OKTOBER_UNIKUM_WEB

Alexander Horpestad
Skribent
Illustrasjon: AdobeStock // Oleksandr; Freepik // freepik
Når man går rundt på campus, kan man se mange ulike
personer. Mange friske og raske, i alle aldre og kjønn, som
studerer. Folk som løper i gangene til forelesninger og folk som
sitter i kantinen og jobber. Men ser man godt etter rundt seg,
kan man se studenter med krykker, blindehund eller folk som
hoster. Alt dette er ting som alltid er synlig for de rundt, og
som kan påvirke studieprogresjonen. Nå som temaet psykisk
helse har blomstret opp i mediene, vil jeg rette fokuset mot
sykdommene som ikke vi ser med det blotte øye.
Alle har hørt om depresjon, dysleksi, ADHD og autisme.
Disse diagnosene kan være med på å gjøre studielivet
vanskeligere. Til tross for at mange er kjent med dem, så
er det fortsatt mye stigmatisering rundt dem. Jeg har
hørt at folk har sagt at det bare er å prøve hardere,
men med en funksjonsnedsettelse, neurodivergens
eller psykisk uhelse er det ikke bare å prøve
hardere. Selv har jeg en autismediagnose, men har
venner med ADHD og dysleksi. Noen vil sikkert bli
overrasket over hva jeg studerer også. Jeg studerer
altså sykepleie. Nå tenker sikkert mange umiddelbart:
«kan de jobbe med mennesker?», «mangler ikke de
empati?», eller «er ikke de utviklingshemmede?».
Svaret er NEI.
Hva er autisme?
Før jeg går inn på hvordan skolehverdagen er, vil jeg oppklare hva
autisme er. Autisme er et spekter av diagnoser hvor noen er høyt
fungerende og andre lavt fungerende. Det som er viktig å forstå er
at de er verdt like mye som alle andre mennesker, og ca. 1 prosent av
befolkningen er på spekteret. Det som definerer en med autisme er
endret adferd- og kommunikasjonsmønster pga. tregere utvikling
av hjernen. Ta sosial kompetanse som et eksempel, med det kjente
begrepet «sosiale antenner». Det kan forklares med at en uten
autisme har strake antenner, mens en med autisme kan ha de litt
bøyd, og dermed har problemer med å få inn samme signaler som
alle andre. Dette hindrer ikke en med autisme i å kunne lære seg
normalt samhold og fungere i hverdagen, men personen bruker
mer energi for å få inn samme signaler og resultater.
Skolearbeid kan være tyngre med en diagnose. Den energien
andre bruker på skolearbeid blir ofte brukt opp mye fortere av
en med en diagnose. Dette er fordi hjernen bruker så mye mer
energi å få med seg og samle informasjonen den får. For eksempel
vil en med dysleksi bruke mye mer energi på å lese enn en uten
dysleksi. Samme prinsippet gjelder med ADHD eller autisme, hvor
konsentrasjonen forsvinner til alt annet rundt deg, og dermed
bruker du mer energi på få inn informasjon. Tenk deg å løpe UIAløpet,
men skoene dine er laget av sement. Det blir mye tyngre for
deg enn for andre som ikke har denne ekstra belastningen.
Personlige erfaringer
Alle med autisme er forskjellige og alle bør respekteres. Man ønsker
de samme tingene og ønsket om å ha et normalt liv er likt, uavhengig
av om man er lavt eller høyt fungerende. Man velger ikke å få denne
diagnosen. Jeg ble selv sent diagnostisert med autisme, siden jeg
utviklet meg likt som andre til midten av barneskolen. Da hadde
jeg flere gode venner, og gjorde det greit på skolen. Det som ble
en utfordring for meg var alle nye sanseinntrykk jeg måtte henge
med på. Jeg ble mer ukonsentrert og fikk høyere temperament når
jeg ikke forstod ting. Et kjennetegn ved autisme og ADHD er
at man lett blir overstimulert av sanseinntrykk, noe som
kan føre til konsentrasjonsvansker. Tenk deg at du leser
en bok, og hører noen snakke i bakgrunnen samtidig.
De fleste klarer nok å konsentrere seg greit, men for
en med autisme kan det oppleves like forstyrrelse
som om du satt ved en motorvei og leste. Denne
overstimuleringen kan komme fra alle sansene.
Personlig har jeg opplevd gjennom oppveksten å
bli sett ned på, på grunn av diagnosen. Det har vært
situasjoner der andre i klassen har holdt avstand
fordi de visste at jeg hadde autisme. Jeg har også fått
kommentarer der folk lurer på om jeg er smart nok.
Disse hendelsene er sårende, og slike holdninger påvirker
en som person. Det er slike ting som sørger for at folk som er
“annerledes” trekker seg tilbake fra samfunnet, og blir usikre på
seg selv. Det at andre så ned på mine skoleferdigheter fikk meg
også til å miste motivasjon. Til og med lærere tenkte automatisk å
ta meg ut på grupperom, bare for de tenkte jeg var “dum”. De viste
ikke tillit til at jeg kunne oppnå mestring side om side med de andre
i klasserommet. Jeg følte meg misforstått. Ja, jeg har problemer i
språkfag, men ellers er jeg skoleflink. Blant annet har jeg alltid vært
interessert i naturfag, men ble holdt tilbake av andres holdninger.
På videregående endret ting seg og alt gikk oppover. Jeg opplevde
å ha lærere som hadde tro på meg, og folk rundt meg
som aksepterte meg for den jeg var. Den største
endringen som påvirket resultatene mine var at
jeg fikk en venn som brukte tid på meg. Han
satt med meg og motiverte meg til å lære.
På denne måten fikk jeg økt motivasjon og
brukte tid på å lære. På grunn av dette gikk
jeg opp til 5/6`er i noen fag, noe jeg aldri
hadde klart på egenhånd.
Jeg gir fort opp og mister troen på meg selv på
grunn av det som har skjedd tidligere. I tillegg
hater jeg å måtte gjøre ting alene. Da jeg fikk
noen som brukte mye tid på å hjelpe meg å lære,
gjorde jeg det mye bedre. På videregående valgte jeg
OKTOBER 2023 UNIKUM NR 8 23