blyttia - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

200 B LYTTIA NORGES BOTANISKE ANNALER Lappveronika Veronica serpyllifolia ssp. humifusa, og litt om floraen i Namsskogan, Nord-Trøndelag Eli Fremstad Fremstad, E. 2009. Lappveronika Veronica serpyllifolia ssp. humifusa, og litt om floraen i Namsskogan, Nord-Trøndelag. Blyttia 67:200-205. Veronica serpyllifolia ssp. humifusa, and remarks on the flora in Namsskogan municipality, north Central Norway. Veronica serpyllifolia ssp. humifusa is rare in Norway and included in the Norwegian Red List 2006, category NT. Little has been known about its ecology. In 2008 it was found in Namsskogan and Røyrvik municipalities, north Central Norway. It was recorded in natural habitats: eroded banks of a brook and poor, wet snow-bed, and in a man-made habitat: a road verge. The taxon has a northeastern range in Norway and is more widespread in north Sweden. Many of the herbarium specimens from Norway have recently been revised; the taxon has often been misidentified. Still, there is a fair chance to find it in more sites in inner Central Norway and Nordland. In 2002 it was stated that Namsskogan was the least investigated municipality in Norway as to vascular plants. Herbarium TRH tried to improve that status in 2009. In spite of the dominance of poor bedrock and poor vegetation types, we are convinced that there are more species and richer habitats to be found in Namsskogan. Eli Fremstad, NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie, NO-7491 Trondheim eli.fremstad@vm.ntnu.no Lappveronika er en av den norske floraens «doldiser». Den er omtalt i «Lids flora», men få har sett den in natura. Den er en underart av den vidt utbredte og vanlige ugressarten snauveronika Veronica serpyllifolia. Underarten ssp. humifusa er ført opp på den norske rødlisten (Kålås & al. 2006) i kategorien NT (nær truet). Begrunnelsen for rødlistestatusen er antatt bestandsnedgang på grunn av arealendringer, helst vassdragsreguleringer, og kanskje endret beitemønster, se rødlistevurderingen for taksonet på Artsdatabankens nettside: http:/ www2.artsdatabanken.no/rodlistesok. Her står det også at «Dette er en uvanlig lite kjent plante og rødlistekategorien må muligens justeres (til VU) ved nærmere undersøkelser.» En ny rødlistevurdeing er like rundt hjørnet, idet Artsdatabanken planlegger en ny utgave av den norske rødlisten i 2010. Personalet ved NTNU Vitenskapsmuseets herbarium i Trondheim (TRH) har de siste tre årene hatt en fellestur som ledd i «målrettet innsamling» i områder innenfor herbariets «tradisjonelle ansvarsområde» (fra Romsdalen til Rana i Nordland) der herbariet har særlig lite floradata. I 2008 falt valget på Namsskogan i Nord-Trøndelag. Det fantes enda mindre floradata herfra i de andre offentlige herbariene, slik at Namsskogan fremsto som den aller dårligst undersøkte kommunen i hele Midt-Norge, sågar på landsbasis (Pedersen 2002). Dermed havnet vi i det området i Norge der vi hadde sjanse for å finne lappveronika – uten at den tanken streifet oss før vi plutselig fant den. Funn og observasjoner i 2008 Ett av floraraidets hovedstopp var områdene på begge sider av Steinfjelletveien og Steinfjellettunnelen, dvs. et avsnitt av rv. 773 som går østover fra Bleikvassli ved E6 til Røyrvik. Vi besøkte myrene rundt Kleivbekken, som ligger på grensen mellom Namsskogan og Røyrvik kommuner. Det var ved Kleivbekken at flere av oss på samme tid, men på ulike steder langs bekken ble klar over at her støtte vi på en plante som både var kjent og ukjent: en «rar snauveronika». Senere oppdaget vi at den har ganske stort spenn i habitater. Raidet resulterte i registreringer og belegg fra tre kvadratkilometer- Blyttia 67(3), 2009
uter, i Namsskogan (sone 33V, VM 15,95, 16,95 og 17,93) og Røyrvik (VM 17,93). Bare én av raidets fem deltagere hadde sett lappveronika tidligere. Ikke så rart, etter som den har en nokså spesiell utbredelse. Kunnskapen om taksonet er ganske sparsom (som påpekt i rødlistevurderingen); derfor presenteres her det vi rakk å få med oss i farten. Snauveronika – lappveronika Det hevdes at lappveronika i hele sitt vide utbredelsesområde (se nedenfor) viser liten morfologisk variasjon (Hylander 1945). Ifølge Elven i Lid & Lid (2005: 695) er det en rekke trekk som skiller de to underartene vanlig snauveronika ssp. serpyllifolia og lappveronika ssp. humifusa: Lappveronika har blomsteraks med færre blomster, akset har kjertelhår i tillegg til korte, stive hår, blomsterskaftet er lengre enn begeret, kapselen er mer kileformet, og kronefargen er litt mørkere (figur 1). En karakter som ikke nevnes i floraen, men som kommer frem på illustrasjonene (s. 696) er forskjellen i bladform. På velutviklete individer som har nedliggende, forgrenete skudd, er bladene ganske runde og småfete (figur 2), mens bladformen på mindre individer er mer lik de ovale bladene til snauveronika. Behåringen i akset er det som skiller definitivt mellom underartene: lappveronika har spredte, flercellete kjertelhår innimellom de andre hårene, og hårene er gjerne mørke i fargen. Det finnes intermediære former, som tolkes som hybrider (Rune 1955). Habitater Hvis en befinner seg innenfor lappveronikas kjente utbredelse, hvor skal en da lete etter den? Elven i Lid & Lid (2005) viser til «sumpete vierkjerr, vasskantar og fuktige stigar», altså fuktige steder, både naturlige habitater og kulturpåvirkede. Mossberg & Stenberg (2003) karakteriserer habitatene som kildedrag, stikanter, fukteng og strender. I 2008 observerte vi lappveronika under følgende forhold: Eroderte bekkekanter. Kleivbekken renner rolig gjennom et flatt myrområde, skåret ned gjennom torva til en grusbunn, ca. 540 moh. I de 0,5–1 m høye erosjonskantene vokste lappveronika spredt over en lengre strekning. Den var best utviklet der det var naken torv og liten konkurranse med karplanter (figur 3). Vi registrerte en del «følgearter» i erosjonskanten: hundekvein Agrostis canina, kildemarikåpe Alchemilla glomerulans, gråstarr Carex canescens, slåttestarr Carex nigra, sølvbunke Deschampsia cespitosa, kildemjølke Epilobium alsini- Blyttia 67(3), 2009 Lappveronika, og litt om floraen i Namsskogan, Nord-Trøndelag Figur 1. Lappveronika Veronica serpyllifolia ssp. humifusa Blomsten er litt mørkere enn hos snauveronika. NT, Namsskogan, snøleie nord for Steinfjellettunnelen 19.8.2008. Foto: Kristian Hassel. Veronica serpyllifolia ssp. humifusa. The flower has a slightly deeper blue colour than in ssp. serpyllifolia. folium, åkersnelle Equisetum arvense, elvesnelle Equisetum fluviatile, trådsiv Juncus filiformis og engsyre Rumex acetosa, og moser som angir pionérsamfunn på naken jord: flekkmose Blasia pusilla, vinvrangmose Bryum pallens, bekkevrangmose Bryum pseudotriquetrum, sildremose Dichodontium pellucidum, kildegrøftemose Dicranella palustris, sleivmose Jungermannia sp., flik-/sokkvårmose Pellia epiphylla/neesiana, veikrukkemose Pogonatum urnigerum, klobleikmose Sanionia uncinata og sumptvebladmose Scapania cf. irrigua. Veiskråning. Etter at vi hadde vent oss til lappveronika hengende i bekkekanten, var det overraskende å finne den blant mer høyvokste gress og urter i en frodig veiskråning under rv. 773 sammen med beitemarikåpe Alchemilla monticola, åkersnelle Equisetum arvense, skogstorkenebb Geranium sylvaticum, myskegress Milium effusum, skoggråurt Omalotheca sylvatica, engsyre Rumex acetosa og fjellfiol Viola biflora. Her er lappveronika trolig en rest av pionérvegetasjonen i veikanten og i ferd med å bli presset ut av arter som etablerte seg senere. Snøleie. Med denne nye kunnskapen om spennet i lappveronikas habitater ble vi overrasket nok en gang da vi fant den i et vått, fattig snøleie, 630 moh. I farten noterte vi noen følgearter: harerug Bistorta vivipara, rypestarr Carex lachenalii (og minst én ubestemt starrart), dvergmjølke Epilobium 201
Page 1 and 2: BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TI
Page 3 and 4: Blyttia 67(3), 2009 Leder Så er h
Page 5 and 6: amerikansk tranebær satt rett opp
Page 7 and 8: Blyttia 67(3), 2009 B LYTTIA NORGES
Page 9 and 10: Tabell 1. De første sikkert datert
Page 11 and 12: Blyttia 67(3), 2009 -1900 1901 - 19
Page 13 and 14: et tegn på at Høegs kilder ikke v
Page 15 and 16: Blyttia 67(3), 2009 Fremmede plante
Page 17 and 18: at den allerede på hans tid hadde
Page 19 and 20: A C Blyttia 67(3), 2009 B FLORISTIS
Page 21 and 22: Vasskjeks Berula erecta funnet på
Page 23 and 24: 3 Figur 3. Vasskjeks-lokaliteten se
Page 25 and 26: 1A 1B Blyttia 67(3), 2009 FLORISTIS
Page 29 and 30: Blyttia 67(3), 2009 Tindved som emn
Page 31 and 32: 1A 1B Figur 1 A,B. Brokkurt Herniar
Page 35 and 36: Blyttia 67(3), 2009 Alt dreier seg
Page 41 and 42: Blyttia 67(3), 2009 FLORISTISK SMÅ
Page 43 and 44: Aarsagen til Barbara Schanckes Død
Page 45 and 46: 3 Figur 3. Sik formoder jeg? Foto:
Page 47: stortingspolitiker, medlem av Det K
Page 51 and 52: Blyttia 67(3), 2009 Lappveronika, o
Page 53 and 54: områder (skog og fjell) venter på
Page 55 and 56: stein- og skiferavsetninger, har la
Page 57 and 58: Darwin, C. 1871. The Descent Of Man
Page 59 and 60: Blyttia 67(3), 2009 Mer om vrangbø
Page 61 and 62: (1989). Ellers var eksemplarene av
Page 63 and 64: Vernestatus Av blærerotartene i No
Page 65 and 66: Figur 3. Strandkål Crambe maritima
Page 67 and 68: Fabelaktig skjøtsel Torbjørn Alm

blyttia - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?