blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
200<br />
B LYTTIA<br />
NORGES BOTANISKE ANNALER<br />
Lappveronika Veronica serpyllifolia<br />
ssp. humifusa, og litt om floraen<br />
i Namsskogan, Nord-Trøndelag<br />
Eli Fremstad<br />
Fremstad, E. 2009. Lappveronika Veronica serpyllifolia ssp. humifusa, og litt om floraen i Namsskogan,<br />
Nord-Trøndelag. Blyttia 67:200-205.<br />
Veronica serpyllifolia ssp. humifusa, and remarks on the flora in Namsskogan municipality, north<br />
Central Norway.<br />
Veronica serpyllifolia ssp. humifusa is rare in Norway and included in the Norwegian Red List 2006, category<br />
NT. Little has been known about its ecology. In 2008 it was found in Namsskogan and Røyrvik municipalities,<br />
north Central Norway. It was recorded in natural habitats: eroded banks of a brook and poor, wet snow-bed, and<br />
in a man-made habitat: a road verge. The taxon has a northeastern range in Norway and is more widespread in<br />
north Sweden. Many of the herbarium specimens from Norway have recently been revised; the taxon has often<br />
been misidentified. Still, there is a fair chance to find it in more sites in inner Central Norway and Nordland.<br />
In 2002 it was stated that Namsskogan was the least investigated municipality in Norway as to vascular<br />
plants. Herbarium TRH tried to improve that status in 2009. In spite of the dominance of poor bedrock and<br />
poor vegetation types, we are convinced that there are more species and richer habitats to be found in Namsskogan.<br />
Eli Fremstad, NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie, NO-7491 Trondheim<br />
eli.fremstad@vm.ntnu.no<br />
Lappveronika er en av den norske floraens «doldiser».<br />
Den er omtalt i «Lids flora», men få har<br />
sett den in natura. Den er en underart av den vidt<br />
utbredte og vanlige ugressarten snauveronika<br />
Veronica serpyllifolia. Underarten ssp. humifusa er<br />
ført opp på den norske rødlisten (Kålås & al. 2006)<br />
i kategorien NT (nær truet). Begrunnelsen for rødlistestatusen<br />
er antatt bestandsnedgang på grunn<br />
av arealendringer, helst vassdragsreguleringer, og<br />
kanskje endret beitemønster, se rødlistevurderingen<br />
for taksonet på Artsdatabankens nettside: http:/<br />
www2.artsdatabanken.no/rodlistesok. Her står det<br />
også at «Dette er en uvanlig lite kjent plante og<br />
rødlistekategorien må muligens justeres (til VU) ved<br />
nærmere undersøkelser.» En ny rødlistevurdeing er<br />
like rundt hjørnet, idet Artsdatabanken planlegger<br />
en ny utgave av den norske rødlisten i 2010.<br />
Personalet ved NTNU Vitenskapsmuseets<br />
herbarium i Trondheim (TRH) har de siste tre årene<br />
hatt en fellestur som ledd i «målrettet innsamling» i<br />
områder innenfor herbariets «tradisjonelle ansvarsområde»<br />
(fra Romsdalen til Rana i Nordland) der<br />
herbariet har særlig lite floradata. I 2008 falt valget<br />
på Namsskogan i Nord-Trøndelag. Det fantes enda<br />
mindre floradata herfra i de andre offentlige herbariene,<br />
slik at Namsskogan fremsto som den aller<br />
dårligst undersøkte kommunen i hele Midt-Norge,<br />
sågar på landsbasis (Pedersen 2002). Dermed<br />
havnet vi i det området i Norge der vi hadde sjanse<br />
for å finne lappveronika – uten at den tanken streifet<br />
oss før vi plutselig fant den.<br />
Funn og observasjoner i 2008<br />
Ett av floraraidets hovedstopp var områdene på<br />
begge sider av Steinfjelletveien og Steinfjellettunnelen,<br />
dvs. et avsnitt av rv. 773 som går østover fra<br />
Bleikvassli ved E6 til Røyrvik. Vi besøkte myrene<br />
rundt Kleivbekken, som ligger på grensen mellom<br />
Namsskogan og Røyrvik kommuner. Det var ved<br />
Kleivbekken at flere av oss på samme tid, men på<br />
ulike steder langs bekken ble klar over at her støtte<br />
vi på en plante som både var kjent og ukjent: en<br />
«rar snauveronika». Senere oppdaget vi at den har<br />
ganske stort spenn i habitater. Raidet resulterte i<br />
registreringer og belegg fra tre kvadratkilometer-<br />
Blyttia 67(3), 2009