blyttia - Universitetet i Oslo

210
B LYTTIA
NORGES BOTANISKE ANNALER
Mer om vrangblærerot
Utricularia australis i Ås (Akershus)
Johan Kielland-Lund og Kåre Arnstein Lye
Kielland-Lund, J. & Lye, K. A. 2009. Mer om vrangblærerot i Ås (Akershus). Blyttia 67:210-215.
More about the bladderwort Utricularia australis in Ås.
In Blyttia 1/2009 Often et al. reported a new locality for Utricularia australis at UMB Campus, Ås, Akershus. One
additional occurrence, also with profuse flowering, was found in an artificial forest pond at Krosser in Kroer,
Ås. Later in autumn three other populations of an australis-like Utricularia were found, two in the UMB area
and one more in Kroer, Ås. Often et al. (2009) suggested that the conservation status of this species should
be changed from DD (data deficient) to EN (endangered) or CR (critically endangered). We are of the opinion
that the species is poorly known and should still be considered as data deficient.
Johan Kielland-Lund, INA, UMB, PB 5003, NO-1432 Ås johan.kielland-lund@umb.no, johaki@tele2.no
Kåre Arnstein Lye, INA, UMB, Høgskoleveien 12, PB 5003, NO-1432 Ås kare.lye@umb.no
I august 2009 hadde vrangblærerot Utricularia
australis en masseforekomst i Skogsdammen i Ås
(Often et al. 2009). Samtidig oppdaget den ene av
forfatterne (KAL) en stor forekomst av samme art i
en gardsdam på Krosser i Kroer, som også ligger
i Ås kommune, ca 5 km sørøst for Skogsdammen.
Krosserdammen har fri vannflate på om lag 20 x
30–40 m (figur 1). Høsten 2008 var den østre delen
av dammen nær 100 % dekket av tjukke lag av
vrangblærerot. Blomstringen var ikke like tett som
i Skogsdammen med bare et par hundre blomsterstengler
mot flere titusen i Skogsdammen.
Den nye lokaliteten er: Akershus, Ås kommune,
Kroer sogn, Krosser, PM086,034, i dammen 100
m nord for gardshusa, flytende i vatnet, 105 m, 24.
august 2008, Kåre A. Lye 31096 (O).
Skillekarakterer
Vrangblærerot og storblærerot Utricularia vulgaris
er to svært nærstående arter, men de er greie å
skille når de blomstrer. Følgende karakterer for
vrangblærerot i siste utgave av Lids flora (Elven i Lid
& Lid 2005) viste seg å passe på våre planter.
• «Underleppe med flate kantar». Denne karakteren
kommer tydelig fram på figur 2. Når blomsten
åpner seg henger kantene ned, men de flater
raskt ut.
• «Fruktskaft ikkje nedbøygde, strekker seg til
10–30 mm etter bløminga». Dette passer også
•
•
godt. De fleste stilkene strakk seg til mellom 15
og 20 mm eller mer. Se figur 1 hos Often et al.
(2009).
«På innsida av sporen sit det kjertlar på begge
sidene». Dette passet og var greit å se etter snitting.
En kan også skimte disse kjertlene utenfra
som mørkere punkter.
«– overleppe om lag dobbelt så lang som kulen
på underleppa». Dette stemte bare delvis. Pukkelen
på underleppa var tydelig mindre enn på
fotografier av storblærerot U. vulgaris (Natural
history museum 2009 og Wikimedia Commons
2009). Overleppa var lengre enn hos U. vulgaris,
men ikke fullt dobbelt så lang (figur 3).
Karakteren stilktykkelse (1–2 vs 2 mm) ble for usikker
uten ferskt sammenligningsmateriale. Men de
tykke stilkene hos storblærerot kommer tydelig fram
på fotografier fra Mellom-Europa (på internett). Det
at blomsterstilken er tynnere hos vrangblærerot
er kanskje årsaken til at vrangblærerot til forskjell
fra storblærerot ifølge «Gyldendals store nordiske
flora» (Mossberg & Stenberg 2007), skal ha krokete
stengel. Etter blomstring kantrer som oftest stenglene
til vrangblærerot og blir vridde og krokete.
Som en ser av fotografiet hos Often et al. (2009)
passer dette godt for eldre stengler fra Skogsdammen
også.
I de tre første utgavene av Lids flora (Lid
1944,1952,1963) brukes bredden av rhizoidgrei-
Blyttia 67(3), 2009