blyttia - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Eli Fremstad Figur 2. Lappveronika Veronica serpyllifolia ssp. humifusa er ganske karakteristisk når den er så godt utviklet som her, med nedliggende skudd og med mange runde blad på de krypende stenglene. NT, Namsskogan, Kleivbekken 19.8.2008. Foto Eli Fremstad. Veronica serpyllifolia ssp. humifusa is characteristic and easy to identify when it is as well developed as here, with prostrate branches with rounded leaves. anagallidifolium, musøre Salix herbacea og fjellveronika Veronica alpina og en del typiske snøleiemoser: snømose Anthelia sp., frostmose Kiaeria sp., nyresleivmose Jungermannia confertissima, kaldnikke Pohlia wahlenbergii og snøbinnemose Polytrichum sexangulare. Bare innenfor denne lille observasjonsrekken vokste lappveronika i to naturlige habitater (bekkekant og snøleie) og én kulturbetinget (veikant). Hadde vi lett mer systematisk etter lappveronika i Steinfjellet-området, kan det hende den var blitt funnet i flere habitater, for dens økologiske spenn er åpenbart vid. 202 Eldre data og utbredelse Taksonet som avviker fra den «normale» snauveronika ble beskrevet i 1785 av C. Allioni på grunnlag av materiale fra Alpene; han ga det navnet Veronica tenella. Så ble det på ny beskrevet fra Skottland av J.J. Dickson som V. humifusa (Hylander 1945, Rune 1955). I Skandinavia blir den referert til allerede av Wahlenberg (1812: 6) som var litt i tvil om identiteten (oversatt fra latin): «Den vokser i strøkene opp mot fjellene. Den er mer hardfør enn den vanlige typen, og den ser ut til å være i nærheten av Veronica humifusa Dicks. Kapselen er tydelig sammenføyd av to runde deler som på Biscutella. Og ingen annen Veronica har en som Blyttia 67(3), 2009
Blyttia 67(3), 2009 Lappveronika, og litt om floraen i Namsskogan, Nord-Trøndelag Figur 3. Lappveronika Veronica serpyllifolia ssp. humifusa vokser her i mer eller mindre åpen, torvaktig jord, hengende nedover erosjonskanten langs bekken. NT, Namsskogan, Kleivbekken 19.8.2008. Foto Eli Fremstad. Veronica serpyllifolia ssp. humifusa growing on eroded peat, more or less hanging towards the water of a brook. er kortere og bredere. Den er knapt nok lengre enn begerets fliker. Blomsterstanden er nærmest et aks og flerblomstret. Fruktenes stilker er kortere enn støttebladene. De nederste bladene er kortere og stilkete». Men Lars Levi Læstadius beskriver den som ny for Skandinavia under navnet V. serpyllifolia var. borealis (Læstadius 1839). Taksonet har versert under ytterligere noen navn, avhengig av taksonomisk rang, og har hos oss nå endt opp med rang av underart. Den første som samlet ssp. humifusa i Norge, var J.M. Norman som fant den i Lierne i Nord-Trøndelag i 1881. Lappveronika er under kartlegging for det fjerde og siste bindet av «Det norske floraatlaset» (Elven & al. under utarbeidelse). Vi hadde et foreløpig kart som viste en nokså spredt utbredelse fra Røros og Tydal i Sør-Trøndelag og Meråker i Nord-Trøndelag, oppover indre Nordland til Nord-Troms. Etter at Elven sjekket belegg i herbariet i Tromsø (TROM) i april 2009, ble bildet et annet. Av 30 belegg ble 21 ombestemt til ssp. serpyllifolia. Alle TROMbelegg i Nordland nord for Saltfjellet ble vraket, og i Troms er lappveronika så langt bare sikkert kjent fra fire kommuner. Den er ikke kjent fra Finnmark. Lappveronika har et tydelig tyngdepunkt i den norske utbredelsen: de nordligste kommunene i indre Nord-Trøndelag (Lierne, Namsskogan og Røyrvik) og Nordland sør for Saltfjellet (Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Rana). Et utbredelseskart basert på revidert materiale vil bli presentert av Elven (under utarbeidelse). Mange av beleggene er gamle, men noen belegg fra 1980-årene og frem til 2004 i kjerneområdet, og våre egne observasjoner i 2008, viser at lappveronika nok har uoppdagede lokaliteter. Ikke minst kan det være lønnsomt (for en florajeger) å lete etter den i indre Trøndelag. Lappveronika er kjent fra en rekke lokaliteter i Jämtland, til og med 203
Page 1 and 2: BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TI
Page 3 and 4: Blyttia 67(3), 2009 Leder Så er h
Page 5 and 6: amerikansk tranebær satt rett opp
Page 7 and 8: Blyttia 67(3), 2009 B LYTTIA NORGES
Page 9 and 10: Tabell 1. De første sikkert datert
Page 11 and 12: Blyttia 67(3), 2009 -1900 1901 - 19
Page 13 and 14: et tegn på at Høegs kilder ikke v
Page 15 and 16: Blyttia 67(3), 2009 Fremmede plante
Page 17 and 18: at den allerede på hans tid hadde
Page 19 and 20: A C Blyttia 67(3), 2009 B FLORISTIS
Page 21 and 22: Vasskjeks Berula erecta funnet på
Page 23 and 24: 3 Figur 3. Vasskjeks-lokaliteten se
Page 25 and 26: 1A 1B Blyttia 67(3), 2009 FLORISTIS
Page 29 and 30: Blyttia 67(3), 2009 Tindved som emn
Page 31 and 32: 1A 1B Figur 1 A,B. Brokkurt Herniar
Page 35 and 36: Blyttia 67(3), 2009 Alt dreier seg
Page 41 and 42: Blyttia 67(3), 2009 FLORISTISK SMÅ
Page 43 and 44: Aarsagen til Barbara Schanckes Død
Page 45 and 46: 3 Figur 3. Sik formoder jeg? Foto:
Page 47 and 48: stortingspolitiker, medlem av Det K
Page 49: uter, i Namsskogan (sone 33V, VM 15
Page 53 and 54: områder (skog og fjell) venter på
Page 55 and 56: stein- og skiferavsetninger, har la
Page 57 and 58: Darwin, C. 1871. The Descent Of Man
Page 59 and 60: Blyttia 67(3), 2009 Mer om vrangbø
Page 61 and 62: (1989). Ellers var eksemplarene av
Page 63 and 64: Vernestatus Av blærerotartene i No
Page 65 and 66: Figur 3. Strandkål Crambe maritima
Page 67 and 68: Fabelaktig skjøtsel Torbjørn Alm

blyttia - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?