Gamle Drøbak - Frogn kommune

More documents

Recommendations

Info

ystrukturene der 1700-1800 talls strukturen er mest fremtredende og spesiell. Basert på Kart T2-2 Oppsummering av viktige utviklingstrekk, har vi derfor utarbeidet et strukturkart som grunnlag for å utarbeide områdetilpassede og nyanserte reguleringsbestemmelser. Avgrensingen av de ulike strukturene følger områdeavgrensingene, og syv ulike strukturer er definert og beskrevet: I Park med monumentalbygg og grønne områder. II Omfatter de eldste områdene med liten skala trehusbebyggelse. Selvgrodde områder, og TRINN 4 AKTIVERING Grunnlag for revidering trehusbebyggelsen og bystrukturene ikke bilbasert. Små tomter der bebyggelsen er tilpasset terrenget. Spørsmålene som dannet rundt denne. Tabellen viser DIVE- tilnærmet autentisk. Bruksmuligheter og økonomiske forutsetninger utgangspunktet III Småskala for DIVE-analysen bebyggelse var: som forholder analysens seg forslag til gate/vei. til føringene Små tomter for med knyttet noen til unntak. bruk vil være en del • Hva IV er viktige Trehusbebyggelse identitetsbærere i liten skala, de men ulike større delområdene tomter basert og bratt på de terreng. Mer begrenset. bilbasert, Infill-bebyggelse/ nye for Drøbak? bebyggelse forholder seg til både foregående veg og trinn: terreng. erstatninger må tilpasses opprinnelige • Hva er karakteristisk for de V Prestegård, monumental solitærbygning. ulike delene av Drøbak, og Tabellen kan tolkes slik at verdi og eiendomsstrukturer langs gateløp og plasser mht. tomtestruktur, fotavtrykk, hvilken VI Bebyggelse robusthet har som de enkelte forholder seg endringskapasitet til gate/plass. Bymessig sier noe om struktur, verdiene store volum og små og retning, bygninger. plassering av VII områdene Havneområde. for endringer Spredte uten at enkeltbygg i hvert enkelt forholder delområde, seg til sjøen. mens Ny bebyggelse bygning må på forholde tomt, henvendelse seg mot kvalitetene til omgivelsene. i områdene går tapt? tålegrensen gir rammebetingelsene gateløpet, høyder og størrelser på • Hvilke revideringer må til for at for utvikling og strukturangivelsen en slik måte at delområdets særpreg Kart reguleringsplanen T4-1: Strukturkart skal bli et bedre gir føringer for detaljeringsgraden ikke svekkes. Fjernvirkning av tiltak styringsverktøy? og strengheten til bestemmelsene. mot kulturhistorisk bakteppe og Grunnlag for revidering Eksempelvis har delområde 13 omgivelser må dokumenteres og Gjennom Spørsmålene en revidering som av dannet verneplanen utgangspunktet Fiskekroken for og DIVE-analysen Badehusgata stor var: aksepteres av vernemyndighetene kan planen - bli Hva mer er forutsigbar viktige identitetsbærere for verdi og for liten Drøbak? endringskapasitet, noe før vedtak fattes. Autentisk materiale alle parter. - For Hva å oppnå er karakteristisk dette bør for de som ulike tilsier delene at området av Drøbak, tåler veldig og hvilken og robusthet bygningsdeler har skal de enkelte bevares bestemmelsene nyanseres etter de små endringer før verdien forringes. (ikke fjernes). Struktur b: « Eldste områdene for endringer uten at kvalitetene i områdene går tapt? ulike delområdenes tålegrense. Ut Tålegrensen A/B tilsier videre bruk områder. Liten skala trehusbebyggelse, - Hvilke revideringer må til for at reguleringsplanen skal bli et bedre styringsverktøy? fra de utfordringer kommunen sliter som i dag med kun små endringer og selvgrodd, ikke bilbasert. Små tomter, med, Gjennom anbefales en det revidering at tålegrensen av verneplanen tekniske kan oppgraderinger planen bli mer i samråd forutsigbar bebyggelse for alle parter. tilpasset For terreng» å oppnå brukes dette tar bør utgangspunkt bestemmelsene i at Drøbaks nyanseres etter med de vernemyndighetene. ulike delområdenes Bygninger tålegrense. som Ut grunnlag fra de utfordringer for utarbeidelse av særpreg kommunen forankres sliter først med, og fremst anbefales til og det områder at tålegrensen vil oppleves tar som utgangspunkt reguleringsbestemmelser. i at Drøbaks særpreg forankres først og fremst til trehusbebyggelsen og bystrukturene rundt denne. Tabellen viser DIVE-analysens forslag til føringene for de ulike delområdene basert på de foregående trinn: Omr Delområde Verdi * EndringsTåle- Struktur nr kapasitetgrense 1 Ringedammen Middels Liten B IV 2 Husvik og Nordbyen Middels/stor Liten B II 3 Parrstranda - Badeparken Stor Ingen A I 4 Seimbakken – Buggebakken Middels Middels B/C IV 5 Niels Carlsens gate 24 - 30 Stor Liten A/B II 6a Bankløkka -Torget - Storgata Stor Liten B VI 6b Sørlige del av Storgata Liten/middels Liten/middels C VI 7a og Nederst i Buggebakken og øverst i Stor Liten B II b Seimbakken 8 Drøbak Prestegård Stor Liten B V 9 Biologveien Liten/middels Middels D VII 10 Havna Middels Liten/middels C VII 11 Lindtruppbakken Liten/middels Liten B/C III 12 Osloveien -Tranga Stor Liten/middels B III 13 Fiskerkroken og Badehusgata Stor Liten A/B II 14 Lehmannsbrygga og Middels Middels C VII 15 Hamborgbrygga Finnes vei 3 Liten/middels Middels C IV 16 Jørnsebakken – Strandveien Stor Liten A/B II 17 Vestbyveien Middels Middels B/C IV *Verdi, endringskapasitet og tålegrense er definert, beskrevet og vurdert i Trinn 3 (se både tabell og tekst). Struktur er definert under Trinn 4. Tabellen kan tolkes slik at verdi og endringskapasitet sier noe om verdiene i hvert enkelt delområde, Asplan mens Viak november tålegrensen 2012 gir rammebetingelsene for utvikling 66 og strukturangivelsen gir føringer for DIVE analyse Drøbak detaljeringsgraden og strengheten til bestemmelsene. Eksempelvis har delområde 13 Fiskekroken og Badehusgata stor verdi og liten endringskapasitet, noe som tilsier at området tåler veldig små endringer
Vern gjennom kulturminneloven og plan- og bygningsloven Kulturminneloven (kml): Noen få bygninger og kulturminner innenfor planområdet er fredet gjennom kml og har allerede et godt ivaretatt formelt vern. Akershus fylkeskommune er rette kulturminnemyndighet for ivaretakelse av fredete kulturminner. Plan- og bygningsloven (pbl): Dagens pbl er en langt bedre versjon for å kunne ta vare på verdifulle kulturminner og kulturmiljø enn det den gamle var. Den reviderte loven (virksom fra 01.07.2008) har tre tilgjengelige verktøy. Det ene er arealbruksformålet, den andre er bruken av hensynssoner og det tredje er bruk av reguleringsbestemmelser. Samlet gir disse verktøyene muligheter for å nyansere bestemmelsene ut i fra at de ulike delområdene har ulike kulturminneverdier innenfor et større planområde. Riksantikvarens veileder frå 2010 om ”Kulturminner, kulturmiljøer og landskap, plan- og bygningsloven” er et godt hjelpemiddel for videre arbeid. Arealbruksformål Arealbruksformålet viser framtidig eller nåværende bruk av området, og avklares gjennom reguleringsplanprosessen. Det blir viktig å tilpasse arealbruksformålet spesielt i Storgata og rundt Torget slik at det nå legges til rette for næringsvirksomhet i 1 etasje og bolig i 2. etasje, med mål å skape mer aktivitet i sentrum. Ut over dette tar ikke denne analysen opp i seg funksjonsfordeling. Hensynssoner En hensynssone skal vise hvilke viktige hensyn som skal ivaretas innenfor sonen, uavhengig av hvilken arealbruk det planlegges for. Det kan angis flere hensynssoner for samme areal, og en hensynssone kan strekke seg over flere arealformål. Hensynssonen skal vise de viktigste hensynene, og ikke kun brukes for å markere alle registrerte kulturminner. Vi foreslår at det legges en hensynssone C (bevaring av bygninger/kulturmiljø) over hele planområdet. Hensynssonen inndeles etter analysens områdeinndeling, og hvert område påføres tall/bokstaver som videreføres til bestemmelsene. Automatisk fredete kulturminner bør markeres med hensynssone D. Omfanget og bruken av hensynssone D (fredning etter kml) bør avklares med Akershus fylkeskommune. Prioriterte fredete og bevaringsverdige bygninger markeres med et tykt omriss (sosikode 1210). Forslag til reguleringsbestemmelser Det kan knyttes retningslinjer og bestemmelser til hensynssonen, uavhengig av arealformål. Ut fra det foreliggende analysegrunnlaget har vi laget et forslag (ikke fullstendige og uttømmende)til reviderte og nyanserte reguleringsbestemmelser ut fra delområde- og strukturnivå. Bestemmelsenes strenghet varierer innenfor de ulike delområdene, og er et forsøk på å tydeliggjøre hva som legges i begrepet bevaring. Forslaget til bestemmelsene følger som vedlegg sist i rapporten. Asplan Viak november 2012 67 Andre virkemidler TRINN 4 AKTIVERING Gjennomgang av eksisterende bygninger (SEFRAK) For at den reviderte reguleringsplanen skal bli et velfungerende og nyttig virkemiddel vil det være nødvendig å gjennomføre en nyregistrering av den eldre bygningsmassen, og ut fra denne lage en prioritert liste («Gul liste») over bygninger som skal prioriteres. Gjennomgangen vil gi kommunen både god oversikt og kunnskap om bygningenes tilstand. Før den gule listen er på plass vil det derfor fortsatt være vanskelig for kommunen å håndtere utfordringer knyttet til utvikling og vern gjennom reguleringsplanen. Det anbefales derfor at etablering av Gul liste utføres forut for eller parallelt med revidering av reguleringsplanen. Revidering av dagens Byggeskikkveileder I sammenheng med gjennomgangen av bygningsmassen, bør også dagen Byggeskikkveileder revideres og oppgraderes. Dersom Byggeskikkveilederen knyttes til planbestemmelsene vil den bli en viktig del av det juridiske virkemiddelet. Byggeskikkveilederen bør være konkret, og tilpasset slik at den tar vare på de viktigste kulturhistoriske verdiene i de ulike delområdenes/ strukturenes ulike bebyggelse. Kilde: Riksantikvaren: Kulturminner, kulturmiljøer og landskap - veileder. Plan- og bygningsloven. 2010. DIVE analyse Drøbak
Page 1 and 2:
DIVE Frogn kommune 2012 Kulturhisto
Page 3 and 4:
Innhold Innledning 4 Trinn 1 Beskri
Page 5 and 6:
Innledning Målsetting med DIVE ana
Page 7 and 8:
1970- i dag 1945-1970 1900-1945 180
Page 9 and 10:
1970 - I DAG PENDLER OG FRITIDSKOMM
Page 11 and 12:
1970 - I DAG PENDLER OG FRITIDSKOMM
Page 13 and 14:
(1945-1970) OPPSVING ETTER 2.VERDEN
Page 15 and 16: (1945-1970) OPPSVING ETTER 2.VERDEN
Page 17 and 18: (1900-1945) TILBAKEGANG, STAGNASJON
Page 19 and 20: (1900-1945) TILBAKEGANG, STAGNASJON
Page 21 and 22: (1800-1900) BYSTATUS, OSCARSBORG OG
Page 23 and 24: (1800-1900) BYSTATUS, OSCARSBORG OG
Page 25 and 26: (1650-1800) LADESTED OG CHRISTIANIA
Page 27 and 28: (1650-1800) LADESTED OG CHRISTIANIA
Page 29 and 30: (Før 1650) ET LITE FERJESTED Det f
Page 31 and 32: (Før 1650) ET LITE FERJESTED Stede
Page 33 and 34: 200 METER ID 146512 ID 122735 ID 12
Page 35 and 36: 200 METER 35 Før 1650 1650-1800 18
Page 37 and 38: 200 METER Før 1650 1650-1800 1800-
Page 45 and 46: 200 METER 45 Før 1650 1650-1800 18
Page 47 and 48: 200 METER T2-1: Oppsummering histor
Page 49 and 50: 200 METER 2 1 3 9 10 5 14 13 49 6A
Page 51 and 52: 200 METER 2 1 3 9 10 5 14 13 51 6A
Page 53 and 54: 200 METER 2 1 L L 3 I 9 M 10 5 4 M
Page 55 and 56: Verdi- og sårbarhetstabell 5 Niels
Page 57 and 58: Verdi- og sårbarhetstabell 10 Båt
Page 59 and 60: Verdi- og sårbarhetstabell 17 Vest
Page 61 and 62: Niels Carlsens gate 7 er en detaljr
Page 63 and 64: 200 METER ? P P 63 P P P P P P P P
Page 65: 200 METER Struktur Park med monumen
show all

Gamle Drøbak - Frogn kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?