NORDISK BYGD - Nordisk Kulturlandskapsforbund

De nye storfjøsene er svært arealkrevende, og innebærer store terrenginngrep. Sjansen for konflikt med arkeologiske
kulturminner er stor, og en god planlegging forutsetter tidlig avklaring med regional kulturminneforvaltning.
Her er en illustrasjon av hva som kan finnes under markoverflaten. Tegning av Karl Fredrik Keller fra ”De eldste
spor i jordbrukslandskapet, Bondelaget 2000
landbruket i ferd med selv å underminere sin
produksjon av miljøgoder/fellesgoder.
Tverrgående elementer kan bryte opp store bygningskropper.
Fra Tomb jordbruksskole i Østfold.
Foto: Fylkesmannen i Østfold
Med tanke på de store arealene som beslaglegges
til storfjøs og tilhørende utearealer, kan
en også spørre seg om byggeaktiviteten er i
konflikt med målsetningen om jordvern. Undersøkelser
viser at halvparten av den spredte
utbyggingen utenfor tettstedsgrensen er bygg
knyttet til primærnæring.
Kulturminneinteressene
Kulturminneforvaltningen har ulike interessetema
på dette feltet, her oppsummert i fem
46
punkter. De tre første er konkrete tema som må
vurderes i hver enkelt byggesak, og der konflikt
kan innebære både direkte ødeleggelse og
visuell skjemming eller forringelse. De to siste
er generelle konsekvenser av bygging av storfjøsene,
som må følges opp på andre måter.
1. Arkeologiske, automatisk
freda kulturminner
Ifølge kulturminneloven er alle kulturminner fra
før 1537 automatisk freda, noe som innebærer
forbud mot inngrep og ”utilbørlig skjemming”.
Det må avklares om
bygget og tilhørende tiltak vil ødelegge/
skade/ tildekke/skjule
arkeologiske kulturminner over eller
under bakken
arkeologiske kulturminner på annen måte vil
bli ”utilbørlig skjemmet”
2. Bygninger og andre kulturminner
og kulturmiljøer
Bygninger fra før 1650 er automatisk freda,
andre bygninger kan vedtaksfredes. Mange
verdifulle bygninger har imidlertid ikke noe