blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Eli Fremstad og Oddvar Pedersen<br />
Figur 2. Veksten i data om forekomster av vinterkarse Barbarea vulgaris i Norge fra tidlig 1800-tall til 2008.<br />
The increase in distrubution data concerning Winter-cress Barbarea vulgaris in Norway from early 1800 to 2008.<br />
herbariebelegg. For de fleste fylkene er det første<br />
sikkert daterte funnet av senere dato enn det Holmboe<br />
angir. Men for Akershus, Buskerud, Nord-<br />
Trøndelag og Nordland finnes det belegg som er<br />
eldre enn det året Holmboe oppgir. Det aller eldste<br />
synes å være et udatert belegg fra Kristiansand,<br />
Vest-Agder, samlet av Tobias Klungeland i 1821 eller<br />
tidligere. Klungeland forlot Kristiansand i 1821.<br />
Sannsynligvis har vinterkarse hatt flere innfallsporter<br />
til Norge. Fordi de tidligste rapportene<br />
skriver seg fra vidt atskilte områder, sier Holmboe<br />
(1900) at «Det er for øvrig ikke usandsynligt, at<br />
den ved disse tider allerede havde vokset i denne<br />
landsdel [landets sydøstlige del] i nogen tid…»<br />
Videre mener han at arten nok har vært oversett<br />
og at den finnes på flere steder enn de som er ført<br />
opp i lokalitetslisten (s. 215–219).<br />
Mye tyder på at vinterkarse i en periode før<br />
1900 kom inn med gressfrø og andre frøblandinger.<br />
Holmboe refererer til Kristiania frøkontrolstation,<br />
med Korsmo (1896) som kilde og som peker ut<br />
vinterkarse som «den slemmeste forurensning i<br />
engfrøet». De første funnene er i forbindelse med<br />
164<br />
kunsteng og som ugress i hager. I Sverige ble<br />
vinterkarse ofte funnet i amerikanske sendinger av<br />
rødkløverfrø (Lyttkens 1885 iflg. Holmboe 1900).<br />
Også i Nord-Amerika er vinterkarse en fremmed<br />
art, innkommet fra Europa. I dag finnes den i de<br />
fleste delstatene (se kart hos http://plants.usda.<br />
gov/). Dersom vi har fått den eurasiatiske arten<br />
vinterkarse fra Nord-Amerika, har vi et eksempel<br />
på en tretrinnsrakett (Ouren 1995), dvs. en art som<br />
fra hjemlige trakter (Europa) mellomlander et annet<br />
sted (Nord-Amerika) før den kommer til oss (Norge).<br />
Gressfrøimporten forklarer hvordan vinterkarse<br />
kunne opptre omtrent samtidig på vidt atskilte steder<br />
i landet. En skal likevel ikke utelukke at vinterkarse<br />
også har hatt andre innførselsveier.<br />
Gradvis spredte vinterkarse seg utover landet<br />
(figur 1). Vinterkarse overtok de folkelige navnene til<br />
andre gule korsblomster, som åkersennep Sinapis<br />
arvensis. Denne har antakelig gått tilbake mange<br />
steder i den tiden vinterkarse har bygd seg opp<br />
(Høeg 1976). De få folkelige navnene for vinterkarse<br />
som Høeg angir er fra de nedre delene av<br />
Østlandet. Planten skal ha vært regnet som giftig –<br />
Blyttia 67(3), 2009