Gamle Drøbak - Frogn kommune

More documents

Recommendations

Info

Verdi- og sårbarhetstabell Omr Delområde Verdi Utviklingspotensial Sårbarhet Endrings- Tålegrense nr. navn kapasitet 1 Ringedammen Enhetlig og stramt Fortsatt bruk som Den stramme formen i Liten B: Videre bruk boligområde regulert og boligområde. både plan og med oppført på 1950-tallet. bygningsform tåler ikke moderate Stor grad av autentisitet. store endringer i struktur endringer og Området har middels eller uttrykk før områdets tekniske opp- kunnskaps- opplevelses- særpreg går tapt. graderinger og bruksverdi. Samlet Innvendige endringer må verdi er middels. skje innenfor bygningenes opprinnelige konstruksjon. 2 Husvik og Nordbyen 3 Parrstranda – Badeparken 4 Seimbakken – Buggebakken Restene etter Husvik gamle sentrum med handel og boligbebyggelse ligger intakt. Tett, lav bygningsstuktur nederst langs Niels Carlsens gate. Bebyggelsen tilhører den eldste delen av Drøbaks trehusbebyggelse. Noen større tomtestrukturer bl.a. øst i delområdet ved Hagenbakken og nederst i Sorenskriver Ellefsens vei. Niels Carlsens gate og Husvikveien er trolig lagt i eldre veifar. Området har stor kunnskaps- og opplevelsesverdi og middels bruksverdi. Samlet verdi er middels til stor. Dette er et unikt område for Drøbak med tydelige kulturhistoriske spor og visuell tilknytning til Oscarsborg. I delområdet ligger flere fredete bygninger og anlegg fra Drøbaks storhetstid. Området har stor kunnskaps- og opplevelses- og bruksverdi. Delområdet har meget stor verneverdi. Området består av boliger fra alle tidsepoker, og fremstår som et variert men allikevel relativt homogent boligområdet i struktur og bygningsvolum. Tomtene er relativt store. Både Buggebakken og Seimbakken er viktige Fortsatt bruk som boliger med innslag av mindre forretningslokaler i Husvik. Fortsatt bruk som i dag. Fortsatt bruk som boligområde. Asplan Viak november 2012 3 54 Den småskala og lave strukturen er typisk for den tidligste byutviklingen i Husvik og Drøbak. Bygningsstørrelsen er tilpasset strukturen. Innføring av nye store bygninger og store tomter vil bryte med dette, og områdets særpreg vil bli svekket. Store endringer av bygningenes volum og utforming vil også bidra til å redusere eller endre bygningsmiljøets spesielle særpreg. Terrengets helning gir en viktig fjernvirkning. Autentiske enkelthus må ivaretas gjennom strengere føringer. Området tåler svært få endringer før særpreget går tapt. Selv om området fremstår som variert, vil eventuelt store nye strukturer/ bygningsvolum påvirke området negativt og endre særpreget av eneboligstruktur. Moderne nybygg i riktig skala, fasadeendringer og mindre påbygginger vil TRINN 3 VURDERING Liten B: Videre bruk med moderate endringer og tekniske oppgraderinger. Begrensing i volum, størrelse og skala Ingen A: Videre bruk uten endringer og tekniske oppgraderinger (fredning). Kun vedlikehold tillates. Middels B/C: Videre bruk med moderate endringer av struktur og volum men omfattende endringer tekniske oppgraderinger av bygninger DIVE analyse Drøbak
Verdi- og sårbarhetstabell 5 Niels Carlsens gate 24 - 30 6a Bankløkka - Torget - Storgata 6b Sørlige del av Storgata kulturhistoriske veifar inn til sentrum. Området har middels kunnskaps- og opplevelses- og bruksverdi. Samlet verdi er middels. De fem boligeiendommene fra 1920 fremstår som et svært homogent og autentisk bygningsmiljø som med sine store hager er tilpasset Badeparken og kirken på en god måte. Tomtene er relativt store. Området har stor kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdi. Samlet verdi er stor. Bankløkka, Torget og Storgata med bebyggelsen langs gateløpene representerer en svært viktig del av den kulturhistoriske utviklingen i Drøbak og omfatter et langt tidsløp. Både bygninger og struktur viser bredden av befolkningen gjennom tidene, og hvordan de bosatte seg - også ut fra terrengets begrensinger. Gateløp og plasser er fra oppbyggingen av Drøbak som by, og har en svært stedegen struktur. Området har stor kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdi. Samlet verdi er stor. Sørlige del av Storgata med bebyggelsen langs gateløpene har ila siste 60 år fått endret karakter gjennom ny bebyggelse som innehar en annen struktur enn den opprinnelige. Gateløpet følger opprinnelig gateløp Den nye bebyggelsen Fortsatt bruk som boligområde. Fortsatt bruk som byområde med en blanding av handel, kontor, boliger og aktiviteter som trekker folk, både innbyggere og turister, til sentrum. Det skal gis rom for videre utvikling av bysentrum innenfor rammen av vern. Fortsatt bruk som byområde med en blanding av handel, kontor, boliger og aktiviteter som trekker folk, både innbyggere og turister, til sentrum. Det skal gis rom for videre utvikling av bysentrum innenfor Asplan Viak november 2012 4 55 være uproblematisk som erstatning for enkelthus. Terrengets helning gir en viktig fjernvirkning. Dominerende nye bygninger vil kunne påvirke områdets særpreg negativt. Autentiske enkelthus må ivaretas gjennom strengere føringer. Bygningene fremstår som svært enhetlige og intakte. Nye større tiltak som ikke forholder seg til den opprinnelige strukturen, og heller ikke forholder seg til naboeiendommene kirken, Hospitalet, Skrivergården og Badeparken, vil påvirke områdets særpreg negativt. Autentiske enkelthus må ivaretas gjennom strengere føringer. Brudd med den opprinnelige strukturen langs gateløp og plasser enten i tomtestruktur, fotavtrykk, volum og retning, plassering av bygning på tomt, henvendelse mot gateløpet, høyder og størrelser kan bidra til å svekke delområdets særpreg. Evt. nye bygg på ubebygde tomter ved Bankløkka som ikke forholder seg til den gamle strukturen og bygningene rundt vil bidra til å svekke Bankløkkas særpreg. Autentiske enkelthus må ivaretas gjennom strengere føringer. Brudd med den opprinnelige strukturen langs gateløp og plasser enten i tomtestruktur, fotavtrykk, volum og retning, plassering av bygning på tomt, henvendelse mot gateløpet, høyder og størrelser bidrar til å svekke delområdets Liten A/B: Videre bruk med små endringer og tekniske oppgrader inger. Liten B: Videre bruk med moderate endringer og tekniske oppgraderinger gjennom at struktur. Evt. nye bygninger skal ha et bevisst forhold til eksisterende bebyggelse og struktur. Skala/volum forhold til gate skal defineres tydelig. Liten/ middels TRINN 3 VURDERING C: Videre bruk. Omfattende endringer og tekniske oppgraderinger kan tillates. Ombygging/ nybygging kan komme i konflikt med DIVE analyse Drøbak
Page 1 and 2:
DIVE Frogn kommune 2012 Kulturhisto
Page 3 and 4: Innhold Innledning 4 Trinn 1 Beskri
Page 5 and 6: Innledning Målsetting med DIVE ana
Page 7 and 8: 1970- i dag 1945-1970 1900-1945 180
Page 9 and 10: 1970 - I DAG PENDLER OG FRITIDSKOMM
Page 11 and 12: 1970 - I DAG PENDLER OG FRITIDSKOMM
Page 13 and 14: (1945-1970) OPPSVING ETTER 2.VERDEN
Page 15 and 16: (1945-1970) OPPSVING ETTER 2.VERDEN
Page 17 and 18: (1900-1945) TILBAKEGANG, STAGNASJON
Page 19 and 20: (1900-1945) TILBAKEGANG, STAGNASJON
Page 21 and 22: (1800-1900) BYSTATUS, OSCARSBORG OG
Page 23 and 24: (1800-1900) BYSTATUS, OSCARSBORG OG
Page 25 and 26: (1650-1800) LADESTED OG CHRISTIANIA
Page 27 and 28: (1650-1800) LADESTED OG CHRISTIANIA
Page 29 and 30: (Før 1650) ET LITE FERJESTED Det f
Page 31 and 32: (Før 1650) ET LITE FERJESTED Stede
Page 33 and 34: 200 METER ID 146512 ID 122735 ID 12
Page 35 and 36: 200 METER 35 Før 1650 1650-1800 18
Page 37 and 38: 200 METER Før 1650 1650-1800 1800-
Page 45 and 46: 200 METER 45 Før 1650 1650-1800 18
Page 47 and 48: 200 METER T2-1: Oppsummering histor
Page 49 and 50: 200 METER 2 1 3 9 10 5 14 13 49 6A
Page 51 and 52: 200 METER 2 1 3 9 10 5 14 13 51 6A
Page 53: 200 METER 2 1 L L 3 I 9 M 10 5 4 M
Page 57 and 58: Verdi- og sårbarhetstabell 10 Båt
Page 59 and 60: Verdi- og sårbarhetstabell 17 Vest
Page 61 and 62: Niels Carlsens gate 7 er en detaljr
Page 63 and 64: 200 METER ? P P 63 P P P P P P P P
Page 65 and 66: 200 METER Struktur Park med monumen
Page 67 and 68: Vern gjennom kulturminneloven og pl
show all

Gamle Drøbak - Frogn kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?