Gamle Drøbak - Frogn kommune

ystrukturene der 1700-1800 talls strukturen er mest fremtredende og spesiell. Basert på Kart T2-2
Oppsummering av viktige utviklingstrekk, har vi derfor utarbeidet et strukturkart som grunnlag for å
utarbeide områdetilpassede og nyanserte reguleringsbestemmelser. Avgrensingen av de ulike
strukturene følger områdeavgrensingene, og syv ulike strukturer er definert og beskrevet:
I Park med monumentalbygg og grønne områder.
II Omfatter de eldste områdene med liten skala trehusbebyggelse. Selvgrodde områder, og
TRINN 4 AKTIVERING
Grunnlag for revidering
trehusbebyggelsen og bystrukturene
ikke bilbasert. Små tomter der bebyggelsen er tilpasset terrenget.
Spørsmålene som dannet
rundt denne. Tabellen viser DIVE-
tilnærmet autentisk. Bruksmuligheter
og økonomiske forutsetninger
utgangspunktet III Småskala for DIVE-analysen bebyggelse var: som forholder analysens seg forslag til gate/vei. til føringene Små tomter for med knyttet noen til unntak. bruk vil være en del
• Hva IV er viktige Trehusbebyggelse identitetsbærere i liten skala, de men ulike større delområdene tomter basert og bratt på de terreng. Mer begrenset. bilbasert, Infill-bebyggelse/ nye
for Drøbak? bebyggelse forholder seg til både foregående veg og trinn: terreng.
erstatninger må tilpasses opprinnelige
• Hva er karakteristisk for de
V Prestegård, monumental solitærbygning.
ulike delene av Drøbak, og Tabellen kan tolkes slik at verdi og
eiendomsstrukturer langs gateløp og
plasser mht. tomtestruktur, fotavtrykk,
hvilken VI Bebyggelse robusthet har som de enkelte forholder seg endringskapasitet til gate/plass. Bymessig sier noe om struktur, verdiene store volum og små og retning, bygninger. plassering av
VII områdene Havneområde. for endringer Spredte uten at enkeltbygg i hvert enkelt forholder delområde, seg til sjøen. mens Ny bebyggelse bygning må på forholde tomt, henvendelse seg mot
kvalitetene til omgivelsene.
i områdene går tapt? tålegrensen gir rammebetingelsene gateløpet, høyder og størrelser på
• Hvilke revideringer må til for at for utvikling og strukturangivelsen en slik måte at delområdets særpreg
Kart reguleringsplanen T4-1: Strukturkart skal bli et bedre gir føringer for detaljeringsgraden ikke svekkes. Fjernvirkning av tiltak
styringsverktøy?
og strengheten til bestemmelsene. mot kulturhistorisk bakteppe og
Grunnlag for revidering Eksempelvis har delområde 13
omgivelser må dokumenteres og
Gjennom Spørsmålene en revidering som av dannet verneplanen utgangspunktet Fiskekroken for og DIVE-analysen Badehusgata stor var: aksepteres av vernemyndighetene
kan planen - bli Hva mer er forutsigbar viktige identitetsbærere for verdi og for liten Drøbak? endringskapasitet, noe før vedtak fattes. Autentisk materiale
alle parter.
-
For
Hva
å oppnå
er karakteristisk
dette bør
for de
som
ulike
tilsier
delene
at området
av Drøbak,
tåler veldig
og hvilken
og
robusthet
bygningsdeler
har
skal
de enkelte
bevares
bestemmelsene nyanseres etter de små endringer før verdien forringes. (ikke fjernes). Struktur b: « Eldste
områdene for endringer uten at kvalitetene i områdene går tapt?
ulike delområdenes tålegrense. Ut Tålegrensen A/B tilsier videre bruk områder. Liten skala trehusbebyggelse,
- Hvilke revideringer må til for at reguleringsplanen skal bli et bedre styringsverktøy?
fra de utfordringer kommunen sliter som i dag med kun små endringer og selvgrodd, ikke bilbasert. Små tomter,
med, Gjennom anbefales en det revidering at tålegrensen av verneplanen tekniske kan oppgraderinger planen bli mer i samråd forutsigbar bebyggelse for alle parter. tilpasset For terreng» å oppnå brukes dette
tar bør utgangspunkt bestemmelsene i at Drøbaks nyanseres etter med de vernemyndighetene. ulike delområdenes Bygninger tålegrense. som Ut grunnlag fra de utfordringer
for utarbeidelse av
særpreg kommunen forankres sliter først med, og fremst anbefales til og det områder at tålegrensen vil oppleves tar som utgangspunkt reguleringsbestemmelser.
i at Drøbaks særpreg forankres
først og fremst til trehusbebyggelsen og bystrukturene rundt denne. Tabellen viser DIVE-analysens
forslag til føringene for de ulike delområdene basert på de foregående trinn:
Omr Delområde Verdi * EndringsTåle- Struktur
nr
kapasitetgrense 1 Ringedammen Middels Liten B IV
2 Husvik og Nordbyen Middels/stor Liten B II
3 Parrstranda - Badeparken Stor Ingen A I
4 Seimbakken – Buggebakken Middels Middels B/C IV
5 Niels Carlsens gate 24 - 30 Stor Liten A/B II
6a Bankløkka -Torget - Storgata Stor Liten B VI
6b Sørlige del av Storgata Liten/middels Liten/middels C VI
7a og Nederst i Buggebakken og øverst i Stor Liten B II
b Seimbakken
8 Drøbak Prestegård Stor Liten B V
9 Biologveien Liten/middels Middels D VII
10 Havna Middels Liten/middels C VII
11 Lindtruppbakken Liten/middels Liten B/C III
12 Osloveien -Tranga Stor Liten/middels B III
13 Fiskerkroken og Badehusgata Stor Liten A/B II
14 Lehmannsbrygga og
Middels Middels C VII
15
Hamborgbrygga
Finnes vei
3
Liten/middels Middels C IV
16 Jørnsebakken – Strandveien Stor Liten A/B II
17 Vestbyveien Middels Middels B/C IV
*Verdi, endringskapasitet og tålegrense er definert, beskrevet og vurdert i Trinn 3 (se både tabell og tekst). Struktur er definert
under Trinn 4.
Tabellen kan tolkes slik at verdi og endringskapasitet sier noe om verdiene i hvert enkelt delområde,
Asplan mens Viak november tålegrensen 2012 gir rammebetingelsene for utvikling 66 og strukturangivelsen gir føringer for DIVE analyse Drøbak
detaljeringsgraden og strengheten til bestemmelsene. Eksempelvis har delområde 13 Fiskekroken og
Badehusgata stor verdi og liten endringskapasitet, noe som tilsier at området tåler veldig små endringer