blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
stein- og skiferavsetninger, har latt seg forsere i varmere<br />
tider. Dermed er Trøndelag inntatt, og artene<br />
når her for en stor del sin nordgrense. Herfra har<br />
følget invadert Jämtland i Sverige langs tilsvarende<br />
geologiske veier. Bare i mindre grad har artene<br />
spredd seg fra Sør-Sverige til Jämtland etter som<br />
de er dårlig representert langs Østersjøkysten.<br />
Artene i kungsfølget har i følge Hansens teori<br />
ikke kommet til Sogn og Trøndelag ved å spre seg<br />
langs kysten fra <strong>Oslo</strong>fjorden. Ugunstige grunnforhold<br />
har stoppet dem, og de er derfor fraværende<br />
eller dårlig representert på Sørlandet og i Rogaland<br />
og Hordaland.<br />
Listen over de 40 artene i kungsfølget er her<br />
gjengitt med de vitenskapelige navn som Hansen<br />
anvendte. I parentes følger dagens navn (Lid & Lid<br />
2005) hvis det er endret, utover det at artsepiteter i<br />
dag ikke skrives med stor forbokstav. Norske navn<br />
er tilføyd.<br />
A. Fortrinnsvis på åpne solbakker:<br />
Agrimonia Eupatoria åkermåne<br />
Androsace septentrionalis smånøkler<br />
Arenaria serpyllifolia sandarve<br />
Calamintha Acinos (Acinos arvensis) bakkemynte<br />
Campanula cervicata (C. cervicaria) stavklokke<br />
Carex muricaria (C. muricata) piggstarr<br />
Centaurea Scabiosa fagerknoppurt<br />
Dianthus deltoides engnellik<br />
Echinospermum Lappula (Lappula myosotis) sprikepiggfrø<br />
Origanum vulgare kung, bergmynte<br />
Plantago media dunkjempe<br />
Polygala amara (P. amarella) bitterblåfjær<br />
Ranunculus Polyanthemos krattsoleie<br />
Torilis Anthriscus (T. japonica) rødkjeks<br />
Turrites glabra (Turritis glabra) tårnurt<br />
Verbascum nigrum mørkkongslys<br />
Verbascum thapsus filtkongslys<br />
B. Fortrinnsvis i kratt og lund:<br />
Adoxa moschatellina moskusurt<br />
Aquilegia vulgaris akeleie<br />
Astragylus glycaphyllus (Astragalus glycyphyllos)<br />
lakrismjelt<br />
Campanula latifolia storklokke<br />
Carex digitata fingerstarr<br />
Convallaria Polygonatum (Polygonatum odoratum)<br />
kantkonvall<br />
Glechoma hederacea korsknapp<br />
Hypericum hirsutum lodneperikum<br />
Impatiens Nolitangere springfrø<br />
Lathyrus silvestris (L. sylvestris) skogskolm<br />
Orobus niger (Lathyrus niger) svarterteknapp<br />
Orobus vierna (Lathyrus vernus) vårerteknapp<br />
Primula officinalis (P. veris) marianøkleblom<br />
Viola mirabilis krattfiol<br />
Blyttia 67(3), 2009<br />
SKOLERINGSSTOFF<br />
C. Ofte ved menneskets oppholdssted:<br />
Achillea Ptarmica nyseryllik<br />
Artemisia Absinthium ekte malurt<br />
Asperugo procumbens gåsefot<br />
Ervum hirsutum (Vicia hirsuta) tofrøvikke<br />
Humulus Lupulus humle<br />
Lappa minor (Arctium minus) småborre<br />
Matricaria chamomilla (M. recutita) kamilleblom<br />
Melandrium pratense (Silene vulgaris) engsmelle<br />
Nordmannsslepa og kungsfølget<br />
I sin avhandling skriver Andreas M. Hansen avslutningsvis:<br />
– Og saa med indvandringen af et jordbrugsfolk – der<br />
fulgte origanum-følgets vei ved sin første bosætning i<br />
urskogen – [ankom] kulturvægsterne.<br />
Menneskene tok seg nok også videre fram langs<br />
noen av kungsfølgets vandringsveier – på skiferbruene<br />
til Valdres og Voss, gjennom Gudbrandsdalen<br />
til Sogn og Trøndelag. Her gikk etter hvert både<br />
kongeveier, handelsveier og pilegrimsveier. Men én<br />
oldtidsvei delte menneskene ikke med kungsfølget:<br />
Nordmannsslepa fra Østlandet over Hardangervidda<br />
til Vestlandet. Det var ikke fordi kungsfølget<br />
ikke ville vestover, men fordi Haradangerviddas<br />
grunnfjell hindret framrykkingen. Selv om vidda en<br />
gang var skogkledd, var det ikke grobunn for disse<br />
næringskrevende plantene, og derfor er følget dårlig<br />
representert i Hordaland og Ryfylke.<br />
Et kritisk blikk på kungsfølget<br />
Artene i Gruppe A, hvor kung hører hjemme, kan<br />
anses som den mest prominente del av følget – elitetroppen<br />
så å si. Men selve hærføreren, kung, har<br />
ikke det mest karakteristiske utbredelsesmønsteret.<br />
Den har ifølge nyere kartlegging større utbredelse<br />
vestpå enn tidligere angitt, og den går lenger nord<br />
for Trøndelag enn det som er typisk for gruppa.<br />
Fægri (i Fægri & Danielsen 1996) antyder at det<br />
kan skyldes en innvandringsbølge fra vest i tillegg<br />
til den østlige over fjellet til de indre fjordstrøkene.<br />
De anser ikke kung for å være representativ for de<br />
sørøstlige artene, og utelukker heller ikke at forekomstene<br />
i Trøndelag kan skyldes innvandring over<br />
svenskegrensen fra Jämtland og ikke omvendt.<br />
De to kongslysene Verbascum niger og V.<br />
thapsus har i følge nyere utbredelseskart (Hultén)<br />
en sterkere representasjon langs sørvest-kysten<br />
enn det som synes å framgå av Hansens kart. Om<br />
dette skyldes mangel på data i 1904 eller større<br />
spredning i seinere år, er uvisst. De er i alle fall ikke<br />
så fraværende i dette området som ellers er typisk<br />
207
Change language