blyttia - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Kjell Furuset Han fortalte (1972) at tindved «ble alltid brukt til rivetinder. Kappet i passe lengder, kløvd i firkantete stykker, som fikk tørke godt». På grunnlag av disse to informantene konkluderte Høeg (1974): «Veden er seig og hard, og det eneste den kan bli brukt til, er rivetinder noen få steder i Trøndelag». Navnet tindved Framstillinga ovenfor viser at tindvedens ry som rivetindemne er betydelig overdrevet. Sjøl om veden er sterk og seig og sannsynligvis godt egnet til rivetinder, er det bare fra tre informanter i Ørland vi har førstehands opplysninger om dette. Derfor anser jeg det som lite sannsynlig at artsnavnet har noe med rivetinder å gjøre. I stedet tolker jeg førsteleddet som norr. tindr i betydningen pigg eller torn (Aasen 1873). Dermed får artsnavnet samme betydning på norsk som ellers i Europa. Denne tolkningen forklarer også at navnet kunne brukes om kristtorn. Samme betydning av førsteleddet tind finner vi for øvrig i lokale fiskenavn som tindauger (blåkjeft, en art uer med skarpe pigger), tindebikkje (skate med pigger langs ryggen) og tindaure eller tindmort (stingsild) (Aasen 1873). Takk til Arne Steffenrem (Norsk institutt for skog og landskap) og Rolv Lundheim (Dronning Mauds Minne Høgskole) for råd og hjelp med å måle bøyefasthet, og Norsk folkeminnesamling og Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo) for tilgang til arkivmateriale. Litteratur Fægri, K. 1970. Norges planter. Oslo. Gartner, C. 1694. Horticultura. Kbh. Gunnerus, J.E. 1772. Fora Norvegica. Kbh. Høeg, O.A. 1974. Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø. Krogh, J.A. 1813. Efterretninger om Provstiet Nordfjord i Bergens Stift i Norge. Topogr. Statist. Saml. 2. del, 1. bind. Christiania. Kučera, B. 1992. Skandinaviske normer for testing av små feilfrie prøver av heltre. Skogforsk, Ås. Lagerberg, T., Holmboe, J. og Nordhagen, R. 1955. Våre ville planter. Oslo. Pontoppidan, E. 1752. Det første Forsøg paa Norges Naturlige Historie. Kbh. Schübeler, F.C. 1886. Viridarium Norvegicum. Christiania. Schøning, G. 1979. Reise som giennem en deel af Norge i de aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens bekostning er giort og beskreven. Tapir, Trondheim. Skaanes, N. 1946. Tindveden (Hippophaë rhamnoides) i Norge. Blyttia 4:25-71. Sommerfelt, S.C. 1824-27. Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Saltdalen i Nordlandene. Kgl. Norske Vid. Selsk. Skr. Trondheim. Aasen, I. 1873. Norsk Ordbog. Christiania. 182 FLORISTISK SMÅGODT Brokkurt Herniaria glabra funnet i Lillehammer kommune Anders Breili Skoletorget 2 B, NO-2609 Lillehammer andersbreili@hotmail.com Ved søk etter skrotemarksarter i et nedlagt grustak ved Myrom nord for Hunderfossen Familiepark i Lillehammer kommune, ble det i august 2008 funnet en populasjon brokkurt Herniaria glabra. Innenfor et omkring 5x5 m stort felt fantes rikelig med tuer av arten. Brokkurt hører til i nellikfamilien Caryophyllaceae, og regnes som ett- til flerårig (Elven i Lid & Lid 2005). Arten har en tueformet, liggende/krypende vekstform, den er karakteristisk gulgrønn, og har blomster som sitter i tette nøster. Utbredelse i Norge Brokkurt er i Norge regnet som en varmekjær og sørlig art, og for det meste kjent fra kyststrøk på Sørøstlandet. Hovedtyngden i den norske utbredelsen er omkring Oslofjorden (http://artskart. artsdatabanken.no). Det er usikkert om brokkurt opprinnelig er innført til landet, og det antas at en del forekomster på kysten kan ha opphav i ballast (http://www.artsdatabanken.no). I 2006 ble imidlertid brokkurt påvist ved Kongsvinger (Thylén 2007). Lokaliteten ved Kongsvinger ligger i tilknytning til jernbanen, og det er antatt at forekomsten av brokkurt kan ha oppstått som følge av transport med jernbanen. I Sverige er det imidlertid kjent en rekke forekomster i innlandet, nord til Norrbotten (Hultén 1971). Brokkurt var ført opp som «Sjelden» i rødlista fra 1998 (DN 1998), men inngår ikke i den nyeste rødlista (Kålås et al. 2006), og antas å kunne være i fremgang i Norge. Lokaliteten i Lillehammer Funnet av brokkurt i Lillehammer kommune er første funn i Oppland, det nordligste på Østlandet og også det funnet i Norge som ligger lengst vekk fra kysten. Avstanden til nærmeste kjente lokalitet ved Kongsvinger (Thylén 2007) er ca 140 km i luftlinje. Lokaliteten ved Myrom er et nedlagt grustak, og benyttes i dag som lagerplass for anleggsmaski- Blyttia 67(3), 2009
1A 1B Figur 1 A,B. Brokkurt Herniaria glabra på lokaliteten ved Myrom. Foto Anders Breili 30.08.2008. Blyttia 67(3), 2009 FLORISTISK SMÅGODT 183
Page 1 and 2: BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TI
Page 3 and 4: Blyttia 67(3), 2009 Leder Så er h
Page 5 and 6: amerikansk tranebær satt rett opp
Page 7 and 8: Blyttia 67(3), 2009 B LYTTIA NORGES
Page 9 and 10: Tabell 1. De første sikkert datert
Page 11 and 12: Blyttia 67(3), 2009 -1900 1901 - 19
Page 13 and 14: et tegn på at Høegs kilder ikke v
Page 15 and 16: Blyttia 67(3), 2009 Fremmede plante
Page 17 and 18: at den allerede på hans tid hadde
Page 19 and 20: A C Blyttia 67(3), 2009 B FLORISTIS
Page 21 and 22: Vasskjeks Berula erecta funnet på
Page 23 and 24: 3 Figur 3. Vasskjeks-lokaliteten se
Page 25 and 26: 1A 1B Blyttia 67(3), 2009 FLORISTIS
Page 29: Blyttia 67(3), 2009 Tindved som emn
Page 35 and 36: Blyttia 67(3), 2009 Alt dreier seg
Page 41 and 42: Blyttia 67(3), 2009 FLORISTISK SMÅ
Page 43 and 44: Aarsagen til Barbara Schanckes Død
Page 45 and 46: 3 Figur 3. Sik formoder jeg? Foto:
Page 47 and 48: stortingspolitiker, medlem av Det K
Page 49 and 50: uter, i Namsskogan (sone 33V, VM 15
Page 51 and 52: Blyttia 67(3), 2009 Lappveronika, o
Page 53 and 54: områder (skog og fjell) venter på
Page 55 and 56: stein- og skiferavsetninger, har la
Page 57 and 58: Darwin, C. 1871. The Descent Of Man
Page 59 and 60: Blyttia 67(3), 2009 Mer om vrangbø
Page 61 and 62: (1989). Ellers var eksemplarene av
Page 63 and 64: Vernestatus Av blærerotartene i No
Page 65 and 66: Figur 3. Strandkål Crambe maritima
Page 67 and 68: Fabelaktig skjøtsel Torbjørn Alm

blyttia - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?