blyttia - Universitetet i Oslo

Eli Fremstad og Oddvar Pedersen
dokumentasjonen når det gjelder artenes innkomst,
spredning og etablering. Egne felterfaringer og
observasjoner kommer godt med når det gjelder
hvilke naturtyper eller habitater artene er funnet i
og har særlig virkning på – om noen.
Denne artikkelen prøver å fortelle historien til én
art, litt med tanke på å gi en bakgrunn for vurdering
av utviklingen til andre arter med lignende trekk og
som har enda kortere historie i Norge, eller som
kan komme inn i nærmeste fremtid.
Vinterkarse i Norge – eldre en vi har
trodd
Vinterkarse er en eurasiatisk art som er hjemlig i
store deler av Europa, men ikke i Norden. At den er
fremmed hos oss understrekes av Hultén & Fries
(1986). Carl von Linné kjente den fra Sør-Sverige,
og i Danmark vokste den i alle fall rundt midten av
1700-tallet.
Professor Knut Fægri ved Universitetet i Bergen
gikk i sin tid gjennom den eldste norske litteraturen
som har floristiske opplysninger og «oversatte» de
før-linnéiske plantenavnene til de som er i bruk i
dag (eller eldre synonymer) og førte dem over på
krysslister (kopier i herbarium O). På listen over
arter nevnt av Ramus (1735) har Fægri merket av
Barbarea vulgaris (men ikke Erysimum hieracifolium,
eldre navn for berggull Erysimum strictum).
En annen liste over Ramus’ planter som Fægri har
ført i pennen er basert på Ove Dahls gjennomgang
av Ramus’ bok. Her er ikke Barbarea vulgaris krysset
av, derimot Erysimum hieracifolium. I listen fra
Pontoppidan (1752) har Fægri satt et spørsmålstegn
ved begge artene. Strøm (1762), Wilse (1779)
og Wille (1786) nevner ingen av dem, mens Strøm
(1784) angir både en uspesifisert Barbarea og Erysimum
hieracifolium. J.E.Gunnerus’ referanse til et
funn i Åfjord, Sør-Trøndelag 1768 (Gunnerus 1772:
85, under det tidligere ofte brukte navnet Erysimum
Barbarea) er sannsynligvis en feilbestemmelse av
stakekarse Barbarea stricta, noe som ble utredet av
Ove Dahl (pers. medd. til J. Holmboe). Gunnerus’
herbarium (TRH, Krovoll & Nettelbladt 1985) inneholder
et belegg av stakekarse; det er uten angivelse
av sted og dato. Holmboe (1900) mente at den
første angivelsen av vinterkarse i Norge er fra 1790
i sjette bind (hefte 17, plansje 985) av Flora danica,
som den norskfødte botanikeren Martin Vahl redigerte.
Vahls liste over arter han selv har sett i Norge
inneholder imidlertid ikke vinterkarse. Dessuten
beskrives voksestedet som «In humidis», noe som
passer bedre på stakekarse enn på vinterkarse. Det
er i det hele knyttet usikkerhet til artsbestemmelsen
160
for alle angivelser av vinterkarse før 1800 (og en del
yngre også). Høeg (1963) holder likevel en knapp
på at vinterkarse ble omtalt fra Norge første gang i
1790, og Nordhagen (1940) mener den ble innført
til Norge «omkr. år 1800».
Neste liste der arten muligens føres opp er fra
Flor (1817), men verken M.N. Blytt (1844) eller
senere Holmboe følte seg trygge på at Flors angivelse
er korrekt. Det mistenkes at det dreier seg om
stakekarse. Holmboe (1900) bemerket: «Imidlertid
har man vished for, at denne art [dvs. vinterkarse]
har forekommet ved Kristiania i 1834» og viser til
Blytts reiseberetning fra 1833 (Blytt 1835). Blytt
(1844) førte vinterkarse under dens nåværende
navn opp for Kristiania uten nærmere lokalitetsangivelser,
som han gjorde for planter som var vanlige.
Han hadde også stakekarse med i oversikten. Det
samme hadde Lund (1846). For stakekarse anga
Lund «Fugtige Enge. Alm.» som voksested og frekvens;
for vinterkarse «Gröfter, Agerrener. Alm.».
Voksestedene stemmer med det vi gir som kort
karakteristikk for artene også i dag.
Holmboe (1900) lister opp alle opplysninger
og angivelig sikre funn han kjente til da, men når
vi går gjennom det kontrollbestemte materialet
av vinterkarse som er tilgjengelig i herbariene i
dag, får vi ikke Holmboes opplysninger om første
funn i ulike regioner og byer til å stemme. Noe av
misforholdet mellom Holmboes opplysninger og
dagens data (tabell 1) skyldes at Holmboe delvis
baserer seg på ikke kontrollerbar skriftlig eller muntlig
informasjon fra en rekke kilder, og at vi nå har
bedre oversikt over belegg i herbariene i og med at
arten er fullregistrert i herbarienes databaser. For
eksempel er M.N. Blytts angivelig funn av vinterkarse
i Trondheim 1825 (Holmboe 1900: 150) ikke
bekreftet med belegg. Derimot finnes det (i O) et
udatert M.N. Blytt-belegg av stakekarse fra byen
som han besøkte i 1825.
Vilhelm Storm, mangeårig konservator ved
Det kgl. Norske Videnskabers Selskabs Museum
i Trondheim, fikk trykt en serie notiser om floraen
i Trondheim. I den første (Storm 1886: 27) skriver
han: «Barbarea vulgaris har udbredt sig stærkt i
senere Tider; jeg så den først i 60-årene og den
nævnes herfra ikke af ældre Forfattere. Nu er den
meget almindelig også på Nordsiden af Fjorden, så
som rigeligt på Stadsbygden.» Holmboe (1900) og
Storm har oversett (eller hadde ikke kjennskap til)
publikasjonen til Tonning (1773) der Vinter-Karse
Erysimum Barbaræa omtales (s. 183): «Man finder
den hist og her ude paa Marken.» Tonnings
morfologiske beskrivelse av selve planten stem-
Blyttia 67(3), 2009