent vindu 

til evigheten 

Her er enheten som er nedskalert fra en av de flotteste 

forforsterkerne på kloden, Conrad-Johnson ACT2, både på ut- 

og innsiden. Og da er det fort gjort å bli høyt skattet av 

lytteren. Bli med Fidelity opp i godstolen... 

6/2006 

har heller ikke rør i likeretting av strømforsyning 

og slikt, det finnes kun 4 rør, da altså 2 triodekoplede 

6922 i parallell til hver kanal. Dette 

burde strengt tatt innebære at det ikke burde 

vært umulig å fullføre kretsen balansert, men 

dette har produsenten ikke valgt; her finnes kun 

ubalanserte inn- og utganger. På inngangssiden 

finner vi 5 for linjenivå, 1 av disse kan utstyres 

med RIAA-trinn for de trengende. I tillegg er det 

inngang for hjemmekino og annen moro, samt 

to utganger til effekttrinn. CT6 er håndbygget i 

Uniten, dette er et produkt med stor eierglede. 

Start 

Ved påslag må man være nokså tålmodig; 

Conrad-Johnson har ingen ønsker om å dytte på 

lytteren den iskalde røropplevelsen i utrengsmål. 

CT6 blir derfor stående i mute-modus nokså 

lenge før den slipper sin godlyd ut til effekttrinn 

og høyttalere. For de som er interessert i kompatibilitet 

med diverse effekttrinn der ute kan det 

opplyses at CT6 har en impedans på 850 Ohm, 

dette kombinert med en sofistikert strømforsyning 

driver de fleste effekttrinn uten å kollapse. 

Til rørforsterker å være er CT6 meget bredbåndet, 

det opplyses hele 2 Hz – 100 kHz, ingen 


fare for at den mister pusten ved bruk av SACD 

og slikt! 

Teknisk sett er også dette strålende utført, 

alle innganger er reléstyrt, og selv volumet er 

styrt på overbevisende måte av hørbare releer, 

en dyr og teknisk briljant måte å løse dette på. 

Selv om det tar litt tid å venne seg til all denne 

klikkingen når du ønsker å høre at det trøkker 

litt. Dette volumkonseptet har for øvrig vært et 

varemerke for C-J i lengre tid. Til sist kan det 

nevnes at alle funksjoner er fjernstyrte. 

Lytting 

Conrad-Johnson CT6 har heri huset fått drive 

Abrahamsen SA1, Krell KAV 400i og en vaskeekte 

Border Patrol med 2x9 Watt nydelig 300Bklang 

pr side. Den har i den motsatte enden blitt 

foret av Electrocompaniet EMC1 og Audio Note 

DAC1. Verdt å merke seg at denne pre-ampen 

svelget unna dette høye signalet uten å rote det 

til. På høyttalersiden har vi vartet opp med 

Klipsch RF83 og RF5, samt B&W 805s for de 

mer sofistikerte øyeblikk. 

Jeg nevnte mellomtonen. Og jeg gjør det gjerne 

igjen. Denne mellomtonen er i verdensklasse, 

verken mer eller mindre! Stemmer blir her selv-

sagte vinnere så å si uansett hva du sammenligner 

dette med. I kombinasjon med tidens mer 

moderne og silkeglatte CD-lyd og en renraset 

300B-sak kan jeg love ståpels av en annen verden. 

Nå er det ikke dermed sagt at CT6 ikke 

kan rocke, det kan den så det holder, men det 

er ikke der den har sin største forse, bare for å 

få det klart. Det er åpenhet og klang som er 

saken, mellomtonen er i fokus, og det må innrømmes 

at det er på frekvensflankene den ikke 

når opp til sin ekstreme storesøster ACT2. Samt 

på det rent dynamiske, noe som neppe overrasker 

noen.. 

Litt sammenligninger 

Jeg nevnte forskjellene mellom moderne og 

gammeldagse rørforsterkere innledningsvis. 

Denne forskjellen er også meget tydelig ved 

direkte lydmessig sammenligning med min velbrukte 

Audio Note M5. Sistnevnte har en særdeles 

brutal og voldsom stil, mens CT6 er forfinet 

og elegant i sammenligning. M5 har baller, 

CT6 har finesse. Mellomtonen fra CT6 er markert 

mer gjennomsiktig enn fra M5, mens bassområdet 

er mer diskret og lett tilbaketrukket. I 

toppen er begge glatte og beherskede, men jeg 

føler vel at CT6 trekker det lengste strået også 

her. Mens sjekker vi ut ren dynamikk er det ikke 

sjans i havet for den gode amerikaneren. 

Basspunch er også et område der M5 er i 

føringen. 

Skjeler vi over til den typiske og tekniske 

klangen fra Krellens innebyggede pre, blir denne 

klart hardere og mer beregnende enn CT6. 

Overraskende nok greier Krell seg svært bra 

med hensyn til ren detaljering, mens den må se 

seg slått på emosjonell og musikalsk uttelling, 

uten tvil. 

En sammenfatning 

Conrad-Johnson CT6 er en meget vellykket nedskalering 

fra ACT2, og vil i sitt prisområde være 

en virkelig spennende utfordrer til det meste 

som kan krype og gå der ute. Dens eleganse vil 

utvilsomt appellere til de aller fleste lyttere, dens 

silkeglatte formidling vil bergta musikkelskeren, 

og dens gjennomsiktighet vil fascinere alle 

sangglade. Til tross for at den ikke når opp til 

verdens beste forforsterkere på gjengivelse av 

frekvensflankene, er den en allrounder av rang 

som vil fremheve instrumenters og stemmers 

klanger så nydelig at du vil glemme at tiden går. 

Jeg anbefaler en hver med ideer om ny pre å 

sjekke ut denne vidunderlige enheten! 

Conrad-Johnson CT6 rørbasert forforsterker, 

pris ca 45000,- 

Import: Audiofreaks

Bryston B100 SST tokanals stereo integrert forsterker: 

Spinal Tap 

Annet sted i denne utgave av Fidelity får dere 

vite - rett fra hestens munn - nøyaktig hvor mye 

vekt Brystons ingeniører påtvinges hensyn til 

designmessige moteretninger, det være seg teknisk 

eller rent visuelt. Fint lite, forstår jeg Bryan 

Russel rett.. Nei, der i gården stoler man først 

og fremst på egne ører og erfaringsgrunnlag, så 

får heller produktene bli seendes ut slik de nødvendigvis 

må for å yte det de skal. Helt greit å 

vite hva man har med å gjøre, mener nå jeg. 

Med sin aluminiumsfront av nærmere to centimeters 

tykkelse og gedigne kjøleribber på hver 

side er ikke diskresjon på noen måte en absolutt 

selvfølge. Og hvis du føler at sølvblank 

finish kommer i konflikt med dine maskuline 

verdier eller finstemte kromosombalanse, så 

36 

Diskresjon 

ingen selvfølge 

Kanadiske Bryston har en trofast skare tilhengere, både på 

hjemmebane og denne siden av Atlanterhavet. Neppe bare 

på grunn av utseendet. Eye-Fi - hvem bryr seg? 

6/2006 

fåes den altså også i kullsvart. 

Bryston B100 ser uansett med mine øyne ut 

som en god gammeldags stereoforsterker, og 

det er vel også akkurat det det i første rekke her 

er snakk om. Dersom vi på den annen side skal 

feste uforbeholden lit til den medfølgende 

bruksanvisningen, er B100 SST mer for en ultrakompakt 

miniatyrkonstruksjon å regne. Den 

oppgir forsterkerens vekt til drøyt 13 kg mot 

yttermål på ynkelige 43.2 x 12.1 x 40.6 millimeter! 

Noen som husker Spinal Tap og deres 

Stonehenge scenedekorasjon? Fortsatt ikke like 

lett for alle å omregne tommer til det metriske 

målesystem, tydeligvis. I forfjamselsen glemte 

jeg faktisk å sjekke om volumkontrollen går til 

11. Høyt nok ble det uansett. 

Vi velger fortsatt å tro at den oppgitte effekt 

av Jan Myrvold 

på to ganger 100 Watt RMS i 8 Ohm stemmer 

noenlunde med virkeligheten. Så vidt jeg vet er 

effektdelen i B100 SST (bortimot eller helt) identisk 

med det rene sluttrinnet 2B SST, som jo har 

høstet mangt et godord fra kritikere og brukere 

verden rundt. 

Flere varianter 

Det er nok ikke helt sant at Brystons sjefskonstruktører 

ikke bryr seg så mye om hva publikum 

ønsker og forventer. For eksempel, hvorfor 

er da denne forsterkeren å få i fire ulike utgaver? 

B100 som her er omtalt, er den såkalte 

standardvarianten. De tre andre heter henholdsvis 

B100-P, B100-DA, samt en kombinasjon av 

begge de sistnevnte. Og nei, du trenger ikke 

nødvendigvis søke på toppjobben i Scotland

Yard bare fordi du allerede har resonert deg 

frem til hva disse bokstavkodene betyr. Men for 

ordens skyld - "P" indikerer at modellen er 

utstyrt med et RIAA-trinn (for MM pickup), og 

"DA" forteller oss like selvfølgelig at det da er 

snakk om en variant med implementert D/Akonverter. 

Sistnevnte løsning anser vi her i 

Fidelity som veldig spennende, da dette området 

har vist seg å være mang en CD-spillers 

akilleshæl. 

I denne omgang må vi altså konsentrere oss 

om "budsjettvarianten", men husk da at det 

selvsagt er mulig å oppgradere denne med 

begge ovennevnte options, alt etter behov og 

ønsker. Begge oppgraderinger koster i følge 

importørens prisliste i underkant av fem tusen 

kroner hver, og må eventuelt forhåndsbestilles. 

Det som skurrer litt her, er det faktum at i opp- 

rinnelseslandet er disse oppgraderingsalternativene 

svært ulikt priset. Der snakker man om ett 

tusen (!) dollar for DA-versjonen, og bare fire 

hundrede ditto for P-versjonen. Altså grunn til å 

dvele litt før man bestiller full pakke. Man får 

tross alt et meget habilt RIAA-trinn for fem høvdinger 

i dag, og det er heller ikke uendelig mye 

mer man må ut med for en gnistrende god DAC 

fra Benchmark. 

Nå er når sant skal sies B100 i utgangspunktet 

en velutstyrt forsterker, og bør kunne tilfredstille 

de aller fleste behov for seriøs musikklytting 

også uten oppgraderinger. 

Bryston B100 leveres selvsagt med fjernkontroll, 

en meget solid, lekker og avansert sådan. 

Faktisk "starter" den opp og begynner å lyse 

grønt i det den blir utsatt for kroppsvarme, og 

slukkes like automatisk når man legger den fra 

seg igjen. Litt kitsch, ja vel - men samtidig ganske 

stilig utført i solid aluminium rund baut. 

Garantert noe å imponere en irriterende besserwisser 

av en teknofiksert nabo med! 

Tryllestaven er selvsagt ikke bare til pynt, den 

virker faktisk også. Utenom de helt vanlige triksene 

som å justere volum, velge inngang, justere 

balanse og lignende banaliteter . Man må 

nemlig benytte denne for å sette B100 i såkalt 

"pass through" modus, noe som først og fremst 

kan være nyttig for de som vil benytte forsterkeren 

i et surround-oppsett. Man programmerer 

da en selvvalgt analog inngang, og fikserer da 

gain på denne, og signalet passerer da helt 

utenom forforsterkerens volum- og balansekontroll. 

De øvrige inngangene kan på samme tid 

fortsatt holdes aktive på vanlig nivå. Kan være 

en god løsning også for den som måtte ha en 

habil CD-spiller med egen volumkontroll eller 

forforsterker av god kvalitet. 

For ordens skyld vil jeg her få presisere at 

denne testen av ulike praktiske årsaker utelukkende 

tar for seg B100 SST i "vanlig", integrert 

modus. 

Garantert kvalitet 

Bryston B100 er bygget som en tysk panservogn, 

hvor det selvsagt er benyttet kvalitetskomponenter 

hele veien. Alt blir montert og loddet 

for hånd, og det benyttes ingen tidsbesparende, 

automatiserte prosedyrer i produksjonsprosessen. 

Gjennomsnittelig brukes det ca trettifem 

manuelle arbeidstimer på å montere en 

Bryston-forsterker. Her gjelder mantraet "kvalitet 

fremfor kvantitet" i beste velgående. Så leveres 

også alle forsterkere fra Bryston med intet mindre 

enn tyve års garanti, både på arbeid og 

Kanadisk produsent og norsk 

importør er stolte over internasjonalle 

tester av Bryston. 

analoge komponentdeler. På de digitale må du 

nøye deg med fem! 

Baksiden på B100 SST er tettpakket med terminaler 

av god gullforgylt kvalitet, og vi teller 

intet mindre enn åtte par single ended RCA innganger, 

inklusive tape loop og direkte inngang 

for effektforsterkerdelen. En av inngangene er 

øremerket for en eventuell montering av RIAAtrinn 

og en annen for ditto løsning med D/Akonverter, 

men begge fungerer i mellomtiden på 

vanlig analogt linjenivå. Alle analoge innganger 

har en impedans på 50K Ohm. 

B100 SST kan altså brukes både som separat 

for- eller effektforsterker, og den har da følgelig 

egne inn- og utganger for disse formål. Derfor 

er hver side utstyrt med en skyvebryter for å 

kutte koblingen mellom for- og effektdel. 

Høyttalerutgangene – som også selvsagt er 

gullforgylte – er helisolerte, og montert relativt 

frittstående langt ut mot sidene. Dette gjør dem 

ganske enkle å arbeide med, men spadeterminerte 

kabler må tilføres fra oversiden. Greit nok 

rent praktisk for en hi-fi-skribent med langt 

fremskreden kabelmani, men kanskje ikke 

utpreget estetisk rent visuelt dersom forsterkeren 

står plassert som øverste komponent i hyllen. 

Av mer nymotens påfunn finner vi to 12V 

triggerutganger for fjernstyring av tilkoblede 

komponenter, og en RS232-sokkel for fjernbetjening 

via PC eller andre egnede instrumenter 

som Creston eller AMX. Meningen er at man i 

fremtiden kan laste ned programvare for dette 

formålet fra Brystons internettside. Vi finner 

også en AUX infrarød inngang. Ellers er det sikringsskuff, 

nettbrønn og en jordingsterminal. 

Volumrattet er det dominerende blikkfang på 

fronten, men vi finner også inngangsvelgere, 

balansejustering, mutefunksjon og nettbryter i 

form av bitte små trykknapper. Apparatets 

modus indikeres av like små LEDs, som lyser 

6/2006 

37

elativt diskret, enten grønt eller rødt. Vi finner 

også noe så nabovennlig som et uttak for hodetelefon. 

Denne utgangen drives direkte fra forforsterkerdelen, 

og har egne, separate buffere. 

Høyttalerutganger og forforsterkerens utgang 

mutes automatisk ved tilkobling av hodesett. 

Lytteinntrykk 

B100 SST sine tyngre og dyrere brødre har gjerne 

rykte på seg for å kunne drive absolutt alt av 

høyttalere. Her snakker vi om 100 Watt og dempefaktor 

på rundt 500, altså på begge områder 

omtrent halvparten av hva min Dynamic 

Precision A1b kan vise til. Det viste seg da også 

at et par Respons Baby Grand var helt i grenseland 

for hva B100 bør få bryne seg på. Den slet 

litt med få frem grunntoneartikulasjonen i de litt 

mørke og ganske tungdrevne svenskene. Men 

gudene skal vite at det er den slett ikke alene 

om her i verden, så ingen grunn til å skamme 

seg. 

Det hele fløt litt friere da de forseggjorte 

sardinboksene fra fiskare Persson ble byttet ut 

med de langt lettere Amphion Xenon, og B100 

viste seg fra en langt mer raffinert side enn de 

signalene det røffe utseende tilsier. Med Mads 

Vinding Trios briljante album "The Kingdom" fra 

1997 spinnende rundt i E-compen ble jeg 

eksponert for et svært så transparent lydbilde 

som gir fritt innsyn i produksjonen. Detaljfloraen 

i hver enkelt hammeranslag mot strengene i 

Enrico Pieranunzis flygel svever lettflytende på 

grasiøse vinger foran lytteren. Mellomtonen 

oppleves som både stoffelig, glatt og myk på 

samme tid, og gir meg en fornemmelse av silke. 

38 

6/2006 

Over dette igjen triller det ut en rad av glattpolerte 

perler i form av Alex Reils små, men distinkte 

tappinger på cymbalene. Meget elegant 

og forlokkende! Mindre sanselig blir det absolutt 

ikke når Maria Muldaur tolker et knippe av 

den nyfrelste vinylforkjemperen Robert Allen 

Zimmermans mer amorøse verker på Telarc-utgivelsen 

"Heart Of Mine". Den litt hese og rufsete 

stemmen hennes truer noen ganger med å 

sprekke, men blir aldri unaturlig flisete eller 

hard. Et annet eksempel av samme karakter er 

Cecille Nordby og hennes liveversjon av en 

annen Roberts, nemlig David Robert Jones´ - 

"Starman" sammen med Aske Jacoby og hans 

eminente medmusikanter på albumet 

"Clubbing". B100 SST formidler i det hele tatt 

stemmer på en veldig organisk og uanstrengt 

måte. 

Ikke fullt så sensuelt kanskje, når vi slipper til 

en kar som John Campbell. Litt overraskende (ut 

fra forventningene) virker det som B100 SST blir 

litt gjerrig i bunnoktavene. Jeg syns det mangler 

litt kraft i anslagene nedover i lydbildet, noe 

som igjen til en viss grad reduserer den ultimale 

morofaktoren og blender de store dynamiske 

kontraster. Det låter til tider litt for rundt og 

udefinert helt nederst til at jeg kan gi uforbeholden 

toppkarakter. Bass- og skarptrommeanslagene 

virker på ingen måte like brutalt hensynsløse, 

og fremskaffer ikke det voldsomme skyvet 

råtasser som Krell KAV400xi og GamuT D150 er 

kapable for. Men dette er ikke det samme som 

å si at Bryston er noen pingle, den viser absolutt 

tegn til storhet på andre områder. Man aner 

nemlig voksne dimensjoner i alle retninger når 

nevnte herre drar i gang Tom Waits´ skumle 

"Down In The Hole", eller når Jackie Leven tar 

oss med i verkstedhallen på "Defending 

Ancient Springs". Mellomtonen åpnes på vidt 

gap, og man får en imponerende opplevelse av 

luft og rom hvor det skisseres enorme lydlandskap 

hvor lytteren etterlates liten og ubetydelig i 

egen sweetspot Mektig! 

Konklusjon 

Bryston B100SST er en forsterkerverdenens svar 

på det mange hevder er drømmemannen; 

barskt utseende og samtidig ikke redd for å vise 

sine mykere sider. Det den måtte mangle av 

krefter og grunntoneartikulasjon kompenseres 

med sin naturtro klang samt åpne og uanstrengte 

spillestil uten tegn til stress. 

Byggekvalitet i superklassen er selvsagt bare et 

stort pluss, og er med på å gjøre dette produktet 

til et trygt og godt kjøp. 

Tekniske fakta 

Effekt 2 x 100W i 8 Ohm 

2 x 180W i 4 Ohm 

Inng. Imp. 50K Ohm 

THD < 0.005% 20Hz - 20kHz v 

100W i 8 Ohm 

SNR >108dB 

Slew Rate >60V pr mikrosekund 

Dempefaktor >500 ved 20Hz 8 Ohm 

Frekvensrespons 20Hz - 20kHz, +/-0.5dB 

Dimensjoner 432 x 121 x 406 mm (bhd) 

Vekt 13.6 kg 

Importør Lyric Hifi, Oslo 

Pris kr 34 630.-

Komplett Naim: CDX2, NAC 282 og NAP 200: 

Denne gang nyter Fidelitys betrodde medarbeider 

et komplett anlegg fra Naim 

(høyttalere unntatt) i form av CD-spilleren 

CDX2, forforsterkeren NAC 282 og 

effekttrinnet NAP 200. Vi er på dette nivået litt 

sånn i startgropa for deres heftigste serie, 

Reference. Situasjonen med Naim er jo den at 

de har laget sin egen standard, så å si, ettersom 

de forskjellige apparatene benytter blant annet 

hverandres strømforsyning ved behov, og de 

overfører så vel denne strømmen samt signalene 

gjennom sine egne spesialkabler. Rett nok 

finnes standard DIN-kabler i handelen som delvis 

kan benyttes, men ei heller disse er allemannseie 

i disse dager. 

40 

Naim. Super. 

Naim fortsetter sitt konsept, spisser det og forfiner det. 

Er du først inne i folden er mulighetene for å slippe ut 

om lag like enkelt som å melde seg ut fra Jehovas Vitner. 

På den annen side er det vel liten vits i å lete mer når 

den smale sti endelig er funnet? 


6/2006 

Å bygge en Naim 

Det oppleves raskt at en del av prisen for et 

komplett Naim anlegg ligger i den tekniske kvaliteten 

i tillegg til den lydmessige; her er ekstrem 

fokus på komponent og byggekvalitet. 

Naim kjøper inn en mengde komponenter, alle 

blir målt og sjekket, deretter selger de videre de 

ca 2/3 de selv ikke finner tilfredsstillende. Tør 

jeg mistenke dem for at de også benytter noen 

av dem i deres rimeligste serie, tro? Basert på at 

disse har en tendens til litt hardere mellomtone 

og mer rufs enn sine mer påkostede brødre, kan 

det faktisk være en mulighet for det. Men 

Naim-eierne behøver sjelden bekymre seg for 

feil og mangler, det finnes fortsatt velfunge- 

rende apparater fra 70-tallet i sirkulasjon, Naim 

her dessuten gjort det til sitt varemerke å holde 

også sine gamle apparater oppgraderbare for 

kunden. 

Å eie en Naim 

Som nevnt er det klare trekk av proteksjonisme 

her. En gang Naim, alltid Naim. Kundene pleier 

ofte fremstille disse komponentene som mer 

plug & play enn andre merker der ute, men jeg 

tillater meg å protestere litt mot dette. Greit at 

de fokuserer noe mindre på kabler sånn i 

utgangspunktet, men de kan de på et vis greit 

gjøre, for det er overveiende sannsynlig at du 

kjøper nettopp Naim kabler hele veien om du

først er på den galeien. Dessuten hører det med 

til historien at også Naim har forstått hvor de 

kan finne litt ekstra gryn; de har faktisk en signalkabel 

i sitt sortiment nå til 6600,-, så kom 

ikke her! De leverer sågar forsterkeren med spesialplugger 

for sine egne høyttalerkabler og 

truer med at andre kabler kan ødelegge forsterkeren 

og true garantien, her mener jeg det får 

være grenser. 

Å fôre en Naim 

Strøm er et kapittel for seg i Naim-menigheten. 

Noen av apparatene virker uten separat strøm, 

eventuelt fôring fra en av de andre apparatene, 

og da kan du like godt lese "CD-spiller" med en 

gang. Naim har visselig forstått at det finnes 

kunder der ute som ikke vil ha hele pakka, men 

kan like CD-spilleren fra denne fabrikken. Ergo 

har CDX2 nå også fått phonoplugger ut. Disse 

må man programmere til funksjon fra fjernkontroll, 

bare for å ha det nevnt. 

Oppgraderingssjuken herjer like friskt i denne 

menigheten som i frikirkene der ute, der folk 

oppgraderer i vildens sky med alle mulige merker 

og kabler i en salig røre. Men Naim er så 

geniale at de har laget rene veikartet for oppgraderinger, 

og mantraet er "strøm". La oss ta 

for oss den testede pre som eksempel. Den er 

avhengig av en separat strømforsyning, men 

ikke nok med det; den må også fores fra effekt- 

trinnet til noen av kretsene med den minste 

strømforsyningen som altså følger med. På 

denne måten besørger man at man ikke roter 

det til og kjøper "feil" effekttrinn i form av et 

konkurrerende merke. NAC 282 leveres som 

nevnt med den minste strømforsyningen NAPSC 

som standard, men kan oppgraderes med enten 

en eller to Hicap (13000,- pr stk) eventuelt en 

Supercap (nær 40000,-) for finsmakeren. 

Genialt, eller hva? Alle disse variantene gjør sitt 

til at det er litt av et puslespill å sette i gang et 

Naim-anlegg de første gangene. 

Å lytte til Naim 

Endelig framme ved det artige! Naim har så å si 

funnet opp forkortelsen PRAT (Pace, Rythm And 

Timing), og dette er faktisk slående med disse 

sakene koblet opp. Nå skal jeg for øvrig få helle 

litt malurt i Naim-begeret, for en vellykket kombinasjon 

med klasse A-forsterkere fikser også 

dette med stort bravur. Problemene den varianten 

har er selvsagt varme og lav effekt; Naim 

har fått til overbevisende resultater med godt 

gammeldags håndverk, og det finner jeg faktisk 

meget spennende. Dessverre finner jeg dog ikke 

CDX2 spennende nok i utgangspunktet; her 

kommer så vel Electrocompaniet som Audio 

Note og McIntosh foran om vi snakker om både 

Pace (tempo, smekk!) og Rythm (rytmikk). Det 

Naim er konge på er allikevel det at de kombinerer 

dette med silke og elegant klang der 

Electrocompaniet blir litt rufsete og McIntosh 

blir noe vel fyldig nedover. Dessuten vil Naims 

oppgraderingskarusell hente fram nettopp det 

som mangler i utgangspunktet. Men da til en 

merkbar pris, selvsagt. 

Naim CDX2 

Som nevnt i forrige avsnitt er denne spilleren litt 

avmålt med standard utrustning. Naim har tatt 

en del avgjørelser her og leverer den kompatibel 

med "frikirkeordningen", ettersom den har 

intern strømforsyning og normale plugger i tillegg 

til et rimelig utvalg plugger for eksterne 

strømforsyninger og DIN overføring av signalet. 

Som ren spiller uten ekstra strøm spiller CDX2 

relativt midt på treet, synes jeg, der de sterkeste 

karakteristika dreier seg om glatthet og eleganse 

mer enn rytmikk og smekk, faktisk. På dette 

punktet med typiske "CD-artefakter" som en 

viss kant på stemmer og instrumenter samt et 

slags rufs videre oppover, briljerer Naim CDX2 

6/2006 

41

Naim CDX2 som testet, kr 38 400,- 

Naim NAC 282 med NAPSC 

strømforsyning, kr 40 500,- 

Naim NAP 200, 2x70W, kr 19 700,- 

med sin ro og silkeglatte eleganse. Dette toppes 

for øvrig av en glimrende instrumentklang og 

rimelig store lydbilder, så alt i alt er ikke dette 

veldig galt, altså. Det skal innrømmes at det 

sammenlignet med enkelte andre moderne spillere 

i prisklassen kan savnes litt driv og sprut fra 

denne spilleren, overraskende nok. Det kunne 

på mange måter virke som om den rimeligere 

CD5i hadde mer av den slags, men her må jeg 

krype til korset og gjøre redaktørens påstand til 

min; komponenter med denne uroen og tendenser 

til skarphet oppover kan fort virke mer dynamiske, 

uten at de virkelig er det. Det oppdages 

for alvor når du hører en spiller som kan begge 

delene. Og derfor ville det ikke være ueffent å 

teste CDX2 med litt råere strømforsyning, men 

selvsagt med det i bakhodet at da vil den også 

konkurrere en prisklasse høyere. 

Naim NAC 282, 

NAPSC og NAP 200 

Grunnet Naims struktur blir det altså nødvendig 

å teste disse sakene i sammenheng; å bruke 

disse elementene uavhengig av hverandre er 

nær håpløst. Ergo kan jeg ikke gi noen grunngitt 

bedømmelse av pre og power uavhengig av 

hverandre. Men vi kan gå litt nærere inn på 

klingen av de enkelte enheter, allikevel. 

NAC 282 er den nest rimeligste preampen i 

Reference-serien, og er levert med den minste 

strømforsyningen i sortimentet, NAPSC koster 

som separat enhet 3400,-, mens kombinasjonen 

vi her ser på koster drøyt 40 000,- før vi legger 

til effekttrinnet. NAC 282 har to komplette linjer 

med signalvelgere, der en er for "record" funksjon, 

noe jeg finner fullstendig bortkastet. La oss 

42 

6/2006 

håpe Naim har en idé med det, i det minste, for 

sånt koster penger. Som nevnt er den klargjort 

for oppgradering av strømforsyninger så det 

holder. På baksiden finner vi også to innganger 

for phonoplugger, disse kan velges i stedet for 

to av DIN-inngangene, men altså ikke i tillegg 

til. Dette styres via en programmeringsfunksjon. 

NAP 200 er en relativt lett 2x70-watter, og til 

tross for at mange mener at Naim har svært 

mye trøkk i forhold til oppgitt effekt, må jeg tilstå 

at jeg ikke deler denne oppfatningen. Selv 

om det spiller med overbevisende kraft og ikke 

minst lekenhet når det matches med ikke for 

sultne høyttalere. Det finnes utganger for strømforsyning 

til Naims preamper, bare for å ha det 

nevnt, men så vidt jeg har kunnet finne ut kan 

ikke denne oppgraderes med mer strøm, faktisk. 

Vi ser på en prislapp på nær 20 000,- det er lov 

å ha vise forhåpninger her. 

Samklang 

Det mest fascinerende med Naim-lyden er den 

noe overraskende kombinasjonen av snillhet og 

lekenhet. For selv om lyden aldri blir påtrengende 

swinger det alltid! Dette tangerer det 

geniale, rett og slett. Toppoktavene på alt utstyr 

i Reference-serien er utrolig elegant og silkeglatt, 

allikevel innehar den eksplosivitet og futt 

så det holder. Jeg må nesten sammenligne det 

med de gode, gamle Tandberg Huldraer som 

underholdt nasjonen på 70-tallet, bare med den 

endring at dette faktisk klarer å drive høyttalere, 

spille musikk og levere detaljer på samme tid. 

For øvrig tyder mye på at byggekvaliteten er fullt 

på høyde med de gamle sakene også. Naim kan 

nærmest karakteriseres som "New Vintage" 

med sin ufattelig ørevennlige og lekne lyd. 

Sammenligner vi det med den mest elegante 

300B rørlyden, vil vi fra Naim finne en tørrere, 

"kortere" og mer bestemt gjengivelse, i stedet 

for den nær sitrende og glassklare mellomtonen 

de nevnte rørsakene er mester for. Benytter vi en 

Electrocompaniet CD-spiller i stedet for Naim blir 

det en viltrere og mer rufsete gjengivelse, men 

også en merkbar økning i ren dynamikk. Det er 

usikkert hva man vil velge her, noen vil falle for 

Naims eleganse, andre for EC’s punch. 

Forsterkersettet på sin side leverer også med 

ekstrem glatt eleganse. Som nevnt har vi hørt 

mer "brute force", men bare sjelden med slik 

eleganse. Hele tiden får man så lyst til å flytte 

på bena at det er en udelt fryd, vi må bare konkludere 

med at dette med rytmikk er et fag 

Naim er konger på. Det spiller like overlegent 

lekent elegant og sprettent, enten det er Black 

Sabbath eller Ole Paus, og om det rent lydmessige 

er det i grunn intet nevneverdig å protestere 

i mot. 

En slags konklusjon 

Naim kan det de driver med. De vet hvordan de 

skal få fram sin egen lyd, de vet hvordan de skal 

få musikken til å swinge. Det skal ikke stikkes 

under en stol at det er dyre saker, og at man 

kan sette sammen kombinasjoner i dette prisnivået 

som vil kunne sies å være vel så gode. Men 

med et komplett Naimoppsett er du garantert 

musikkglede, swing og rytmikk i generøse doser, 

hver dag hele året. Og du får en byggekvalitet 

som går utenpå det aller meste der ute. Jo visst 

forstår jeg menigheten, dette er super lyd! 

Naim. Super.

annonse 

Hi-fi center kjeden1

PBN Montana EPS2: 

Mustang 

eller fjording? 

Konstruktøren Peter 

Noerback har røtter i 

Danmark, og høyttaleren 

har navn etter delstaten 

Montana; et "skandinavisk" 

cowboy-land nord i USA. 

Men produsert på egen 

fabrikk i San Diego i New 

Mexico med heilnorske 

elementer! Lyden av 

Montana EPS2 er da også 

mer skandinavisk enn 

amerikansk "west-coast"... 

44 6/2006 


Knut Vadseth

Fidelity har tidligere testet flere modeller fra 

Montana og Peter Noerback som alle har 

vært noen digre beist med flott lyd fra 

solide kabinetter. Likevel har vi påpekt en 

viss tendens til amerikansk "west-coast" lyd 

med en litt pågående mellomtone som i de fleste 

tilfeller egner seg best for store rom med 

tykke tepper og annen refleksjonsdempning. 

Med sin tilknytning til Danmark, var det ikke så 

rart at alle elementene var danske. Vifa, 

Peerless, Scan Speak og Dynaudio er sammen 

med norske SEAS verdenskjent for sine glimrende 

råelementer. På et blunk ser det nå ut til 

at de fleste danske merkene har flyttet sin produksjon 

til Kina. I stor utstrekning har danskene 

dermed overlatt mye av "high-end" 

markedet til SEAS i Moss som fremdeles er 

villig til å produsere spesialversjoner i små 

serier. Nå også for Peter Noerback... 

Solid 

Montana EPS har minst i et tiår vært på 

Stereophiles berømte liste over anbefalte 

high-end produkter, så det var forsåvidt på 

tide å komme med en oppgradert versjon av 

en populær traver. Peter Noerback har på 

EPS2 som tidligere valgt en såkalt 

d’Appolita konstruksjon med doble 9 tommers 

basselementer og doble 3 tommers 

Kevlar mellomtoner som flankerer en mer 

tradisjonell softdome. Med en slik konstruksjon 

kan man oppnå et betydelig lydtrykk 

med lite forvrengning og med glimrende 

spredning i en relativt enkelt kabinett som 

krever beskjedent med gulvplass. Og med en 

smal baffel med lite tidligrefleksjoner. Likevel 

er diskanten her ytterligere dempet med to 

lag filt for å unngå kantrefleksjoner. 

Kabinettet er konstruert i en kistefasong 

som i stor utsrekning forsterker og avstiver 

sidevangene, og det hele er plassert på solide 

uteliggere med lett justerbare pigger av 

grove dimensjoner. På toppen av det hele 

kan kabinettet lages i et uttall tresorter og 

det like solide rammeverket til frontstoffet 

gjør-kryss i taket- lite galt med lyden. 

Også en relativt stor avstand mellom 

basshøyttalerene kan skape en hørbar god 

"høyde" på lydpanoramaet samtidig som 

man kan forvente en viss utglatting av romresonanser. 

Det hele er rimelig greit å plassere i de 

fleste stuer og med liten fysisk dominans; hvert 

fall fra sitteposisjon. Bassrefleksen er forøvrig 

ikke det sedvanlige "hullet", men mer typen 

brevsprekk som var mer vanlig før. 

Hele stasen rager drøye halvannen meter over 

parketten og veier solide 70 kilo. Knakkfaktoren 

er da også i toppklassen. Dette er meget skikkelig 

håndverk! Kabinettene lager forøvrig Peter 

på egen nybygget trevarefabrikk. 

Mustang eller fjording? 

Førsteintrykket av lyden er "typisk skandinavisk", 

altså nærmest fjording. Og likevel absolutt 

fullblods. Noen siderumpa gamp er dette 

langt fra! For her mangler ikke finesse og her 

mangler heller ikke temperament. Det er tydelig 

at SEAS lager glimrende basselementer da vi 

også i dette tilfelle opplevde en helt usedvanlig 

lett, lekende og samtidig rytmisk medrivende 

bassfundament. (Akkurat som vi opplevde det 

med Patos Symphonic 4 i nr.21, også den med 

basshøyttalere fra SEAS. ) Men heldigvis er her 

heller ikke noe aggressiv mellomtone som nok 

kan være imponerende på visse typer musikk, 

men som man lett går lei. 

Montana EPS2 er simpelthen nå en meget 

kompetent storhøyttaler til å takle det meste fra 

platesamlingen din med et storslagent lydpanorama 

med god kropp, glimrende bass og en 

homogen topp. Dette er altså en typisk "all 

rounder" uten særlige preferanser på grunn av 

sin nøytrale spillestil. Heldigvis betyr ikke dette 

at ingenting låter skikkelig bra! Dette er en 

meget underholdene høyttaler med et storslagent 

lydpanorama hvor man med fordel også 

kan eksperimentere med større avstand mellom 

høyttalerene enn "vanlig". Helt Colosseum! 

Diskanten er riktignok ikke helt på høyde 

med de beste superdiskanter fra for eksempel 

vår referansehøyttaler B&W 801D når det gjelder 

glatthet og luftighet, men er- som vi tidligere 

også har opplevd med bl.a. Audio Physic 

Scorpio – til gjengjeld veldig mye enklere å få til 

å spille bra selv om resten av anlegget ikke er i 

super high-end klassen. Dessuten er vel testustyret 

vi benyttet under testen mer avslørende 

enn hva de fleste naturlig vil koble opp mot 

disse høyttalerene i et prismessig optimalt 

anlegg. Og selv om jeg noen få dager etter 

denne testen fikk inn en ny høyttaler som på 

dynamikksiden rundspilte det meste på markedet 

uansett pris, må også EPS2 berømmes for 

glimrende transientgjengiving og et generelt rytmisk 

og engasjerende lydbilde. 

Null problemer 

Faktisk er dette nærmest blitt en "kort"-test av 

Montana EPS2 simpelthen fordi høyttalere spilte 

glimrenede i vårt sedvanlige testrom få minutter 

etter at de var båret inn. I løpet av at par kvelder 

hadde jeg gleden av spille meg gjennom 

mye av platesamlingen. Her var en rekke ulike 

musikksjangere og studioteknikker som 

ikke avslørte annet enn at denne høyttaleren 

løste alt fra "meget godt" til "glimrende". 

Med andre ord; en helt uproblematisk 

høyttaler som er tett på våre absolutte 

referanser som alle er dyrere. 

Også prisen må sies å være gunstig til 

å komme fra USA på grunn av det spesielle 

"Tupperware" systemet. Den norske 

importøren importerer ved bestilling etter 

at du har fått høre på høyttaleren hos en 

som allerede har kjøpt en eller du får låne 

en høyttaler i din egen stue for seriøs evaluering. 

Prisen i Norge er da også gunstig 

i forhold til amerikanske produkter 

generelt. I USA koster disse høyttalerne 

8500 $ PLUSS skatt og avgifter. Med en 

"normalpris" på minst 10 kroner for dollaren 

til å dekke frakt, toll og importkostnader 

ville prisen da blitt drøye 100 store 

inklusive mva. Bunnlinja på denne testen 

ser vel noe hyggeligere ut? Likevel vil jeg 

påpeke at annenhåndsspris uansett følger 

offisiell importpris ganske nøye. Og også 

andre leverandører har sin "metoder" til 

å holde prisene på et konkurransedyktig 

nivå. 

Konklusjon 

PBN Montana EPS2 er en meget habil 

high-end høyttaler som er ganske nøytral 

i klangbalansen og også på alle andre 

måter er lett å ha med å gjøre i et rom fra 

middels stort og oppover. Prisen er uproblematisk 

i forhold til byggkvalitet og den 

har et elegant utseende. Den er også utmerket i 

forhold til de gode lydegenskapene fra den 

kjappe dypbassen via en velartikulert mellomtone 

til en meget habil diskant, særlig om du liker 

mye lyd i et mer enn middels stort rom. 

Diskanten kan likevel oppleves enda bedre på et 

fåtall høyttalere i samme prisklasse. 

Montana EPS2 kan derimot spille kraftigere, 

eventuelt med mindre forsterkere – gjerne rørforsterkere 

– noe som gir kjøperen stor frihet 

med hensyn til annet utstyr. Dette er på alle 

måter en stor høyttaler som kan spille med 

usedvanlig trøkk. 

Pris: kr. 79.990,- 

Importør: High-End 

6/2006 

45

Resonans Lyd&Bilde i Stavanger 

Resonans Lyd&Bilde har nå åpnet sin nye butikk i Øvre Holmegt. 22 i Stavanger sentrum. 

Dette er en av Norges største Hi-Fi butikker på 450 m2 Hi-Fi&Hjemmekinomesse hos Resonans Lyd&Bilde den 7/11 - 11/11, 2006! 

Rør-spesialisten Motron og folk fra Norsk Hi-Fi Center kommer. 

fordelt på 2 etasjer. 7 lytterom - inkludert 

egen kinosal! Inngang på hjørnet mot Kirkegaten. Resonans Lyd&Bilde er nå godkjent av oss som 

forhandler av Audio Valve, Custom Design, Prima Luna, Spendor og Triangle. Besøk dem! Så får du 

høre hvorfor så mange foretrekker rørforsterkere og hvorfor Spendor og Triangle høyttalere får 

supertester både i USA og endelig også her hjemme. 

Jeg har i løpet av sommeren reist rundt i landet og besøkt folk som har kjøpt dyre transistorforsterkere fra anerkjente norske og 

amerikanske produsenter, men de har ikke vært fornøyd med lyden.Ved å sette inn en Audio Valve Eklipse rørforforsterker, har 

kundene fått de musikkopplevelsene de har drømt om. 

Eklipse er DEN rørforforsterkeren som egner seg best for bruk sammen med transistorbaserte effektforsterkere. Eklipse er en 

riktig juvel som bare noen få entusiaster kjenner til. Forruten at den er helt suveren sammen med Elektrocompaniet, Dynamic 

Precision, Krell m.f.l, er den helt fantastisk sammen med vår nye, prisgunstige AVI effektforsterker, på 2x175w, til kun kr 21.500. 

Eklipse er den mest solide og vellydende rørforforsterker til prisen. HELSTØPT TYSK KVALITET! 

Audio Valve har også et riaa-trinn, på 20 kg, i samme størrelse og design. Motron er godkjent av 

Audio Valve som vår reparatør i Norge slik at vi har et førsteklasses serviceopplegg. Som Audo Valve kunde vil du få 

førsteprioritet, slik at du får låne forsterker hos oss dersom din må på reparasjon. 

Audio Valve Eklipse, kr 28.900 

Bal. rør-preamp m. fjernkontroll og 7 innganger. 20 kg! 

Sunilda riaa-trinn for 2 armer i samme design, kr 21.900 

Importør: 

Audio Valve Eklipse rør-forforsterker - Problemløserń 

Audio Valve Baldur 300 - Rørmonoblokker på 300w!!! 

Forhandlere søkes! 

Audio Valve Eklipse i SILVER 

Eklipse leveres også i SILVER og KROM m. SORT dekor 

Du får også rørmonoblokker på 80 og 300w i SILVER 

Endelig finnes det en løsning for dere som er lei store, kliniske og kjedelige transistorforsterkere. 

Baldur 300 er bygd for å drive det meste av høyttalere på markedet. Dessuten virker rør-watt mye 

sterkere og mektigere. Leveres i SORT/GULL, SORT/KROM el. SILVER. 55kg! Introduksjonspris kr 99.000 (115.000) 

For deg som ikke trenger SÅ mye krefter, bør du gå til Resonans Lyd&Bilde 

og bare NYTE Baldur 70 rørmonoblokker på 80w. Kåret til beste rørforsterkere på London-messa i 2004! 

Pris kr 39.000. HELSTØPT TYSK KVALITET! 

, Krokstadelva v/Drammen 


Årets høyttaler i Toppklassen, Triangle Celius Es 

www.triangle-fr.com 

er nå ytterligere forbedret, i følge Stereophile i USA - og har fått betegnelsen 

Celius Esw. I sommer og høst har det vært det rene Klondyke her, etter at 

Ola Normann oppdaget at det også finnes to rimeligere modeller, som har en 

lydkvlitet de ikke visste fantes til slike priser - og at dette er høyttalere som 

er suverene BÅDE på musikk og hjemmekino. 

Vi hjelper deg med kabelmatching. 

Du får dessuten 1 års bytterett på de fleste kabler! 

NY! Celius Esw, kr 22.900 

Bedre enn Celius 202 fra 

kl.A Stereophile, USA og Årets Høyttaler 

Celius Es! Antakelig verdens beste gulvstående 

høyttaler i denne prisklassen. Ekte 

treverk! 3 forskjellige, elegante treslag. 

Khos Es, kr 7.500 

De peneste veggmonterte høyttalerne vi har sett! 

Samme elementkvalitet som hos Celius Esw. Helt 

fantastisk lydkvalitet, om du kombinerer dem med 

Meteor O.1 eller den store Meteor O.2.5. 

NY! Antal Esw, kr 15.900 

Et rimelig alternativ til Celius Esw, 

som også er oppgradert til 

Esw-standard. 

Noxa major Es, kr 5.900 

Ingen annen senterhøyttaler spiller 

så åpent og tydelig. Suveren på 

stemmer! Samme elementkvalitet, 

som på Årets Høyttaler Celius Esw! 

NY! Altea Esw, kr 11.900 

Det er sjelden at en så prisgunstig 

høyttaler får en slik supertest, som 

det Altea Es fikk i det anerkjente 

The Absolute Sound, USA 

i nov. 2005.Altea Esw går dypere i 

bassen! 

Comete Es, kr 7.500 

En kunde som kjøpte ett par Comete Es og to 

subér, har fått så fantastisk bra lyd, at selv 

erfarne forhandlere i bransjen blir imponert. 

Titus Es, kr 5.500 

Kjøp en slik nå og senere en Meteor O.1 SUB, så 

får du virkelig drømmelyd for pengene. 

Meteor O.2.5, kr 11.000 

Den HURTIGE kjempesubén med to ellvetommere, 

som ikke går dypest, men som er suveren på 

musikk, både i to - og flerkanalsanlegg. Elegant, med 

topplate i sort pianolakk. Smal front! 

Meteor O.1, kr 5.000 

Jeg har vært skeptisk til subér under kr 20.000. Denne er SÅ GOD, at 

jeg anbefaler den på det sterkeste! Alle kan få denne til å fungere. 

Denne vil damene like. HURTIG og PRESIS! 

Supertilbud: 1 par Triangle Australe demohøyttalere, 36 kg, 1 år, nypris kr 49.900. 

Selges kr 28.900 FRAKTFRITT! 

Importør: 

, Drammen 


McIntosh MCD201: 

Kraft og finesse! 

Spenstige ideer fra McIntosh når de går i gang med en 

kombinert CD/SACD-spiller med innebygget preamp. Følg 

Fidelity inn i lytterommet og sjekk ut hva denne gedigne 

maskinen kan oppnå! av Håkon Rognlien 

Med sine drøye 10 kilo er ikke 

McIntosh MCD201 blant de tyngste i 

klassen, men det er vel for så vidt 

ikke det konkurransen går ut på heller. 

Den veier nok, den kjennes seriøs ut, ser 

gjennomarbeidet ut, og har alt du kan ønske 

deg av praktiske og fikse løsninger. Ettersom det 

har skjedd så mye spennende i den senere tid 

på CD-spillernes utvikling, er det også av stor 

interesse hva ingeniørene hos McIntosh har 

klart å få ut av dette apparatet. 

Spesiell 

La oss ta det mest spesielle med MCD 201 innledningsvis. 

Tydeligvis hentet inn fra dataverdenen 

medfører det altså at drivverket her spinner 

opp CD og SACD med dobbel eller firedobbel 

hastighet under avspilling. Dette medfører litt 

trøbbel i tillegg til det faktum at avlesningsnøyaktigheten 

presumptivt bedres. Trøbbelet er lyd, 

mekanisk sådan. Spesielt ved avspilling av 

SACD oppstår det av og til en direkte irriterende 

støy som er tydelig hørbar fra lytteposisjon. 

Dette er faktisk såpass at en hver som er ute 

etter spiller i denne klassen må finne ut om det 

er noe de kan leve med før eventuell handel. 

Trykknapper og betjening er i grunn ikke veldig 

intuitivt; noe av det bunner selvsagt i at 

McIntosh har sitt familiedesign å ta hensyn til, 

ergo blir det litt utenom normalen i enkelte til- 

48 6/2006 

feller. Men selvsagt ikke vanskeligere enn at 

man finner ut av det etter hvert. 

Hva den kan 

MCD 201 spiller som nevnt SACD og CD, i tillegg 

formidler den lyden fra MP3-filer for de 

som ved en misforståelse skulle ha slike i samlingen 

sin. På baksiden finnes både balanserte 

og ubalanserte utganger, ikke nok med det, 

disse finnes i både fast og variabel utførelse. De 

faste utgangene leverer henholdsvis 2,0 og 4,0 

Volt (ubal/bal), mens de variable, som altså blir 

som en pre-amp å regne, kan levere opp til 6 

og 12 Volt (ubal/bal). Utgangsimpedansen er 

oppgitt til 600 Ohm (både balansert og ubalansert), 

mens frekvensområdet for CD er 4 – 20 

000 Hz er det for SACD smått ubegripelige 4 – 

100 000 Hz. 

På fronten befinner seg også hodetelefonutgang, 

ved bruk kan man mute bakpanelet med 

trykknapp på fronten. Det utseendemessige kan 

sikkert debatteres, undertegnede finner det elegant 

på sitt eget vis, og selvsagt må det se slik 

ut som en del av et komplett anlegg fra 

McIntosh. 

Grunntrekk 

McIntosh fornekter seg ikke, det låter fett og 

deilig, alt annet ville blitt feil fra denne fabrikanten. 

Ergo får vi omtrent det vi forventer klanglig 

sett. Det vi er enda mer fornøyde med er den 

silkeglatte og fundamentalt riktige klangen 

denne spilleren varter opp med, varm voldsom 

og dynamisk er den også. Vi mener å kunne 

detektere en del av den moderne eleganse som 

finnes i de bedre spillerne nå til dags, det er et 

flott fravær av "fuzz" oppover i frekvensene, et 

fenomen man legger merke til først når det forsvinner. 

Vi hører altså i korte trekk en dynamisk, 

varm og kraftig musikkformidler med finesse så 

det virkelig monner. Det er så en gleder seg til å 

kaste seg over platebunken! 

Duell 

MCD 201 er koblet opp i flere anlegg, se også 

sammenlignende blindtest utført i redaktørens 

hule etter at denne testen var unnagjort (neste 

nummer). Selvsagt har vi også kjørt noen runder 

der spilleren får være sin egen pre, mer om 

dette senere. 

Som naturlig er har den her i huset blant 

annet fått kjørt seg litt mot Electrocompaniets 

EMC 1UP, og det er godt å kunne bivåne avspillingsapparatenes 

fremgang såpass direkte. Det 

er hevet over tvil at nevnte EC har vært et produkt 

å måle seg mot i prisklassen, og jeg kan 

vel si rett ut at her møter den sin overmann, og 

dette av flere årsaker. Lydmessig er ikke dette en 

klar seier om ser på det med det utgangspunktet 

at det bare skal spilles redbook CD over et

normalt anlegg. Da er det vel mer uavgjort, der 

EC har tilsynelatende litt mer futt og moro, 

mens McIntosh har mer varme og naturlig 

klang. Da er det verdt å ta med redaktørens 

kjepphest; "uro" i lydbildet skaper en illusjon av 

mer dynamikk. Jeg har etter hvert kommet til å 

dele denne oppfatningen, og vil vel på dette 

grunnlag hevde at EC og McIntosh kommer 

temmelig likt ut på det rent dynamiske. Klanglig 

sett haler MCD 201 i land en knepen seier, og i 

lyttetestene (blant annet kjørte disse blindt, visste 

ikke hvilken spiller som var koblet hvor) 

trakk McIntosh det lengste strået i de fleste tilfellene, 

men ikke helt konsekvent. Av og til følte 

jeg altså at EC var mer morsom og livsbejaende 

i sin fremføring. 

Så må altså mulighetene for å drive uten 

separat pre, hodetelefonutgang, samt SACDavspilling 

telle i dette regnestykket. Ergo må det 

konkluderes med at McIntosh har produsert en 

meget habil utfordrer i 30 – 40 000 kroners 

segmentet. 

SACD 

Så kommer altså de nye hi-rez formatene inn i 

bildet. Jeg må igjen får mumle litt i skjegget om 

ulyder og surr fra drivverket når SACD skal spilles 

av. Det er en kjensgjerning at begge enhetene 

jeg hadde fingrene borti slet med lignende 

problemer, jeg har nok en litt ubehagelig opple- 

velse at dette er en slags "flåtefeil" der fabrikken 

muligens har vært litt ivrige etter å slippe et 

produkt på markedet før de har kurert barnesykdommene. 

Men de gangene du finner en 

SACD som svelges uten ulyd og avspillingsproblematikk, 

da er verden virkelig nydelig. Jeg har 

i den senere tid måttet bite i meg min kritikk av 

dette mediet, nå er det i ferd med å vise sitt 

potensiale. MCD 201 tar et soleklart skritt frem 

ved avspilling av SACD. Jeg vil si det så sterkt 

som at den tar skrittet opp i divisjonen over. Det 

oppstår en enorm dybde i lydbildet, detaljene 

blir elegant tydeliggjort og utstilt, helt uten tendenser 

til hardhet av noe slag. Vi får også det 

lille ekstra av smekk i mellomtonen, og dette 

sikrer med stor styrke en spilleglede McIntosh så 

absolutt kan være bekjent av. 

Skal man sette fingeren på noe så er det bassområdet, 

der det er noe avrundet og bløtt til 

tider. Dette er for så vidt en slags McIntoshegenskap, 

men jeg skal innrømme at jeg savner 

noe mer stramhet og eksplosivitet nedover. Men 

bevares, det skal være noe å gå på, vi satser 

ikke hus og hjem på et slikt innkjøp. 

Pre 

Dette punktet er undertegnede og redaktøren 

klart uenige om, bare for å få dette klart allerede 

fra start. Jeg mener denne kan brukes med 

gode resultater, og at den innebyggende preampen 

kan gjøre jobben for en ca 10 000 kroners 

pre, redaktøren er markant uenig i dette. 

Det som er sikkert er at i forhold til den innebyggede 

pre på 

Krell KAV 400 er 

denne vi her tester 

betydelig mindre 

gjennomsiktig og 

klar. Karakteristika 

går i retning av forflatning 

av lydbilde 

og dynamikk, samt 

enda mer oppbløting 

av bassområdet 

og mindre luft i 

diskanten. Dette 

forhindrer altså ikke 

at den kan benyttes 

med stort hell i mer 

moderate anlegg, 

men da blir altså 

dette en viss filosofisk 

øvelse. For yter 

vi denne eminente 

spilleren full rettferdighet 

når vi lar 

den innebyggede 

pre-ampen "kastrere" 

elegansen 

den faktisk rår over 

som ren spiller? 

Det er verdt å 

bemerke at redaktørens 

anlegg er 

betydelig mer oppløst 

og fokusert 

mot high-end enn 

undertegnedes, derved vil disse forskjellen tre 

tydeligere fram i hans oppsett. Vi må bare konkludere 

dette avsnittet med å si at dette må 

også testes i eget oppsett før du satser sparepengene 

på å la MCD 201 være sin egen preamp. 

Konklusjonen 

De som har hengt med hit vil neppe se det som 

noen overraskelse at jeg hevder McIntosh MCD 

201 er en av de klare kandidatene til referansestatus 

i prisklassen. Den er fyldig, klangrik og 

dynamisk, morsom og levende i fremføringen av 

musikk. Med SACD får du i tillegg et av de største 

og flotteste lydpanoramaer du kan drømme 

om, i det hele tatt er det lite å sette fingeren på 

av negativ art. Bortsett fra dette med de mekaniske 

ulyder, altså. Pre-amp delen kan diskuteres, 

men undertegnede anser den for å være et 

klart aktivum i denne pakka. 

Rett nok ser man også på et produkt som er 

nokså spesielt, og det er ikke brått sikkert det vil 

passe inn over alt og for alle. Enda viktigere enn 

normalt å få teste dette hjemme i eget oppsett, 

altså. Men bortsett fra disse små innsigelser er 

jeg jublende glad over dette produktet! 

McIntosh MCD 201 balansert 

CD/SACD-spiller med innebygget 

pre-amp: 

Pris: kr. 34.000,- 

Importør Neby Hifi Consept AS

Bob Dylans Modern Times: 

You can 

always 

come back... 

Med "Modern Times" beviser Dylan nok 

engang at han er den største. I en alder hvor 

han kunne valgt å legge inn årene for godt 

og hvor han intet mer har å bevise, byr han 

på poesi og musikk av utrolig kvalitet. 

Modern Times er en av Dylans beste plater, 

høster kritikernes og publikums beundring 

og topper hitlister over hele verden. 

av Stein Arne Nistad 

(nistad@gazette.no) 

En ny studioplate fra Bob Dylans hånd er alltid en begivenhet. Hans 

forrige utgivelse "Love And Theft" ble utgitt 11 september 2001, 

en dato som har brent seg fast i verdenshistorien på grunn av helt 

andre hendelser. Det er med andre ord hele fem år siden siste studioplate 

fra Dylan, noe som faktisk er rekord for hans vedkommende. 

Det betyr imidlertid ikke at han har ligget på latsiden. Han har utgitt 

første kritikerroste bind i sin selvbiografi, laget en ganske miserabel film 

"Masked and Anonymous" (som med rette ble slaktet av kritikerne), 

bidratt i Martin Scorseses fantastiske Dylanfilm "No Direction home", 

debutert som programvert i et eget meget vellykkede satellitt-radioprogram 

i tillegg til å ha gjennomført drøye femhundre konserter. 

Upolert tradisjon 

"Moderen Times" fortsetter på mange måter der hans forrige utgivelse 

slapp, og er en naturlig forlengelse av "Love and Theft". 

Tradisjonsmusikken er det musikalske utgangspunktet for det meste av 

det Dylan har laget, ikke minst for "Modern Times". Derfor er det faktisk 

en premiss for hele utgivelsen - som bør vurderes ut fra det. Gitt den 

premissen kommer Dylan fantastisk bra fra det. 

Plateselskapet har markedsført platen som en tredje del av en triologi, 

som også inkluderer det store comeback albumet i 1997 "Time Out of 

Mind". Den utgivelsen kom etter år med kreativ tørke og utgivelser av 

meget varierende kvalitet på åtti- og nittitallet. Jeg deler ikke umiddelbart 

denne triologi tankegangen. "Time Out of Mind" var en relativt 

gjennomprodusert plate som har et lett kjølig, luftig og distansert 

50 

6/2006 

uttrykk, noe som kjennetegner produksjoner hvor Daniel Lanois sitter i 

sjefsstolen. Musikalsk skiller platen seg fra de to etterfølgende. Det 

musikalske slektskapet er imidlertid åpenbart mellom "Modern Times" 

og "Love and Theft". De er begge produsert av Bob Dylan selv under 

aliaset Jack Frost. Platene er nærmest direkte "live" i studioopptak med 

en sound som oser av nærhet og tilstedeværelse. Det bidrar til at musikken 

fremstår som ekte og i noen grad upolert. Lydbildet på "Modern 

Times" er svært autentisk og ekte. Dylans stemme ligger langt fremme i 

lydbildet. Dette fungerer overraskende bra fordi Dylan synger behagelig, 

uttrykksfullt og variert innenfor en aldrende manns stemmerepertoar. 

Genial variasjon 

Tekstene på "Modern Times" er mystiske, humoristiske, apokalyptiske, 

fulle av undring, spørsmål, funderinger, innfall - og noen svar. De fleste 

er som åpne rom som kan tolkes og oppleves både på det konkrete og 

åndelige plan. Hva disse tekstene egentlig rommer, tar det tid å fordøye. 

De er til tider kryptiske og springende – noe som i Dylans tilfelle nesten 

alltid innebærer en kvalitet som varer – når en først har kommer på innsiden 

av dem. Musikalsk er platen ganske variert og henter inspirasjon 

fra blues, folkemusikk og jazz. Platen byr på to, tre ganske tradisjonelle 

blues/rock låter, som i og for seg, lett kunne blitt kjedelig fyllstoff. Men 

Dylan har en egen evne til å tilføre også slike låter interessante dimensjoner 

- selv om de har en forutsigbar form basert på tradisjonell bluesskjema 

og bluesriff. 

Tre av låtene er mer "music hall" inspirerte, innslag av jazzorienterte 

toner og crooner-sang. De øvrige fire er utgivelsens høydepunkt og vil 

alle gå inn i katalogen av Dylan-klassikere. Disse sangene viser til fulle 

at Dylan fortsatt kan skape magiske øyeblikk som flytter poesi og 

musikk til et formfullendt uttrykk slik bare Dylan kan det. "Netti Moore" 

er en langsom magisk vise hvor en basstromme er det viktigste elementet 

i hovedkompet. "Working man`s blues #2" er en annen perle. 

Nummer 2 har den fått fordi Merle Haggard laget en sang med tilsvarende 

tittel på slutten av sekstitallet. Dylan går imidlertid Haggard en 

høy gang. Teksten er en smule klisjépreget, men Dylan kompenserer 

glimrende og fremfører teksten med troverdighet og styrke. 

"Workingman`s blues" er en ganske rolig låt, med piano intro og Dylan i 

Cat Stevens stemmeleie. Fantastisk! "When the deal goes down", en 

annen klassiker, stillferdig og langsom med Dylans stemme i sentrum. 

Avslutningssporet "Ain`t talkin´" er en sjelsettende og dramatisk van-

dring gjennom "The mystic 

garden" der sorg, smerte, 

erkjennelse og valg møter 

deg – og hvor gartneren har 

forlatt sin post – kanskje for 

godt? En apokalyptisk avslutning 

som knappest har sitt sidestykke 

hos Dylan eller andre. 

Erfaring og spilleglede 

Musikerne på platen er Dylans faste turneband. I praksis betyr dette en 

gjeng som har spilt fra hundre, til mer enn tusen konserter sammen. 

Stammen i bandet er bassisten Tony Garnier som har vært på veien med 

Dylan i over ti år. Bandet fremstår som et eneste stort overflodshorn, og 

arrangementene vokser for hver gang en spiller platen. Sofistikerte 

instrumenter som glir inn, en cello, en gitar, en fele – for så å forsvinne 

igjen. Små detaljer som krydrer musikken underveis og byggere en sjarmerende 

og uttrykksfull musikalsk helhet. Musikalsk har Dylan sjelden 

vært mer tilgjengelig enn dette. Melodiene er vakre, nære og uttrykksfulle. 

Noen rolige sanger, noen fulle av energi og sprudlende spilleglede. 

Dylan synger flott og nært. 

CD stinker 

Tittelen "Modern Times" kan selvsagt tolkes til å være knyttet til Charlie 

Chaplin’s legendariske film av samme navn. Kanskje er den ment ironisk 

– for "Modern Times" oser ikke akkurat av fremtidsrettet eksperimentell 

musikk – snarere av tradisjon og en smule nostalgi, musikk fra den tid 

hvor Chaplin skapte sin "Modern Times". 

Tematikken i filmen er fremtidskritikk, ikke minst i forhold til teknologiske 

nyvinninger. Her er det en parallell; At alt ikke står så bra til her på 

kloden, og at fremtiden ikke nødvendigvis er lys har alltid vært et tema 

hos Dylan, også på denne platen. Dylan gir for så vidt en slags forklaring 

på tittelen selv. I et intervju gir han moderne studio og produksjonsteknikk 

det glatte lag – og hevder at CDen og moderne studioproduksjoner 

er begrensende og ikke gir musikken pondus. Han hevder videre 

at "Modern Times" låt 20 ganger bedre i studio enn på CD – et godt 

argument for vinyl med andre ord. Oppsiktsvekkende nok hevder han i 

intervjuet at det nesten er greit at folk laster den ned som mp3 over 

internett, lyden er jo så dårlig likevel! Lydsmessig er likevel "Modern 

Times" en av Dylans beste lydmessige produksjoner. Den utpregede livefølelsen, 

et dynamisk og nokså ukomprimert lydbilde sammen med 

Dylans fremtredende og godt produserte stemme gjør at platen er en 

nytelse å lytte til. Det svinger og platen gir fot. Det er alltid et godt tegn! 

Listerekorder 

"Modern Times" er et av Dylans bedre album, og føyer seg perfekt inn i 

arven fra "Time Out of Mind", og "Love and Theft". Dylan har laget tre 

fantastiske album på rad, og mannen har åpenbart full kontroll på hva 

han holder på med i sitt sekstifemte år – etter mer en førti år som artist. 

Det ert oppsiktsvekkende at han igjen topper lister over hele verden. 

Han gikk rett inn på førsteplass på Billboards liste – og satte derved to 

rekorder: Han var den eldste artisten som noen gang har gått rett inn på 

førsteplass med nytt material. I tillegg er han den artisten som har top- 

pet listen med lengst mellomrom. Forrige gang 

Dylan toppet Billboard listen var med Desire på 

slutten av syttitallet. 

Som en eik 

Hvor stor "Modern Times" er som Dylanutgivelse 

gjenstår å se. Faktum er imidlertid at etter utallige 

gjennomspillinger så vokser platen fortsatt i mine 

ører. Låter som fremsto anonyme og litt forutsigbare 

blir viktigere og viktigere i helheten. 

Håndverket er upåklagelig, og utgivelsen burde 

fange interessen for alle som har et snev av øre for 

musikalsk og poetisk kvalitet. Uansett beviser 

Dylan med "Moderen Times" igjen sitt geni. Som 

eika "Den gamle mester" står ved Krødern, står 

Dylan i det musikalske landskapet. Han er mesteren 

og det finnes ingen ved hans side. "Modern 

Times" manifesterer at han både fortsatt vil og kan 

og at verden fortsatt lytter! 

6/2006 

51

Musikkomtaler: 

Glimmer og gråstein 

av Stein Arne Nistad 

nistad@gazette.no 

– nesten bare godt norsk 

'Suser Videre' 

deLillos 85 (Sonet/Universal) 

Alt kan kopieres, alt kan repeteres. "Suser av 

gårde" er en av norsk musikkhistories klassiske 

utgivelser. Naiv i formen, en slags Erlend Loe 

"Naiv Super" på plate – bortsett da fra at 

Naiv Super kom ut etter deLillios. Nå gjør 

deLillos "Suser av gårde" prosjektet igjen. 

Samme besetning, samme stil, samme opplegg 

– fra a til å. Repetisjonen er langt fra 

så grensesprengende som originalen. Men 

man har prøvd. Sounden, tekstene, sangstilen 

– ja selv CDen – som LP platen 

hadde det, har to sider… Men magien 

uteblir. Det betyr på ingen måte at deLillos ikke 

holder mål – det er bare det at de ber om å bli 

sammenlignet med det beste de selv har gjort 

– og da blir det en åtter, ikke en innertier. 

Suser Videre har definitivt mye å by på, og 

personlig blir jeg stadig fasinert av naiviteten 

– og kjærlighetssangene. For på plata finnes 

to tre kutt som virkelig sitter slik de skal. 

"Et annet sted" er for meg platas høydepunkt, 

med en flott enkel tekst, som formidler 

sårhet og tristhet slik bare Lars Lillo 

kan det. Lyden og produksjonen er litt 

rufsete og upolert – men produsert. 

Sounden skulle åpenbart ligge tettest mulig opp 

til originalen – men heller ikke her lykkes en 

100% 

"Good Rain" 

Solveig Slettahjell m/Slow Motion 

Quintet (Curling Legs) 

Solveig Slettehjell er i utgangspunktet en av 

mine favoritter. Hun synger som en gudinne, 

og hennes tidligere utgivelser har 

vært balsam for sjel, ører og HiFi anlegget. 

På denne utgivelsen er jeg imidlertid 

ikke helt overbevist. Alt burde ligge til 

rette for en perfekt utgivelse. Lyden er av beste 

audiofile merke, musikerne er bra og Slettahjell 

har en stemmeprakt det knappest finnes 

maken til. Åpningssporet "Where do you run 

to" åpner nakent med acapella sang, før 

instrumentene glir smektende inn og skaper 

stor musikk. Men så stopper det liksom mer 

og mer opp. Jeg vet ikke helt hva jeg skal 

sette fingeren på, for hver enkelt låt har 

åpenbare kvaliteter – men det blir liksom 

litt kjedelig, eller uforløst, eller forutsigbart 

eller anmassende. Det stemmer ikke helt. 

Kanskje er det så enkelt at Slettahell har 

laget bedre utgivelser før og at hun som 

deLillos konkurrerer med seg selv. Når dette er sagt, så er utgivelsen 

verdt å teste ut. Bare produksjonen og lyden gjør den er meget 

interessant i et rent HiFi perspektiv. 

52 6/2006 

"Pitsj 

Pitsj (Grappa) 

"The Real Group" er for meg noe av det verste 

jeg kan utsettess for musikalsk. Det er noe 

med acapella sang og harmonier i lag, på lag, 

på lag som ikke fungerer for min smak. Så hva 

gjør en når den første platen til The Real 

Groups norske motstykket "Pitsj" havner på 

mitt bord for anmeldelse. Jeg heiv meg ikke 

akkurat over platen for å si det på den måten. 

Men "Pitsj" har definitivt noe å by på innenfor 

denne sjangeren. Gruppa som kun består av 

kvinner – et slags spinnesidens Bjelleklang, hiver 

seg over den norske skatten av standardlåter og 

gjør stroffet mer eller mindre til sitt eget. Det 

åpner med Grand Prix klassikeren "Voi Voi", 

hvor samer og reinsdyr flyr veggemellom i et 

feiende og friskt arrangement. Og det beste av 

alt. Damene digger det de holder på med. 

Sanger av Jan Eggum, Kari Bremnes, Lillebjørn 

Nielsen og mange flere får samme – dog mer 

eller mindre vellykkede behandling. Den dristigste 

varianten er kanskje "Splitter Pine", som jeg aldri 

hadde tenkt meg kunne gjøres med ultrafeminin 

innfallsvinkel. "Mandag hele året, det er ingenting 

og le av, Splitter pine, Splitter pine" blir ganske 

mystisk i denne versjonen, som tross alle ods fungerer 

på et snålt og underlige vis. Selv om dette 

som nevnt slett ikke er min favoritt musikk må 

jeg innrømme at "Pitsj" er bra. På sitt beste 

veldig, veldig kult. Av og til vel anmasende og 

hartmoni flinkt. Men bevares. Lyden er dessuten 

slett ikke verst. Feminint, tøft og stilig. 

"Se min ild" 

Laila Yrvum (Heilo) 

Minoritets musikk i mer eller mindre original tapping 

kommer dalende ned med jevne mellomrom. 

Spesielt Taterne og Sigøynerne har fått et økende 

fokus, noe som ikke minst skyldes Elias og Veronica 

Akselsens bidrag. "Se min ild" omtales på av 

Yrvum som de reisendes musikk. Hennes prosjekt 

oppfatter jeg er å formidle denne musikken 

i nokså populariserte versjoner. Og det slår 

meg at i disse visende finnes det et vell av gode 

melodier – som bærer frem tekster fulle av 

lidenskap, lengsel, kjærlighet og død. Laila 

Yrvum lykkes rimelig bra i å formidle sangene i 

tilgjengelig og vakker innpakning. My av æren for 

dette har musikerne med gitarist Tom S. Lund i 

spissen. De gir sangene vinger. Min eneste innvending 

er at konseptet ikke bærer godt nok gjennom 

en hel cd. På et eller annet tidspunkt går over fra 

være spennende og interessant til å fremstå som en 

smule forutsigbart og anstrengende. "Se min ild" har 

likevel mye å by på, og musikerne gjør en flott jobb 

og gjør den verdt å låne øre til.

"Sorryhappy" 

Moments Notice (Schnell) 

På innercoveret er de tre musikerne avbildet ikledd 

arbeidsdresser, hjelm, en traktorgraver og sine 

instrumenter. Jeg tror egentlig det skal mye mot til 

å gå i gang med et prosjekt som dette, og hjem 

er kanskje nødvendig – og ikke minst lunger. For 

tuba, saksofon og trommer er vel ikke det som 

faller en først inn dersom en skal lage band – 

og selge plater. Nå skal det i sannhet sies at gutta 

trakterer en del andre instrumenter også, som skaper 

en vis variasjon. Men for meg er tubaen kulest – og 

konge. Det dreier seg om lett ambisiøs og særegen 

jazz, som absolutt er tilgjengelig og høreverdig. Det 

er imponerende hva musikerne får ut av konseptet, 

som i all sin særhet og særegenhet er verdt å få 

med seg. Litt rar musikk – for HiFi folk som er 

bekvemme med musikalsk hjelm og vernesko. 

"Høstløv" 

Frode Alnæs, Stian Carstensen og Arild 

Andersen (Kirkelig Kulturverksted) 

Denne trioen er allerede årstidstravere. De har allerede 

tilbakelagt "Sommerbrisen" og "Julegløggen" – 

utgivelser basert på henholdsvis sommermelodier og 

julesanger. Hva er da mer naturlig enn å kaste seg 

over høsten og med fallende løv, mørke kvelder og 

sprakende peisbål. Med disse musikerne kan det 

naturlig vis aldri bli dårlig, bare vakkert og smektende 

– og i verste fall litt intetsigende og kjedelig. 

Men jeg er både velvillig og glad for utgivelser 

som dette. Det er befriende å putte noe 

vakkert og vent og velkjent i cd spilleren og la 

tiden og drømmene gå. "Autumn leaves", "Så 

länge skutan kan gå", "Try to remember", "Jeg er 

havre`n", "Raindrops keep falling on my head" og 

"Fields of gold". Musikalske minner fra barndom, 

oppvekst og voksenlivet kommer som perler på en 

snor – i fine arrangementer og med virtuost spill 

som er disse musikerne verdig. Det skulle bare 

mangel om lyd og produksjon ikke var prikken 

over i en. Jo da, veldig bra – og kanskje litt spekulativt 

… 

"Wayfaring Stranger - 

A Spiritual Songbook" 

Kristin Asbjørnsen (Universal) 

Dadafon og vokalist Kristin Asbjørnsen mener jeg er 

et av Norges aller beste band – ikke minst takket 

være Kristin Asbjørnsens stemmeprakt. Nå er hun 

ute med en soloutgivelse basert på sanger med et 

lett magisk opphav. I 1990 arvet hun noter til blant 

annet religiøse afroamerikanske folketoner fra slavetiden 

av Ruth Reese (1921-1990). For de som 

ikke kjenner Ruth Reese, så kan det nevnes at 

hun var en farget sangerinne som bodde 30 år i 

Norge. Hun hadde åpenbart god teft da hun testamenterte 

disse sangene til Kristin Asbjørnsen. 

Asbjørnsen har foredlet arven og satt sitt eget 

kunstneriske stempel på den. Resultatet er en utgivelse 

som både demonstrerer Asbjørnsens format som vokalist – samtidig 

som sangene ivaretas på en respektfull, ærlig og nyskapendemåte. Hun 

kler dem nakne, lar stemme og minimalistiske arrangementer bære 

fram et budskap til- og fra sjeler. Ingen kan synge som Asbjørnsen – på 

denne platen når hun nye høyder. Platen 

er rett og slett noe av det beste som er 

utgitt i Norge i år. Asbjørnsen er an artist 

og kunstner av virkelig format. 

Tre kjappe: 

" Survival kit" 

Siri Gjære (Bergland) 

Siri Gjære som har bakgrunn fra både 

countryduoen Cricket Club og jazzduoen 

Aire & Angels, høstet gode kritikker for 

debuten «Love Seriously Damages 

Health». På denne nye platen byr hun på 

sanger i vis-pop sjangeren. Hun minner 

meg både om Suzanne Vega og Rickie Lee 

Jones – både musikalsk og stemmemessig. 

Jeg overlever uten "Survival kit", men platen 

er absolutt noe å ta med seg … 

" No vil eg vake med deg" 

Hilde Louise Asbjørnsen (Upnoth 

Discs) 

Egentlig er jeg fan av Asbjørnsen,, men 

her faller hun litt igjennom. 

Utgangspunktet er sanger som Monica 

Zetterlund har gjort kjent. Disse har Edvard 

Hoem oversatt til norsk. Problemet er at 

jazz og nynorsk ikke er en god kombinasjon 

i mine ører. Asbjørnsen som vanligvis er god 

formidler fremstår her litt flat og kjedelig. 

Produksjonene er imidlertid god, og 

kanskje er det meg det er noe feil med 

som ikke faller helt for dette prosjektet 

" Brihter Days" 

Christina Bjordal (Universal) 

Haugesundsjenta Christina Bjordal er 25 

og byr på velprodusert musikk i jazz og pop 

land – der for eksempel Diana Krall hører 

hjemme. Til tross for at dette er en gjennomprodusert 

produksjon, hvor intet er overlatt 

til tilfeldighetene mener jeg at platen absolutt 

holder mål. Arrangementene er flotte, Bjordal 

synger vakker og uttrykksfullt og platen 

fremstår som en helstøpt affære med 

betydelig internasjonalt potensial. Et 

behagelig møte! 

6/2006 

53

Musikkomtaler: 

av Tore Dag Nilsen 

Blanda akustiske drops 

Musikk for konger 

I magasiner som dette skorter det sjelden 

på positive omtaler av produkter med til 

dels uforståelig høye priser. Derfor føles det 

godt å kunne rapportere om et eksempel 

på ujålet kvalitet som kan kjøpes for en 

ytterst beskjeden penge. Når jeg ordlegger 

meg slik, vet durkdrevne Fidelity- og 

Audiolesere at jeg gjerne har funnet en ny 

perle i Naxos-katalogen. Og for n´te gang 

dreier det seg om det kanadiske tidligmusikkorkesteret 

Aradia Ensemble. De spiller 

på "autentiske" instrumenter (gir litt sprøere 

klang), og leverer gang på gang musikalsk 

høreverdige prestasjoner med førsteklasses 

lydkvalitet. 

Denne gangen er det Georg Frideric 

Handels orkesterperler Water Music og 

Music for the Royal Fireworks som leveres i 

meget solide utførelser. Dette er anledningsmusikk 

skrevet for kongen, med stort format 

og pompøs stil. Den blir av og til fremført 

med gedigne besetninger. Det finnes derfor mer 

storslagne og feiende innspillinger enn denne, 

men de ellers svært intime Aradia biter godt fra 

seg med fint bruk av slagverk og godt trykk fra 

blåserne. 

Innspillingen virker som vanlig å være fanget 

med godt rom, tilstrekkelig avstand til instrumentene 

og naturtro dynamikk. Med andre ord 

høres dette spedt ut hvis CDń avspilles med 

vanlig lydtrykk. Det er også lett å få et feilaktig 

inntrykk at Aradia-innspillingene mangler substans 

i bass- og mellomtoneområdet. Noe bass 

å snakke om skal det ikke være i slik musikk, 

men har du virkelig godt anlegg, er det her bare 

å skru godt opp og nyte det kompetente spillet, 

det fine spennet og den ytterst naturlige klangbalansen 

til Naxos 8.557764. 

54 

6/2006 

En av Afrikas store 

sønner takker av 

En av worldmusikkens fremste utøvere, 

gitaristen Ali Farka Touré, døde av kreft 

tidligere i år, 67 år gammel. Han slo 

gjennom i "våre kretser" med å med 

Talking Timbuktu-albumet i 1994, hvor 

han medvirket sammen med Ry Cooder. 

Denne innspillingen fikk mye dekning i 

hi-fi pressen, blant annet i forgjengeren 

vår, Audio. 

Den nyutgitte Savane ble hans siste 

innspilling, og det er en meget sterk 

finale. På coveret står han omtalt som 

"kongen blant ørkenbluesens sangere. 

Jeg har ikke kjennskap nok til afrikansk 

musikk til å kunne bekrefte eller avbekrefte 

en slik påstand, men det er vanskelig 

å forestille seg at det går an å 

høre denne skiven uten å snekre hypoteser om 

bluesens kilder. 

Dersom man klarer det, er det uansett 

mye å glede seg over her. Savane 

smelter fint sammen afrikansk musikk 

med elementer fra vestlig populærmusikk, 

visesang og ikke minst blues. 

Passe eksotisk kan man vel hevde, selv 

lyttere som ellers ikke hører på noe i 

nærheten av afrikansk musikk vil sannsynligvis 

finne dette helt akseptabelt. 

I mine ører er de avdempede stykkene 

best, der hvor Tourés gitar i 

hovedsak kun får følge av et par musikere 

på strengeinstrumentet ngoni. Hør 

på kutt fire, Savane. Dette simple stykket 

får håret til å reise seg i nakken, 

spesielt når man hører det på et toppklasses 

anlegg med lyden godt skrudd 

opp. Lyden er ren, dynamikken er god, 

og transientene formelig smeller i veggene. I de 

mer tett musiserte melodiene gror lyden mer 

igjen, med mer forvrengning og tap av klarhet. 

Likevel er dette en skive du absolutt skal høre, 

kanskje mest av musikkmessige årsaker, men 

hvilken leser av et magasin som dette vil vel 

benekte at også produksjonen og lydkvaliteten 

bidrar til musikkgleden? 

World Circuit WCD075´ 

You haven´t heard Monk until 

you´ve seen him 

Hmmm, enda en gjenganger, tenker vel mange 

nå, men så dukker det opp en historisk interessant 

og musikalsk høyverdig innspilling av 

eksentrikeren Thelonious Monk. Albumet Monk 

in Paris, Live at the Olympia er tatt opp i 1965, 

og man må ellers tilbake til femtitallet for å 

finne en Monk-innspilling med tilsvarende fart, 

energi og trykk. Kvartetten hans er den 

samme som på stort sett alle platene fra sekstitallet, 

men her er de ekstra velopplagte og 

upolerte i uttrykket. Også lydkvaliteten har 

mer til felles med femtitallsinnspillingene, 

den er dessverre både innskrenket og ganske 

råtten. 

Så er det over til den delen som er mer 

historisk enn musikalsk interessant. 

"Thelonious Records" TMF 9316 inneholder 

også en DVD, tatt opp i Oslo av NRK, i 1966. 

I dette tilfellet kan man virkelig snakke om 

råtten bilde- og lydkvalitet. Som vedlegg til 

en fullprisskive er likevel ikke dette så verst. 

For norske Monk-fans er den helt nødvendig. 

Bandet slipper seg ikke helt løs foran de 

store filmkameraene, men det er da alltid 

fornøyelig å se Monk med ull-lua, bukkeskjegget, 

de gullbehengte, lange fingerne 

som hamrer løs på tangentene og de mange 

besynderlige spaserturene rundt klaveret.

Annonse Hi-Fi 

Center Kjeden2

Plateanmeldelser: 

Blått & rått 

Prepare me well, 

an introduction to Jeff Lang 

Telarc 

Et nytt bekjentskap for undertegnede, denne 

australske folk-blues artisten. En stilsikker, dreven 

og dyktig singing-songwriter med stor 

autensitet. Han har vel ikke slått til internasjonalt 

så langt, men har etter sine 11 tidligere 

utgivelser og sitt langvarige virke klart å opparbeide 

seg et navn i Frankrike. Og så smått også 

i USA, så ting er på gang. Kanskje denne smaleskiva 

kan gjøre jobben for ham? Eventuelt vil 

han bli trukket fram i forbindelse med sitt samarbeid 

med Chris Whitley. 

Jeg hører klare røtter fra folk som Gram 

Parsons her, men ettersom dette albumet har 

spredning over mange år, finner jeg også spor 

av musikk a la Robert Plant, eller også rene slidegitarister 

fra den tradisjonelle amerikanske 

bluesskolen. Telarc har "vasket og tørket opp" 

lyden fra disse innspillingene, resultatet er mer 

enn hederlig, som man kan forvente når disse 

lydguruene legger sine hender på produktet. 

Opp gjennom årene har Lang drevet fra en klar 

folkstil over mot mer pop'ete uttrykk, men har 

hele tiden beholdt sin kreative stil, instrumentale 

dyktighet og melodiøse sangstil. Det er relativt 

laidback etter hvert, stemningsfullt og elegant. 

Rett og slett vakkert til tider! 

Ulempen er at stilene spriker litt i meste laget 

på denne skiva. På den annen side kan nok en 

hver finne sin yndlingsperiode fra mannen og 

jobbe derfra. 

Jan Dahlen & The Shotgun 

Riders: Love and affection 

JaDa Music 

I forbindelse med Dahlens og Haglerytternes 25 

års jubileum(!) slippes denne skiva løs på folket. 

Dette er en av Norges mest markerte countryformidlere 

i disse dager, men slapp av, det er 

ikke overdreven Lønn Arnesen-faktor over dette. 

Reint og rett på sak country, svingende og 

stemningsfullt. Dyktig folk på alle plasser på 

laget er det også, tight og fint. Disse kunne når 

56 

6/2006 

som helst gått inn på en hvilken som helst Juke 

Joint "over there" og blitt aftenens helter. Med 

unntak av en låt, slageren "Shotgun Rider" 

selvsagt, er alt originalmateriale. Og det hersker 

liten tvil om at Dahlen er en god låtsnekker, 

dette er både fengende og intenst avhengig av 

hva som skal formidles. 

Den 25-årige historien dette bandet har bak 

seg inneholder for øvrig en rad gode musikere. 

Plata er da også dedisert til en av vår tids mer 

markante Oslo-musikere, Hans Marius 

Stormoen, som gikk bort tidligere dette året. 

Han var faktisk en av de originale medlemmene 

i dette bandet. En av Stormoens partnere fra 

Bryggerigangen Blues Band trakterer dessuten 


Haakon.rognlien@c2i.net 

gitarer og produserer denne skiva. Bent Patey er 

mannen, en sterkt undervurdert gitarist etter 

undertegnedes oppfatning. For å sammenfatte 

det hele: dette er en helstøpt countryskive av 

det tradisjonelle slaget for dem som har slike tilbøyeligheter. 

Ann Hampton Callaway: 

Blues in the night 

Telarc SACD dual layer 

Bare for å få det unna med en gang: Blues i tittelen 

er på denne skiva i form av jazz, det er 

altså ikke klassisk tolvtakter vi hører her. På den 

annen side, i grenselandet mellom jazz og blues 

finnes mye vakker musikk, og det er denne skiva 

full av. Derfor finner jeg det nødvendig å ta den 

med her. En del av stoffet er originalmateriale, 

Callaway er selv både komponist og arrangør, 

mens noe er gode gamle travere som "Blue 

moon" og "Stormy weather" i swingende og 

relativt blå variasjoner. Callaway er utvilsomt 

dyktig, og hun har med seg ditto musikere. 

Toppet av en herlig dynamisk Telarc-sound er 

dette strålende. Og det før jeg i det hele tatt har 

hørt SA-laget! Litt leit i grunn at innspilinger 

som denne ikke kan høres i sitt fulle potensiale, 

ettersom kun et fåtall av oss har et oppegående 

5-kanals system satt opp for musikk. Et halvveis 

gjennomført hjemmekinoanlegg med universalspiller 

i 3000-kroners klassen yter ikke slik 

musikk rettferdighet. Så til den gemene hop vil 

jeg bare si, glem at dette er SACD, kjøp den for

musikken. Om du er glad i blå jazz altså. Dette 

swinger. 

Rita Engedalen: 

Heaven aint ready for me yet 

Bluestown records 

Etter Kristin Berglunds tragiske bortgang i sommer 

står vel Rita Engedalen fram som Norges 

nye bluesdronning, og denne skiva vil vel befeste 

denne posisjonen. Som et aldri så lite apropos 

er tittelen og tittelsporet, for øvrig. Rita har 

med seg bandet Backbone på de fleste låtene, 

men noe er også typisk akustisk. Tittelsporet er 

faktisk ren acapella. I sannhetens navn er denne 

plata litt ujevn i så vel musikalsk, tekstmessig 

og utrykksmessig form. Det er litt for stor 

spennvidde mellom de rent akustiske låtene og 

de mer rocka låtene med fullt band. Jeg er heller 

ikke like fornøyd med Engedalens tekster 

hele tiden, når hun mangler noen ord er visst 

oooo-mmmm greit nok, ser det ut til. 

Men så mye mer negativt skal jeg ikke si. Det 

er en fin stigning her i det minste. Fra á capella 

innledningsvis utvikler dette seg i retning mer og 

mer trøkk utover på skiva. Det er faktisk en del 

perler her også, for eksempel Hanna Karoline, en 

låt fra Engedalens eget liv så langt jeg kan forstå, 

en nydelig og elegant låt med godt driv. 

Engedalen synger her med fylde og stødig intonasjon. 

Hun har virkelig funnet sin stemme, 

denne dama. Utover på skiva, og ettersom det 

elektriske uttrykket kommer mer fram synger hun 

også stadig mer rått. Navn som Maria Moldaur 

og Beth Hart renner en i hu, faktisk. 

Skiva er spilt inn i Juke Joint studio utenfor 

Notodden, heldigvis er dette herlige rørbaserte 

studioet fortsatt i drift også etter at Steve Wold 

har trukket seg ut. Lyden på skiva er deretter. 

Nydelig, som alltid litt soft i de nederste oktaver, 

men for en nydelig klang de narrer ut av de 

gamle analoge kretser. Jo, dette er bra, 

Engedalen! 

John Lee Hooker Jr: Cold as ice 

Telarc 

Nei, gammer’n har ikke gjenoppstått. Overhodet 

ikke. Dette er betydelig mindre særegent enn 

det den legendarisk faderen vartet opp med. 

Her er stødig håndverk, elektrisk bluesrock av 

god kvalitet med blåserrekke og bra trøkk. Jeg 

aner inspirasjonskilder som Luther Allison, 

Michael Burks og Lonnie Brooks for eksempel, 

men i grunn uten klare særtrekk. Hooker Jr er 

en solid vokalist med spenstig uttrykk, men allikevel 

blir vi ikke trukket fullstendig inn i dette, 

kanskje blir det litt for flinkt og litt for lite desperat 

og sultent? Når det er sagt så er det altså 

meget høy kvalitet musikalsk og komposisjonsmessig. 

Hooker har også kreativiteten i orden, 

han har selv vært komponist eller medkomponist 

på alle låtene på denne skiva. Det blir litt 

mye midtempo, litt lite slowblues, litt lite villmann. 

Kanskje sier tittelen mer enn man skulle 

tro? At Hooker i grunn ikke er annet enn en 

kald fisk som vil selge skiver på sitt navn og sin 

musikalske dyktighet? 

Spekulasjoner til side, Telarc varter som vanlig 

opp med god lyd, dynamisk og elegant. 

Misforstå meg rett, dette er en på alle måter 

god rocka bluesskive. For eksempel en grei start 

for dem som ønsker å finne ut hva denne bluesen 

dreier seg om, i grunn. Dette er en lett inngangsport, 

det svinger og er tilgjengelig hele 

veien. Solid stoff. 

Linn Records: The super audio 

surround collection volume 2 

Linn SACD dual layer 

En testskive altså. Tar den med her fordi slikt er 

godis for oss i denne hobbyen. Som nevnt er 

det bare en uting at så få har muligheten til å 

høre hvordan dette låter når du tar’n helt ut 

med 5 høyttalere og høykvalitets avspillingskjede. 

Undertegnede har kun hørt CD 2 kanals, og 

slik kommer det nok også til å forbli, dessverre. 

Slike skiver vil nødvendigvis måte være særdeles 

springende. Her er pop, jazz og klassisk i 

en salig røre, så sammenheng kan du glemme 

først som sist. Men på den annen side er alle 

låter nydelig musikk og nydelige innspillinger; 

Linn har funnet en resept på eleganse, kontroll 

og rytmikk som er meget besnærende. 

Linn har som seg hør og bør med sine svært 

gode musikere som Claire Martin og Barb Jungr 

for å nevne et par. Det er jazzen som griper meg 

mest på denne sampleren, strålende innspilt 

med musikere i toppklasse. Jeg kan ikke si 

annet enn at dette er en skive som er ypperlig 

for å demonstrere anleggets kvaliteter både for 

deg selv og tilfeldige venner. Alle bør ha et par 

slike skiver, denne er intet dårlig sted å starte.

Musikkanmeldelser: 

Skeive skiver 

Noen lette godbiter et stykke unna hitlistene. 

Maria Muldaur 

Heart of Mine 

Telarc CD-83643 

"Heart of Mine" utgjør et lite jubileum for 

Maria Muldaur da dette er hennes 25. soloutgivelse 

under dette navnet, det syvende på Telarc. 

Hun ble født som Maria D'Amato i New York 

12. September så langt tilbake som 1943, og 

tok etternavnet Muldaur da hun giftet seg med 

musikerkollega Geoff Muldaur tidlig på sekstitallet. 

Paret ble forøvrig skilt i starten av det 

påfølgende tiår. Etter coverfotografiene å 

dømme må hun enten holdt seg langt unna 

både det ene og andre nytelsesmiddel - eller 

brukt en formue på Botox. Samme det. 

Maria Muldaur har kjent Bob Dylan helt siden 

de begge var aktive i folk-miljøet i Greenwich 

Village - hvor frk D'Amato faktisk vokste opp! - 

tidlig på sekstitallet. Ideen til et rent coveralbum 

med bare Dylans sanger fikk hun kun få år tilbake 

etter å ha hørt låten "Moonlight" fra det 

forrige Dylan-albumet "Love and Theft. Ingen 

virket særlig interessert i et slikt prosjekt før presidenten 

for det audiofile plateselskapet Telarc - 

Bob Woodys - plutselig en dag ringte henne og 

foreslo nettopp det hun selv hadde gått svanger 

med! Hun bestemte seg derpå å ta for seg 

Dylans mer romantiske komposisjoner, og albumet 

bærer følgelig undertittelen "Love Songs of 

Bob Dylan" 

På denne utgivelsen tar Muldaur for seg et 

58 

6/2006 

dusin sanger, som 

spenner over det 

meste av Dylans karriere. 

Med seg på laget 

har hun et knippe rutinerte 

sessionmusikere, 

som neppe er særlig 

kjent for det store 

publikum. Vi merker 

oss et mulig norskættet 

innslag ved Chris 

Haugen på slidegitar. 

De eneste undertegnede 

kan huske å ha hørt 

er gitaristen Danny 

Caron som gav ut soloalbumet 

"Good Hands" 

i 2003, og Joel Jaffe på 

diverse perkusjon, lapsteel 

og E-bow gitar. 

Faktanerder kan forøvrig 

studere coveret på Huey 

Lewis and the News' 

"Small World" fra 1988. 

Han er forøvrig også tekniker 

på denne innspillingen, 

slik han også har vært 

for en rekke andre artister 

siden det tidlige åttitall. 

Men det er ingen grunn til å tvile på dette 

lagets kvaliteter, selv om navnene ikke forteller 

oss all verden. Telarc hyrer neppe inn folk rett 

fra gaten. Maria Muldaur står selv oppført som 

produsent med assistanse av nevnte Jaffe. Som 

vanlig fra Telarc er lydproduksjonen selvsagt av 

aller ypperste klasse, og teknisk sett flere lysår 

unna originalene. Dette er med på å gjøre 

denne utgivelsen til noe mer enn bare enda en 

tolkning av Dylan. Maria selv synger veldig bra, 

med et kledelig og kraftfullt rasp i sin småhese 

stemme som vitner om levd liv. Lydbildet er stort 

og luftig hele veien, og det låter veldig organisk. 

De fleste hobby-Dylanologer rynker vel litt 

på nesen av utgivelser som dette, men det 

finner jeg ingen grunn til i dette tilfelle. Muldaur 

behandler originalene med tydelig respekt - og 

kjærlighet. Den eneste store kunstneriske friheten 

hun har tatt er å døpe om "Lay Lady Lay" 

til "Lay Baby Lay". Snakk om å være homopolitisk 

ukorrekt! 

Jeremy Spencer 

Precious Little 

BPCD 5106 

Denne utgivelsen med britiske Jeremy Spencer - 

født 1948 i Andy Capps hjemby Hartlepoole - er 

en skikkelig fjær i hatten til det stadig mer internasjonalt 

anerkjente bluesmiljøet rundt 


Notodden. Den er nemlig innspilt i Steve Wold 

og Morten Gjerdes herlige Juke Joint Studios 

med en original sekstitalls 24-spors analog 

miksepult fra det legendariske STAX Studio. 

Bandet som backer like legendariske Spencer er 

alle norske og sentrale i Notodden-miljøet. 

Trond Ytterbø trakterer munnspill og mandolin, 

samt bakgrunnsvokal. Rune Endal - altså tidligere 

Vazelina-bassist og senere Blues News' 

redaktør - på bass, Runar Boyesen på piano, 

Anders Viken på trommer og perkusjon og 

Espen Liland som back up-gitarist utgjør hovedtyngden. 

ellers finner vi Sven Åge Frydenberg på 

trompet og Leif Winther på sax. Marianne 

Tovsrud Knutsen og Margit Bakken bidrar med 

ytterligere bakgrunnsvokal. En gjesteopptreden 

av bassisten Roger Arntzen er det også funnet 

plass til. 

Albumet ble utgitt på helnorske Bluestown 

Records, men ble i sommer plukket opp av det 

høyt respekterte Blind Pig Records i USA, et rent 

bluesorientert selskap, og er nå sikret distribusjon 

i hele verden. hvis du er rask på tastefingeren, 

kan du bestille et signert eksemplar direkte 

fra Blind Pig. Det er bare å logge seg på deres 

hjemmeside. 

Jeremy Spencer er altså ingen hvem som 

helst i musikkhistorien. han var nemlig gitarist i 

Fleetwood Mac - den gang Fleetwood Mac var 

et virkelig bra band. Altså slutten av sekstitallet, 

da også Peter Green var med. Men Jeremy 

Spencer huskes nok minst like mye for hvordan 

han forsvant ut fra bandet som for sitt gitarspill. 

Kun timer før en stor konsert i Los Angeles 

under Macs suksessturné i 1971 forsvant han 

like godt sporløst, og gav ikke livstegn fra seg 

før politiet klarte å spore han opp flerfoldige 

dager senere! de fant han hjemme hos en ultrareligiøs 

sekt som kalte seg Children of God. 

Blodkristen eller ikke, Spencer spiller fortsatt 

blues så det spruter av ham. På "Precious 

Little" har han selv komponert syv av de tolv 

låtene som utgjør albumet. Ellers finner vi "It 

Hurts Me To" og "Bleeding Heart" av Spencers 

store favoritt og inspirator Elmore James, tradlåta 

"Serena Serena", "Please Don't Stop" av 

Gordon Gaibraith samt Hesselbein/Rhodes' 

"Take And Give". Produksjonen er feit og deilig 

på klassisk STAX-vis, dette er ekte vare! 

Sjangermessig holder de fleste av låtene seg 

innenfor tradisjonell deltablues, men vi finner 

også innslag av jump, swamp og latinrytmer. 

Det avsluttende tittelsporet sklir endatil helt 

over i et lett countrypreget poprock-landskap 

ikke fjernt fra hva man kan høre fra en mann 

som Mark Knopfler i hans mer inspirerte øyeblikk. 

Samspillet mellom band og Spencer sitter

som en kule, og det er ikke lett å høre at de 

møttes for første gang kun et par dager før 

innspillingene startet i fjor høst. Det er tydelig 

at dette er folk som trives i hverandres selskap, 

noe Spencer også gir uttrykk for i sine 

fyldige liner notes. Hva hans kristne sektbrødre 

måtte mene om å hengi seg til selve djevelens 

musikk nevnes det intet om. Så kanskje 

Tom Waits snakker helt sant når han i 

"Heartattack And Wine" synger sin berømte 

strofe Don't you know there's no devil, it's 

just God when he is drunk! 

Thomas Fryland Quartet 

Another Song 

STUCD 06072 

Thomas Fryland fikk sitt gjennombrudd på 

den danske jazzscenen tilbake i 1993 med 

det kritikerroste albumet "Copenhagen Sunset". 

Siden den gang har han spilt med en lang rekke 

musikere i ulike konstellasjoner, og har siden 

1998 også vært fast medlem i det prestisjetunge 

Danmark Radios Big Band. Det er ingen 

smågutter han har med seg på "Another Song" 

heller. Bassisten Jesper Lundgaard er definitivt 

en av de som står helt fremst i køen til å overta 

tronen etter legenden Niels Henrik Ørsted 

Pedersen. Aage Tangaard på trommer er kanskje 

den minst kjente av dette laget, men også han 

er høyt respektert i det skandinaviske jazzmiljøet. 

Sist, men så visst ikke minst (eller yngst!), i 

denne konstellasjonen finner vi klavervirtuosen 

Jim McNeely, blant annet husket for sitt samspill 

med Chet Baker og Stan Getz tilbake på det tidlige 

åttitall. 

"Another Song" er et album hvor Thomas 

Fryland har komponert syv av de ni kuttene. 

Inspirasjonen til tittelsporet skal han visstnok ha 

fått etter å ha blitt far for første gang. De seks 

første "sangene" heter forøvrig alle et eller 

annet med "Song", og vi nevner i riktig rekkefølge 

Another, Simple, Melody, Brazil, Love og 

Circle som forstavelser. 

"Melody Song" er en ode til en av Frylands 

store inspiratorer, nemlig Benny Golson. Den 

brasilianske folkemusikktradisjonen blir også 

hedret, naturlig nok gjennom "Brazil Song". 

Husfreden er sannsynligvis sikret for lang tider 

fremover takket være "Love Song", som selv- 

sagt er tilegnet Frylands kone. 

Også filosofen Martin Heidegger blir hedret med 

"Circle Song". Ikke alle er nok like begeistret for 

Heidegger, da han tross alt også ble oppfattet 

som en jødehatende nazist som åpent støttet 

Hitlers inntreden i tysk politikk. 

Utover disse komposisjonene har Fryland 

funnet plass til ""I Remember Clifford" av 

Benny Golson, her ment som en hyldest til 

Clare Fischer. Det andre sporet Fryland ikke selv 

er opphavsmann til er Kurt Weills "This Is 

New". Fryland avrunder det hele med en slags 

parafrase over Duke Ellingtons "Cottontrail, 

hvor bare melodiføringen er noenlunde identisk 

med originalen. Fryland har også tatt seg friheten 

til å døpe den om til "On A Cottan Trail". 

Frihet er vel et uttrykk man trygt kan bruke 

om hele albumet "Another Song", da det her er 

snakk om fri instrumental jazz i en uforfalsket 

bebop tradisjon. Produksjonen er glatt og silkemyk 

i beste danske tradisjon, og gir oss 

gjennom hele "Another Song" assosiasjoner til 

de sene blå timer i et røykfylt kjellerlokale i 

Nyhavn en førti eller femti år tilbake. vi blir 

uansett sikret plenty av luft gjennom Frylands 

klangfulle og vare trompetspill. Thomas 

Frylands trompet er selvsagt et sentralt element 

gjennom hele albumet, og det er lett å 

forstå hvorfor oppmerksomheten rundt denne 

utøveren er stadig økende. Jim McNeely bare 

bekrefter at regelen "de gamle er fortsatt 

eldst", stadig har sin gyldighet. 

Nordgarden 

A brighter kind of blue 

BMCD 6501 

Ut fra tilnærmet intet (unnskyld alle 

Hedmarkinger!) dukker dette oppsiktsvekkende 

gode debutalbum opp på lille Blue 

Mood Records. Nordgarden må sies å være 

et relativt ubeskrevet blad for musikkinteresserte 

flest, til tross for at Terje Nordgarden fra 

Hamartraktene skal ha utgitt noe obskurt 

materiale i Italia for noen år siden. 

Tittelen "A brighter kind of blue" fører 

kanskje tankene hen til et ikke ukjent verk av 

Miles Davis, men noen "lysere" pastisj over 

den klassikeren er dette like vel ikke. Det 

musikalske uttrykket er absolutt ikke blottet 

for noen av de samme blå stemningene, 

men sjangermessig ligger det nok nærmere 

såkalt singer/songwriter-tradisjon, 

og det vil være mer nærliggende å trekke 

paralleller til folk som Ed Harcourt, Tom 

McRae og Nick Drake. For ikke å glemme 

Elliot Smith eller Jeff Buckley - begge døde 

etter ikke helt oppklarte omstendigheter 

og mulige selvmord - og som her har fått 

tildelt hvert sitt velformulerte og dempede 

ode i form av låtene "The gift of song" 

(Smith) og "To the river" (Buckley). 

Mine favorittspor er den triste historien 

om faren som forlot ham da han var fireår, 

nemlig "My father the sailor". Låten gir 

meg på flere måter klare assosiasjoner til 

Ray Davies og TheKinks. ellers er jeg spesielt 

svak for den stillferdige "Good things die". 

Her er uansett ingen svake spor, og 

Alle tekstene er i likhet med melodiene skrevet 

av Terje Nordgarden selv. I tillegg spiller han 

akustisk gitar, banjo, mandolin og orgel. 

Nordgarden står selv for produksjonen (sammen 

med Peder Øiseth), og holder konsekvent lydbildet 

nedstrippet og nakent. Her finnes overhode 

ingen trommer, og det er Nordgardens lekre 

gitarspill og flotte stemme som er de mest fremtredende 

elementer. Det hele er nydelig arrangert, 

og vi får tidvis også høre svært stemningsfylte 

bidrag fra Pete Hanafins fiolin. 

Det bærende og mest fremtredende element 

på dette albumet er likevel Nordgardens vokale 

prestasjoner. Både stemmemessig og sangteknisk 

overbeviser unge Nordgarden gjennom 

hele albumet. Det er slettes ikke ofte vi hører 

en norsk vokalist med en så ren diksjon og 

gjennomført god engelskuttale som i dette tilfellet. 

Men la oss for all del ikke glemme 

Nordgardens trompetspillende makker Peder 

Øiseth. Med sitt dempede og lyriske uttrykk 

bidrar han sterkt til at dette blir stemningsfullt, 

vart og vakkert. Og jeg som trodde hornmusikk 

ikke kunne nytes uten øl og andre unevneligheter! 

6/2006 

59


Absolutt verneverdig! 

Vi har denne gangen plukket 

ut 8 lovende CD/multispillere 

i grenselandet til ekte highend 

lyd. I krysspresset 

mellom den rådyre Teac 

Esoteric og rimelige MP-3 og 

andre dataløsninger, fryktet 

vi det verste, men kan 

rapportere om betydelige 

lydforbedringer både fra 

rene CD-spillere og ikke 

minst de nye multispillerne. 


60 6/2006 

Smilene kom langsomt på 

plass igjen etter at vi hadde 

levert fra oss den fenomenale 

Teac Esoteric 0-1 som er en absolutt 

milepæl for en kommersiell signalkilde; 

uansett medium. For også mange av markedets 

mest interessante digitalavspillere, viste seg å 

tilby mindre støy og gnell og et mer finkornet 

og dynamisk lydbilde enn vi tidligere har opplevd 

med CD-spillere i prisklassen rundt 25 

tusen kroner. Pluss et forhåpentligvis fornuftig 

tillegg for SACD, DVD med bra bilder, innebyg- 

get pre eller andre former for 

volumkontroll for direkte kobling til 

forsterkeri osv. Den dyreste spilleren i 

denne testen hadde alt av dette til testens 

høyeste pris, men leverer også en versjon i 2 

kanaler til nesten halve prisen. 

At SACD-spillere fikk en liten fordel ved at 

den ene av de to klassiske musikkstykkene (La 

Valse) i gruppetesten var innspilt også i dette 

formatet, var bevisst ved at disse spillerene 

gjerne også koster noe mer på grunn av dette. 

Hvr mye disse tilleggstingene er verd, er selv-

sagt en personlig greie, men alle i testpanelet 

er enige om at SACD er en udiskutabel fordel, 

spesielt om du spiller en god porsjon klassisk 

orkestermusikk. Derimot kan det for mange 

være like greit å kjøpe en billig DVD-spiller til 

en noe mindre prioritert multikanal filmopplevelse, 

mens nesten alle disponible penger går 

til gromlyd i 2 seriøse kanaler. Men da blir sevsagt 

ikke filmlyden like bra. Hvor viktig er det? 

Samtidig er det nemlig verd å merke seg at de 

beste DVD multispillere kommer godt ut 

sammenliknet med rene CD-spillere uten nødvendigvis 

å koste så veldig mye mer... 

Blindtest 

Vi valgte å gjøre hele testen som en blindtest 

på det sedvanlige referanseutstyret (DP-A-s, 

B&W 801D, Transparent/Valhalla kabler) hvor 

kun redaktøren som betjente utstyret visste 

hva vi spilte på. Som vanlig regulerte vi volumet 

etter "passelig" nivå hvilket i praksis vil si 

så høyt som de fleste opplever som "behagelig" 

uten at lyden virker stressende, men samtidig 

slik at man opplever lydnivået som noenlunde 

"realistisk". Samtlige i testpanelet kunne 

be om høyere eller lavere lydnivå, men det var 

knapt noen uenighet hva som var optimalt 

nivå for de ulike spillere. 

Under testingen spiller vi såpass høyt at den 

berømte Fletcher-Munson effekten ikke psykoakustisk 

fremhever mellomtonen og dermed 

skaper et noe spinklere enn optimalt lydbilde. I 

motsetning til mange ivrige skibenter på 

Nettet, erfarer vi i Fidelity at en blindtest med 

nøyaktig samme utgangsnivå like gjerne vil 

favorisere spillere med laber dynamikk og høy 

forvrengning! Også kvikke A/B tester skyr vi 

som pesten da vi har praktiske erfaringer for at 

øret bruker litt tid til å venne seg til ny lyd. Det 

er heller ikke lurt å prøvesmake rødvin uten å 

skylle munnen mellom de ulike merkene! Vi i 

Fidelity har en kort hvilepause mellom hvert 

produkt. 

Psykoakustikk 

Uansett opplever vi at det som låter best på 

høye nivåer, nesten alltid også låter best 

på typisk bakgrunnsnivå. Det er likevel enklere 

å skjelne mellom snørr og barter med et relativt 

høyt lydnivå. Om noen lesere har andre 

synspunkter, vel og merke basert på egne prak- 

Gruppetest del1: 

Lygdorf CD-1 

Ayre C-5xe stereo multispiller 

Marantz SA11-1S 

Gruppetest del 2 (neste nummer): 

Copland CDA 823 

Classé Delta CDP-300 

Electrocompaniet EMD-1 

Naim CD X2 

McIntosh MCD 201 

tiske erfaringer, ikke noe de har lest i andre 

blader eller lært på kurs, så skriv gjerne til oss! 

Selvfølgelig var alle spillere godt varme etter 

å ha stått på minst et døgn før evalueringen. 

Så langt har vi liten grunn til å anbefale våre 

lesere å vente og se med hensyn til de nye 

"Blue Ray" og andre DVD superformater om 

lydbildet er det viktigste. Hittil har det tatt 

laaaaaang tid før de nye formatene blir virkelige 

konkurrenter til det beste av det gamle. 

Med 16 bits PCM har det faktisk tatt mer enn 

et kvart århundre! Men endelig kan CD-mediet 

sies å være så bra at det må erklæres å være 

absolutt verneverdig i forhold til både eldre og 

nyere lagringsmedier! 

6/2006 

61

High-end CD og multispillere: Lyngdorf CD-1: 

Billig og bra? 

Den første CD-spilleren fra hi-fi guru Petter Lyngdorf har fått 

strålende mottagelser i skandinaviske hi-fi blader. Den er 

den rimeligste i vår gruppetest. Kan det avsløres på lyden? 

Dette er en lekkert designet og skikkelig 

sammenskrudd CD-spiller, men uten verken 

HDCD eller SACD. Til gjengjeld til 

en pris som er noe under forventet i 

grenselandet mot "high-end". Vekten er også 

trimmet til bare 7,1 kilo, og klangbalansen er da 

også like slank. Ved levering ble det påpekt at 

det var lurt å benytte utvendig DAC , noe som 

er innebygd i flere av forsterkerne i 

Tact/Lyngdorf sortimentet. Som mange vet er de 

danske Lyngdorf produktene en viderføring av 

Tact, et varemerke Petter Lyngdorf var deleier i. 

Vi benyttet aldri en separat konverter på denne 

spilleren, men opplevde den litt slanke klangbalansen 

som et typisk resultat av den moderate 

prisen. 

Undertegnede sjekket ut samtlige spillere i 

forkant av gruppetesten med et langt mer 

omfattende og variert musikkmateriale enn det 

vi benyttet i plenum. Mitt hovedinntrykk er at 

spilleren er temmelig som forventet i forhold til 

prisen (noe testpanelet ikke visste noe om og 

derfor heller ikke tok hensyn til), og jeg ble litt 

overrasket over de noe negative karakteristikker 

fra panelet. I en noe mer avslappet setting, opplevde 

jeg selv denne spilleren som NESTEN like 

god som gjennomsnittet av de andre. 

Husk derfor at testpanelets oppgave nettopp 

er å finne et gitt referansenivå for deretter å 

gradere alle de andre I FORHOLD TIL den eller 

de aller beste. Det har med ståsted å gjøre og 

ikke en absolutt karakteristikk som nødvendigvis 

kan stå alene. 

Det er som å se to jetfly i en oppvisning hvor 

begge flyr med noen minutters mellomrom over 

62 6/2006 

deg med omtrent med lydens hastighet. Sett fra 

vårt ståsted er det umulig å registrere at den 

ene flyr noen få kilometer fortere enn den 

andre. Hadde de fløyet i formasjon, hadde du 

nok likevel registrert selv små forskjeller i hastighet, 

og hadde du sittet i cockpiten hadde det 

nok blitt et hissig munnhuggeri om det ene flyet 

i formasjon flyr et par kilometer seinere eller 

raskere enn den andre, selv om avviket er på 

Testpanelet: 

Anders Rosness: 

Her er god oppløsning og troverdig piano i 

Rachmaniov pianokonsert nr. 2, mens felene 

låter litt mer spisst og syntetisk på Ravel "La 

Valse". Litt slank og overtydelig og ikke helt 

fri for den typiske stresslyden i øvre mellomtone 

når det går varmt for seg. Men romopplevelsen 

er generelt meget bra med flott nærvær 

og artister i tilnærmet naturtro størrelse. 

Ikke dårlig, men alle de andre var enda litt 

bedre! (Og dyrere, red.) 

Rolf Inge Danielsen: 

Fyldig mellomtone men litt tilbaketrukket i 

toppen og i mellombassen. Litt masete i øvre 

mellomtone og mangler litt kontroll i dypbassen. 

Antydninger til litt skarpe s-lyder. 

Brukbart med både drama og nerve, men ikke 

av de mest polerte. Sisteplass, men ikke mye 

som skiller fra gjennomsnittet. 

promillenivå. 

Eller for å si det kortere; testpanelet er her for 

med lupe å finne "feil" som i forhold til daglig 

opplevelse av lyden fra disse spillerene i ditt 

eget anlegg må innrømmes å være betydelig 

forstørret. 

Pris: kr. 17.998,- 

Importør: Hi-Fi Klubben. 

Håkon Rognlien: 

Blir litt negativt dette her, men savner både 

attakk, basskontroll og en smule mer liv i 

toppen. Og her er typiske digitalproblemer 

midt i det såkalte presensområdet (øvre 

mellomtone) hvor det blir litt hardt. Stemmer 

låter heller ikke spesielt bra i forhold til de 

beste. Dynamikken er meget brukbar, men det 

mangler også litt på klangstrukturer som her 

blir litt sterilt. Høres simpelthen "billigere " ut 

enn de andre. 

Jan Myrvold: 

Litt ullen i bunn og topp og hardhet med 

resulterende sibilanter midt i mellom! Kvikke 

transienter, brukbar dynamikk og masser av 

detaljer, men låter litt røfft og upolert uten tilstrekkelig 

kropp, ro og kontroll. Ikke helt i 

high-end land etter min mening.

High-end CD og multispillere: Ayre C-5xe stereo multispiller: 

Varm og hjertelig 

Denne amerikanske 2 kanals multispilleren har fått strålende 

tester i de store, internasjonale bladene. Den låter stort og varmt, 

men har også masse av hjertelige detaljer. 

Dette er den første spilleren i testen som 

tilbyr både SACD og DVD Audio i tillegg 

til oppsamplet 16 bits. Men her er det 

ingen bildeutgang, noe som gjør navigeringen 

av enkelte DVD-Audio plater en smule 

komplisert. Men det er jo til gjengjeld ikke så 

mange av dem... 

Førsteinntrykket av dette spilleren er en stor 

og varm lyd, men lydbildet ble etter hvert noe 

enstonig ved at her ikke var tilstrekkelig med 

luft og detaljer. Dette bedret seg over tid, og jeg 

registrerer at andre testere mener at spilleren 

gtrenger ekstrem lang tid før den åpner seg. Da 

mitt eksemplar kom fra et annet blad, forutsatte 

jeg at spilleren var tilstrekkelig innspilt; et stadig 

gjentagende problem. 

Etter hvert ble jeg veldig fornøyd med denne 

blandingen av stort rom med en varm og deilig 

klang sammen med hjertelige transienter og 

andre krispe detaljer, og opplevde også en 

betydlig sort stillhet mellom tonene som indikerte 

bra dynamikk og lavt støynivå. Her var også 

lite jitterstøy å spore, men enkelte ganger tøt de 

sedvanlige flis, fres og andre støyartifakter ut av 

den mørke musikalske klangstrukturen. Pussig 

nok opplevde jeg disse nærmest forvrengningsfenomener 

(men særlig på klassik orkestermusikk) 

som minst like slitsomme som på mer 

"avslørende" spillere, selv om de tilsynelatende 

var gjemt under et varmtlydende teppe. Men 

selv om her var litt mer støy enn på de siste 

"superspillere" som Emm-Labs, dCS og Teac 

Esoteric, er det tydelig å høre at CD-spillere blir 

stadig bedre også på dette området. 

Jeg fikk også låne en fullt ustyrt forforsterker 

fra Ayre for å sjekke ut om denne noenlunde lik- 

Testpanelet: 


Nå er vi på sporet igjen! Her er stort rom, forventninger 

og drama! Men også litt forsiktige 

strykere og litt tam dynamikk. Frodig og raus 

bass, men det kan bli litt kaos når det skjer 

mye samtidig, bortsett fra på siste klassiske 

sporet. Her var det overraskende frodige klangfarger, 

god dynamisk kontrast og forbløffende 

bra orden og disiplin tross særdeles kompleks 

musikk. (SACD-spor, red.) 


En betydelig stigning fra forrige med mer hjerte 

og smerte! Her er god oppløsning og bra 

rom med bare moderate dynamiske begrensninger 

i et generelt varmt og passe stramt lydbilde 

med betydelig troverdighet. 

prisede kombinasjonen kan nærme seg klasselyden 

fra dCS. Det kan den og med fyldigere 

klangbalanse. Så får man kompromisse ørlite 

når det gjelder oppløsning og for å oppnå større 

praktisk fleksibilitet. Vi planlegger fullt test med 

komplett Ayre elektronikkrigg i neste Fidelity... 

Pris: kr. 59.900,- 

Importør: Mono. 

Håkon Rognlien: 

Deilig rund, silkeglatt og varm klangstruktur 

med masser av ro og orden, men litt lukket i 

toppen og når det gjelder dynamiske 

utskeielser. Litt snill og småkjedelig, muligens, 

men bra innsyn og detaljering med en meget 

brukbar musikalsk nerve. 

Jan Myrvold: 

Her er igjen mer drama og engasjement med 

bedre artikulsajon i grunntoneområdet, en mer 

åpen mellomtone. Smektende! De vanskelige 

damestemmene er igjen under kontroll og 

romantikken får blomstre med den deilige, 

varme klangbalansen som minner mye om rør.

High-end CD og multispillere: Marantz SA11-1S: 

SACD i 2 kanaler 

Dette er en av de flotteste, tyngste og mest 

velbygde CD-spillere vi vet om etter en tidligere 

test i Fidelity nr.14. Flaggskipet til Marantz viser 

seg fremdeles å ha vind i seilene... 

Mens platene i mange spillere blir skuffet 

ut og inn av spilleren som om de 

ble transportert av et gruvetog i Sibir, 

er det mer flytoget i Oslo man tenker 

på når CD-platene tyst og sikkert blir ført ut og 

inn av Marantz SA 11. For vi snakker om 14 kilo 

forfinet høyteknologi som er særdeles imponerende 

i forhold til den moderate prisen. 

Tore Dag Nilsen var hvert fall ikke i den minste 

tvil om dette, og vi bringer noen linjer fra 

testen i nr. 14. Ikke minst var han krystallklar 

om den betydelig bedre lydkvaliteten han opplevde 

fra denne 2 kanaleren fremfor den tilsvarende 

prisede Marantz DVD multimaskin med 5 

lydkanaler pluss bilde. Det finnes ingen gratis 

lunsj! 

SA-11S1 har en kraftfull og ganske voksen 

bassgjengivelse. Mellomtoneområdet 

gjengis dynamisk, ryddig, åpent og med 

middels fyldighet. Diskanten er klar, åpen 

og utstrakt, men litt tørr. Den mangler 

litt av glattheten og delikatessen til de 

aller beste og dyreste spillerne på markedet. 

11S1 presenterer musikken generelt 

med et meget stort, bredt og åpent lydbilde. 

Jeg har i all hovedsak lyttet på vanlige 

CDér med denne spilleren. For den som 

ennå ikke har oppdaget det, utgis det nå 

ukentlig massevis av SACDér, spesielt 

innenfor klassisk musikk. 

Uansett kan jeg ikke forlate temaet 

SACD uten å nevne hvordan 11S1 gjenga 

Mike Oldfields Tubular Bells i mitt 

anlegg. Denne innspillingen har jeg hørt 

om og om igjen i over 25 år på utallige 

64 6/2006 

oppsett, og i særdeleshet til dels på ganske 

fete vinyloppsett. Jeg har aldri noensinne 

vært i nærheten av en slik "være i 

studioet-følelse" som jeg får av tokanals 

SACD med 11S1. Hvor godt denne 

SACDén vil kunne gjengis i 4 kanaler 

(husker du quadrofoni?) eller hva slags 

mastrering vi egentlig får i tokanals 

SACD, aner ikke jeg, men her fungerer 

det i alle fall. 

Det meste er vel allerede utdypet til 

kjedsomhet allerede, men for de som 

ikke gidder å gå grundig til verks og lese 

brødteksten, kan det opplyses at SACDspilleren 

SA11-1S er en toppklasses integrert 

spiller som absolutt bør og må vur- 

Testpanelet: 


Oi, så flott! Helt TOPP! Her er deilig klang og 

innsyn, fenomenal dynamikk og oppløsning 

tross en generelt fyldig lyd som ofte kan gi 

inntrykk av det motsatte. Litt sibilanter hører 

vi fremdeles, men her er mye mindre støy oppover 

enn på de fleste andre spillerne. Swinger 

så det suser. Men også så glatt, velpolert og 

elegant lyd! Kjempespiller... 


Bra drama! Naturlig lyd med god oppløsning, 

bra dynamikk, nydelig diskant og flott romperspektiv. 

Livlig , luftig og nyansert. Flott sak og 

best så langt! 

deres av de som er på jakt etter virkelig 

seriøs, ren musikkgjengiver i dette prisleiet. 

Pris: kr. 29.900,- 

Importør: Neby Hi-Fi Concept AS. 

På grunn av ektra mange annonser, må 

vi fortsette denne gruppetesten i neste 

Fidelity. Vi får da også en oppsummering 

og konklusjon - red. 

Jan Myrvold: 

Større og mer dramatisk enn de forgående. 

Kontant rytmisk og flott overtonestruktur med 

nydelig utklinging. Masser av detaljer, men 

fremdeles litt sibilanter. Nydelig pianoklang 

med glitrende definisjon og presise transienter. 

Beste hittil totalt sett! 


Flotte klangfarger, nydelig på applaus! Her er 

kjøtt og blod og detaljer vi ikke tidligere har 

fått med oss. Her er også krefter og trøkk og 

masser av liv. Og så flott dynamikk! Samstemt 

og ekstremt velspillende hele veien!

Budsjettreferansen: Primare CDI 10/Tannoy Fusion 1: 

Redaksjonens nylige aha-opplevelse med 

CD riggen til TEAC måtte jo også få konsekvenser 

for budsjettreferansen. Clouet 

er å ha et best mulig signal i utgangspunktet, 

så vil høyttalerne få best mulige vilkår 

for kvalitetslyd. For å få maks lyd for pengene 

passer derfor Primare CDI 10 perfekt – en alt i 

ett CD-spiller/forsterker løsning som attpåtil 

kommer med innebygd DAB radio som bonus. 

Ulempen er selvfølgelig at høyttalervalget er 

begrenset – men i kombinasjon med en gammel 

kjenning – Tannoy Fusion One – (se Fidelity 

nr. 15/16) kan vi ha forhåpninger om en reell 

utfordrer til budsjettreferansen. 

Digtal elektronikk 

CDI 10 er virkelig et spennende nytt produkt fra 

Primare. Den digitale forsterkeren er av type 

switch mode, og er kombinert med et CD drivverk 

av god Primare kvalitet samt en digital 

konverter av type PCM 1738 som er felles for 

CD og DAB avkoding – alt i ett relativt 

omfangsrikt og enkelt kabinett. 

Boksen er enkel og minimalistisk – her er det 

funksjonalisme som gjelder – all betjening foregår 

greiere fra den fikse fjernkontrollen enn på 

selve apparatet. Formgiving er jo smak og 

66 

Digital utfordrer! 

Jakten på best mulig lyd for kr. 20 000 fortsetter denne gangen 

med en temmelig spesiell kombinasjon – elektronikk i en boks 

for 18 000, og høyttalere for resten. Høyttalerkabelen må du 

satse på å få med på kjøpet for at denne kombinasjonen skal 

kunne holde budsjettet! 

6/2006 

behag - men jeg får litt assosiasjoner til militært 

utstyr av denne boksen. Det er kanskje en 

tilsiktet effekt? 

Displayet er stort og tydeligvis beregnet på 

avlesning fra godstolen. Finishen er utmerket – 

DCI 10 gjør ikke skam på sine veldreide søsken, 

selv om det altså er et "kompaktanlegg" vi 

snakker om. Heller ikke på andre måter skal det 

vise seg at digitalboksen skjemmer seg ut! 

Ved å samle alt i en boks kan en produsent 

vinne flere fordeler. Det gir først og fremst en 

større kontroll med sluttresultatet – lyden. Ved å 

eliminere kabler og tilpassningsproblemer er det 

kun høyttalerne og kabelen til dem som vil 

påvirke gjengivelsen. Derfor vil også et slikt produkt 

være en god indikator for den lydgjengivelse 

produsenten tilstreber. Dette kommer vi tilbake 

til. 

Produksjonsteknisk er det klare fordeler og 

hente – særlig for en kvalitetsleverandør som 

anvender markedets dyrere komponenter. Ekstra 

interessant er det når vi snakker gjennomførte 

digitale apparater med DAB, CD og forsterkere i 

ett: her kan de forskjellige digitale signaler 

beholdes det meste av signalveien – og når de i 

tillegg forsterkes via switch mode – som denne 

– får man minimal analog støy og forvrengning 

Av Anders Rosness 

som resultat. At en, i denne sammenheng, liten 

svensk leverandør som Primare klarer å framstille 

og produsere et såpass avansert produkt er i 

seg selv særdeles gledelig. Dessuten er det et 

tegn på en djerv og offensiv holdning som skandinaviske 

hi-fi produsenter vil komme til å 

trenge framover. Litt for lenge har nok en del 

hvilt på gamle laurbær – konkurransen har blitt 

knallhard de senere årene! Til syvende og sist 

blir spørsmålet – er produktet godt nok? Og finnes 

kjøperen? 

Klasse D 

CDI 10 er utstyrt med en såkalt klasse D switch 

mode forsterker på 2 x 75 W i 8 ohm. I sin 

barndom var klasse D plaget av kraftig digitalstøy, 

som påvirket all elektronikk i omgivelsene. 

Jeg kan forsikre om at dette problemet her er 

eliminert i praksis. Rent konkret kan jeg si at 

Primare har lagt stor vekt på å holde digitalstøyen 

vekk fra de analoge kretsløp. Solid LC filtrering, 

balansert steg før sluttforsterkning og 

svært bearbeidet og separert strømsforsyning 

bidrar til det. 

CD-drevet er DSL 710 fra AVS, identisk med 

det som er anvendt i en del av Primares mer 

kostbare spillere. Også kretsløp og komponent-

Budsjettreferansen består av: 

Cambrigde Azur 640C CD-spiller 

Cayin 153B forsterker 

KEF iQ5 høyttalere 

Kimber høyttalerkabel/Monster Interlink 

bruk vitner om deres lange tradisjoner innen 

State of the Art, maken til kvalitet er ikke sett i 

denne prisklassen før! 

DAB-radioen er godt utrustet og fungerer 

fint. CDI10 har ellers 3 analoge linjeinnganger 

og 2 analoge utganger – en til tape og en pre 

out. Den har bare digital out, noe som satte 

visse begrensninger for testing av selve DA-konverteren. 

Terminalkvaliteten er god, som forventet 

av en produsent i denne klassen. Det finns 

kun et par høyttalerterminal, men på fronten 

finns utgang for hodetelefon samt inngang for 

annen elektronikk. En dataterminal på baksiden 

gir muligheter for framtidige oppgraderinger. 

Vekten er 8 kg, men omfanget av boksen er 

relativt heftig med en bredde på 48 cm. Med 

switch mode er jo kjøling langt på vei eliminert; 

man kunne kanskje forventet en viss plassbesparelse? 

Nå er dybden nær 40 cm, men det skal 

sies at man faktisk kan plassere apparatet helt 

inn til veggen siden terminalene og bakplaten 

sitter forsenket under topplaten. Kundene til 

dette produktet er antagelig ikke primært på 

jakt etter et minianlegg i noe fall. 

Tannoy Fusion 1 

Kompakte er dog disse høyttalerne på 30 x 17 x 

22 cm – ca 6,5 liter! Det er dog ikke tilfeldig at 

det er Tannoys minste høyttaler som ble partneren 

til denne sofistikerte elektronikken; Fusion 1 

ble en Fidelity favoritt fra vi hørte den første 

gangen. Håkon Rognlien ble både glad og ikke 

så lite imponert av denne tassen. Selv minnes 

jeg også Fusion 1 med glede – den spilte svært 

og imponerende i kombinasjon med den integrerte 

100W forsterkeren til Atoll. La meg sitere: 

"Her flyttes luftens molekyler i naturstridige proposjoner, 

her tegnes lydbilder med store pensler 

– ja med de rette platene blir hele rommet 

levende! Mine notater stråler av trivsel og glede 

– her ble platene og timene foran anlegget 

mange." 

I sannhet nær 

mirakelet for en slik 

billig og unselig 

høyttaler! Tannoy 

Fusion 1 er en 2 veis 

konvensjonell bassreflekshøyttaler 

i 19 

med mer MDF kabinett 

med 5 toms 

bass/mid med papirmembran 

og en 1 

toms softdome med 

neodynium magnet. Delefilteret er av type 4 

ordens Linkwitz-Riley med en delefrekvens 

mellom 2.7 kHz og 2.9 kHz. Man trenger ikke å 

tvile på kompetansen bak Fusion-serien – tweaking 

vil antagelig gi beskjeden uttelling. Det 

eneste jeg savner er biwiring – om ikke annet 

gjør det testing lettere og vilkårene likere for 

deltakerne i budsjettreferansen. Som forrige 

gang brukte jeg 24 tommers stands fra Target, 

som jeg har erfaring for gir store lydbilder med 

kompakte høyttalere. For lav plassering gir 

refleksjoner fra gulvet og for lang vei til ørene. 

Høyttalerne virket godt innspilt fra første anslag. 

Den digitale framtid? 

Det er ingen grunn til å bevege seg for mye 

rundt grøten – dette anlegget spiller usedvanlig 

bra! Fra tidligere bekjentskap med høyttaleren 

var det mindre ensembler, jazz og klassisk samt 

piano som imponerte mest. Naturlig da å starte 

med Glen Gould som tryller fram Bachs tidløse 

og nydelige pianovariasjoner. På blokka havner 

umiddelbart "deilig" uten reservasjon. Det er 

hevet over tvil at Primare leverer et signal av 

høy klasse til burkene, kanskje det beste vi har 

hatt i budsjettreferansen så langt! Det som 

imponerer mest er kanskje den frigjorte og 

vektløse gjengivelsen – Primare bidrar med en 

naturlig og livaktig frigjorthet som vanligvis 

kjennetegner elektronikk til flere ganger prisen. 

Mr. Gould blir et levende, pustende og trallende, 

syngende vesen som man blir helt trollbundet 

av – ikke dårlig siden mannen ble begravet for 

over 20 år siden! 

Neste plate ut ble High Fidelity test nr. 78 og 

80, begge med nok av utfordringer innen de 

fleste av hi-fi øvelsene. Jeg skrev at Tannoy 

kunne imponere en nabo forrige gang – de spilte 

usedvanlig dynamisk i forhold til størrelsen 

med Atoll/Cambridge. Dynamikken er for så vidt 

intakt også med Primare, men det er andre 

egenskaper som kommer til syne i kombinasjon 

med denne elektronikken. Lettflytende, naturlig 

og frigjort lyd er jo nettopp hva en feinsmecker 

er på jakt etter. Disse mer sofistikerte egenskapene 

koster vanligvis masse penger, særlig i de 

doser vi her blir presentert for. Og det er ingen 

tvil om at de kan identifiseres til å komme fra 

Primare – og etter min erfaring med deres tidligere 

produkter – fra CD/DA og den nye switch 

mode forsterkeren. 

Fremtidsfrykt og skepsis til alt nytt er jo noe 

som går igjen i verdenshistorien – og for oss hifi 

entusiaster – noe vi kjenner igjen. De færreste 

6/2006 

67

husker vel introduksjonen av Solid State – transistoralderens 

inntog på tidlig 60 – tall. Flere vil 

nok huske introduksjonen av CD! Selv skrev jeg 

en flammende duell mellom Rega Planar 3 og 

Nikko NCD 100 CD-spiller med 3-0 til England 

som resultat i Audio nr. 2 eller 3 i 86. Digital lyd 

ble jo for temmelig mange skjellsord nr. 1 på 

tidlig 90-tall – det beskrev en mekanisk, komprimert 

og irriterende hard og øreuvennlig gjengivelse 

av musikk. Opphavet var gjerne en lite 

vellykket CD-spiller i kombinasjon 

med en rimelig transistorforsterker/receiver. 

Når det gjelder klasse D forsterkere 

ligger mine erfaringer 

noe tilbake i tid, men var uten 

unntak blottet for musikalske 

høydepunkter. Atskillig mer 

positivt var da mine møter med 

TACT – elektronikk med en 

musikkgjengivelse jeg alltid har 

oppfattet som tiltalende. Med 

ICE og andre digitalløsninger er 

bildet nå mer nyansert enn 

noen gang. Dog ser jeg denne 

Primare comboen som det første 

serieproduserte og 

gjennomførte seriøse skandinavisk 

alternativ med appell til 

vanlige musikkelskende mennesker. 

For egen del vil jeg tilføye 

– et alternativ som leverer 

en lydgjengivelse som vil glede 

enhver hi-fi entusiast! 

Klasselyd! 

Fra notatblokken kan jeg lese: 

Naturlig, avslappet, flotte transientoppstarter, 

klarhet og 

gjennomsiktighet med oppløsning 

på høyt hi-fi nivå. 

Stemmer lyder naturlig – engasjementet 

hos lytteren er svært 

bra. Folk slutter å prate, tramper 

ubevisst takten, diskuterer 

artistenes soloprestasjoner og 

musikkens innhold. Dette anlegget har uten tvil 

en rekke kvalitetsegenskaper. Det sørger alltid 

for å løfte fram soloinstrument og forgrunnsvokal. 

Det fokuserer rett og slett lydbildet på en 

glimrende måte, og vel og merke uten å slippe 

jernkloa over bakgrunnen og kompet – det fortsetter 

uanfektet med den samme intensitet 

gjennom hele solopartiet. En annen deilig egenskap 

er dens kirurgiske presisjon ved å kunne 

skille anslag og utklingning. Pianoets strenger 

og klangbunn står klart separert og svært naturlig 

fram. Det samme gjelder f.eks tverrfløyte, 

hvor man tydelig kan skille ut pust og blåseteknikk 

og resonansene fra selve rør og klaff. Vi 

snakker et nivå på musiseringen som budsjettalternativet 

bare i sjeldne tilfeller har vært i nærheten 

av. På mange måter vil jeg hevde at lydgjengivelsen 

fra DCI 10 ligger nærmere rør enn 

transistor når det gjelder formidling – og det er 

ment som en svært positiv anførsel. De fleste 

som har hatt rør i kortere eller lengre perioder 

68 

6/2006 

bemerker den lettflytende og vektløse, naturlige 

toneforløpet, og vil kjenne igjen ovennevnte 

beskrivelser. Et annet kjennetegn er den kull 

svarte bakgrunnen, den som gir kontrasten en 

ekstra "omdreining". Her overgår den de fleste 

konkurrenter helt opp til State of the Art-nivå. 

Dog er det ingen tvil om at budsjettkandidaten 

denne gangen har sine preferanser når det 

gjelder musikk. I kombinasjon med den billige 

Tannoy Fusion 1 er det de sarte og beherskede 

musikkformer den briljerer med. Særlig høyttalerne, 

men også forsterkeren har begrensede 

ressurser nå det gjelder å skape cresendoer. Noe 

kompensert blir dette av kombinasjonens nyanseringsevne, 

som gjør at man faktisk kan spille 

noe lavere enn man vanligvis gjør – uten å tape 

livaktighet eller detaljer. Ved realistiske nivåer 

kan man oppleve tendenser til forgrovning. For 

øvrig må man fastslå at på frekvensgangens 

ytterfløyer er det en del å hente – dette gjelder 

primært høyttalerne. 

Når det gjelder min favorittgren prog og hardrock 

er Cambridge/Cayin/KEF fremdeles å foretrekke 

– fordi det rett og slett kan flytte mer 

luft. Selv ved bytte av høyttalere til KEF iQ5 blir 

det litt for snilt for meg i aggressive partier. 

Samboeren min er dog ikke i tvil – den avslappede, 

myke deilige lyden vinner hver gang. Det 

blir litt som vinsmaking: De amerikanske californiavinene 

er alltid deilige og svulmende – mens 

de franske utfordrer ganen med masse trøkk. 

Gamle innspillinger fra Verve og ECM, 

Deutche Grammophone og RCA lyder fantastisk 

med Primare. Det er som en tidsmaskin som forflytter 

deg rundt fra studio til konsertsal, hvor 

man kommer i nærkontakt med musikere fra 

tidligere tider. Den fornevnte Glenn Gould framstår 

rettelig som det geni han må ha vært. 

Feinsmeckere får servert det som forventes, og 

litt til – det tar lang tid å bli mett, og lyttetretthet 

er et ukjent fenomen. Noen ganger renner 

det over – særlig for høyttalerne – 

og noen ganger er det litt mangel 

på luft å spore. Men det meste av 

tiden er det bare å nyte – og dynamikken 

holder til alle normale innspillinger. 

I tillegg er bassgjengivelsen 

tight og solid, nettopp som 

man forventer fra en klasse D forsterker. 

Oppsummering 

En ting vi til fulle har fått bekreftet 

i denne omgang av budsjettreferansen 

er at front end er viktig. 

Primare DCI10 innehar nok den 

beste CD-spilleren du kan få til 

budsjettpris- og det gir et løft som 

alle høyttalere vil nyte godt av. 

Også billige – som Tannoy Fusion 1 

her. Vi ville nok etter hvert kostet 

på noe mer på høyttalere – de kan 

litt av det meste, og vil gi et gløtt 

av high end universet i kombinasjon 

med Primare. Antagelig vil du 

ganske snart bli sulten på mer. 

Hvis du derimot har et par høyttalere 

du er godt fornøyd med, 

gjerne med antydning til spiss lyd, 

er CDI 10 den beste rimelige løsning 

du kan supplere med! Du får 

da et fremtidsrettet, stilrent og 

sofistikert high end produkt inn i 

stua. Hvis jazz og klassisk er din 

favorittmusikk, vil du ha problemer 

med å løsrive deg fra anlegget i 

lang tid framover. Naboen vil ikke 

umiddelbart bli blåst overende, men hvis 

han/hun liker musikk kommer vedkommende 

garantert tilbake for å høre mer. Lyden fra 

Primare CDI10 forener langt på vei gode egenskaper 

fra både rør og transistorløsninger som 

man har lært dem å kjenne i nyere kinesiske 

produkter. I og med at du dessuten får en glimrende 

DAB-radio med på kjøpet, snakker vi en 

svært konkurransedyktig pakke – selv mot eksotiske 

lavkostprodusert elektronikk. 

Primare sier CDI10 er det første produktet i 

en ny serie med nye løsninger. Det er bare å 

gratulere med en suveren start. Alle bør glede 

seg til fortsettelsen – snart er kanskje State of 

the Art tilgjengelig for alle? 

Pris: Tannoy 1990.-, 

Importør: Nor Teledistribusjon 

Primare CDI 10 17 995.- 

Importør: Hi-Fi Center Kjeden

Fantastiske Lector! 

Lector CDP-7TL er den mest analoge CD-spiller noensinne, i følge The Absolute Sound i USA. Flere av våre kunder 

har prøvd de fleste av de CD-spillerne som får de beste testene, men de har KJØPT LECTOR. Nå begynner folk å 

oppdage forforsterkeren, Lector Zoe. Den er kanskje enda bedre i forhold til prisen. Endelig har Lector kommet med 

en effektforsterker,VM-200, som også er på dette nivået. Den er en hybrid, med både rør og transistorer. Den låter 

varmere enn rene rørforsterkere! Lector er den perfekte løsning for deg som har et rom, eller høyttalere, som gir 

hard, klinisk lyd. Her får du både rørlyd og et skikkelig trøkk i bassen! Lector har også integrerte forsterkere. 

Lector CDP-7TL m. rør, kr 24.600 

Supertest i Fidelity 20. Den mest 

"analoge" CD-spiller noen sinne. 

Lector CDP-0.6 koster kr 11.850 

Unison Research Unico SE, 2x140w, kr 23.990 

Klasse A, Stereophile, USA! 

Hybrid. Rørlyd m. amerikansk High-End bass! 

Rør CD-spiller i samme design, kr 13.990 

Lector Zoe, kr 14.600 

En av verdens beste rør-forforsterkere? 

Lector VFI-50L. Int. hybridforst., kr 10.900 

Lector VFI-70L. Int. hybridforst., kr 13.350 

AVI int. forsterker, 2x175w, kr 19.900 

Toppkarakteren 10 i LYD&BILDE ! 

LYD & BILDEs referanseforsterker! 

Best i HI-FI CHOICE og WHAT HI-FI?! 

NY: Lector VM-200, kr. 20.700 

Hybrid effektforsterker, 2x100w. 

Rørlyd og transistorbass! 

Hi-Fi bussen kommer til deg! 

Vi kjører fra Drammen via Fredrikstad, Moss, Horten, 

Porsgrunn, Kristansand, Stavanger, 

Bergen, Molde til Trondheim og tilbake 

via Mjøsbyene og Oslo. Dette er den 

faste ruta, men vi tar de omveiene som 

er nødvendig for å kunne nå ALLE som 

bor sør for Trondheim. Handler du hos 

oss slipper du å få transportskader på 

dyre produkter. Vi leverer alt på døren 

hos deg FRAKTFRITT! Har du noe som skal repareres 

tar vi det med til verkstedet - og leverer produktet ut 

igjen på neste runde. 

Vi er et entusiastfirma som ønsker å yte best mulig service 

til dere som bor langt fra Oslo-regionen. Noen av 

våre produkter finner du i våre annonser her i Fidelity, 

eller på våre internettsider. Det beste er at du 

ringer oss, så vi sammen kan finne fram til 

hvilke produkter som vil passe best i ditt 

anlegg. 

Vi er spesialister på matching. Hos 

oss kan du få kjøpt spesialtilpassede 

anlegg, som låter mye bedre enn 

det de fleste oppnår, etter å ha byttet 

ut komponenter gang etter gang og svidd av tusenvis 

av kroner.Tro ikke at du vil få superlyd ved å sette sammen 

ei smørje av testvinnere.Ta turen hit så vil du 

HØRE at det finnes produkter som låter bedre enn de 

du har LEST mest om. 

Musical Fidelity kW250S VERDENSNYHET! 

High-End CD-drivverk 

DAB-radio, FM-radio, RIAA-trinn, DAC, 

rør-forforsterker og 2 monoblokker på 250w 

i ett kabinett! Introduksjonspris kr 69.900! 

Nye Dynaudio Focus 220 selges kun kr 16.500! (21.500) 

Royd R.R.2. Små, meget pene, gulvstående høyttalere, som går ned til 20Hz, selges kr 8.900 (17.900) 

, Drammen 


Reality anlegget: Stativhøyttalere PMC DB1+ og Spendor S3/5se: 

Nymoderne klassikere 

Disse to høyttalerparene er i 

motsetning til de aller fleste 

stativhøyttalere på markedet 

ikke bassreflekshøyttalere, men 

trykkammer og transmisjonslinje 

Kan de by på noe utenom det 

vanlige også lydmessig? 

70 6/2006 



ri.danielsen@gmail.com

PMC, eller The Proffesional Monitor 

Company som bokstavene står for, er et 

Engelsk firma som lager utstyr til både 

profesjonelle og vanlige konsumenter. Et 

blikk på "Key clients" på hjemmesiden er mildt 

sagt imponerende. Deres klart største kjennetegn, 

og det som nevnes i alle brosjyrer og 

annet reklamemateriell er at de konstruerer 

transmisjonslinjehøyttalere. Denne DB1+ er 

altså deres minste høyttaler, men like fullt har 

de valgt å bruke transmisjonslinje i denne lille 

kassen også. Det lille basselementet muliggjør 

en smal frontbaffel, og sammen med de interne 

veggene som både lager transmisjonslinjen og 

stiver av kabinettet så er det lagt godt til rette 

for at de kan forsvinne i lydbildet. Fronten inneholder, 

foruten det 140mm store mellomtone- 

/basselementet, også årsaken til + i modellnavnet 

til DB1; nemlig diskantelementet. Den forrige 

utgaven hadde en metalldome, mens DB1+ 

har den samme 27mm store silkedomen som 

firmaets større modeller. Baksiden har sammen 

med utgangen til transmisjonslinjen og greie 

terminaler forberedt for biwiring (eller biamping), 

også bolter til veggfesting av høyttalerne. 

Baksiden er sortlakkert, og de andre sidene 

finért i enten eik, kirsebær eller sort ask. Andre 

finértyper kan leveres på bestilling. Dette er ett 

sett nette og pene høyttalere som gir et inntrykk 

av å være solid bygget. 

Legendarisk 

Spendor er i likhet med PMC, også et engelsk 

firma. Startet på 60-tallet, og er nå etter en bølgedal 

tilbake igjen på markedet med mange 

spennende modeller på programmet. Denne 

gangen er det en videreutviklet og foredlet versjon 

av den opprinnelige BBC-monitoren LS3/5a 

vi tar en nærmere lytt på. 140mm bassmellomtone 

og 19mm tekstildiskantdome er ikke uvanlig 

bestykning, men at det ikke er pustehull i 

kabinettet er jo ganske så dristig. At lydtrykket 

er 6 dB nede allerede ved 70Hz sier vel sitt? 

3dB lavere følsomhet enn PMC DB1+ bidrar til 

å gjøre s3/5se til denne rundens underdog på 

papiret. Men BBC-monitoren er jo ikke så rent 

lite sagnomsust, så kanskje den har et ess eller 

to i ermet…? Som PMC har også Spendor høyttalerterminaler 

forberedt for biwiring. S3/5se 

leveres i sort ask og kirsebær trefinér, og som 

testeksemplarene i rosewood mot pristillegg. 

Bass 

Selv om PMC benytter seg av transmisjonslinjeprinsippet, 

så er og blir det en liten høyttaler 

med begrensede evner når det gjelder å flytte 

luft. Det samme gjelder selvsagt for trykkammerkassen 

til Spendor. Potensielle kjøpere er 

forhåpentligvis klar over dette, og velger bort 

bassrekkevidde til fordel for egenskaper i 

mellomtone og diskant som andre større høyttalere 

i samme prisklasse ikke klarer å fremvise. 

Her er høyttalere for de som prioriterer lydgjengivelse 

fra mellomtonen og opp, og er villig til å 

inngå kompromisser i bassen for å nå målet sitt. 

Begge disse høyttalerne bør stå ganske tett på 

bakvegg for å gi noe særlig bassgjengivelse, 

men dessverre lider dybdeperspektiv og opplevelsen 

av frigjort lyd noe av det. Jeg foretrakk å 

trekke dem lengre ut på gulvet, belønningen ble 

et flott lydbilde. Begge høyttalerne ble plassert 

på Target R5 stativer. PMC er den som spiller 

dypest i bassen, og faktisk også den som låter 

ærligst. Spendor på sin side legger til en liten 

"hump" i frekvensgangen for å gi inntrykk at at 

den er litt større enn sine fysiske mål. Helt i tråd 

med hva den originale LS3/5a gjorde og det 

positive er at festkulen ikke bidrar til å gjøre 

bassen unyansert, den bare gjør det hele litt 

mer morsomt og spennende. PMC virker nesten 

brutal og hardtslående i bassen hvis man trekker 

med størrelsen i vurderingen, og i sammenligning 

med Spendor så spiller den dypere og 

"raskere". Jeg oppfatter det som om enkelte 

frekvenser gir mer bassmengde enn andre, muligens 

grunnet tuning av transmisjonslinjen? Er 

det mest bass for pengene i en miniatyrpakke 

du er ute etter, så er det PMC du skal velge av 

disse to. Men det finnes jo mer mellom DC og 

lys… 

Mellomtonen, selve livet! 

Spendor tar her et skritt tilbake i forhold til PMC 

Faktaramme Spendor s3/5se: 

Spendor S3/5se, 2-veis trykkammer stativhøyttaler 

19mm tekstil diskantdome 

140mm bass-/mellomtoneelement 

Frekvensområde: 90Hz – 20kHz + 3dB 

Effekt-tålighet: 70 watt 

Følsomhet: 84dB (1w/1m) 

Impedans: 8 Ohm 

Delefrekvens: 3,5 kHz 

Vekt: 5 kg 

Dimensjoner i mm (BxDxH): 165 x 190 x 305 

Finish: Sort ask, kirsebær og rosentre 

Norsk importør: Norsk HiFiCenter 

Pris: 9900,- pr par introduksjonspris 

(normalpris 11000,-) 

og presenterer lydbildet litt på avstand. Det gir 

et større overblikk, og et inntrykk av autoritet i 

og med at lydbildet den maler opp er stort. 

Høyttalerkassene blir fullstendig borte i lydbildet 

og bredden er IKKE innskrenket av høyttalernes 

fysiske plassering. Den skyver ikke mellomtonen 

frem og fokuserer på det området, men later til 

å presentere sitt aktive frekvensområde relativt 

lineært. PMC på sin side ønsker ikke å være like 

"typisk engelsk". Her er det flere detaljer fremme 

i lydbildet, og den spiller i forhold til 

Spendor med mer punch og trøkk i lyden. 

Lydbildet er nærmere deg med PMC, og det gir 

et åpent og ærlig inntrykk i presentasjonen. For 

eksemplel er båndsus og fremtredende sibilanter 

mer tilstede med PMC (i likhet med mine 

Dynaudio Focus 140), og den oppleves også 

noe mindre polert og råere enn Spendor som på 

sin side er forfinet og nærmest høflig i sin fremføring. 

PMC gjør også et godt forsvinningsnummer 

og lager et bredt og dypt lydbilde. Begge 

disse høyttalerne takler forbausende godt å spille 

høyt, og PMC kanskje spesielt. Den ble også 

min foretrukne når rock var på programmet, 

mens Spendor ble flyttet opp på stativene når 

jazz og enkle akustiske arrangement skulle spilles. 

I de høyere skylag 

Begge høyttalerne er utstrakte i diskanten, og 

her skjer også litt av det samme som i mellomtonen. 

PMC er rett på sak, småfrekk og den 

presenterer det som finnes i rillene (eller i nuller 

og enere) uten å forskjønne det på noe vis. Det 

er heller snakk om at den kanskje er litt røffere 

enn strengt tatt helt nøytralt. Spendor oppleves 

som litt mer oppløst og ørlite tilbaketrukket i 

forhold. Milevis fra imaginære kniver i ørene, og 

nærmest silkemykt. PMC har en fordel i størrelsen 

på diskantdomen og kan derfor spille 

høyere uten å låte presset. Totalt sett er dette to 

vellykkede minihøyttalere med forskjellige konstruksjonsprinsipper 

og lydidealer. Jeg vil ikke si 

at den ene er bedre enn den andre, men forhåpentligvis 

har du forstått etter å lese denne 

artikkelen hvem som er den riktige for deg å 

Faktaramme PMC DB1+: 

PMC DB1+, 2-veis transmisjonslinje stativhøyttaler 

Effektiv linjelengde 1,5 meter 

27mm oljekjølt silke diskantdome 

140mm bass-/mellomtoneelement 

Frekvensområde: 50Hz – 25kHz 

Effekt-tålighet: 150 watt 

Følsomhet: 87dB (1w/1m) 

Delefrekvens: 3 kHz 

Vekt: 5 kg 

Dimensjoner i mm (BxDxH): 155 x 234 x 290 

Finish: Sort ask, kirsebær, eik, sort og andre 

finértyper på bestilling 

Norsk importør: Goldeagemusic Norge 

Pris: 9490,- pr par 

6/2006 

71

lytte nærmere på. Er et ufravikelig krav at høyttalere 

skal være små og bass ikke er det du prioriter 

mest, så anbefaler jeg en lytt til en av 

disse to minihøyttalerne. Hvis du da ikke skal ut 

på bruktmarkedet for å lete etter Roger og 

kameratene hans……? 

Men Roger var ikke død! 

Siden jeg har hatt besøk av Spendors videreutviklede 

LS3/5a i siste og mest moderne utgave, 

og onkelen til kona har et par originale 

LS3/5a stående så bare måtte jeg hente inn 

gamlingene for sammenligning! Som kjent var 

det flere produsenter av BBC sin studiomonitor 

enn Rogers, og den jeg har til låns er produsert 

av Audiomaster. Jeg har jo som sikkert de aller 

fleste fått med meg historien til disse legendariske 

og opphausede minimonitorene. Som med 

mange gamle sagnomsuste produkter tok jeg 

også dette for å være noe som var fantastisk 

72 

bra i gamle dager men ikke like morsomt i 

2006. Der tok jeg feil, gitt! Jeg legger meg herved 

langflat og forstår alle som fortsatt spiller 

på sine LS3/5a rundt omkring. Plutselig befant 

jeg meg i en tilstand der dypbass gjerne kunne 

være en provins i Kina for min del, og SACD forberedt 

diskantgjengivelse var noe jeg ikke 

kunne bry meg mindre om. STEMMER står det 

med store bokstaver på blokka fra lytteøktene, 

for her er det mellomtonen som er i fokus, og 

da stemmegjengivelse i særdeleshet. Finnes det 

ikke hifiprodukter med innebygget magi sier 

du? Pøh!! Du har bare ikke hørt et par originale 

LS3/5a ennå. Her materialiseres artistene rett 

foran deg, og du TROR på det de synger. De 

som mener at BBC-dip i høyttalerkonstruksjon 

kan gjøre lyden forsiktig og uten riktig sting har 

ikke hørt hvordan BBC selv tunet sin BBC-dip. 

FOR et produkt dette måtte være da høyttaleren 

Reality anlegget: PS Audio Noise Harvester 

Tid for høsting! 

Denne dingsen fra PS Audio suger støy 

fra strømnettet ditt og konverterer det til 

lys. Det er til og med målbart, men er det 

hørbart? 

Ireklamen for denne støyhøsteren fra PS 

Audio får man repetisjonen på barnelærdommen 

om at energi aldri kan forvinnne, bare 

gå over i en annen form. Så det PS Audio 

gjør er å omvandle støyenergi til lys. Noise 

Harvester leder høyfrekvent støy fra lysnettet 

ditt inn i en kondensator, og når den er ladet 

opp så blinker det i lysdioden på enden. Enkelt, 

fikst og faktisk litt irriterende. Selv om det er 

fascinerende å se hvor mye støy man har på 

nettet, så har jeg valgt å dekke for dioden for å 

slippe det blinkende blå lyset i lytterommet. Jeg 

er selv ikke så veldig opptatt av teorien bak, og 

mener hovedsaken er om det fungerer lydmessig 

i anlegget. Interesserte kan lese mer på PS 

Audio sine hjemmesider, og sågar se en liten 

6/2006 

Pris: kr. 890,- 

Importør/forhandler: Goldenagemusic 

filmsnutt hvor man får forklart og demonstrert 

herligheten. 

Forutsetninger 

Noise Harvester har vært på besøk hjemme hos 

meg, og også tre andre anlegg hos folk jeg 

kjenner. Endringene som skjer i lyden har vært 

sammenfallende på alle stedene, og det er verdt 

å merke seg at det også har vært den samme 

virkningen selv i anlegg med strømrensetiltak 

Bare sånn for å gjøre det klart: Noise Harvester 

har ikke vært blindtestet, heller ikke dobbelt 

blindtestet. Det nærmeste må være at det har 

blitt spilt et par låter av Jeff Healey…. 

Endringene er så merkbare og samstemte i alle 

anlegg strømhøstern har vært prøvd at det 

kom ut, og FOR et produkt det fortsatt er!! Jo 

da, den har flere triks og kompromisser for å nå 

sitt mål om enestående mellomtonegjengivelse. 

Den spiller ikke like utstrakt i verken topp eller 

bunn som de to moderne konstruksjonene, og 

festkulen i bassen er enkel å legge merke til. 

Basselementet bunner hvis du prøver å spille 

høyt, og den har ikke verken utseendet eller 

brukervennlighet i nærheten av ungguttene. 

Høyttalerterminalene er for eksempel to hull på 

baksiden av kassene, only bananas will do. Men 

den fantastiske mellomtonen kan ingen ta fra 

dem. Mon tro det ikke var lettere å få aksept for 

tidsbruk og fintuning i høyttalerkontruksjon på 

den tiden LS3/5a ble konstruert? Er det så at vi i 

dag prioriterer frekvensfløyene mer enn tidligere, 

eller kanskje har dagens høyttalerkonstruktører 

havnet i tidsklemma i likhet med 

småbarnsforeldre og norske kronprinser….? 


ri.danielsen@gmail.com 

strengt tatt ikke har vært behov for å "bevise" 

virkningene noe ytterligere. Det som lettest får 

frem endringene i lyden har vært følgende: Velg 

en låt med vokal, akustiske instrumenter og mye 

rominformasjon. Spill et par minutter, plugg inn 

Noise Harvester og spill de samme to minuttene. 

Endringene hører du ganske så tvert. Spill 

de samme par minuttene igjen med strømhøstern 

ute igjen, bare sånn for å bekrefte at det 

skjedde noe. 

Hva skjer’a? 

Ja, hva skjer så i lyden med denne "klumpen" 

plassert i et ledig stikk i nærheten av anlegget 

ditt? Jo, det skjer en hel del positive ting! 

Gjengivelsen av rom blir bedre, det åpnes opp 

og informasjonen om opptaksrommet blir bedre 

gjengitt. Stemmer kommer "opp og frem", og 

de gjengis med mer konturer/nyanser samt opplevd 

større nærvær. Lydbildet oppleves mer 

detaljert, enkeltelementer kommer bedre frem. 

Alt dette skjer uten at lyden blir snillere eller 

tammere, bare mer detaljert og oppløst. 

Beviset 

Bassen strammes opp noe nært utrolig med 

Noise Harvester plugget inn i veggen. Enda en 

bekreftelse på dette fikk vi, helt uvventet, fra 

kona til han som eier det ene anlegget. Vi tre 

hifinerder satt konsentrert foran anlegget og lyttet. 

Så puttet jeg Noise Harvester inn i et ledig 

uttak nært anlegget, og vi spilte samme musikkstykke 

igjen. Da kom kona, som satt lengre vekk 

i rommet, frem til ektemannen. Hun hvisket noe 

i øret hans….. "Jeg vet ikke hva han gjorde 

akkurat nå, men jeg kjente det i foten!" 

Dette tweaket koster i hifisammenheng nærmest 

ingenting, og gjør anlegget ditt et par små 

hakk bedre. Jeg kan ikke si noe annet 

enn……"Løp og kjøp!!"

Reality anlegget: Integrert rørforsterker PrimaLuna Prologue Two: 

PrimaLuna 

Myrvold testet den i 

nummer 13, nå har 

den fått ny importør 

og oppgraderte rør. 

Dags for en ny lytt. 



Nå er dette strengt tatt 

ikke samme forsterker 

som Jan testet. Jeg har 

tidligere erfart at rørbytte 

kan gjøre svært store utslag i 

lyden. Dette byttet vil koste deg i 

overkant av to tusen kroner, og 

dermed er du på omtrent samme 

sum som standardutgaven hos 

forrige importør. Rørene kommer 

fra Motron, og innehaveren 

Brynjar Kvanlid. PrimaLuna 

Prologue Two er en integrert forsterker 

og ferdig med det. Her er 

det ikke pre-out eller main-inn, 

og heller ikke noe som kreves av 

rørkunnskaper fra deg som eier. 

Bare sørg for å ikke slå på forsterkeren 

uten at høyttalere er 

tilkoblet og resten er plankekjøring. Det mest 

geniale med Prologue Two er at du slipper å 

tenke på biasjustering. "Adaptive AutoBias" 

sørger for å overvåke og til enhver tid holde 

biasspenningen optimal. Noe av fordelen med 

det er at du kan, i tillegg til standard KT88, 

putte inn EL34, 6L6GC, 7581A og KT66. Ingen 

justeringer nødvendig, og du kan spille i vei rett 

etter rørbyttet. En annen lydmessig fordel er at 

det hevdes å redusere forvrengning med over 

40% mellom 12 og 30 watt. Med fire innganger 

og muligheten til å bestykke en av dem med 

riaa, burde det rekke til de aller fleste. Prologue 

Two leveres med enten sølv eller sort frontplate 

og resten av kabinettet lakkert i black sapphire. 

Meget pent utført. 

Inntrykk 

Tidligere tester av denne forsterkeren synes å 

dreie seg rundt at dette er en frodig og varm 

musikkgjengiver, men det er ikke i tråd med 

mine erfaringer denne gangen. Jeg tror rørbyttet 

har gjort dette til en mer presis og detaljert forsterker. 

Når jeg kobler inn PrimaLuna etter 

Melody SP3 legger jeg merke til en rekke 

endringer. Bassen strammes opp, og oppleves 

mer nyansert og med tydeligere konturer. Ikke 

helt like feit og stor som med Melody, men kanskje 

litt "riktigere"? Stemmer er mer detaljerte, 

tøffere og man får mer følelsen av "skjeggstub- 

74 6/2006 

ber og whisky" når Tom Waits setter stemmebåndene 

sine i sving. Den større detaljeringsgraden 

drar med seg en ny opplevelse av kjent 

musikk, og skaper mer drama og forventning i 

musikken. Man kommer tettere på opptaket på 

godt og vondt, og detaljeringen bidrar til å gjøre 

det lettere å høre hva som skjer i musikken og 

forstå det. Med PrimaLuna Prologue Two (og 

sine oppgraderte rør) i anlegget mitt har det tatt 

et skikkelig steg nærmere mine preferanser! 

Konklusjon 

Jeg kan ikke si noe om lyden av denne forsterkeren 

med originalrør, men med Golden Dragon 

og Svetlana så er dette den så langt beste forsterkeren 

jeg har hatt i hus! Et markant trinn 

opp på alle faktorer, spesielt oppløsning og 

detaljering. Men med bedre kvalitet i forsterkerleddet 

åpnes også opp for eksponering av problemer 

andre steder i kjeden. Noe som igjen 

fører til jobb med alt fra høyttalerplassering til 

kabling. Men for en belønning som venter deg 

når du er i mål med dette! Vær MEGET klar 

over at dette ikke er noen typisk romantisk rørforsterker, 

dette er en rett frem og relativt nøytralt 

låtende forsterker med hi-end aspirasjoner. 

PrimaLuna Prologue Two er forsterkeren jeg tror 

blir min neste, men den skal få bryne seg på en 

utfordrer eller to før jeg åpner pengepungen. 

Det er høst og hifinervene kribler, PRIMA!! 

Faktaramme: 

PrimaLuna Prologue Two 

Utgangseffekt: 40w pr kanal 

Frekvensrespons: 20Hz til 30kHz + 0,5dB 

THD: 0,25% ved 1 watt, mindre enn 1% 

ved full effekt 

Signal/støy: 89dB 

Inngangsimpedans: 65kOhm 

Inngangsfølsomhet: 240mV 

Maksimum Gain: 37,5dB 

Strømforbruk: 300 watt 

Vekt: 17kg 

L x B x H i mm: 395 x 280 x 190 

Innganger: 4 par RCA linje 

Utganger: 4 og 8 Ohm høyttalerutganger 

Rørbestykning: 4 stk KT-88, 2 stk 12AU7, 2 

stk 12AX7 

Pris: 12900,- 

introduksjonspris (14900,- normalpris) 

Oppgradering rør: 

Svetlana KT-88: 875,- pr matchet par 

Golden Dragon 12AX7 og 12AU7: 137,50 

pr stk. 

Importør: Norsk Hi-Fi Center.

Reality anlegget: Integrert rørforsterker Melody SP3 II: 

Down under? 

Det virker til å være populært for tiden, konstruere hjemme og 

produsere i Kina. Det gjør også Melody, og med bra resultat! 

Ilikhet med PrimaLuna er også denne forsterkeren 

produsert i Kina. Melody har sine konstruktører 

lokalisert i Australia. SP3 II er enkel 

å betjene må man kunne si, med volumjusteringen 

som eneste betjeningsorgan på frontplaten. 

Av- og påbryteren er plassert på venstresiden 

rett bak frontplaten, og det finnes en tilsvarende 

bryter på andre siden for valg mellom de 

to inngangene. Baksiden er symmetrisk oppbygget 

med nettbrønn i midten og høyttalerkontaktene 

utover på hver sin side. Ytterst finner du 

rca-kontaktene til de to linjeinngangene. Her er 

det uvanlig nok ikke volumpotmeter til justering 

av lydtrykket, men faste trinn og motstandsnettverk. 

Sofistikert og alt annet enn hverdagskost i 

denne prisklassen. Det eneste negative i så 

måte er at det ikke alltid er lett å finne passende 

lydstyrke, trinnene kan bli litt grove. 

76 6/2006 

Denne forsterkeren trenger biasjustering før den 

tas i bruk, selv om ikke brukermanualen nevner 

det med ett ord. Biasjusteringen er ganske så 

rett frem og enkel å utføre, ett voltmeter for 

likespenning og et lite skrujern er alt du behøver. 

Utseendet på denne forsterkeren lar ingen 

være uberørt, og den har allerede fått til dels 

varierende kommentarer her i gården. Personlig 

synes jeg den er stilig og forfriskende spennende 

designet. Utgangstrafoene er plassert 

under hvert sitt deksel oppå kabinettet, mens 

nettrafoen buler ut på undersiden, også den 

dekket med lakkert deksel. Den stålgrå fargen 

gjør at det ser ut som om forsterkeren er smidd 

ut av en stykke våpenstål, og rørdemperne til 

småsignalrørene ser nærmest ut som pistolmunninger. 

Den blå lysdioden er heldigvis dempet 

slik at du ikke sitter badet i blålys under lytteøk- 



tene. Volumjusteringen har en gedigen kvalitetsfølelse 

og de tre spikeslignende føttene den står 

på utgjør den berømte prikken over i-en. Denne 

elsker eller hater du utseendet på, heldigvis tilhører 

jeg førstnevnte gruppe. Forsterkeren ser 

tøff ut, og det er FØR den har fått lov til å spille 

musikk… 

Svensk og norsk 

Det er Audioconcept som importerer og selger 

Melody i Sverige, og Maxwellimport i Norge. 

Siden den norske importøren ikke hadde fått 

Melody SP3 II på lager, så benyttet jeg sjansen 

til å ta med til Norge den som Audioconcept 

stilte ut på Arkenmessen 2006, hvor den hadde 

spilt tre dager til ende. Rørene er alle merket 

med "Melody" og "Australia" bortsett fra de 

bakerste smårørene (originalt 12AU7) som er

yttet ut mot Ei ECC82. Det er grunn til å tro at 

utskifting av flere av originalrørene vil kunne gi 

forbedringer, eller i alle fall ønskede endringer, i 

lyden. Melody-en har oppført seg eksemplarisk i 

testperioden, uten å brumme eller støye nevneverdig. 

Det har vært en svak snerring i høyre 

kanal, men jeg vil tro det er grunnet rørene og 

ikke konstruksjonen i seg selv. 

Inntrykk Melody 

Nettopp hjemkommet fra Arkenmessen lot jeg 

Melody SP3 II få spille et par dager før jeg lyttet 

konsentrert til den. Bassen er det som først trekker 

oppmerksomheten til seg, kraftig, punchy og 

en smule bigger than life uten at det går for 

mye på bekostning av definisjon og konturer. På 

samme måte som Doxa spytter ikke Melody ut 

detaljer i hytt og pine, men det oppleves som 

om alt er tilstede likevel. SP3 II er en livlig 

musikkformidler og det er sinnsykt gøy å spille 

høyt med den, mye høyere enn du trodde var 

mulig med 38w! I forhold til Primaluna med 

oppgraderte rør kan det høres ut som om 

Melody er litt snill og myk i sin spillemåte. 

Attack, for eksempel på tangenter og trommestikker, 

oppleves litt avrundet og dempet. Det at 

forsterkeren ikke har det siste i oppløsning og 

bassdefinisjon gjør muligens sitt til at Melody 

ikke er helt på topp når det gjelder rominformasjon 

og stereoperspektiv. Dybdeperspektiv er 

meget bra, og helt normalt i bredde og høyde 

på lydbildet. Spillestilen er med mer fokus på 

makro- enn mikrodynamikken. Melody SP3 II er 

forsterkeren som kan spille høyt uten at det 

låter skjærende, og forsterkeren nærmest ber 

om å få vise hvor kraftig den egentlig er. Den 

står ikke i veien for å ødelegge opplevelsen selv 

på mindre vellykkede innspillinger, men er en 

spilleglad og gjennomført forsterker. At den ikke 

koster mer penger enn den gjør finner jeg 

ytterst imponerende! Et lite varsko er at dette 

ikke er en forsterker som spiller rør slik mange 

tror rør må spille. Svampebass, stoor mellomtone 

og avrullet diskant er stort sett tullprat og 

ikke noe som vellykkede rørforsterkere er plaget 

med. Skal jeg beskrive Melody SP3 II med ett 

ord, så blir det noe som stemmer med både 

spillemåte og utseende; Macho! 

Konklusjon 

Etter seiersgangen denne forsterkeren har hatt 

hittil må jeg innrømme at forventningene var 

skrudd opp på forhånd. Melody innfrir også, i 

alle fall til en viss grad. Den er kraftig langt 

utover hva man skulle tro, den er spilleglad og 

spiller på lag med musikken din, også de mindre 

vellykkede innspillingene. Jeg vil tro den kan 

passe godt inn i mange forskjellige konstellasjoner 

og ikke være så alt for kresen på matching. 

Den svikter litt på oppløsning, men det er også 

noe av grunnen til den innsmigrende "lett å 

like" lyden. Ønsker du mest mulig mikrodynamikk 

og detaljer er det ikke sikkert du vil falle 

for denne, men hvis det ikke er hva du prioriterer 

mest så kan det godt være din 

neste/første/endelige rørforsterker til under ti 

tusen kroner. Og hva skjer om du oppgraderer 

rørene…? 


Oppsummering 

Tre par høyttalere med hver sine styrker har 

laget musikk denne runden. PMC for tøff 

og ærlig monitorlyd med usannsynlig bass 

for størrelsen, Spendor for varme romantiske 

musikkstunder og gode monitortradisjoner 

og en gammel legende (original LS3/5a) for 

utrolige stemmeopplevelser. Dette er høyttalerne 

dersom du skal ha små bokser, men vær 

beredt på å måtte fire litt på basskravene. Men 

det finnes også muligheter til å bygge ut uten å 

kvitte seg med minimonitorene. Jeg har i runde 

fire hatt tilgang på Triangle Meteor 0.2.5 aktiv 

subwoofer. Den har vist seg å være utrolig 

enkel å få til å spille sammen med stativhøyttalerne 

og har gitt en ekstra dimensjon til lydbildet. 

Den følger med videre et stykke inn i runde 

fem også. Mine Focus 140 har bestått prøvelsene 

denne gangen, og det er verdt de ekstra 

tusenlappene for å få mer bass og "pose og 

sekk". Men jeg fortsetter å speide etter spennende 

utfordrere både høyt og lavt. Hmm. Må 

det være stativhøyttaler? 

Rør 

Utfordrerne denne gangen på forsterkersiden 

har begge vært "helrør". Melody SP3 II og den 

(med oppgraderte rør) noe dyrere PrimaLuna 

Prologue Two. 40 watt vil jeg tro holder for de 

aller fleste av oss, i hvert fall hvis det blir levert 

av en av disse to kraftkarene. Jeg har fått med 

meg at Melody har gått sin seiersgang rundt 

om i verden, men på lytterommet mitt med 

PrimaLuna som motstander hadde den ikke all 

verden å stille opp med. Så kan man jo filosofere 

over hvorvidt det er rørbyttet som har ført 

til forbedringene og om Melody har samme 

forbedringsmuligheter? Det kan de dristige 

finne ut av, og det er vel en av gledene (og 

frustrasjonene) med rørforsterkere? Prima Luna 

spiller så mye mer oppløst og levende enn de 

andre forsterkerne som har vært innom tidligere 

at jeg egentlig er klar til å handle forsterker. 

Men….. Jeg tror jeg må kjøre en runde til 

først. Rett før deadline dukket blant annet 

Unison Research opp, og den må jo få en sjanse? 

Kan hende blir det plass til enda en utfordrer 

i runde fem. 

Videre 

Nå begynner det å nærme seg et reelt reality- 

Faktaramme Melody SP3 II: 

Rørbestykning: 4stk 5881, 2stk 12AX7, 2stk 

6922, 2stk 12AU7 

Utgangseffekt: 38w+38w Klasse AB1 

Frekvensrespons: 20Hz – 20KHz 

Inngangsimpedans: 250kOhm 

Inngangsfølsomhet: 380mV 

Høyttalertilkoblinger: 4 og 8 Ohm 

Signal/Støyforhold: >90dB 

THD: 1% 

B x H x D(i mm) : 275 x 185 x 350 

Vekt: 19,5 kg 

Importør/Forhandler i Sverige: 

Audioconcept 

Importør/Forhandler i Norge: 

Maxwellimport 

Veildedende Pris i Norge 9990,- 

Puh! Enda en runde er over, og mange 

interessante produkter har på nytt vært 

innom lytterommet. 

anlegg her! Hifi er en herlig hobby, og man 

stopper aldri å bli overrasket og forundret over 

hvor mye mer glede man kan få av platesamlingen. 

Den største overraskelsen denne runden 

deles av PrimaLuna og PS Audio. 

PrimaLuna for uventet ærlig og rett frem fantastisk 

musikkgjengivelse, og PS Audio for sin 

lille Noise Harvester. Et herlig og billig tweak 

som fungerer!! Hva er vel mer naturlig enn å 

prøve videre i PS Audios mangfoldige sortiment? 

Der er det nå en hel del nyheter å legge 

ørene til. Hvorfor ikke ta en kikk inn i studiobransjen 

på nytt etter en utfordrer til 

Benchmark? Veien fremover er fortsatt spennende 

og garantert krokete! 

Benyttet utstyr: 

- Lector CDP-7tl, Sony CDP-XA50ES, Benchmark DAC-1 

- Kimber D-60, Silspeak, Silk MkI RCA, Consonance, 

Eastern Electric, Silver Sonic 

- Doxa 70B, PrimaLuna Prologue Two, Melody SP3 II 

- Dynaudio Focus 140, Audiomaster LS3/5a, Spendor 

S3/5se, PMC DB1+, HFLS-1, Triangle Meteor 0.2.5 

6/2006 

77

Audiofilmessen 2006: 

Stavanger 

Forum 

78 

Messen til Hi-Fi Centerkjeden kan vel knapt 

kalles noen tradisjon, men med hele 1800 

besøkende, 20% økning fra ifjor, håper og 

tror vi den er på vei til å bli akkurat det. 


6/2006 

Afunny thing happened on the way to the Forum" var tittelen på 

en filmmusical fra 70 åra. Da Fidelity skulle ha med en masse 

tunge blader-det går mindre en tre på kiloet-valgte Gunnar 

Brekke og undertegnede å bile fra Oslo til Forum i Stavanger. 

Gunnar stilte med kart og gode råd fra en erfaren Rogalending. Jeg stilte 

stolt med det mest imponerende jeg inntil da visste om innen ny teknologi; 

GPS kjørecomputer! 

I første omgang nektet jeg å høre på Gunnars råd om snarvei over 

Seljord; GPS’en insisterte med sin blide kvinnelige røst om at jeg måtte 

kjøre om Haukeli. Og stemmen der fra oven var langt fra blid da jeg til 

slutt trosset påbudet og prøvde en smal bomvei over snaufjellet. "Snu 

om, snu om" skrek dama biskt, før hun et øyeblikk holdt kjeft, rekalkulerte... 

Og deretter trakk av en halvtime på kjøretiden! Hah! 

Og med disse nyttige erfaringer ønsker jeg velkommen til det nye, 

flotte messeområdet like utenfor Stavanger hvor 1800 musikkvenner fra 

sørvestlandet fikk sjekke ut masser av hi-fi og hjemmekinokomponenter 

med egne ører og øyne. Stol på deg selv! 

Allerede etter få minutter på messa fikk jeg min første overraskelse 

da jeg besøkte Ole Wittoft med sin nyeste fullfrekvens gulvstånde 

System Audio høyttaler. Denne har ekstrem smal baffel (en betydelig fordel) 

med standard dome. Men også med fire knøtte 4 tommere på linje. 

Og disse spilte bass så det holdt! Da jeg begynte med disse hi-fi greiene 

MÅTTE en god basshøyttaler være på 15 tommer! Men med 4 stykker i 

push-pull linjesystem var her utmerket bass til langt under 40 HZ med 

betydelig nivå. Elementene er spesiallaget for SA og har ekstrem slaglengde. 

Og 4 tommer KAN altså spille bass! Enda en fordom som må 

revurderes! 

En annen fordom 

har jeg om Boseanleggene 

som jeg 

opplever som håpløse 

til musikk, selv når de 

koster nærmere 50 

tusen for et komplett 

surroundkit. Her er jo 

ingen lyd mellom diskant 

og en feit bass! 

Men Tom Nyhagen 

var stor i kjeften (se 

bildet) og lovet en øl i 

baren om jeg ikke syntes deres nyeste pseudo stereo/surround anlegg 

med bare 2 små høyttalere og en liten sub var vel verd prisen på snaue 

10 lapper. 

Så igjen med fare for å dumme meg loddrett ut; utrolig nok tilbyr verdens 

største produsent av lifestyle musikkanlegg et DVD-system med 

kun 2 knøtte høyttalere og en bortgjemt sub til under 10 tusen kroner 

som låter overraskende bra! Her er god opplevelse av "surround" til 

filmbruk, og slett ikke så galt i stereo til det meste av musikk heller. Så 

der gikk Bose sitt rykte opp, mens mitt nå antagelig går nord og ned... 

Lydmessig helt greit, men mer kuriøst enn noe egentlig hi-fi sjokk, var 

de nye "whiskey" høyttalerene til Pioneer. Bortsett fra størrelse, er den 

lille minimonitoren til Espen Nylenden nemlig laget av gammel eik fra 

whiskeytønner. Det er det vi alltid har sagt; alkohol er det beste tweakmiddelet 

i hi-fi sammenheng... 

Svenske Bjørn Bengtson demonstrerte Nordostkabler med eller uten 

"innbrenning". Dette er en form for dressur av strømmolekylene i signal 

og høyttalerkabler som i løpet av timer oppnår det samme som daglig 

bruk av anlegget i løpet av noen år. Og alle vet da at kabler må innspilles? 

Jo da, her var tydelige hørbare forskjeller før og etter behandlingen. 

Dessverre er det bare merkeforretninger som får kjøpe denne elektronikkboksen, 

men Fidelity er lovet en på prøve for å finne mer ut om 

disse mystiske tingene. 

Jeg vil håpe og tro et par av våre lesere har oppfattet at vi har noen 

godord å si om et et Teac Esoteric CD-anlegg i dette bladet? Importør 

Hi-Fi Centerkjeden og Anders Ertzeid demonstrerte også riggen på 

Audiofilmessen 2006. Jeg syntes ikke det låt fullt så fint som i egen 

stue, men imponerende var det uansett sammen med de nye hornhøyt-

talerne til legendariske JBL. Men også litt perverst med tanke på 

at Teac og skandinaviaagent Henrik O’Brien Carlsen kan levere 

120 komplette Teac minianlegg (meget gode, faktisk) til prisen 

av en enslig CD-rigg med volumkontroll. Men hvem søren trenger 

120 minianlegg? 

En imponerende demo av multirompostensialet både for lyd, 

lys og bilder peker langt inn i fremtiden, og ungdommen syntes 

det var gøy når bilstereoen nærmest fikk demobilen til å 

revne.Her var også en meget imponerende demonstrasjon av 

anamorfisk 2.35 Cinemascope for hjemmebruk. 

Mange av oss håper at flere aktører etterhvert henger seg på 

dette tiltaket til Hi-Fi Center kjeden , som også hadde et tilsvarende 

arrangement et par uker senere i Molde. Selv om her var 

imponerende mange aktører som delvis var kommet langveis fra 

for å demonstrere sine ting, så kunne messen gjerne hatt enda 

flere utstillere. 

For oss mer audiofile avslutter jeg likevel med billeddokumenetasjon 

av Christian Michelsens (fra Bergen, selvfølgelig) meget 

vellykkede demonstrasjon av vinylutstyr som under hele messen 

trakk stapp fulle hus! 

Godt jobba, Hi-Fi Center-kjeden. 

Ole Wittoft med 

sin 4-tommer. 

Whisky gir bedre lyd, mener Pioneer. 

Christian Michelsen og vinyl 

fenger fortsatt. 

Råbillig eller rådyrt? Kjedesjef 

Anders Ertzeid kan kjøpe 120 

cd-receivere fra Teac for prisen 

av “verdens beste” cd-spiller. 

Nordost og magiker Bjørn Bengtson. 

6/2006 

79

Second opinion Patos Symhonic AMS: 

Feig test! 

Den nye high-end Patos høyttaleren fikk god kritikk i siste 

Fidelity. Likevel var testen altfor feig! Dette er simpelthen en 

råbillig high-end høyttaler med skyhøy musikalsk morofaktor. 

Da jeg leste min egen test av siste kreasjon 

fra Roar Moen og Patos, bestemte 

jeg meg øyeblikkelig for å skrive en 

"second opinion" i dette bladet. Ikke 

fordi det var noe egentlig galt i det jeg skrev, 

men fordi hele artikkelen manglet den temperaturen 

og den begeistringen denne høyttaleren 

fortjener! I min nye rolle som "saklig" redaktør 

og sjefskribent i Fidelity, har jeg simpelthen blitt 

altfor hi-fi politisk korrekt. Irriterende feig, med 

andre ord! 

Større begeistring 

At jeg stedig for "kjeft" for å være altfor velvillig 

med norske produkter (pluss Krell, Dali, 

B&W!), var utvilsomt medvirkende til et forsøk 

med "saklige" vurderinger. At jeg etterhvert 

syntes Symhonic’en var "morsommere" på mye 

av min favorittmusikk enn mine egne B&W 

referanser til godt over dobbelt pris, ville uansett 

oppfattes lite seriøst. Mest fordi så mange 

ville velge å misforså ved å blande sammen "er 

best" og "like best". Uansett var det feigt å 

ikke vise enda større begeistring, selv om 

undertegnede og bladet igjen ville få kritikk for 

å favorisere norske produkter. 

Til mitt forsvar må jeg nevne at mitt ståsted 

for denne testen var å vurdere disse nye "highend" 

høyttalerene i forhold til den eksisterende 

Lyric serien som tross vinylbelagte kabinetter, tilbyr 

ekstremt mye godlyd for pengene. Jeg 

hadde derfor forventet en litt påkostet Lyric til 

rundt 30 Kkr. 

Det er først i ettertankens lys at jeg skjønner 

at jeg like gjerne kunne sammenlikne denne 

høyttaleren med en av de beste høyttalere jeg 

har testet; Sonus faber Stradivari. Om vi da forbigår 

design og kabinettfinish på Patos’en i stillhet... 

Når det gjelder bestykning og lydkvalitet, er 

her likevel ikke noen dramatisk forskjell. Utenom 

da i diskantområdet hvor Patos med sin AMT 

Heil-diskant er enda bedre enn Scan-Speak’en 

på Stradivari! 

Bedre og bedre 

Selv om jeg faktisk skrev at bass og diskant på 

Patos’en er blant det aller beste på markedetuansett 

pris- så vil jeg forsiktig oppgradere 

denne vurderingen til å hevde at bassen er 

minst så bra som jeg hevdet, mens diskanten 

etter ytterligere innspillingstid og med lydlevering 

er av enda bedre kvalitet ( fra bl.a. dCSP8); 

etter min mening er det beste jeg har hørt i 

stua. Da med en mulig unntagelse av den eks- 

80 

6/2006 

tremt lange og ekstremt bra bånddiskanten på 

Dali Megaline. 

Riktig nok er den viktige mellomtonen på 

Symphonic 4 AMT ikke særlig annerledes enn 

hva Roar Moen får til med sine rimelige Lyric 

modeller. Det finnes både mer oppløste og sikkert 

noen hurtigere råelementer der ute som 

kunne gjøre en enda bedre jobb med enkelte 

parametre. Og det finnes mange mellomtoneka- 

binetter- ofte separate- med bedre dempning og 

mindre tidligrefleksjon. Men det er utvilsomt 

mer rettferdig å berømme Roar Moen for å 

bruke en usedvanlig god mellomtone (spesiallaget 

for Roar hos SEAS) på sine rimeligere 

modeller enn å kritisere at han benytter omtrent 

den samme modellen på sin dyreste modell. 

Og av psykoakustiske årsaker (og et litt lavere 

delingspunkt) låter denne SEAS mellomtonen 

forrykende bra sammen med den fenomenale 

AMT Heiltype diskanten som Roar Moen selv 

håndlager. Sistnevnte finnes simpelthen ikke på 

det åpne markedet med tilsvarende kraftige 

magneter som det Roar benytter. En slik versjon 

ville også bli så kostbar i innkjøp at selv produsenter 

av høyttalere i hundretusenkroners klassen 

ikke vil benytte den, ifølge Roar Moen. 


Knut Vadseth 

Kjapp og dynamisk 

At diskanten er viktigere for det totale lydbildet 

enn hva de fleste tror, har vi hørt før; en fremragende 

diskant forbedrer opplevelsen av lyd 

langt ned i bassområdet! Selv om mellomtonen 

og kabinettet på B&W 801 utvilsomt er 

"bedre" og også dette systemet er koblet med 

en fremragende diskant med diamant membran, 

så oppleves mellomtoneområdet til Patos litt 

mer robust og med mer "kropp" og altså med 

en fabelaktig nyansering som mye skyldes den 

fremragende diskanten. Hele frekvensområdet 

oppleves derfor kjappere, mer oppløst og mikrodynamisk 

langt mer presist enn de fleste dynamiske 

høyttalere uansett pris. Og når det gjelder 

trøkk og dynamisk kontrast uten hørbar mekanisk 

og elektrisk støy, må vi vel opp i Wilson 

klasse for å oppleve det særlig mye bedre. 

Riktignok går dypbassen på B&W 801 noe 

dypere og med større homogenitet og tørrhet 

oppover, men den rytmiske fremdriften på Patos 

er som Audio Physic Scorpio (se test i Fidelity 

nr. 22) enda mer hæla i taket. 

Konklusjon 

Patos Symphonic 4 AMT er ikke bare en god 

høyttaler i forhold til de rimelige Lyric-modellene 

vi forlengst er blitt bortskjemt med. Selv 

om design og finish ikke er helt der oppe med 

de flotteste og dyreste high-end modellene på 

markedet, er lydkvaliteten imponerende nok 

nettopp dette; helt blant de aller beste. Og ikke 

bare er lyden utmerket etter de fleste hi-fi messige 

kriterier; den er nesten besettende medrivende 

med en fenomenal oppløsning i toppen 

og et rytmisk driv som skaper et utrolig liv i 

halvdød hermetisk musikk. Og med et fabelaktig 

rom på klassisk musikk opptatt i store 

lokaler som blir gjengitt så gjester leter etter 

bakhøyttalerne. Ja, hadde Symphonic 4 vært 

levert med med høyglanset lakk og avrundede 

former, kunne prisen gjerne vært det dobbelte. 

Skynd deg derfor å lytte på denne musikkglade 

"folkemodellen" før konstruktøren rekker å 

overtale den lokale banksjefen til større kassakreditt 

slik at han kan kjøpe flottere kabinetter 

og selge høyttalerene med et betydelig sprekere 

påslag. Nå selges Symhonic 4 AMT med et 

meget solid, men litt kjedelig kabinett for "halv 

pris". 

Og så får jeg bare håpe at jeg blir tilgitt en 

test med feil fokus og skeivt sammenlikningsgrunnlag. 

Samt en naturlig, men utilgivelig, feighet 

ved å frykte de ofte skeptiske reaksjonene 

for skryt av norske hi-fi produkter. 

Pris: kr. 49.995,- 

Produsent: Patos Audio A/S

“Hjemme hos” om.s: 

Global lyd? av 

Bak nettsignaturen om.s skjuler 

det seg en trivelig nordmann 

ved navn Odd Magne Skaar 

som har gjort svenske av seg. I 

anlegget går det først og 

fremst i tysk og engelsk. Bli 

med på en flernasjonal hifi-opplevelse. 

Odd Magne legger fortjenesten (eller 

skylden om man vil) for sin hifi-interesse 

på mossingen Jørgen Gustavsen. 

Jørgen driver DaCapo HiFi (Nå mest 

kjent som importør av Usher) og det var i det 

miljøet norsksvensken først fikk kjenne hifi-nervene 

utvikles. Som for mange av oss med denne 

hobbyen så førte det til utskiftinger av utstyr, 

med stadig bedre lyd som mål. Etter å ha vært 

innom en liten runde med plastikkrack, så 

startet det seriøst rundt 1990 med separate 

komponenter.. Forsterkere og cd-spillere fra 

blant andre Rotel, Yamaha og Meridian. 

Høyttalere kom fra Mirage, Mission og et par 

Snell modeller (K og E). Vi flytter oss til midt på 

nittitallet. På høyttalersiden hadde Odd Magne 

vært innom Jean Marie Reynaud , Martin Logan 

Aerius og ProAc Response 2.5 før det endte 

opp med ProAc Future 0.5. På forsterkersiden 

82 

6/2006 

huskes Audio Innovations S500, og til ProAc 2.5 

og senere Future 0.5 var det Accuphase E-306V 

som sørget for strømleveransene. Men som hos 

mange andre med Future-serien til ProAc, så 

slet også Odd Magne med matching for å få 

disse til å spille. Flotte produkter, både 

Accuphase og ProAc Future, men det spillte ikke 

fint sammen. Selv når Accuphase ble byttet ut 

med BAT VK300X SE, så ble det ikke den ønskede 

synergi og vellyd i heimen. 

Heldige tilfeldigheter 

Frustrert og nærmest desperat over mismatchen 

var ikke veien lang til Audioaktøren. (Odd 

Magne bodde på denne tiden i Horten) Der fikk 

han låne med seg hjem et par stativhøyttalere 

fra Wilson Benesch, modellen ARC. Dette var en 

høyttaler som virkelig låt godt i ørene, og savnet 

meldte seg raskt etter at høyttalerne var levert 

tilbake. Men selv om ARC-modellen låt bra, så 

ville Odd Magne har litt mer av alt. Valget falt 

derfor på den større modellen med integrert stativ, 

Discovery. En heller avansert 2,5-veis stativhøyttaler 

kan man si. To basser montert mot 

hverandre, hvor den ene henger ut på undersiden 

av kabinettet. To kammer innvendig, med 

forskjellig bassrefleksavstemming på hvert av 

kamrene. At WB kaller den for en "micro floorstander" 

får være deres vurdering. Dette ble en 

mye bedre kombinasjon, men allikevel følte ikke 

Odd Magne at dette var helt "hundre". 

Heldigvis (i alle fall sett i ettertid) så måtte BAT 


på service, og en Audionet SAM V2 ble lånt som 

erstatningsforsterker. NÅ klaffet det bare perfekt 

med WB Discovery-ene! Etter noen uker innså 

Odd Magne at dette var veien han bare måtte 

gå. Men tross godlyden, så var ikke SAM V2 

kraftig nok til å yte høyttalerne full rettferdighet. 

BAT VK300X SE ble solgt, og kort tid etter kom 

Odd Magne over sine nåværende effektrinn på 

bruktmarkedet. Et par Audionet AMP II MAX. 

One-make in the making 

Fra tidligere hadde Odd magne god erfaring 

med å bytte ut Wireworld kabler med Cardas 

Golden Reference "rund baut". Cardas kablene 

mener Odd Magne er det som fungerer best i 

hans anlegg, og med hans utstyr. På senere tidspunkt 

har han i samtaler med Audionet fått 

opplyst Cardas også er foretrukne kabler hos 

dem, morsomt å høre at valgene ikke var helt 

på jordet. Hans daværende cd-spiller, Audionet 

ART V2, og RIAA, Audionet PAM, gjorde også 

sitt til at forforsterker i anlegget kom fra samme 

merke. Audionet PRE 1 G2 ble kjøpt, denne 

sågar med EPS (Enhanced Power Supply). Da 

cd-spilleren ble byttet ut i 2005, var det da også 

til fordel for en annen modell fra samme merke. 

Tanken bak dette er å finne en lydfilosofi man 

faller for, også rendyrke denne i anlegget. Dette 

som en motvekt til å lage "lapskaus" hvor man 

forsøker å veie opp for unoter ved å velge komponenter 

i anlegget med motsatte egenskaper.

Strøm og innhøsting 

Odd Magne har vært gjennom flere forskjellige 

strømfiltre før han til slutt valgte et fra Richard 

Gray Power Company. Dette har fungert fint, og 

gitt merkbar bedre lyd døgnet gjennom. Fint å 

kunne oppleve "natt-strøm" også midt på 

dagen. Før artikkelforfatteren og hans følgesvenn 

kom på besøk, så hadde Odd Magne 

eksperimentert med underlag til høyttalerne. 

Han endte opp med en gummivariant som ga 

bedre bass, men det ble et kompromiss siden 

han også mistet noe i toppen og på romgjengivelse. 

Vel, undertegnede hadde med seg Noise 

Harvester fra PS Audio i baklomma, og for å 

gjøre en lang historie kort så kjøpte Odd Magne 

sitt eget eksemplar av sorten dagen etterpå. Et i 

forhold til lydgevinst billig tweak, samt at det i 

anlegget her ga tilbake det som var 

savnet….and then some. 

Alkohol tweak 

Som "cable-lifters" bruker Odd Magne vinkorker, 

men han forteller ikke om virkningen ble 

testet ut umiddelbart etter at flaskenes innhold 

var konsumert… Av andre tweak er det særlig 

Ceraballs fra Finite Element som han trekker 

frem som positivt. De brukes under all elektronikk 

i racket og strammer opp og gjør lyden mer 

disktinkt, men uten å miste varme eller organisk 

klang i lyden. Jeg la også merke til noen "magikere" 

fra Holfi plassert under Ceraballs-ene. 

Høyttalerne er plassert på spikes som står på en 

gummipute, med en metallskive halvveis over 

der igjen. Racket kommmer fra Quadrasphire, 

modellen Q4 som kan bygges ut med flere hyller 

etter behov. Monoblokkene er plassert på 

Ikea slakterblokker. Alt i alt virker anlegget 

meget gjennomarbeidet, samt at det ser flott ut 

rent estetisk. 

Det viktigste 

Det er selvfølgelig hvordan det låter, og om man 

føler at man har kommet i mål i henhold til personlige 

preferanser. Odd Magne forklarer sine 

mål med anlegget: "Prioritert musikkgjengivelse 

for meg er nøyaktighet og naturlighet. Det vil si 

dynamisk, kjapt, sammenhengende og det jeg 

liker å kalle "liquid". I det legger jeg opplevelsen 

av at musikken bare kommer rennende 

mot meg. Med dette følger også allergi mot 

gjengivelse som er for tynn, slitsom, med for 

mye detaljfokus og så videre." 

Fine ord og edle motiver, men tysk elektronikk 

og high-tec høyttalere? På meg (og mine 

fordommer) virker det som om dette (før jeg har 

hørt på det) spiller stramt, lyst, detaljfokusert og 

alt annet enn organisk varmt…. Vel, på tide å 

snurre noen sorte og sølvfarvede skiver! 

Lytteintrykk 

På dette hjemme-hos besøket fikk jeg mer tid 

en hva som er normalt. Grunnen er at Odd 

Magne ga meg, og min følgesvenn på 

Arkenmessen, tak over hodet, varme senger og 

god mat slik at vi kunne besøke messen to 

dager. Hurra for vennlige hififreaker med hjerte- 

rom og husrom! Anlegget står plassert i en lang 

og relativt smal stue. Fra lytteposisjon er det 

over halve stuen igjen bakover slik at man ikke 

plages av tidlige refleksjoner fra bakveggen. 

Høyttalerne er plassert godt ute på gulvet, og til 

tross for at plasseringen ikke var så langt fra 

sidevegg så er ikke dette noe man legger merke 

til i lydbildet. For undertegnede er det bare en 

fordel å sitte ganske nært høyttalerne (som vanlig 

for oss nærfeltskarer), selv om ikke dette er i 

alles smak. Odd Magne har ikke gjort noen 

drastiske akustikktiltak i stua. Teppe på gulvet, 

noen strategisk plasserte puter og naturlige diffusorer 

i form av planter og hyller. Men disse 

enkle tiltakene, som også kan godkjennes av 

hjemmearkitekten, må virke bra for dette fungerte 

virkelig bra som lytterom. Odd Magne har 

tenkt å legge inn litt akustikktenking i forbindelse 

med en planlagt oppussing av stua, så her 

kan det som allerede er virkelig bra bli enda 

bedre. Det mest overraskende med måten dette 

anlegget spiller musikk på er den (for meg) 

uvventede naturlige fylden og varmen. Det låter 

tøft, med sting i lyden, punchy og detaljert men 

alt dette uten at det blir "flinkis" over det hele. 

Tvert imot så låter det levende, ekte og slik at 

fokuset kommer bort fra anlegg og rettes mot 

musikken. Isobarik løsningen med nedoverrettet 

bass og sammen med syvtommeren i front, gir 

trøkk og presisjon i bassen som ville sendt 

mange gulvstående høyttalere i skammekroken. 

I tillegg får du stativhøyttalerens fordeler med 

stort, dypt og omsluttende stereoperspektiv. 

Noen ganger får man lydopplevelser som gjør at 

man blir overrasket, og må revurdere hvilke hifiopplevelser 

som regnes som de personlig største. 

Denne var for meg en av de aller aller største! 

Det sies at man må velge en vei for anlegget, 

og at man ikke kan på både i pose og sekk. 

Men hos Odd Magne opplever jeg en utrolig 

mangesidig lydgjengivelse. Vacuumrørenes 

struktur og plutselighet blandet med råstyrke fra 

mange hundre transistorwatt og en detaljeringsgrad 

og oppløsning som gjør at alle knuter løses 

opp og anlegget kan være både sart og stein- 

Anlegget av i dag 

Ved besøkstidpunktet besto anlegget av 

følgende: 

- Platespiller SME 10A med SME309 arm 

og BenzMicro LP 

- Riaa Audionet PAM 

- Forforsterker Audionet Pre I G2 m/EPS 

(enhanced power suply) 

- Kompatplatespiller Audionet VIP 

(cd/dvd/dvd-a) 

- Effektforsterkere Audionet Amp II Max, 

(monoblokker 1x450W) 

- Høyttalere Wilson-Benesch Discovery 

- Richard Gray Power Company 1200C 

(strømfilter) 

- PS Audio Noise Harvester (støyfilter) 

- Cardas Golden Reference 

(Power,Høyttaler,Rca,Phono kabler) 

tøfft på en gang. Klart det koster penger, men 

betalingen for utleggene kommer tilbake i form 

av herlig musikkgjengivelse. Alt dette fra et par 

merker som er ganske så ukjente her hjemme i 

Norge. Etter hva jeg hørte i løpet av dette besøket, 

så er det på tide at Ola Potet våkner opp og 

tester ut noe av dette. Den hifiopplevelsen som 

sitter brent inn i hjernebarken etter 

Arkenmessen 2006 var ikke noe jeg hørte i messelokalene, 

men derimot et lite stykke unna, i 

Angered. 

Veien videre? 

Dette siste året har vært preget av en del hendelser 

på hififronten for Odd Magne. 

Oppgradering i Tyskland av både monoblokker 

og cd-spiller, mens de kommende oppgraderinger 

er planlagt på vinylsiden. Ny arm (SME V) er 

på vei, og egen EPS til riaa er planlagt i løpet av 

høsten. Men selv om anlegget nå er på et høyt 

nivå, og Odd Magne er meget godt fornøyd, så 

finnes det allikevel noen tanker som surrer i 

topplokket hans…. Hva med å bytte ut kablene 

i den dedikerte 16A hifi-kursen fra 2,5 mm2 til 

4,0mm2? På utstyrsiden ville naturlige oppgraderinger 

vært forforsterkeren PRE G2, og høyttaleren 

Wilson Benesch ACT. Begge et utlegg på 

ca 100 tusen kroner så det er ikke noe som 

skjer med det nærmeste. Men man tipper da 

lotto og drømmer er gratis. På meg virker dette 

anlegget så fintrimmet og helhetlig matchet at 

jeg tror enhver større endring, for eksempel 

bytte av høyttalermerke eller forsterkerleverandør, 

vil starte et ras av endringer i anlegget. 

Derfor er jeg enig i eierens vurderinger med planer 

om oppgraderinger innen de valgte leverandører. 

Ikke det at jeg mener noen oppgraderinger 

eller endringer er nødvendig. Odd Magne har 

et supert musikkanlegg som jeg er glad for å ha 

fått lytte til, og om to år er det Arkenmesse 

igjen. Tar du mot overnattingsgjester igjen? 

6/2006 

83

WLM Lyra 2-veis gulvstående bassrefleks høyttalere 

En ekte Wiener... 

til biffpris 

Er det mulig for en høyttalerprodusent å oppheve de fysiske 

lover? Er det mulig å lage en høyttaler som både går dypt og 

samtidig er veldig lettdrevet. Og uten å bli svær som et hus? 

“Tja”, mener Jan Myrvold... 

Wiener Lautsprecher Manufaktur startet 

sin virksomhet så sent som for fire år 

siden, og hører som navnet tilsier 

hjemme i Østerrike. Firmaet retter seg 

utelukkende mot et highend-segment, og 

modellen vi her omtaler – altså Lyra – betegnes 

av selskapet selv som "entry level", og dermed 

"ideell for alle med lavere budsjetter". Ja vel, 

men med en pris på 

godt over seksti store, 

snakker vi etter mitt 

syn definitivt også om 

high-spend! 

Bak WLM står sjefskonstruktør 

og utvikler 

Martin 

Schützenauer , produksjonsansvarlig 

Thomas Gröfler og 

markedsdirektør 

Hannes Frick. 

Gjengens uttalte målsetting 

er ubeskjedent 

nok å ivareta og 

formidle den stolte Wienerske musikktradisjon, 

og det så tett på originaluttrykket som mulig. 

Selv Fidelitys lett alderstegne redaksjon kan 

vanskelig uttale seg om WLM Lyra kommer tett 

på urfremføringen av Wolfgang A's Piano 

Konsert nr 9, men kan til gjengjeld prale med 

lett fragmenterte erindringer fra de noe mer 

uvørne britene Slades opptreden for et halvfylt 

Chateau Neuf nøyaktig to hundrede år senere. 

De som kan sin musikkhistorie vet da at vi 

snakker om 1977. Det skal i rettferdighetrens 

tegn bemerkes at det ikke kreves all verden av 

musikalsk virtuositet for å tangere Noddy 

Holder et co den kvelden. Det holder nok lenge 

med udiagnostisert ADHD og fri tilgang på dB, 

hvor en høyttaler som WLM Lyra burde ha et 

visst potensial. Slik ser det i alle fall ut på papiret, 

der de lover oss i respektable 98 dB tilbake 

for én eneste Watt . Maksimalt lydtrykk vegrer 

derimot konstruktørene seg for å røpe. Og det 

er langt fra det eneste de holder kjeft om! 

Undertegnede prøvde via e-post å fravriste herr 

Frick flere og mer utfyllende detaljer om tekniske 

prinsipper og filosofien bak de valg som er 

foretatt, men fikk kun tilbake noen generelle 

84 

6/2006 

vendinger om produktets fortreffelighet uten å 

svare direkte på de fleste av mine spørsmål. Litt 

av forklaringen ligger kanskje i det faktum at 

denne modellen snart kommer i en såkalt MKIIversjon, 

da den tydeligvis eksterne produsenten 

av modellens basselementer visstnok har 

bestemt seg for å innstille all fabrikasjon av 

disse. Det vil igjen bety at neste utgave blir 

konstruert med aktivt basselement, i motsetning 

til en slavevariant slik det har vært inntil nå. 

Valgets kval 

Lyra er i motsetning til WLMs produkter i den 

dyrere Signature -serien i utgangspunktet en 

passiv høyttaler, men er klargjort også for full 

aktiv drift. WLM produserer selv noen aktive 

kontrollmoduler for formålet. Da kan man altså 

kjøre signalet direkte fra forforsterker eller programkilde 

med volumkontroll, og dermed spare 

en del kroner på å kutte ut effekttrinnet. Men 

for all del - WLMs kontrollmoduler er på ingen 

måte gratis de heller, med en pris på over tretti 

tusen! 

Alt man i så tilfelle trenger å gjøre for å bytte 

mellom aktiv og passiv drift av Lyra er å vippe 

over en bryter på høyttalerens bakside. med 

WLMs egne kontrollmoduler kan man også finjustere 

bassnivå etter egne preferanser og akustikkforhold. 

WLM produserer også en passiv 

kontrollenhet til snaut ni tusen kroner, og med 

denne koblet til høyttalerne hevder da konstruktørene 

at Lyra kan gjengi frekvenser ned til 

30Hz. Uten denne "krykkeløsningen" møter 


Lyra gulvet ved 40 Hz, noe som ikke er fryktinngytende 

dypt, spesielt for en gulvstående høyttaler 

av såpass størrelse. Skal man konstruere 

en effektiv og lettdreven høyttaler unngår man 

fortsatt ikke visse kompromisser. 

Begrensninger i bassrespons kan selvsagt 

utjevnes ved bruk av subwoofer, og WLM kan 

by på hele tre varianter med priser fra trettiseks 

til førtiåtte tusen kroner 

pr stk. En 12", en 

15" og en 18", og tiltenkt 

brukt sammen 

med WLMs aktive kontrollmoduler. 

Legger 

man sammen prisen 

for en subwoofer, aktiv 

kontrollmodul og selve 

Lyraene, befinner vi oss 

plutselig i et helt annet 

og lett astronomisk 

prisleie. 

Ut i fra de oppgitte 

tekniske spesifikasjoner 

er WLM Lyra en 

svært lettdrevet høyttaler, med en nominell 

impedans på 8 Ohm. Konstruktørene mener 

sågar at en forsterkereffekt helt ned mot tre og 

en halv Watt er tilstrekkelig for håndtere den! 

Jeg vet ikke helt om jeg vil anbefale en slik løsning, 

men Lyra burde like vel appellere til mang 

en lykkelig eier av en god rørforsterker. Under 

testen ble de ofte brukt sammen med JJ 

Electronics nydelige 323, tidvis med svært vellykket 

resultat. De ble også koblet opp mot mitt 

rør referanseoppsett bestående av Conrad- 

Johnson CT6 forforsterker og samme fabrikks 

effekttrinn Premier 140. Programkilden var hele 

tiden Electrocompaniet EMC1. 

Eget design 

Ved første øyenkast minner høyttalerne fra WLM 

med sine karakteristisk utformet diskantløsninger 

ikke så rent lite om de sagnomsuste Cadence 

fra India. Men det er bare utenpå! Det spesielle 

diskantelementet som er godt gjemt i et eget, 

buet kammer montert oppå det firkantede 

hovedkabinettet er nemlig ikke noen form for 

elektrostat. Ei heller noen annen form for båndkonstruksjon. 

Vi vet bare at den er egenutviklet

6/2006 

85

av WLM under betegnelsen PAC. Den buede formen 

skal sikre god spredning, samtidig som 

monteringen i eget kabinett skal redusere 

mekaniske tilbakekoblinger. Noe mer av betydning 

er det umulig å finne ut, uten å ty til direkte 

molesterende tiltak. Ikke engang hvilket frekvensområde 

den har fått til oppgave å operere 

i, vil nevnte herr Frick avsløre. Han røper dog at 

den ikke strekker seg over klassiske 20 kHz. 

Diskantnivået kan forøvrig finjusteres manuelt 

via en syvpunkts velger plassert bak på høyttalerkabinettet, 

fra minus 

2dB til pluss 4 ditto. Litt 

påfallende kanskje, at man 

nesten alltid ender opp 

med å stille den i posisjon 

"0". 

Hvem som produserer 

bass- og mellomtoneelementet 

vites ikke, men vi 

vet at det har en diameter 

på 8" og at membranmaterialet 

er papir. Samme 

diameter har også slaveelementet 

fått, og dette krever 

dermed en kabinettbredde 

på 23 cm. 

Kabinettene er hovedsaklig 

bygget av 20mm MDF, inn- 

vendig avstivet og kledd i 

ekte finer. 

Testeksemplarene er i lønn, 

men kan for samme pris 

også fåes i kirsebær eller 

zebrano. Faller ingen av disse i smak vil drøyt 

seks tusen kroner ekstra la deg velge fritt blant 

yew, makassar og rosewood. Nesten så min 

gamle venn Fernand - en gang konstituert forstmann 

i Asker - nikker anerkjennende. 

Det rent håndverksmessige virker tillitsvekkende 

utført, og står dermed i stil med komponentvalg. 

På baksiden finner vi også et dobbelt 

sett terminaler i utsøkt kvalitet fra anerkjente 

WBT. Bassportens åpning er plassert på kabinettets 

underside, dermed er relativt høye spikes 

påkrevet. Denne løsningen sikrer en jevn spredning 

, såfremt høyttaleren er noen lunde fritt 

plassert. Konstruktøren anbefaler minst en 

meter til bakvegg, og mer enn 25 cm fra sidevegger. 

For full utnyttelse av PAC-systemet bør 

høyttalernes vinkles innover noen lunde direkte 

mot lytteposisjon,. Avstanden mellom høyttalerne 

anbefales å være ca 1.5 ganger avstanden 

fra lytteposisjon til hver enkelt høyttaler. Det følger 

da også med en finurlig peileinnretning som 

skal hjelpe en eventuell eier til å finne optimal 

oppstilling. 

Lytteinntrykk 

WLM Lyra greide faktisk kunststykket å imponere 

undertegnede allerede før den hadde spilt 

en eneste note. Med en oppgitt effekt på 98dB 

skal det ikke mye til før diverse ulyder i form av 

brum og annen støy melder seg, men selv med 

det svært potente oppsettet fra Conrad-Johnson 

forholdt Lyra seg så godt som stumme før de 

ble kommandert til å spille musikk. Det sedvan- 

86 

Lyra kan leveres med 

Base plattform. 

6/2006 

lige uunngåelige suset som skal være der kunne 

selvsagt høres, men ellers intet. Mildt sagt forbløffende! 

Man trenger egentlig bare én eneste cd for å 

få klare hint både om disse høyttalernes beste 

egenskaper og begrensninger , nemlig Roger 

Waters' klassiske testfavoritt "Amused To 

Death". La meg begynne med det positive. 

Det for audiofile etter hvert så velkjente hundegnellet 

under åpningssekvensen føles nesten 

ufattelig løsrevet fra resten, og sniker seg på lyt- 

Spesifikasjoner 

Type: 2-veis bassrefleks 

Følsomhet: 98dB/1W 8W 

Impedans: 8W 

Frekvensrespons: 40Hz - 20kHz 

Dimensjoner: 110 x 23 x 30 cm (hbd) 

Pris (som testet): 

pr. par kr 63 000.- 

Distributør Norge: Base-Technology 

Distributør Sverige: Audio Concept 

teren fra en posisjon faktisk skrått bakfra, nesten 

helt på høyde med et vellykket surroundoppsett. 

Bajazz – navnet til den ca førtifem kilogram 

tunge kjeven på fire bein i form av en 

amerikansk Staffordshire-terrier – og som vokter 

huset når undertegnede deltar i samfunnsnyttige 

formål annetsteds, ble flere ganger under 

testperioden stående med toppede ører stirrende 

mistenksomt ut av stuevinduet! Kort fortalt 

har ingen andre høyttalervarianter jeg har 

hatt i egen stue fremstilt de spesielle lydeffektene 

fra dette albumet på en like tredimensjonal 

og fysisk livaktig måte som WLM Lyra, og jeg 

finner det vanskelig å oppsummere diskant- og 

mellomtonegjengivelsen fra WLM Lyra med 

andre adjektiver enn "eterisk". En superb opp- 

løsning, hvor musikken svever fritt rundt i rommet 

med speilblanke overtoner i et meget vidt 

og dypt lydtablå. Alle stemmer og instrumenter 

skilles tydelig fra hverandre med tydelige omriss. 

Det er likevel ingen påfallende harde kanter å 

spore, og det hele gjengis med organisk mykhet. 

Transparens og oppløsning i toppklasen til 

tross, mellomtonen har fortsatt rikelige mengder 

substans. 

Men hvis vi et øyeblikk går tilbake og dveler 

litt ved Waters og "Amused", kommer vi ikke 

lenger enn til andre kuttet før 

Lyras begrensninger blir 

eksponert. Det blytunge grunntoneskyvet 

vi vanligvis hører i 

"What God Wants" uteblir i 

stor grad, og fremførelsen blir 

derfor ikke på noen måte så 

fryktinngytende som den er 

ment å være. Det blir rett og 

slett for lett i bunnen til å 

engasjere skikkelig. Tro heller 

ikke at det bare er med dette 

lytteksempelet ovenstående 

fenomen gjør seg gjeldene. 

Nøyaktig det samme oppleves 

med Nils Petter Molværs 

"Khmer" og Iver Kleives 

"Kyrie" i cd-skuffen. Nydelig 

og forførerisk mellomtone og 

topp, men litt for lite tyngde, 

fraspark og kontroll nedover. 

WLM Lyra trivdes absolutt 

bedre da den fikk formidle 

mindre ensembler innenfor sjangere som jazz 

og klassisk, gjerne akustiske sådan. De klarte på 

utmerket vis å få frem dramatikken i Lizts senere 

pianoverker, fremført av Pétér Tóth på Stockfish. 

Her fikk jeg følelsen av å stirre rett på tangentbordet 

en armlengde foran meg, og de ulike 

tonene ble presist plassert på sine respektive 

plasser, hele tiden mellom høyttalerne, igjen 

totalt løsrevet fra kabinettene. 

Instrumentklangen ble også gjengitt på en 

svært troverdig måte, med en himmelsk utklinging. 

Joda, dette er tett på ekte vare! 

Oppsummering 

Summen av de oven nevnte faktorer forteller 

meg at WLM Lyra uten bruk av subwoofer 

neppe er et gunstig høyttalervalg for de som 

prioriterer basstunge musikalske uttrykk som 

hardere rock, house, disco og lignende. Derimot 

kan den helt klart trylle frem magiske øyeblikk 

for den som heller lytter til mer stillfaren 

musikk innenfor sjangere som jazz og klassisk 

musikk. Eller sagt på en annen måte – gjerne 

Wolfgang A’s pianokonserter fremfor 

Holder/Leas samlede kakofonier. 

Lyra krever heller ikke elektronikk med monstereffekt, 

og kan derfor være et kjærkomment 

alternativ til eiere av en 300B eller lignende forsterkervarianter. 

Og den som eventuelt kjøper 

disse, bør nok regne med mer wiener enn biff til 

middag en stund fremover.

Nordic Ming Da MC-3R Mk. II: 

Golden Dragon 

- potensmiddel 

fra Kina 

Da jeg testet Nordic Ming Da 

MC-3 tilbake i Fidelity nummer 

16 ble jeg svært overrasket. 

Positivt overrasket! 

Her har vi et linjetrinn til Kr. 6.200,- med 

samme kobling som Marantz 7 fra 1963 

- noe som igjen betyr at den er identisk 

i topografien med annerkjente prestisjeforsterkere 

som for eksempel min egen Audio 

Research SP-8 og Hovland HR-100. Med Ming 

Da-en får man atpå til fjernkontroll med på kjøpet. 

Lydmessig spilte MC-3 fantastisk til prisen, 

men klarte ikke helt å tangere de amerikanske 

orginalene, som tross alt koster mange ganger 

så mye. Grunnen til de lydmessige forskjellene 

88 

av Gunnar Brekke 

6/2006 

må ligge i valg av komponenter da koblingen 

ellers er identisk. Dette ga importøren en strålende 

ide. Hvorfor ikke oppgradere forsterkeren 

med bedre komponenter? Som sagt, så gjort. 

Nordic Ming Da MC-3R Mk. II var en realitet. 

Det som er gjort av endringer er bytte av rør og 

koblingskondensatorer. De originale kinesiske 

"jalla"rørene er erstattet med Golden Dragon 

rund baut. Det vil si en 5U4G dobbeldiode til 

like rettingen, to 12AX7 (E83CC) dobbeltrioder 

til spenningsforsterkningen og en 12AU7 

(E82CC) dobbeltriode som katodefølger. Disse 

rørene fra Golden Dragon er meget gode (se 

oppgraderingsartiklen av Vincent CD-6S i forrige 

nummer) uten å koste alt for mye penger. Dette 

bør absolutt gi hørbare resultater. Videre er alle 

koblingskondensatorene gjennom hele kretsløpet 

(3 pr. kanal) erstattet med bedre typer. Der 

det originalt sto rimlige polypropylen- kondensatorer 

er det nå satt inn Mundorfs superbe 

"sølv i olje" kondensatorer. Disse er svinedyre, 

men til tross for det har Audiofoni klart å holde 

prisen på den nye modellen nede på Kr. 8.500,- 

Litt bedre på alle områder 

betyr faktisk mye bedre sett 

under ett...” 

Ny fjernkontroll 

Den nye fjernkontrollen til MC-3 MK. II er usedvanlig 

flott. Den er laget helt i metall og utstyrt 

med kun tre knapper; Mute, Volum opp og 

Volum ned. Mer enn dette trenger man vel 

strengt talt ikke, men det hadde vært greit med 

en inngangsvelger i tillegg. Jeg opplevde et aldri 

så lite problem med fjernkontrollen under testen. 

UV-frekvensen for "Volum ned" på Ming 

Daen var identisk med frekvensen for "Neste 

spor" på fjernkontrollen som styrer min Vincent 

CD-6S, noe som innebar at hver gang jeg prøvde 

å redusere nivået hoppet spilleren til neste 

spor, og hver gang jeg ønsket å hoppe til neste 

spor ble nivået redusert. Litt avstand mellom 

boksene og litt kreativ fjernkontrollbruk måtte til 

for å unngå dette. Dette vil uansett ikke være et 

problem om du har en annen CD-spiller. 

Rør og ICE-power – er det noe lurt? Jeg ser 

på nettet at en del debattanter anbefaler å 

bruke denne forforsterkeren sammen med B&O 

IcePowerbaserte effektforsterkere. Dette vil jeg 

fra et teoretisk ståsted fraråde. MC-3R Mk. II 

har - liksom forgjengeren - og liksom det store

flertallet av rørforforsterkere en høy 

utgangsimpedanse. Sammen med 

den lave inngangsimpedans på 

IcePower-modulen vil dette innebære 

en svært lav dempningsfaktor. 

Resultatet vil være stor 

påvirkning fra signalkablene og 

fare for ulinjær og udynamisk 

gjengivelse. Jeg må understreke 

at disse betraktningene er 

rent teoretiske og jeg har ikke 

forsøkt kombinasjonen i 

praksis. Noe jeg har prøvd - 

og som fungerte dårlig - 

var MC-3 sammen med 

Electrocompaniets originale 

25 watter (1 kOhm 

inn). Man kan muligens 

oppleve det samme problemet 

på visse modeller fra Holfi 

og Krell. Vær også litt forsiktig når 

forforsterkeren matches med monotrinn og 

lange trekk av signalkabel. 

Lyd 

Her får du god gammeldags rørlyd. Det er ikke 

gjort noe forsøk på å etterligne lyden fra transistorer 

slik man opplever det i mange moderne 

rørforsterkere. Ikke noe 6H30 rør her i gården 

nei. Dette vil si at man får en stor varm mellomtone 

av såpass kvalitet at det egentlig ikke spiller 

noen rolle hvordan det låter på fløyene. Når 

“Gamle” MC-3R “Nye” MC-3R Mk II 

man samtidig opplever at både diskant og bass 

er helt utmerket blir det fort klart at dette er en 

knall forforsterker uavhengig av hva den måtte 

koste. Tar man prisen med i betraktningen må 

Ming Daen være en av de aller beste kjøpene 

innen hifi i dag - om man liker den gode gamledagse 

lyden av rør. I forhold til den gamle 

modellen av MC-3R oppleves Mk. II versjonen 

som litt bedre på alle områder. Litt bedre på alle 

områder betyr faktisk mye bedre sett under ett. 

Dette er faktisk high-end! 

Konklusjon 

Nordic Ming Da MC-3 Mk. II er 

en av de aller beste kjøpene 

jeg vet om innen hifi i dag. 

Her har vi en forforsterker 

som kun koster åtte tusen 

kroner, men som glatt konkurrerer 

med amerikanske 

og europeiske forforsterkere 

som koster fem til ti ganger 

så mye. Du skylder deg 

selv å prøve denne forforsterkeren 

før du ødsler 

titusner av kroner på en 

forsterker med det 

"rette" merkenavnet. 

Nordic Ming Da MC-3R Mk. II 

Rørbestykket linjetrinn. 

Dim.(BxDxH): 220 x 340 x 120 mm 

Vekt: 8.5 kg 

Pris: Kr. 8.500,- 

Importør: Audiofoni 

Takk for oppmerksomheten.

Monster Cable HTS 1000 padde: 

MONSTERS BALL 

De eneste troll jeg har møtt så langt er de som bor i det norske 

strømnettet, og som prøver å ødelegge lydopplevelsene våre! 

Er dette monsteret i stand til å skremme dem vekk, tro? 

Monster Cable er en av «gamlegutta» i 

hifi-bransjen, og de har laget kabler 

til vår hobby lenger enn de aller fleste.Jeg 

tviler ikke på at grunnleggeren, 

Noel Lee, hadde visse ambisjoner i starten. Bare 

navnet kan skremme kattunger på folk, eller var 

det konkurrentene han tenkte på? Uansett kan 

det se ut som om han har lykkes, for vi snakker 

fortsatt om en av verdens største produsenter 

innen feltet, med et MEGET stort utvalg, til selv 

de mest obskure forbindelser. Monster Original 

høyttalerkabel er imidlertid langtfra obskure, og 

er en av de virkelige klassikerne, med sitt «kobber-i-klarplast» 

utseende. 

Hvorfor padde? 

Testobjektet her er altså HTS 1000, og de 

kaller den et «Home Theatre 

Reference Power 

Centre..(puh..trekk 

pusten.) En strømfordeler, 

eller padde, sier vi. 

Og følgelig en av de mer «obskure» forbindelsene. 

Plugg i kontakten på din nyeste komponent, 

og få enveisbillett til Hi-Fi-himmelen? 

Faktum er at strømnettet i Norges land, som 

alle andre steder, er fullt av forurensning. 

Samtidig er det ustabilt, noe som betyr tildels 

kraftige spenningsvariasjoner. Komponentene 

dine er konstruert for en gitt spenning, i Norge 

nominelt 220V. Lysnettet ligger rundt 230-240, 

og de mulige spenningsvariasjoner kan i spissene 

gå utenom elektronikkens ideelle spenningsmessige 

arbeidsområde-+/-220V. For å 

unngå dette, og derved øke livslengden på 

90 

6/2006 

utstyret ditt, bør nettspenningen være så konstant 

som mulig.. Og selvfølgelig vil man også 

skremme forurensningstrollene! Ei god padde 

har følgelig innebygd både strømfilter og lynsikring, 

som forhindrer skader hvis lynet skulle slå 

ned, og grille husets el-anlegg! .Som den 

respekterte kabelprodusent de er, har Monster 

tatt følgene, og leverer et bredt utvalg padder i 

alle klasser, fra bånn og opp. Bra! Minst mulig 

forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. 

Disseksjonen..hva får du? 

Som det fremgår av navnet, er HTS 1000 først 

og fremst konstruert med tanke på hjemmekinoentusiasten, 

og alle de åtte kontak- 

tene er tydelig merket. Her står 

det ting som «Main Amp», «DVD» 

«Sat/Cable» og «Receiver» Ellers har den plass 

til CD, TV, videospiller og en kontakt merket 

«Accessory» eller som vi sier -tilbehør. 

Selvfølgelig er disse merkingene kun veiledende, 

da du like godt kan bruke den til stereoen, som 

tross alt er hovedbeskjeftigelsen vår! Men, bruker 

du dem, veit du hvilket apparat som er 

koblet til hvor..en opplagt fordel, også med 

tanke på at systemets enkelte bestanddeler drar 

forskjellig mengde strøm! Kabelspaghetti liker vi 

heller ikke, og for å unngå ytterligere forvirring, 

er kontaktene fargekodet, med merker både til 

nettkabel og apparatkontakt! 

Det er mer på lager for hjemmesikring her! I et 

eget lite hjørne av dette veritable Columbiegget, 

finner du gode inn/utgangsterminaler for 

av Bjørn Tore Arstein 

radiosignal, bildesignal fra parabol/kabel, telefonlinje 

og PC!! Disse mulighetene ble ikke 

sjekka ut under testen, men gir et stort pluss i 

margen for fleksibilitet! For å sette krona på det 

verket, sier den fra med lyd om en reset blir 

nødvendig, og de to grønne diodene ved nettkabelen 

viser henholdsvis sikringsstatus og 

av/på-modus! Alle disse funksjonene har investeringssikring 

som mål..men hva med lyden? 

Referanse? 

Tillegget «Reference» 

betyr som 

regel noe ekstra i vår verden, 

og i tilfellet HTS er det merkbart 

på flere måter. Du får ei padde med kabinett 

i metall i stedet for plast, som for eksempel 

HT800 har. Begge disse to har solide nettkabler, 

men kobler du HTS'en til strøm, slår sikringskretsløpet 

inn med et tydelig «knepp» Den 

veier solid også, og løfter du den, røper den at 

det også er noe «godt» innvendig. Monster har 

nemlig ikke bare satt filtre rett etter nettkabelen, 

men også mellom de enkelte stikk! Generell 

delekvalitet virker meget god, og det er ingern 

skrangling å spore i noen av sammenføyningene.Skyhøye 

forventninger til lyd følger med når 

man kommer over sånne deler, og bare byggekvaliteten 

gir signaler om en adskillig høyere pris. 

Meget bra! Dette får meg til å mistenke 

Monster for å legge hardt press på såvel seg 

selv som konkurrerende produsenter. Akkurat 

som jeg syns det burde være. 

På godt og ondt 

I eventyrene forbindes levende padder/frosker 

enten med onde hekser eller med diverse med-

lemmer av den kongelige familie- den padda 

som forvandles til en prins hvis den får et lite 

kyss, sant? Strømpadder oppfører seg på 

samme måte-du kan få high-end-lyd ut av et 

mid-fi system hvis du passer matchen. Samtidig 

har de også «onde egenskaper.,Den mest fremtredende 

av disse er ofte at fordelere i denne 

klassen tilsynelatende stjeler noe av dynamikken 

i settet ditt. Før HTS'ens lydmessige skjebne 

kunne besegles, satte jeg den til «oppvarming» 

en hel måned. Relativt kort tid, sier dere 

kanskje, men jeg har også liggende den nevnte 

lillebror HT800. Denne er 1500 kroner rimeligere 

enn testobjektet, og den naturlige motpart 

i en sammenlikning- både fordi den er i samme 

«familie» og fordi jeg ønsker å finne ut nøyaktig 

hvor mye mer padde man får for de ekstra kronasjene! 

Tidligere erfaringer 

Mine tidligere erfaringer med Monster 

generelt er egentlig litt negative. 

En litt for ullen, enkelte ganger 

direkte udefinert bunn, som 

stiller det viktige mellomregisteret 

i skyggen, er et 

ganske vanlig scenario 

her i huset. Kombinert 

med en enten litt for 

snill eller litt hissig 

topp..forøvrig dritkult 

på film..På 

den annen side, 

kan du varme opp 

lydbildet, og det er 

mang en skarptklingende 

cd-spiller som har 

fått nytt liv ved bruk av f eks Mseriens 

signalkabler, når det har kommet inn 

soniske nødsignaler på Arsteins radar. Er du en 

av de som har slike behov er disse det amerikanerne 

kaller et «Safe Bet» Samme varme finner 

du i paddene deres, kanskje tydeligst i HT800selv 

om begge disse to er klassiske eksempler 

på amerikansk lyd. Bare så det er klart! Ikke det 

at 800 mangler detaljering- du må bare regne 

med at alt blir litt «larger-than-life». Og den 

dynamiske kontrasten ved bruk/ikke bruk av 

denne er påtagelig større når forsterkere/kilder 

får strøm rett fra veggen. Men da blir 

Doxa&Apos;n min sinet, og knurrer i trafoene . 

Det man får med 800 er imidlertid mindre støy, 

en sortere bakgrunn for instrumentene, og en 

marginalt bedre romdefinisjon, som nok er 

bedre tilpasset de rimelige sakene i klasse med 

Cambridge og co. Likevel har jeg brukt den selv 

i halvannet år, med bedre resultat enn man 

strengt tatt kan forvente, om man legger en 

Frognertier på bordet! Kjøper du likevel den, får 

du filter, lynvern 8 kontakter samt innganger, 

utganger og kabler til radio/TV-antenne på kjøpet.Så 

har du sikra den investeringa. 

..og et kjempesjokk! 

Hvorfor skal du da velge en HTS 1000, spør du? 

Holder det ikke med lillebror? I testperioden ble 

det spilt et meget variert utvalg musikk, med 

representative utgivelser fra Elton John, Sting, 

Roger Waters og Nils Landgren som noen av 

høydepunktene. Forresten ligger det en innspilling 

av Mahlers 5. i bunken også, for virkelig å 

dra ut dynamikken, og «kle av» eventuelle svakheter. 

Du får tross alt ikke verdens beste strømfilter 

til 2500 kr! Men HTS'en er forbasket 

god på alle relevante punkter! For det første 

holder Doxa'n helt kjeft. Så filterne fungerer 

tydeligvis etter oppskriften. Over til musikken! 

For å ta Roger først: «The Ballad Of Bill 

Hubbard», fra klassikeren «Amused To Death», 

skal ha en nesten pervers fokus. Hvis den avspilles 

riktig, da! Ei viss bikkje er akkurat der den 

skal være i lydbildet-langt bak, men akk så nær! 

De litt svevende gitarene låter tøft, og det 

hagler transienter! Dette bryter definitivt med 

alle tidligere Monster-erfaringer for undertegnede! 

Der HT 800 er massiv og tildels uryddig i 

presentasjonen av disse, bretter HTS dem skikkelig 

ut, med et kjemperom bak. En dramatisk 

forbedret detaljeringsevne spores også, og toppen 

er nesten fjærlett tilstede. Enda mer «forsvinningsfaktor» 

fra Auditorene mine! 

Nøytralitet er her i tildels store mengder, og det 

virker ikke som om den legger til noe (særlig) 

unødig varme, selv om det fremdeles heller lit 

varmt. Som kjent er ikke Rega Jupiter supernøytral, 

så grunnen ligger nok blant annet her. 

Tingene er bare rydda opp i og roet ned enda 

litt. Bassen er i så måte intet unntak. Her er god 

kropp, bra punch og det blir lettere å følge med 

selv der nede! Som følge av det vil kanskje 

potensielle kjøpere oppleve at her ofres litt 

basskvantitet for kvaliteten, men det er helt normalt 

ved en slik frekvensmessig ryddesjau, og et 

vanlig psykoakustisk fenomen, før du har vent 

deg til det! Den ekstra kontrollen, gjør 

at settet nå blir mer avheengig av innspillinga 

for å kunne gi illusjonen av like «stor» bass som 

lillebror, men det er jo igrunnen bare positivt, da 

man før eller siden oppdager at bassen tross alt 

er der-bedre enn før. 

Konsekvent 

Det samme skjer over hele musikkfjøla ellers 

også. «Night Life» fra Nils' nyeste 

(«Creole Love Call»- med Joe Sample) fremstår 

vidunderlig nær, og gutten viser med all mulig 

tydelighet at han behersker mer enn sin røde 

Yamaha! Ikke vet jeg om Nils har motorsykkel, 

men han spiller på Yamaha-tromboner, og har 

fått en spesiallaget. Denne plata får et bra bitt i 

messingen, og HTS'en tar fram en produksjon 

på linje med de Manfred Eicher og 

ECM fikser. Anbefales! 

Yamaha lager flygler også, og Elton er i likhet 

med Nils på kundelista deres! Jeg har en fin 

vinylutgave av «Goodbye Yellow Brick Road». 

På med den, og HTS fortsetter å imponere! 

Kombinsjonen Rega P5/Ortofon Rondo 

Bronze, har som nevnt i nr 19, mer kjøtt på beinet, 

enn mine tidligere Po-Jecter.- Det 

HTS'en gjør, er å ta ut overtonene klart 

som blekk! Og her er en sammenheng og dynamikk 

som kan få det til å gå kaldt nedover ryg- 

gen på selv den mest ihuga sølvplatefantast!! 

Lydbildet er også åpent, detaljert til tusen, og 

jeg får nesten følelsen å bli tatt med tilbake til 

studio i 1973!! Pianoetlåter litt rundt, men den 

ovennevnte romdefinisjonen gjør deg istand til å 

«se» Dr. Piano der han sitter i ene enden av 

stua di! For å få til en kontrollert pianolyd 

bygde teknikerne en omvendt resonnanskasse 

til å sette over flygelet hans- et system som fortsatt 

er i bruk! Dette er faktisk så pass bra at jeg 

revurderer nødvendigheeten av en fremtidig 

kabeloppgradering til vinylen. 

Nesten High-End 

Klassisk musikk er, som jeg sa sist, en force hos 

meg. Og jeg har sjelden hørt Mahler fremført 

sånn! Du får altså sortere bakgrunn, større rom 

og en bedre sammenheng ved å implementere 

ei god padde, og bruker du HTS 1000 får du 

mest sannsynlig med deg ting du ikke fikk med 

før. Her smeller det ordentlig, og hele orkesteret 

trekkes et par hakk bakover, samtidig som 

detaljering og panorering er på et helt annet 

nivå enn med den mindre padda.Fioliner «svever» 

bedre takket være åpenheten, og det 

mangler heller ikke på nerve og glød. Dette er 

farlig nær high-end, og tar opp gjengivelsen 

enda etpar hakk.. 

Negativer? 

Som alle padder kan også HTS 1000 stjele 

dynamikk, og det er slett ikke gitt at du kan 

spille alt med samme glitrende resultat! For de 

av dere som vil ha sakene helt supernøytralt, vil 

aldri denne karen klare det! Monster-signaturen 

ligger der, bare ikke så hørbart! Vel tåler den 

store belastninger-produsenten garanterer den 

for 200 000 dollar i utstyr, men vær forsiktig! 

De helt store settene, som komplett Hegel 

System 4 med kilder blir en alt for stor påkjenning. 

Til så krevende sett finnes det alternativer, 

både fra Monster og andre produsenter, som 

Iso-Tek, og deres MiniSub, til 3 ganger prisen. 

Og husk for all del på at ei padde har forskjellig 

virkningsgrad, avhengig av kvaliteten på det 

strømnettet den skal kobles til! 

Konklusjon 

Så hvilken konklusjon kan vi dra? Dette er så 

definitivt ei god padde, og et slikt produkt du 

kan bruke i et sett til minst 100 laken uten å 

gjøre skam på det! Den gjør en god figur uansett, 

og er utrolig fleksibel, både i kraft av tilkoblinger 

og tonalnøytralitet. Vel har den kanskje 

enkelte unødvendige muligheter i Hi-Fisammenheng, 

men ser du bort fra det, og isteden 

legger til en mer enn anstendig byggekvalitet, 

er nok sjansene store for at Monster Cable 

HTS 1000 gjør systemet klart for et 

«Monster's Ball»! Forutsatt at du ikke har 

for varmtklingende samarbeidspartnere, kan 

dette være et lurere kjøp en du aner!! 

Pris: kr. 2498,- 

Importør: Interconnect 

6/2006 

91

G 

S 

Gjesteskribenten: Vidar Øierås 

"Vidarosdomen" 

Et high end høyttaler-selvbygg 

– etter 

eget hode og egne 

kvalitative kriterier! 

92 6/2006 

Når man i en slik stund som dette skal 

sette seg ned å skrive om sitt mest vellykkede 

høyttalerprosjekt noensinne, og 

i tillegg har så inn til beinet dilla på 

selvbygg, er det vanskelig å finne et sted å 

begynne. Så mange inntrykk og opplevelser på 

en gang bør jo få tid på seg til å fragmenteres, 

og sorteres. Uansett så får jeg bare begi meg ut 

på en liten selvbygg-reise fra prosjektets begynnelse 

til ferdig produkt. Men først en introduksjon 

av min generelle lydmessige filosofi med 

eksempler hentet fra dette høyttaler-selvbygget. 

La meg nå gi en kort beskrivelse av idéen og 

filosofien bak prosjektet: 

I søken etter godt design, har jeg som høyttalerbygger 

i mange år gått egne veier, med eget 

design og egen filosofi hva lydgjengivelse angår. 

Dette har nå sist endt opp i en konstruksjon 

som i korte trekk kan beskrives som vellykket – 

en subjektiv vurdering med tilnærmet null verdi 

for tredjemann, men shit la gå! 

Filosofi 

Min filosofi rundt lydgjengivelse er at det skal 

være minst mulig farging, og "ubegrenset" 

dynamikk. For å oppnå dette har jeg for det første 

et godt utgangspunkt i egnede høyttalerelementer. 

Gode elementer gir handlingsfrihet, og 

et mer forutsigbart resultat ved konstruksjon. 

Dette sparer meg for tid og frustrasjon. 

Nå som jeg allerede har touchet det tekniske, 

vil jeg fortsette med det i et nytt avsnitt – Det 

tekniske avsnittet: 

For å oppnå god dynamikk må man ha høytalerelementer 

som evner å flytte den luften signalet 

krever for å gi optimal dynamikk. Og et 

høyttalerelement det er viktig å diskutere i den 

sammenheng er faktisk diskanten. De fleste diskantdomer 

i 25mm klassen evner å gi en flat 

frekvensgang ned til rundt 2kHz. Imidlertid er 

dette ved 2,83V påtrykket signalspenning 

(2,83V gir 1W i 8 ohms last). Hva skjer med en 

diskantdomes frekvensgang og dynamikk når 

man påtrykker høyere signalspenning? Ved 2khz 

beveger membranet seg i en 25mm dome relativt 

mye allerede ved 2,83V. Og uansett hvor 

mye mer effekt man tilfører så vil ikke membranet 

evne å flytte på seg mye mer enn det dens 

mekaniske begrensede utsving tillater. 

Komprimering 

Dette fører til komprimering, høy forvregning, 

redusert frekvensomfang nedover i registeret, 

og lydbildet faller helt sammen. Man kan i slike 

tilfeller karakterisere lyden som presset og skrikende 

når effekten blir høy nok. For å bøte på 

dette problemet må man legge delefrekvensen 

nokså høyt. Gjerne 4kHz og høyere. Da oppstår 

et nytt problem; Spredningen fra det mellomtoneelementet 

som skal avlaste diskanten ned-

over blir veldig snevert 

ved så høye frekvenser. 

I tillegg begynner 

mellomtonemembranet 

å bryte opp (I hovedsak 

det frekvensområdet 

hvor membranens 

ytterkant ikke lenger 

følger bevegelsene i 

membranens midtpunkt) 

ved disse frekvensene 

og vil av den 

grunn gi forvrengning i 

et svært kritisk frekvensområde 

– ingen 

regel, men veldig ofte 

er det slik. 

Det er her bånddiskanten 

kommer inn. En 

bånddiskant kan ha 

større areal, men likevel 

evne å gjengi frekvenser 

langt over det 

hørbare frekvensområdet. 

Stikkordet her er 

større areal. Større areal gir større spillerom i 

form av bedre dynamikk, bedre oppløsning, og 

lavere forvregning fordi membranet ikke trenger 

å bevege seg så mye for å gi samme lydtrykk 

som en 25mm diskantdome – om så denne diskantdomen 

er laget av forsterket herdium eller 

andre trylle-materialer, spiller ingen rolle. Domer 

er ikke alltid bra nok. 

Dette blir som å sammenligne dynamikken fra 

en 6,5 tommer og en 18 tommer bass. De kan 

spille med samme lydtrykk, men det trøkker 

definitivt mer fra en 18 tommer. 

Diskant 

Så hvorfor er jeg så fokusert på denne diskantens 

egenskaper da? Har man en delefrekvens 

på 2 -3kHz vil faktisk 80% - 90% av frekvensregisteret 

tilhøre denne ene komponenten. Så 

viktig er faktisk diskanten og dens musikalske 

egenskaper. 

Så som en regel har jeg valgt å legge brorparten 

av selvbyggbudskjettet i diskanten – hvis 

vi ser på pris pr. element. Dette endte opp i en 

Mundorf Air Motion Transformer til drøyt 3000 

kroner stykket. Mye penger? Egentilig ikke, hvis 

man fordeler disse kronene på snaut 90% av 

frekvensregisteret. Membranet er rektangulært 

og gir brukbar spredning i horisontalplanet, og 

har en fenomenal oppløsning og renhet. 

Mundorf Air Motion 

Transformer. Rundt 90% av frekvensområdet 

tilhører diskanten. En god 

bånddiskant er derfor veldig 

viktig for åfå et godt lydbilde 

Mellomtone og bass 

I fortsettelsen av det rent tekniske 

har jeg viet tiden til 

mellomtonen og bassen: 

For å ta mellomtonen først, 

så omfatter denne et frekvensregister 

mellom 200 og 3kHz i 

dette selvbyggprosjektet. 

Mellomtonen er satt sammen 

av to 6,5 tommere fra 

TangBand. Disse er svært rimelige, 

men rent lydemessig er de 

gode nok i massevis til å møte 

diskantens nedre frekvensområde. 

Elementene måler en flat 

frekvensgang opp til 10kHz, et 

litt overdrevet frekvensomfang, 

men mer om hvorfor litt senere. 

Kinesere har en tendens til å lage ting billig, 

og egentlig har jeg litt dårlig samvittighet for 

ikke å ha betalt mer for disse elementene – for 

de låter nemlig forbausende godt. Jo da, de har 

riktig nok støpt chassis, men har et enkelt og 

tradisjonellt magnetsystem, liten og lett talespole, 

og en coatet papirmembran, og en total 

bevegelig masse på ca. 12 gram. Dobbelt bølgeoppheng 

i myk og tynn gummi gjør membranen 

lett å flytte på, gir et lineært mekanisk system, 

og dette tror jeg er én av årsakene til at motoren, 

altså talespolen, ikke går så fort varm, og at 

dynamikken i disse elementene opprettholdes 

selv på høyere volum. 

Lite farging 

Hvilke kvalitative egenskaper har jeg vektlagt i 

mellomtonen? Man kan vel si det slik at forvregning 

i bass/mellomtoneelementer som regel 

er et mindre problem i nedre, midtre og øvre 

mellomtone. De som er vandt med vannfallsdiagram, 

et diagram som gir en visuell oversikt 

over gjenklangstiden ved de forskjellige frekvensene, 

har ofte sett at mellomtoneområdet under 

membranens oppbrytningsfrekvens, og over 

dens egenresonans har gjerne lite farging og 

lite harmonisk forvrengning – ingen regel, men 

svært ofte er det slik. 

Så tilbake til det noe overdrevne frekvensom- 

fanget da. Som nevnt strekker disse mellomtonene 

seg opp til 10kHz, og det på strak arm, 

men er begrenset oppad ved ca 3kHz. For å ha 

en mellomtone med maksimal renhet i gjengivelsen, 

er min filosofi å legge delefrekvensen 

langt unna oppbrytninger og resonanser. Dette 

gjør at det elementet man tradisjonellt sett 

anser som det viktigste elementet i høyttaleren, 

etter mine egne erfaringer å dømme, ikke nødvendigvis 

trenger å være fryktelig påkostet for å 

låte rent og godt, men i det minste være et element 

hvis alle ulumskheter i frekvensgangen ligger 

godt utenfor dens arbeidsområde. For meg 

holder det ikke mål å dele rett under oppbrytningsfrekvensene. 

Det gir for mye uro, men vil 

låte bra nok i massevis for folk flest. 

Videre har jeg lyst til å ta for meg bassen – 

selve fundamentet som musikken bygger på: 

La meg aller først få presisere at jeg bor i rekkeleilighet 

– en naturlig begrenser for hva 

akseptabelt maksimallydtrykk angår. 

Vel! Bassen er en del av systemet som kanskje 

er det vanskeligste å få bra, og kanskje det 

desidert vanskeligste å få naboene til å akseptere 

i lengden. 

Uansett så krever bassen store mekaniske 

bevegelser av bassmembranet, og pga. dette 

stilles det store krav til motor og linearitet i hele 

membranets utsving. For å gjøre jobben enklere 

6/2006 

93

for de litt rimeligere basselementene, og for å gi 

større dynamisk frihet bør membranarealet være 

så stort som mulig for å begrense feil som er 

forårsaket av ulinearitet ved store membranutsving. 

Jeg var med mitt budskjett nødt til å 

kompromisse litt i bassen, men med totalt 8 stk 

8" basselementer, føler jeg at dynamikken følger 

økende effekttilførsel til det lydnivået både 

jeg og naboene i rekkeleilighetene ved siden av 

tåler. Dynamisk frihet er viktig, men det er 

poengløst å strebe etter en dynamisk frihet som 

tillater lydtrykk som får lyden av top-fuel dragster 

i fullt hjulspinn til å blekne i forhold. Så 

med 8 stk. av basselementene, som er av typen 

Peerless HDS 830869, fungerer dynamikken veldig 

bra. Disse elementene har på papiret en flat 

og forutsigbar frekvensgang, og er velegnet 

som bassere i systemet mitt. Fire basselementer 

er sidemontert á to stk på hver side av hvert 

basskabinettet. 

Superstabil 

Dette er gjort for å få et mekanisk stabilt bassystem 

som ikke på noen måte overfører bevegelig 

energi rett i gulvet, for så å treffe trommehinnen 

til en nabo som hviler middag. Mekanisk 

sett så er denne monteringsmetoden superstabil 

og gjør at all bevegelig energi i membranene 

kommer ut som lyd, og ikke som energi overført 

enten til naboens trommehinner, eller til skramling 

i konas utallige pyntegjenstander på gulvet 

og oppetter veggene. 

TangBand W6-623. Mellomtonen har dobbelt 

bølgeoppheng og lav bevegelig masse og en 

papirmembran iblandet et spesiellt bindemiddel 

og glimmer. Dette har gitt god dynamikk og god 

lydgjengivelse, og en membran med høy indre 

demping og lav forvrengning. 

8 stk Peerless HDS 830869 gir dynamisk frihet, 

hvis dynamikk følger økt volum til et lydtrykknivå 

like under smertegrensen for både 

meg og naboene 

Delefilter 

Delefilteret er et seriefilter med gode komponenter. 

Filteret sørger for å fordele frekvensområdene 

til de respektive elementene. 

Komponentene er loddet direkte sammen på 

undersiden av en hullet huntonittplate, der det 

for øvrig sitter flere komponenter. Hvert element 

er også impedanskorrigert. Dette gjør det 

enklere å få et godt resultat lydmessig, da man 

etter mine egne erfaringer faktisk kan ta i bruk 

94 

4/2006 

et omtrentelig teoretisk filter beregnet ut i fra 

en bestemt impedans. 

Byggingen 

Selve konstruksjonen er tatt ut i fra eget hode 

og magefølelse. Det estetiske falt på plass etterhvert. 

Tegninger ble sendt til en lokal møbelsnekker. 

Så utskjering, fresing, og 

sammensetting av basskabinetter måtte 

jeg, pga. dårlig rygg og lite ressurser, 

sette bort. Det kostet litt, men var absolutt 

værd pengene. 

Bassmodulene så slik ut da jeg hentet 

dem: 

To tunge kasser i 2 x 19mm MDF + 

skillevegger. En del arbeid lå framfor 

meg med pussing og lakkering. 

Frontbaffel, 

mellomtone og diskant 

Frontbaffelene er laget i hhv. 2x19mm 

bjerkfinért MDF, 19mm ytre front, og 

profilfrest langs kanten. Profilen er lakkert 

med sort bengalakk, mens bjerkefinéren 

fikk noen strøk klarlakk. 

Frontbaffelen består av to baffeler. En 

bakre og en ytre baffel, der den ytre baffelene 

er til å montere elementene i, for 

siden å montere denne baffelen på den 

bakre baffelen. I den bakre baffelen er 

bjerkefinéren tonet litt ned, og den fremre 

er i original bjerkefarge, for å gjøre 

fronten visuellt smalere når disse to 

limes og skrus sammen. 

Tekniske løsninger 

Ved å avkoble mellomtone og diskant 

akustisk fra baffelen, begrenser man den 

karakteristiske kasselyden, og høyttaleren 

"forsvinner" i lydbildet.Uten denne 

akustieke avkoblingen vil en del energi 

sette baffel og basskasse i svingninger, 

og dette skaper uønsket lyd som da 

karakteriseres som "kasselyd". På dette 

punktet er jeg veldig klar: Lyd skal 

komme utelukkende fra høyttalerelementene, 

og ikke noe annet steds fra. 

Resultatet blir et system som spiller 

presist, rent og engasjerende. 

Det endelige resultatet 

Her viser jeg stolt frem mitt selvbygg. 

Høyttaleren har målene HxBxD på 

120cm x 30cm x 60cm og veier i underkant 

av 70kg pr stk. På baksiden av 

mellomtonene og diskanten er det en 

kasse laget i 20mm trinnlydmatter, og så 

trukket med tovet ullfilt. Denne kassa 

har tre funksjoner: Skjule delefilteret, gi 

bedre utseende, og dempe bakutstrålingen 

fra mellomtonen og diskanten. Mens 

materialet i trinnlydmattene er meget 

upraktisk å lime sammen, har materialet 

samtidig en heldig effekt på kasselyd – 

det gir nemlig ikke kasselyd. 

Totalt i elementer og delefilter kommer 

prislappen på drøye. 15000 kroner. 

Så måtte jeg ut med drøye 13000 til møbelsnekkeren. 

Med en god del egeninnsats som 

lakkering, konstruksjon, beregninger og banning, 

kommer man unna med underkant av 30 

000 kroner paret. Ikke værst for et slikt kaliber, 

hvis jeg må skryte litt av meg selv...

Neste nummer! Neste nummer: ca. 24 desember 

Det Beste av Det Beste! 

Nå setter vi alle kluter til og feirer inngangen på vårt FEMTE år med vår lenge bebudede 

kavalkade. Fidelity har testet betydelig mer av det beste hi-fi ustyret på det skandinaviske 

marked enn noen andre, og vi er sikre på at dette spesialnummeret blir liggende hos et 

betydelig antall lydentusiaster som et veikart mot det musikalske Nirvana! 

Litt avhengigav annonsørene planlegger vi et noe mer 

omfattende blad enn vanlig-det er jo Jul!- samtidig som 

opplaget vil bli større enn vanlig. I motsetning til normal 

praksis fra de fleste liknende publikasjoner som "anbefaler" 

mesteparten av årets testprodukter, vil vi være mye 

strengere og KUN anbefale produkter som vi mener skiller 

seg særdeles positivt ut. Gled dere, det gjør vi! 

Mer digitalt 

Mye av bladet blir likevel som "normalt", blant annet 

med del 2 av vår gruppetest av CD-spillere, inkludert en 

oppsummering som også tar med de 3 spillerne som står i 

dette bladet. Grunnen til at vi måtte dele opp denne 

kavalkaden var to-sidig. Vi fikk uventet langt mer annonser 

enn vanlig, samtidig som den meget interessante 

multispillerene til Electrocompaniet ikke ble ferdig tidsnok. 

Vi har riktignok hatt en prototype som vi også benyttet i 

gruppetesten, men redaktøren insisterte på at han først 

måtte dobbeltsjekke lydkvaliteten mot hverandre før 

publisering. Det siste er også årsaken til at vi utsatte hele 

testen av den kombinerte stereo/multikanalriggen til 

Electrocompaniet som også kommer i neste blad. 

Da vil vi også sammenlikne dette oppsettet mot et komplett 

anlegg fra amerikanske Ayre som har fått glimrende 

tester over hele verden. Og så låter det faktisk ikke lite 

"gamle Electrocompaniet" med sin varme klang, mens 

"nye" Electrocompaniet nå låter noe strammere, mer 

åpent og luftigere enn tidligere. Det er uansett snakk om 

to MEGET bra komplette systemer, begge med multispillere 

i toppklasse, også for avspilling av 16 bits stereo sølvplater. 

96 6/2006 

DAC med USB 

Men vi gir også ikke med det, vi tester også en ny D/A 

konverter fra China som oppsampler til 24 bits og 196 kHz 

i en rekke valgfrie step, og som det går rykter om "knuser" 

selv tungt modifiserte DP-dac’er med batteristrøm. Vi 

får nå se, men konstantererer at her også er inngang for 

USB for avspilling av vanlig PC. Hei, Petter Dale, er ikke 

dette noe for deg selv om du er blitt travel butikkeier ? 

For ikke å slippe taket i den digitale signalverdenen, 

bringer vi også en omtale av et rålekkert "Lifestyle" røranlegg 

som etter sigende skal "forskjønne" den harde 

lyden fra MP-3. Vi har enda ikke hørt på det, men har 

hvertfall gøyet oss med å fotografere den med sammen 

med en I-pod. Det er andre gangen i vår historie at vi har 

en I-pod i bladet! Men med en dæsj rørlyd, vel,vel...

Små høyttalere 

Selv om vi i Fidelity har prøvd å rive høyttaleren ned fra 

pidestallen-billedlig, ikke bokstavelig- så er det fremdeles 

det hi-fi produktet som skaper mest interesse. Ikke minst 

fordi det nettopp er høyttaleren som kan bety krig eller 

fred i heimen. Vi har allerede fått den meget lovende 

Mentor stativhøyttaler fra Dali i hus, og overveier også 

EISA-vinneren fra B&W som begge er meget rimelige i forhold 

til en i begge tilfelle usedvanlig glatt og nøytral lyd, 

meget tett på det aller beste i moderat store rom. Vi 

håper å få tak i den siste av rimelig elektronikk fra 

"gamle" (Per Abrahamsen) og "nye" Electrocompaniet 

for å sette nye kryss i taket for glimrende lyd i forhold til 

en fornuftig pris. 

Genial forforsterker? 

Vi har minst 2 rør forforsterkere på trappene, den ene en 

rålekker men samtidig kostbar tysk affære som lyder navnet 

Einstein. En rask prøvelytt før vi går i trykken forteller 

at dette ikke er den "typiske" småfeite rørklangen med 

masse bass og avrullet topp, men en strammere og mer 

luftig sak som kan minne ikke så lite om Audio Research 

REF 3. Dessverre kan også prisen minne litt om denne eksklusive 

amerikaneren... 

Om dette blir i dyreste laget, har Jan ørene fulle av lyd fra 

en mer "klassisk" rørsak som etter hans sigende låter like 

bra som den ser ut. 

Og selvsagt kommer en STOR reportasje fra årets norske 

hi-fi messe i Horten... 

annonse: 

"Demobrukt" utstyr omtrent 2 år gammelt til ca. halv pris: 

2 stk Electrocompaniet AW 180, siste oppgrad, 

nypris kr. 42.600 

Electrocompaniet EC4,7 bal. pre, siste oppgrad, 

kr. 21.900 


Electrocompaniet ECD1A dac, siste versjon, 

kr. 6.900 

nypris kr. 10.600 kr. 4.900 

Response Grand Limited, nypris ca. kr. 90.000 kr. 44.000 

Respons Baby, nesten nye, nypris kr. 39.000 

Linn Unidisc 1,1 sc multispiller 3-dobbelt 

kr. 22.000 

vinner Stereophile 2005, nypris kr. 79.000,- 

Parasound Halo C-2 surrounddekoder, 

kr. 39.000 

nypris kr. 49.995,- kr. 23.900 

Store høyttalere 

Ikke bare planlegger vi minst en "stor" high-end høyttaler 

i neste blad; vi planlegger også en "raring" som skiller 

seg betydelig fra den sedvanlige kassa. Vi har bestilt både 

EISA-vinneren fra Jamo og den gulvstående Gallo som vi 

måpende oppdaget ikke var så fullvoksen som bildene har 

innbildt oss. Også JBL er i farta med 2 nye modeller, 

"Array" med sitt karakteristiske horn i panna. Også Quad 

har kommet med nye modeller som er større, penere og 

etter sigende lydmessig betydelig forbedret. Og samtidig 

rimeligere enn før! Vi rekker ikke alt til neste blad, men 

det skal ikke være så lenge før alle disse høyttalerene er 

presentert i Fidelity. 

Fidelity garasjesalg! 

Vi i Fidelity forsøker å ha noe av det bedre utstyret på markedet som 

bakgrunn for våre tester av produkter i ulike prisklasser.Vi prøver å 

skifte ut utstyret ca. hvert annet år for å variere referansene samt 

unngå å sammenlikne med "fjorårets" produkter. 

Dynamic Precision A-1s, siste modell, strøken, 

nypris kr. 90.000 kr. 43.900 

Dynamic Precision aktiv pre C-b1 kr. 14.000 

Litt eldre utstyr, prisen reflekterer alder og tillstand: 

2 EC AW180, ikke strøkne, men siste oppgradering, 


Sony SACD ES777 5 kanal, utgått modell, ca.4 år, 

kr. 17.900 


Dynamic Precision 8.0 Dac, 

kr. 9.900 

oppgradert av Leif Ernstsen 

Sony G 70 3-rørs projektor, 3-4 år, 

kr. 8.900 

nypris kr. 160.000, lite brukt kr. 34.000 

Henv. Fidelity tlf. 22 55 25 75 fax tlf. 22 44 38 12 eller mail: knuvadse@online. 

Vi prøver å holde lave priser, og mener 

dette er svært trygge kjøp som også 

burde være lett videreomsettelig 

med moderat pristap.

Hele bladet - Fidelity

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?