NORDISK BYGD - Nordisk Kulturlandskapsforbund

Gjerding, stell og betaling
Til gjerding brukes vanlig netting for sau og
storfe. Til dette fikk prosjektet støtte fra SND/
BU og Fylkesmannens landbruksavdeling over
SMIL-midlene (tidligere STILK). Før gjerdinga
kjøres en krattknuser for å få nettingen helt
ned til bakken. Rundt 20 cm over bakken, og
20 cm inn for gjerdet brukes det elektrisk gjerdetråd
med høy spenning. Til sammen er det nå
gjerdet inn nærmere 700 mål i 8 områder. I tråd
med prioriteringen som beskrives under, vil nye
områder gjerdes inn i årene som kommer.
Stell av kasjmirgeit er langt enklere og mindre
arbeidskrevende enn mjølkegeit. På sommeren
går geitene aleine på inngjerda utmarksbeiter
med jevnlig tilsyn. I løpet av de sju driftssesongene
har det ikke vært problemer med å
holde geitene innenfor inngjerdingene. Geitene
tas hjem i slutten av september, og går deretter
på grovfôr. Kroppsvekta til ei kasjmirgeit
er omtrent halvparten av en norsk kvitsau og
fôropptaket per geit er derfor mindre. Fjøset er
svært enkelt oppbygd. Prisen på kjekjøtt ligger
29
rundt 40 kroner kiloen (under 12 mnd. gamle
og klassifisering P+ eller bedre). Sammenliknet
med norske geiter, har kasjmirgeiter bedre kjøttfylde.
Nortura, avdeling Gol, forsyner norske
muslimer med ”halalkjøtt” fra lam og kje. Kje
er mest ettertraktet og produksjonen kan økes
betydelig. I tillegg er det stor interesse for å
bruke kjekjøtt på hotell og fjellstuer. Prisen på
kasjmirull ligger mellom 500 og 1000 kroner
alt etter kvaliteten (se Sau & Geit nr. 6-2002).
Det er stor forskjell i ullmengde mellom dyr.
Et systematisk avlsarbeide er derfor avgjørende
for å øke ullproduksjonen, sikre kvaliteten og
unngå innavl.
Gjengroing på Golsfjellet
De gamle stølene ligger i grender som en ring
rundt hele Golsfjellet; Auenhauglie, Guriset,
Kamben, Einarset, Skutuset, Tunnetjern, Lauvset,
Lauvsjø og flere. Det blir stadig færre støler
i drift med husdyr, og resultatet er rask gjengroing.
Gjengroinga på Golsfjellet skiller seg imidlertid
ikke nevneverdig ut fra andre stølsområder
Figur 3: Utdrag fra vegetasjonskart over Golsfjellet (Rekdal 2001a). Vanligste vegetasjonstyper: lavhei = 2c, rishei
= 2e, høgstaudeeng = 3b, blåbærbjørkeskog = 4b, engbjørkeskog = 4c, blåbærgranskog = 7b, enggranskog = 7c,
rik sumpskog = 8d, rismyr = 9a, grasmyr = 9c, fulldyrka mark = 11a, beitevoll = 11b, bebygd areal = 12d og 12e,
skitrekk = 12f. Vanligste tilleggssymbol: spredte gran = *, einer = j, vier = s, grunnlendt areal = >.