blyttia - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

194 B LYTTIA NORGES BOTANISKE ANNALER Tysbastbær eller bedervet fisk – som å velge mellom pest og kolera Leif Galten Galten, L. 2009. Tysbastbær eller bedervet fisk – som å velge mellom pest og kolera. Blyttia 67:194- 199. Mezereon berry or contaminated fish – as if choosing between pest and cholera In August 1831 the vicar of Rendalen Municipality in Hedmark County, Central Southern Norway, received a report of two cases of an unknown violent fever from the hamlet of Drevsjø. One of the cases was fatal. The district public health officer Peter Heiberg immediately departed from Rendalen to Drevsjø. In a report to the county governor he concluded that the strong illness was due to contaminated salted and fermented fish eaten. A few days later the young woman who died was buried at Røros cemetery. In the ministerial book of Røros the legendary rector Svend Aschenberg wrote that she died of mezereon berry poisoning (Daphne mezereum). This article discusses whether the poisoning at Drevsjø is the first described outbreak of food-initiated botulism in Norway or the only documented death from mezereon poison in the country. As Dr. Heiberg examined and dissected the dead body, his diagnosis seems to be the most plausible one. But unfortunately his post mortem report has not yet been found. Leif Galten, Frøsetåsen 3B, NO-7290 Støren. leif.persen.galten@stfk.no Preludium I kirkeboka for Røros fra 1831 står det å lese (Statsarkivet i Trondheim, Røros kirkebok): «Den opgivne Dødsdag 28. Aug.; Begravelses Datum 11. Sept. Hytteskriver ved Drevsiøe Hytte Frederich Schankes Datter Barbroe. * Alder 21; fra Femund – begravet ved Siden af Farfaderen Peder Schanke og afdødes Moder; aad om Aftenen af Semen coconidi, af Planten Daphne misereum; Kielderhals Bær; blev strax maalløs og blind og døde Morgenen derpaa.» (understreket tekst som i kirkeboka). [* Tilføyelse: «Attest til Østerdahlens Ober Formynderie den 18. Dec. 1832.»]. I begynnelsen av september 1831 mottar sogneprest i Rendalen, Anders Lie Bull, ilbud fra Drevsjø Hytte med brev datert 31. august fra hytteskriveren (Schjønsby 2002; Statsarkivet i Hamar, (...) Brev fra geistligheten): «Saasom en voldsom Feeber, har her i disse Dage Indfundet sig, og har det første betaget min kjære Datter Barbroe, af sin skjønne Alder 21 aar 6 Uger efter 21 Timmers stræng Sygdom; og en lignende Feeber, samme Dag, angreb Svend Pedersen Sørjottens Kone, som jeg for Øieblikket ikke veed enten er død eller lever, finder jeg mig herved beføyet, ved Nærværende Expresse, at indberette disse Til- dragelser, for Deres velbaarne Velærværdighed, for at denne voldsomme Sygdom, nærmere og snarest mueligt kunde blive undersøgt af Districtets Doctor, i Tilfælde om samme kan være smittende.» Vanlig framgangsmåte ved slike meldinger om sykdom, var at sognepresten informerte amtmannen som så instruerte sin underordnete, distriktets lege, til å igangsette nødvendige tiltak. Dette var en langsom og tungvindt prosedyre. Frykten for smittsomme sykdommer, særlig kolera, var stor, så her har nok sognepresten informert direkte til distriktslege for Østerdalen Peter Heiberg, som hadde tilhold på Balstad i samme bygd. Heiberg tok straks – lørdag 3. september – ut på den 7 mil lange turen over fjellet til Drevsjø i nåværende Engerdal kommune (figur 1). I en rapport til amtmannen datert 11.september skriver han (Schjønsby 2002; Statsarkivet i Hamar, (...) Brev fra leger): «Da Sagen synes at være betænkelig og en hurtig Hielp ansees fornøden, kunde og vilde jeg ikke oppebie det høye Amts Ordre, men … reyste ufortøvet. […] Da den besværlige Vej gikk over ulendte Bierge og Stier var jeg nødsaget at leie mig en Vejviiser og da ingen Skydsstationer gives paa den Vej tillige 2 sikkre heste og ankom saaledes til Hytten 2de Dage efter min Afreise. […] Blyttia 67(3), 2009
Aarsagen til Barbara Schanckes Død og den 2de Kones dødelige Sygdom der og havde blevet et Offer i fald jeg ej saa betimelig var kommet og ydet min Hielp, var ej av nogen epidemisk eller contagiøs [smittsom] Aarsag men alleene frembragt det disse 2de havede spiist til sammen af den saakaldte Fisk- Røde, der lig Laxens Behandling, saltes, udspuules, røges og spiises ukogt.» Barbara og Konen Dordi Sevaldsdatter spiiste sammen, den siste dog ej saa meget, da den forekom hende sur og raadten, af den midterste og feedeste Deel paa Fisken, derefter nøde de Flødemelk der nogle faae Timer efter gikk i Giering og fremavlede de giftige Potenzer der overgangen i Blodet forvoldte Hins død og dennes farlige Tilfælde – dog yttrede ikke Dordis Tilfælde sig førend Dagen efter da hun ej nød noget fra om Aftenen Kl: 6 da hun spiiste Fisken til neste Dags Formiddag Klok 10 – da hun indbuden til en Familie paa Gaarden Sørjoten der spiiste Flødegrød, samt strax derefter formedelst Tørste drak Flødemelk. Fisken havde saaledes i det mellomrom lagt uvirksom i Maven til Hun nød Flødegrøden og den feede Melk, og som for Barbara, nogle Timer efter forvoldte convulsionisk [krampeliknende] Brækning og strax blev berøvet Synet og Mælet samt Ufølsomhed i alle Fingrene. […] Fisk-Røde er meget feed og da den ej var saltet eller sprengt tilstrækkelig og saaledes halvraaden nydt, frembragte den i foreening med feede Melk en dræbende Gift, der efter 32 Timer lagde Barbara i Graven. … [Jeg har sendt en] meer detailleret Historia morbi samt Obductions Forretningen [til den sentrale kolerakommisjonen i Christiania] for at forekomme Rygtet som vanker heromkring, at det skulle have været den ondartede Cholera morbus.» Fisk-Røde og Flødegrød Rømmegrøt og fisk var og er festmat i Østerdalene og Røros. Med den ukokte «Fisk-Røde» mener Heiberg den tradisjonsrike rakefisken (figur 2). Om det tilhørende mjølkeprodukt bruker legen i sin lange rapport vekselvis begrepene «Flødemelk», «feede Melk» og «Flødegrød», og sikter sikkert til rømme/rømmegrøt. Sogneprest Axel Smith i Trysil bruker uttrykket «nydelig Spise» om kombinasjonen rømmegrøt og rakefisk i en beskrivelse fra 1784 (Smith 1784): «Den lystne Gjest lægger et Stykke Rake-Fisk paa en Smule Fladbrød, hvilket han derefter dypper i Grød- Fadet, eller og fører det til munden, befordrende paa Øjeblikket Afsætningen ved en god Skee Rømme- Grød.» Her skal innskytes at rakefisken oftest nytes sammen med poteter, flatbrød og smør, mens det til Blyttia 67(3), 2009 Tysbastbær eller bedervet fisk – som å velge mellom pest og kolera Figur 1. Kart over området. Map of the area. 1 rømmegrøt helst brukes godt saltet, kokt fisk. Rømmegrøt med sukker og kanel og salt fisk legges på samme tallerken og spises med kniv og gaffel! Tradisjonelt ble sik brukt til både salting og raking i hverdagskosten, mens de «finere» fiskeslagene ørret og røye gikk til salg (figur 3). Både i sykehistorie og i årsakssammenheng beskriver Peter Heiberg typisk botulisme, sannsynligvis uten å ha det ringeste kjennskap til denne sykdommen. Han har også – helt i samsvar med dagens kunnskap – fått med seg en inkubasjonstid på noen timer. Botulisme er først og fremst satt i sammenheng med inntak av rakefisk, der kravet til renslighet under råvarebehandlingen og til salttilsetning og temperatur under gjæringen ikke er oppfylt. Sykdommen er forårsaket av en gift produsert av bakterien Clostridium botulinum, en mikroorganisme som ble isolert og beskrevet først i 1884 (Schjønsby 2002). Den første systematiske beskrivelse av botulisme ble imidlertid publisert av legen Justinus Kerner fra Würtemberg i 1817 (Kerner 1817, Schjønsby 2002). Da var Peter Heiberg 195
Page 1 and 2: BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TI
Page 3 and 4: Blyttia 67(3), 2009 Leder Så er h
Page 5 and 6: amerikansk tranebær satt rett opp
Page 7 and 8: Blyttia 67(3), 2009 B LYTTIA NORGES
Page 9 and 10: Tabell 1. De første sikkert datert
Page 11 and 12: Blyttia 67(3), 2009 -1900 1901 - 19
Page 13 and 14: et tegn på at Høegs kilder ikke v
Page 15 and 16: Blyttia 67(3), 2009 Fremmede plante
Page 17 and 18: at den allerede på hans tid hadde
Page 19 and 20: A C Blyttia 67(3), 2009 B FLORISTIS
Page 21 and 22: Vasskjeks Berula erecta funnet på
Page 23 and 24: 3 Figur 3. Vasskjeks-lokaliteten se
Page 25 and 26: 1A 1B Blyttia 67(3), 2009 FLORISTIS
Page 29 and 30: Blyttia 67(3), 2009 Tindved som emn
Page 31 and 32: 1A 1B Figur 1 A,B. Brokkurt Herniar
Page 35 and 36: Blyttia 67(3), 2009 Alt dreier seg
Page 41: Blyttia 67(3), 2009 FLORISTISK SMÅ
Page 45 and 46: 3 Figur 3. Sik formoder jeg? Foto:
Page 47 and 48: stortingspolitiker, medlem av Det K
Page 49 and 50: uter, i Namsskogan (sone 33V, VM 15
Page 51 and 52: Blyttia 67(3), 2009 Lappveronika, o
Page 53 and 54: områder (skog og fjell) venter på
Page 55 and 56: stein- og skiferavsetninger, har la
Page 57 and 58: Darwin, C. 1871. The Descent Of Man
Page 59 and 60: Blyttia 67(3), 2009 Mer om vrangbø
Page 61 and 62: (1989). Ellers var eksemplarene av
Page 63 and 64: Vernestatus Av blærerotartene i No
Page 65 and 66: Figur 3. Strandkål Crambe maritima
Page 67 and 68: Fabelaktig skjøtsel Torbjørn Alm

blyttia - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?