Omslag Nytt - Fondet for Dansk-Norsk Samarbeid

stant nasjonale ved å avvise de mest slående nasjonale symboler. Men vi
skal heller ikke se bort fra arkitektens gemytt. Karslig er et adjektiv som er
blitt brukt om Poulssons arbeider. Han former bygningene til trauste og
skarphugne volumer med få, men særpregende detaljer. I studieårene på
Den Kongelige Tegneskole rundt århundreskiftet hadde han deltatt i de
årlige ekskursjonene gjennom norske bygder og dalfører. Reisene ble ledet
av Herman Major Schirmer, som for øvrig var arkitekten bak Heftyes villa
på Frognerseteren. Med den bakgrunn som reisene med Schirmer ga,
kunne Poulsson gripe tilbake til noe han nok har oppfattet som opprinnelig
og ekte norsk, og Lysebu får et preg av det han selv omtaler som “en
hjemlig norsk karakter”. Likeledes er det med interiørene, som vekker assosiasjoner
til de gamle embetsmannsgårder. “Noe med tone av det Werenskioldske
med ’Familien på Gilje’, var i min tanke ved planleggelsen”
skriver han i sin redegjørelse i ’Byggekunst’ i 1951.
Den nye gjestefløyen var mer sparsommelig utformet enn hovedbygningen.
Nærmest nødtørftig står den der med sin enkle stående panelkledning
uten noen form for detaljering, og med vinduene, nesten uten belistning,
som små glugger plassert høyt oppe under raftet. Mot denne
velberegnete knappheten reiser han fire dreide søyler under den utkragete
andreetasjen og lar panelet følge trappens skråning mot bakken. Dermed
tilføres bygningen både dynamikk og dvelende detaljer, og fasaden vinner i
spenning det den taper i forsiring og ornament.
Etter at uthuset (i dag Privaten) i 1952 ble bygd om til bolig for generalsekretær
og hybler for betjeningen samt garasjer og arbeidsrom, fulgte
den neste store utbyggingen i 1956. Som erstatning for den forsamlingssalen
som ikke ble bygd vest i tunet, utvides Kavalerfløyen slik at det blir plass
til en større spisesal som også kan brukes til foredragssal og musikkrom.
Det blir dessuten bygd en egen kjøkkenavdeling, slik at huset kan brukes
uavhengig av hovedbygningen. Hele denne utvidelsen foregår mot øst, og
Poulsson unngår på den måten å berøre tunets hovedform.
Men også hovedbygningen må utvides. Stipendiatene ønsker enkelt-
❧ 96