OKTOBER_UNIKUM_WEB

AK TUELT
På innsiden av Fadderuken
Natasha Agatha Wangui
Nyhetsredaktør
Foto: Unikum // Natasha Agatha Wangui
Fadderuken ved universitetene rundt om i landet, har lenge vært
en tradisjonell måte å ønske nye studenter velkommen på, og
hjelpe dem med å finne sin plass i studentlivet.
Fadderbarnet, Åshild Bakklund, og fadderen Tomás Arias, har gitt
Unikum et innblikk i hvordan de opplevde denne viktige uken.
Fadderuken skal hjelpe nye studenter fra hele Norge med å finne
fotfeste i studentlivet.
- en inkluderende start for
nye studenter
Hva syns du skilte seg ut med studentforeningen sin fadderuke
og den vanlige?
- Vi var ikke inndelt i mindre grupper, som de andre som hadde
vanlig fadderuke. Jeg følte vi gikk glipp av mye, fordi vi kun var
med Clio. For meg som er førsteårsstudent, så synes jeg det var
veldig kjipt, og det synes også mine venninner fra klassen. Vi fikk
høre at vi egentlig ikke skulle ha fadderuke, så da koblet jeg meg litt
ut egentlig, sier førsteårsstudenten.
Litt annerledes start
- Min første opplevelse av fadderuken var egentlig veldig bra, men
det var litt nedtur fordi greia med fadderuka er å inkludere alle
sammen, men når vi først fra dag en blir plassert i en annen type
gruppe, så setter jo det et skille. Da blir vi på en måte ekskludert
allikevel, sier Åshild Bakklund (20) til studentavisen.
Bakklund er førsteårsstudent, og studerer årsstudium i historie.
Hun forklarer at hun hadde blandede følelser rundt sin første
opplevelse av fadderuken, da Clio, studentforeningen for historie
studentene ved UiA, arrangerte en alternativ fadderuke.
- Mens noen trivdes godt med dette opplegget, så følte jeg og andre
seg ekskludert fra den ordinære faddergruppen, sier hun.
“Jeg ble adoptert inn i en ny gruppe”
Selv om Bakklund og venninnene opplevde en dårlig start den
første dagen, så ser det ut til at de likevel fant noen lyspunkter de
kommende dagene. Noe som gjorde opplevelsen mer positiv.
- Jeg gruet meg litt til fadderuka, fordi dette med mye skolepress.
Jeg er ikke den mest utadvendte personen, så det ble litt kjipt. Men
så gikk jeg i klasse med ei som også syntes det var kjedelig. Da
forteller hun til meg at hun har en søster som er fadder, og leder i
KSI. Hun og venninnen hadde faddergrupper som vi hang oss på.
De tok oss godt imot, og inviterte oss med på alt. Mitt inntrykk av
dette er utrolig positivt, og de var veldig inkluderende, forteller
hun videre.
10