NORDISK BYGD - Nordisk Kulturlandskapsforbund

More documents

Recommendations

Info

i Innlands-Norge (Bryn & Daugstad 2001). Der det fortsatt går en del husdyr i utmark, eller nylig har gjort, domineres treveksten av gran (Picea abies ssp. abies). Dette skyldes at bjørka (Betula pubescens ssp. tortuosa), som regnes som regionens pionertreslag, blir beita i tidlige faser. Dette ser en tydelig på Golsfjellet og i det vedlagte kartutsnittet fra Einarset (fig. 3). Grana ser ut til å etablere seg som skoggrensedannende treslag i området. Dette er kun midlertidig, og et bjørkebelte vil seinere etablere seg over granskogen (Bryn 2006). Gjengroinga av busksjiktet domineres av ulike viere (Salix sp.) og selvsagt einer (Juniperus communis ssp. alpina). Viere knyttes gjerne til friske og fuktige miljøer, mens einer dominerer gjenveksten på mer opplendt areal. Eineren kan seinere skygges ut av et tresjikt, men dette kan ta flere tiår. Arter som dvergbjørk (Betula En vil sjelden oppfylle alle kriteriene i hvert inngjerda område. Praktiske hindringer som eiendomsgrenser, hensyn til andre brukere, gjerde- og flyttekostnader m.m. vil det også måtte taes hensyn til ved områdevalg. Områdevalg inkluderer også muligheten for ulike ryddestrategier. I noen områder vil det være mest 30 nana), fjellkreklyng (Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum), blåbær (Vaccinium myrtillus), tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) og blokkebær (Vaccinium uliginosum) tar over for gras og urter i feltsjiktet. Prioritering av områder for geitbeiting For å finne fram til viktige områder som bør prioriteres for geitbeiting på Golsfjellet ble det tatt utgangspunkt i vegetasjonskartet og et avleda beitekart. En landskapsanalyse ble samtidig gjennomført av Aurland Kulturverkstad BA som grunnlag for å finne områder som var viktige å åpne med hensyn på opplevelsen av landskapet (Clemetsen 2001). Ut fra kartleggingene fikk man et arbeidsredskap for å prioritere områder for beiting etter en del generelle kriterier: fornuftig med permanent inngjerding og beiting, mens det i andre områder er mer aktuelt med ”geriljabeiting” basert på enklere gjerding og hyppigere flytting av dyra. Oppfølging For å se nærmere på geitenes ryddeeffekt på
Golsfjellet, har Norsk institutt for skog og landskap fulgt opp de inngjerda områdene med en forenkla overvåking. 30 små forsøksruter på 1 m2 ble lagt ut i forsøksområdet og fulgt opp i to påfølgende år med geitbeiting. I en jevn og homogen liside ble rutene lagt ut på hver side av et gjerde, med geiter innenfor, og fortsatt gjengroing utenfor. Det inngjerda området var på rundt 30 mål. Vegetasjonen vi fulgte opp var dominert av rishei med fjelleiner, noe småbjørk og vier, samt spredt med halvvoksen gran. Dette er typisk for gjengroende utmark rundt mange støler i Sør-Norge (Bryn & Daugstad 2001, Bryn 2006). Forsøket er lite, men gir en pekepinn på de endringene som skjer med vegetasjonen ved beiting med kasjmirgeit. Sommeren 2001 gikk det 125 geiter på det inngjerda området i to omganger. Første gang var tre uker i juni/juli, andre gang var tre uker i august/september, med 5 ukers mellomrom. Sommeren 2002 gikk det 130 geiter der i 3 uker. Effekten av beiting med kasjmirgeit på Golsfjellet ”Geita et alt som til er, og vel så det” har Aasmund Olavson Vinje sagt. Generelt sett bruker geitene om lag halvparten av beitetida på lauv og bark av vier, bjørk, einer og lyng (Nedkvitne m. flere 1995), men dette avhenger av hva som er tilgjengelig på beite. Resten av tida fordeles med rundt 30% på gras og 20% på urter. Generelt varierer beitevalget mye fra sted til sted, fra flokk til flokk, med årstiden, med tettheten av beitedyr og mye annet (Bryn 2004). Sammenliknes det ubeita område med det beita, er det liten tvil om geitenes effekt. Fjell- Tabell 1. Interessante artsgruppers dekningsgrad i % i forsøksperioden. 31 Ubeita 2001 Beita 2001 Beita 2002 Bjørk og einer 1 9,6 1,7 2,5 Vier 2 2,9 1,2 0,9 Gras og halvgras 11,5 16,5 30,7 1 ) Dvergbjørk, fjellbjørk og fjelleiner. 2) Grønnvier, lappvier, svartvier og sølvier. bjørk, dvergbjørk, fjelleiner og vier ble kraftig redusert, mens grasdekket gikk betydelig fram der det ble beita med geit. Lysmengden ned til feltsjiktet økte når vier, fjelleiner og fjellbjørk ble redusert. Dette ga en klar økning i grasdekket, særlig hos smyle (Avenella flexuosa) og sølvbunke (Deschampsia cespitosa), men også hos gulaks (Anthoxanthum odoratum) og seterfrytle (Luzula multiflora ssp. frigida). Grana stod nesten urørt, men enkelte skudd var beita. Grunnen til at gras og halvgras økte kraftig andre året med beiting, skyldes antagelig redusert konkurranse fra arter i busk- og tresjiktet. Lys og varme kom ned i undervegetasjonen, og sammen med beiting stimulerte det gras og halvgras til vekst (Buttenschøn & Buttenschøn 2003). Dette viste at geitene har en klart beiteforbedrende effekt. For både fjellbjørk og dvergbjørk var sommeren 2002 riktignok spesiell. Tidlig på sommeren ble de beitet godt ned, men bjørka ble angrepet av en gul rustsopp (Melampsoridium betulinum), og da ville heller ikke geita beite bjørk. Dermed tok ikke geitene ned de to bjørkeartene i tilsvarende grad i 2002 som de gjorde i 2001. Det er også ting som tyder på at noe av den eksepsjonelle framgangen hos gras og halvgras i 2002, lå i en svært varm sommer. De mest populære beiteplantene så ut til å være fjellbjørk og grønnvier (Salix phylicifolia). Sølvier (Salix glauca), lappvier (Salix lapponum) og dvergbjørk ble også beita svært bra, mens på fjelleiner var det mest bare ferske skudd som ble tatt. Dette var litt avvikende i forhold til andre geitflokker. I Grimsdalen i Dovre kommune ble det sommeren 2003 gitt støtte til geitbeiting i stølslandskapet. Der beita
Page 1 and 2: NORDISK BYGD 1 Nr. 19. Norsk landsk
Page 3 and 4: Innhold Forord (Pål Morten Skoller
Page 5 and 6: FORORD Kulturlandskapets betydning
Page 7 and 8: I ei myr på Madla i Stavanger er d
Page 9 and 10: Jørand Bry, fødd Grøvo, rører i
Page 11 and 12: denne prosessen gjekk sin gang, var
Page 13 and 14: I solsteiken vart jura til mjølkek
Page 15 and 16: Hallingskeid og andre møtestader i
Page 17 and 18: Stølsbuene i historisk tid Olav Ra
Page 19 and 20: Nederst på vollen stod fõrløa. F
Page 21 and 22: slikt skap at dei kunne nyttast på
Page 23 and 24: Mange dører på steinbuer er lappa
Page 25 and 26: Flere oppdrag for Beitepatruljen! A
Page 27 and 28: Kasjmirgeit og beiting på Golsfjel
Page 29: Gjerding, stell og betaling Til gje
Page 33 and 34: grenses må det utvikles nye drifts
Page 35 and 36: Sau på beite i Leveld, Ål. innom
Page 37 and 38: 37 Iungsdalshytta Lokal mat Ekte ma
Page 39 and 40: Sissel Carlstrøm, arkeolog, hemsed
Page 41 and 42: Reinsbukker under Såteggi, Hol. bo
Page 43 and 44: Kulturminner, landskap og store nye
Page 45 and 46: menter ble fjernet som drifthindre
Page 47 and 48: formelt vern. Det er ofte knyttet v
Page 49 and 50: kulturminneforvaltning får de bygg
Page 51 and 52: Store nye bygg i kulturlandskapet.
Page 53 and 54: Bygningar og andre kulturminne og k
Page 55 and 56: Spesielle miljøtiltak i landbruket
Page 57 and 58: Søre Traaen i Rollag, Buskerud. be
Page 59 and 60: Nordmannsslepa, Uvdal i Buskerud. 5

NORDISK BYGD - Nordisk Kulturlandskapsforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?