blyttia - Universitetet i Oslo

Johan Kielland-Lund og Kåre Arnstein Lye
Figur 6. Blomst av storblærerot Utricularia vulgaris fra Mosmyra
på Ringerike (Lye 18251). Legg merke til at underleppa
er tilbakebøyd og trolig tykkere enn hos vrangblærerot i figur
2. Foto KAL 11.07.92.
Flower of Greater Bladderwort Utricularia vulgaris from Mosmyra
in Ringerike, SW Norway.
tidligere skilt mellom to arter, den fertile U. tenuicaulis
og den sterile U. japonica. I dag er det vanlig
å kalle disse to plantene U. australis f. tenuicaulis
og U. australis f. australis (Kameyama et al. 2005).
Typelokaliteten for vrangblærerot U. australis er for
øvrig fra Australia.
I Norge har vi tre fertile arter av blærerot,
småblærerot U. minor, gytjeblærerot U. intermedia
og storblærerot U. vulgaris. Mellomblærerot U.
ochroleuca er aldri funnet med frukter, og er som
vrangblærerot U. australis trolig en steril hybrid. I
tillegg har vi sumpblærerot U. stygia, som Taylor
(1989) regner som en form av mellomblærerot.
Men både i den nye nordiske floraen (Mossberg
& Stenberg 2003) og i den norske floraen (Elven
i Lid & Lid 2005) er alle de seks artene tatt med
som gode arter.
214
Kunnskapsnivået
Skogsdammen har, som Often et al. (2009) fremhever,
vært mye undersøkt av botanikere helt fra da
Johannes Lid samlet planter her i 1926. Både JKL
og KAL har hatt sin daglige gang i Ås og i Kroer i
mange år. Vi mener derfor også at mye taler for at
disse forekomstene er relativt nye. På samme måte
som hos de fertile artene storblærerot U. vulgaris,
gytjeblærerot U. intermedia og småblærerot U.
minor har vrangblærerot nok svært ulik blomstring
og fruktsetting fra år til år bestemt av variabel
blomsterdannelse og vekslende værforhold under
blomstringen. Vi har sett eksempler på at en
begynnende stor blomstring av gytjeblærerot har
blitt helt ødelagt av regnvær og vind. Moeslund
et al (1990) skriver: «Blomster udvikles kun hos
planter, der vokser under rolige forhold, oftest på
lavt vand». Gytjeblærerot, som vokser mer på slam
og på strandbredder enn de andre artene, er den
som blomstrer sikrest.
Men vi botanikere er kanskje ikke så gode
oppdagere som vi tror heller. Et lite tjern på Asmaløy
i Hvaler hadde i 2007 en masseblomstring
av mellomblærerot U. ochroleuca. Sjøl om dette
tjernet hadde blitt studert av flere titalls botanikere
og studenter gjennom mange år, var blærerot ikke
funnet her tidligere (KAL). Og selv om mange lokale
botanikere valfartet til Skogsdammen høsten 2009
var det først langt ut i september at en av oss (JKL)
så at to andre dammer på UMB’s område (dam
foran Urbygningen og i det såkalte Smilehullet)
også var fulle av en frodig blærerot. Disse var da
allerede sterkt nedbrutt og hadde dannet turioner,
men frodighet og vekstform var lik plantene i
Skogsdammen. Forekomsten av ulike blærerotarter
er så varierende fra år til år, og sjansene for å bli
funnet i den korte blomstringsperioden så liten at
manglende funn ikke kan tolkes som at arten ikke
finnes.
Det er bemerkelseverdig at en art som er antatt
å blomstre sparsomt skal blomstre så voldsomt rikelig
når den først setter i gang. Dessuten blomstret
den i august mens de vanlige artene blomstrer mest
i juni-juli. Fotografiene av U. australis fra Europa var
også tatt i slutten av juli eller i august. Kan det være
en sammenheng mellom den sene blomstringen og
få funn av blomstrende materiale?
I en dam ved Gulli i Kroer to km sør for forekomsten
på Krosser fant JKL også en lignende blærerot.
De tre septemberlokalitetene i Ås bør undersøkes
når plantene en gang blomstrer.
Blyttia 67(3), 2009