Høring om lægeordineret heroin - 25. maj 2007 - Teknologirådet

Tyskland
Forsøksbehandlingen med heroin i Tyskland er strengt vitenskapelig gjennomført. På forhånd var studiene
i Sveits og Holland nøye vurdert, og det man oppsummerte som mangler ved disse tidligere studiene,
ble lagt inn i det tyske modellprosjektet. Her kan man med rette snakke om ”den tyske grundighet”.
Forsøksbehandlingen startet i 2002, og modellprosjektet ble gjennomført i 7 forskjellige byer. For enkelte
byer skjedde oppstart i 2003. I mars 2006 ble studien av resultatene for de første 12 måneder analyse
sluppet. Her er det 1015 heroinavhengige som har deltatt. Nesten alle var blandings-stoffbrukere, de var i
dårlig fysisk og psykisk forfatning, 97% hadde dommer for forskjellig kriminalitet.
Det tyske forsøket opererer med andre kriterier for suksess enn det hollandske. De tyske forskerne uttrykte
de 2 forsøksresultatmålene slik:
• Hvis signifikant flere deltakere i heroingruppen, etter de første 12 måneder, viser en fremgang på mer
enn 20% i form av fysisk og psykisk helbred, vil heroinbehandling bli ansett som en suksess.
• Hvis signifikant flere av de heroinbehandlede, i forhold til forbruk av diverse illegale rusmidler, viser
en fremgang på mer enn 20%, vil heroinbehandling bli ansett som en suksess.
Konklusjonen fra Tyskland er meget klar: Heroinunderstøttet behandlinger signifikant bedre enn metadonunderstøttet
behandling i forhold til begge resultatmål; både i forhold til fysisk og psykisk helbred, og
i forhold til forbruk av illegale rusmidler.
Til den tyske studien er det knyttet kriminologiske tilleggsundersøkelser. Her blir utviklingen av deltakernes
kriminalitet undersøkt i to delstudier – en kvantitativ og en kvalitativ. Den kavantitative studien
deler seg i en standarisert mørketallsundersøkelse og en undersøkelse av politiets registrerte kriminalitetstall.
Den kavalitative studien er en intensiv intervjuundersøkelse av 100 deltakere i heroingruppen.
Resultatene fra disse studiene behandles nå, og er enda ikke tilgjengelige, men vi vet fra det som er publisert
som første studie, at også det tyske forsøket med heroinbehandling viser at kriminaliteten faller
markant for de som behandles med heroin i forhold til kontrollgruppen som behandles med metadon.
I løpet av de 12 forsøksmånedene var halvparten i kontakt med rettssystemet. Andelen av de heroinbehandlede
som fikk fengsling var 13,8%, mens det i metadon-kontrollgruppen var 23.6% som fikk
fengsling.
På spørsmål om hvor mange dager av de siste 30 de enkelte hadde vært involvert i kriminelle handlinger,
falt andelen av de heroinbehandlede fra 73,3% til 27,4% etter 12 måneder. I metadon-kontrollgruppen falt
kriminalitetsandelen til 40%. Tallene er kontrollert mot antall arrestasjoner og antall dommer. (Alle opplysninger
fra Tyskland: Papendorf (2004) og (2006), Löbmann (2006), Naber/Haasen (2006), Gotfredsen
(2007)
Stoffrelatert kriminalitet i København
Det følgende bygger på min avhandling forsvart for dr. Juris ved Københavns Universitet i 2006. Materialet
jeg bygger på er 400 tilfeldig trukket siktelser for overtredelse av narkotikalovgivningen (straffelovens
§ 191 og lov om euforiserende stoffer) i København for årene 1998-2000. Siktelsene har jeg fulgt fram til
dom i saken.
Aller først et bilde av hvem disse siktede er: De fleste er danske, de er menn, de er i gjennomsnitt 30 år, de
har dårlig utdannelse, de fleste er uten arbeid, de er enslige, nesten 40% er uten egen bolig, bare 11% av de
siktede bruker ikke stoff (6% er uopplyst). Vi kan allerede se at de siktede (og dømte) for narkotikakriminalitet
i København for en stor del dreier seg om utslåtte stoffbrukere – og at det nettopp er denne gruppen
som har profitert stort på heroinbehandling i Sveits, Holland og Tyskland. Ved å gå litt nærmere inn i
52